Fordypning i lov om sosiale tjenester i NAV (STL) v/ Marianne Pleym Arctander

Fordypning i lov om sosiale tjenester i NAV (STL) v/ Marianne Pleym Arctander

Saksbehandlingen

Hvilke regler gjelder for saksbehandlingen kap. 5

STL § 41 « Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven her.

Avgjørelser om tildeling av sosiale tjenester skal regnes som enkeltvedtak»

• Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak

• Særlige saksbehandlingsregler fastsatt i lov om sosiale tjenester i NAV

• Ulovfestede regler om forsvarlig saksbehandling og krav til god forvaltningsskikk

Formålet med saksbehandlingsreglene

• Sikre at alle som henvender seg, får sine interesser ivaretatt

• Sikre at en sak er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes

• Sikre en god og forsvarlig søknadsprosess

Ivareta tjenestemottakers interesser

• Gi informasjon og veiledning om tjenester, rettigheter og plikter etter loven – tilpasset

mottakers individuelle forutsetninger, herunder språkferdigheter

• Bistå de som har behov for det, til å søke om tjenester – peke på omstendigheter som kan ha særlig betydning for resultatet i det konkrete tilfelle

• Nedtegne muntlige søknader. Aldri avslå muntlig, men registreres og behandles etter ordinære

saksbehandlingsregler

• Tilrettelegge for at taushetsbelagte opplysninger utveksles på skjermet sted.

Sikre at saken er så godt opplyst som mulig

• Individuell vurdering ut fra situasjon til tjenestemottaker og hva det søkes om

• Vurdere hvordan opplysningene skal dokumenteres

• Opplysninger skal alltid være skriftlig ( enten i form av dokumenter, nedtegnede opplysninger i søknad evt andre saksdokumenter

• I den grad det er mulig, skal dokumentene innhentes i samarbeid med tjenestemottaker

• Ivaretakelse av tjenestemottaker under behandling av søknaden

• Evt. hjemmebesøk ved behov og samtykke fra tjenestemottaker

Individuell vurdering

• Konkret i hver sak ut fra tjenestemottakers behov, hva det er søkt om og formålsbestemmelsen

• Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i

samarbeid med tjenestemottaker (sentralt prinsipp i sosialt arbeid)

• Vedtak skal begrunnes for å sikre forståelse for avgjørelsen og for mulig overprøving.

• Begrunnelsen skal være skriftlig og vise til - Reglene vedtaket bygger på

- Nevne de faktiske forhold som har vært avgjørende

- Hovedhensyn det er lagt vekt på ved skjønnsutøvelsen

Hva er en søknad?

• Er det formkrav til søknader?

• Hva med muntlig forespørsel? Evt. pr. tlf.?

• Hva med henvendelser på e-post?

• Kan NAV kreve at søkeren fyller ut søknadsskjema eller at søknaden skriftliggjøres på annen måte?

• Kan NAV kreve at dokumentasjon skal foreligge før søknaden tas imot?

• Hvilken betydning har svarene på spørsmålene over for beregning av hjelpebehovet?

Enkeltvedtak

• Hva er et enkeltvedtak? ^{(fvl § 2)}

- Avgjørelser som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, er enkeltvedtak

- Innvilgelse, delvis innvilgelse, avslag, avvisning

• Tjenestemottaker skal underrettes om vedtaket ^{(fvl §}

27)

Enkeltvedtak etter STL

• Opplysning, råd og veiledning

• Stønad til livsopphold

• Stønad i særlige tilfeller

• Midlertidig botilbud

• Rett til IP

• Avslag på forannevnte

• Endring av vedtak, reduksjon, stans

• Stønadsform

• Endring av stønadsform

• Vilkårssetting herunder også refusjon

• Krav om tilbakebetaling

• Avvisning av søknad eller klage

• KVP

Enkeltvedtak

• Skal være skriftlig (fvl. § 23)

• Skal grunngis samtidig med at vedtaket treffes (fvl

§ 24)

• Skal være forståelig for tjenestemottaker ^(fvl.§25) - Vise til reglene vedtaket bygger på

- Navngi faktiske forhold som har vært avgjørende - Hovedhensyn i skjønnsutøvelsen

• Klagerett, klagefrist og klageinstans skal

fremkomme – samt nærmere fremgangsmåte ^{(fvl §}

27)

STL § 42. Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker

• Brukermedvirkning

– Sentralt prinsipp – Hjelp til selvhjelp

– Aktivt gis mulighet til å bidra

• Tjenestemottaker skal aktivt gis mulighet til å medvirke gjennom hele søknadsprosessen:

– Tjenestemottakers behov og ønsker

– Utforme tjenesten både i innhold og omfang

• Grunnleggende forutsetning for alle tjenestene

• Manglende medvirkning kan medføre at

rettsanvendelsen eller skjønnsutøvelsen ikke er korrekt

STL § 42 Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker

• Skape rom for dialog

• Reell medvirkning

• Tilpasses tjenestemottakers forutsetninger

• Sikre felles forståelse av informasjon

• Rett til å la seg representere ( av advokat eller fullmektig)

• Barns behov og eventuelle synspunkter skal som hovedregel fremmes gjennom foreldre og foresatte

STL § 43 Innhenting av opplysninger

• Skjerpet plikt til å bistå, innskrenket rett til å innhente på egenhånd

• Kun nødvendige opplysninger

• Dersom tjenestemottaker ikke innhenter eller dokumenterer opplysninger som anses som

nødvendig, bør NAV-kontoret avklare hvorvidt det skyldes at tjenestemottaker ikke er i stand til det

