Nye likviditets og soliditetskrav Nye likviditets- og soliditetskrav

(1)

Nye likviditets og soliditetskrav Nye likviditets- og soliditetskrav

Kristin Gulbrandsen

Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

(2)

Noe strengere regulering vil være

f k i k l t

samfunnsøkonomisk lønnsomt

 Kostnadene ved strengere regulering vil trolig være beskjedne

M k it l lik idit t i b k i l

 Mer kapital og likviditet i bankene gir lavere sannsynlighet for nye kriser

Kilde: Analyser publisert av Basel-komiteen 18. august 2010

(3)

Sterk vekst i bankenes balanser Sterk vekst i bankenes balanser

31.12.1995 =100

600 600

Norge Danmark Sverige Sveits

400 500 400

500

Norge Danmark Sverige Sveits

Tyskland Frankrike Canada USA

300 400 300

400

200 200

0 100 0

100

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009

Kilde: OECD Bank Profitability Statistics Norges Bank Finansiell Stabilitet 3

(4)

Markedsfinansiering er blitt viktigere

100 100

Finansiering i prosent av forvaltningskapital. Norske banker og OMF-foretak

70 80 90

Innskudd fra kunder

50 60 50

60

20 30 40

Markedsfinansiering og annen gjeld

0 10 20

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009

Egenkapital

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009

Kilde: Norges Bank

(5)

Egenkapital og kjernekapital

12 12

Egenkapital og kjernekapital

Prosent. Norske banker og OMF-foretak

10 12 10

12

6 8 6

8

4 6 4

6

0 2 0

2 Kjernekapitaldekning Bokført egenkapitalandel

0 0

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009

Kilder: Norges Bank og Finanstilsynet Norges Bank Finansiell Stabilitet 5

(6)

Store kostnader ved finanskriser

20 20

USA

Store kostnader ved finanskriser

Firekvartalers vekst i BNP. Prosent

10 15 10

15 Euroområdet

Japan Kina

5 10 5

10

0 0

-10 -5 -10

-5

1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009

Kilde: Thomson Reuters

(7)

Prosess Prosess

 Des 09: Forslag fra Basel-komitéen

 Feb 10: Forslag fra EU-kommisjonen

 April: Høringsuttalelser

 Mai: Bankdata for konsekvensanalyser

 Juli: Revidert forslag fra Basel-komitéen

A K k f k k i

 August: Konsekvenser for makroøkonomien

 Sept: Kapitalkrav, kapitalbuffere og innfasing

N G20 t i S l

 Nov: G20-møte i Seuol

Mål at det aller meste a pakken blir klar i løpet a året

 Mål at det aller meste av pakken blir klar i løpet av året

Norges Bank Finansiell Stabilitet 7

(8)

Forslag om mer kapital og likviditet i Forslag om mer kapital og likviditet i bankene

 Økt kapitaldekningskrav og nytt krav om minimum egenkapitalandel

minimum egenkapitalandel

 Bedre kvalitet på kjernekapitalen

 Bygge opp buffere i gode tider som kan brukes i ygg pp g dårlige tider

 Regulere systemviktige banker strengere enn andre banker

 Mer likvide eiendeler og mer stabil finansiering

(9)

Innfasing av Basel III Innfasing av Basel III

 Gradvis innfasing 1 1 2013 - 31 12 2018Gradvis innfasing 1.1.2013 31.12.2018

 Kravene kan innfases raskere i NorgeKravene kan innfases raskere i Norge

 Noen land går foranNoen land går foran

(10)

Forslag til tallfestede likviditetskrav Forslag til tallfestede likviditetskrav

1. Liquidity coverage ratio ≥ 100 % - krav om likvide eiendeler

- krav om likvide eiendeler

2. Net stable funding ratio > 100 % - krav om stabil finansiering g

(11)

” Liquidity Coverage Ratio”:

Banken må tåle 30 dagers likviditetsstress Banken må tåle 30 dagers likviditetsstress

 Forslag desember 2009:

o Smal eller bred definisjon av likvider o Betydelige tap av innskudd

o Betydelige tap av innskudd

 Revidert forslag juli 2010:

o Bred definisjon av likvider o Bred definisjon av likvider o Mindre tap av innskudd

o Varsler egne regler for land med små g g statspapirmarkeder

 September 2010:

o Kravet gjelder fra 2015

(12)

Mange norske banker har for lite likviditet

80 80

Mange norske banker har for lite likviditet

Bankenes likvide eiendeler i prosent av krav pr 31. desember 2009 Antall banker.

