RAPPORTER O G MELDINGER FRA FISKERIDIREKTORATETS H A V F O R S K N I N G S I N S T I T U T T BERGEN
Ressui sotni &lei for no1 ske flskei tel
RESSURSOVERSIKT FOR 1976
RESSURSOVERSIKT F O R 19'76
- 3 -
INNHOLD
F o r o r d
1. PELAGISK FISK
l . 1 Atlanto-skandisk s i l d F i s k e t i 1975 Be standsgrunnlag R e g u l e r i n g e r 1. 2 N o r d s j ~ s i l d
NordsjØen og Skagerak F i s k e t i 1975 Bestandsgrunnlag R e g u l e r i n g e r V e s t a v 4" V L
F i s k e t i 1975 Be standsgrunnlag R e g u l e r i n g e r 1. 3 M a k r e l l
F i s k e t i 1975 B e s t a a d s g r u n n l a g F i s k e t i 1976 1 . 4 Lodde
Lodda i B a r e n t s h a v e t F i s k e t i 1975 Bestandsgrunnlaget R e g u l e r i n g e r
1 , 5 P o l a r t o r s k 1. 6 Kolmule 1. 7 B r i s l i n g
F i s k e t i fjordene F i s k e t i NordsjØen
Side
1 . 8 T a g g m a k r e l l
2 BUNNFISK
2 . 1 N o r s k - a r k t i s k t o r s k F i s k e t
UndersØkelser i 1975 B e s t a n d s g r u n n l a g e t i 1976 Be skatningsmØnster
l 2, 2 N o r s k - a r k t i s k h y s e F i s k e t
Be standsgrunnlag 2 . 3 S e i
2 , 4 L a n g e , blålange og b r o s m e 2. 5 Blåkveite
2 . 6 T o r s k , h y s e og hvitting i Nordsjøen F i s k e t
R e g u l e r i n g e r 2. 7 I n d u s t r i t r å l f i s k e t
Nordsjøen Øyepål Tobis
R e g u l e r i n g e r
2 . 8 T o r s k e b e s t a n d e n e ved V e s t - G r ~ n l a n d og
Labrador-Newfoundland Vest-Grønland (ICNAF u n d e r o m r å d e 1)
Labrador-Newfoundland (ICNAF under o m r å d e r 2 % 3 ) B e s t a n d s o m r å d e 2CH ( F i g . 2. 8. 1)
B e s t a n d s o m r å d e 2 J
-
3KL ( F i g . 2.8. l ) B e s t a n d s o m r å d e 3 M ( F i g . 2 . 8. 1 )B e s t a n d s o m r å d e 3 NO ( F i g . 2 . 8. l ) B e s t a n d s o m r å d e 3 P S ( F i g . 2. 8. 1)
Side 46 46 46 5 1 5 3 5 8 5 9 5 9 59 6 3 6 8 75 7 5 75 8
O
80 8 O 80 84 85 8686 86 88 88
9 O
90 90 9 2 963 ANDRE
RESSURSER
3. 1 R e k e r
Rekefisket ved n o r s k e k y s t e n R e k e f i s k e t i f j e r n e f a r v a n n U t s i k t e r f o r 1976
3 3 . 2 H u m m e r 3 . 3 K r a b b e 3 - 4 K r i l l 3, 5 Raudåte
3. 6 Matnyttige m u s l i n g e r 3 . 7 B l e k k s p r u t
4. l S e l
Selfangsten i 1975
Bestandsgrunnlaget for selfangsten Grønlands s e l
Klappmys s
F a n g s t k v o t e r i 19'76 4. 2 Hval
Hvalfangsten i 1975
Bestandsgrunnlaget for småhvalfangsten Vågehval
Andr e h v a l a r t e r
F o r o r d
Løpende i n f o r m a s j o n e r om f i s k e b e s t a n d e n e s s t ø r r e l s e og tilstand e r en forutsetning f o r en fornuftig utnyttelse av og husholdning med d i s s e viktige r e s s u r s e n e . Dette a r b e i d e t e r H a v f o r s k n i n g s i n s t i t u t t e t s f r e m s t e oplpgave og d e r vi b r u k e r langt den steirste i n n s a t s e n , Det e r e t
vanskelig f o r s k n i n g s f e l t , hvor en t a r i bruk en r e k k e d i r e k t e og i n d i r e k t e m e t o d e r f o r å m å l e t a l l r i k h e t og biologiske f e n o m e n e r . I noen tilfeller b a s e r e r en s e g på f a n g s t r e s u l t a t e n e , fangst p r . enhet fangstinnsats.
I a n d r e t i l f e l l e r b r u k e s mengden a v egg e l l e r l a r v e r s o m b l i r gytt, e l l e r a k u s t i s k e m e t o d e r e l l e r merkeforsØk for å bedømme be standene.
T e o r e t i s k s e t t kan d i s s e metodene g i en. hØy g r a d a v nØyaktighet i
beregningene. I p r a k s i s v i l en r e k k e f a k t o r e r bevirke a t denne nØyaktig- h e t s g r a d e n kan bli atsliillig r e d u s e r t . E n s k a l o g s å m e r k e s e g a t d e t
s o m en h e r v u r d e r e r e r s e l v e 'bestandsgrunnlaget f o r fisket. Utfallet a v f i s k e t avhenger o g s å i betydelig g r a d a v f l e r e a n d r e f a k t o r e r s o m f o r e k s e m p e l f a n g s t i n n s a t s e n og f i s k e n s a t f e r d .
F r e m s t i l l i n g e n e i denne o v e r s i k t e n bygger v i d e r e på de s o m ble p r e s e n - t e r t i de t i d l i g e r e r e s s u r s o v e r s i k t e n e . En v e s e n t l i g del av I n s t i t u t t e t s
s t a b t a r d e l i d e t t e r e s s u r s a r b e i d e t og b a r i n d i r e k t e og d i r e k t e bidradd til denne o v e r s i k t e n . F o r å l e t t e v i d e r e f o r e s p g r s l e r g i r e n nedenfor en l i s t e o v e r de f o r s k e r e s o m i 1976 vil h a hovedansvar for a r b e i d e t m e d d e f o r s k j e l l i g e be standene:
Atlanto-skandisk sild Lodde
Kolmule NordsjØsild M a k r e l l B r i s l i n g
N o r s k - a r k t i s k t o r s k og h y s e
T o r s k i det n o r d v e s t l i g e Atlanterhav S e i
I n d u s t r i f i s k i NordsjØen R e k e r
Raudåte og k r i l l K r a b b e og h u m m e r SjØpattedyr
-
J . H a m r e , (d. Ulltang-
J . H a m r e , A. D o m m a s n e s , O. Nakken-
S, J a k u p s s t o v u , L. Midttun-
O. J . Østvedt, (d, Ulltang-
E. Bakken-
E. Bakken-
A , Mylen, O . Smedstad-
A . Hylen, @. Ulltang-
T. Jakobsen-
J , L a h n - J o h a n n e s s e n-
B. R a s m u s s e n , P. o y n e s-
K r . F r . Wiborg-
K , Gundersen-
T. Ø r i t s l a n d , I. C h r i s t e n s e nRESSURSOVERSIKT f o r 1976
1. PELAGISK FISK
1. l Atlanto-skandisk s i l d F i s k e t i 1975
I henhold t i l vedtak i kommisjonen f o r f i s k e t i det nordøstlige Atfsnterhav ble d e t innført t o t a l fredning a v .Atlanto-skandisk s i l d i 1975. E t unntakskvantum, b e g r e n s e t oppad t i l 1 0 % av fangsten av
s r n å s i l d og f e i t s i l d i 1969, g a Norge anledning t i l å f i s k e 38. 500 b l Atlanto- skandi s k sild. Ved n a s j o n a l e be s t e m m e l s e r ble det gitt t i l - l a t e l s e t i l å f i s k e dette kvantum i s i s t e h a l v å r .
T a b e l l 1. 1. 1 og l , 1. 2 a n g i r f a n g s t og a l d e r s s a m m e n s e t n i n g i f a n g s t e n e p e r november 1975. Det f r e m g å r av T a b e l l 1. 1 , 2 a t 1 9 7 3 - å r s k l a s s e n utgjør omlag h a l v p a r t e n a v den totale f a n g s t .
Be standsgrunnlag
Havforskning s i n s t i t u t t e t s u n d e r s ø k e l s e r f o r å overvåke utviklingen i sildebestanden ble gjennomført e t t e r e t lignende p r o g r a m s o m f o r
1974. I f e b r u a r - m a r s ble det l e i e t to f i s k e f a r t ~ y e r f o r l o k a l i s e r i n g a v gytende s i l d . Som i 1944 foregikk d e t gyting på f l e r e lokaliteter f r a Sunnmøre t i l Vestfjorden. To hovedfelt ble i m i d l e r t i d r e g i s t r e r t , o m r å d e t Harøyfalla-Buagrunnen og Nordøyan-G je slingen. Sammenlignet m e d 1974, da gytingen foregikk m e r e s p r e d t l a n g s h e l e denne del a v k y s t e n , h a r det s å l e d e s f o r e g å t t en v i s s s ø r l i g forskyvning av de viktig s t e gytefeltene.