STL § 44 Taushetsplikt

• Taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 e

• men særlige regler etter STL som går foran og er strengere

STL § 28. Rett til individuell plan

• Er en rettighet for personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester

– Omfatter alle deltakere i kvalifiseringsprogram

• Skal bidra til å sikre et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud

– Er både et verktøy og en prosess

– Forutsetter en målrettet innsats fra NAV-kontoret og samarbeidspartnere

• Planen skal utarbeides i samarbeid med bruker

• Avgjørelser om IP er et enkeltvedtak som kan påklages

• Utfyllende felles forskrift for NAV-lovene

STL §§ 18 og 19

• Økonomisk stønad

• Siste sikkerhetsnett

Dette skal vi snakke om

• Forsvarlig livsopphold

– Rettighet

– Livsoppholdsbegrepet – Subsidiær ytelse

– Stønadsnivået

– Hjelp i en nødssituasjon ( blir tatt opp særskilt dag 2)

• Vedtak og klage

• Vurdering av hjelpebehovet

– Tjenestemottakers personlige forhold – Tjenestemottakers inntekter

– Tjenestemottakers utgifter

• Stønad i særlige tilfeller

STL § 18. Stønad til livsopphold

De som ikke kan sørge for sitt eget livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende

økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.

Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen.

Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.

Rettighet

• Den som ikke kan sørge for eget livsopphold har krav på økonomisk stønad

• Må utnytte alle andre muligheter

• Årsaken til hjelpebehovet er uten betydning – vurdere hjelpebehovet ‘her og nå’

• Kan ha krav på hjelp inntil det er mulig å utnytte andre muligheter

• Det skal foretas konkrete, individuelle vurderinger av hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform, og gjennom hele søknadsprosessen

• Utenlandske borgere kan ha begrensede rettigheter

Forsvarlig livsopphold

• Alle som oppholder seg lovlig i landet skal sikres et forsvarlig livsopphold

• Begrepet ‘livsopphold’ er et dynamisk begrep

• Nivået på den økonomiske stønaden skal være forsvarlig og bidra til å fremme formålene i loven

• Individuell behovsvurdering av tjenestemottakers helhetlige situasjon

• Muliggjøre en levestandard på rimelig og nøkternt nivå

• Særlig hensyn til barns behov

Subsidiær ytelse

• Utnytte alle reelle muligheter til selvforsørgelse

gjennom arbeid, egne midler, trygderettigheter eller andre økonomiske rettigheter

• Vurdere hjelpebehov ‘her og nå’

• Økonomisk rådgivning vil ofte være hensiktsmessig

Stønaden

• Skjønnsmessig ytelse

– Konkret vurdering av den enkeltes faktiske behov – Kan føre til ulikheter i stønadsnivå

– Likebehandling sikres ved at grunnlaget for vurderingene er det samme

• Bør ta sikte på å gjøre tjenestemottaker selvhjulpen

– Midlertidig inntektssikring

– Fremme hjelp til selvhjelp og selvforsørgelse – Sammenheng med de andre tjenestene

– Motivere til å skaffe inntektsgivende arbeid

– Bruker skal som hovedregel styre egen økonomi

Stønadsnivået

• Loven omtaler ikke hvilke utgifter som dekkes

• Formålsbestemmelsen, forsvarlighetskravet ,

individuell behovsvurdering, bidra til selvforsørgelse og tidsperspektivet setter rammene for nivået

• Forholdet til statlige retningslinjer og kommunale normer

– Bidrar til likebehandling

– Individuell vurdering av om satsen er forsvarlig i det konkrete tilfelle eller om det skal ytes mer, eller mindre

• Supplerende stønad

• Om hjelpebehovet er kortvarig eller langvarig kan ha betydning for stønadsnivået

Vedtak og klage

• Alle avgjørelser om økonomisk stønad er enkeltvedtak

• Saksbehandlingsreglene for vedtak skal følges

• Saksbehandlingstid og vurderingen av hvilke opplysninger som er nødvendige må vurderes konkret

• Fylkesmannen er klageinstans

Vurderingen av hjelpebehovet

Det må foretas en tredelt vurdering:

• Tjenestemottakers personlige forhold

• Tjenestemottakers inntekter

• Tjenestemottakers utgifter

Alle vurderinger skal være individuelle og konkrete, og inkludere alle som omfattes av vedtaket

Det skal legge særskilt vekt på barn og unges behov

Tjenestemottakerens personlige forhold

• Hva som er et forsvarlig livsopphold vil variere ut fra personlige forhold, som familiesituasjon

husstandens størrelse, bosted, bosituasjon, alder, livssituasjon og helse

• Stønaden skal utmåles med bakgrunn i den enkeltes faktiske behov

• Stønaden skal bidra til å realisere formålene i loven

• Stønaden skal gjøre det mulig å opprettholde en nøktern levestandard, tilpasset

samfunnsutviklingen, lokalsamfunnet og det som

‘er vanlig’ for personer i tilsvarende situasjon

• Vurderingene må gjøres for alle som omfattes av vedtaket

Tjenestemottakers personlige forhold forts.

