Kontaktutvalget for vassdragereguleringer, Universitetet i Oslo 1970.

imsti3li iig om .:naturvern og kraftutbygging. 'I&

Vedlegg. A.

Forelepig

innstilling,

om

naturvitenskapelige interesser'

ved vassdragsregderinger

fra

Kontaktutvalget for vassdragereguleringer, Universitetet i Oslo ^1970.

Utarbeidet au' Cand. r e d . Jan Abrahunweor

Etter initiativ f r a Industridepartementet, ;er det oppnevnt et utvalg som har til oppgave å dokumentere interesser som kan ^{tenkes å} bli berert ved, ytterligere vassdragsregulerin- ger i vårt land. Kontaktuvalget for vassdrags- reguleringer ^ved Universitetet i Oslo skal i den forbindelse avgi innstilling a m naturvi- tens kapdige interesser som foreligger i en del av våre vassdrag. Detie arbeidet ble igang- satt omkring den 1. mai i år, og tidsfristen for innlevering av denne innstilling ble en- delig fastsatt tii 15. september. Rontaktutvd- get har fra Vassdragsdirektoratet mottat en liste over : ^, #Norske vassdrag med nedbarfe1 t

større enn ca. 100 km2 som ^såvidt vites er uberort eller ' ubetydelig berrart . .av kraftut- bygging.~ ,Denne listen har stort sett vært fulgt av Koptaktuvalget ved .vår dokwenta- sjon i den foreliggende innstilling. 'Enkelte lokaliteter utenom nevnte liste er også latt med, vesentlig slike hvor upplysningey har vært lett tilgjengelige og hvor det etter vårt skjønn haster med å dokumentere de natur- vitenskapelige interesser.

-

Kontaktutvalget takker alle de institusjoner og personer som har bidratt med materiale- til denne forela- pige innstilling.

Dosent- K. ^E2gnwrk

u (Formhn)

Ca&. r. P. F. ^{Pallesen Cand.} r: J . Abrahamsen

(-*r) (sekretær)

. -

G E N E B E L L - D E L Bemerkninger tii den f elgende dokumentasjon.

~ontaktuvalget vil. presisere at den ^doku- mentas jon av naturyitMkapelige interesser i forbindelse med vassdragsreguleringer som h- fremlegges, ikke er dekkende hverken kvalitativt eller kvantitativt sett. Dette har sin bakgruqn i flere- forhold som vil . bli- be- mrt i de to falgende avsnitt.

vassdrag angår der dokumentasjonen er ufuli- stendig eller Mangler helt, m& man' i k k e trekke den slutning at vassdraget er av min- dre interesse naturvitenskapelig sett. Årsaken til ufullstendig dokumentasjon ^må derirnb t søkes i £or, knapp tid, samt at undersskelser ikke forqiigger for mange faggruppers ved- kommende' ved flere ^av de nevnte lokaliteter.

PA, ^den annen side m& det gjøres klart at når Kontaktutvalget likevel har foretatt en Ingen ansvarlig komitb eller institusjon kan priontenng, er b e e n den at man ved en

s5 kort tid man her har hatt til rådig- del lokaliteter kan dokumentere meget store het, fremlegge en tilnærmet adekvat doku- - og of-test uerstattelige

-

naturvitenska- mentas jon av naturvitenskapelige interesser pelige inter?ser-

på tverrfaglig bask, Kontaktutvalget har så-

ledes i denne sak vært stilt overfor en oppgave 2.

som utfra de gitte forutsetninger er ulmelig. Ved utarbeidelsen av den foreliggende inn- ,Videre har innsadingen av materiale vært stilling, har Kontaktutvalget ikke hatt anled- ytterligere hindret -ved .at arbeidet har måt- ning. til, å foreta f eltundersøkelser. Den doku- tet foregå i feriexnånedene og, tiden £or den mentasjon som fremlegges er således uteluk- travleste feltsesong. Deri dokumentasjon ut- kende basert på innsamling a v - p å forhånd valget fremlegger må derfor kun oppfattes foreliggende materiale. I et furssk p& å få sum positiv for de enkelte vassdrag. Hva de frem. en mest mulig dekkende dokumentasjon

142 innstilling om naturvern ^og kraftutbygging, fra de forskjellige landsdeler, bar utvalgets

sekretaer personlig kontaktet institusjoner i Troms0, Trondheim, Bergen, Stavanger, Vol le- bekk og ^- Oslo for' i d e n t i n g av opplysing&.

-

Da kbeidspresset ved de hevnte institus joner har vært meget stort, ^tildels på grunn av ferie og feltsesong, er det gitt uttrykk for a t dokumentasjonen nedvendigvis har d t t e t bli både ufullstendig og _noe vilkårlig hva dek-.

ningen av de forskjellige lokaliteter angår.

