trapp_2000_26.4-9.5.pdf (1.637Mb)

TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2000

F/F "Michael Sars" tokt nr: 2000105

Periode: 26. april- 9. mai 2000.

Område: Nordlige Nordsjøen.

Formål: Kartlegge utbredelse og mengde av O-gruppe sei.

Hydrografi.

Personell: Asbjørn Borge, Hildegunn Græsdal, Berit Hoffstad, Odd Smedstad (toktleder), Lisbet Solbakken Instr.pers.: Jan-Erik Nygaard

INNLEDNING

Kartlegging av O-gruppe sei ble gjennomført i perioden 1985- 1993. Innsamlingen ble foretatt med Harstad trål. men det var mye som tydet på at denne redskapen var for grov for de små postlarvene. I 1993 fikk vi en ny lettere yngeltrål med en åpning på 100m² (lOxlOm).

Undersøkelsene ble imidlertid avsluttet i 1993 hovedsakelig fordi resultatene ikke så ut til å stemme overens med andre observasjoner, særlig da i bestanden nord for Stadt. Ved sammenligning av resultatene fra Nordsjøen med årsklasseestimater fra den nogenlunde konvergerte del av VPA ser det ut til at O-gruppe indeksene gir ganske gode signaler på

årsklassestyrke. Bestandsberegningene og særlig prognosene på sei lider under manglende data for rekrutterende arsklasser. 0-gruppeundersøkelsen i Nordsjøen ble derfor gjenopptatt i 1998.

Imidlertid ble toktet i I9?8 avsluttet hal veis p.g.a. algeinvasjonen som så ut til å komme, og båten ble omdisponert. Arets tokt er derfor det andre i den nye tidsserien.

GJENNOMFØRING

Kartleggingen startet ved Stadt 26. april og ble avsluttet 9 .mai (Figur l og 2). Vi hadde vindstille og flatt hav hele perioden bortsett fra den første dagen da vi hadde en liten kuling.

METODER

Tegning av yngeltrålen er vist i Figur 3. Vi brukte 21 stk. 11" kuler og 28 kg ekstravekt på hver ving. Vi brukte 65 kg aluminium tråldører på 2m^2• Sveiplengden var totalt 85 m. For å få trålen til å gå i overflaten lengst mulig bak båten ble det spolt 300 m med l O mm wire på trålwinsjene.

Trålforsøkene viste at vi hadde trålen i overflaten med l 00 m wire ute. Et standard trålhal ble definert som følger:

Warplengde 100m 135m 170m 205m 240m 275m

Dyp Om

lOm 20m 30m 40m 50m

Tauetid Tauehastighet 5 min. 2,5 knop 5 min. 2, l knop 5 min. 2, l knop 5 min. 2, l knop 5 min. 2,1 knop 5 min. 2,1 knop

Synketiden er inkludert i taue tiden. Hele trålhalet vil da ta 30 minutter og det taues totalt l, 1-1,3 nm. Det vil være en stor fordel om hastighetsmåler kan monteres på trålen. Dette vil sikre at trålhalene blir mest mulig like. I 1993 ble det tauet l O minutter i overflaten.

Ekkolodd og integrator gikk kontinuerlig. Alle akustiske data ble som vanlig lagret på tape, men de ble ikke vurdert.

Hydrografisk sondestasjon (CTD) ble tatt på hver trålstasjon.

Trål geometri

Under forsøkene i 1993 viste yngeltrålen en meget stabil geometri på de forskjellige dyp. I overflaten hadde vi en vertikalåpning på 8 til9 meter, mens i alle andre dyp var åpningen ca. lO m. Spredningen var i alle dyp ca l O m.

Utregning av indeks Volumet av et trålhal:

V₁ = (10/1852) nm x (1011852) nm x (tauelengde) nm

Arealet av en rute på 30'N x 30'0 vil variere med breddegrad. På 60°N er dette arealet 446,5 nm²• Dersom vi regner at trålen fisker ned til 60 m, vil volumet på en rute bli:

V₂ =Ai nm² x (60/1852) nm = (14,47 nm³ ved 60°N) Årsklasseindeksen blir da:

~ er antall yngel fanget på stasjon i.

En enklere indeks er_ Xi, eller også_ X/antall stasjoner.

Alle tre indekser vil bli presentert.

RESULTATER

Hydrografi

viser saltholdigheten i 25 meter, og Figurene 8 og 9 viser snittene Feie-Shetland og vest av Utsira.

