rsme lding 20 12 tit ut t fo r n at u rfo rv al tn in g iv er si te te t f o r m il jø - og b iov it en sk ap
Innhold
Instituttleders beretning 3
Produksjon av biodrivstoff fra trevirke kan gi nye muligheter for norsk skogsektor
8
Naturbasert reiseliv 10
Sak1:
Ny kunnskap om naturbasert reiseliv 10
Sak2:
Spennende prosjekt for masterstudenter 12
Laksesmoltens «picnic med døden» 14
Organisasjon og personale 18
Personale 20
Undervisning 24
Masteroppgaver 26
Forskerutdanning 32
Vitenskapelige publikasjoner 34
Populærvitenskapelige artikler 40
Referee/redaktør for internasjonale vitenskapelige tidskrifter 49
Opponentoppdrag ved andre universiteter 51
Foto omslag: Håkon Sparre
Instituttleders beretning
Av instituttleder Ørjan Totland
2012 ble et svært bra år for INA. Vi oppnådde en formidabel økning i antallet publikasjonspoeng, antal- let publikasjoner totalt og også andelen av publikasjoner i nivå II tidsskrift. INA er dermed tilbake på den gode trenden med økning i den vitenskapelige produksjonen. Det er viktig at vi ikke bare publise- rer mye, men også av høy vitenskapelig kvalitet. INAs fagområder er minst like aktuelle som tidligere og INA bidrar i betydelig grad til kunnskapsutviklingen, både nasjonalt og internasjonalt, innen sine fagområder.
INA hadde kun 8 disputaser i 2012. Gitt det høye antallet PhD studenter ved instituttet (ca. 60), er det realistisk med ca. 12-15 disputaser på INA per år. Her har instituttet fremdeles et forbedringspoten- sial, bl.a. gjennom å skape enda bedre relasjoner mellom veileder og PhD-studenter, samt å bygge opp sterke fagmiljøer rundt studentene. Utdanning på PhD-nivå er en sentral og svært viktig aktivitet ved INA, og det er viktig at INA oppleves som et godt faglig og sosialt vertskap for både norske og utenland- ske PhD-studenter.
INA hadde en fin økning i studiepoengsproduksjonen 2012, og antallet studiepoeng avlagt per student økte betraktelig. Studierådgiverne på INA har gjort en fantastisk god jobb i å veilede studentene våre gjennom studieløpet og jeg tror dette er noe av årsaken til at studentene avlegger flere studiepoeng enn noensinne tidligere. De to studieprogrammene innen fornybar energi har de seinere årene bidratt betydelig til å øke studiepoengsproduksjonen til INA, og bidro også betydelig i 2012. Med en økning i antall studenter som tar masteroppgaver ved INA blir det enda viktigere enn tidligere å sikre at vei- ledningen er effektiv, slik at de vitenskapelig ansatte fremdeles har gode muligheter til å bruke tid på forskning.
INA er fremdeles på topp innen populærvitenskapelig formidling av sin forskningsaktivitet og kunn- skap, og det er jeg veldig glad for. Denne formidlingen er en viktig del av markedsføringen av INA.
Det har vært et økt fokus på å redusere antallet midlertidig ansatte i offentlig sektor de senere årene. På bakgrunn av dette kartla INAs styre i 2012 hvem av instituttets midlertidig ansatte forskere som hadde gode grunner til å få tilbud om fast stilling. Totalt fikk seks forskere tilbud om fast stilling på ekstern- finansierte prosjekter innen sine fagfelt. Vi gratulerer dem med en fastere tilknytning til instituttet og er veldig førnøyde med å ha disse personene i vårt fagmiljø.
INA blir en viktig del av Fakultet for Miljøvitenskap og Teknologi ved Norges Miljø- og Biovitenskape-
lige Universitet (NMBU) som opprettes 1. januar 2014. Jeg er heldig som får lede vårt sterke institutt
fram mot det nye universitetet. Jeg er trygg på at INA blir et helt sentralt institutt i NMBU og vil bidra
i betydelig grad til universitetets samfunnsoppdrag.
Tabell 1 Personale ansatt ved INA pr 31.12.2012 fordelt på stillingska- tegorier
Stillingskategori Antall personer
Professor 25
Førsteamanuensis 9
Forsker 6
Midlertidige vitenskapelige* 23
Post.doc. 3
Stipendiater 27
Teknisk/administrative 14
Sum 107
*Herav 9 professor II og 5 førsteamanuensis II i 20 %-stilling I tillegg er 12 kvotestipendiater knyttet til instituttet
Ressursinnsats
INAs samlede omsetning i 2012 var 80,0 mill. kr. Det er en økning på 4,9 % fra 2011 korrigert for internhusleie. Universitetsstyret (US) bevilget 54,0 mill. kr, som utgjør 67,5 % av omsetningen.
Det er en reduksjon på 0,7 %-poeng fra året før.
I 2012 var det aktivitet i ca 127 bidrags- og oppdragsprosjekter (BOA).
Tabell 2: )RUEUXNHWWHUïQDQVLHULQJVNLOGH
(Tall i 1000 kr) 2009 2010 2011 2012 Endring
2011-2012
Andel i 2012
Ordinær kilde 1 (US) & intern 46 837 45 624 47 813 50 165* 2 352 66 %
Stat 5 489 7 352 5 788 5 522 -266 7 %
NFR 13 858 13 061 13189 9 604 -3 585 13 %
Kommuner og fylkeskommuner 34 17 4 70 66 0 %
Organisasjoner og stiftelser 307 63 3 702 699 1 %
EU rammeprogram 783 282 246 705 459 1 %
Utlandet 144 820 1 862 6 144 4 282 8 %
Privat 1 942 2 531 2 062 3 192 1 130 4 %
SUM 69 394 69 750 70 967 76 104 5 137 100 %
*Internhusleie på 3,9 mill. kr er trukket fra.
Tabellen viser totalt forbruk for hver finansieringskilde uten korrigering for interne overføringer, unntatt ”Ordinær kilde 1” i 2012 hvor internhusleien på 3,9 mill. kr er trukket ut.
Internhusleie er ikke med de tidligere årene.
”Ordinær kilde 1…” økte med 2,4 mill. kr fra 2011-12.
Økningen skyldes stort sett økte lønnsutgifter. Lønns- og prisstigning utgjør ca 1,3 mill. kr.
Samlet omsetning i BOA økte med 2,8 mill. kr (12,0 %) fra 2011 til 2012.
Foto: Ingram Image library
*86 studenter leverte 84 oppgaver
Undervisning
Tabell 3: Emnetilbudet og gradsoppgaver ved INA i perioden 2008 - 2012
2008 2009 2010 2011 2012
Antall grunnfagsemner 8 8 7 8 8
Antall mellomfagsemner 30 29 30 30 30
Antall hovedfagsemner 21 24 29 27 29
Sum antall emner 59 61 66 65 67
Antall studiepoeng 480 495 535 525 560
Antall studenter totalt på emnene 1350 1583 1689 2054 1984
Antall frie vekter oppgaver 7 5 11 3 66
Antall spesialpensum 20 23 19 12 7
Studiepoengproduksjon 9935 11230 12510 15015 15140
Studentårsverk 166 187 208 250 252
Antall gradsoppgaver 47 (50) 61 (67) 55 (57) 50 (53) 84 (86)*
Studiepoengproduksjonen fra INAs emner holdt seg stabil fra 2011 til 2012, mens antall leverte masteroppgaver økte markant til 84 oppgaver levert av 86 studenter. Det meste av denne økningen kan forklares med at våren 2012 var det første året studenter fra masterprogrammet i Fornybar energi ferdigstilte sine masteroppgaver.
INA har ansvaret for tre bachelorgradsprogrammer og fem mastergradsprogrammer (se nedenfor). Spesielt gledelig i 2012 var den gode søkningen til masterprogrammet i Naturbasert reiseliv. Med en tilsvarende søkning i kommende år vil det bli behov for økt kapasitet på undervisnings- og veiledningssiden innen dette fagområdet. INAs styre vedtok høsten 2012 å øke bemanningen og en stilling på dette området blir utlyst i 2013.
Søkermassen til enkelte av INAs studieprogrammer er lavere enn ønskelig. Denne utfordringen arbeides det målrettet med.
Instituttet har fulgt opp samarbeidet med ”Skoglauget”, og er i nær dialog med UMBs sentrale markedsføringsapparat for å samordne universitetets aktiviteter på dette området.
Stipendordningen for kandidater på skogfagsprogrammene som ble innført i 2010 videreføres, og det samme gjør Facebook-annonsering av våre studieprogrammer. Høsten 2012 ble det arbeidet med å oppdatere beskrivelsen av våre studieprogrammer på instituttets nettsider og en egen facebook-side for INA lanseres i 2013.
Det var stort fokus på arbeid med studiekvalitet i 2012. Alle studieprogrammer skulle gjennomgås og beskrives etter retningslinjer gitt i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. INA arbeidet godt med dette gjennom hele året og var de første ved UMB som ferdigstilte de nye programbeskrivelsene.
Instituttet har generelt et stort fokus på relevans og kvalitet på sine studieprogrammer og opplever at studentene er godt fornøyd med innholdet i studiene.
Tabell 4:
Studieprogram ved Institutt for naturforvaltning:
Bachelor i Fornybar energi Bachelor i Skogfag
Bachelor i Økologi og naturforvaltning Master in Ecology
Master i Fornybar energi Master i Naturbasert reiseliv Master i Naturforvaltning Master i Skogfag
Forskning og forskningsformidling
INAs publiseringsvolum i 2012 er det beste instituttet noen- sinne har oppnådd. 140 vitenskapelige publikasjoner på trykk, samt ytterligere 31 publisert på nett, er en markant oppgang fra tidligere år. Dette resulterte også i en nesten dobling av antall publiseringspoeng fra 2011. Den gode publiseringen bidro også til at INA nådde sitt ambisiøse mål om 1,4 publiseringspoeng per fagårsverk. Et annet gledelig resultat er at andelen publikasjoner som ble publisert i nivå2-tidsskrifter økte fra 15, 6 til 22,2 %.
