Hvordan påvirker motivasjon og mestring drop out ungdommer
—
Heidi-Anita Pedersen Jensen
Master i pedagogikk, Mai 2019 Ped 3900
Innholdsfortegnelse
1 Innledning ... 1
1.1 Tema og problemstilling ... 4
1.2 Begrepsavklaring ... 6
1.3 Avgrensning og struktur ... 8
2 Bakgrunn ... 9
2.1 Drop out ... 9
2.2 Årsaker til drop out ... 13
2.3 Hvor i skoleforløpet skjer drop out ... 18
2.4 Motivasjon og mestring ... 18
2.4.1 Hvordan påvirker motivasjon og mestring drop out ... 20
2.5 Tilknytning og omsorg ... 21
2.5.1 Kan tilknytning og oppvekst påvirke dropout ... 24
2.6 Identitet ... 26
2.6.1 Har identitet og troen på seg selv påvirkning på drop out elever ... 29
3 Metode og fremgangsmåte ... 30
3.1 Kvalitative metode ... 30
3.2 Oppgavens data materiale ... 32
3.2.1 Rekrutering ... 34
3.2.2 Utvalg ... 35
3.2.3 Fordeler ved kvalitative metoder ... 35
3.2.4 Ulemper ved kvalitative metoder ... 36
3.2.5 Gjennomføring av observasjoner, intervju og samtale ... 36
3.2.6 Intervju og samtaleprosess ... 37
3.3 Pålitelighet, gyldighet og overførbarhet ... 38
3.4 Etiske hensyn ... 40
3.5 Litteratursøk ... 41
4 Intervju ... 41
4.1 Intervju Mia ... 41
4.1.1 Diskusjon/funn ... 45
4.2 Intervju Ine ... 48
4.2.1 Diskusjon/funn ... 51
4.3 Intervju Oda ... 52
4.3.1 Diskusjon/funn ... 54
5 Presentasjon av analyse- Drøft ... 55
5.1 Skolestruktur ... 56
5.1.1 Oppsummering skolestruktur ... 57
5.2 Psykisk helse ... 59
5.2.1 Oppsummering psykisk helse ... 62
5.3 Familieforhold-voksen tetthet ... 65
5.3.1 Oppsummering familieforhold- voksen tetthet ... 65
6 Diskusjon ... 66
7 Avslutning ... 74 Litteraturliste ... . Vedlegg 1: Informasjonsskriv ... . Vedlegg 2: Intervjuguide ... . Vedlegg 3: Brev fra NSD ... .
Forord
Etter at jeg selv har fulgt mine egne barn i deres skolegang har jeg alltid fått et ekstra øye til de som på en eller annen måte har skilt seg ut. Min interesse for å gjøre en forskjell forsterket seg underveis i min utdanning som barnevernspedagog og etter det, videre til dette studiet, Master i pedagogikk. Jeg har fått en innsikt i og bedret mine kunnskaper til å forstå
mennesket på en annerledes måte.
Det har vært en lang reise for meg å skrive masteroppgaven med noen års opphold
innimellom, men det har likevel vært en spennende og til tider frustrerende læringsprosess.
Jeg har fått mer kunnskap og forståelse samt engasjement for disse ungdommene som på et eller annet vis strever litt, og noen litt mer for å komme seg frem i livet. Det har vært en fornøyelse å få lov til å ta del i deres innerste tanker om hvorfor deres skolehverdag ble akkurat slik den ble, og best av alt, jeg har fått oppleve at disse ungdommene klarte å komme seg igjennom grunnskolen til tross for deres utfordringer. Jeg er takknemlig for at jeg fikk lov å forstå mer om de utfordringer som er der ute. Tusen takk til mine informanter som møtte meg med åpenhet, vennlighet og ikke minst tillit. Uten dere hadde det ikke blitt noe av denne oppgaven.
Min første veileder Unn-Doris Karlsen Bæck ønsker jeg å takke for ditt engasjement og din drivkraft for å få meg i gang med min oppgave. Du delte dine kunnskaper og satte i gang flere viktige prosesser i starten, tusen takk. Videre ønsker jeg å takke min andre, men ikke mindre viktige veileder Roald A. Øien som har fått meg vel i havn. Tusen takk for din stødige og trygge veiledning, du har kommet med konkrete og konstruktive innspill, du har motivert og hatt troen på meg, noe som har vært avgjørende for å få oppgaven ferdig, tusen takk.