Det ble fanget vesentlig mer sei yngel i år enn i fjor. Fordelingen av seiyngel er vist i Figur 11.

Lengdefordelingen er vist i Figur 10. På grunn av den korte tidsserien er det vanskelig å klassifisere årsklassene som god eller dårlig, men mye kan tyde på at 1999 er godt under middels og 2000 godt over middels.

Teksttabellen under viser årsklasseindeksene av seiyngel for perioden 1987 - 1993 og i 1999:

1987 Sør for 62°00'N Indeks x 10⁶ Y ngeltrålindeks Antall fanget Fangst/trålhal Gj.snittslengde

61

* Y ngeltrålindeks/19 ,88

1988 1989

+ +

**I 1993 var tauetid i Om 10 minutter.

Undersøkelses år

1990 1991 1992 1993

89 63 132 41*

813**

1999

409 982 11.2 21.47

2000

3288 8087 85,13 24,55

Også av torsk ble det fanget mye yngel. Utbredelsen av torskelarver er vist i Figure 12, og lengdefordelingen i Figur l O. Arsklasseindeksene er:

Y ngeltrålindeks Antall fanget Fangst/trålhal Gj.snittslengde

1999 2000 120 17506 286 39010 3.25 410,63 24,64 24,08

Toktet dekker bare en liten del av torskens utbredelsesområde, så det er vanskelig å si noe om årsklassenes styrke. At så mye er fanget nær kysten kan imidlertid tyde på at en del av yngelen er kysttorsk. Det må også nevnes at de minste individene kan være feilbestemt til torsk, og at de egentlig er øyepål.

Det ble også fanget mye hyse. pen horisontale utbredelsen er vist på Figur 13, og lengdefordelingen i Figur l O. Arsklasseindeksene er:

Yngel trål indeks Antall fanget F angst/trålhal Gj .snittslengde

Øye p ål

1999 2000 139 1099 322 2390 3,66 25.16 21.49 24,38

Det ble registrert lit~ øyepål. Figur 14 viser utbredelsen av øyepålyngel, og Figur l O lengdefordelingen. Arsklasseindeksene er:

Y ngeltrålindeks Antall fanget Fangst/trålhal

1999 2000 8030 213 19776 510 224,73 5,37

Sil (tobis)

Utbredelsen er vist på Figur 15, og lengdefordelingen i Figur 10. Årsklasseindeksene er:

1999 2000 Yngeltrålindeks 1890 2669

Antall fanget 4453 5734

Fangst/trålhal 50,60 60,36 Gj.snittslengde 28,29 35,19

Totalmengden va omtrent som i fjor, men de ble fanget mer sprett og de var større.

Den horisontale fordelingen av sildelarver er vist i Figur 16. Lengdefordelingen er vist på Figur l O. Årsklasseindeksene er:

Indeks x 10⁶ Y ngeltrålindeks Antall fanget Fanost/trålhal Gj.snittslengde

1987 102

* Y ngeltrålindeks/2, 70

1988 1989

524 59

**I 1993 var tauetid i Om 10 minutter.

U ndersøkelsesår

1990 1991 1992 1993

l 5 2 540*

1459**

Det ble altså fanget meget få sild sammenlignet med 1999.

1999 3910 8170 92 8 43.13

2000 24 54 057 40.20

Gråsteinbit

Utbredelsen av gråsteinbityngel er vist i Figur 17, og lengdefordelingen i Figur 10.

Årsklasseindeksene er:

1987 1988 1989

Indeks x 10⁶ 9 4 3

Y ngeltrålindeks Antall fanget Fangst/trålhal Gj .snittslengde

* Yngeltrålindeks/5,1

**I 1993 var tauetid i Om lO minutter

Krystallkutling

U ndersøkelsesår 1990 1991 1992

l 6 10

1993 18*

93**

1999 67 154 1,75 38,71

2000 56 123 1.29 40,72

Utbredelsen er vist på Figur 18, og lengdefordelingen i Figur 10. Årsklasseindeksene er:

Y ngeltrålindeks Antall fanget F angst/trålhal Gi .sni ttslengde

1999 2000 578 356 1352 792 15,36 8,34 33,80 37,29

2oVV oo 2oE Fig. l. Kurser og stasjoner for CTD.

l

~

'

229 219

Fig:2'. Kurser ognstasjoner forpelagisk trål. ·n.-

RIGGEPL1tt1

~ ~ ~1'1t .HASJ!U!

!!(..,.. r-a [ l1t'lt i :t'nHfi

Fig.3. Tegning og rigging av "Yngeltrål" Fire like paneler.