60 70 80

Forslag desember 2009 Revidert forslag juli 2010

40 50 60

20 30 20

30

0 10 0

10

Under 25 25-50 prosent 50-75 prosent 75-100 prosent Over 100 prosent

p p p

prosent

Kilde: Norges Bank

(13)

Små sparebanker har lite likviditet

125 125

Forslag desember 2009

Bankenes likvide eiendeler i prosent av krav pr 31. desember 2009.

Gjennomsnitt for gruppen.

100 100

50 75 50

75

25 50 25

50

0 0

Alle banker Sparebanker Sparebanker FVK > 20 mrd kr

Sparebanker FVK < 20 mrd kr

Kilde: Norges Bank Norges Bank Finansiell Stabilitet 13

(14)

”Net stable funding ratio”:

Stabil finansiering av lite likvide eiendeler

 Forslag desember 2009

o Stabilitet betyr lang løpetid ( ≥ 1 år) eller forventet stabilitet i stressperioder

stabilitet i stressperioder

 Revidert forslag juli 2010

o Mindre tap av innskudd

o Sikre boliglån trenger mindre stabil finansieringg g g o Innføres i 2018

(15)

De fleste bankene klarer revidert forslag

140 140

Forslag desember 2009

Bankenes stabile finansiering i prosent av krav pr 31. desember 2009 Antall banker.

100 120 100

120

60 80 60

80

40 60 40

60

0 20 0

20

Under 70 70-80 80-90 90-100 Over 100

Under 70 prosent

70-80 prosent

80-90 prosent

90-100 prosent

Over 100 prosent

(16)

Sparebankene ligger godt an

B k t bil fi i i i t k 31 d b 2009

125 125

Bankenes stabile finansiering i prosent av krav 31. desember 2009.

Gjennomsnitt for gruppen.

100 100

50 75 50

75

25 50 25

50

0 0

Alle banker Sparebanker Sparebanker FVK > 20 mrd kr

Sparebanker FVK < 20 mrd kr

Kilde: Norges Bank

(17)

Mulige tilpasninger til likviditetskravene g p g

 Mer statspapirer: norske og utenlandske g

 Mer langsiktig markedsfinansiering

 Bindingstid på innskudd g p

 Verdipapirisering av utlån (OMF)

 Mer likvide OMF-markeder Mer likvide OMF markeder

 Selge unna lite likvide eiendeler

 Kortere utlån Kortere utlån

 Lavere belåningsgrad på boliglån

(18)

Andre forhold som kan være en utfordring Andre forhold som kan være en utfordring for bankenes likviditet og finansiering

 Refinansiering av bytteordning og lange F-lån

 Endringer i regler for sikkerhet for lån i Norges Bank

 Endringer i regler for pengemarkedsfond

 Solvens 2 i forsikring

(19)

Forfallsstruktur i bytteordningen og for lange F-lån

60 60

Bytteordningen 2-årig F-lån 3-årig F-lån

y g g g

Milliarder kroner

40 50 40

50

30 40 30

40

20 20

0 10 0

10

3. kv. 10 3. kv. 11 3. kv. 12 3. kv. 13 3. kv. 14

(20)

Bytteordningen har tilført likvide eiendeler

15 15

Bytteordningen har tilført likvide eiendeler

Norske bankers mest likvide aktiva. Prosent av forvaltningskapital

Innskudd i sentralbanker

Stats- og statsgaranterte obligasjoner i valuta Stats- og statsgaranterte obligasjoner i NOK

10 10

g g g j

Statssertifikater i valuta Statskasseveksler i NOK

5 5

0

0 0

0

jun.07 des.07 jun.08 des.08 jun.09 des.09 jun.10

Kilde: Norges Bank

(21)