T a b e l l 1. 1. 3 v i s e r a l d e r s sammensetningen i gytebestanden. Den voksne b e s t a n d e r f o r t s a t t d o m i n e r t a v å r s k l a s s e n 1969, m e n h a r n å f å t t e t betydelig tilskudd f r a å r s k l a s s e n 1972. På bladsild og
f e i t s i l d s t a d i e t ble denne å r s k l a s s e n r e g i s t r e r t s o m m e g e t s v a k , og det f o r h o l d a t den nå utgjør 20
%
av bestanden b e k r e f t e r det lave nivå03 r-
Q ri)
4 4
co
<V N m
I
o m
U7
1-( 4
5
t 4
k ord .*
m
gytebestanden befinner seg p å . I henhold t i l en s k j ø n n s m e s s i g
v u r d e r i n g a v r e g i s t r e r i n g e n e av gytende s i l d a n t a r en a t gytebestanden i 1975 v a r oml'ag a v s a m m e s t Ø r r e l s e s o m i 1974.
I a p r i l ble de aktuelle k y s t o m r å d e r undersøkt m e d henblikk på
u t b r e d e l s e og mengde a v nyklekte s i l d e l a r v e r . R e s u l t a t e t a v denne, u n d e r s ø k e l s e n v i s e r god o v e r e n s s t e m m e l s e m e d r e g i s t r e r i n g e n e a v gytende s i l d . Den r e g i s t r e r t e l a r v e m e n g d e v a r omlag den s a m m e s o m i 1974, m e n i likhet m e d gytingen hadde o g s å l a r v e n e en m e r e s ø r l i g u t b r e d e l s e .
Høsten 1974 ble d e t f o r f ø r s t e gang f o r e t a t t en u n d e r s ø k e l s e av
f j o r d e n e f o r å m e n g d e m å l e s i l d m e d e k k o i n t e g r a t o r ( ~ i og Havet, ~ k ~ ~ 1975, S a r r n u m m e r ) . E n lignende under s ø k e l s e ble gjennomført i
november 1975. Tabell 1 . 1 . 4 v i s e r b e r e g n e t mengde av å r s k l a s s e n 1975 og av å r s k l a s s e n 19'94 m å l t i 1974 og 1975. T a l l e n e , som a n g i r volum, e r f r e m k o m m e t ved å bruke s a m m e omregningsfaktor f o r ekkomengde s o m ble b r u k t i 1974.
Metodikken h a r en hØy g r a d av u s i k k e r h e t , s p e s i e l t n å r det g j e l d e r omregningen f r a ekkomengde t i l volum, Det e r l i k e v e l grunn t i l å
anta at t a l l e n e i n d i k e r e r den s t Ø r r e l s e s o r d e n de to å r s k l a s s e n e l i g g e r i. R e l a t i v t s e t t e r i m i d l e r t i d m å l e n e m e r e pålitelige, d. v. s. a t
metoden g i r s a m m e n l i g n b a r e m å l f o r fiskemengde f o r d e l t i tid og sted.
Ved å sammenligne u t b r e d e l s e n a v m u s s a (O-gruppe s i l d ) de to å r e n e , v i s e r d e t s e g a t den s a m m e sØrlige forskyvning f o r s å v e l gytefelt s o m f o r u t b r e d e l s e n av s i l d e l a r v e r i 1975 o g s å g i r s e g u t s l a g i u t b r e d e l s e n a v m u s s a om hØsten. I 1974 ble d e t m e s t e av m u s s a e n funnet i
f j o r d e n e i Nordland, i 1975 på T r ~ n d e l a g s k y s t e n og da s p e s i e l t i Trondheimsfjorden. Denne overensstermmelse i r e g i s t r e r t e gytefelt, l a r v e u t b r e d e l s e n om v å r e n og u t b r e d e l s e n a v sildeyngel i fjordene om hosten i n d i k e r e r a t u n d e r s Ø k e l s e s p r o g r a m m e t d e k k e r det a l t v e sentlige av r e k r u t t e r i n g e n t i l silde s t a m m e n .
UndersØkelsene i 1974 v i s t e a t å r s k l a s s e n 1974 v a r svak s a m m e n l i g n e t m e d å r s k l a s s e n 1973. Av Tabell 1. 1 . 4 f r e m g å r det a t å r s k l a s s e n
4
2
k a
2 2
ord
o g s å i å r ble m å l t t i l å v e r e m e g e t svak. U t b r e d e l s e n a v å r s k l a s s e n ( b l a d s i l d ) e r o g s å i o v e r e n s s t e m m e l s e med hva e n skulle forvente ut f r a r e g i s t r e r i n g e n e av å r s k l a s s e n s o m m u s s a å r e t fØr e t t e r s o m en v e t a t s i l d a v a n d r e r og d e l v i s d r i v e r n o r d o v e r l a n g s kysten i de fØrste l e v e å r .
N å r det g j e l d e r å r s k l a s s e n 1975, e r denne m å l t t i l å vaore c a . 7
g a n g e r s t e r k e r e enn 19'74-årskla.ssen og i en s t Ø r r e l s e s o r d e n 2 3 0 . 0 0 0 hl.
Skjønt om d i r e k t e s a m m e n l i g n b a r e m å l ikke e r tilgjengelige, i n d i k e r e r målingene a t å r s k l a s s e n o g s å e r s t Ø r r e enn å r s k l a s s e n 1973 s o m nå d o m i n e r e r f o r e k o m s t e n e a v stØrre sild l a n g s kysten. 1: betraktning av den l a v e gytebestand s y n e s s å l e d e s oppvekstbetingelsene f o r sildeyngel i 1975 å h a v e r t gode.
F o r å f å en o v e r sikt o v e r u t b r e d e l s e n og a l d e r s s a m m e n s e t n i n g e n av e l d r e sild l a n g s d e n y t r e d e l av k y s t e n ble d e t f o r e t a t t et tokt m e d et l e i e t f i s k e f a r t ~ y i o k t o b e r - d e s e m b e r . E n d e l av å r s k l a s s e n
1973 ble o g s å i å r funnet inne i f j o r d e n e i T r o m s og F i n n m a r k . Mengden av å r s k l a s s e n i f j o r d e n e v a r i m i d l e r t i d betydelig m i n d r e enn i de f o r e g å e n d e å r , et forhold s o m kan skyldes dgdelighet, m e n o g s å utvandring. e t t e r h v e r t s o m s i l d a n e r m e t seg k j ~ n n s m o d e n s t ~ r r e l s e . At s å h a r skjedd f r e m g å r av d e t forhold at betydelige f o r e k o m s t e r av å r s k l a s s e n ble funnet på en r e k k e l o k a l i t e t e r l a n g s
den y t r e del av kysten f r a Møre t i l T r o m s . Mye a v denne s i l d a v i l sannsynligvis gyte a l l e r e d e n e s t e å r , og e t t e r en skjØnnsmessig v u r d e r i n g av r e g i s t r e r i n g e n e kan å r s k l a s s e n gi e t viktig b i d r a g t i l gytebestanden i 1976. Hvorvidt denne r e k r u t t e r i n g b l i r s t o r nok t i l å Øke gytepotensialet i sildebestanden noe v e s e n t l i g , e r i m i d l e r t i d l i t e sannsynlig,
Når det g j e l d e r voksen s i l d , d. v. s , sild f r a å r s k l a s s e n e 1969 og 1972, b l e d i s s e r e g i s t r e r t i r e n e k o n s e n t r a s j o n e r i Gavlfjorden, i E i d s f j o r d e n og på RØsthavet. E l l e r s ble d e t funnet voksen sild i d e f l e s t e s i l d e - p r ø v e n e s o m b l e t a t t i o m r å d e t sØr f o r Vestfjorden hvor modriende
s i l d f r a å r s k l a s s e n 1973 d o m i n e r t e ,
R e g u l e r i n g e r
I henhold til vedtak i Kommisjonen f o r f i s k e t i det nordØstlige A t l a n t e r h a v e r det innfØrt totalforbud mot f i s k e a v Atlanto-skandisk sild i 1976. Som unntak f r a forbudet kan n o r s k e f i s k e r e f i s k e e t b e g r e n s e t kvantum ( a n s l å t t t i l c a . 500 tonn) t i l e g e t konsum og e g e t f o r b r u k av agn. E t t e r denne avtale b l i r omsetning a v s i l d ikke tillatt.
Skjgnt å r s k l a s s e n 1975 s y n e s å bli noe m e r e t a l l r i k enn å r s k l a s s e n e r e k r u t t e r t i p e r i o d e n 1970-1974, e r bestandsgrunnlaget f o r t s a t t meget svakt. En kan ikke f o r v e n t e noen vesentlig Økning i gytepotensialet i d e n æ r m e s t e å r e n e s e l v o m bestanden t o t a l f r e d e s . Dette f o r d i 1 9 7 4 - å r s k l a s s e n av n a t u r l i g e grunner ble m e g e t s v a k , og å r s k l a s s e n 1973 e r neppe s t o r nok t i l å r e k r u t t e r e noe vesentlig m e r e til den voksne bestand enn d e t s o m m å til f o r å k o m p e n s e r e f o r naturlig avgang f r e m til 1978. I denne
s i t u a s j o n e r d e t ikke biologisk grunnlag f o r å anbefale f a n g s t av Atlanto- skandisk sild.