Jeg må også få takke mine flotte kollegaer som har støttet og motivert meg da jeg trengte det som mest. Videre ønsker jeg å takke alle dere som har bidratt med nyttige innspill, faglige refleksjoner og ikke minst heiet meg frem, ingen nevnt ingen glemt.
Sist, men langt fra minst, tusen takk til familien min og vennene mine som tålmodig har ventet på meg mens jeg har vært i skriveboblen. Stor takk!
Mai, 2019 Heidi-Anita
Sammendrag
Formål med denne studien har vært å undersøke hvordan mestring og motivasjon har påvirkning på drop out ungdommer på ungdomsskolen, med fokus på jenter. Det er et stort fokus på tema og hvordan få flest mulig unge til å gjennomføre et utdanningsforløp på nominert tid.
Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i å se på årsaker til drop out. Et det noen faktorer som kan kalles suksessfaktorer man tenker er medvirkende til at noen klarer å gjennomføre skoleforløpet. I oppgaven vil det også fremkomme tall og statistikker som viser hvordan det står til i dag sammenliknet med de siste års undersøkelser. Studiet viser en positiv endring i gjennomføring av utdanningsplan, og at det er en økning i antall unge som gjennomfører en høyere utdanning.
Psykisk helse er et fokus som har blitt mer aktuelt å se på som årsak. Undersøkelsen viser at motivasjon, mestring, identitet og tilknytning har påvirkning på barn- og unges livsglede som igjen kan påvirke deres skolehverdag så vel som deres relasjon med andre. Studien viser at det er sammensatte årsaker som i mange tilfeller er grunn til at de unge dropper ut, og vi ser tendens til at det skjer i overganger fra mellomtrinn til ungdomsskole. Videre fremkommer det av studien at alternativ opplæringssted med fokus på praksis nær opplæring for
ungdomsskole elever, kan være en suksessfaktor for elever som ønsker en skolehverdag med mye praktisk læring og stort fokus på samarbeid mellom skole og foreldremedvirkning.
Studien har ved hjelp av spørsmål som omhandler blant annet årsaken til at elevene droppet ut, hva skjedde, når skjedde det og hva er årsaken til at eleven er tilbake på skolen igjen forsøkt å svare på problemstillingen; Har motivasjon og mestring påvirkning til at
ungdommer dropper ut. Sett ut fra informantenes opplevelser samt relevant teori og andre studier finner vi at motivasjon og mestring i høy grad kan ses på som medvirkende faktorer.
1 Innledning
Det er stort fokus på skolegang og gjennomføring av den samt forslag og alternativ skolegang til elever som kan ha behov for det. I dagens samfunn dreier mange debatter seg om hvorfor det er så høy andel av elever som avslutter skolegangen før gjennomført videregående skole og hvordan man kan minske den «trenden».
I ungdata undersøkelsen 2018 fremkommer det en økning, aldri før har vært så mange unge som har tatt høyere utdanning som i dag. Prosentvis har guttene i slutten av 20 årene en tredjedel høyere utdanning, mens over 50 % av jentene i slutten av 20 årene har fullført høyere utdanning. Ettersom kravene for å gjøre en inntreden i arbeidslivet er blitt stadig større er det likevel bekymringsverdig at om lag én av tre ikke har bestått eller faller fra underveis eller ikke har bestått etter 5 år. Disse tallene har vært stabil siden 1994 (Bakken, 2018, s. 40).
Forskningsrapporter viser at det er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner finner vi å lese i Nova rapport 5/14 (Backe-Hansen, Walhovd & Huang, 2015). NOVA rapport 8/2018 (Bakken, 2018, s. 27-43) refererer til et fellestrekk som viser at jenter kom bedre ut av undersøkelsen enn guttene. Det fremkommer også at kjønnsforskjellene øker opp i skolegangen og ser ut til å være stabilt. Videre fremkommer det av Nova rapport 5/14 (Backe-Hansen et al, 2015, s.7- 147) lite eller ingen vesentlig forskjeller i kjønnsforskjellen, jenter ligger fortsatt bedre ann enn gutter i økt alder. Rapporten påpeker bekymring rundt de vedvarende resultat, da det påvirker unge menns evner og muligheter både innenfor utdanningssystemet og muligheter innenfor arbeidsmarkedet som i verste fall fører til en sosial eksklusjon og økt risiko for fattigdom. Rapporten påpeker at det over tid har vært sett på forklaring og årsaker knyttet til kjønnsforskjeller iforhold til skoleprestasjoner mot elevens kjennetegn kulturelt eller
individuelt, og forklaringer rundt skolesystem eller skoleforhold. Det fremkommer av rapportens oppsummering at mindre motivasjon hos guttene synes å være en avgjørende faktor, sett sammen med en rekke andre faktorer som kjønnsforskjellene påvirkes av. Jeg finner det viktig å ha med forskning gjort for noen år siden også da det er interessant å se på forskjeller og endringer siste årene.
