”Influensavaksinering av gravide i allmennpraksis”
KLoK – Gruppeoppgave
Gruppe 5
Leoni Kohn Abrahamsen Hilde Kristine Delbeck Aron Christian Aronsen
Thor-Martin Strand
Daniel Lier
Svein Ole Festøy
Jon Andreas Andersson
SAMMENDRAG
Problemstilling og bakgrunn
Problemstillingen for dette kvalitetsforbedringsprosjektet er influensavaksinering av gravide kvinner i allmennpraksis. Influensa i svangerskapet er assosiert med alvorlige komplikasjoner både for den gravide og fosteret. I følge en fagperson ved Folkehelseinstituttet er vaksinasjonsdekningen blant de gravide i Norge svært lav, og at kunnskapsmangel blant helsepersonell og skepsis blant de gravide er viktige barrierer for vaksinasjon. Hverken Den nasjonale faglige retningslinje for svangerskapsomsorgen eller informasjonsbrosjyren Gravid adresserer temaet influensavaksinasjon til gravide. Ved City legekontor, som er mikrosystemet for dette prosjektet, anslås det en vaksinasjonsdekning på mellom 20 - 30 %.
Kunnskapsgrunnlag
Ved et litteraursøk med PICO-spørsmål fant vi at UpToDate gir en sterk anbefaling (GRADE 1A) for vaksinering av gravide i 2. og 3 trimester. Dette samsvarer også med anbefalinger fra World Health Organisation, Norsk Elektronisk Legehåndbok, og veileder for fødselshjelp. En systematisk oversikt viser at effektive tiltak for å øke vaksinasjonsdekningen er å bruke påminnelsessystem for vaksinestatus, og å gi informasjon om fordelene av vaksinasjon til de gravide.
Tiltak og kvalitetsindikator
For å øke vaksinasjonsdekningen foreslår vi tiltak som omfatter elektronisk påminnelse om vaksinestatus i journalsystem, styrke kompetanse blant kontorets ansatte og utdeling av informasjonsmateriell om vaksinasjon til de gravide. Den overordnede kvalitetsindikator er vaksinasjonsandel blant de gravide.
Ledelse og organisering
For å oppnå best resultat av prosjektet er det fordelaktig med en lokal prosjektansvarlig som har eierskap til alle leddene i kvalitetsforbedringsprosessen, og det faller naturlig at dette blir fastlege Eikeland, som også har vært vår kontaktperson ved dette prosjektet. Tverrfaglig samarbeid er
viktig, og han vil kunne delegere flere av oppgavene til legesekretærer og sykepleier som jobber ved kontoret.
Konklusjon
I dette kvalitetsforbedringsprosjektet har vi foreslått flere tiltak for å øke vaksinasjonsdekningen hos gravide, for å redusere komplikasjoner assosiert med influensa i svangerskapet. Tiltakene har dokumentert effekt, er kostnadseffektive, og er realistisk å kunne implementere i det aktuelle mikrosystemet under lokal forankret ledelse.
INTRODUKSJON OG PROBLEMSTILLING
Bakgrunn
Sesonginfluensa kan knyttes til om lag 900 dødsfall i Norge hvert år, og er en stor årsak til kontakt med helsevesenet i vinterhalvåret [1]. Tidspunkt og omfanget av det årlige utbruddet (epidemien) varierer fra år til år, men den typiske sesongen varer fra desember til april og fører til influensalignende sykdom (ILS) hos ca. 5 – 10% av befolkningen i Norge. Agens for influensasykdom hos mennesker omfatter både influensavirus A, B og C, men influensavirus A står oftest for de epidemiske utbruddene i vinterhalvåret.
Influensasykdom smitter gjennom dråpe- og kontaktsmitte og har en inkubasjonstid på omkring to dager før den er symptomgivende. En pasient regnes som smitteførende opptil 3 – 5 dager etter gjennomgått sykdom. Man regner med at 20% av de som smittes er asymptomatiske. Siden den sistnevnte pasientgruppen også er transmisjonsvektorer er det enkelt å se hvordan influensa kan spres hurtig i en gitt befolkning.
Symptomene på influensasykdom er akutt feber, muskelsmerter, tørrhoste, hodepine og påvirket allmenntilstand. Hos friske mennesker er sykdommen selvbegrensende, krever sjelden medikamentell behandling og varer i 7 – 10 dager. Hos enkelte definerte risikogrupper kan sykdommen imidlertid medføre moderate til svært alvorlige komplikasjoner i form av bakterielle superinfeksjoner i bihuler, ører og lunger, samt forverring av allerede eksisterende organsykdom.
Pasienter i risikogruppen inkluderer immunsupprimerte, eldre, gravide og pasienter med kroniske organsykdommer som KOLS, hjertesvikt, astma, leversvikt, diabetes og nyresvikt. Behandling ved slike komplikasjoner vil avhenge både av underliggende sykdom og type superinfeksjon men vil i mange tilfeller kreve spesialistbehandling og sykehusinnleggelse.
Forebyggende behandling består av allmennhygienske tiltak (hyppig håndvask, unngå å nyse/hoste mot andre) og vaksinasjon. Influensavaksinene som gis i Norge er av to typer: (i) en trivalent (mot to A-stammer og én B-stamme) inaktivert/avdød vaksine til gravide og pasienter med klinisk immunsuppresjon, og (ii) en firevalent (mot to A-stammer og to B-stammer) attenuert/svekket vaksine til øvrige risikopasienter [2].