Forøvrig vil Kontaktutvalget sterkt poengtere det utilfredsstillende i 'å uttale seg om natur- vitenskapelige interesser uten ^& ha foretatt undersøkelser i felten med dette for i~yet. Det m% holdes ^helt klart ^{at gutn} utfra veiavpn- sede og veldefinerte f crskningsarbeder, kun kan f& frem spredte delaspekter hva viten- skapelige interesser ' angb. Oftest ^mangler dessuten opplysninger fra ett el ler flere forsk- ningsfelter. Forsvarlig p r d o i n g av økosyste- mene og vassdragene som helhet, kan m.a.0.

bare gjmes ved $ kombinere foreliggende, vi- tenskapelige opplysninger med systemat is ke feltunderspikelser utfra nevnte mortivering.

Kontaktutvdget uttrykker derfor nødvendig- heten av at arbeidet med en dokumentasjon av naturvitenskapelige interesser i v h #vass- drag må fortsette pA en for forskningen for- svarlig d t e .

Kort om referanse- og Qpo*.,

Våre vassdrag er skbare, m m -viktige og sentrale deler av vår natur. For den natur- vitenskapelige forskning representerer våre f erskvannsressurser velavgrensede L p m o r f e genetiske system, biotoper eller skosystem, der det gis helt spesielle og nødvendige mu- ligheter for studie av naturens lovmessighe- ter. Innen alle ^de naturvitenskapelige fagom- riider finnes probleniatikk som ^vanskelig lar seg belyse ^uten tilgang ^p& ur& natur, og en rekke sentrale s p a r s d kan bare Isses ved undmakelse av pattmlige balagseforhold i eller tilknyttet v& vassdrag. ^Avhengig av problenienes art vil valget av lokaliteter va- riere, og ofte vil det være nadvendig å fores undersøkelser i en rekke lqkaliteter der mil- jabetingelsene er stabile, men innbyrd& for- s k ^jellige.

I debatten omkring ve&& våre vassdrag, har ^det ofte ^vært en tendens til å trekke frem det s W t e unike (avvikende) som ^{det egent-} lige og spesielt verneverdige. Ganske riktig representerer dette viktige momenter ^{i doku-} mentas jonen av naturvit enskapelim interes- ser, dog må man være klar over at det typis- ke

-

typeområdet

-

genereit setk mil tilleg- ges den h~yeste prioritet hva bevaring angh.

Heyland og lavland, klima, geologi, morfologi, forvitringseras jons- ^. og ^- tramport€rhold, hy-

drologi og jordbunnsf orhold, tilpasning av vegetasjon og fauna, soneringer e"-grense- a v e r p g e r ; er alle faktorer som varierer fre lokaliw ' til; lokalitet,: og er deler i et ^{s t e}

skosystem. Med -endringer i vassdraget ^{- f 0lge.r} alltid større eller mindre endringer ogsA av .en rekke faktorer i omrAdene omkring vass-

draget. Man skader eller ødelegger sAIedes den dynamiske likevekt i et større økosystem, noe som innebærer at et utviklingsrnm&er som gjennom tusener av ,b ^{har nAdd} frem til et. t e m m r t ' utviklingstrinn endres. Av- hengig av reguleringene ^-- skapes en ^' ny likevekt med ^tiden

-

eller områdit ,v? fbr dltid være utsatt for svingende milj~betin- gelser,'slik ^{a t en ny} likevekt ddri b l e etablert.

Det er helt på det rene at det der den natur- lige utvikling brytes ved en regulering, eller andre inngrep, ikke ⁱ noe, tilfelle vil være mulig å gjenskape d'e opprinnelige tilstander i naturvitenskapelig ^, f ors tan&

Sekt pA denne bakgrunn, vil ethvert vass- drag representere- en type som ^{i 'seg} selv er unik. Det er imidlertid ikke mulig, ^{ei heller} snskelig, at alle vassdrag bevares mot men- neskelige inngrep. Men da det for de forskjel- lige. regioner alltid vil være flere fundamen- tale trekk som viser stor ^likhet, er det viktig og mdvendig for den gtturvitakapeIige forskriing at man bevarer lokaliteter -som kan sies $.være mest mulig representative for re- gionen, ^de., s-åkd te. referanse- og typeomrhder.

Utvelgelsen av slike lokaliteter er meget kom- plisert, og kan ikke gjøres av andre enn for sk-e selv. Samfunnspolitisk ber det ses som en pl.immer

-

og presserende - oppgave at naturvitenskapen sikres et akseptabelt nett av refeiranse- og theomdider i VW land. Her d presiseres at dette ikke i fakte rekke gjel- der hestemte enkeltlokaiiteter eller deler av vassdrag, men at det er viktig li bevare ^- d e

s ^y s t e m e r som vassdragene med representerer. ^- Menneskelig Aspanajon er nær hyttet sam- men ^med vår mulighet for akt viten og er- kjennelse. Blant annet for studiet ^av aksjon

-

reaksjon i naturlige systemer, og for å klarlegge virkningen av de menneskelige inn- grep i ^naturen;- er det essensielt at. den na- turvitenskapelige forskning sikres de ndven- dige ressurser for-sitt arbeide i form ^{av urart} natur.