Flere negative statistikker i skolen viser at gutter er overrepresentert i forhold til å gjøre det dårligere enn jenter og de har høyere frafall fra skolen. OECD NO.183, The gender gap in educational outcomes in Norway (Borgonovi, Ferrara & Maghnouuj, 2015, s.1-58) viser også
at i de fleste OECD-land ser vi kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Blant landene som kjønnsforskjellen er større enn snittet i OECD landene, finner vi sammen med Norge også Sverige, Latvia, Slovenia, Latvia. Rapporten påpeker mindre sansynlighet for gutter å oppnå like høyt akademiske resultater som jentene. Uten høyere utdanning er konsekvensen blant annet at det er vanskeligere å få seg jobb som igjen kan føre til samfunnsproblemer.
Et av spørsmålene i ungdata undersøkelsen er «tror du at du vil komme til å ta utdanning på universitetet eller høyskole?» Her svarer ungdomsskoleelever følgende: 9% nei, 29% vet ikke mens 62% svarer ja (Bakken, 2018, s.40).
Foreldrenes utdanningsbakgrunn og engasjement påvirker de unges identifikasjon og engasjement i skolen. Det er mange årsaker til at elevene ikke klarer å gjennomføre
skolegangen sin, ungdomsskole såvell som videregående opplæring. Manglede motivasjon som følge av dårlig erfaring knyttet til tidligere skolegang, andre ting i livet er viktigere enn skole, følelsen og opplevelsen av liten mestring kan være noen av årsakene. I ungdata undersøkelsen fremkommer det også at flere ungdommer er mer disiplinerte og pliktoppfyllende enn for noen tiår siden, videre kan man se ut fra de siste års
Ungdataundersøkelsene en endring. Siden starten av 2010 har det på landsbasis, når det gjelder skulking, har andelen gått ned og særlig for jentene. Gjennom ungdomsårene ser vi at skulking som fenomen har en økning. Færre ungdommer opplever skoletrivsel og det er mer skulking nå enn før. På landsbasis ser vi siste året at om lag hver tiende elev i begynnelsen av ungdomsskolen skulket skolen, og blant 10.trinn ca tre av ti elever (Bakken, 2018, s.37).
På Regjerien.no i Meld. st. nr. 21 (Kunnskapsdepartementet, 2016-2017, s. 1 - 103) står det å lese om lærelyst-tidlig innsats og kvalitet i skolen. Fremtidens nøkkel både for samfunnet som helhet og hvert enkelt menneskets kunnskap. Det er viktig for barn og unge som skal skaffe seg gode trygge jobber, et trygt og godt liv og ikke minst bli aktive deltagere i samfunnet.
Alle skal ha sjansen til å bli en best mulig utgave av seg selv, er regjeringens mål for skolen.
Det skal ikke ha noe å si hvor du kommer fra, eller hvilke foreldre du har, som skal være avgjørende for dine muligheter i livet. Videre fremkommer det av Meld. st. 21
(Kunnskapsdepartementet, 2016-2017, s. 5-8) at for å oppleve å mestre fremtiden med tilhørende oppførsel og utdannelse, er barnehage og skole en viktig arena for barn og unge.
Alle barn og unge skal oppleve likeverd og tilhøringhet på skole og i barnehage. Det er her de sosiale felleskap og de grunnleggende verdiene samfunnet er tuftet på. Risiko for drop out kommer som følge av manglende grunnleggende ferdigheter, store kunnskapshull som igjen
betyr å stå uten utdanning. Det er derfor viktig at vi har en skole som forbereder elever på et arbeidsliv som stadig er i endring og som stiller mer og mer krav til kompetanse. Det er mye bra i norsk skole, men fortsatt er det utfordringer. Det er ikke til å komme fra at det er
forskjeller større enn vi liker å tenke, og man ser det mellom ulike klasserom på samme skole, skoler i samme kommune og forskjeller mellom landsdeler og kommuner. Fortsatt er det dessverre slik at du preges av hvems foreldre du har, hvilken utdannelse dine foreldre har og hvor mange bøker dere har hjemme. Det fremkommer i Meld. st. 21
(Kunnskapsdepartementet, 2016-2017, s. 5-8) at dette er medvirkende årsaker til hvor mye en elev lærer på skolen.