E t t e r vedtak i Kommisjonen f o r f i s k e t i d e t nordØstlige A t l a n t e r h a v (NEAFC) h a r f i s k e t e t t e r nordsjØsild i de s e n e r e å r vaert s t e r k t r e g u l e r t . Reguleringene v a r inntil 1975 b e g r e n s e t t i l å gjelde f i s k e t Øst for 4"
VL,
men på grunn a v den s t e r k e ekspansjonen i f i s k e t a vs i l d , o g s å v e s t for 4" V L og v e s t av H e b r i d e n e , ble d e t nØdvendig å innfØre kvoteregulering o g s å 1 dette o m r å d e t . En h a r d e r f o r funnet det m e s t h e n s i k t s m e s s i g å behandle de to o m r å d e r s e p a r a t . NordsjØen med S k a g e r r a k
F i s k e t i l975
F o r perioden 1. juli 1974 t i l 30, juni 1975 v a r N o r g e tildelt en kvote på 100,000 tonn a v e t totalkvantum på 494. 000 tonn. Av kvoten ble det i s i s t e h a l v å r av l974 f i s k e t c a . 35, 0630 tonn slik a t f o r f ø r s t e h a l v å r 1975 gjensto av kvoten c a , 65. 000 tonn. Nasjonalt forbud m o t fangst av s i l d t i l oppmaling v a r gjeldende f r a l . f e b r u a r 1975 og t i l 31. m a i . I denne perioden. ble det f i s k e t ca. 2 . 900 tonn
t i l konsum, F o r b u d e t mot fangst av s i l d t i l oppmaling ble utvidet t i l å gjelde h e l e 1975, og a v kvoten f o r l . h a l v å r 19'75 ble det i juni f i s k e t ca. 11.900 tonn. Av N o r g e s kvote på ca. 100.000 tonn i p e r i o d e n 1/7 -74 t i l 31/12 -75 greidde e n s å l e d e s b a r e å f i s k e v e l halvparten.
F o r perioden 1/7 -75 t i l 31/12 -76 ble Norge på å r s m ~ t e t i f i s k e r i - k o m m i s j o n e n i m a i 1975 t i l d e l t en kvote på 45.000 tonn h v o r a v b a r e ca. 1/3 (15.000 tonn) skulle f i s k e s i 1975. Alle land godtok
s a m t i d i g totalforbud mot f i s k e av sild t i l oppmaling.
Den n o r s k e fangst i 1975 f o r d e l t på m å n e d e r e r v i s t i Tabell 1.2. 1.
Totalfangsten fos 1975 ble b a r e ca. 25. 700 tonn. Det stØrste kvantum ble t a t t i juni Øst og nordØst av Shetland. Sild av å r s k l a s s e n e 1971 og 1972 d o m i n e r t e i fangstene og utgjorde m e r enn 70%. Gjennom-
snittslengden lå i juni på c a , 25, 7 cm. I juli tok f i s k e t seg opp v e s t av Shetland hvor å r s k l a s s e n e l 9 6 9 og 1970 v a r m e r t a l l r i k e , m e n f o r t s a t t foregikk d e t noe fiske også l i k e Øst av Shetland hvor å r s - k l a s s e n 1973 g j o r d e s e g s t e r k t gjeldende. E t t e r juli måned avtok f i s k e t r a s k t og ved utgangen av 1975 v a r det b a r e f i s k e t ca. 11. 000 tonn a v N o r g e s kvote på 15. 000 tonn. Av d e t t e kvantumet ble ca.
8 5 % t a t t ved Shetland i juli.
B e s t a n d e n av s i l d i NordsjØen pr. l . januar 1975 v a r b e r e g n e t til c a , 346.000 tonn h v o r a v kjØnnsmoden sild ( 2 å r og e l d r e ) utgjorde c a . 240.000 tonn. Dette e r b a r e ca. 10% av bestanden av kjØnns- moden sild i slutten av 1950-årene da det å r l i g e totale utbyttet f o r N o r d s j ~ e n v a r ca. 700-800. 000 tonn p r . å r , Oppfisket kvantum f r a N o r d s j ~ e n og S k a g e r a k f o r de enkelte land de s i s t e 10 å r e r v i s t i t a b e l l 1. 2, 2.
UndersØkelser v i s e r a t r e k r u t t e r i n g e n i de s i s t e p a r å r l i g g e r l a v e r e enn gjennomsnittet. Selv om vi ikke k j e n n e r sammenhengen m e l l o m gytebe standen og r e k r u t t e r i n g e n , e r det s t o r sannsynlighet f o r a t d e n l a v e r e k r u t t e r i n g skyldes a t gytebestanden nå e r k o m m e t ned på e t s v z r t l a v t nivå. Målet m e d r e g u l e r i n g e n e e r d e r f o r å øke
P- 4 4 .e> (d
a, M M
'&
O 'Q
c $
@ k
'Q O
-2
V wa
O Ei
x ,o
.d .d
2
*d P- '.n 's'> '-4 (d
C > .
' . n 4
6"
$w : ,
'.n
a, (d
Z :; c
A
d
4 ri
P a,
(d
b
r- 9 c0 di
I N 1 I M P i I l I P - I
m d 9
9
m o r - c o c o O e - 4 4
U 7 a N d '
ord Di
C, d
k
a,o
<c(
T a b e l l 1. 2 . 3 F o r d e l i n g e n a v sil.dekvoten f o r NordsjØen og S k a g e r r a k £Ørste h a l v å r 1976.
B e l g i a D a n m a r k Faereiyene F r a n k r i k e Ø s t - T y s k l a n d V e s t - T y s k l a n d I s l a n d
Nederlamd N o r g e P o l e n S v e r i g e S o v j e t
S t o r b r i t a n n i a A.ndr e
T o t a l
gytebestanden s n a r e s t mulig, h e l s t opp pa d e t nivå en hadde i 1 9 5 0 - å r e n e ( c a . 2 m i l l , tonn). Hvis en ikke f å r er, s n a r l i g Økning i gytebestanden, v i l det u t v i l s o m t veere s t o r f a r e f o r a t r e k r u t t e r i n g e n t i l sildebestanden i N o r d s j ø e n s v i k t e r fullstendig i likhet med hva
som h a r skjedd i Atlantoskandisk sild.
Det I n t e r n a s j o n a l e R å d f o r Havforskning h a s o v e r f o r NEAFC påpekt a t N o r d s j ø s i l d a e r i en m e g e t k r i t i s k situasjon og h a r anbefalt a t a l t d i r e k t e fiske på ungsild bØr stoppes. E n r e g n e r l i k e v e l med a t ca. 40. 000 tonn vil uunngåelig bli t a t t som b i f a n g s t e r i a n d r e
f i s k e r i e r . Det ble v i d e r e anbefalt a t s t ø r s t e t i l l a t t e fangst i 1975 ikke m å t t e o v e r s t i g e 136. 000 tonn f o r d e l t på 41. 000 tonn ungsild ( s o m b i f a n g s t e r ) og 95. 000 tonn på voksen sild. Hvis fangsten ble holdt på d e t t e nivå, skulle det vaere rnulig a l l e r e d e i 1976 å Øke
f a n g s t e n t i l 250. 000 tonn under forutsetning av a t r e k r u t t e r i n g e n holdt s e g på e t gjennomsnittlig nivå. A l l e r e d e i midten av 1975 v i s t e foreløpige fangstoppgaver for de enkelte land a t totalfangsten i 1975
ville o v e r s t i g e 250. 000 tonn. N y e r e d a t a v i s t e d e s s u t e n a t r e k r u t t e r i n g e n i 1975 v a r s v a k e r e enn t i d l i g e r e antatt. F o r s k e r n e anbefalte d e r f o r
t i l NEAFC' s e k s t r a o r d i n z r e mØte i november 1975 a t kommisjonen innfØrte totalforbud mot fangst av sild i Nordsjøen i 1976.
P å d e t ekstraordinaere møtet i NEAFC i n o v e m b e r 1975 v a r e n ikke villig til å godta f o r s k e r n e s anbefaling om t o t a l stopp i sildefisket i Nordsjøen. Kvotene ble i m i d l e r t i d s t e r k t r e d u s e r t , og en vedtok at den totale fangst i Nordsjøen og Skagerak i f ~ r s t e halvdel a v 1976 ikke skal o v e r s t i g e 8 9 . 000 tonn inklusiv b i f a n g s t e r ,
Tabell. 1, 2 . 3 v i s e r fordelingen av kvoten mellom d e enkelte land i f ø r s t e h a l v å r av 1976, Den t o t a l e kvoten f o r 1976 s k a l b e s t e m m e s på et. ekstraordineert k o m m i s j o n s m ø t e om sild i a p r i l 1976.
Det ble d e s s u t e n vedtatt at i fØrste h a l v å r av 1976 e r det b a r e t i l l a t t m a k s i m u m 1070 bifangst a v sild i h v e r landing av b r i s l i n g og
m a k s i m u m 5% bifangst i a l l e a n d r e f i s k e r i e r ,
N o r g e kan s å l e d e s i £Ørste h a l v å r 1976 m a k s i m a l t f i s k e 13.000 tonn nordsjØsild i NordsjØen Øst f o r 4" V L og å S k a g e r a k , og b a r e t i l konsum og agn. F o r å utnytte d e t t e kvantum b e s t h a r en bra n o r s k
s i d e b l i t t enige om a t en i perioden 1. januar
-
31, m a i skal b e g r e n s e fangsten t i l 3 , 0 0 0 tonn, s l i k a t det b l i r anledning t i l å f i s k e c a .10. 008 tonn i juni n å r tilgjengelighet og kvalitet e r b e d r e . Kvoten f o r 2. halvdr 1976 og 1977 vil vcere avhengig av f i s k e t s forlpip i l976 og r e s u l t a t e t av de forhandlinger s o m ska.1 fØres i a p r i l .