Problemstilling
I del I av denne oppgaven skal vi ta for oss en undergruppe av disse risikopasientene som vi gjennom vår utplassering allmennpraksis i 10. semester har identifisert som undervaksinerte i forhold til gjeldende medisinsk kunnskap: gravide pasienter i 2. og 3. trimester. Vi skal først ta for oss nasjonale anbefalinger, statistikk og kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinasjon av denne pasientgruppen. Videre, og med utgangspunkt i et klinisk mikrosystem bestående av et navngitt allmennlegekontor, skal vi i del II foreslå et helhetlig og tidsbegrenset program for å øke vaksinasjonsdekningen. Dette programmet er utformet med spesifikke indikatorer for å måle fremgang og endelig resultat, og skal være fleksibelt nok til å være gjenstand for forbedringer underveis og ved prosjektets slutt. Del III beskriver gruppedynamikken og ledelsesaspektene ved gjennomføringen av denne oppgaven.
DEL I A: MIKROSYSTEM OG KUNNSKAPSGRUNNLAG
Nasjonale anbefalinger og statistikk
Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler influensavaksinering av gravide, og har utarbeidet informasjonsmateriell om dette [2]. Samtidig foreligger det ingen statistikk på gruppenivå over influensavaksinering av gravide i Norge. Seniorrådgiver Kjersti Rydland ved det nasjonale vaksinasjonsregisteret SYSVAK ved Folkehelseinstituttet forteller likevel at man har inntrykk av at gravide ikke blir vaksinert (2016, personlig meddelelse) og refererer til flere tilfeller der helsepersonell skal ha frarådet vaksinering. Dette vitner om sannsynlig kunnskapsmangel hos helsearbeidere. Influensavaksinering er ikke nevnt i de nasjonale faglige retningslinjene for svangerskapsomsorgen [3] eller i Helsedirektoratets Informasjonsbrosjyre for gravide [4].
Beskrivelse av mikrosystemet
Mikrosystemet for det aktuelle kvalitetsforbedringsprosjektet er City legesenter i Drammen. Ved legesenteret jobber det to fastleger i tillegg til to legesekretærer og en sykepleier. Vår primærkontakt ved City Legesenter er spesialist i allmennmedisin Atle Eikeland. Legekontoret skal i nær fremtid flytte til et nytt lokale med flatskjermer på venterommet som skal formidle informasjon om helsefremmende livsstil. Legekontoret byttet nylig journalsystem til InfoDoc ®.
Dette er et fleksibelt journalsystem der det er mulig å legge inn maler for ulike typer pasientkontroller, sjekklister, journalvedlegg og pasientinformasjon til utskrift. Man kan også hente ut rapporter for ulike diagnoser og prosedyrer, men systemet tillater per i dag kun å kjøre rapport på én diagnose/prosedyre om gangen.
Dagens praksis i vårt mikrosystem
I løpet av 2015 var det 64 kvinner som kom til legekontoret for svangerskapskontroll. Ifølge Eikeland (2016, personlig meddelelse) får alle gravide som kommer på svangerskapskontroll tilbud om influensavaksine, og alle får informasjonsbrosjyren Gravid som er utgitt av Helsedirektoratet [4]. På venterommet er det en brosjyre om influensavaksinering av kjente risikogrupper, men det er ingen brosjyre som utelukkende retter seg mot de gravide. De gravide med astma og diabetes blir spesielt oppfordret av Eikeland til å vaksinere seg, og det er tilnærmet full vaksinasjonsdekning blant disse gruppene. Til sammenligning er det kun anslagsvis 20 – 30% vaksinasjonsdekning blant de resterende gravide pasientene. Den viktigste grunnen til den lave vaksinasjonsdekningen er ifølge Eikeland skepsis og frykt for bivirkninger av vaksinen. Det er legesekretærene som setter influensavaksinen, og de gravide kan også komme utenom en egen avsatt legetime for å få vaksinen.
Influensavaksinene blir kjøpt inn fra kommunelegen i Drammen. Innkjøpspris er mellom NOK 80 – 100, og honorartakst for å sette vaksinen er NOK 150. Eikeland melder at kontoret fra tid til annen har opplevd å gå tom for vaksiner. I slike tilfeller har pasienten hentet ut vaksine på apoteket og siden får denne satt på legekontoret. Legekontoret har rapportert skriftlig til SYSVAK ved FHI med antall influensavaksinerte. InfoDoc ® har per i dag ingen automatisert rapporteringsfunksjon for å overvåke den løpende vaksinasjonsdekningen blant listepasientene (herunder gravide). Det er likevel mulig å eksportere diagnose- og vaksinasjonslister separat til MS Excel ® og slik få en manuelt utarbeidet oversikt over vaksinasjonsdekning blant de gravide.
Kunnskapsgrunnlag
For å hente frem relevant forskning av god kvalitet på dette temaet benyttet vi oss av et pyramidesøk i Helsebiblioteket [5]. I forkant av dette søket definerte vi følgende PICO-spørsmål:
• Population: alle gravide kvinner i 2. eller 3. trimester
• Intervention: systematisk tilbud om sesonginfluensavaksine til 100% av gravide i 2. og 3.
trimester
• Control: ad hoc tilbud om sesonginfluensavaksine (dagens praksis)
• Outcome: vaksinedekning
Søkeord anvendt i Pyramidesøk inkluderte pregnancy, influenza, vaccination, guidelines (og permutasjoner av disse). I denne oppgaven har vi valgt å legge følgende dokumentasjon til grunn for vårt kvalitetsforbedringsprosjekt:
1. Anbefalingen fra UpToDate – med en Grade 1A anbefaling om å vaksinere gravide mot sesonginfluensa [6]
2. World Health Organisation (WHO) sitt position paper fra 2012 om vaksinering av gravide der de anbefaler influensavaksine av denne pasientgruppen [7].