Dette viser at instituttets forskningsaktivitet ikke bare hadde et stort omfang i 2012, men også at kvaliteten var meget god.
Den populærvitenskapelige formidlingsaktiviteten ved INA nådde instituttrekord for tredje året på rad i 2012, og er også på topp i UMB-sammenheng. Dette tyder på at INAs medarbeidere brenner for sine fag, og har et sterkt ønske om å formidle dette engasjementet til samfunnet. Videre er dette et godt signal på at INAs fagområder fanger samfunnets interesse i økende omfang.
Forskningsterminer
Professorene Stein Moe og Bjørn Olav Rosseland avsluttet sin forskningstermin i 2012. Professor Birger Solberg startet med forskningstermin sommeren 2012.
Forskerutdanning
Det ble i 2012 avlagt 8 doktordisputaser ved INA, og det ble tatt opp 10 nye ph.d.-studenter i løpet av året. Gjennomføringstiden for de 8 som disputerte var 4,4 år i total tid, og 3,8 år når vi trek- ker fra permisjoner, pålagt undervisning og annet arbeid. Det viser at INAs ph.d.- studenter i snitt bruker mer tid på å fullføre graden sin enn ønskelig. INA må derfor treffe tiltak som bringer gjennomføringstiden ned. INA hadde 57 doktorgradsstudenter i 2012. På sikt bør antallet disputaser ved INA ligge mellom 12 og 15 per år.
Internasjonalisering
INA har en betydelig internasjonal aktivitet gjennom studentut- veksling og forskningsaktivitet. Instituttet vil at alle de student-
ene som ønsker erfaring fra utenlandske universiteter skal få det.
Det er derfor tilrettelagt for dette gjennom eksempelplaner og informasjonsmøter. På tross av dette var det kun 4 studenter fra INA som hadde et studieopphold ved en utenlandsk institusjon i 2012. INA tilbyr ca 30 % av sine emner på engelsk. Dette bidrar til at mange utenlandske studenter følger våre emner. INA tar også opp om lag 10 utenlandske masterstudenter hvert år på vår master i Ecology.
Ved utgangen av 2012 hadde INA 12 utenlandske ph.d.-studenter med kvotestipend.
INA deltar i flere forskningsprosjekter på europeisk basis. To av prosjektene er under EUs 7. rammeprogram. FORMIT startet mot slutten av 2012, mens POLICYMIX har vart i flere år. INA- medarbeidere er også aktive i flere COST-”actions”. Førsteama- nuensis Sjur Baardsen var i 2012 leder for COSTs domenekomite for skogsektoren i Europa, og han satt i styret til European Centre for Nature Conservation. INA deltar aktivt i UMB-samarbeidet med øst-afrikanske land, blant annet i Tanzania. I tillegg har INA en samarbeidsavtale med Humboldt instituttet i Colombia i forbindelse med NFR-prosjektet «Rainforest degredation, oil palm agriculture, and the world´s hottest hotspot of biodiversity».
Videre utgjør Det skandinaviske bjørneprosjektet en stor interna- sjonal aktivitet ved INA.
Organsiering
INA har seks fagrupper og en seksjon for teknisk-adminstrativ støtte. Aktiviteten i faggruppene har de siste årene vært varier- ende. I 2012 ble det satt i gang en prosess med målsetning om å revitalisere og fornye faggruppene. Dette arbeidet vil bli ferdigs- tilt i 2013.
Skogen
Senter for husdyrforsøk overtok forvaltningen av skogen i 2012.
Skogen skal fortsatt forvaltes slik at den kan nyttes til flere formål. Skogen skal produsere trevirke for salg, og skal samtidig brukes som et «grønt laboratorium» og øvelsesområde for stu- denter og forskere fra alle institutt ved UMB.
INA har stor faglig tyngde innen skogfaglige og økologiske disi- pliner og ønsket å bidra med sin kompetanse til å utarbeide en ny forvaltningsplan for skogen slik at den også i framtiden skal kunne nyttes til alle formål. Dette arbeidet ble påbegynt i 2012.
Fagsosial aktivitet for INA
I 2012 ble det opprettet en velferdskomité på instituttet. Komi- téen har vært svært aktiv og bidratt til et vesentlig større tilbud av fagsosiale aktiviteter for instituttets ansatte enn tidligere. Blant aktivitetene som har vært gjennomført er «etter jobb»-samlinger, egne ph.d.-samlinger, deltakelse på Holmenkollstafetten og andre idrettsarrangementer, samt en svært vellykket institutt-tur til Vegårshei og et stemningsfullt julebord. I tillegg har det vært arrangert 17 INA-seminarer over et bredt spekter av temaer innen forskning og forvaltning. For doktorgradsstudentene har det vært arrangert en separat seminarserie med presentasjon av oppstart-, midtveis- og sluttseminarer. Teknisk/administrativ seksjon hadde høsten 2012 en vellykket fagsosial tur til Kittilbu, hvor blant annet Norsk Skogmuseum på Elverum ble besøkt på veien opp.
2008 2009 2010 2011 2012
Vitenskapelige publikasjoner
Vitenskapelig artikkel 118 171*
Vitenskapelig oversiktsartikkel/review 0
9LWHQVNDSHOLJPRQRJUDï 0
Vitenskapelig kommentarutgave 0
Vitenskapelig kapittel/artikkel (i antologi) 4
Sum 93 110 127 122 171*
Publiseringspoeng 66,2 76,8 90,1 62,2 112,9
â 7DOOHWLQQEHIDWWHURQOLQHïUVWSXEOLNDVMRQHUVRPIºUVWNRPPHUS§WU\NNL
Populærvitenskapelig formidling
Populærvitenskapelig artikkel 37 33
Kronikk 24 80
Artikkel i fag-/bransjetidsskrift 5 9
Populærvitenskapelig foredrag 141 84
Poster 3 23
Programdeltagelse 7 3
Intervju 100 90
Kunstutstilling 0 1
Arkitekttegning 0 0
Filmproduksjon 0 0
Teaterproduksjon 0 0
Sum 223 194 297 317 323
• Tall før 2011 er fjernet fra tabellen da kategoriene ble endret ved overgang fra ForskDok til CRIStin.
Tabell 5. Vitenskapelige publikasjoner som gir publikasjonspoeng og populærvitenskapelig formidling
Produksjon av biodrivstoff fra trevirke kan gi nye muligheter for norsk skogsektor
Erik Trømborg og Birger Solberg
Økte energipriser, behovet for mer energi/økt energisikkerhet og fokus på klimaendringer har gitt økt bruk av biomasse til energiformål. Globalt har varme vært den dominerende energitjenesten fra bio- masse, men andelen biomasse som brukes til produksjon av elektrisitet og drivstoff er økende. Andre- generasjons biodrivstoff basert på skogråstoff er i dag tilgjengelig i det internasjonale markedet, men høye kostnader sammenlignet med prisen på fossilt drivstoff gjør at produksjonsvolumet er begrenset.
På sikt vil teknologisk utvikling og behovet for fornybart drivstoff gi økt produksjon av andregenera- sjons biodrivstoff. I et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd, og med støtte fra Agder Energi as, har vi analysert mulighetene for produksjon av andregenerasjons biodrivstoff i Norge.
Tilgang på biomasse til energiproduksjon Skogressursene representer det viktigste potensialet for økt bioenergiproduksjon i Norge. Vi har beregnet dette potensialet til å være på nærmere 16 TWh i 2020. Avvirkningen i Norge har imidlertid i flere årtier vært relativt stabil rundt 10 mill. m3 til tross for at ressurspotensialet er økende. Det må derfor skje nokså store adferdsmessige endringer hvis skogeier skal avvirke mer enn tidligere til samme eller lavere pris. Basert på forutset- ninger om hvordan økt volum og pris påvirker avvirkningsnivået og at verdikjedene utvikles, vil en flispris på 18 øre/kWh levert anlegg kunne gi økt tilgang fra skogen på 3,5 TWh frem mot 2020 dersom avvirkningen til skogindustrien forblir på dagens nivå (innenlands og eksport).
Hogstavfall eller greiner, rot og topp (”GROT”) utnyttes i begren- set grad i Norge, men utgjør en viktig del av fremtidig biomasse- tilgang. Det er i første rekke topper, greiner og bar det er aktuelt å utnytte. Utfordringen ved bruk av hogstavfall er høyt innhold av askestoffer og varierende fuktighet. Hogstavfall har også høyere transportkostnader enn rundvirke, og økt utnyttelse er avhengig av utvikling av effektive verdikjeder. Samtidig er utnyttelsen knyttet til dagens hogstaktivitet, og kan være enklere å realisere enn økt tømmeravvirkning.
Konkurranse om råstoff og effekter av biodrivstoffproduksjon i biomassemarkedet Fordi tilgangen på biomasse er begrenset og prisavhengig, vil produksjon av biodrivstoff også avhenge av etterspørselen etter biomasse i nær- og fjernvarmeanlegg. Etterspørselen etter bio- masse til varmeproduksjon er modellert på grunnlag av kostna- dene for utbygging av eksisterende fjernvarme, nærvarmeanlegg og ny fjernvarme, scenarier for prisutviklingen for el, olje og gass, og kostnadene for alternative teknologier for oppvarming som varmepumper, el- og oljekjeler. Resultatene viser hvordan energi- og biomassepriser påvirker konkurranseevnen til bio-
energi til oppvarming. Varmepumper er en økende konkurrent til biokjeler i nær- og fjernvarmeanlegg. En økning på 3 TWh i nær- og fjernvarmeanlegg frem mot 2020 er sannsynlig ut fra forventet utvikling i energipris og tilgangen på biomasse. En økning på 5 TWh vil kreve en kombinasjon av høye kraftpriser og en vesentlig økning i støtten både til biovarmeanlegg og biomasse.