-

Vassdragene. er av en- sentral viten- skapelig interesse, iklse minRt ^{& ,} det gjelder miljaforskning. Det drives idag forskning av stor og umiddelbar samfunnsmessig betydning i forurensede . og regulerte, &vel som ube- rarte vassdrag. Slsd imidiertid de mange pm- blemer som man i denne og annen sammen- heng stilles overfor bli løst, er en. av forut- setningene at mulighet for referanse til na-

1nnsti11G om ^naturvern og k i a ~ u t b y g g i n g

.

143 turlige miljatilstander ^sihes

.

Norske vassdrag

representerer i denne forbindelse ikke alene en nasjonalt. men ^også internasjonalt verdi-

i

^MI

^.

Lista over de prioriterte v a s a .

P$ grunnlag av de opplysninger sum alle- rede foreligger. har Eontaktutvalget- funnet ^{:& :} kunne prioritere de nedenforsthnde vassdrag som verneverdige

.

Som tidligere nevnt betyr dette i k k ^e at de vassdrag .som er ^upriori- terte i denne 'forelibpige innsrtilling er uinter- essante naturvitenskapelig ^sett

.

Derimot øns- ker man nærmere undersøkelser og ytterligere dokumenlasjon før +n uttaler _seg. om mange av disse

.

I Kontaktutvalgets priontering er det for- uten hensynet til de allerede dokyment~bare

naturvitenskapelige interesser. også tatt hen- syn til - på prinsigelt gnurnlag

-

vassdrag som ligger tilknyttet foreslatte eller etablerte fredningsomrkier

.

Kontaktutvalget mener at vassdraget er en viktig del av det heihetlige system i disse ov&der. og at det bys mulig- heter for naturvitenskapeiige virksomheter her

-

^{som ikke . bar . spoleres} eller reduseres 'ved inngrep i form av reguleringer

.

^{Der dette}

argument kommer i tittegg til ,den oppfarte dokumentasjon ^q dktte markert med stjerne

I*)

i margen i den 'nedenforstlknde lista Disse v a s s d r a g e r i m i d l e r t i d ikke f r a ~ u . n t a k t u t ' v a l g e t s - s i d e m e n t A ^{v æ r e} p r i o r i t e r t f o r a n d e s v r i g e p r i o r i t e r t e v a s s d r a g

.

Femund og Isteren. Hedmark

.

. Side 144

...

Atnavaiadraget B 145

...

Sjoavassdmget 148

. . .

* Helin og Syndin 151

...

* Vassfaret B 152

...

Rørholtf j~rden ^B 152

...

* Orreelva s 155

...

* Figgenelva B 156

Ensovassdraget

...

159

...

e

.

^{. 161}

. Bjoreio '.i- . . .

:

... ^B l62

...

Flakevatn B 163

Simztvassdraget

...

^{3 164}

...

JosteWselv s 168

...

Gaula i F'jordane B 169

. . . .

Oldenelv (evt Loenelv) ⁱ 170 Hornindalselva

...

171

*

Driva

... ...

¹⁷²

Lnnerdazsvassdraget

...

s 173

. Formvassdraget

...

B 175

* Luru

...

176

...

* Vefsna 177

. . .

...

Eeiarelv: , B l77

Saltdalselv

...

178

*

Salangseiva

...

_{. .} 181

...

Målselv og Dividalen D 182 Lyngsdalselva

...

^B 184 Reisavaisdraget

...

186

* Stabburselva

...

^;

.

^; 190 Bsrselva

...

s 191 Tanawwdraget

...

^{3 192}

*

Vesterelva

...

'195

*

Sandfjordelva ...i... B 195

*

Komagelva

...

^{lo .} 196

Innstilling om ^{naturvern og} kraftutbygging.

S P E S I E L L D E L Femund og Isteren, Trysilvassdraget Hed-

mark.

Med sine 202 km2 overflateareal er Femun- den ^Norges nest starste innsja, og den emste store innsjei . i Ser-Norge, hvor nedbørfeltet bare ⁱ liten utstrekning er $virket ^- av sivili- sabriske forhold. Nedbørfeltets kontinentak beliggenhet i barskogsregionens øvre sone gj0r Femund, Isteren o g Trysilvassdraget for- h g , til viktige studieob jekter for forstilelse av blant annet stoffskifte og produksjon ⁱ vannforekomster av denne type. Rele nedbar- feltet _til de nevnte innsjaer heste geologisk av eokambriske ^. bergartsmasser tilherende sparagmittformasjonen. Som innsjn går Fe- munden i tid tilbake til Nedre Gliir\sjpi, den pos tglaciaie bres ja i Nordre Osterdalen under avsmeitningsperiodea etter siste istid.