• Enslige

– Alle som bor alene og har ansvar for å forsørge seg selv – Omfatter personer som leier hos familie

– Omfatter ektefelle til innsatte, faktisk separasjon pga vold eller tvangsekteskap

• Samboere og personer i bofellesskap

– Rettslig å anse som enslige – kan ta hensyn til reelle utgifter – Ikke gjensidig underholdsplikt for samboere

– I utgangspunktet ikke forsørgelsesplikt for unge over 18 år

• Foreldre kan ha forsørgelsesplikt etter evne

• Forsørgelsesplikt må ev pålegges etter barneloven, og

‘barnet’ må sikres livsopphold til forsørgelsen er reell

Tjenestemottakers personlige forhold forts.

• Ektefeller

– Har gjensidig underholdsplikt, jf. ekteskapsloven, og begges økonomi skal vurderes samlet

• Barnefamilier

– Skal tas særlig hensyn til barn og unges behov

– Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst med deltakelse og aktiviteter selv om foreldrene har en vanskelig økonomi

• Har sammenheng med loven som virkemiddel i fattigdomsbekjempelse – bidra til å bryte sosial arv

– Samboere har forsørgelsesplikt for felles barna etter evne – Utgifter til samvær inngår i livsoppholdet

• Ta hensyn til samværets omfang, reiseutgifter og tilrettelegging for overnatting

Tjenestemottakers personlige forhold forts.

• Bosituasjon og bosted

– Midlertidig botilbud kan føre til andre behov enn i varig bolig – Hva som inngår i husleien kan ha betydning

– Stønadsnivået skal tilpasses lokalsamfunnet – geografisk bosted kan ha betydning

• Helse, alder og ulike livssituasjoner

– Skal tas hensyn til det som ‘er vanlig’ for personer i tilsvarende situasjoner

– Unge i starten av voksenlivet kan ha andre behov enn godt voksne i en etablert livssituasjon

– Forhold knyttet til helse kan ha betydning for stønadsbehovet

Tjenestemottakers personlige forhold

• Studenter og elever

– Det forutsettes at studenter er sikret inntektsgrunnlag gjennom Statens lånekasse eller andre ordninger

– En student kan ha rett til økonomisk stønad i påvente av andre utbetalinger eller i en nødssituasjon

– Foreldre kan ha forsørgelsesplikt etter evne for unge over 18 år som følger ordinær skolegang

• Unge over 18 år som har selvstendig rett til stønad kan omfattes av familien til ordinær skolegang er fullført – Kan være urimelig å kreve låneopptak under ordinær

skolegang – ikke ‘vanlig’ for ungdom for øvrig

Tjenestemottakers personlige forhold

• Personer i bolig med heldøgns omsorgstjenester eller institusjon, herunder fengsel

– Boligen eller institusjonen har ansvar under oppholdet

• Omfanget av ansvaret følger av lover og reglement for den enkelte boligen eller institusjonen

– Behov som ligger utenfor dette ansvaret, må den enkelte dekke selv – ev gjennom økonomisk stønad

• Behov knyttet til helse, fritidsaktiviteter, kulturelle forhold og familiesituasjon

• Sikring av bolig eller oppbevaring av eiendeler

– NAV-kontoret bør bidra til å tilrettelegge for en god overgang fra boligen eller institusjonen til livet utenfor

Tjenestemottakers inntekter

• De som er i stand til det, har plikt til å sørge for eget livsopphold gjennom inntektsgivende arbeid

• Plikten til å skaffe arbeid må vurderes konkret utfra den enkeltes helhetlige situasjon

• Utgangspunktet er at arbeidsplikten gjelder i forhold til alle typer arbeid

– Forhold rundt f.eks. barn og egen helse kan begrense hva slags arbeid som er aktuelt

• Alle som ønsker eller trenger arbeidsrettet bistand fra NAV-kontoret har rett til behovs- eller

arbeidsevne-vurdering etter NAV-loven § 14a

• All arbeidsinntekt skal tas med i stønadsberegningen

Tjenestemottakers inntekter

• Egne midler

– En person skal som utgangspunkt bruke alle egne midler som er, eller kan gjøres, tilgjengelig til eget livsopphold

• Hovedtyper av egne midler:

– Bankinnskudd, formue og kapitalinntekter

• Alle innestående midler i bank e.l. skal brukes til livsopphold – Brukers disponeringsrett – sette av midler

– Unntak for midler som er bundet med skattefradrag, særlig BSU

– Formuesgoder og leieinntekter

• Formuesgoder kan kreves realisert og brukt til livsopphold

• Leieinntekter kan medregnes fullt ut som inntekter i stønadsberegningen

Tjenestemottakers inntekter

• Hovedtyper av egne midler ^forts.

– Erstatningsutbetalinger

• Erstatningsbeløp som erstatter inntekt kan medregnes fullt ut som inntekter i stønadsberegningen

– Konkret vurdering når det gjelder erstatning for ikke- økonomisk tap og rettferdsvederlag

– Tilbakebetalt skatt

• Kan betraktes som inntekt i vurdering av stønadsbehov på utbetalingstidspunktet og fremover

– Andre økonomisk rettigheter

• Alle andre økonomiske rettigheter må benyttes før det foreligger rett til økonomisk stønad

Tjenestemottakers inntekter

• Hovedtyper av egne midler ^forts.