Figur 1 viser bruk av biomasse fra skogråstoff til nær- og fjernvarme ved ulike flispriser levert anlegg og ulike scenarier for energiprisene i 2020. Resultatene viser at en samlet biomas-
GWh 29 000
27 000
25 000
23 000
21 000
19 000
17 000
15 000
12 14 16 18 20 22 24
øre/kWh
Etterspørsel - Low El Tilbud av biomasse Bioenergibruk i 2012
Etterspørsel - High 002
Etterspørsel etter biomasse -basis
Figur 1. Tilbud og etterspørsel etter biomasse nær- og fjernvarme ved ulike biomassepriser levert anlegg og energiprisscenarier. Kraftprisen i basisscenariet er 36 øre/kWh, 25 øre i Low-El og 47 øre i High CO2 scenariet.
sebruk på om lag 21 TWh i 2020 er sannsynlig. Etterspørselen etter skogflis er imidlertid prisfølsom fordi en økning i prisen gjør andre løsninger som varmepumper eller fortsatt bruk av olje mer lønnsomme. Regjeringen vedtok i 2008 en målsetting om økt bruk av bioenergi på 14 TWh frem mot 2020. En økning på 14 TWh fra 2007-nivået til ca 26 TWh i 2020 vil kreve en kombi- nasjon av høye energipriser for olje og el, og betydelig økt støtte både til produsenter og kunder av biomasse, samt omfattende bruk av biodrivstoff.
Biodrivstoffproduksjon påvirker tømmer og biomas- semarkedet
Vi har analysert virkningene på tømmermarkedet av økt etter- spørsel etter virke som følge av utbygging av biodrivstoffanlegg.
Det er tatt utgangspunkt i et anlegg med en årlig produksjon på 100 mill. liter drivstoff og et virkeforbruk på 1 mill. m3 flis fra rundtømmer og hogstavfall, som er vurdert som en effektiv anleggsstørrelse for andregenerasjons biodrivstoff basert på skogråstoff. Etablering av biodrivstoffanlegg gir en økning på 10-40 % i massevirkeprisene avhengig av lokalitet og råstoffmiks.
Dersom biodrivstoffanlegget baserer seg på bare ett treslag, vil prisøkningene bli høyere enn om det brukes en blanding av treslag og eventuelt også flis fra hogstavfall. Analysene viser at dagens biomassepriser på i underkant av 20 øre/kWh er sann- synlige for et større biodrivstoffanlegg dersom anlegget baseres på en miks av treslag, og også kan bruke flis fra hogstavfall og lokaliseres gunstig i forhold til lokal biomassetilgang. Ett større biodrivstoffanlegg får begrenset innvirkning på varmemarkedet, og fortsatt nedlegging av treforedlingsindustri i Norge gir rom for nyetableringer innenfor dagens prisbilde.
Komparative fordeler for biodrivstoffproduksjon i Norge
Produksjonen av andre generasjons biodrivstoff er i en tidlig fase og det vil være et stort potensial for kostnadsreduksjoner gjen- nom teknologiutvikling og stordriftsfordeler. I biodieselanlegg peker flere studier på at anlegg opp mot 1 GWth er nødvendig for effektiv drift. En slik anleggsstørrelse krever omlag 3-4 mill.
m3 tømmer årlig, noe som tilsvarer den samlede avvirkningen av massevirke i Norge.
Biomasse er antatt å utgjøre 40-50 % av produksjonskostnadene for andregenerasjons biodrivstoff. IPCC anslår i sin spesialrapport
om bioenergi fra 2011 at produksjonskostnaden for bioetanol og biodiesel kan bli mellom 3,2 og 4,6 kr/liter bensin/diesel ekvivalent i 2030, dvs. ned mot dagens produksjonskostnader for fossilt driv- stoff. I det laveste anslaget forutsetter IPCC en biomassekostnad på 3 øre pr kWh, mens biomassekostnaden i det høyeste anslaget er 14 øre/kWh. Andre studier tar utgangspunkt i biomassekostnader fra 14 til 19 øre/kWh. Prisen på biomasse levert anlegg i Norge er i dag mellom 18 og 23 øre avhengig av kvalitet og lokalitet. Vi har i en sammenligning av kostnadene for pelletsproduksjon vist at biomassekostnadene i Norge er på nivå med kostnadene i Sverige, Finland og Tyskland. Biomasseprisene i USA og Canada ligger om lag 30 % under det europeiske nivået. Relativt høye biomasse- priser i internasjonal målestokk, høye transportkostnader for store anlegg, og begrenset avsetning og priser for varme- og el fra biprodukter tilsier at produksjon av biodrivstoff vil få en begrenset betydning i Norge på kort og mellomlang sikt dersom produksjo- nen skal være konkurransedyktig i et internasjonalt marked. På lengre sikt vil internasjonale biomassepriser sannsynligvis stige, og vi kan forvente en vridning av biomassebruken fra varmeproduk- sjon til biodrivstoff og grønne kjemikalier.
Publikasjoner fra prosjektet:
Bergseng, E., Eid, T., Rørstad, P.K, & Trømborg, E. (2012). Bioenergires- surser i skog – kartlegging av økonomisk potensial. Norges vassdrags- og energidirektorat, rapport 32
Trømborg, E, Ranta, T, Schweinle, J, Solberg, B, Skjevrak, G, Tiffany, D.G 2012. Economic sustainability of wood for pellets production – a comparative study between Finland, Germany, Norway, Sweden and the US. Biomass & Bioenergy, Special Issue on Bioenergy Markets. In press;
http://dx.doi.org/10.1016/j.biombioe.2013.01.030
Trømborg, E, Havskjold, M., Lislebø, O. & Rørstad, P.K. 2011. Projecting demand and supply of biomass for heating in Norway. Energy Policy 39 (2011) 7049–7058.
Trømborg, E. & Solberg, B. 2010. Forest sector impacts of the increased use of wood in energy production in Norway. Forest Policy and Economics 12 (2010): 39–47
Rørstad, P.K., Trømborg, E., Bergseng, E. & Solberg, B. 2010. Combi- ning GIS and Forest Modelling in Estimating Regional Supply of Harvest Residues in Norway. Silva Fennica 44(3): 435–451
Trømborg, E, Sjølie, H. K., Bergseng, E., Bolkesjø, T. F., Hofstad, O. Rør- stad, P. K., Solberg, B., Sunde, K. 2011. Carbon cycle effects of different strategies for utilisation of forest resources - a review. Fagrapport INA/
UMB 19.
Trømborg, E. og Sjølie, H.K. 2011. Data applied in the forest sector mo- dels NorFor and NTMIII. Fagrapport INA/UMB 17.
Relative endringer i produksjonen av skogindustriprodukter og varme fra biomasse ved introduksjon av biodrivstoffanlegg i Norge (100 = produksjonen i basisscenariet).
Biodrivstoff produksjon (mill liter)
Produkt Råstoff 100 200 300 400 500
Tremasse
Blanding1 100,0 99,5 96,2 93,8 90,5
Gran 100,0 98,0 94,0 88,6 86,0
Furu 100,0 99,6 97,9 86,0 86,0
Biovarme (utenom industrien)
Blanding 96,1 92,8 87,3 79,7 76,9
Gran 96,2 93,4 92,4 92,3 91,8
Furu 95,9 93,1 91,7 91,8 91,9
Trelast
Blanding 100,2 100,6 100,9 101,2 101,5
Gran 100,3 100,9 101,2 102,2 102,2
Furu 100,2 100,3 100,4 100,4 100,4
1) ”Blanding” er mix av gran, furu, lauv og hogstavfall
Naturbasert reiseliv
Sak1: Ny kunnskap om naturbasert reiseliv
Stian Stensland
Aktiviteter og opplevelser i naturen er en viktig del av Norges reiselivsstrategi, men kunnskapen om det naturbaserte reiselivet er mangelfull og kan hemme en bærekraftig vekst. Et forskningsprosjekt ved INA ser nå nærmere på omfang og karaktertrekk ved om lag 2000 naturbaserte reiselivsbedrifter.
- Vandring, rafting, surfing, toppturer, fuglekikking, natur- guiding, jakt og fiske. Tilbudet av ulike naturaktiviteter og -opp- levelser som du kan betale en bedrift for å bli med på øker. Det er imidlertid mange små- eller deltidsaktører i denne bransjen, og det finnes ikke noe eget register for disse tilbyderne. Dermed er det vanskelig å få statistikk på omfanget og betydningen av det naturbaserte reiselivet. Politikkutforming og rammevilkår for
næringen hemmes nok også av kunnskapsmangelen. Innovasjon Norges utviklingsprogram for Grønt reiseliv og Skogtiltaksfondet støtter derfor et INA-ledet forskningsprosjekt som nå har ute en web-basert spørreundersøkelse til nærmere 2000 reiselivsbedrifter, sier Stian Stensland, leder for faggruppa naturbasert reiseliv ved INA.
Rafting hos aktivitetsbedriften Serious Fun i Dagali sveiser sammen de nye studentene. Selv om enkelte var svært nervøse før start løsnet nervene da vi kom på elva. Studentutferd i emnet REIS202 utmarksnæring. Foto: Stian Stensland.
Studenter med viktig rolle
Å få laget et bedriftsregister har vært en stor jobb og der har stu- denter ved naturbasert reiseliv lagt inn mye arbeid, med hjelp av turistkontorer og destinasjonsselskap, samt HANEN og Din Tur.
Arbeidet med et slikt register har inngått i studiet for 4 studenter, som også skal skrive sine masteroppgaver i prosjektet. Det vil gi dem en god ballast når de senere skal ut og arbeide i denne næringa. I prosjektet er det også samarbeid med Mittuniversitetet i Sverige og Universitetet i Reykjavik på Island. Sammenlignin- gen mellom landene vil være interessant for å belyse styrker og svakheter i de respektive lands næringer.
Næringa etterspør kunnskap
Turoperatøren Din Tur kvalitetssikrer og samarbeider med flere hundre små og mellomstore naturbaserte reiselivsbedrifter over hele landet. Kjersti Lunde, daglig leder i Din Tur, forklarer hvorfor undersøkelsen er viktig: - For mange inngår inntekt fra reiselivet som en del av deres årsinntekt/fortjeneste. Dette har stor betydning for næringsutvikling og bosetting i distriktene.
Kunnskap om naturbasert reiseliv, og økonomisk og samfunnsø- konomisk betydning av små og mellomstore bedrifter i næringen må dokumenteres. Veksten kommer i distriktene, og grunneiere og andre bygdefolk som sitter på ressursen og produktet må gripe muligheten.