Femundens betydning understrekes ved at den av Project aqua ⁱ IEP er inkludert blant de sjøer som bar beskyttes på grunn av. sine naturhistoriske verdier og som forsknings- felt. Det er meningen at Femunden skal inn- gå aom lokditet i et verdensomspennende nett av referanseområder for naturvitenskapelig forskning (UNESCO). Uff ^{orskning av Femun-} den er viderefert i sammenheng med ^Den internasjonale bydmlogiske dekade, hvorfor en dekadestas jon er anlagt ved Femundsen- den for kontinuerlige registreringer.

For moderne naturvitenskap ei det viktig å kunne bevare relativt store natur- ^og land- skapstyper uforstyi-ret, med de planter og dyr som lever ⁱ området. Femund ^og Femunds- marka representerer et slikt typeområde, ennå så lite kulturpåvirket at man med rime- Iighet kan betrakte dette som referanseom- .råde der det eksisterer en ~ r i s t i s k fy-

sisk,kjemisk og biologisk balanse.

Femund og Isteren har beliggenhet hen- holdsvis 663 og ^{643 m.0.h.} Femunden ^er en typisk oligotrof sjø, med maksimaldyp 131 me- ter. Iskren _er bare ca. 31 m ^{dyp og} har dess- uten en mer eutroft ^preget O 2 + 3 k ~ g . Beg- ge innsjøer har relativt store grunne partier der man finner rikelig med morenemateriale.

' I Femunden _finnes noen eiendommeiige m- dersjøiske t e m a e r som flere steder i sør når en bredde på ca. 100 m og lengde ca. 500 m.

.

^Spesielt fremtredende er terrassedanneIsene

nord for Femund ^hotell, der løsavsetningene ligger på et midlere dyp av ca. 2,5 m. Ved ^en

eventuell senkning av v w t a n d e n i Fernun- den vil deler av disse terrasser og andre ^store grunne partier bli tmrlagt.

Geomorfologisk interessant er i heyeste grad n f s i ~ g a s nedre 10p, med velutviklede miandere og et vakkert 'utbygd deltaomrgde.

Dette er' en sjelden deltatype i Norge, og i

, sitt slag av det ypperste vi har. Formasjqnen kan muligens klassiflseres som såkalt qBird- footi

-

^{type delta,} en dannelse som ^{i det} vesentlige er avhengig av tetthetsf orsk jeller i elvevann og innsjøvann. Forevrig står h- lig deltaavsetningen i et komplekst forhold -til fie' mrige geomo~fologiske formelement er

i hrheten ^- SærIig en unders jahk rygg som går pA tv- av elveløpsretningen utenfor del- taet. Tufsinga m& karakteriseres som et .ver- difull t fluvialgeomorfologisk forskningsob jekt.

1nns jrabakenget er sammensatt ^{av paleiske} og glacide former, og det finriei to dype, gla- eiale bassenger som er adskilt av en terskei i ca. 12 m dyp i en linje Komneset-Elve- odden. ^.

Den teoretiske vannfornyelse i inncjoen ^er beregnet ^til c a 7,4 Ar. Sjøen er isfri i tiden ultimo mai til primo desember de fleste Ar.

Overraskende nok har Femunden fullsirkula- sjon både v&r og hast vanligvis. De termiske forhold i denne innsjeen er forsvrig meget interescantk, idet temperaturen ⁱ bunnvannet viser en betraktelig ekning utover i sommer- stagnas jonsperioden, fra ca 4,1-6,0 grader er observert. På dyp starre e m 100 m ligger t emperaturen i slutten av sommerstagnas jo- nen vel 2°C ^over temperaturen for m i m a l tetthet. Så høy temperatur, og en tempera- turstigning av denne art, er helt eksepsjonelt i tempererte inns j ~ e r . Det er stedvis registrert sterke undervannsstrømninger i Femunden, og det antas a t temperaturøkningen i bunn- vannet skyldes den normale vinds virkning og bassengets spesielle morfdogi. Det er i Femunden ^{også gjort} mindre undersøkelser av plankton og littordvegetasjon.

Isteren ligger helt innen den rade sparag- mitt, og er en bur,nmorenesjø med et middel- dyp på bare ca. 6,7 m. Innsjiaen er i motset- ning til Femunden rik på littoralvegetasjon,

og ogsh planktonet d r s b r r e -prduka jon her. Atnavassdraget, Atngdal81~

PA grunn ^av de store grunne arealer er ^det dessuten guristige livsbetingelser for bunndyr.

Den nordlige del av isteren har et klart dys- tmft preg, mens den sydlige del preges ^av gjennomstr~mrnende vann fra Femunden.