3. Veileder for fødselshjelp fra 2014 der avdød (inaktivert) virusvaksine anbefales til gravide dersom influensaepidemien faller sammen med siste del av svangerskapet, samt at vaksinen bør gis gravide med andre sykdommer som diabetes [8]
4. Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) sin anbefaling om at gravide etter 12.
svangerskapsuke skal tilbys influensavaksine, samt at gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon [9]
Hovedvekten i gjennomgangen som følger tillegges UpToDate sin anbefaling da denne er mest omfattende. Konklusjonene står desto sterkere ved at alle tre ovenstående retningslinjer er samstemte.
Risiko for mor ved influensa
Infeksjon med influensavirus kan føre til svært alvorlige komplikasjoner for mor sammenliknet med den øvrige befolkningen [10]. Under pandemien i 2009 (H1N1 ”Svineinfluensa”) var det uforholdsmessig mange gravide som døde av sykdommen [11]. I influensasesongen er flere gravide kvinner innlagt på sykehus for akutt respiratorisk sykdom sammenliknet med ikke- gravide [10, 12, 13]. Dette støtter antakelsen om økt alvorlighetsgrad av sesonginfluensa hos
gravide. Studier på bekreftede tilfeller av sesonginfluensa mangler på grunn av lav utbredelse av diagnostikk [6].
En systematisk oversikt fra 2011 beskriver økt morbiditet og mortalitet av influensa under graviditet [10], men en systematisk oversikt fra 2013 foreslår at den økte risikoen er forbeholdt tredje trimester og innen fire uker post partum [14]. Trolig blir det vanskeligere å få frem sammenhenger mellom influensavaksinen og komplikasjoner hos gravide ettersom dette nå er en høyrisikogruppe som blir fulgt bedre opp enn tidligere, både hva gjelder vaksinering og symptomatisk behandling [6]. Gravide med sykdommer som astma, diabetes mellitus og fedme har økt risiko for alvorlig infeksjon [10].
Risiko for fosteret ved influensa
Effekten på fosteret av influensainfeksjon hos mor under graviditeten er ikke blitt studert tilstrekkelig. En systematisk oversikt og metaanalyse av observasjonsstudier finner at influensa eller influensalignende sykdom i første trimester var assosiert med en økt risiko for medfødte misdannelser som for eksempel leppe-gane-spalte, nevralrørsdefekter, hydrocephalus og medfødt misdannelse av hjertet [10]. Hypertermi (inkludert feber, hvilket ofte forekommer ved influensainfeksjon) er en velkjent risikofaktor for nevralrørsdefekter [16]. Det finnes også indirekte bevis for at influensa hos mor under graviditet er assosiert med økt risiko for spontanabort, prematur fødsel, lav fødselsvekt, barn som er intrauterin vekstretardasjon (SGA) og fosterdød [6, 17].
Effekt av vaksinen
Fordelene ved influensavaksine av gravide, samt for fostrene deres og de nyfødte barna, er vist i flere kliniske studier og overvåkningsdata (surveillance data). En av de studiene som på UpToDate tillegges størst vekt er et stort randomisert kontrollert forsøk (RCT) der gravide kvinner i intervensjonsgruppen mottok influensavaksine mens kontrollgruppen mottok en pneumokokkvaksine (n = 370). Risiko for respiratorisk sykdom med feber hos de kvinnene som mottok influensavaksinen ble redusert med 36% (95% konfidensintervall 4 – 57%) sammenliknet med kontrollgruppen. Hos barna til de vaksinerte kvinnene ble det observert en reduksjon i laboratoriepåvist influensainfeksjon på 63 % opp til 6 måneders alder [18]. En
systematisk oversikt og meta-analyse fra 2014 finner en redusert risiko for influensalignende sykdom hos vaksinerte gravide på 24% (95% konfidensintervall 11 – 35%) [19].
Risiko for mor og barn ved vaksinering
Ingen studier har vist økt risiko for komplikasjoner assosiert med passiv influensavaksine hos gravide sammenliknet med resten av befolkningen [6]. Monitoreringssystemer verden over for influensavaksiner rapporterer ingen spesifikke bekymringer knyttet til gravide, fostrene deres eller de nyfødte barna. Dette støttes av multiple studier, flere av dem oversiktsartikler som tar for seg store mengder data. Det foreligger også solide data for tryggheten ved bruk av attenuerte influensavaksiner hos gravide [20 – 22].
Oppsummert kunnskapsgrunnlag for influensavaksine av gravide
Det foreligger ingen dokumentasjon for at influensavaksine medfører økt risiko for mor eller barn. Derimot er gravide mer utsatt for influensainfeksjon, samt har økt risiko for komplikasjoner. Også hos fosteret er det registrert komplikasjoner i etterkant av influensainfeksjon. Vaksinen mot sesonginfluensa er vist å ha effekt i å hindre sykdom hos gravide. Det er derfor all grunn til å tilby denne gruppen vaksine mot sesonginfluensa. En slik vaksinering anbefales sterkt både i nasjonale og internasjonale retningslinjer [6 – 9].
DEL I B: INTERVENSJON
Tross anbefaling fra helsemyndighetene om at gravide bør vaksineres mot sesonginfluensa, er det langt fra alle som blir vaksinerte. I denne delen skal vi se på årsaker til dette, og mulige angrepspunkter for strategier som tar sikte på å øke vaksinasjonsopptaket blant gravide.