Forslagene på soliditet: Oversikt Forslagene på soliditet: Oversikt

1 Kapitalbasen 1. Kapitalbasen

2 Høyere kapitalkrav 2. Høyere kapitalkrav

3. Motvirke prosyklikalitet 3. Motvirke prosyklikalitet 4. Uvektet egenkapitalandelg p

5. Systemviktige institusjoner

(22)

Kapitalbasen - krav til kjernekapitalen Kapitalbasen krav til kjernekapitalen

 Forslag desember 2009

o Strengere fradrag i kjernekapitalen

o Hybridkapitalen må ha bedre evne til å bære tap

 Revidert forslag juli/september 2010

o Lemper på innstrammingen i fradragene o Fradragene fases først inn fra 2014

 Forholdsvis liten effekt for norske banker

fordi norske regler allerede er strenge

(23)

Mer kjernekapital

K til kj k it l i t i ik kt t b i l

Krav til kjernekapital i prosent av risikovektet beregningsgrunnlag

12

Motsyklisk buffer 0 - 2,5

10

Bevaringsbuffer 2,5

H b id

6 8

Ren egenkapital Hybrider

2,0

Hybrider 1,5

4

6

Ren egenkapital 2,0

Ren egenkapital 4,5

2,0

0

2 4

Gamle Nye

(24)

Kapitalbuffere utover minstekravet p

 Fast kapitalbuffer (bevaringsbuffer)

M t kli k b ff å t f t b ff

 Motsyklisk buffer på toppen av fast buffer

o Bygges opp når kredittveksten er høy

Grensekr ssende banker br ker et ektet

 Grensekryssende banker bruker et vektet gjennomsnitt av nasjonale bufferkrav

o Datterbank i vertsland holder buffer lokalt o Datterbank i vertsland holder buffer lokalt

o Filial i vertsland holder buffer i hjemland

 Nasjonale myndigheter bestemmer når motsyklisk j y g y

buffer reduseres/fjernes

(25)

Uvektet egenkapitalandel Uvektet egenkapitalandel

 Forslag desember 2009: Forslag desember 2009:

o Teller: kjernekapital eller ren egenkapital

o Nevner: bokførte eiendeler + eksponering utenom balansen

 Revidert forslag juli/september 2010:

o Vurderer 3% fra 2018 beregnet som gjennomsnitt over et kvartal

o Teller: kjernekapital o Teller: kjernekapital

o Bankene skal offentliggjøre uvektet egenkapitalandel fra 2015

(26)

Konsekvenser av uvektet egenkapitalandel på 3%

8 8

Sparebanker

g p p

Fordeling av antall finansinstitusjoner i Norge etter egenkapitalandel 1. kv. 2009

6 7 6

7

Sparebanker Forretningsbanker Kredittforetak

Finansieringsselskaper

4 5 4

5

Finansieringsselskaper

2 3 2

3

0 1 0

1

Under 2 % 2 - 2,5 % 2,5 - 3 % 3 - 3,5 % 3,5 - 4 %

Kilde: Finanstilsynet

(27)

Systemviktige finansinstitusjoner Systemviktige finansinstitusjoner

 Basel forslag desember 2009 – lite konkret

o Høyere risikovekter på eksponering mot store institusjoner o Høyere risikovekter på eksponering mot store institusjoner o Utvikle metoder for måling av systemviktighet

o Vurdere strengere kapital- og likviditetskrav

 FSB juni 2010: Overordnede prinsipper (foreløpige)

 Basel forslag juli 2010

o Utvikler en mulig tilnærming for å stille økte krav til systemviktige banker

 Viktig med et godt kriseløsningsregime

o Gir økt tapsrisiko for aksjonærer og kreditorer

o Særlig utfordring for grensekryssende institusjonerg g g y j

(28)

Avslutning Avslutning

 Strengere krav kommer, men stramme nok til å forhindre framtidige finanskriser?

 Norske banker har et godt utgangspunkt og bør kunne tilpasse seg tidlig til de nye kravene

 Nye regler kan gjøre det noe dyrere å drive bank

 Bedre regulering er en ubetinget fordel for

økonomiens stabilitet og langsiktige vekst

(29)