Dypvannet i Isteren, og58 i nord, bestk av vannmasser fra Femunden.

Både i Femunden og Isteren fllines ^sakalte sstlige fiskearter, og det er antatt at disse kan ha innvandret td Femunden via Sørsje- gropa Denne er et markert k v m g e o l o g i s k trekk i landskapet ved Femundsenden, og man finner her Ssrsjs hvorigjennom Femun- den tidligere kan ha hatt sitt utlep. I S m j a finnes en østlig fiskeart som ^{enn& ikke} har nådd sa langt som til Femunden.

<GabrieIsenkoqit4en~ anbefalte i sin inn- stilling 1963 at Femunden akulle bevar- uregulert. Begrunnelsen var blant amet at

& her har et naturdokument av stor viten- skapelig interesse og med unik karakter.

-

Enhver ytterligere regulering av Femauiden vil gjøre denne innsja uegnet som. ^{type- og} referariseområde slik det foreiigger planer om fra naturvitenskapelig hold.

FernundsutvaZget : Ekmunden og Trydhlva.

G. Hoimsen (1935): Nordre Femund, beakriveise til det geologiske rektangeikart. NGU.

nr. 144.

G. Holmsen (1937) : Sendxe Femund. beskrlvelse til det geologiake re-. NGU.

nr. 148.

P. ^Holmsen (1943) : Geologiake og petrografieke undemkelser i området Tynset-Femunden.

NGU. nr. 158.

inns tiliing fra Undertwkeiseakomittkn vedr. fred- ning mot vassdragsreguleringer. induatridep.

1963.

DIternasj0n.de EIydrologiske Dekade : Arsberet

-

ning 1969.

T. Kiever (1963) ^: isavsmelmingen i ^området Tufsingdalen--Graadalen. Hovedfagsopp. i Geagraii. Univ. i 08ia

L. Rosseland (1951): Reguleringen av la ra-

vassdraget. Fiske Sport. nr. ^7, 8 og 9.

O. Skulberg ( 1966) : Artikkel i Vann nr. ^4.

O. Skulberg (1970) : Femunden og vassdrag i Femundsmarka for naturvitenskapelig forskning. Norsk Natur nr. ^2.

S. Tornås ⁽ 1964 ⁾ : Isavsmeltningen meiiom Femunden og Svenskegrensa. Hovedfagmpp.

i Geografi. Univ. i Oslo.

D. ^TiBmbarg (1963) ^: isavsmeltningen i området m d t nordre enden av Femunden Hoved- fagsoppg. i Geografi. Univ. i Oslo.

Univ. lektor J. Okland: - (Pers. k o m . ) 0. Wialaff (1961 ) : Iaavameltningen i omrAdet

Femundsenden

-

Engertiden

-

Elvdalen.

Hovedfagsoppg. i Geografi. Univ. i Uslo.

0. dsbe (1952) : Femund

-

^{Isteren og} Enger-

%Seen. Eln limnologiak understakelse.

Hovedfagsappg. i Limnologi. Univ. i Oslo.

O. h b 0 (1954) : Femunden. Norsk geogr. ti&- skr. nr. ^14.

-

^-

Ilded Videnskaps-Akademiets eiendom, Sør- Neaset, som bmis er det her gjort en rekke naturvitenskapelige forskningsarbeider, man- ge av disse ^p&Ar fremdeles og mange pro- sjekter er aktuelle i fremtiden. Her skal kort nevnes en del av de studier og muligheter som gjør området spesielt intereswt for den naturvitenskapelige forskning :

Meteorologisk institutt har her en av sine eldste klimastasjoner, og det foreligger en homogen observas jonsserie fra i903 til idag.

Slike lange serier er me,set ajeldne i v& land, og fA atasjoner har amenhengende serier pil mer enn 30 Ar. En eventuell oppdemming vil spolere muligheten for at denne stasjon skal kunne bli en sekulærstasjon som tenkt, dermed vil et viktig forskningsarbeid der man har _gjort: store investeringer, arbeidsmessig og akonomisk, bli brutt. Hvis en oppdemming gjennomfrnes vil alle instrumenter ved sta- sjonen d t t e flyttes. Endret mikroklima ^vil gjme c;skjiatingo av resultatene umulig og hensiktslat.

De ^{siste ,25} Br er flere forskningsprogram- mer innen geografi, geologi, zoologi og bota- nikk gjennomført i Abedalen, og fortsatt er en ^rekke programmer aktuelle. Neddemming av myromrMene nord for Ataasjøen vil bety at mange interessante studier innen de nevnte fag vil umuliggjem. Som overalt hvor regu- leringer av denne ^{type foretas,} vil ogsA hydro- logi og limnologi endres totalt.