En m å i m i d l e r t i d r e g n e med a t utsiktene t i l en s n a r l i g oppbygging av bestanden i NordsjØen e r l i t e n , s p e s i e l t på grunn a v økende f i s k e e t t e r i n d u s t r i f i s k ( b r i s l i n g , Øyepå1 e t c . ) s o m medfØrer en betydelig og uunngåelig beskatning av ungsild s o m bifangst,
V e s t av 4"
F i s k e t i 1975
D e n n o r s k e kvoten f o r 1975 v a r opprinnelig 2 4 , 0 0 0 tonn a v en t o t a l - kvote på 205. 000 tonn. P d å r s m f i t e t i N E A F C gikk i m i d l e r t i d a l l e land inn f o r å r e d u s e r e sin kvote slik a t en kunne opprettholde e t
r i m e l i g f i s k e i 1976. Den n o r s k e kvoten ble r e d u s e r t t i l 16,400 tonn. Ved utgangen av 1975 hadde Norge likevel b a r e t a t t c a . 600 tonn av kvoten. F a n g s t e n besto av sild av å r s k l a s s e n e 1969 t i l 1972, r e l a t i v t jevnt fordelt. Gjennom snitt slengden. f o r å r s k l a s s e n e v a r
m i n d r e enn f o r sild av s a m m e å r s k l a s s e f i s k e t Øst av 4" V L , for å r s k l a s s e n 1971 26, 7 c m mot 2 8 , 6 crn ~ s t av 4"
VL,
R e g u l e r i n g e n av f i s k e t i NordsjØen og S k a g e r r a k fØrte i 1973-1974 t i l en s t e r k ekspansjon i f i s k e t l e n g r e vest. Tabell L . 2. 4 v i s e r oppfisket kvantum i 1966-1974 f o r d e l t på de enkelte land.
Bestanden v a r i m i d l e r t i d på e t r e l a t i v t hØyt n i v å , s p e s i e l t på grunn a v den s t e r k e å r s k l a s s e n 1969, F i s k e r i k o m m i s j o n e n vedtok en totalkvote f o r 1975 på 205, 000 tonn. Det anbefalte f o r s l a g f r a f o r s k e r n e v a r 155.000 tonn. S e n e r e undersØke%ser h a r v i s t a t b e s t a n d e n h a r avtatt r a s k e r e enn ventet. Dette skyldes a t
r e k r u t t e r i n g e n i de s i s t e å r h a r v ~ r t v e s e n t l i g s v a k e r e enn i å r e n e 1963-1970, og a t beskatningen h a r v = r t f o r hØy. Under f o r u t s e t n i n g av a t den v e d t a t t e kvoten på 205. 000 tonn f o r l 9 7 5 b l i r f i s k e t , vil bestanden p r . 1. januar l976 b a r e vasre c a . 40% av b e s t a n d e n p r . 1, j a n u a r 1974. F o r s k e r n e anbefalte d e r f o r f o r 1976 en kvote på 66. 000 tonn, t i l s v a r e n d e en beskatning s o m g i r m a k s i m a l t l a n g t i d s - utbytte. Det bØr u n d e r s t r e k e s a t m e d en s å l a v kvote vil en i k k e få noen Økning i b e s t a n d e n , m e n b a r e stoppe nedgangen.
P å bakgrunn av f o r s k e r n e s r a p p o r t i l 9 7 5 ble en på k o m m i s j o n e n s å r s m ~ t e i 1975 enig o m å r e d u s e r e den a l l e r e d e godtatte k v o t e f o r - deling f o r 1975 s l i k a t totalfangsten b i e r e d u s e r t f r a 205, 000 tonn t i l 140. 000 tonn. Dette ga m u l i g h e t e r t i l å o p p r e t t h o l d e e t r i m e l i g f i s k e i 1976 uten f o r s t e r k beskatning.
Den n o r s k e kvoten f o r l 9 7 5 ble r e d u s e r t fra 24.000 tonn t i l 1 6 . 4 0 0 tonn. Kvoten f o r N o r g e i 1976 ble f a s t s a t t t i l 15. 200 tonn av en t o t a l kvote på 136. 000 tonn,
D e t ble v i d e r e f a s t s a t t e t m i n s t e m å l på 2 0 c m og forbud m o t f a n g s t a v s i l d i gyteperioden f r a 15. a u g u s t t i l 30. s e p t e m b e r i o m r å d e t v e s t a v H e b r i d e n e , A l l e r e d e i l 9 7 5 ble det f a s t s a t t e t n o r s k forbud m o t o p p m a l i n g s f i s k e o g s å i d e t t e o r n r å d e t .
1. 3 M a k r e l l -e-
F i s k e t i 1975
Det n o r s k e f i s k e t e t t e r m a k r e l l ble o g s g i 1975 r e g u l e r t f o r å s i k r e e n r a s j o n e l l u t n y t t e l s e a v b e s t a n d e n . Det ble d e r f o r gjennomfØrt f o r b u d m o t f i s k e f o r oppmaling i h e l e N o r d s j ~ o m r å d e t Øst f o r 4" V L i tiden 1. januar t i l 14. juli. F i s k e t f o r oppmaling ble s å t i l l a t t n o r d f o r 60" NB. F r a 15. s e p t e m b e r ble s l i k t f i s k e o g s å t i l l a t t sØr f o r denne g r e n s e n innenfor en total kvote på 1 1 0 , 0 0 0 tonn f o r h e l e N o r d s j ø e n og S k a g e r r a k . F i s k e t f o r oppmaling ble stoppet 25. o k t o b e r d a kvoten v a r fylt.
ForlØpetaav m a k r e l l f i s k e t i 1975 i l l u s t r e r e s av l e v e r i n g e n e f o r oppmaling s o m utgjorde 90% av det n o r s k e fangstkvantumet. I juli foregikk det m e s t e a v f i s k e t Øst og nordØst a v Shetland, De f l e s t e l e v e r i n g e n e kom f r a Tampen og f r a o m r å d e t n o r d f o r Tampen, L august v a r d e t f l e r e l e v e r i n g e r , vesentlig f r a de s a m m e felt s o m i juli, men det ble o g s å t a t t f a n g s t e r Øst og v e s t for Shetland. I
s e p t e m b e r v a r f i s k e t s l a k k e r e , O v e r h a l v p a r t e n av l e v e r i n g e n e kom f r a o m r å d e t Vikingbanken-Patchbanken og b a r e en m i n d r e del f r a feltene v e s t a v E g e r s u n d og ved Rona, I oktober fikk en det s t $ r s t e
a n t a l l l e v e r i n g e r , og de a l l e r f l e s t e fangstene v a r f r a den n o r d ø s t l i g e NordsjØen med h a v e d t p g d e n f r a Esatehbanken og n o r d o v e r .
G e n e r e l t kan en s i a t m a k r e l l e n i 1975 hadde en n o r d l i g e r e u t b r e d e l s e enn i 1974, saorlig i juli og august. Dette f r e m g å r o g s å a v d r i v g a r n s - f o r s @ k utenfor k.ysten i V e s t - N o r g e og Trøndelag.
Den totale n o r s k e fangst av m a k r e l l v a r i 1975 omlag 240. 000 tonn.
D e t t e e r 40. 0 0 0 tonn m i n d r e enn å r e t fØr. O v e r 97% a v totalfangsten ble i 1 9 9 5 t a t t med not, r e s t e n med g a r n og k r o k r e d s k a p .
Det f o r e l i g g e r ikke oppgaver o v e r utenlandsk fangst a v m a k r e l l i 1975, m e n d e t e r r i m e l i g å anta a t d e t oppfiskete kva-ntum f r a NordsjØen S k a g e r a k og Kattegat vil v B r e omlag s o m f o r 1974 e l l e r noe m i n d r e . Den r e d u s e r t e n o r s k e fangst kan i noen g r a d bli oppveiet ved Øket fangst av utenlandske s n u r p e r e . En o v e r s i k t o v e r fangstene av m a k r e l l f r a NordsjØ-området de s i s t e 10 å r e r v i s t i T a b e l l 1. 3. 1.