Viktig for næringspolitikk
Denne forståelsen deles av Ole Jonny Trangsrud, markeds- og mediesjef i HANEN - en næringsorganisasjon for 500 bedrifter innen bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske. – Undersø- kelsen er svært nødvendig, for med kunnskap kan vi lettere få oppmerksomhet og tiltak fra det offentlige, samarbeidspartnere og nettverk slik at vi kan utnytte mulighetene best mulig. Resul- tatene er viktige i vårt arbeid som næringsorganisasjon, og har dermed konsekvenser for bedriftene selv, avslutter Trangsrud.
0DULNHQ.MºKOVYLQJHUðXHVWDQJDIRUIºUVWHJDQJL+HPVLODXQGHULQVWUXN- VMRQDYJXLGH7RU*UºWKH+HPVHGDOWUHNNHUVNDUHUPHGðXHïVNHUHKYHUW§U til det som mange regner som Norges beste ørretelv. Kanskje øker andelen kvinner etter hvert også. Studentutferd i emnet REIS202 utmarksnæring.
Foto: Stian Stensland.
På Fagerdalen Støl i Hol kommune byr budeie Anne Lise Søndrol (t.h) på et vidt spekter av selvlagede støls- og meieriprodukter. Kjempegodt og matkul- tur i høysetet istemmer studentene (f.v) Anita Natvik (Ås) , Maren Kjølberg (Vestby), Lena Elgaane Selstad (Drøbak) og Mariken Kjøhl (Bærum) mens de forsyner seg av blant annet asningukaku, mjølkekaku, rømmegrøt, og kyost. Studentutferd i emnet REIS202 utmarksnæring. Foto: Stian Stensland.
Sak2: Spennende prosjekt for masterstudenter
Fire masterstudenter ved INA har hatt en aktiv rolle i utforming av prosjektet og datainnsamlinga. Johannes C. Apon, oppvokst i Nederland, og bosatt i Norge siden 2006, er en av dem: Jeg elsker å være på tur og har som mål å jobbe innenfor naturbasert reise- liv, og da helst aktivitetsturisme. I masteroppgaven skriver jeg om hvorvidt nærhet og adgang til nasjonalparker er suksessfaktorer for naturbaserte reiselivsbedrifter. Så langt viser svarene at om lag 40 % av bedriftene opererer i tilknytning til nasjonalparker.
Resultatene vil brukes til å diskutere hvordan vi i Norge kan bruke våre nasjonalparker til å bidra til utvikling av det naturba- serte reiselivet på en bærekraftig måte.
Anne Marte S. Eikrem fra Ulsteinvik og Ida Grubben fra Hamar ser også fram til arbeid innen naturbasert reiseliv når de er ferdig med studiene nå i mai. – Etter ferdige studier er planen å flytte hjem til Ulsteinvik. Håpet er å få jobbe med noe som er koblet opp mot naturforvaltning, og kanskje en gang i framtiden starte egen bedrift der jeg får vist fram den flotte Sunnmørsnaturen, sier Eikrem. Hun skriver oppgave om hvordan naturbasert reise- liv kan bidra til distriktsutvikling. Også Grubben ønsker en jobb som er nært knyttet opp mot naturbasert reiseliv. – I masteropp- gaven ser jeg blant annet på suksessfaktorer og flaskehalser i den naturbaserte reiselivsnæringen, sier hun. Islandske Halla Hafbergsdottir har en masteroppgave med samme tema som Grubben, men gjør sin datainnsamling på Island.
Johannes C. Apon er fra Nederland, men har sans for fjell og storslått natur. Studier i Norge inkludert utveksling til New Zealand, er en god ballast for videre arbeid med naturbasert reiseliv. Foto: Privat.
Stian Stensland
På vandring inn til Iungsdalen med Stolsvatnet i bakgrunnen. Studentutferd i emnet REIS202 utmarksnæring. Foto: Stian Stensland.
Vandring er en av turismesatsingene til Innovasjon Norge. Iungsdalshytta i Ål merker økt pågang, og her er UMB-studenter på REIS202-utferd i fjellheimen. F.v. Bianca Gelink, Karianne Johansson, Maren Kjølberg, Marit Storås, Anita Natvik. Studentutferd i emnet REIS202 utmarksnæring.
Foto: Stian Stensland.
Laksesmoltens «picnic med døden»
Thrond O. Haugen
I 1972 kom den amerikanske drama-thrilleren «Deliverance» ut. Filmen, som på norsk ble hetende
«Picnic med døden», handler om fire kameraters kanotur nedover Cahulawassee River i Appalachene – ei elv som straks skal vannkraftreguleres. Turen blir på ingen måte den idyllen de fire kameratene hadde sett for seg. Snarere utvikler den seg til et mareritt bestående av vold, mishandling og død hvor ondsinnede hillbillies jakter på de padlende rundt hver elvesving. Hva har så denne filmen med bio- logisk forskning ved INA å gjøre? Forhåpentligvis ingenting – men hvert år foretar laksesmolt
1sin utvandring mot havet fra oppvekstområdene langt oppe i elvene. Også denne turen er ingen dans på roser. I det følgende skal jeg ta dere med på laksesmoltens picnic med døden.
Figur 1. Laksesmolt fra Storelva i Holt. Foto: Bernhard Nerland.
1/DNVHQJ\WHULHOYHU(WWHUQRHQ§UVRSSYHNVWLHOYDYDQGUHUXQJïVNHQWLOKDYVIRU§VSLVHVHJVWRUH'HWVNMHUVWRUHI\VLRORJLVNHHQGULQJHUPHGODNVHQ når den skal vandre mot havet. Dette utvandringsstadiet kalles smolt.
Livet er en kamp
Rett etter isgangen – som regel tidlig i april – gjør laksesmolten i Storelva ved Holt, Aust-Agder (Figur 1) seg klar for sin vandring ut mot havet. Mange farer venter på dens ferd før den eventuelt når målet der langt ute i Norskehavet – de fleste når aldri fram.
Historisk sett har laksen i elva hatt mye å stri med de siste 50 åra – der sur nedbør nesten tok knekken på hele populasjonen.
Takket være et omfattende kalkingsprogram har populasjonen blitt redda, og Storelva er den eneste av elvene i Agder-fylkene som har sin opprinnelige laksestamme i behold. Kalkinga har naturligvis ikke medført et problemfritt liv for laksen i vass-
draget. Snarere står laksesmoltens problemer i kø nedover elva, der døden lurer rundt hver elvesving.
Merka for livet
For å kunne kvantifisere bidraget fra de ulike dødelighetskildene ble det i 2009 igangsatt et omfattende DN-finansiert merkings- program i elva. Ved ulike fangststasjoner, der en bruker så- kalte smolthjul (Figur 2), blir laksesmolten fanga og tatt over i bedøvelseskar. Så snart smolten sovner inn blir den tatt over på operasjonsbordet, veid, målt og et 23 mm langt PIT-merke (Pas- sive Integrated Transponder, Figur 3) blir implantert i bukhula.
Figur 2. Smolthjul ble brukt til innsamling av smolt under utvandring i Storelva. All smolt ble målt og satt levende tilbake, hvorav et tilfeldig utvalg ble merket med PIT-merker. Her fra «Strømmen», dvs. der hvor Storelva renner ut i det sjøvannspåvirka Songevann. Foto: Sara E. Johnsen.
Figur 3. Implantering av PIT-merke i laksesmolt fra Storelva i Holt. Foto: Bernhard Nerland.
Deretter bærer det over til et oppvåkningskar. Etter en times tid med avrusning er smolten klar for utsetting igjen rett nedafor smolthjulet hvor den ble fanga. PIT-merker er passive merker som aktiveres når de kommer inn i et riktig innstilt magnetfelt.
De varer livet ut, noe som gjør at individene kan følges over lang tid. Det er forøvrig akkurat samme merkesystem som brukes ved ID-merking av bl. a. katter og hunder. I Storelva har NIVA installert PIT-antenner ved flere stasjoner nedover elva, og på den måten kan en følge smoltens ferd samt holde tritt med frafall av individer undervegs. Når fisken passerer PIT-antennene blir ID for hver enkelt fisk logga på ei minnebrikke sammen med passeringstidspunkt og retning som fisken vandrer (takket være et dobbeltantenneoppsett). De store mengdene med data som kommer ut av dette analyseres med merke-gjenfangstmetodikk.
Dette er en type multinominell statistikk der parameterne som
estimeres inkluderer gjenfangstsannsynlighet, rekrutteringsrate, overlevelsesrate og populasjonsstørrelse. Det fine med denne analysemetoden er at alle disse parametertypene kan estimeres som funksjon av både det ytre miljøet (f eks vanntemperatur, vannføring og tetthet av predatorer), og av individuelle karak- terer (f eks størrelse, art, kjønn). Modelltypene som er tilpassa Storelvamaterialet kalles Conditional Arnason-Schwarz (CAS) og Jolly-Seber (JS) modeller. Dette har gitt ny og spennende, og ikke minst en kvantitativ, innsikt om laksesmoltens dødsårsaker under de hektiske dagene på dens ferd mot havet. Så – la oss ta utgangspunkt i den (fra PIT-merkestudien) estimerte popula- sjonsstørrelsen av laksesmolt som starter utvandringa en gang i begynnelsen av april og så følger vi frafallet undervegs. Tallet for 2010 var 13 839 ± 185 (± 1SE) – la oss si 14 000 individer.
Lengde, cm
12 14 16 18 20
Sannsynlighet for å overleve gjennom turbin 0.00.20.40.61.00.8
Figur 4. Prediktert overlevelse for laksesmolt som svømmer gjennom turbinen i Fosstveit kraftverk. Estimatene er fra en merke-gjenfangst CAS modell.