AtnaajafjeUet og Atnedalen er et viktig om- råde for ekskursjoner og undervisning p&

hovedfagsplan ved Universitetet i Oslo. Av de studier som foretas årlig, og som repre- senterer verdif uile langtidsdata, er planteako- logisk forskning, s trålingsklimaets ^virkning pA netto tsrmtoffproduksjon hos plantene, undersøkelse av edafiske forhold ^såvel fysisk som ^kjemisk. Sentrait som et meget viktig prosjekt s t h studiet av leirminerder og pro- filutvikling i jordarter. Over 100 profiier er tatt nordover langs myrene, og flere hundre prmer er undersakt

-

Det d presiseres at Atnedalen bortsett fra det naturgitte grunn- lag, er et uhyre verdifullt omrAde ogs8 fordi man her har gode og varierte undersekeiser, fra mange fagområder og over lang tid, Dette det mulig 8. studere relasjonene mellom enkeltfaktorer på: en for alle fag meget frukt- bar måte. Å bygge opp et felt som dette kre- ver et intenst og langvarig arbeide foruten store invest eringer. Eventuelt tap av området ved reguleringer vil derfor være meget alvor- lig for forskning innen flere fagområder.

I kvartærhistorisk henseende er Atnedalen A betrakte som klassisk Oppdemming vil her

10

-

Naturvernet

U 146 Innstilling ^' om naturvern ^- og k r a f t u t b m . sdelegge fenomener som har direkte sammen-

heng med utforskningen av Rondane. Det ^er en klar sammenheng ,mdorn Rondane o g Atne- dillen naturhistorisk, og for mange problem- stillinger nødvendig at hele ^dette kompleks bevares. Atna i Daraen i nordre Atnedal med elvesletten til og med Atnas jøen er f o r d å t t for Project aqua ⁱ IBP som verneverdig stu- die- og referanse& for faget fluvialgeomor- fcdogi. Dette er et av de meget fA starre vass- drag i det sentrale ^Syd-Norge som har løp av forskjellige typer, og som er uregulert og uten forbygget ^løp. Tillepene kommer fra ^Ros-

&me nas jonalparks høyf jellsomrsder. Lapene går lange strekninger gjennom ^glasialt og glasifiuvialt oppbredte lesmasser som repe- senterer rikelige materialkil der. Elven har derfor relativt stor (bunn-) materialt ram- r.ort.

Deler av Atnavassdragets l0p går i dype nedskjæringer i fast berg, ^{der det} foregår aktiv erosjon. ^Det er viktig ^å klarlegge ero- sjonens forutsetninger, når den startet og prosessen og dens hastighet ⁱ dag. Dette pm- blem er t a t t opp i Nordre Atnedalen, idet den lineære fluviale erosjon kan belyse iserusjo- nens betydning for dalformene. Det har ogsA betydning å klarlegge den sent p r e h a r t m e , kvartre og raente lineære fluviale erosjon til de tidligere dannede (antatt pre-pliocene) paleiske landformer. Videre arbeide med disse problemer forutsetter studier over de resente prosesser ⁱ ufomtyrrede vassdrag.

Betingelsene for rette, anastomoserende og meandrerende elveløp og proseaser i dem er under utforskning. I Atna forekommer de- for- sk jellige _typer i tiiknming til hverandre, siik at dette vassdrag er spesielt egnet

til

studier over de fopkjellige 10p og relasjbnene hellom dem. Lapstypen er avhengig ^av materialets kornstørrelse, elvens fall 0.a. og regimet, slik at det er n~rdvendig å ha uregulerte vassdrag til rhdigheit.

Belysning av disse problemer har ^o@

praktisk-vitenskapelig interesse på grunn av elvenes store betydning for dyrkede ^og be- byggede omrbder. Atna egner seg usedvanlig godt til studier og som referanseelv. Vassdra- get vil inngå i et starre fluvialgeomorfol~

&k forskningsprogram. I dette program inn- går elver som ^er regulert og elver som skal reguleres og som etter planen skal studeres efter en tids regulering. Det er i denne for- bindelse av starste betydning at Atna bevares som studie- og refermefelt, noe som også vil representere en verdifull vitenskapelig utvi- delse av, og supplement til, Rondane nasjonal-

l0p og ^' de fluviale terrengformer som ^{ble dan-} net ,av den isdirigerte drenering ^under isav- smeltringsperioden, er Rondane og Nordre Atnedalen inngående undersdkt. I Nordre At- nedalen er det spesiel t rekonatruks jonen av den isdirigerte drenerings ursedvanhg velut- liklede eros ^jomformer og. deres korrelate ak- kumulasjonsforrner som er studert, og som er .brukt ^{til .} rekomtruks jon av isavsmeltingens store dreneringssystemer. Særlig de laverdig- gende akkurnulas jonsf ormer ^, står i fare for å bli adelagt ved inngrep og oversvammelse, noe som vil fare ti2 a t området ved en regulering vil tape mye av sin verdi for eftertiden, og vil svekke verdien av nasjonal parken.