I tillegg t i l d e t t e k o m m e r m a k r e l l t a t t i o m r å d e t v e s t f o r De b r i t i s k e Øyer (ICES ornr. V I b og V I I ) , I 1974 Økte fangsten på d i s s e felt t i l neer 250, 000 tonn,
Be s t a n d s g r u n n l a g
Det n o r s k e f i s k e t e t t e r m a k r e l l b e s k a t t e r to s t a m m e r : nordsjØstammen s o m h a r s i t t gyteområde i den s e n t r a l e delen av Nordsjøen og den i r s k e s t a m m e n s o m g y t e r sØr a v Irland. O m s o m m e r e n blander m a k r e l l f r a de to s t a m m e n e s e g i b e i t e o m r å d e t ved Shetland. Den i r s k e m a k r e l l s t a m m e n h a r v e r t s t o r , og den h a r ikke vaort o v e r b e - s k a t t e t , NordsjØs"cmmen h a r d e r i m o t v ~ r t m e g e t s t e r k t b e s k a t t e t ,
og i 1971 v a r denne bestanden r e d u s e r t t i l en s t e i r r e l s e på omlag 300.000 tonn, N o r s k e f a n g s t b e g r e n s n i n g e r fØrte t i l a t bestanden i å r e n e e t t e r Øket, s z r l i g på grunn av a t den s t e r k e 1 9 6 9 - å r s k l a s s e n ble beskyttet. Ved r e g u l e r i n g s t i l t a k av f o r s k j e l l i g a r t de s e n e r e å r h a r e n s i k t e t mot å holde en b e s t a n d s o m ved begynnelsen a v å r e t e r m i n s t 1 m i l l , tonn. Svake å r s k l a s s e r i 1970, 3.9" og 1972 h a r i m i d l e r t i d gitt meget d å r l i g r e k r u t t e r i n g . Bestanden a v nordsjØmakrel1 e r a v denne grunn noe m i n d r e enn ventet.
Bestandsberegningene e r utfØrt på ga*unnlag av m e r k i n g e r a v m a k r e l l med innvendige stålrnerlcer s o m o p p s a m l e s av m a g n e t e r på f i s k e m e l - fabrikkene. I de s e n e r e å r h a r d e t å r l i g blitt m e r k e t 15. 000
-
20. 000 m a k r e l l , D i s s e m e r k i n g e r g i r e t meget godt m a t e r i a l e f o r v u r d e r i n g e r a v bestand og beskatning,
F i g . 1, 3. l v i s e r b e r e g n e t s t Ø r r e l s e a v nordsjerbestanden ved b e -
gynnelsen av h v e r t av de s i s t e 10 å r s a m m e n med den andel bestanden r e d u s e r e s med gjennom å r e t på grunn av dØdelighet s o m skyldes
f i s k e t og n a t u r l i g e å r s a k e r . Figriren r e f e r e r e r seg t i l m a k r e l l s o m e r 2 å r og e l d r e , og en m % v B r e o p p m e r k s o m på a t bestandens
s t Ø r r e l s e vil e n d r e s e g gjennom g r e t s o m fØ1ge av individuell v e k s t , u t - og innvandringer s a m t dØdelighet.
X R e s s u r s o v e r s i k t f o r 1975 ( F i s k e n og Havet, 1975, S x r n u r n r n e r ) e r bestanden av nordsjØmakrel1 angitt til 850,000 tonn ved begynnelsen a v 1974. En antok a t denne uventete, l a v e b e s t a n d s s t e i r r e l s e n v a r e t r e s u l t a t av en s t o r utvandring i 1 9 n 3 , Dette e r bekreftet av
s e n e r e gjenfangster av m e r k e t m a k r e l l . Gjenfangstene v i s e r i m i d l e r t i d a t bestanden ikke v a r s å s t e r k t r e d u s e r t s o m antatt, og a t s t Ø r r e l s e n på d e t tidspunktet i virkeligheten v a r noe o v e r 1 m i l l . tonn. J. lØpet av å r e t 1974 ble bestanderl m i n d r e og v a r ved begynnelsen av 1975 o m l a g 800.000 tona, FiskedØdeligheten i 1975 utgjorde noe o v e r 2 0 $ , og den totale dødelighet v a r d e r v e d c a . 3 5 % . De r e d u s e r e n d e f a k t o r e r v a r s t ø r r e enn det tilskudd rekrutteri.ngen f r a de svake å r s k l a s s e n e 1972 og 1973 ga. Bestanden ved begynnelsen av 1976 e r d e r f o r gått ned til omlag 650. 000 tonn, og det e r f o r t s a t t 1969- å r s k l a s s e n s o m d o m i n e r e r .
F i g . 1. 3. 1. NordsjØrnakrell. St@rreLse av bestanden p r . 1. januar og dødelighet i lØpet a v å r e t beregnet f o r m a k r e l l 2 å r og e l d r e .
Kjennskapet til bestand og beskatning a v den i r s k e m a k r e l l s t a m m e n e r d å r l i g e r e , og forelØpig g i r ikke m e r k e d a t a e n e e t s i k k e r t b e r e g - ningsgrunnlag. Det e r l i k e v e l grunn t i l å a n t a a t denne s t a m m e n e r av s t e i r r e l s e 2 mill. tonn,
F i s k e t i 1976
Grunnlaget f o r m a k r e l l f i s k e t i 1976 e r s v a k e r e enn å r e t f o r . Selv m e d en antatt r e k r u t t e r i n g på 150. 000 tonn i lØpet a v 1976, vil utgangsbestanden f o r f i s k e t av nordsjØmakrel1 ikke v E r e s t o r r e enn 800.000 tonn. Med e t s å l a v t bestandsnivå kan ikke bestanden b e s k a t t e s m e d m e r enn en fangst ( n o r s k og utenlandsk) på 140.080 tonn. Det e r d e r f o r nodvendig å gjennomfØre regul.eringsti1tak s o m feirer t i l a t beskatningen b e g r e n s e s s t e r k t på nordsjeistamrnen, m e n s den kan t i l l a t e s å v B r e noe s t e r k e r e på den i r s k e m a k r e l l b e s t a n d . Det n o r s k e m a k r e l l f i s k e t b @ r d e r f o r i 1976 gjennomfeires o m l a g s o m i 1975: Totalforbud mot oppmaling i fØrste h a l v å r og stØrst mulig a n d e l av totalkvantumet t a t t n o r d f o r 60" n. b r . i j u l i - s e p t e m b e r . Det e r ikke mulig å f o r u t s i i hvilken g r a d m a k r e l l f r a den i r s k e s t a m m e n vil vcere tilgjengelig f o r fiske ved Shetland. De, s e n e s t e å r h a r i m i d l e r t i d denne s t a m m e n b i d r a t t med omlag 70% i d e t t e o m r å d e t . Det totale kvantum m a k r e l l s o m kan f i s k e s i l 9 7 6 vil m å t t e f a s t s e t t e s på e t s e n e r e tidspunkt n å r en f å r kjennskap t i l den i n t e r n a -
s j o n a l e fangsten i 1975, s a m m e n s e t n i n g av m a k r e l l f a n g s t e n e ved Shetland og mulige nye indikasjoner på s t y r k e n av de r e k r u t t e r e n d e å r s k l a s s e r .
1 . 4 Lodde P-
Lodda i B a r e n t s h a v e t .
Loddebestanden i B a r e n t s h a v e t b e s k a t t e s b a r e a v Norge og USSR.
Siden 1970 h a r det n o r s k e totalkvantum v æ r t m e l l o m ca. 1, 6 og 0 , 92 millioner tonn p r . å r ( T a b e l l 1. 4. 1). USSR' s loddefangster i B a r e n t s h a v e t h a r antagelig Øket b e t r a k t e l i g e t t e r 1972, m e n noen n y e r e s t a t i s t i k k f o r e l i g g e r ikke ennå.
F i s k e t i 1975.
P å grunnlag a v a k u s t i s k e u n d e r s Ø k e l s e r f o r e t a t t hØsten 1974 hadde en b e r e g n e t a t gytebestanden i 1995 ville bli ca. 0, 8 m i l l i o n e r tonn.
T i l t r o s s f o r denne l a v e gytebestand fant en d e t ikke nØdvendig a v be s t a n d s m e s sige g r u n n e r å anbefale r e g u l e r i n g e r i f i s k e t , Dette s k y l d t e s de s t o r e r e s e r v e n e a v umoden lodde i B a r e n t s h a v e t .
De fØrste fangstene under vinterloddefisket ble t a t t 25. januar ved posisjon 72" 40'N 37" 3 0 ' 0 ( F i g , l . 4. I ) . Det ble l i t t f i s k e i d e t t e o m r å d e t en u k e s tid, m e n d e r e t t e r ble f i s k e t v æ r h i n d r e t , og m a n m i s t e t kontakten med f o r e k o m s t e n e . F i s k e t kom s å s m å t t i gang igjen f r a 8.
-
10. f e b r u a r , men s p r e d t o v e r e t s t Ø r r e o m r å d e l e n g e rsØr og v e s t . F r a ca. 15. f e b r u a r k o n s e n t r e r t e f i s k e t seg m e r ved 71" N 38"
0,
og fangstene Øket. F r a denne posisjonen fulgte flåten lodda inn mot M u r m a n s k k y s t e n ved ca. 37" (d og d e r f r a v e s t o v e r l a n g s k y s t e n , Dette innsiget nådde VardØ c a . 16. m a r s . Siden begynnelsen a v m a r s hadde det o g s å f o r e g å t t e t loddefiske i m i n d r e måles!okkl a n g s kysten av Ø s t - F i n n m a r k .
R u s s e r n e f i s k e t v i n t e r e n 1975 i s a m m e o m r å d e s o m de n o r s k e f a r - tØyene inntil lodda kom innenfor den n o r s k e f i s k e r i g r e n s e n .