Barrierer mot influensavaksinasjon hos gravide
Skepsis til vaksinasjon av gravide er et sammensatt problem, og en kan finne barrierer hos både den gravide pasienten og hos helsepersonellet som rådgir og administrerer vaksinasjonen [23].
De viktigste har blitt identifisert til bekymringer omkring sikkerhet og effektivitet, feiloppfatninger vedrørende risiko for sykdom og manglende anbefalinger fra helsepersonell [24].
Vaksinasjonen foregår på et tidspunkt når pasienten er forsiktig vedrørende sin egen atferd, noe som inkluderer medikamentbruk og vaksinasjon, og hun føler seg ansvarlig for ikke bare sitt eget liv og sin egen helse, men også fosterets [23]. Bekymring vedrørende vaksinens sikkerhet er den viktigste barriere som vanskeliggjør vaksinasjonsopptak, og denne finner vi hos både pasienter og helsepersonell [23, 25, 26]. Mange kvinner og flere i helsevesenet later til å ikke være klar over risiko for sykdom og tiltak for å redusere risikoen [25]. Kvinner som ikke vaksineres anser vaksinen som en trussel mot dem selv og/eller fosteret, og begrunner dette med at kunnskapsgrunnlaget for å anbefale vaksine er for dårlig, og flere er av den feilaktige oppfatningen at vaksinen forårsaker influensainfeksjon [25].
Andre kvinner frykter influensasykdom med potensielle komplikasjoner, og anser seg selv og deres foster som truet gjennom sitt svekkete immunforsvar [25]. Kvinner som kjenner til sin egen økte mottakelighet for sykdom, alvorlighetsgraden av influensasykdom, og fordelene vedrørende en trygg og effektiv vaksine, er mer tilbøyelige til å ta vaksinen [25]. Dette gjelder spesielt kvinner som kjenner til "to-for-en"-fordelen: overføring av immunitet til fosteret [25].
Gravide multipara vil også kunne finne motivasjon i at vaksinasjon vil bidra til å beskytte også den nyfødtes fremtidige søsken [25].
Flere frykter både sykdommen og vaksinen. Frykt for å gjøre et dårlig valg vedrørende vaksinasjon fører til at disse kvinnene forblir passive og ikke vaksinerer seg [25]. Ofte vil kvinnene vente på et overbevisende argument fra lege eller jordmor, og i fravær av dette vil de ikke vaksinere seg [25].
Sannsynligheten for at en gravid kvinne vil ta vaksinen øker signifikant dersom denne får anbefaling om dette fra helsepersonell [23, 26, 27]. Det er dokumentert at helsepersonell har størst innflytelse på den gravides avgjørelse [25, 26]. Noe bekymringsfullt finner en store forskjeller blant helsepersonell hva angår kunnskap om influensa, fordeler ved vaksinasjon og vaksinens sikkerhet. Dette kunnskapsgrunnlaget er sentralt i dannelsen av helsepersonellets holdninger til vaksinasjon [23], og mye tyder på at å styrke helsepersonells kunnskapsgrunnlag omkring vaksinens sikkerhet og effektivitet vil ha svært positiv effekt på vaksinasjonsopptaket
[28, 29]. Helsepersonell som opptrer likegyldig i vaksinasjonsspørsmålet vil fungere som en barriere mot vaksinasjon [24].
Generell kunnskap omkring influensasykdom, vaksine og potensielle svangerskapskomplikasjoner har vist seg å være svært dårlig blant gravide [30]. Majoriteten av gravide opplever å ikke få anbefalt eller bli tilstrekkelig informert om influensavaksinen og dens sikkerhet [28]. Mange leger og jordmødre har inntrykk av at gravide ikke ønsker vaksiner, og oppgir dette som en årsak til å ikke tilby vaksinasjon [25]. I en studie av Silverman og Greif [31]
oppgav kun 22% av kvinnene å ha diskutert influensavaksinasjon med legen sin, mens 74% av legene oppgav å ha diskutert dette med pasientene sine.
Familie og venner kan også påvirke den gravides avgjørelse: mange vaksinerte gravide har familie som er helsepersonell eller vaksinerte selv [25]. Motstridende opplysninger fra familie og helsepersonell fører ofte til likegyldighet hos den gravide, og fungerer som en barriere mot vaksinasjon. Feilaktig informasjon fra familie og venner må derfor møtes med korrigering av helsepersonell [25].
De fleste kvinner er ikke klar over at immuniteten overføres til fosteret [25]. I den samme studien oppgav majoriteten av kvinnene som ikke visste dette at de ville tatt vaksinen dersom de hadde blitt informert om denne fordelen. Det er ikke bare vaksinens sikkerhet som medvirker i avgjørelsen til gravide. Blant annet vil gravide i lav-inntektsland i større grad nevne dårlig tilgjengelighet på vaksine som en viktig barriere [23], men også i den vestlige verden oppgir kvinner at de ikke ville brukt mye tid og energi på å skaffe seg vaksinen (25, 32). Samtidig må helsepersonell være oppmerksomme på de motstridende signalene som vil sendes ut ved å anbefale vaksine, men ikke ha den tilgjengelig [25].
