• No results found

Når merknadene til bestemmelsene presiserer hva som ligger i mer generelt utformede vilkår, bør det vurderes om presiseringene kan tas inn i forskriftsteksten

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Når merknadene til bestemmelsene presiserer hva som ligger i mer generelt utformede vilkår, bør det vurderes om presiseringene kan tas inn i forskriftsteksten"

Copied!
4
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

DET KONGELIGE

JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT

Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep

0030 OSLO

Deres ref. Vår ref. Dato

200603704-/OB 200606190 UA HBR 18.10.2006

Høring - forskriftsendringer i forbindelse med endringer i lov om psykisk helsevern og pasientrettighetsloven

Justisdepartementet viser til Helse- og omsorgsdepartementets brev 24. juli 2006.

Vi har følgende merknader:

1. Generelt

De aktuelle forskriftene regulerer tiltak som er svært inngripende for pasienten. Vi anser det derfor spesielt viktig å gi mest mulig veiledning om hvilke krav og prosedyrer som må være fulgt, før integritetsinngripende tiltak kan gjennomføres. Når merknadene til bestemmelsene presiserer hva som ligger i mer generelt utformede vilkår, bør det vurderes om presiseringene kan tas inn i forskriftsteksten. Vi mener det kan ha en pedagogisk effekt å for eksempel vise til visse typetilfeller uten at oppramsingen filsikter å være uttømmende. Kommentarene i det følgende knytter seg til tilfeller der vi mener at dette bør vurderes. Våre forslag til forskriftstekst er understreket og markert med kursiv.

Forslagene er hentet fra formuleringer i merknadene og er ment å illustrere mulige forbedringer, mer enn å være forslag til konkret ordlyd i bestemmelsene.

Vi gjør for øvrig oppmerksom på at det kommer en egen uttalelse fra Lovavdelingens forskriftsenhet om mer tekniske sider ved forskriftene.

2. Kommentarer til forslag om forskrift om bruk av skjerming i institusjoner i det psykiske helsevernet

I høringsbrevet punkt 2.2 på side 4 vises det til at fagmiljøene ønsket ytterligere

veiledning om hvilke tiltak som omfattes av skjermingsbegrepet, og i hvilke situasjoner

Postadresse Kontoradresse Telefon - sentralbord Plan- og Saksbehandler

Postboks 8005 Dep Akersgt. 42 22 24 90 90 administrasjonsavdelingen Helge Brunvoll

0030 Oslo Org. nr.: 972 417 831 Telefaks 22245140

22 24 95 34

(2)

det er adgang til å bruke skjerming. På bakgrunn av behovet for veiledning, mener vi at deler av det som nå fremgår av merknadene til forskriftsbestemmelsene, bør tas inn i selve forskriften.

Til § 4:

Vi foreslår til overveielse følgende presisering:

"Skjerming skal ikke gjøres mer omfattende eller inngripende enn nødvendig or å ivareta de hens n som li er til runn or at tiltaket iverksettes. Den a li ansvarli e

vurderer konkret hvilket omfang og innhold skjermingen skal ha i det enkelte tilfelle.

Skjermingen kan innebære at pasienten henvises til opphold på sitt eget rom eller på en skjermet enhet eller lignende. Med sk 'ermet enhet eller li nende menes lokale som er atskilt a ellesarealet o asientrom i avdelin en. Det er ikke adgang til å låse døren der pasienten befinner seg."

Til § 5:

Vi foreslår følgende presisering i bestemmelsens annet ledd:

"All informasjon om sk ermin en skal være tilpasset pasientens individuelle forutsetninger."

Til § 6:

Bestemmelsen gir vilkår for når skjerming kan benyttes. Det er derfor særlig viktig at denne bestemmelsen gir god veiledning om hva som ligger i det enkelte vilkåret. Det skal etter bestemmelsens tredje ledd første punktum foretas en interesseavveining. Det er uklart hvordan interesseavveiningen skal foretas når det er hensynet til medpasienter som tilsier at pasienten skjermes. Vi ber departementet vurdere følgende endring av bestemmelsen:

"Pasienten må ha en psykisk tilstand eller utagerende atferd som gjør skjerming nødvendig.

Skjerming skal være begrunnet i behandlingsmessige hensyn eller i hensyn til andre pasienter. Behandlin smessi e hens n vil blant annet oreli e når det er nodvendi å be rense asientens sanseinnt kk asienten er kataton eller i situas'oner hvor asienten utviser tilta ende uro eller an st o tiltaket vurderes å kunne motvirke orverrin av

asientens tilstand. Det er ikke tilstrekkeli at asienten lider av en uro som må anses vanli ved etablerin av tvun ent s kisk helsevern.

Hens n til andre asienten kan danne runnla or sk 'ermin når asientens

o ærsel er svært orst rrende la som eller uheldi or de andre asientene. Det kreves ikke at asienten ut Øren are or andre asienter.

Side 2

(3)

Ved vurderingen av om skjerming er nødvendig må det vurderes om tiltaket ventes å ha en så gunstig virkning at det klart oppveier ulempene det innebærer for pasienten . Ved skjerming av hensyn til pasienten selv må det vurderes om tiltaket vil ha en gunstig behandlingseffekt . Ved vurderin en av om sk ermin skal iverksettes må med asientenes behov vurderes o mot de uheldi e konsekvenser sk 'ermin kan å or Pasienten."