– Hovedtyper av ‘andre økonomisk rettigheter’:

• Trygdeytelser og pensjoner

– Rettighetene må benyttes – Kan få supplering

– Ytelser til dekning av særlige kostnader kan holdes utenfor stønadsberegningen

• Krav på underhold må i utgangspunktet benyttes

– Underhold etter ekteskapsloven – Underhold etter barneloven

– Underhold i henhold til utlendingsforvaltningens vedtak

• Bostøtte

Tjenestemottakers utgifter

• Må foretas en konkret og individuell vurdering av hvilke utgifter som er nødvendige for å sikre den enkelte et forsvarlig livsopphold

• Utgifter som er nødvendige for å sikre et forsvarlig livsopphold i samsvar med lovens formål er i

kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet

– Disse utgiftene må alltid tas med i vurdering av stønadsbehov og ved utmåling av stønad

– Andre utgifter kan være del av livsoppholdet etter en konkret vurdering

• Brukermedvirkning

• Ta særlig hensyn til barn og unges behov

Tjenestemottakers utgifter

• Mat og drikke

– Er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet – Sunt kosthold er viktig for barn og unge

– Utgifter til dietter av helsemessige årsaker kan dekkes

• Klær og sko

– Er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet

– Om det er aktuelt å arve fra søsken må vurderes konkret

• Husholdnings- og hygieneartikler mm.

– Er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet

Tjenestemottakers utgifter forts.

• Medier og kommunikasjon

– Er i kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet

– Må tilpasses samfunnsutviklingen og den enkeltes valgfrihet

• Fritidsaktiviteter

– Utgifter knyttet til alminnelige aktiviteter, både organiserte og uorganiserte, inngår i livsoppholdet

• Særlig viktig for barn og unge

• Transport og bilhold

– Nødvendig bruk av offentlig transport i forbindelse med daglige gjøremål inngår i livsoppholdet

– Bilhold ligger utenfor kjerneområdet for livsoppholdsbegrepet, men kan inngå i livsoppholdet etter en konkret vurdering

Tjenestemottakers utgifter

• Bolig

– Løpende utgifter til bolig er i kjerneområdet for livsoppholdet

• Herunder forsikring og depositum

– Kan stilles krav om at høye boutgifter reduseres

• Ta særlig hensyn til barn og unge

• Strøm og oppvarming

– Løpende utgifter til strøm og oppvarming er i kjerneområdet for livsoppholdet

• NAV-kontoret plikter å bistå personer som har fått, eller står i fare for å få, strømmen stengt

• Etablering, innbo og utstyr

– Inngår i livsoppholdsbegrepet

• Individuell vurdering utfra personlige forhold

Tjenestemottakers utgifter

• Helse

– Noen helseutgifter som ikke dekkes av folketrygdloven inngår i livsoppholdet

• Egenandeler opp til frikortet

• Legemidler foreskrevet på hvit resept

• Ikke-reseptbelagte legemidler til et alminnelig og nøkternt forbruk

• Syns- og hørselshjelpemidler etter en nøktern standard

• Tannbehandling

– Nødvendig konserverende eller kurativ tannbehandling som ikke dekkes av andre ordninger inngår i livsoppholdet

• Høytider og merkedager

– Utgifter til spesielle begivenheter og høytider kan inngå i livsoppholdet etter en konkret vurdering

• Ta særlig hensyn til barn og unge

Tjenestemottakers utgifter

• Barnepass

– Dekning av utgifter til barnepass ligger normalt utenfor livsoppholdet

– Kan tas hensyn til utgiftene hvis de ikke dekkes av andre ordninger

• Gjeld

– Dekning av gjeld ligger normalt utenfor livsoppholdet

– Kan dekke gjeld som skyldes innkjøp av gjenstander som inngår i livsoppholdet

– Kan dekke misligholdt lån eller ubetalt husleie hvis bruker står i fare for å miste bolig

– Brukeren bør tilbys økonomisk rådgivning

STL § 19 Stønad i særlige tilfeller

Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i

§ 18 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.

STL § 19 Stønad i særlige tilfeller

• Stønad i særlige tilfeller skal vurderes hvis stønad til livsopphold avslås

• Stønad kan ytes i to tilfeller:

– Utgiften er i det konkrete tilfellet ikke nødvendig for tjenestemottakers livsopphold

• Utgiften dekker formål som ligger utenfor livsoppholdet

• Utgiften dekker formål innenfor livsoppholdet, men ligger utenfor rammen av forsvarlig livsopphold

– Alle andre muligheter til selvforsørgelse er ikke forsøkt

• Situasjonen og hjelpebehovet tilsier at utnyttelse av alle muligheter vil utgjøre en stor belastning

STL § 20

Vilkår

Dette skal vi snakke om

• Hvorfor kan det settes vilkår?

• Når kan det settes vilkår?

• Vilkårssetting er myndighetsutøvelse

• Hvordan skal det settes vilkår?

• Arbeidsoppgaver i kommunen

• Vedtak og klage

• Konsekvensen av at vilkår brytes

STL § 20 Bruk av vilkår

«Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i

bostedskommunen, se også § 21 tredje ledd og § 25.

Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for

stønadsmottaker eller begrense hans eller hennes

handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller i andre lover.»

Hvorfor kan det settes vilkår?

• Økonomisk stønad er en rettighet som i utgangspunktet skal tildeles uten vilkår

• Bidra til å gjøre bruker i stand til å sørge for sitt livsopphold på annen måte enn ved økonomisk stønad

– Nær sammenheng med formålsbestemmelsen

– Styrke muligheten til å bli selvforsørget gjennom arbeid – Virkemiddel for å motivere og påvirke

• Vilkårssetting må ikke forveksles med vurderingen av om det foreligger rett til stønad

– Vilkår er ikke det samme som dokumentasjonskrav

Når kan det settes vilkår?