Ved Setninga er det på Bretningen i Sollia an1 agt et f orskningsomr&de der undersra keiser fore* som ledd i et langtidsprosjekt. Bota- nisk laboratorium ved Universitetet i Oslo har her lagt ned et betydelig arbeide ved under-

=keiser av: sol- og strslluigslrlima, tempera- turklima, nedber, variasjoner i jordens vann- irinhold og nitratinnhold samt ^{edafisk forsk-} ning fomvrig. Disse faktorer sammenholdes med pmduksjonsandyser. Undmkelsene fo- regår ved ialt 8 stasjoner i feltet.

Atnasj~ien, spesielt i nzrheten av oset, har vært undersøk t hydrobioIogisk. Man finner her interessante forhold, spesielt 'kan nevnes at bunnfaunaen er usedvanlig rik ^{tross e t} meget lavt ^innhold av lmte naeringssalter. (Elektro- lyttinnholdet & meget lavt, kappa* ligger p&

ca 'I,-). mere sneglearter finnes ved oset p& tross av at kdsiuminnhokiet er SA lavt som ca. ^l m g ^CaO/i. (Vannets totale hihihet i ty&e hgrdhetsgmder er ca, 0,15 dHO).

-

To av de sneglearter som lever ved oset 'eksi- sterer ved betingelser ^nær minimumsgr ensen for Ca for artene. Av vegetasjon kan nevnes tette bevoksninger av Isoiites. Ilac-stris, vitle re finnes Sparganium, Ranunculus, Hippuris samt Carex-arter. Det er ikke usannsynlig at man i Atnasjaen finner minimumsgrensen i Norge far flere dyregrupper enn ^de omtalte sneglearter. Det kan nevnes at innsjwn har en relativt god bestand av ørret og r w e som sammen med det øvrige dyre- og planteliv vil bli totalt adelagt ved den planlagte regule- ring.

-

adelagt vil også de interessante myr- områdene ved Atnasjøen bli ved eventuelle reguleringer. R o ject MAR nevner Atnas jO-

myrene som et myrom4.de med verdifull avi- fauna generelt, og området tilherer de lokdi- teter som er p r i o r i t e d som' aktuelle fugle- reservater, foruten at selve myrområdet er prioritert som myrreservat.

Reguleringer i Atnedalen vil sdelegge vik- tige naturdokumenter og spolere mye og inter- Park. essant forskningsarbeide. Inngrep her vil ikke

Også når det gjelder isavsmeltningens for- alene få konsekvenser for selve dalfaret, men

innstilling om naturvern og kmftutbygging. 147

også for Rondane nasjonalpark som ble opp- ^Melding nr., l, ^2, 3, 4, 5: Global radiation.

rettet ved ^Kgl. res. 21, desember 1962. ^Time of sunshine. J anuary, February, March, Amil, May 1957.

Refetanser og litteratur:

Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo: Ut- talelse til NVE ved brev av 85. 1967. Under- tegnet av:

G e n e r u k r . P. Svendsen.

Statsmeteorolog T. Werner Johannessen.

Forsaksleder H. Sunne Hsydahl.

Fors0ksleder O. Gjem.

Professor E. K. Ekrth.

Professor K. ^Stram.

Professor J. Gjessing.

O. R. ^Fremning og T. Slagsvold (1868) : Fugle- faunaen ⁱ Atnasjsfeltet. Fauna nr. 21.

Profesaor J. Gjessing: Forslag til International Biological Programme - Project aqua. Brev av jan.. 1970.

Dr. philos. Y. Hagen: (Pers. kornm.)

-

Oversikt over lokaiiteter i Project U.

Direkter H. Holgersen: Sterna nr. ^1. Stavanger mm. 1968.

Forsaksleder H. S. H8ydahl: (Pers. komm.)

-

Bretningen. i Soiiia. Meld. om forskn-Aret 1966, Bot. inst. Univ. ⁱ Oslo.

-

Botaniske ekskursjonsrapporter 1964

-

65

-

⁶⁶

-

⁶⁷

-

^68. Univ. i Oslo.

Natuw. insp. K. Krogh: Oversikt ,over forslag til naturv.omr. 1989.

K, Strem (19G1960): The Rondane Survey 1-7.

Univ. lektor J. Økland: (Pers. komm.)

Fornvrig se vedlagte litteraturliste hvorav un- deraakelser i Atnedalen-omrAdet kan dokumen- +eres ytterligere.

P l a n t e e k o l o g i o g j o r d b u n d s - s k o l o g i .

Publikasjoner av Harald Høydahl ved &r- Nesset forseksstasjon, Atnejaen.

1454. Vol. I nr. 1: Undersakelser over variasjoner i vanntemperaturen 1951.

I nr. 2: Soltiden og undersskelser over dag- n e t ~ soltidsfordeling. 1951-1952-1953.