Dersom helsepersonell forklarer farene vedrørende influensasykdom i svangerskapet og anbefaler vaksinasjon, vil de fleste kvinner ta vaksinen [25, 26, 27, 32]. Men en må likevel forstå hvordan kultur kan påvirke en kvinnes avgjørelse vedrørende vaksinasjon. Denne forståelsen kan oppnås gjennom undersøkelser som utreder lokal etnografi, kartlegger holdninger i lokalsamfunnet og holdninger hos viktige aktører i spørsmålet, samt individuelle intervjuer og
fokusgrupper [23]. En må kunne sette vaksineskepsis i sosial kontekst og forstå den grunnleggende årsak til denne for å kunne gjennomføre effektive tiltak for å øke vaksinasjonsopptak i befolkningen [23]. Med større forståelse av perspektivene til gravide, helsepersonell og lokalsamfunnet vil strategier for å øke vaksinasjonsopptak større sjanser for å være vellykkede [23]. Gitt de veldokumenterte fordelene ved influensavaksinering av gravide, bør kost-effektive intervensjoner for å øke vaksinasjonsopptak i denne gruppen være prioritert innenfor arbeid for å bedre folkehelsen [32].
Kunnskapsgrunnlag for intervensjon
Det finnes få studier av god kvalitet som tar for seg effekten av intervensjoner for å øke vaksinasjonsdekning blant gravide. I en systematisk oversikt fra 2016 har Wong et al.
gjennomgått 11 studier gjort mellom 2007 og 2014 [32]. Intervensjonene har vært fokusert både på helsepersonell og gravide. Kontrollgruppene har henholdsvis gitt og mottatt standard svangerskapsomsorg.
Intervensjoner rettet mot helsepersonell inkluderer påminnelse av vaksinestatus hos den gravide, muligheten for at helsesekretær kan administrere vaksine utenom legekonsultasjon, tilbakemelding gjennom å rapportere grad av vaksinedekning og undervisning for å øke helsepersonells kunnskap om fordeler ved vaksinasjon. Effekten av påminnelse av vaksinestatus ble undersøkt av to studier. Klatt og Hop [33] fant en risikodifferanse på 0,19 (95 % konfidensintervall 0,14 - 0,25). Sherman et al. [34] fant en risikodifferanse på 0,37 (95 % konfidensintervall 0,32 - 0,41).
Intervensjoner rettet mot gravide inkluderer opplysningsmateriell i form av plakater og brosjyrer, gjennom undervisning og workshops og personlige påminnelser til den gravide. Meharry et al [35] fant en risikodifferanse på 0,26 (95 % konfidensintervall 0,07 - 0,45) ved bruk av informasjonsbrosjyre alene. Kombinert med muntlig opplysning om fordeler ved vaksinasjon fant de en risikodifferanse på 0,39 (95 % konfidensintervall 0,21 - 0,57). Yudin et al [36] fant en lignende effekt på informasjonsbrosjyrer, med en risikodifferanse på 0,38 (95 % konfidensintervall 0,25 - 0,50). Moniz et al [37] fant ingen effekt av informasjon om fordeler ved vaksinasjon gitt per SMS med en risikodifferanse på 0,02 (95 % konfidensintervall -0,11 - 0,14).
Basert på dagens forskning konkluderer de derved med å anbefale at gravide mottar informasjonsbrosjyre om influensavaksinasjon, samt muntlig informasjon om helsefordelene for mor og barn ved vaksinasjon under svangerskap.
Spesifikke tiltak
Vi har nå diskutert barrierene mot influensavaksinasjon av gravide pasienter og kunnskapsgrunnlaget for tiltak som kan tenkes å kunne adressere disse på en effektiv måte. For å øke vaksinasjonsdekningen av gravide ved vårt fastlegekontor, ønsker vi derfor å implementere følgende tiltak:
• Sikre tilgang på vaksiner. Dette vil innebære månedlig gjennomgang av legesenterets vaksinebeholdning med påfølgende justering av re-ordrepunkt og ordremengde.
• Vaksinasjonsteknikk. En enkel gjennomgang for legekontorets ansatte vil kunne avdekke eventuell kompetansesvikt og gi anledning til å utbedre vaksinasjonsteknikk.
• Opplæring av legekontorets ansatte. Vi vil gjennomføre en undervisningstime for legekontorets ansatte om vaksinen, samt evne til å møte bekymring og skepsis med oppdatert kunnskapsgrunnlag. Etter endt undervisning vil de ansatte testes i det underviste materiellet og et sammendrag av undervisningen (i form av et Ofte Spurte Spørsmål / FAQ) vil gjøres tilgjengelig.
• Informasjonsmateriale til gravide fra konsultasjon med fastlege. Det eksisterer allerede ferdige utarbeidede brosjyrer om influensavaksinasjon for gravide fra Folkehelseinstituttet (REF) som kan gis til pasientene ved førstegangsutfylling av Helsekort for Gravide. Siden brosjyren Gravid allerede gis ut rutinemessig til alle gravide foreslår vi at disse deles ut ved samme anledning. Dette vil kunne gi pasienten mulighet til å formulere eventuelle reservasjoner eller spørsmål om influensavaksine i forkant av neste konsultasjon. Brosjyren finnes på et utvalg vanlige minoritetsspråk i Norge, og fastlegen kan vurdere selv hva som egner seg for sin pasientliste og sin individuelle pasient.
• Informasjon til gravide på venterom. En kortversjon av brosjyren fra FHI inkluderes i presentasjonen som spilles på flatskjermene på venterommet. I tillegg skal brosjyren ligge lett tilgjengelig sammen med annet informasjonsmateriell på venterommet.
• Elektronisk påminnelse i journalsystemet. Journalprogramvaren InfoDoc® har mulighet til å håndtere skreddersydde elektroniske påminnelser for definerte pasientgrupper. Vi ønsker å lage en elektronisk påminnelse til fastlegen om å diskutere influensavaksine som genereres hver gang en pasient får diagnosen Svangerskap Bekreftet W78 eller Svangerskapskontroll W 781 (ICPC-2).