• Bidra til selvforsørgelse

– Aktivitetskrav knyttet til arbeid – Redusere utgifter

– Øke inntekter

• Vilkåret må være hensiktsmessig

– Konkret individuell vurdering

– Kartlegging av brukers helhetlige situasjon – Hva har bruker allerede gjort?

• Det skal ikke settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad i en nødssituasjon

Bruk av vilkår er myndighetsutøvelse

• Økonomisk stønad er en rettighet som i utgangspunktet skal tildeles uten vilkår

• Vilkår innebærer en plikt, et pålegg eller en begrensning

• Vilkår bør helst settes i samarbeid med bruker

- brukermedvirkning: motiverende og hensiktsmessig - Ikke avtale mellom likeverdige parter

• Hvis samarbeid er vanskelig, kan NAV sette vilkår uten at bruker har medvirket i utformingen

- Skjerper kravene til individuell vurdering

- Gjennomføring av arbeidsevnevurdering og deltagelse i KVP egner seg ikke for tvang.

Hvordan skal det settes vilkår?

• Vilkåret må oppfylle tre sidestilte krav:

• Ha nær sammenheng med vedtaket

• Ikke settes som ‘straff’

• Individuell vurdering

• Ulike vilkår kan kombineres

• Ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller urimelig begrense tjenestemottakers handle- eller valgfrihet

• Individuell vurdering – objektiv grense

• Ikke være rettsstridig

• Ulovlig, kan ikke bygge på avtale

Arbeidsoppgaver i kommunen

• Arbeidsoppgaver i kommunen kan være nyttig arbeidserfaring

• Kommunen har ikke plikt til å ha slikt arbeid

– Må være organisert hvis de har det – Ikke fortrenge annet arbeid

• Bostedskommune

– Ikke aktuelt ved kortvarig opphold i annen kommune – Særlig aktuelt for ungdom

Vedtak og klage

• Enkeltvedtak:

– Sette vilkår

• Begrunnelse

• Hva vilkåret går ut på

• Konsekvensen hvis vilkåret brytes

– Reduksjon eller stans av stønad som følge av at vilkår brytes

– Endring av vilkår

• Kan påklages til fylkesmannen

Konsekvenser av at vilkår brytes

• Ved fastsettelse av vilkår:

– Fremgå av vedtak – Konkret vurdering

– Forholdsmessighet mellom brudd og konsekvens

• Omfang og tidsperspektiv

• Ved brudd på vilkår:

– Individuell vurdering av om konsekvensen skal iverksettes – Fatte vedtak om stans eller reduksjon av stønad

• Ta hensyn til familie

Øvrige bestemmelser knyttet til økonomisk stønad

§§ 21-26

Dette skal vi snakke om

• Stønadsformer

– Bidrag

– Lån, garanti for lån og depositum eller garanti ved leie av bolig – Varer og tjenester

– Vedtak og klage

• Utbetaling av stønad

• Adgangen til å kreve tilbake urettmessig utbetalt stønad

– Vedtak, klage og tilbakebetaling

• Adgang til særskilt tvangsinndrivelse

• Adgang til refusjon

– Samme tidsrom og formål

– Vedtak, klage og saksbehandling

§ 21 Stønadsformer

Økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån, eller varer og tjenester.

Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold til om stønadsmottakeren vil bli i stand til å tilbakebetale lånet.

Er stønaden gitt som lån eller garanti for lån, skal vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene.

Hvis det på grunn av særlige forhold må antas at

stønadsmottakeren ikke vil bruke stønaden i samsvar med vilkår som er fastsatt etter § 20, kan det vedtas at stønaden helt eller delvis skal gis i form av varer og tjenester.

Bidrag

• Hovedregelen er at økonomisk stønad gis som bidrag

- pengeytelse

• «Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen»

• Økonomisk stønad i form av bidrag gjør at bruker selv kan styre og disponere over egen økonomi

• Stønaden skal i utgangspunktet utbetales til bruker

• Samtykke hvis utbetaling til andre

Lån

• Skal bare gis hvis bruker på søknadstidspunktet har midler, eller en rett til midler, som faktisk ikke er tilgjengelige

• Eksempel på slik situasjon:

– I ferd med å selge bil, bolig eller andre formuesgjenstander, realisere formuesgoder motta arv eller gave

– Venter på lønn eller dagpenger for den samme perioden som den økonomiske stønaden er innvilget for

• Krav til hva som skal stå i vedtaket

• Hvis lånet er til flere, må begge/alle undertegne søknaden

• Vurdere å endre til bidrag på tilbakebetalingstidspunktet

– brukers økonomiske situasjon

Garanti for lån

• Kan være aktuelt hvis bruker har behov for et større beløp

• Skal vurdere om det foreligger tilstrekkelige

holdepunkter for at bruker faktisk kan tilbakebetale lånet

• Garanti røper et klientforhold

• Krav til hva som skal stå i vedtaket

• Vurdere å endre til bidrag før garanti innfris

– brukers økonomiske situasjon

Depositum eller garanti ved leie av bolig

• Må vurdere lån til depositum eller garanti for

depositum hvis bruker ikke har egne midler til dette

• «bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig»