E7 E8 E9 FO Fl F2 F3 F4 FS F6 F7 F8 F9

6't

Fig.5. Fordeling av temperatur i 25 meters dyp.

L 52 51

50 49 -48

45

/ " _

/~.~,/44 ,.. -J::.I"""

43

40

'*39

~~

Fig.6. Fordeling av temperatur i 50 meters dyp.

E7 E8 E9 FO F I F2 F3 F4 FS F6 F7 F8 F9

Fig.7.Saltinnhold i 25 meters dyp.

L

52 Sl 50 -49 -48

4s

40

s~ *39

Trålstasjon 16 7 Antall sei 6

l l Cll~lCI~JVII f 0 {

Antall sei 6

-50

-100

-200

-250

-300

-350.

166 30

100

30

165 17

100

17

164 42

104

42

163 86

10.1

86

162 392

JOL

392

Fig.8. Temperatur og salt. Feie-Shetland (60°45'N)

161 48

JO l

48

160 116

IOU

116

15 2~

10::1

281

Trålstasjon 2 00 Antall sei 197

1 ralstasJon :wu Antall sei 197

-5

-100

-150

-200

-250

199 41

H:l~

41

198

6

,~~

6

197 1

1~/

1

196 5

1~0

5

195 3

1~0

3

194 13

1 ~4

13

Fig.9. Temperatur og salt, vest av Utsira (59°15'N)

~

,.

)

193 o

1~;:!

o

192 4

l~:.!

4

:;5~-

191

l ^~l

1

SB

1000 800

"iii

~ 600

400 200

10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 Lengde mm

HYSE

300 250 200

~ <1: 150

100 50

10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 Lengde mm

SILD

o~~~~~~~h4~~~~~~~~~~~

10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58

10 9

6

4

2

SlEIIIBIT

O.j..,...,..,..,..,..."...,.-ri..,..,...,-H-.,...,...,.."f.,...,..,...,...,..,...,...,.,...,...,..,..,..,...,..,...,.+,...,+,..,...,...,.-,-i

10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58

Fig.l O. Lengdefordelinger.

TORSK

5000 .---~

4500 4000 3500

s

.:i 2500 2000 1500 1000 500

O+n~~~rnTnTM~~~~~Tn~~~~~

10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 Lengde mm

ØYEPAL

120 100

"iii 80

c et 60 40 20

10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 Lengde mm

TOSIS

500,---~

450 400 350 300 250 200 150 100 50

120 100 80 60 40 20

10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58

f(RYST AL LKUTLIN3

0-h-,..,..,...~...-.-~~ ... ~~...-.-.,...,...,~ ... ~.,...,...,..,..,...~

10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58

E7 E8 E9 FO F l F2

62° .J l l l l

o • • • \1 • o~~:~~~~

61°-

' Cl

5<7 ^:~, /-

56·~~:.

Sei

o

osoo oooo

55° \

3b 26 1 b ob 1 b 2d 36 46 5! 66 7d

Fig. l l. Antall seiyngel fanget på .hver trålstasjon.

Stasjoner uten fangst er bare markert.

F8 F9

l l L

52 51 50 49 48 47

45 44 43

E7 E8 E9 FO Fl F2 F3 F4 FS F6 F7 FS F9 6..,0

- ..J

Ul<>;

OP

Fig.12. Antall torskeyngel fanget på hver trålstasjon.

40

4~

E7 E8 E9 FO Fl F2 F3 F4 F5 F6 F7 F8 F9

. .

. o . • o •

}!> 3~ 6~

Fig.14. Antall øyepålyngel fanget på hver trålstasjon.

Stasjoner uten fangst er bare markert.

L 52 51 -50

49 48 47

E7 E8 E9 FO Fl F2 F3 F6 F7 F8 F9

oo<·

l .

_e_o··o ..

- {~ -'~~-~·';,.d ... ,., •

V

57° - - 2 j

' ',

-

::~-~-}; ^·.··

jl=> 2P 1 P OP Il' 2'1

Fig.16. Antall sildeyngel fanget på hver trålstasjon.

Stasjoner uten fangst er bare markert.

L

52 51 50

-49 -48

43

40

s~ *39

E7 E8 E9 FO Fl F2 F3 F4 F5 F6 F7 F8 F9 6_-^')0 _{_J}

• Q ~j ' • o

Fig.18. Antall krystallkutling fanget på hver trålstasjon.

Stasjoner uten fangst er bare markert.

L 52 51

50 -49 -48

47

40

.;f39

4~