Både på grunnlag av fisket og o b s e r v a s j o n e r f r a I-Iavforskningsinsti- t u t t e t s fartØyer e r CLet r i m e l i g å anta a t det v a r hovedinnsiget s o m kom Østfra, og a t det d e s s u t e n kom t i d l i g e r e innsig l e n g e r v e s t s o m v a r mye m i n d r e og m e r s p r e d t ,
S o m m e r l o d d e f i s k e t ble åpnet 25. juli. Det v a r forbud mot f i s k e i omr2idet sØr f o r 75 O N og v e s t for 40" Ø f o r å beskytte e t t å r i n g e n e . Dette forbudet ble opphevet 26. august. F i s k e t ble åpnet med a t
" S a l a r ~ y " , s o m a r b e i d e t s o m letefartØy f o r F i s k e r i d i r e k t o r a t e t , l a s t e t opp ved posisjon 74'N 4 4 " Ø den 21. juli. F l å t e n begynte å f i s k e h e r og gjorde gode f a n g s t e r . S e n e r e t r a k k f i s k e t s e g
g r a d v i s n o r d o v e r l a n g s ca. 42" (d s l i k a t d e t i slutten a v s e p t e m b e r foregikk rundt 79" N 42"
Ø.
M e s t e p a r t e n av tiden hadde d e t o g s å f o r e g å t t e t m e g e t s p r e d t f i s k e på de t r a d i s j o n e l l e o m r å d e n e nordØstav Hopen, l slutten av oktober flyttet liovedtyngden a v f i s k e t o v e r t i l d i s s e f e l t e n e , Da hadde i m i d l e r t i d m e s t e p a r t e n av snurpeflåten f o r l a t t o m r å d e t , Noen f å b å t e r f o r t s a t t e loddefisket h e l t t i l begynnelsen a v n o v e m b e r .
R u s s i s k e l o d d e s n u r p e r e ble i begynnelsen av august o b s e r v e r t rundt 75" N 42" @ s a m m e n med d e n o r s k e fartØyene. S e n e r e meldte r u s s e r n e a t flåten d e r e s f i s k e t på nordkysten av Novaja Z e m l j a , ved ca. 77" N 63" (d.
I Tabell 1. 4. 2 e r gitt geografisk fordeling a v fangstene f o r h v e r måned i 1975.
B e s t a n d s g r u n n l a g e t
I juni b l e det gjennomfØrt underserkelser m e d " G . O. S a r s " f o r å få opplysninger o m loddebestandens s t g r r e l s e og s a m m e n s e t n i n g fØr
s o m m e r l o d d e f i s k e t , s a m t loddas u t b r e d e l s e . Bestanden besto av t r e å r s k l a s s e r : 1972-, 1973 -, og 1 9 7 4 - å r s k l a s s e n e , 1 9 7 2 - å r s k l a s s e n skulle egentlig v ~ r t inne f o r å gyte v i n t e r e n 1975, men på grunn av den d å r l i g e veksten v a r det en s t o r d e l av å r s k l a s s e n s o m ikke ble moden. Denne g a m l e lodda utgjorde n å en betydelig del av bestanden i B a r e n t s h a v e t m e n s d e t n o r m a l t e r l i t e 3 å r g a m m e l lodde å finne o m s o m m e r e n . Å r s k l a s s e n 1 9 7 3 hadde o g s å v i s t d å r l i g v e k s t t i d l i g e r e . Samtidig v a r å r s k l a s s e n meget t a l l r i k
-
s o m 1 å r gamrrrel den t a l l r i k e s t e å r s k l a s s e en h i t t i l h a r m å l t . Det a k u s t i s k e e s t i m a t e t v i s t e a t å r s k l a s s e n hadde h a t t m e r enn 50%
dildelighet i IØpet av v i n t e r e n 19'744713. Lengdefordelingen antydet a t d e t v a r de m i n s t e individene s o m hadde bukket under. Å r s k l a s s e n
1974 ble antagelig ikke fullstendig dekket under d e t t e toktet, m e n d e t v a r tydelig a t å r s k l a s s e n v a r b r a .
F o r d e l i n g e n a v lodda i juni e r v i s t i F i g . 1.4. 3. K o n s e n t r a s j o n e n ved 71" N 40" @ besto f o r det m e s t e a v 3 å r g a m m e l f i s k (1972- å r s k l a s s e n ) s o m ikke v a r blitt gytemoden om vinteren. Denne k o n s e n t r a s j o n e n beveget seg n o r d o v e r i lgpet av s o m m e r e n og ble fulgt a v F i s k e r i d i r e k t o r a t e t s letefartily n o r d o v e r t i l o m r å d e t ved 74" N
'ai
3
F i g . 1 . 4 . 3 , Ekkomengde av lodde 3 .
-
2 1 . juni 1 9 7 5 .44"
CI)
hvor sowrmerloddefisket begynte, O g s å s e n e r e v a r detantagelig på denne k o n s e n t r a s j o n e n a v 3 å r g a m m e l lodde a t hoved- tyngden av f i s k e t foregikk. Det e r s å l e d e s tydelig a t d e t gode s o m m e r l o d d e f i s k e t i 1975 hadde sammenheng med de uvanlig s t o r e f o r e k o m s t e n e av t r e å r g a m m e l lodde i Barentshavet.
I s e p t e m b e r - o k t o b e r ble det gjennomfeirt nye undersØkelser a v loddebestanden i B a r e n t s h a v e t m e d "G.O. S a r s " og "Johan Hjort".
Det inntrykket en hadde f å t t av s t Ø r r e l s e n på å r s k l a s s e n e 1992 og 1973, ble b e k r e f t e t , F i s k e n i d i s s e å r s k l a s s e n e hadde o g s å h a t t b r u k b a r individuell v e k s t i lØpet av s o m m e r e n
-
s p e s i e l t 1972 - å r s-
k l a s s e n
-
m e n på grunn av den d å r l i g e vekst tidligere v a r fisken f r e m d e l e s m i n d r e enn n o r m a l t ( F i g . l. 4. 4). HØsttoktet ga o g s å d e t fØrste pålitelige m å l for 1 9 7 4 - å r s k l a s s e n s s t Ø r r e l s e , og d e t e r tydelig a t å r s k l a s s e n m å r e g n e s s o m god, selv om den e r langt m i n d r e enn 1 9 7 3 - å r s k l a s s e n v a r ved s a m m e a l d e r . Veksten f o r 1 9 7 4 - å r s k l a s s e n s y n e s å vaere b e d r e enn f o r de to foregåendeå r s k l a s s e n e ved s a m m e a l d e r , m e n vesentlig d å r l i g e r e enn "normalt".
Å r s k l a s s e n 1975 ble også r e g i s t r e r t på d e t t e toktet, m e n d e t e r ennå f o r tidlig å s i noe s i k k e r t om deane å r s k l a s s e n s s t Ø r r e l s e og
v e k s t . F o r d e l i n g e n av lodda i s e p t e m b e r - o k t o b e r e r v i s t i F i g . 1. 4. 5.
I F i g , 1. 4, 6 e r v i s t e s t i m a t e r av de f o r s k j e l l i g e å r s k l a s s e n e s s t Ø r r e l s e f r a 1971 t i l 1975, s a m t g y t e b e s k n d e n s s t Ø r s e l s e og
fangstkvantum, b a s e r t på akustiske metoder. En bØr vaere o p p m e r k - s o m på a t b e r e g n i n g e r b a s e r t på rnerkeforsØk h a r g i t t noe avvikende r e s u l t a t e r ,
D i s s e beregningene s o m e r f o r e t a t t siden 1971, h a r g j o r t d e t mulig å få bedre k l a r h e t i sammenhengen mellom individuell vekst og b e s t a n d e n s s t Ø r r e l s e f o r lodde. E n h a r f å t t b e k r e f t e t g e n e r e l l e t e o r i e r om a t f o r s t o r b e s t a n d s t e t t b e t fØrer t i l liten individuell v e k s t , Dette b a r k o m m e t saerlig godt f r a m i 19'74 og d e l v i s i 1975 i d e t en begge å r h a r h a t t s t o r b e s t a n d s t e t t h e t og d5rlig individuell v e k s t ,
I
--7----- - , i- - - , - -
- ---y----l
o
Å R 1 A R 2 A R 3A R
4 A RA L D E R
F i g . 1 . 4 . 4 . Lengdevekst for individuelle f i s k i å r s k l a s s e n e 1968
-
1975. Lengden sorn O-gruppe b l i r o v e r e s t i m e s t å v&se prØver og e r ikke r e p r e s e n t a t i v .
F i g . 1 . 4 . 6 . E s t i m a t a v å r s k l a s s e n e s s t ~ r r e l s e om høsten i perioden 1971
-
7 5 s a m t a v g@ebestanden vinteren e t t e r p å , b a s e r t på akustiske beregninger. Oppfisket kvantum e r o g s ås a t t inn t i l saxnrnenligning. Mengden av å r s y n g e l e s
m e g e t usikker s å tidlig s å s i s t e d e v ~ r e l s e n e r b a r e antydet, l ) 0-gruppe ( å r aysgel), 2) l - å r i n g e r , 3) 2 - å r i n g e r ,
4) 3 - å r i n g e r og e l d r e , 5) b e r e n e t gytebestand, 6) fangst delt i v i n t e r - og omm mer lad de fiske^
Det e r s a t t av langs s ~ y l e n e hvilke å r s k l a s s e r det d r e i e r seg om.