• Garanti røper et klientforhold – vurdere lån

• Krav til hva som skal stå i vedtaket

• Garanti bør utformes slik at den ivaretar både bruker og utleier

• Bør søke å sikre enighet før depositumsgaranti innfris

Varer og tjenester

• Unntaksvis kan økonomisk stønad gis i form av varer og tjenester

• Rekvisisjon på varer og tjenester

• Konkret vurdering av om betingelsene er oppfylt

– bruker ikke stønaden i henhold til forutsetningene

– bruker ikke stønaden i samsvar med vilkår satt etter § 20

• Må ha konkrete holdepunkter

• Røper et klientforhold

• Kan være byrdefullt og stigmatiserende

Vedtak og klage

• Avgjørelse om stønadsform, og eventuell endring av stønadsform, fattes og begrunnes i vedtak

• Hvilke opplysninger som må fremgå av vedtaket og saksbehandling ved endring avhenger av

stønadsform

• Må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer for god forvaltningsskikk

• Kan påklages til fylkesmannen

§ 22 Utbetaling av stønad

Når det ikke er truffet vedtak som nevnt i § 21 fjerde ledd, skal stønaden utbetales til den som har søkt om stønad. Dersom stønaden skal komme flere til gode, kan det bestemmes at den skal deles mellom dem.

Utbetaling av stønad

• Økonomisk stønad som utbetales til den som har søkt

• Hvis den økonomiske stønaden skal dekke livsoppholdet til flere personer, kan den deles mellom dem

• Samtykke hvis utbetaling til andre

• Selve utbetalingsmåten er ikke regulert

• Avgjørelse om utbetalingsmåte og om stønaden skal utbetales til andre skal fremgå av vedtaket om økonomisk stønad, men er i seg selv ikke et

enkeltvedtak

§ 23 Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger

Har noen fått utbetalt stønad fordi vedkommende,

eller noen som har handlet på vedkommendes vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige

opplysninger eller har fortiet opplysninger, kan det vedtas at bidraget skal betales tilbake, eller at en avtale om lån eller garanti for lån skal falle bort.

Adgangen til å kreve tilbake urettmessig stønad

• Strenge krav, og det skal mye til før bestemmelsen kommer til anvendelse

– Krav til ansvarsgrunnlag og årsakssammenheng – Skal vurdere selv om betingelsene er oppfylt

• Hvis bruker, eller den som handler på vegne av

vedkommende, forsettlig eller grovt uaktsomt ha gitt

uriktige, eller fortiet, opplysninger av betydning for saken – Bevisst har valgt å gjøre selv om vedkommende måtte forstå

at det kunne føre til en uriktig utbetaling – Burde forstått er ikke tilstrekkelig

Adgangen til å kreve tilbake urettmessig utbetalt stønad

• Direkte årsakssammenheng mellom de uriktige eller fortiede opplysningene og tildelingen av stønaden

– Hvis vedtaket ikke bygger på de uriktige opplysningene, eller dersom de utelatte opplysningene ikke har hatt betydning for utfallet av saken, er det ikke kravene til årsakssammenheng oppfylt

• NAV-kontoret har rett, men ikke plikt til å kreve tilbakebetaling

– Skal vurdere selv om betingelsene er oppfylt – Se på brukers økonomiske og sosiale forhold

Vedtak, klage og tilbakebetaling

• Avgjørelse om å kreve tilbakebetaling er et enkeltvedtak

• Må følge de krav til saksbehandling som følger av denne loven, forvaltningsloven og uskrevne normer for god forvaltningsskikk

– Særlig utredning, varsel, begrunnelse og informasjon om klageadgang

• Vedtaket kan påklages til fylkesmannen

• Vedtak om tilbakebetaling er tvangsgrunnlag for utlegg etter § 24, og inndrives etter denne

bestemmelsen

§ 24 Inndrivelse av lån og andre former for dekning

Krav på tilbakebetaling av lån er tvangsgrunnlag for utlegg. Det samme er krav som er oppstått fordi

kommunen har innfridd et garantiansvar og tilbakebetalingskrav som bygger på § 23.

Adgang til særskilt tvangsinndrivelse

• Kravene som er uttrykkelig nevnt i bestemmelsen er tvangsgrunnlag for utlegg

– Krav på tilbakebetaling av lån

– Krav som er oppstått ved innfrielse av et garantiansvar – Krav på tilbakebetaling som følge av at det er gitt uriktige

opplysninger

• Innebærer at NAV-kontoret kan gå direkte til namsmyndighetene for å få misligholdte krav tvangsinndrevet

– Trenger ikke alminnelig tvangsgrunnlag – Formålet er å sikre effektiv inndrivelse

Adgang til særskilt tvangsinndrivelse

• Selve tvangsinndrivelsen er regulert i dekningsloven, tvangsfullbyrdelsesloven og foreldelsesloven

• Utlegg innebærer at det tas pant i eiendeler med mulighet for senere tvangssalg eller at det etableres tvangstrekk i lønn, offentlige ytelser eller lignende

• NAV-kontoret har rett, men ikke plikt til å kreve tilbakebetaling

– Skal vurdere selv om betingelsene er oppfylt – Se på brukers økonomiske og sosiale forhold

• Vedtak om tvangsinndrivelse er ikke enkeltvedtak

§ 25 Refusjon i underholdsbidrag

Stønad som blir gitt i påvente av at søkeren får avgjort krav om underholdsbidrag, kan gis på vilkår av at retten til underholdsbidrag skal overtas av kommunen.