Arbeidet med å styrke grunnmuren i skolen er startet og regjeringen vil bidra til et samfunn med like muligheter til alle. Det satses stort på videreutdanning for å styrke lærernes kompetanse med blant annet en femårig mastergradsutdanning.
Utfordringer med faglig læring som starter tidlig i de første årene på barneskolen kan få store vansker når ungdomsskolen nærmer seg. Dette kan vise seg i form av frafall fra skolen da elevene mister motivasjon og mestringsfølelse. Viktigheten med tidlig innsats blir tydelig når man innser at dette er en problemstilling man står overfor (Kunnskapsdepartementet, 2016- 2017, s. 5-8). I spesialpedagogikk (Løvereide, 2011) tar artikkelen for seg resultat fra en internasjonalforskning gjort de siste tiåret på skolevegring. Det står å lese at dette er et kjent norsk fenomen og utgjorde den største henvisningsgrunnen til BUP (barne og
ungdomspsykiatrien) for gutter, og for jenter over 13 år var dette den hyppigste
henvisningsårsaken. I en norsk bykommune hadde 1,3 % av ungdomsskoleelevene fravær på over halvparten av skoletiden.
Artikkelen i spesialpedagogikk (Løvereide, 2011) fortsetter med at utfordringer for å få eleven tilbake på skolen igjen er stor i mange tilfeller. For de innvolverte kan det nok være både komplekst og utfordrende. Det være seg for den enkeltes lærer og skole, hjelpeapparat som helsesøster, PP- tjeneste, barnevern, BUP og kommunal psykiatritjeneste.
Det har de senere år vært igangsatt flere store prosjekt i skolene som skal redusere, eller i bestefall fange opp de elever som er på vei ut fra skolen på et tidligere tidspunkt.
Eksempeltvis kan jeg nevne Ny Giv som Kunnskapsdepartementet høsten 2010 presenterte som et tiltak blant annet inn i siste del av 10. klasse for å gi en ekstra mulighet til å forbedre
resultatene, og inn i den videregående skole (Kunnskapsdepartmentet, Arbeidsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderinsdepartementet. 2013)
Man kan undre seg hvordan storsamfunnet påvirkes ved at ungdom blir en del av frafalls statistikken, som er i negativ retning. Et aspekter er den samfunnsøkonomiske siden av dette, en annen kanskje den viktigste side, er hvordan ungdommene selv vil klare å takle den negative innvirknigen det vil ha på deres fremtidsutsikter. Det innebærer både personlige og økonomiske forhold som man vet er store belastninger for et mennenske. Likeså er den følelsesmessige og mennesklige side av denne utfordringen. Interessen for oppgavens tema kommer fra min bakgrunn som barnevernspedagog og mitt arbeid med barn og unge. En del av mitt arbeid omfatter også utfordringer med drop out ungdommer.
1.1 Tema og problemstilling
I min jobb som barnevernspedagog over 9,5 år har jeg møtt mange jenter med
problematikken, og har sett flere likhetstrekk blant jentene som av ulike grunner havner innenfor barne- og ungdomstjenestens tiltak. Felles for jentene er at de har sammensatt
problematikk som utgjør store problem i skolehverdagen samt gjennomføring av grunnskolen.
Årsaken til at valget falt på jenter på ungdomsskolen var tilfeldig. Min nyskjerrighet på om det var andre faktorer som var årsaken blant jenters drop out, enn hos gutter, var
utslagsgivende på mitt valg av informanter. Det skulle vise seg å være utfordrende å finne aktuelle kandidater, da jeg hadde hadde et ønske om å se på hva som gjorde at jenter klarte å gjennomføre grunnskolen til tross for at de hadde droppet ut underveis på ungdomsskolen, for så å komme seg inn på rett spor igjen.
Gjennom mitt arbeid med ungdom og familier kom jeg i kontakt med skoler og arenaer hvor disse utfordringene kom opp i lyset, og jeg ble svært interessert i å finne mer ut av hva som gjorde at jentene kom tilbake igjen. Dermed kom jeg i kontakt med alternative skolearenaer som hadde et annet opplæringstilbud enn de ordinære ungdomsskolene. Jeg endret min problemstilling underveis i oppgaven da det var naturlig å spisse den ytterligere.