R e g u l e r i n g e r
På grunnlag av uasdersøkelsene hØsten 1975 e r gyteinnsiget v i n t e r e n 1976 e s t i m e r t t i l 20-25 m i l l , h l , , d. v. s. m e r enn dobbelt s å m y e s o m i 1975, P å denne bakgrunn a n s e r en d e t ikke nØdvendig å k v o t e r e g u l e r e vinterloddefisket, S p ~ r s m å l e t o m fredning a v gyte- f e l t e n e m å avgjØres e t t e r s o m en f å r o v e r s i k t o v e r gytingens
u t s t r e k n i n g geografisk og i tid, m e n e r m i n d r e aktuelt n å r gytebe- standen e r s å s t o r s o m den a n t a s å bli i 1976.
Å r s k l a s s e n e 1973 og 1974 e r s t o r e nok t i l å gi grunnlag f o r e t g0d.t s o m m e r l o d d e f i s k e i 1976, og h v i s ikke d i s s e å r s k l a s s e n e får u n o r m a l t il@y dgdelighet i EØpet a.v vinte-en, a n s e r en det ikke nØdvendig m e d k v o t e r e g u l e r i n g a v s o m m e r l o d d e f i s k e t , Det kan i m i d l e r t i d bli nprdvendig med o m r å d e r e g u l e r i n g f o r å beskytte
1 9 7 5 - å r s k l a s s e n , 1. 5 P o l a r t o r s k
---
En v i s e r t i l R e s s u r s o v e r s i k t f o r 1974*
( S ~ r n u r n m e r ) : 39 -40.
l . 6 -Kolmule -p
Det n o r s k e f i s k e t e t t e r kolmule på gytefeltene v e s t a v De b r i t i s k e Øyer ga 80. 000 hl i 1975. I dette fisket deltok en f o r s ~ k s t r å l e r f r a F i s k e r i d i r e k t o r a t e t (12. 000 h l ) og t r e k o m m e r s i e l l e f i s k e f a r t g y e r . Innslaget a v kolmule i i n d u s t r i f a n g s t e n e i NordsjØen v a r i 1975
gjennomsnittlig 13, 6/10 og på M ~ r e p l a t å e t 27, 6 % . Dette utgjor henholds- v i s c a , 420. 000 h l og c a , 30. 000 h l lcolmule. I n d u s t r i t r å l f i s k e t e r i r e s s u r s o v e r s i k t e n n E r m e r e behandlet u n d e r " @ ~ e p å l " .
Det b l e ikke g j e n n o m f ~ r t noen mengdemåling a v kolmulebestanden i 1975. E n a n a l y s e av mengdemålingene f o r e t a t t i 1972-74 v i s e r a t bestanden da v a r av strzirrelsesordenen 60 mill. h l , og d e t e r ingen ting s o m t y d e r på a t det e r skjedd noen v e s e n t l i g f o r a n d r i n g m e d bestanden siden,
F i g . 1. 6. 1. R e l a t i v e i n t e g r a t o r v e r d i e r a v kolmule. " G . O . Sars"
8 ,
-
15, mai 1975,D e b e s t e fangssene av Icolmule i gytetiden m a r s - a p r i l b a r v s r t t a t t u t e n f o r bakkekanten v e s t a v Hebridene og l e n g e r s ø r . E t t e r gytingen v a n d r e r kolmula n o r d o v e r til N o r s k e h a v e t f o r å beite, F i s k e t i s i s t e h a l v p a r t av a p r i l og m a i f o r e g å r d e r f o r t i l s v a r e n d e l e n g e r n o r d . P tiden 8, -15. m a i ble u t b r e d e l s e n av kolmule f r a v e s t av Hebridene t i l F a 8 r ~ y - S h e t l a n d - a r a r g d e t ( F i g . 1 . & I ) kart1 agt med " 6 . 8 . S a r s " , F o r d e l i n g e n av i n t e g r a t o r v e r d i e n e t y d e r på a t hovedtyngden v a n d r e t mot s Ø r s p i s s e n av F e r ~ y p l a t å e t for d e r e t t e r å v a n d r e n o r d o v e r på h v e r side av dette, 1 h e l e m a i 1975 foregikk u g s % fisket e t t e r kolmule ut av s g r s p i s s e n av P z r ø y p l a t å e t m e d t i l d e l s m e g e t godt r e s u l t a t .
F i s k e t i f j o r d e n e
L I 9 7 5 v a r f i s k e t e t t e r b r i s l i n g i de n o r s k e fjordene s t e r k t p å v i r k e t av de då-rlige l e v e r i n g s m u l i g h e t e n e t i l h e r m e t i k k i n d ~ ~ s t r i e n . F a n g s t - kvantumet Sle d e r f o r s t o r t s e t t b e s t e m t a v ettersppirselen og ikke
av brislingmengden som v a r tilgjengelig for f i s k e t ,
E t t e r de foreliggende oppgaver ( t i l I . s e p t e m b e r s ø r f o r Stad og i , d e s e m b e r n o r d f o r Stad) v a r det oppfiskete kvantum b r i s l i n g fra f j o r d e n e 6, 5" tonn (38" 000 skjeppe-) i 19195, Stpirst f a n g s t ble t a t t i R¢rmsdct.lsfjordenei Sognefjorden, T o s e n o m r 5 d e t i Nordland og T r o n d h e i m s f j o r d e n .
Iiavforskningsinstitutte% gjennomfpirte i o k t o b e r - n o v e m b e r l 9 7 5 en undersØkeise a v u t b r e d e l s e og mengde av b r i s l i n g . Undersplkelsen dekket de viktigste f j o r d s y s t e m e r f r a Stavanger t i l Bodø. P å s a m m e måte som I t i d l i g e r e å r g i r d i s s e u n d e r s @ k e l s e n e et g r u m l a g f o r å v u r d e r e mulighetene f o r b r i s l i n g f i s k e t i 1976. 1 det e t t e r f ~ l g e n d e e r d e t g j o r t s a m m e n l i k n i n g e r m e l l o m bestandsgrunnlaget f o r f i s k e t i 1975 og i 19'75,
I fjorclene i den sØr%ige delen av Ryfylke, i Sunnhordland og i
B j ø r n e f j o r d s o m r å d e t e r grunnlaget for f i s k e t i 1976 betydelig d å r l i g e r e
enn å r e t f Ø r . Bet s a m m e g j e l d e r f o r H a r d a n g e r s e l v om d e t i slutten av oktober 1975 ble r e g i s t r e r t brislingyngel s p r e d t o v e r h e l e hovedfjorden. I den i n d r e delen av Hardangerfjorden vil det
& r e n 1976 antakelig f o r e k o m m e en del 2 - å r s b r i s l i n g .
I Sogn e r bestandsgrunnlaget og u t b r e d e l s e n o m l a g s o m f o r 197'5 m e n s d e t å Nordfjord b a r e e r h a l v p a r t e n s å s t o r t .
P å "nnmØre e r d e t b a r e ubetydelige m e n g d e r brislingyngel,
Grunnlaget f o r b r i s l i n g f i s k e t i R o m s d a l s f j o r d e n i 1976 e r o g s å s v a k t , m e n mengden a v m u s s a e r f l e r e ganger steirre,
Bestandsgrunnlaget i i r o n d h e i ~ m s f j o r d e n e r b e d r e enn å r e t f Ø r .
Bet s a m m e g j e l d e r Narrasen- og F a l l a o m r å d e t , Også. i fjoadene l e n g r e n o r d , Bindalsfjorden, Velfjord, Vefsn og R a n a , e r det gode f o r e - k o m s t e r a v O-gruppe b r i s l i n g , F o r den a l l e r n o r d l i g s t e delen a v u t b r e d e l s e s o m r å d e t e r d e t l i k e v e l r i m e l i g å anta a t dpideligheten e r h a y , og a t b e s t a n d s g r u n n l a g e t i 1976 Ikke kan gi utgangspunkt f o r
noe betydelig fiske.