Kommunen kan la kravet om underholdsbidrag inndrive etter de reglene som ellers gjelder for slike krav. Det

samme gjelder stønad som blir gitt fordi underholdsbidraget ikke betales.

Folketrygdens refusjonsrett etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott § 10 og etter folketrygdloven § 15-10 har fortrinnsrett overfor kommunens refusjonsrett etter første ledd.

Adgang til refusjon i underholdsbidrag

• Underholdsbidrag er bidrag til barn eller ektefelle som er pålagt i dom, forvaltningsvedtak, eller som er fastsatt i skriftlig avtale

– Regulert i henholdsvis barneloven og ekteskapsloven

• Subsidiær ytelse – skal utnytte alle andre muligheter til å forsørge seg selv

• Hvis økonomisk stønad er innvilget i påvente av krav om bidrag blir avgjort eller hvis stønad blir innvilget fordi bidragspliktige unnlater å betale

Adgang til refusjon

• Refusjonsadgangen er begrenset til økonomisk stønad:

- gitt i samme tidsrom som det blir etterbetalt bidrag og

- som er ment å dekke samme formål som bidraget

• Avgjørelse om refusjon må klart fremkomme av vedtak om økonomisk stønad

• NAV-kontoret kan begjære kravet inndrevet etter reglene i bidragsinnkrevingsloven

• NAV-kontoret har rett, men ikke plikt til å kreve refusjon

– Vurdere brukers økonomisk situasjon før kravet inndrives

§ 26 Refusjon i ytelser fra folketrygden mm

Dersom en mottaker av økonomisk stønad med tilbakevirkning får innvilget ytelser etter lov om folketrygd eller lovene om krigspensjonering 13.

desember 1946 nr. 21 og 22, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløpet som skal

etterbetales, til dekning av sine utlegg til samme

formål og for samme tidsrom. Er stønadsmottakeren gift, kan det kreves refusjon etter regelen i første

punktum også hos ektefellen så fremt stønaden er kommet ektefellen til gode.

Adgang til refusjon i ytelser fra folketrygden mm

• Kan kreve refusjon i ytelser etter folketrygdloven eller krigspensjoneringsloven

• Subsidiær ytelse, og skal utnytte andre muligheter - kan ha behov for økonomisk stønad inntil søknad

om andre ytelser er avgjort og klar til utbetaling

• Refusjon hvis ytelsen er innvilget også for perioder forut for vedtaksdato og ev. utbetalingstidspunkt –

’etterbetaling’

• Anses ikke som rimelig at en bruker får dobbel offentlig ytelse

Adgang til refusjon forts.

• Refusjon hvis ytelsen ikke allerede er utbetalt til bruker

– Kun refusjon ovenfor Arbeids- og velferdsetaten

• Refusjon i ektefelles etterbetaling

• NAV-kontoret har rett, men ikke plikt til å kreve refusjon

– Konkret vurdering av brukers økonomisk situasjon

• Refusjon hvis den økonomiske stønaden er i gitt i samme tidsrom og til samme formål som

etterbetalingen av ytelsen

Samme tidsrom og samme formål

• Samme tidsrom

– Må avklare hvilket tidsrom etterbetalingen gjelder, og om bruker har mottatt økonomisk stønad i denne

perioden

– Ikke uten videre kreve refusjon for den totale stønaden – Kan ikke ‘motregne’ perioder

• Samme formål

– Må avklare om formålet er sammenfallende – Generelle utgifter til livsopphold

– Særlige utgifter

– Hjelp gitt i nødssituasjon

Vedtak, klage og saksbehandling

• Avgjørelse om å kreve refusjon er et enkeltvedtak

• Vedtaket kan påklages til fylkesmannen

• Må følge krav til saksbehandling - bør samarbeide og ha rutiner

• Informasjon og forhåndsvarsel

• Vedtakets innhold

• Krav om refusjon

• Forholdet til folketrygdloven § 22-7

STL § 17 Opplysning, råd og veiledning

Dette skal vi snakke om

• Forvaltningsloven § 11

• Sammenhengen til identifisering av hjelpebehov

• Tjenesten «opplysning, råd og veiledning»

• Økonomisk rådgivning

• Vedtak og klage

• Kapasitet og kompetanse

§ 17 Opplysning, råd og veiledning

Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det.

• Forarbeidene til NAV-reformen presiserer at tjenesten er en sentral kjerneoppgave i NAV- kontoret

Forvaltningsloven § 11

Forvaltningsorganene har innenfor sitt sakområde en alminnelig

veiledningsplikt. Formålet med veiledningen skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig

måte. Omfanget av veiledningen må likevel tilpasses det enkelte

forvaltningsorgans situasjon og kapasitet til å påta seg slik virksomhet.

Forvaltningsorganer som behandler saker med en eller flere private parter, skal av eget tiltak vurdere partenes behov for veiledning. Etter forespørsel fra en part og ellers når sakens art eller partens forhold gir grunn til det, skal forvaltningsorganet gi veiledning om:

a) gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på vedkommende sakområde, og

b) regler for saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter og plikter etter forvaltningsloven. Om mulig bør forvaltningsorganet også peke på omstendigheter som i det konkrete tilfellet særlig kan få betydning for resultatet.