Gjennom demnin g
Demning-
>
Sone2Sone2-Lundevannet
Gjennom Lundevannet
Sideløp Turbin
Overlevelsessannsynelighet 0.50.60.70.81.00.9
Figur 5. Estimert overlevelsessannsynlighet for ulike elvestrekninger i Storelva. Es- timatene er fra merke-gjenfangstanalyser (både CAS og JS modeller) for laksesmolt som vandret ned Storelva i 2010 og 2011. Røde symboler markerer individer som gikk gjennom turbinen, og blå symboler markerer individer som vandret i sideløpet YHG)RVVWYHLWNUDIWDQOHJJ'HYHUWLNDOHOLQMHQHDQJLUNRQïGHQVLQWHUYDOO
Karuselldøden
Analysene av den merka smolten viser at den daglige overle- velsen er høy i de øvre strekningene av elva – i størrelsesorden 99-100%. Så snart laksen kommer til første store utfordring på turen endrer dette bildet seg markant. Denne første hindringa er en kraftverksdemning: Fosstveit kraftverk. Anlegget har ei slukeevne på 16,0 m3/sekund og en fallhøyde på 14,5 meter, og ble satt i drift så seint som i 2008. Under konstruksjonen glemte man en viktig detalj: Nemlig at tusenvis av lakse- og sjøauresmolt – samt ål og utgytt laks og sjøaure - vandrer ned vassdraget hvert år! Ei laksetrapp hjelper fisken opp og forbi demninga, men denne er i liten grad egna for utvandrende fisk. Dermed måtte den utvandrende fisken passere gjennom den store og roterende Kaplanturbinen. For den utgytte fisken og ålen er dette nærmest ensbetydende med døden, og det ser en lett når en går nedafor turbinutløpet; døde, oppkutta fisk ligger strødd på bunnen. Ålen er ofte delt opp i tre stykker. Men, nå var det smolten vi skulle snakke om. For smolten, som er betydelig mindre i størrelse (i snitt 14,21 cm ± 2,03 SD), er situasjonen noe bedre, men også her er møtet med turbinkarusellen skjebnesvanger – jo større du er jo mer skjebnesvanger. For laksesmolten går det et markert skille for individer som er større enn ca 15 cm (Figur 4). Ikke overraskende er lengdefordelinga av smolten som overlever turen gjennom turbinen i snitt nesten én cm kortere enn gjennom- snittet for de som vandret inn. Turbinen fungerer altså som en seleksjonsmaskin som på kort sikt vil kunne endre den genetiske sammensetningen hos Storelvalaksen ved at denne lokaltilpasser seg til dette seleksjonsregimet. Ved en arvbarhet på 0,3
vil en forvente at smoltstørrelsen skal reduseres med 0,3 cm per generasjon. Dette er uheldig da små smolt gene- relt har lågere sjøoverlevelse enn stor smolt.
Ved å lage til et hull i demninga rett ved sida av turbin- inntaket fikk man fra 2010 etablert en alternativ utvan- dringsveg. Dette var en god idé! Sjøl om hullet bare er 43x43 cm er det gunstig plassert nær overflata (turbininn- taket er 1,5 m under vannoverflata) – og smolten vandrer nær overflata. I 2011 fant MSc-studenten Nerland at 76%
av smolten valgte dette nye sideløpet framfor turbinløpet.
Dette var et lurt valg. Overlevelsen forbi dammen for sideløpsvelgerne var på 99%, mens de som valgte turbin- løpet hadde en overlevelse på 0,75 (Figur 5).
Dette betyr at uten sideløpet ville antall smolt nedafor Fosstveit ha blitt til 10 500. Men det slutter ikke her. For det viser seg nemlig at smolten som har tatt seg en tur i turbinkarusellen og overlevd ikke har kommet helt upåvirka ut i andre enden. Disse individene har høyere dødelighet enn de som valgte sideløpet også videre ned- over vassdraget (Figur 5). Kanskje har karusellturen gjort dem svimle og uvel og dermed mer utsatt for predasjon fra kannibaler og fiskeender? I hvert fall har mengden smolt falt videre ned til 9 5002 i løpet av de 5 km som er mellom kraftanlegget og den neste store hindringa som står foran dem – nemlig Lundevannet.
2Det rekrutteres inn nye smolt i dette området så tallet er egentlig lågere om man bare ser på smolt som er produsert ovafor kraftverksdammen.
Gjeddedøden
Storelva renner gjennom det 900 m lange Lundevannet. I Lunde- vannet bor det gjedde. Gjedda ble innført i Lundevannet allerede i 1799, og den elsker laksesmolt! Mageanalyser av gjedde som ble fanget under smoltutvandringa viser at Lundevanngjeddas diett på denne tida består av mer enn 80% smolt. Dette medfører et kraftig innhugg i smoltpopulasjonen. Spesielt går dette hardt utover de svimle turbinvelgerne hvor overlevelsen gjennom Lundevannet kun er på 53%, mot sideløpvelgernes 68%. Så – i løpet av de 900 m gjennom Lundevannet nesten halveres den gjenværende smoltpopulasjonen, og tallet på smolt er nå nede i 4 800 individer. Nå er det bare et lite stryk igjen før laksesmolten endelig når elveutløpet og brakkvannet. Da er vel faren over? Å nei da – langt i fra!
Blandsonedøden
Når løst aluminium (Al) fra ferskvann påvirkes av salt (salthol- dighet øker >1 psu) skjer det en endring i tilstandsform til Al, hvor giftige (akkumulerbare) former dannes fra former som var ufarlige i ferskvann. Områder hvor slike prosesser skjer kalles for estuarine blandsoner. I slike blandsoner vil Al akkumuleres på fiskens gjeller, og når konsentrasjonen blir tilstrekkelig høy dør fisken. Mens påvirkningen tiltar når saltnivået øker forbi 1 psu, avtar effekten når saliniteten øker forbi 5-7 psu. Blandsone- problematikk er høyst reell for Storelvasystemet, og fenomenet har vært overvåka sida 2003. For å undersøke om Al i brakkvann påvirker sjøoverlevelsen til smolten ble PIT-merka smolt satt ut i elvemunningen (fjordutvandrer; påvirkes av fjordmiljø) og ytterst i fjordmunningen (bilkjørt; beskytta mot alle påvirkninger i fjord). Undersøkelsen påviste biologisk signifikante forskjeller i sjøoverlevelse mellom de to utsettingsgruppene ved at gjen- fangstsannsynligheten av voksen laks som stammet fra smolt satt ut i fjordmunningen var nesten 50% høyere enn fra smolt satt ut i elvemunningen. Men hvor mange laks kom egentlig tilbake til Storelva?
...så mange har jeg igjen...
Vi veit lite om dødelighetsfaktorene i havet, men predasjons- risikoen den første tida i saltvann antas å være stor fra både fugl, fisk og havpattedyr. Prøvefiske har påvist lite predatorer i fjordområdene utenfor elvemunningen og utover i den brakk- vannspåvirkete delen av fjorden (Sandnesfjorden). Så mye tyder på at hoveddelen av havpredasjonen skjer i ytre deler av Sandnes- fjorden og videre langs kysten. Etter ett eller to år i havet kommer den overlevende laksen tilbake til elva for å gyte som henholdsvis smålaks og mellomlaks. Noen få individer blir enda et år i havet og vender tilbake som storlaks. PIT-merka laks blir registrert når de kommer tilbake i Storelva, og etter 2012-sesongen kunne man gjøre opp status for små- og mellomlaksen for smolten som vandra ut i 2010: 630 individer (Figur 6).
All denne kunnskapen om Storelvasmoltens skjebne har fram- kommet gjennom bruk av PIT-telemetri og merke-gjenfangst- systemer som gjør det mulig å kvantifisere viktige demografiske rater, og hvilke faktorer som påvirker disse. Det gjennomføres per i dag fem masteroppgaver ved INA hvor studentene arbeider med merke-gjenfangstsystemer hos fisk (aure, gjedde, sørv og torsk).
Figur 6. Skjebnediagram for laksesmolten i Storelva. Ca 4,3% av smolten overlever og kommer tilbake til elva for å gyte.
Smoltens skjebne
Turbindød Naturlig død elv Gjeddepredasjon Blandsonedød Naturlig død hav Overlevd til gyting
De 14 000 laksesmoltene som begynte nedvandringa i Storelva en vårdag i 2010 ble altså til 630 voksne laks. De kunne ha vært betydelig flere var det ikke for menneskelagde turbiner, menneske- utsatte gjedder og menneskeskapt sur nedbør. Sammenlignet med hva smolten utsettes for av vold og død på sin ferd ned elva og ut mot havet framstår våre padlende venners kanotur ned Cahulawassee River som reine søndagsturen i Frognerparken.
Hollywoodindustrien har med andre ord gått for en temme- lig puslete historie når de først skulle lage en drama-thriller i elvemiljø. Skal de lage skikkelig actionfilm bør de gå for det mest dramatiske. Hollowood: Look to Storelva!
Referanser (INA-folk er uthevet)
Kristensen, T., Rustadbakken, A., Kroglund, F., Guttrup, J. (SNO), Johan- sen, Å., Hawley, K., Rosten, C., Kjøsnes, A.J., 2010. Gjeddas betydning som predator på laksemolt: Populasjonsstørrelse, adferd og predasjons- omfang på laksemolt i Storelva, Aust-Agder. NIVA. Rapport OR-6085. 31 s.
Kroglund, F., Guttrup, J., Haugen, T. O. (UMB), Hawley, K., Johansen, Å., Karlsson, A., Kristensen, T., Lund, E., Rosten, C., 2011. Samvirkning mellom ulike trusler på oppnåelse av gytebestandsmål for laks. Storelva i Holt som eksempel. NIVA. Rapport OR-6148. 71 s.
Kroglund, F., Haraldstad, T. , Teien, H.-C. (UMB), Salbu, B. (UMB), Ros- seland, B.O. (UMB), Güttrup, J. (Tvedestrand kommune), 2011. Påvirkes laksesmolt av aluminium i brakkvann? Storelva i Holt, Aust-Agder og Audna, Vest-Agder, 2006. NIVA. Rapport OR-6244. 41 s.
Kroglund, F., Haugen, T.O. (UMB), Guttrup, J., Hawley, K., Johansen, Å., Rosten, C., Kristensen, T., Tormodsgard, L., 2011. Effekter av å passere en kraftverksturbin på smoltoverlevelse og atferd. Betydningen av tiltak.
NIVA. Rapport OR-6139. 35 s.