P å grunnlag av de b e r e g n e t e mengdeindekser f o r g r s y n g e l e n av b r i s l i n g kan fangstmulighetene i 19% i V e s t - N o r g e sØr f o r Stad a n s l å e s t i l å vzere omlag 30-v f j o r å r e t , d, v, s. a v s t Ø r r e l s e
120,000 s k j e p p e r . E o m r å d e t n o r d f o r Stad e r mulighetene omlag s o m i det foregående å r , d. v. s , av s t Ø r r e l s e 388.000 s k j e p p e r . D i s s e fangsttall e r i m i d l e r t i d betinget a v en n o r m a l f a n g s t i n n s a t s , o m l a g s o m den i 1974,
F i s k e t i NordsjØen
D e t n o r s k e f i s k e t a v b r i s l i n g i N o r d s j ~ e n fikk i 1975 e n h e l t annen k a r a k t e r og e t annet omfang enn t i d l i g e r e . De gjeldende n o r s k e b e s t e m m e l s e r om forbud mo"cnvendel.se av- b r i s l i n g t i l produksjon a v m e l og o l j e ble e n d r e t slik at e t s t o r t a n t a l l r i n g n o t f a r t ~ y e r kunne o p e r e r e i NordsjØen, F i s k e t foregikk i j a n u a r - f e b r u a r og i n o v e m b e r - d e s e m b e r , hovedsakelig utenfor k y s t e n av Nord-England,
Den n o r s k e fangsten av b r i s l i n g i Nordsjøen i 1975 ble omlag 1 5 0 . 0 0 0 tonn m e n s den å r e t før v a r 7. 700 tonn. Den t o t a l e
i n t e r n a s j o n a l e fangsten a v b r i s l i n g i d e t t e o m r å d e t (ICES o r n r , IV) h a r o g s å Øket s t e r k t de s e n e s t e å r :
1 9 68 6 9 7 O 7 1 7 2 7 3 7 4
7 5 a n s l å e s t i l
1 8 . 7 0 0 tonn 8 2 , 600 P' 69. 300
"
90. 400 "
114. 600 291. 100
"
3 0 2 , 8 0 0
"
4 8 0 . 0 0 0
"
E n f o r s k e r g r u p p e u n d e r Det i n t e r n a s j o n a l e r å d f o r havforskning (ICES) h a r o v e r f o r Kommisjonen f o r f i s k e t i d e t nordØstlige
A t l a n t e r h a v ( N E A F G ) anbefalt at den å r l i g e totalfangsten av b r i s l i n g f r a NordsjØen s t a b i l i s e r e s på 300. 000 tonn, og a t det innføres m a s k e - v i d d e b e s t e m m e l s e r i t r å l f o r å unngå fangst a v O-gruppe b r i s l i n g , K o m m i s j o n e n b a r f o r 1976 vedtatt e t f o r s l a g om fangstbegr ensning og en m i n s t e maskevidde på 16 m m . Begrensningen i fangsten oppnåes ved a t n a s j o n e r s o m h a r t a t t e t kvantum s t g r r e enn 5 0 . 0 0 0 tonn p r . å r r e d u s e r e r den overskytende d e l e n med 5 0 % . D e r s o m vedtaket b l i r godkjent, v i l det f o r N o r g e gi e t brislingkvantum f r a Nordsjøen på o m l a g 110. Q00 tonn i 1976. Den i n t e r n a s j o n a l e t o t a l - f a n g s t vil antakelig bli ca. 500. 000 tonn s e l v o m de vedtatte
b e g r e n s n i n g e r b l i r godkj ent.
F o r e l ø p i g finnes d e t ikke b e r e g n i n g e r s o m kan gi t a l l f o r s t ø r r e l s e n a v b r i s l i n g b e s t a n d e n i N o r d . s j ~ e n og f o r d e t å r l i g e fangstutbyttet bestanden kan gi. I tillegg m a n g l e r en også kjennskap t i l en r e k k e biologiske forhold. L i k e v e l vil det vac?re nødvendig, å r e g u l e r e n o r s k o g i n t e r n a s j o n a l t b r i s l i n g f i s k e i å r e n e s o m k o m m e r f o r å h i n d r e en u k o n t r o l l e r t ekspansjon s o m k a n f ø r e t i l e t t o t a l t s a m m e n b r u d d i bestanden og s e t t e r e k r u t t e r i n g e n i f a r e .
Det n o r s k e fangstkvantumet a v t a g g m a k r e l l i N o r d s j ~ o m r å d e t ble i 1975 betydelig m i n d r e enn i 1974, c a . 3. 300 tonn mot c a . 21.400 tonn i 1974, Å r s a k e n t i l denne nedgangen kan ha s a m m e n h e n g m e d a,t vi ikke d r i v e r e t spesifikt taggmakrellfiske, men a t dette m å b e t r a k t e s s o m e t bifiske u n d e r m a k r e l l f i s k e t med ringnot, V i d e r e opptre^ t a g g m a k r e l l e n på d i s s e felt i y t t e r k a n t a v s i t t nordlige u t b r e d e l s e s o m r å d e hvorved også m i n d r e f o r a n d r i n g e r i m i l j ~ f a k t o r e n e kan i n f l u e r e s t e r k t på d e n s opptreden h e r . I 1975 ble m e r enn en t r e d j e d e l a v v å r t totalkvantum t a t t v e s t f o r Shetland og sØrover m o t Rona-Suliskerfeltene.
Av T a b e l l 1. 8. 1 , s o m g i r en o v e r s i k t o v e r f i s k e t s m å n e d s v i s e forlØp ( f a n g s t ) v e s t og Øst f o r Shetland s a m m e n l i g n e t med f i s k e t i
1974, i l l u s t r e r e r a t det m å h a v ~ r t en s t Ø r r e innvandring av t a g g - m a k r e l l t i l NordsJØen i 1974 enn h 1975.
T a b e l l 1 . 8 , 1. N o r s k e f a n g s t e r a v t a g g m a k r e l l (tonn) i 1974 og 1975 ( f o r e l ~ ~ i ~ e t a l l ) f r a R o n a - S u l i s k e r , Shetland og Nordsjøen.
---
7 - - - " I ~ - - - - . . . - - - ~ ~ ~ t --l---[
n s ' r m a n d l .;;,av Shetland TotalMåned
1974 1975
1
1975 19741
1975P- p=- ----------m
J u l i 535 2 2 1712 9 2247 3 1
August 32 1 192 15803 898 16125 l090
Sept. 1042 716 626 7 16 1668
Okt.
- -
139 4 42 139 442T o t a l 856 1256 18370 1975 19227' 3231
( 2 1393) Kilde: Råstoffdata f o r industrifisk.
T a b e l l 1. 8. 2 v i s e r oppfisket kvantum t a g g m a k r e l l f o r de viktigste f a n g s t f e l t i nardeuxopeiske farvann f o r å r e n e 1970-1974.
P å enkelte a v d i s s e fangstfelt h a r Sovjet en s t o r fiskeinnsats.
1 l974 tok s å l e d e s Sovjet ca. 2 8 , '700 tonn taggrnakrell i Den engelske kanal av e t totalkvantum på ca. 32. 800 tonn i d e t t e o m r å d e t , og
s a m m e å r f i s k e t Sovjet ø s t , syd og v e s t f o r I r l a n d ca. 67,000 tonn a v totalt ca. 71. 500 tonn t a g g m a k r e l l på d i s s e felt. I NordsjØen v a r Sovjets fangstkvantum b a r e ca. 5,800 tonn t a g g m a k r e l l m e n s s a m l e t e fangstkvantum innenfor ICESf s t a t i s t i s k e f i s k e r i o m r å d e r latgjorde vel 120, 000 tonn taggrnakrell.
Tabell 1. 8 , 2. F a n g s t av taggmakrell (tonn) f r a d e viktigste fiskefelt i nordeuropeiske farvann for å r e n e 1970-1974.
Nordvest Øst, syd Den
N o r d - av §kott- v e s t engelske Andre
Å r
sjØen land og a v kanal, feit Total
n o r d a v Irland v e s t og
------pIrland
-
ØstMilde: Bulletin statistique
Den taggmakrellen vi f i s k e r i den nordlige Nordsjø og Øst og v e s t f o r Skottland e r overveiende s t o r og e l d r e , kjØnnsmoden fisk. E n b a r ikke a l d e r s m a t e r i a l e å bygge på, men av r n å l e p r ~ v e r av iland- f ø r t e f a n g s t e r h a r e n . bl. a. beregnet gjennomsnittslengden av tagg- m a k r e l l e n f r a de forskjellige fangstfelt gjennom s e songen. Med Shetland s o m skille, finner en a t vestenfor v a r i e r t e gjennomsnitts- lengden fra c a , 34 e m til c a , 36 c m m e n s variasjonene i NordsjØ- o m r å d e t lå mello& c a . 33, 5 c m til vel 37 c m . Det i n d i k e r e r a t d e t m e s t e av fisken e r e l d r e enn 5 å r .
I Skag'erak ble det t a t t helt ubetydelige kvanta, m e s t ungfisk s o m a n t a s å k o m m e f r a den s e n t r a l e delen av NordsjØen.
Selv om den n o r s k e å r s f a n g s t e n i l975 b a r e ga c a , e n s j e t t e d e l a v taggmakrellkvantumet i 1974, behøver det ikke i n n e b æ r e e n s t o r r e d u k s j o n av bestanden, V å r t t a g g m a k r e l l f i s k e e r s o m nevnt e t bifiske, og f o r a n d r i n g e r av m i l j ø f a k t o r e r i de h a v o m r å d e r den p a s s e r e r f o r å k o m m e inn i NordsjØen, rundt Shetland, v i l kunne i n f l u e r e på mengden a v t a g g m a k r e l l som v i l o p p t r e h e r i den aktuelle sesong. Med "normale" miljØforhold bØr en f r e m o v e r kunne f i s k e e t kvantum t a g g m a k r e l l a v s t Ø r r e l s e s o r d e n 20. 000 tonn å r l i g .
I tillegg t i l fisket e t t e r taggmakrell i n æ r e farvann tok n o r s k e f i s k e - e k s p e d i s j o n e r i 1974 og i 1975 henholdsvis ca. 55. 300 og c a . 9.800 tonn t a g g m a k r e l l ved Vest-Afrika. Den s t o r e reduksjonen i 1975 s k y l d e s a t en a v ekspedisjonene ( " A s t r a u ) f o r l i s t e og d e s s u t e n a t l a n d e n e ved Vest-Afrika utvidet s i n e f i s k e r i g r e n s e r og d e r m e d b e g r e n s e t f i s k e t f o r a n d r e n a s j o n e r .