Forvaltningsloven § 11

Uavhengig av om sak pågår, plikter forvaltningsorganet innen sitt

sakområde å gi veiledning som nevnt i annet ledd til en person som spør om sine rettigheter og plikter i et konkret forhold som har aktuell interesse for ham.

Dersom noen henvender seg til urette myndighet, skal det

forvaltningsorgan som mottar henvendelsen, om mulig vise vedkommende til rett organ. Inneholder en henvendelse til et forvaltningsorgan feil,

misforståelser, unøyaktigheter eller andre mangler som avsenderen bør rette, skal organet om nødvendig gi beskjed om dette. Organet bør

samtidig gi frist til å rette opp mangelen og eventuelt gi veiledning om hvordan dette kan gjøres.

Kongen kan gi nærmere bestemmelse om utstrekningen av veiledningsplikten og om den måten veiledningen skal ytes på.

Forvaltningslovens veiledningsplikt

• Forvaltningsloven § 11 regulerer plikten til å gi opplysning, råd og veiledning

• Gjelder alle forvaltningsorganer, også NAV-kontoret

• Alminnelig veiledning og informasjon om eget saksområde

• For å gjøre den enkelte i stand til å ivareta egne interesser

• Veiledning overfor personer som har konkrete saker med forvaltningen

• Veiledning overfor personer som ikke har konkrete saker

Sammenhengen til identifisering av hjelpebehov

• NAV-kontoret kjenner tjenestene og har plikt til å gi informasjon og veiledning om tjenester, rettigheter og plikter etter loven

• Gi informasjon om det bruker trenger – ikke nødvendigvis bare om det personen spør om

• Kartlegging av behov – påpeke omstendigheter som kan ha betydning

• Gjøre bruker i stand til å ivareta egne behov

Bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer

• Rett til tjenesten uavhengig av om personen allerede er kommet i en vanskelig situasjon

• Tjenesten omfatter:

- Bidra til å løse eksisterende sosiale problem - Forebygge at slike problemer oppstår

• Nær sammenheng med lovens formål

• Hjelp til selvhjelp

Veiledning overfor bruker

• Ha helhetlig fokus på brukers livssituasjon:

- arbeid og aktivitet - omsorgsoppgaver

- helse - fritid

- hjemmesituasjon - boligforhold - nettverk - økonomi

• Tilpasse tjenesten ut fra den enkeltes behov

• Alt fra rutinemessige svar av generell karakter til faglig kvalifiserte råd, veiledning og

familieoppfølging i det enkelte tilfellet

Økonomisk rådgivning

• Økonomisk rådgivning er sentralt i NAV-kontorets råd og veiledningsplikt

• Formålet med den økonomiske rådgivningen:

– Forebygge

– Løse akutte problemer

– Bidra til å finne helhetlige og varige løsninger

• Økonomisk rådgivning er ofte hensiktsmessig for personer som søker om økonomisk stønad, og særlig ved avslag på søknaden

• Tjenesten må tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov

Økonomisk rådgivning

• NAV-kontoret må kartlegge faktiske inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld

• Økonomisk rådgivning er alt fra generelle forbrukerøkonomiske råd til bistand i

kreditorforhandlinger

• NAV-kontoret har ansvar for all utenrettslig økonomisk rådgivning

• Ansvaret kan oppfylles ved interkommunalt samarbeid eller leie av tjenester

Vedtak og klage

• Hensikten med å innføre vedtak

• Forvaltningsretten: avgjørelser om rettigheter skal fattes i vedtak – tjenester tildeles i enkeltvedtak

• Fylkesmannen er klageinstans

• Tjenesten er en del av oppfølgingen av bruker

– Når råd og veiledning er gitt i tilknytning til tildeling av annen tjeneste etter loven, skal det fremgå av dette vedtaket hva som er gitt av råd og veiledning

– Dette har også vært praksis til nå

Vedtak og klage

• Hvis det er behov for tjenesten uavhengig av en pågående sak, skal det søkes om tjenesten og fattes vedtak om

– Retten til tjenesten

– Tidsfrist for når tjenesten skal være gitt – Økonomisk rådgivning

– Hindre avvisning, synliggjøre behov og ressurser

• Hvis råd og veiledning skal inngå som tiltak i et

kvalifiseringsprogram, skal det fattes vedtak om tjenesten

• Kan fatte vedtak om avslå eller avslutte tjenesten hvis brukeren ikke bidrar

Alminnelig veiledningsplikt

• Skal gjøre råd og veiledningstilbudet tilgjengelig ved å gjøre tjenesten allment kjent

• Gjelder ovenfor alle som oppholder seg i kommunen

• Plikten omfatter oppslag om tjenesten på nettsider, i kundemottak, eller gjennom andre allmenne

informasjonskanaler

• Plikten kan også oppstå på bakgrunn av hendelser som påvirker sosiale forhold til en større

personkrets

Kapasitet og kompetanse

• Råd og veiledningstjenesten må dimensjoneres slik at den har tilstrekkelig kompetanse til å dekke behovet for slik hjelp

• Ofte avgjørende at råd og veiledning gis på et tidlig tidspunkt, slik at problemene ikke forsterkes

• Veiledning, utover saksorienterte opplysninger, må gis av faglig kvalifisert personale – her er sosialfaglig skjønn en viktig ytre ramme

• Bør ha god oversikt over og innsikt i NAV-kontorets øvrige tjenester og ytelser, samt det kommunale tjenestetilbudet for øvrig