Kroglund, F., Teien, H.-C. (UMB)., Rosten, C., Hawley, K., Guttrup, J.
(Tvedestrand kommune)., Johansen, Å. (innleid hjelp), Høgberget, R., Kristensen, T., Tjomsland, T., Haugen, T.O. (UMB), 2011. Betydning av kraftverk og predasjon fra gjedde for smoltproduksjon og aluminium i brakkvann for postsmoltoverlevelse. NIVA. Rapport OR-6084. 103 s.
Nerland, B. E. 2012. Effekter på smoltoverlevelse hos laks (Salmo salar) og sjøørret (Salmo trutta trutta) av alternativ vandringsvei forbi elvekraftverk i Storelva, Holt, Aust-Agder. MSc-thesis UMB-INA. 65 s.
(http://www.nb.no/idtjeneste/URN:NBN:no-bibsys_brage_37915)
Organisasjon og personale
Instituttstyret
Representanter:
Totland, Ørjan - instituttleder Moe, Stein R. - perm. til 08.2012 Næsset, Erik – nestleder
Navrud, Ståle, Institutt for økonomi og ressursforvaltning Thue, Kari M.
Lie, Marit Helene - fra 08.2012 Bollandsås, Ole Martin – til 08.2012
Norderhov, Per-Fredrik Rønneberg, studentrepresentant – til 06.2013
Ramsvik, Line, studentrepresentant – til 12.2012 Vararepresentanter:
Bolkesjø, Torjus Folsland Selås, Vidar
Høibø, Olav
Riise, Gunnhild, Institutt for plante- og miljøvitenskap – fra 08.2012
Skipperud, Lindis, Institutt for plante- og miljøvitenskap – til 08.2012
Aase, Anne-Lene – til 08.2012 Granerud, Tone Aa. - fra 08.2012
Askheim, Christoffer, studentrepresentant – til 06.2012 Hektoen, Lars Michael, studentrepresentant – fra 06.2012 Gundersen, Oda Andrea S., studentrepresentant – til 12.2012 Sekretær:
Arestøl, Espen
Styret har i 2012 hatt 9 møter og behandlet 111 saker.
Undervisningsutvalget
Representanter:
Frank, Jon – leder
Gobakken, Terje – nestleder Selås, Vidar
Soldal, Ellen Vararepresentanter:
Hofstad, Ole Høibø, Olav Bolkesjø, Torjus, Lien, Vegard (vår) Lone, Karen (høst) Studentrepresentanter:
Bjøre, Tor Gunnar (vår) Langbråten, Henrik (vår + høst) Hodge, Lene Elizabeth (høst) Sekretærer:
Cathrine Glosli Mariken Kjøhl Christina Heggertveit
Undervisningsutvalget har i 2012 hatt 6 møter og behandlet 33 saker.
Foto: Espen Arestøl
Forskningsutvalget
Representanter:
Baardsen, Sjur – leder Eid, Tron – nestleder Swenson, Jon
Dirksen, John Wirkola (til 12.2012) Røstad, Ole Wiggo
Strømme Christian B. – studentrepresentant (til 02.2012) Lønnum, Erik – studentrepresentant (fra 02.2012) Al-Gashamy, Ahmad – studentrepresentant (til 08.2012) Smeland, Knut Arne – studentrepresentant (fra 08.2012) Vararepresentanter:
Vestøl, Geir I.
Solhaug, Knut Asbjørn Haugaasen, Torbjørn Hauglin, Knut Marius Aasen, Annie
Anker-Rasch, Ingeborg – studentrepresentant (til 06.2012) Pilskog, Markus – studentrepresentant (til 12.2012) Hellesjø, Carina – studentrepresentant (fra 06.2012) Sekretær(er):
Delbeck, Grethe (til april) Kjøhl, Mariken (fra april – august) Thue, Kari M. (fra august)
FU har i 2012 hatt 11 ordinære møter og 4 e-postmøter, og behandlet 118 saker.
Innstillingsutvalget:
Vitenskapelige stillinger:
Gauslaa, Yngvar Leder
Hofstad, Ole Vararepresentant for leder
Ohlson, Mikael Representant for Forskerforbundet-UMB Frank, Jon Vararepresentant for Forskerforbundet- UMB
Sjølie, Hanne Arbeidsgivers representant Høibø, Olav Vararepresentant for arbeidsgivers representant Sonerud, Geir A. Vararepresentant for arbeidsgivers representant Teknisk/administrative stillinger:
Totland, Ørjan Leder
Arestøl, Espen Vararepresentant for leder Aasen, Annie Representant for Parat-UMB Ombustvedt, Anne Vararepresentant Parat-UMB Studentrepresentanter i utvalgene:
Storbækken, Tord Ståle
Haldane, Sean Nicolai, vararepresentant
Tilsettingsutvalget – teknisk/administrative stillinger:
Solsvik, Mette Representant for Parat-UMB Delbeck, Grethe Representant for Parat-UMB
Slette, Bjørn Representant for Norsk Tjenestemannslag- UMB
Verneombud:
Jensen, Gunnar – Sørhellinga og Fløy V Solhaug, Knut Asbjørn – Vara
Foto: Berit Hopland
Personale ansatt pr 31.12.12
Fast vitenskapelig personale:
Etternavn Fornavn Stilling Utdanning
Bergseng Even Forsker PhD
Birkemoe Tone Professor PhD
Bjerketvedt Jan F.aman. Dr.scient.
Bolkesjø Torjus F. Professor Dr.scient.
Bollandsås Ole Martin Forsker PhD
Brunner Andreas Professor Dr.rer.nat.
Baardsen Sjur F.aman. Dr.scient.
Dale Svein Professor Dr.philos.
Eid Tron Professor Dr.scient.
Eikenes Birger Professor Siv.øk./Cand.agric.
Eldegard Katrine Forsker Dr.scient.
Frank Jon F.aman. Dr.scient.
Gauslaa Yngvar Professor Dr.agric.
Gjengedal Terje Professor PhD
Gobakken Terje Professor Dr.scient.
Haugen Thrond Professor PhD
Haugaasen Torbjørn F.aman. PhD
Heun Manfred Professor PhD/Dr.habil.
Hofstad Ole Professor Dr.scient.
Høibø Olav Professor Dr.scient.
Klanderud Kari F.aman. Dr.scient.
Loe Leif Egil F.aman. PhD
Midtgaard Fred F.aman. Dr.scient.
Moe Stein R. Professor Dr.scient.
Nybakken Line F.aman. Dr.scient.
Næsset Erik Professor Dr.scient.
Ohlson Mikael Professor Dr.philos.
Rosseland Bjørn Olav Professor Dr.philos.
Rørstad Per Kristian Forsker Dr.scient.
Selås Vidar Professor Dr.agric.
Solberg Birger Professor Dr.agric.
Solhaug Knut Asbjørn Professor Dr.scient.
Sonerud Geir A. Professor Dr.philos.
Støen Ole-Gunnar Forsker PhD
Sverdrup-Thygeson Anne F.aman. PhD
Swenson Jon Professor Ph.D./Dr.habil.
Totland Ørjan Professor Dr.scient.
Trømborg Erik Professor Dr.scient.
Vestøl Geir Isak Professor Dr.scient.
Ørka Hans Ole Forsker PhD
Midlertidig vitenskapelig personale:
Alemu Diress Tsegaye Vit.ass. PhD
Aas Øystein Professor II Dr.agric.
Bischof Richard Forsker PhD
Brittain John E. Professor II PhD/Dr.philos
Colman Jonathan E. F.aman. II Dr.scient.
Ene Liviu Theodor Forsker PhD
Hanssen Ole Jørgen Professor II Dr.techn.
Hauglin Knut Marius Forsker PhD
Haukeland Jan Vidar F.aman. II PhD
Havskjold Monica F.aman. II Dr.ing.
Krokene Paal Professor II Dr.scient.
Lindstad Berit Hauger Forsker PhD
Martinsen Thomas F.aman. II PhD
Militz Holger Professor II PhD
Moiseyev Alexander Forsker PhD
Raulund-Rasmussen Karsten Professor II PhD
Rogne Sissel Professor II Cand.real./Dr.philos.
Sjølie Hanne Kathrine Forsker PhD
Solberg Svein Professor II Dr.agric.
Solheim Halvor Professor II Dr.scient.
Steyaert Sam Forsker PhD
Trandem Nina F.aman. II Dr.scient.
Zedrosser Andreas Forsker PhD
Postdoktorer:
Davey Marie L. Post.doc. PhD
Gilroy James Post.doc. PhD
Stensland Stian Post.doc. PhD
Foto: Berit Hopland
Stipendiater:
Araya Meley Mekonen Stipendiat MSc
Bidussi Massimo Stipendiat MSc
Borges Paulo Jorge de Almeida Stipendiat MSc
Bøhler Fredrik Stipendiat MSc
Dirksen John Wirkola Stipendiat MSc
Elfström Marcus Stipendiat MSc
Endo Whaldener Stipendiat MSc
Fischer Carolin Stipendiat MSc
Hansen Endre Hofstad Stipendiat MSc
Kasin Isabella Stipendiat Cand.scient.
Kipping Anna Stipendiat Dipl.ing.
Lone Karen Stipendiat MSc
Lundgren Rebekka Laura Stipendiat Cand.scient.
Maira Laura Sofia Luna Stipendiat MSc
Olsen Siri Lie Stipendiat MSc
Pedersen Rune Østergaard Stipendiat MSc
Pilskog Hanne Eik Stipendiat MSc
Rustadbakken Atle Stipendiat Cand.mag.
Sahlén Veronica Stipendiat MSc
Soldal Ellen Stipendiat MSc
Strømme Christian Bianchi Stipendiat MSc
Sydenham Markus Arne Kjær Stipendiat MSc
Thaulow Jens Stipendiat Cand.scient.
Tveten Åsa Grytli Stipendiat MSc
Zeleke Belachew Gizachew Stipendiat MSc
Økseter Roar Stipendiat MSc
Aase Anne Lene Stipendiat Cand.scient.