Indikatorvalg
Hvordan kan vi så måle hvor effektive tiltakene våre er? Tiltak som omfatter både objektivt målbare kvantiteter (tilbud om vaksine, dekningsgrad) såfremt som mer kvalitative tiltak som opplæring av helsepersonell og informasjon som er kulturelt og sosiologisk tilpasset den individuelle pasient krever multiple kvalitetsindikatorer. For at en indikator skal betraktes som god kreves det at den er (i) relevant, (ii) gyldig, (iii) målbar, (iv) tilgjengelig, (v) pålitelig og tolkbar, (vi) er sensitiv for endring, og til slutt at den er (vii) mulig å påvirke.
Kvalitetsindikatorer deles gjerne opp i tre hovedgrupper:
● Strukturindikatorer som beskriver helsevesenets rammer og ressurser, altså dets evne til å forebygge, diagnostisere, behandle, pleie og rehabilitere.
● Prosessindikatorer som omtaler konkrete aktiviteter i et pasientforløp
● Resultatindikatorer som belyser pasientens helsegevinst i form av for eksempel overlevelse, forbedringer innen symptomatologi og laboratoriefunn, samt tilfredshet med behandlingen.
I dette prosjektet har vi valgt å bruke følgende indikatorer:
● Fysisk tilgang på influensavaksiner (JA / NEI)
● Kompetanse blant ansatte til å sette vaksinen (JA / NEI)
● Kunnskap om influensavaksine hos gravide blant legekontorets ansatte, inkludert evne til å møte bekymring og skepsis med oppdatert kunnskapsgrunnlag (JA / NEI, med gradering av kunnskap).
● Tilgjengelighet av informasjonsmateriale tilknyttet influensavaksinen: plakater, brosjyrer, samt sjekklister i journalsystemet for fastleger og helsesekretærer (JA / NEI).
● Diskusjon og tilbud om influensavaksine av gravide pasienter (TILBUD%)
● Vår overordnede indikator er vaksinasjonsdekning blant gravide i dette mikrosystemet i løpet av en influensasesong (OPPTAK%). Pasienter som får tilbud om vaksine men avslår (AVSLÅR%) skal noteres eksplisitt i journalsystemet, slik at man kan fange opp antall pasienter hvor influensavaksine ikke ble tatt opp i løpet av konsultasjonen.
Sistnevnte gruppe vil kunne danne basis for fremtidig prosessforbedringer. All statistikk eksporteres fra journalsystemet InfoDoc®.
Indikatorene som er valgt er relevante i den forstand at de er tett knyttet til målsettingen vår for prosjektet. De fleste er lette å tolke og måle, sensitive for endringer og mulig å påvirke ved innføring av ulike tiltak. Ved valg av multiple indikatorer innenfor alle hovedgruppene håper vi på å få et mer fullstendig bilde av de ulike tiltakenes effekt innenfor vårt mikrosystem.
Mål
Målsettingen for prosjektet er en fordobling av andelen gravide som blir vaksinert for sesonginfluensa i løpet av perioden 01/08/2016 og 01/05/2017. En slik økning forutsetter at alle gravide faktisk blir gitt tilbudet og får anledning til å diskutere dette med sin fastlege (TILBUD% = 100%).
Flytskjema for intervensjon
Et flytskjema som oppsummerer intervensjonen igjennom pasientens besøk hos fastlegen er gjengitt under.
Gravid pasient ankommer legesenteret for 1. eller 3.
svangerskapskontroll
Pas. er på venteværelset med tilgang på brosjyrer, plakater eller tekst på
=latskjermer med info om vaksinering av risikogrupper, deriblant gravide
FL opplyser og u.s. pas etter nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorg.
FL informerer om in=luensavaksinasjon Ved 1. SK får pas med infoskriv hjem ang.
vaksinasjon, i tillegg til Helsedirektoratets "Gravid"
FL svarer på eventuell bekymring fra pas. side før vaksinajon.
FL eller helsesekretær setter vaksinasjon hvis ønskelig fra
pasientens side
FL opplyser igjen om mulige bivirkninger. Ber pas. ta kontakt hvis symptomer oppstår
Månedlig gjennomgang av legesenterets vaksinebeholdning med
påfølgende justering Ved heterogen pasientgruppe fra ulike nasjonaliteter er det viktig
med brosjyrer på ulike språk ligger fremme
Elektronisk påminnelse i journalsystemet som informerer om
vaksinasjon
Opplæring av helsepersonellet
ved vaksinering av gravide for sesonginfluensa
FL råder pas. til å informere bekjente som
er gravide om tilbudet og om vaksinasjon av
partner Bestilling/printing
av adekvat mengde brosjyrer
Ansvarsforhold
For å sikre en vellykket gjennomføring av prosjektet er det viktig at det utnevnes en lokal prosjektansvarlig med eierskap til alle ledd i forbedringsprosessen. Lokal prosjektansvarlig har overordnet ansvar for å evaluere prosjektet underveis ved hjelp av våre indikatorer, samt fatte nødvendige taktiske tiltak underveis. Det er naturlig i vår setting at dette ansvaret forblir hos vår kontaktperson (fastlege Eikeland).
Oppgaver som innhenting av relevant brosjyremateriell, powerpointpresentasjon på venterom, opplæring i vaksineringsteknikk, oppsyn med vaksineringsbeholdning på lager og etablering av elektroniske påminnelser i InfoDoc® kan delegeres slik den lokale prosjektansvarlige ønsker.
For å sikre effektiv gjennomføring bør hver lokal prosjektmedlem ha klart definerte oppgaver og frister som ideelt svarer til det enkelte medlems eksisterende kompetansenivå og motivasjon.