Til §7.•

Vi foreslår at følgende deler av merknadene til bestemmelsen tas inn i et nytt tredje ledd:

"Ved vurderin en av om tiltaket innebærer en bet deli endrin av asientens om ivelser eller beve elles rihet må det oretas en sammenli nin av asientens situas *on under sk 'ermin o uten slikt tiltak. Sentrale momenter i vurderin en vil være hvilke restriks 'oner asienten blir underla t or eksem el om det settes strev e be rensiv er or til an til bestemte tin eller ut an smuli heter o hvordan lokalet tiltaket ennom øres i er innredet."

Til § 8:

Vi ber Helse- og omsorgsdepartementet vurdere følgende endring i § 8 tredje ledd:

"En pasient som er under frivillig psykisk helsevern kan ikke holdes tilbake dersom vedkommende motsetter seg skjermingen. Sk ermin stiltak ove or rivilli innla te kan ikke innebære hindrin av ut an smuli het. Pasienten må in ormeres om sin rett til å orlate stedet. "

Til a 10:

Det er ikke helt klart hva som menes med at skjermingen skal innføres i en protokoll godkjent av Sosial- og helsedirektoratet. Det er nærliggende å forstå bestemmelsen slik at direktoratet godkjenner skjemaet protokollen skal føres i, men den kan også forstås slik at direktoratet i etterkant skal godkjenne innholdet i protokollen.

3. Kommentarer til forslag om endringer i forskrift om bruk av tvangsmidler for å avverge skade i institusjon for døgnopphold innenfor det psykiske helsevernet

Til§3.

Vi ber departementet vurdere om deler av merknaden til § 3 (punkt 4.5 femte avsnitt på side 29) som omhandler når holding av pasienter regnes som et tvangsmiddel, burde kommet til uttrykk i forskriften.

Side 3

(4)

4. Kommentarer til forslag til endringer i forskrift om undersøkelse og behandling uten eget samtykke

Til§5:

Vi ber departementet vurdere om det i § 5 fjerde ledd første punktum også er naturlig å ha en henvisning til forskriften § 9 fjerde ledd.

Til § g.

I bestemmelsens første ledd gjengis lovens vilkår om at behandlingen må være et

"strengt nødvendig ledd i et helhetlig behandlingsopplegg". I merknadene til

bestemmelsen presiseres hva som ligger i kravet med formuleringen "det er tilstrekkelig at ikke andre frivillige behandlingsmetoder gir utsikter til bedring av pasientens alvorlige tilstand". Kravene til når ernæring uten eget samtykke kan gis, er formulert slik at de gir liten veiledning til pasienten om hvilken vurdering som ligger til grunn for tiltaket. Den siterte delen av merknadene gir i større grad en slik veiledning til pasienten, og vi ser det som ønskelig at en slik presisering tas inn i § 9 første ledd.

På tilsvarende måte vises det i merknadene til bestemmelsens annet ledd til at

tvangsernæring bør gis via munnen så langt som mulig, likevel slik at vurderingen skal knyttes til den enkelte pasient. Etter vår oppfatning er også det en presisering som bør fremgå av forskriften.

Det fremgår av merknadene at henvisningen i tredje ledd til pasientrettighetsloven § 3-2 er tatt inn for å vise at det kan gjøres unntak fra pasientens rett til å bli informert i visse tilfeller. Vi mener at dette unntaket er så sentralt at det enten bør fremgå av forskriften, eller at det klarere fremgår at henvisningen viser til en unntaksregel.

Med hilsen v

Harald Aass seniorrådgiver

Helge Brunvoll førstekonsulent

Side 4

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I en større studie hvor 6 614 eldre hyper- tensive pasienter ble inkludert, ble 2 213 pasienter randomisert til såkalt konvensjo- nell behandling (diuretika (hydroklortiazid 25 mg

Bare én av landets 5 730 barnehager hadde flere enn ti smi ede innenfor samme tidsperiode – under 2 % hadde påvist smi e blant barn eller ansa e.. «Reduksjonen i smitte indikerer

Selv om boken passer best for den danske målgruppen den er tiltenkt, vil både norske medisinstudenter, leger i spesialisering og alle som har roller i medisinsk utdanning, ha ny e

fiske i Norges økonomiske sone utenfor det norske fastland og i fiskerisonen rundt Jan Mayen.. Maskevidde og innretninger på redskap. og yttergrensen for Norges

Fiskeridirektøren har mottatt melding om avgrensingen av Danmarks fiskeriterritorium i Nordsjøen, ved Færøyane og ved Grønland etter utvidelsen av fiskeriterritoriet

Ofte vil det også være vanskelig å vite akkurat hvor mye av underveisinvesteringene som er erstatning av utslitt utstyr og ikke gir grunnlag for effektforbedring

Oppsummert så det ut til at både Wonderland og Wiki ble brukt til å løse kadettenes behov i dette spillet, og det var kadettene selv som i stor grad bestemte hvordan disse

operasjonalisere. Det finnes foreløpig ikke et fullverdig forslag til hvordan et slikt rammeverk skal utformes og implementeres i organisasjoner og systemer. Forsøkene danner ikke et