Kvotestipendiater:
Aleper Daniel Stipendiat MSc
Andrew Samora Macrice Stipendiat MSc
Assis Rafael Leandro de Stipendiat MSc
Belay Tamrat Andargie Stipendiat MSc
Gebreslassie Asmelash Berhane Stipendiat MSc
Kalonga Severin Kusonyola Stipendiat MSc
Mauya Ernest William Stipendiat MSc
Mugasha Wilson Ancelm Stipendiat MSc
Sharma Ram Prasad Stipendiat MSc
Shirima Deo Dominick Stipendiat MSc
Soltani Arezoo Stipendiat MSc
Tarimo Beatrice Christopher Stipendiat MSc
Teknisk/Administrativt personale:
Arestøl Espen Adm.sjef. Cand.scient.
Delbeck Grethe Førstekonsulent Handelsskole
Granerud Tone Aasbø Over.ing. Cand.agric.
Glosli Cathrine Rådgiver MSc
Heggertveit Christina Qvam Rådgiver Cand.agric.
Jensen Gunnar Rådgiver Cand.mag.
Knutsen Sebastian Avd.ing. BSc
Ombustvedt Anne-Helen Førstekonsulent
Røstad Ole Wiggo Overing. Cand.real.
Slette Bjørn Avd.ing.
Solsvik Mette Førstekonsulent Handelsskole
Steen Ronny Avd.ing. PhD
Thue Kari M. Overing. Cand.scient.
Aasen Annie Avd.ing. Gymnas/fagskole
Emerituser:
Borgstrøm Reidar Prof. emer. Dr.agric.
Frivold Lars Helge F.aman. Dr.scient.
Haveraaen Oddvar Prof. emer. Dr.scient.
Heide Ola M. Prof. emer. Dr.agric./MSc (USA)
Hjeljord Olav Prof. emer. Dr.agric.
Hobbelstad Kåre Prof.emer. Dr.scient.
Lye Kåre A. Prof. emer. Cand.real.
Nissen Per Prof. emer. PhD/dr.philos.
Sankhayan Prem Lall Forsker emer. PhD
Wegge Per Prof.emer. PhD
Gjesteforskere ved INA:
Asplund Johan Sverige
Dalponte Michele Italia
Josefsson Torbjörn Sverige
Koike Shinsuke Japan
Mesa Sonia Merinero Spania
Ordiz Andrés Spania
Undervisning
Emne-
kode Emnenavn Studie-
poeng Ant.
stud. Sp-
prod. Emne-
ansvarlig Sensor
BIO340 Bioetikk 5 11 55 Rogne, S. Hviid-Nielsen, T.
BOT100 Plantediversitet 5 95 475 Gauslaa, Y. Wesenberg, J.
BOT210 Moser og laver – floristikk og økologi 5 22 110 Gauslaa, Y. Wesenberg, J.
BOT230 Planteøkologi 10 8 80 Ohlson, M. Rydgren, K.
BOT270 Vegetasjonskartlegging 10 24 240 Klanderud, K. Bryn, A.
BOT340 Fotobiologi 10 5 50 Solhaug, K. A. Aarnes, H.
ECOL100 Grunnleggende økologi 5 172 860 Selås, V. Grytnes, J-A.
ECOL110 Tropisk økologi og biologi 10 66 660 Midtgaard, F. Flydal, K.
ECOL200 Generell økologi 10 77 770 Solhaug, K.A. Nordbakken, J. F.
ECOL201 Økologisk fordypningsoppgave 5 27 135 Solhaug, K.A. Nordbakken, J. F.
ECOL300 Vitenskapelig metode i økologi og naturforvaltning
5 69 345 Swenson, J. Ørmen, T.
Slagsvold, T.
ECOL310 Økologiske effekter av globale miljøendringer
10 32 320 Ohlson, M. Hestmark, G.
ECOL320 Tropisk feltøkologi 10 23 230 Midtgaard, F. Flydal, K
ECOL330 Økologi og bevaring av tropisk regnskog
5 14 70 Haugaasen, T. Flydal, K
ECOL350 Restaureringsøkologi 5 37 185 Colman, J. E. Flydal, K.
ECOL380 Økologi og forvaltning av elver og innsjøer
10 22 220 Brittain, J. L’Abèe-Lund, J. H.
FEP201 Sykdommer og skadedyr på trær 5 17 85 Solheim, H. Huse, K. J.
Thunes, K. H.
FORN200 Energisystemer og teknologi 10 41 410 Trømborg, E Finden, P.
FORN210 Bioenergi 5 25 125 Høibø, O. Bjerketvedt, J.
FORN220 Klimaregnskap, livssyklusanalyser og klimapolitikk
10 28 280 Hanssen, O. J.
FORN230 Energipolitikk og energimarkeder 5 25 125 Bolkesjø, T. Damslora, André
FORN300 Vind- og vannkraft - ressursgrunnlag, lønnsomhet og valg av løsninger
10 26 260 Gjengedal, T. Finden, P.
FORN310 Bioenergi - ressursgrunnlag, lønnsomhet og valg av løsninger
5 1 5 Bolkesjø, T. Nyrud, A. Q.
FORN320 Prosjektplanlegging og prosjektledelse i energi- og ressursforvaltning
5 25 125 Trømborg, E Langerud, B.
FORN330 Effektiv energi- og ressursutnyttelse 15 18 270 Martinsen, T. Havskjold, M.
GEN220 Genetisk grunnlag for biodiversitet 10 42 420 Heun, M. Honne, B. I.
NATF100 Innføringskurs i naturforvaltning 10 33 330 Selås, V. Spidsø, T.
NATF200 Vern og forvaltning av norsk natur 5 132 660 Sverdrup-
Thygeson, A
Ottesen, P.
Fjellberg, A.
NATF210 Miljøovervåking 5 17 85 Solberg, S. Vogt, R.
NATF230 Viltbiologi og forvaltning 15 20 300 Loe, L. E. Smedshaug, C. A.
NATF240 Økologi og forvaltning av ferskvannsfisk
5 34 170 Haugen, T. Brabrand, Å.
NATF260 Tverrfaglig konsekvensanalyse 10 41 410 Solberg, B. Sødal, D. P.
NATF300 Bevaringsbiologi 5 63 315 Swenson, J. Steifetten, Ø.
NATF301 Praktisk naturforvaltning 5 21 105 Selås, V. Heggenes, J.
NATF302 Hovedutferd i naturforvaltning 5 26 130 Sverdrup-
Thygeson, A
Fjellberg, A.
NATF320 Tropisk økologi og naturforvaltning 10 18 180 Moe, S. Flydal, K.
NATF330 Viltforvaltning 10 21 210 Loe, L. E. Smedshaug, C. A.
NATF340 Forvaltning av ferskvannsfisk 10 12 120 Haugen, T. Eie, J. A
NATF350 LInteraksjoner mellom mennesker og vilt
5 28 140 Moe, S. Flydal, K.
REIS200 Reiseliv som fenomen og næring 10 18 180 Baardsen, S. Lyngnes, S.
REIS202 Utmarksnæring 5 17 85 Stensland, S Ingen
REIS300 Naturbasert reiseliv 10 13 130 Haukeland, J. Fredman, P.
RØP310 Investerings- og lønnsomhetsanalyser i energi- og skogforvaltning
5 16 80 Baardsen, S. Nyrud, A. Q.
RØP320 Skogbiometri 5 3 15 Næsset, E.
SKOG100 Skogforvaltning 10 13 130 Eid. T. Gjølberg, R.
SKOG102 Innføring i skogforvaltning 5 32 160 Eid. T. Gjølberg, R.
SKOG101 Skogteknologi 5 18 90 Eikenes, B. Bjerketvedt, J.
SKOG205 Inventering og ressurskartlegging 5 15 75 Næsset, E. Tomter, S.
SKOG210 Skogprodukter og matrialteknologi 10 12 120 Vestøl, G. I. Sandland, K. M.
SKOG220 Skogbehandling og skogproduksjon 15 16 240 Brunner, A. Andreassen, K.
SKOG230 Ressursøkonomi og planlegging i skogbruket
10 15 150 Solberg, B. Gjølberg, R.
SKOG240 Skoglig driftsteknikk og logistikk 10 16 160 Bjerketvedt, J. Lileng, J SKOG250 Skogforvaltning - øvingskurs i
tverrfaglig analyse
10 16 160 Eid, T. Hobbelstad, K.
SKOG300 Skogplanlegging 10 15 150 Eid, T. Aasland. T
SKOG302 Flerbruk i skog 10 21 210 Hofstad, O. Hesjadalen, M.
SKOG310 Nordisk skogbruk og skogforskning 10 5 50 Hofstad, O.
SKS300 Skogøkologi 10 13 130 Frank, J. Røsberg, I.
SKS303 Skogskjøtsel 15 9 135 Brunner, A.
TRE200 Treteknologi I 5 5 25 Vestøl, G. I. Sandland, K. M.
TRE210 Trelastindustri 10 11 110 Eikenes, B. Sandland, K. M.
TRE300 Treteknologi 15 10 150 Høibø, O. Molteberg, D.
ZOOL100 Generell zoologi 5 93 465 Dale, S. Olsen, K. M.
ZOOL210 Virveldyr 10 49 490 Sonerud, G. Fredriksson, Ø.
ZOOL220 Insekter og edderkoppdyr 5 49 245 Birkemoe, T. Hesthagen, I.
ZOOL240 Videregående entomologi 10 19 190 Trandem, N. Rukke, B.
ZOOL250 Atferdsøkologi 10 29 290 Sonerud, G. Røskaft, E.
ZOOL300 Økologisk entomologi 10 9 90 Birkemoe, T. Ottesen, P.
ZOOL310 Atferds- og populasjonsøkologi 10 9 90 Sonerud, G. Lifjeld, J.
Totalt
emner 560 1984 14660
Navn Tittel Veileder(e) Sensor
Aalstad, Ingrid Verdier og eventyr i skogen - En kvalitativ undersøkelse blant turgåere i Oslomarka.
Baardsen, S. Holte, V.
Amundsen, Erik Effects of disturbance on biological diversity of beetles (Coleoptera) in the field layer: a comparison between power-line corridors and closed-canopy forests.
Eldegard, K.
Dirksen, J. W.
Hjeljord, O.