Eventuelle problemer eller forsinkelser bør eskaleres direkte til prosjektansvarlig.
Vi (prosjektgruppen) tilbyr å sette sammen undervisningsmateriale og holde 1 times undervisning for de ansatte ved fastlegekontoret en egnet fredag tidlig i evalueringsperioden, men i god tid før influensasesongen starter i desember.
Pas venter minst 15 min på venteværelset i tilfelle akutt
allergireaksjon på vaksinen
Pas forlater legesenteret
Vi anbefaler følgende tidsskjema for gjennomføring:
• Fredag 03/06/2016. Prosjektoppstart: prosjektbeskrivelse og undervisning fra prosjektgruppen.
• Mandag 06/06/2016. Lokal prosjektleder fordeler ansvarsområder. På grunn av daglig virksomhet anbefales det å sette av én måned til tiltakene er på plass.
• Mandag 20/06/2016. Lokal prosjektleder sjekker progresjon hos prosjektmedarbeidere.
• Mandag 04/07/2016. Frist for implementering av tiltak. Lokal prosjektleder evaluerer indikatorer 1 – 4 som beskrevet ovenfor.
• Mandag 01/08/2016. Oppstart av måleperioden.
• Torsdag 01/12/2016 – ”Offisiell” start på influensasesongen
• Mandag 16/01/2017. Kort ”helsesjekk” i fellesskap: fungerer tiltakene slik de skal?
Eventuelle utbedringer?
• Mandag 13/02/2017. Felles midtevaluering av indikatorer 5 – 6 med presentasjon av foreløpig statistikk (av lokal prosjektleder). Hva er foreløpig TILBUD%, OPPTAK%, AVSLÅR%? Hvilke uforutsette innvendinger eller problemer har vi møtt på? Hva kan vi gjøre for å møte disse effektivt?
• Mandag 01/05/2017 - ”Offisiell” slutt på influensasesongen
• Mandag 01/08/2017 – Felles sluttevaluering av indikatorer 5 – 6 med presentasjon av endelig statistikk (av lokal prosjektleder). Hva ble TILBUD%, OPPTAK%, AVSLÅR% i løpet av sesongen? Hjalp taktiske tiltak etter midtevaluering? Hva kan gjøres i forkant av neste influensasesong?
DEL II
Utelatt fra den publiserte oppgaven.
REFERANSELISTE
1. Faktaark – Influensa. Folkehelseinstituttet 23/08/2013. Hentet 03/05/2016 fra http://www.fhi.no/artikler/?id=51012.
2. Influensavaksine. Folkehelseinsitituttet (FHI) 27/08/2013. Hentet 22/04/2016 fra http://www.fhi.no/tema/influensa/influensavaksine
3. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen. Helsedirektoratet 01/05/2005.
Hentet 22/04/2016 fra https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/
4. Gravid (Informasjonsbrosjyre). Helsedirektoratet 01/04/2010. Hentet 22/04/2016 fra https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/gravid
5. McMaster PLUS Pyramidesøk - Helsebiblioteket. Hentet 15/04/2016 fra http://plus.mcmaster.ca/helsebiblioteket/Search.aspx
6. Influenza and pregnancy. Uptodate.com 15/04/2016 Hentet 15/04/2016 fra http://www.uptodate.com/contents/influenza-and-pregnancy.
7. Vaccines against influenza - WHO Position Paper – November 2012. The Weekly Epidemiological Record (WER), World Health Organisation 2012. Hentet 15/04/2016 fra http://www.who.int/wer/en/
8. Babill S. Vaksinasjon og graviditet – Tidsskrift for den Norske Legeforening 2014. Hentet 15/04/2016 fra http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-gynekologisk- forening/Veiledere/Veileder-i-fodselshjelp-2014/Vaksinasjon-og-graviditet/
9. Reisemedisin og Vaksiner – Anbefalinger. Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) Hentet 15/04/2016 fra http://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/reisemedisin-og- vaksiner/vaksineanbefalinger/
10. Mosby L, Rasmussen S, Jamieson D. 2009 pandemic influenza A (H1N1) in pregnancy: a systematic review of the literature. American Journal of Obstetrics and Gynecology.
2011;205(1):10-18.
11. Siston A. Pandemic 2009 Influenza A(H1N1) Virus Illness Among Pregnant Women in the United States. JAMA. 2010;303(15):1517.
12. Meijer W, van Noortwijk A, Bruinse H, Wensing A. Influenza virus infection in pregnancy:
a review. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica. 2015;94(8):797-819.
13. Creanga A, Johnson T, Graitcer S, Hartman L, Al-Samarrai T, Schwarz A et al. Severity of 2009 Pandemic Influenza A (H1N1) Virus Infection in Pregnant Women. Obstetrics &
Gynecology. 2010;115(4):717-726.
14. Mertz D, Kim T, Johnstone J, Lam P, Science M, Kuster S et al. Populations at risk for severe or complicated influenza illness: systematic review and meta-analysis. BMJ.
2013;347(aug23 1):f5061-f5061.
15. Luteijn J, Brown M, Dolk H. Influenza and congenital anomalies: a systematic review and meta-analysis. Human Reproduction. 2013;29(4):809-823.
16. Moretti M, Bar-Oz B, Fried S, Koren G. Maternal Hyperthermia and the Risk for Neural Tube Defects in Offspring. Epidemiology. 2005;16(2):216-219.
17. Omer S, Goodman D, Steinhoff M, Rochat R, Klugman K, Stoll B et al. Maternal Influenza Immunization and Reduced Likelihood of Prematurity and Small for Gestational Age Births:
A Retrospective Cohort Study. PLoS Med. 2011; 8(5): e1000441.