1955. Vol. 11 nr. ^1: Soltiden og døgnets soltids- fordeling 1954.

li nr. 2: Globalstråling 1353-1954.

Meld. nr. l, 6, 7, 8: Global radiation. Time of sunshine. J a n . 4 c t .-Nov.-Dec.

Meld. nr. 2, 3, 4, 5: Global radiation. Time of Suushine. Air temperature and relative humidity. Temperature on the g r o d sur- face. Precipitation. June-July-Aug.-Sept.

1956. Vol. iii. Skrifter nr. 1: Kontaktkopimetode for beregniPg av bladareal med eksempel på vekst og utvikling av frablad og ordin~re blad hos _Reddik, Raphanus sativus.

Skrifter nr. 2: Global radiation. Time of sun- shine and its distribution 1955.

Melding nr. 1, 2, 3, 4, 5: Globai radation.

Time of sunshine. January, February, March, April, May 1956.

Melding nr. ^{6, 7, 8, 9:} Global radiation. Time of sunshine. Air temperature and relative humidity. Temperature on the ground sur- face. Precipitation aad vaponsation. June, July, August, Sept. 1956.

Melding nr. 10, 11, 12: Global radiation.

Time of sunshine. October, November, De- cember 1956.

1957. Vol. TV. Skrifter nr. 1: Global radiatian.

Time of sunshine and its distribution 1956.

ildi in^ G.

^{6, 7, 8, 9:} Global radiation. Time of sumhine. Air temperature and relative humidity. Temperature on the ground sur- face. Precipitation _and vaporisat ion. June, Suly, August, September 1957.

Melding nr. 10, 11, 12: Global radiation. Time of sunshine. October, November, Decernber

1957.

1958. Vol. V. Skrifter nr. 1: Light Climatology at Ssrnesset 1957. Global radiation and Time of sunshine.

Melding nr. 1, ^{2, 3, 4:} Global radiation. Time of sunshine. January, February, March, April 1958.

Melding nr. 5, 6, 7: Global radiation. Time of 8unshine. ^Air temperature and relative humidity. Temperature on the p u n d sur- face. Precipitation and vaporisation. May, June, July 19%.

Melding nr. 8, 9: Global radiation. Time of mmshine. Air temperature and relative hu- midity. Temperature on the grnuad surface.

Precipi tation and vaporisation. August and September 1958.

Melding nr. 10, 11, 12: Global radiation. Time of sunshine, Soiltemperature. October, No- vember and Decernber 1958.

1959. Vol. Vi. Skrifter nr. 1: Light Climatology at Sarnesset 1958. Global radiation and Time.

of sunshine.

Melding nr. 1, ^2, 3, ^{4, 5:} Global radiation- Time of sumhine. January, February, March, April, May.

Skrifter nr. 2: Nettotarrstoffproduksjon ha%

Lactuca capitata ved full daglengde og d r striilingstilgangen er begrenset til forskjel- lige deler av dagen.

1959: Vanations in Air and Earth temperature during the eclipse of the Sun, June 30, 1954.

1961: Growth, Deveioprnent and Net Pmduction of Dry Matter in 5 Lettuce Varieties.

Z o o l o g i.

Publikasjoner av Edvard K. Barth bygget p& materiale innsamlet i traktene Atnasjeen- Breis jeen.

1943 : Fjellvåken skriker under Stor- Salen, eDen Norske Turistforen. arb.^ 162-170.

1945: Forskning og viltpleie. S. 61-74 i boken

<Fra Sørland til Rondeslott~. Tell forlag.

1948: Konge0rnens rolle ⁱ naturen. ~Norges Je- ger- og FYskerforb. tidsskr.~ 77, s. 91-98.

1948: Faunaiakttageher i Sollia, Hedmark

<Fauna, I, s. 113-116.

1948 og 1958: Deler av grunnlaget for artiklene Fbvfuglene, Uglene, hmfugleae i <Norges dyreliv> bd. 11. Cappelens forlag.

1949: Sommernatt og fugl i f jeiiet. aDen. Norske Turistforen. Arb., ^s. 140-144.

1949 : Rypene og deres fiender. <Bergens J e g e ~ og Fiskerforen. tidsskr.~ a. 7-11.

1950: Sammen med Yngvar Hagen: Iakttagaer over haukuglen. uFauna~ 3, c. 1-12.

1951: Mus og rovvilt, <Bergens Jeger- og _Fiaker- Poren. ^{tidsskr.~ 8.} 1-7.

1951: S m e n med Yngvar Hagen: Faunaobser- vasjoner i Atnasjafeltet. <Faunas ^4, s. 137- 170.

1952: Litt forpl8atningabiologi hos f j e U v U w og svingninger ⁱ bestanden 1938-1952. apapers on Game Resesrch~ 8, s. 127-138.