Nielsen, A.
Amundsen, Åshild Myhre A comparative case-study of national park
management in Aoraki/Mt. Cook National Park (New Zealand) and Jotunheimen National Park (Norway).
Haukeland, J. V.
Vistad, O. I.
Flognfeldt, T.
Andreassen, Ellen Tove Lappmeisens (Parus cinctus) status i Sør-Norge - en studie av bestands-utviklingen de siste 30 årene og mulige årsaker til den.
Dale, S. Slagsvold, T.
Andresen, Peter Kraftlinjen Ørskog-Fardals påvirkning på rejselivet. - En kvalitativ undersøgelse af lokale rejselivsbedrifters mening.
Aas, Ø. Vistad, O. I.
Arnøy, Silje Water footprint approaches in Life Cycle Assessment:
State-of-the-art and case study of hydroelectric generation in the Høyanger area.
Hanssen, O. J. Ridberg, T.
Asres, Haile Getseselassie Effect of exclosure on environment and its socio- economic contributions to local people: in the case study of Halla exclosure Tigray, Ethiopia.
Midtgaard, F. Flydal, K.
Austvik, Kristin Lund Let the river live - cascade-effects of restoration in Bognelv.
Colman, J. E.
Haugen, T.
L’abée-Lund, J. H.
Ballin, Marianne Vinje, Mari Ann
Særskilt vern av friluftsområder etter § 11 i
markaloven - En kvalitativ undersøkelse av friluftsliv og naturopplevelse i Lillomarka.
Ohlson, M.
Skår, M.
Gundersen, V.
Hestmark, G.
Berdinesen, Ronny Epidemic development of Neozygites floridana (Zygomycetes: Neozygitaceae) in Tetranychus urticae (Acari: Tetranychidae) populations with and without the predatory mite Phytoseiulus persimilis (Acari:
Phytoseidae).
Trandem, N.
Klingen, I.
Ottesen, P.
Berget, Majlz Naturorienteringer hos ulike grupper naturbrukere i Dovrefjell sommeren 2012 - holdninger og preferanser uttrykt gjennom dybdeintervju og purismeskalaspørsmål.
Haukeland, J. V. Vennesland, B.
Berntsen, Mari Skogbruk i bynære skoger. Balanseringen mellom skogbruk og friluftsliv i Mossemarka.
Baardsen, S.
Stokke, K. B.
Vennesland, B.
Bhattarai, Upendra Raj Effects of Neozygites floridana. Infection in Tetranychus urticae Females on Sexual Behavior of Males.
Trandem, N.
Klingen, I.
Ottesen, P.
Bredin, Yennie Katarina A stakeholder analysis about jaguar (Panthera onca) conservation in central Brazil.
Swenson, J.
Linnell, J.
Dahle, B.
Breilid, Olav Christoffer Simensen
Avvik mellom estimert og faktisk produksjon for landbasert vindkraft i Norge.
Bolkesjø, T.F. Rye-Florentz, C. G.
Masteroppgaver
Brunvatne, Eirik Avgjørende faktorer i konsesjonsbehandlingen av småkrafverk i Norge.
Bolkesjø, T. F. Volla, R.
Burchardt, Ellen Cathrine Granrotkjuke (Heterobasidion parviporum) på kalkfattig- og kalkrik mark på Østlandet - sammenligning av pH, grunnstoffinnhold og soppens oksalsyreproduksjon.
Solheim, H. Andreassen, K.
Christensen, Mikkel Emil Assigning delivered prey to visited habitat: The potential of combining video monitoring at nest and radio telemetry tested on female Eurasian kestrels (Falco tinnunculus).
Sonerud, G. A.
Steen, R.
Lifjeld, J.
Dahl, Anders Ingvar Gire Innsamling av kasserte mobiltelefoner i kommuner med henteordning for småelektronikkavfall; En kartlegging og evaluering av innsamlingsgrad og klimautslipp.
Hanssen, O. J. Rydberg, T.
Davíðsson, Benjamín Örn The present and future resource situation in larch (Larix sukeczewii) and lodgepole pine (Pinus contorta) stands in Eyjafjördur, Northern Iceland.
Eid, T. Aasland, T.
Day, Alexander Tærud Småskala vindkraft - en lønnsomhetsmodell. Gjengedal, T.
Glette, H.
Vogstad, K.-O.
Dufseth, Ole Erik Prediksjonsmodeller for bonitet ved hjelp av flybåren laserskanning og digitale kartdata.
Bollandsås, O.M.
Gobakken, T.
Hobbelstad, K.
Engebrigtsen, Kaja Henny Arealbrukseffekter i livsløpsvurderinger -
kvantifisering av effekt på biodiversitet ved bygging av Eiriksdal vannkraftverk.
Hanssen, O. J. Ridberg, T.
Fasseland, Pål Nest box selection in the Eurasian kestrel (Falco tinnunculus) in the Trysil region in Norway.
Selås, V.
Steen, R.
Smedshaug, C. A.
Fjeld, Ludvig Modellering av MOR i konstruksjons-virke av norsk gran (Picea abies (L) Karst.) med bestands- og trekarakteristikker.
Høibø, O.
Vestøl, G. I.
Molteberg, D.
Ghale, Bimal Morphological trait difference, growth and
ecophysiological performance of Mikania micrantha grown under contrasting light and nutrient regimes.
Ohlson, M.
Solhaug, K. A.
Aarnes, H.
Greger, Molly Maria Traditional healers as a foundation pillar of medicinal plant conservation in Uganda.
Haugaasen, T.
Stangeland, T.
Nesheim, I.
Grønsdal, Espen Prey handling by a generalist predator, the golden eagle (Aquila chrysaetos).
Sonerud, G. A.
Steen, R.
Lampe, H.
Hatleli, Øyvind The helminth fauna of brown trout (Salmo trutta) in the lake Øvre Heimdalsvatn, before and after the establishment of large population of the invasive species, European minnow (Phoxinus phoxinus).
Borgstrøm, R.
Brittain, J. E.
Brabrand, Å.
Karreman, Japke Cruise tourism development in a small destination. Hofstad, O. Aasetre, J.
Kirkerud, Jon Gustav Nordsjøen år 2030, variabel vindkraftproduksjon og behovet reserver.
Gjengedal, T. Vogstad, K.- O.
Kvarekvål, Tor André Analyse knyttet til integrasjon av kraftproduksjon i distribusjonsnettet.
Gjengedal, T.
Haukeland, J. V.
Vogstad, K-O.
Larsen, Cathrine Sussane Torjussen
Habitat use and habitat-specific behaviour of breeding female Eurasian kestrels (Falco tinnunculus) in a peak vole year in the boreal forest.
Sonerud, G. A.
Steen, R.
Lifjeld, J.
Navn Tittel Veileder(e) Sensor
Lien, Silje Meslo Tangvik, Ane Johansen
Biological diversity of ground-dwelling beetles (Coleoptera): impacts of frequent cutting of the tree layer.
Eldegard, K.
Selås, V.
Moe, S. R.
Nielsen, A.
Lohne, Tor Peder Radargrammetric surface models from Radarsat-2 in Indonesia: Processing and application in tropical forest monitoring.
Solberg, S.
Weydahl, D. –J.
Aasland, T.
Lysbakken, Silje Undeland Prediksjon av tynningsbehov ved hjelp av data fra flybåren laserskanning.
Bollandsås, O. M.
Gobakken, T.
Hobbelstad, K.
Macula, Peter The public perceptions of the value of ”Muránska planina national park” and the regional environmental policy.
Hofstad, O. Aasetre, J.
Magnussen, Peder Magnus Kartlegging av margborerangrep etter skogbrannen i Mykland i 2008.
Krokene, P.
Nygaard, P. H.
Øyen, B. –H.
Mahmood, Tahir Assessing snow leopard (Uncia uncia) by sign surveys and camera trapping in Northern Pakistan.
Bischof, R.
Swenson, J.
Haugaasen, T.
Dahle, B.
Marjanovic, Nenad Using multi-temporal airborne laser scanner data for predicting change in above ground biomass components in a boreal forest.
Bollandsås, O. M. Aasland, T.
Micekova, Zuzana Plant response to biochar augment soils from different biogeographic regions.
Ohlson, M.
Gundale, M.
Hestmark, G.
Mikalsen, Jogeir Engeset Impact of frequent cutting of trees in power-line corridors on biological diversity of beetles (Coleoptera).
Eldegard, K.
Selås, V.
Moe, S. R.
Nielsen, A.
Moe, Bjørn Erik Tanker og meninger om skogbruksplanen og annen fremstilt informasjon blant andelseiere i Mjøsen Skog BA.
Baardsen, S.
Hofstad, O.
Nyrud, A. Q.
Molovcakova, Ivana Effects of climate change on alpine plant species at Finse, southern Norway.
Klanderud, K. Nielsen, A.
Munthe-Kaas, Ove Staubo Markedsanalyse av skogforsikring i Sverige og Finland. Eikenes, B. Nyrud, A. Q.
Munyampundu, René Kommunenes rolle i utvikling av naturbasert reiseliv. Hofstad, O. Holte, V.
Mæhlumsveen, Kennet Høye kvikksølvkonsentrasjoner i ørret (Salmo trutta), røye (Salvelinus alpinus) og lake (Lota lota) i Snåsavatnet - trolig et resultat av endring i diett og årlig, individuell vekst etter etablering av Mysis relicta.
Borgstrøm, R. Andersen, R. A.
Nagarkoti, Ajaya A comparative study of abundance of tiger prey base in Bardia-Katarniaghat (Khata) corridor and south-west corner of Bardia National Park, Nepal.
Haugaasen, T.
Wegge, P.
Odden, M.
Nedberg, Tale The effect of ground icing events on Svalbard reideer (Rangifer tarandus platyrhynchus) space use and habitat selection.
Loe, L. E. Flydal, K.
Nerland, Bernhard Endseth Effekter på smoltoverlevelse hos laks (Salmo salar) og sjøørret (Salmo trutta trutta) av alternativ vandringsvei forbi elvekraftverk i Storelva, Holt, Aust-Agder.
Haugen, T.
Kroglund, F.
L’abée-Lund, J. H.