18. Zaman K, Roy E, Arifeen S, Rahman M, Raqib R, Wilson E et al. Effectiveness of Maternal Influenza Immunization in Mothers and Infants. New England Journal of Medicine. 2008;
359(15):1555-1564.
19. Demicheli V, Jefferson T, Al-Ansary LA, Ferroni E, Rivetti A, Di Pietrantonj C. Vaccines for preventing influenza in healthy adults. Cochrane Database of Systematic Reviews 2014, Issue 3. Art. No.: CD001269. DOI: 10.1002/14651858.CD001269.pub5.
20. Jamieson D, Rasmussen S. The safety of adjuvants in influenza vaccines during pregnancy:
what do we know and why do we need them?. American Journal of Obstetrics and Gynecology. 2012;207(3):145-146.
21. Heikkinen T, Young J, van Beek E, Franke H, Verstraeten T, Weil J et al. Safety of MF59- adjuvanted A/H1N1 influenza vaccine in pregnancy: a comparative cohort study. American Journal of Obstetrics and Gynecology. 2012;207(3):177.e1-177.e8.
22. Källén B, Olausson P. Vaccination against H1N1 influenza with Pandemrix ® during pregnancy and delivery outcome: a Swedish register study. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology. 2012;119(13):1583-1590.
23. Wilson RJ, Paterson P, Jarrett C, Larson HJ. Understanding factors influencing vaccination acceptance during pregnancy globally: A literature review. Vaccine. 2015;33(47):6420-9.
24. Kharbanda EO, Vargas CY, Castano PM, Lara M, Andres R, Stockwell MS. Exploring pregnant women's views on influenza vaccination and educational text messages. Preventive medicine. 2011;52(1):75-7.
25. Meharry PM, Colson ER, Grizas AP, Stiller R, Vazquez M. Reasons why women accept or reject the trivalent inactivated influenza vaccine (TIV) during pregnancy. Maternal and child health journal. 2013;17(1):156-64.
26. Kang HS, De Gagne JC, Kim JH. Attitudes, Intentions, and Barriers Toward Influenza Vaccination Among Pregnant Korean Women. Health care for women international.
2015;36(9):1026-38.
27. Henninger ML, Irving SA, Thompson M, Avalos LA, Ball SW, Shifflett P, et al. Factors associated with seasonal influenza vaccination in pregnant women. Journal of women's health (2002). 2015;24(5):394-402.
28. Blanchard-Rohner G, Meier S, Ryser J, Schaller D, Combescure C, Yudin MH, et al.
Acceptability of maternal immunization against influenza: the critical role of obstetricians.
The journal of maternal-fetal & neonatal medicine : the official journal of the European Association of Perinatal Medicine, the Federation of Asia and Oceania Perinatal Societies, the International Society of Perinatal Obstet. 2012;25(9):1800-9.
29. Maher L, Dawson A, Wiley K, Hope K, Torvaldsen S, Lawrence G, et al. Influenza vaccination during pregnancy: a qualitative study of the knowledge, attitudes, beliefs, and practices of general practitioners in Central and South-Western Sydney. BMC family practice. 2014;15:102.
30. Maurici M, Dugo V, Zaratti L, Paulon L, Pellegrini MG, Baiocco E, et al. Knowledge and attitude of pregnant women toward flu vaccination: a cross-sectional survey. The journal of maternal-fetal & neonatal medicine : the official journal of the European Association of Perinatal Medicine, the Federation of Asia and Oceania Perinatal Societies, the International Society of Perinatal Obstet. 2015:1-4.
31. Silverman NS, Greif A. Influenza vaccination during pregnancy. Patients' and physicians' attitudes. The Journal of reproductive medicine. 2001;46(11):989-94.
32. Wong VW, Lok KY, Tarrant M. Interventions to increase the uptake of seasonal influenza vaccination among pregnant women: A systematic review. Vaccine. 2016;34(1):20-32.
33. T.E. Klatt, E. Hopp, Effect of a best-practice alert on the rate of influenza vaccination of pregnant women, Obstet Gynecol, 119 (2 Pt 1) (2012), pp. 301–305
34. M.J. Sherman, C.A. Raker, M.G. Phipps, Improving influenza vaccination rates in pregnant women, J Reprod Med, 57 (9–10) (2012), pp. 371–376
35. P.M. Meharry, R.M. Cusson, R. Stiller, M. Vazquez, Maternal influenza vaccination:
evaluation of a patient-centered pamphlet designed to increase uptake in pregnancy, Matern Child Health J, 18 (5) (2013), pp. 1205–1214
36. M.H. Yudin, M. Salripour, M.D. Sgro, Impact of patient education on knowledge of influenza and vaccine recommendations among pregnant women, J Obstet Gynaecol Can, 32 (3) (2010), pp. 232–237
37. M.H. Moniz, S. Hasley, L.A. Meyn, R.H. Beigi, Improving influenza vaccination rates in pregnancy through text messaging: a randomized controlled trial, Obstet Gynecol, 121 (4) (2013), pp. 734–740
38. Salin D, Helge H. "Organizational Causes of Workplace Bullying" in Bullying and Harassment in the Workplace: Developments in Theory, Research, and Practice (2010) 39. Lewin, K., Lippit, R. and White, R.K. (1939). "Patterns of aggressive behavior in
experimentally created social climates". Journal of Social Psychology, 10, 271-301.
40. Rogers, Everett M. (1962). Diffusion of innovations. New York: Free Press of Glencoe.
41. Kotter J. Leading Change. Harvard Business Review, 1995 (mars-april): 59-67