Allerede da jeg startet min utdanning fattet jeg stor interesse for ungdom og skole, og har undret meg over den endringen som jeg opplever å merke de seinere år ved grunnskolen. Da tenker jeg tilbake på min egen oppvekst og skolegang. Drop out har nok ikke vært et uttrykk
med et annet begrep tenker jeg. Da jeg gikk på skolen var det snakk om de som skulket skolen, det vil si noen timer, og for noen kanskje et par dager, og jeg kan ikke minnes at det var noen som droppet ut i løpet av mine år på grunnskolen. Det finnes interessant å kunne se mer på tema som omhandler drop out og hva som ligger bak årsaken og ikke minst hva påvirker hva.
Kan det være noe i Jesper Juuls uttalelser, som jeg kommer nærmere inn på i kapittel 1.2 begrepsavklaring. Er det være mer passende å tenke at ungdommer blir pushet ut, istedenfor å droppe ut. Jeg er usikker på om det finns et klart svar på problemstillingen, men mer innsikt innenfor tema forventer jeg å finne. På denne måten håper jeg å kunne bidra til mer kunnskap som kan være til nytte for fagfolk og ellers de som måtte finne tema interessant.
I planleggingen rundt aktuelle kandidater var jeg i kontakt med ulike kommuner og skoler, samt flere arenaer som kunne være mulig å finne informanter i min målgruppe. Det var viktig for meg å skille mellom min rolle som saksbehandler i barnevernet og min rolle som forsker.
Etter samtale med rektor på alternative skole kom jeg i kontakt med mine informanter. Rektor kontaktet på forhånd familier som kunne være aktuelle før jeg fikk presentert navn og
kontaktinfo på jentenes foresatte. Dette også for å utelukke at de er eller har vært i kontakt med barne- og ungdomstjenesten. Videre er skolens navn og sted anonymisert. Herretter i oppgaven benevnes den som Øya ungdomsskole.
Fokuset rettes mot praktisk tilnærming og alternative læringsmetoder og ikke minst
motivasjon, mestring, tilknyting og identitet. Formulering av oppgavens problemstillingen er som følger:
Hvordan påvirker motivasjon og mestring drop out ungdommer?
Ved hjelp av kvalitative forskningsintervju med 3 informanter, og fokus på jenter i ungdomskolen skal jeg forsøke å svare på oppgavens problemstilling.
1.2 Begrepsavklaring
Før jeg går i gang med å presentere litteratur og funn om skole drop out, vil jeg ta med en redegjørelse for det norske skolesystemet som vil være nyttig å vite noe om i forhold til alder og hvor i skoleforløpet drop out skjer. I Norge starter elevene på barneskolen 1.-4. klasse (6-9 år), mellomtrinnet 5.-7. klasse (10-12 år) og ungdomsskolen 8.-10. klasse (13-15 år).
Drop out, frafall, push-out, skolevegring er noen av begrepene som blir omtalt i søk etter litteratur på fagfeltet. Det har naturligvis sine ulike betydninger. Jeg vil her forsøke å forklare disse begrepene samt redegjøre for valg av begreper i oppgaven.
Begrepene drop out/ frafall har ulike betydninger, men i min oppgave mener jeg ungdommer som ikke fullfører-gjennomfører ungdomsskolen/videregående skole som forventet, jeg kommer nærmere inn på dette i kapittel 2.
I en artikkel fra forskning.no (Leknes, 2012) fremkommer det fra familieterapeuten Jesper Juul at vi heller bør snakke om” push-out”, altså at det er skolene som svikter i form av feilslått skolepolitikk og manglende tiltak. «I artikkelen som handler om et forskningsfunn knyttet til frafall og klassebytter, sier den danske familieterapeuten at ordet drop outs indikerer at det er elevens feil. Ordet push-out blir mer treffende: Eleven "dyttes" ut av et skolesystem som ikke makter å gi god nok oppfølging.
Skulk og skolevegring (også kalt skolefobi) er to inndelte kategorier i faglitteraturen, altså ikke legitimt skolefravær som angis av Flakierska- Praquin, Lindstrøm, & Gillberg, 1996;
Fremont, 2003; Sørensen, 2004 i (Bauger, Warholm & Sundby, 2009 s.40-41). Verken skolen eller foresatte er kjent med skulken, og har heller ikke godkjent den ifølge Kanhn, Nurstein, &
Carrol (1996) i (Bauger et al., 2009 s. 39 -47). Tiden blir for skulkerne tilbragt på et for dem, mer tilfredsstillende sted, og ikke på skolen. De henger sammen med likesinnede elever, og har gjerne antisosial atferd og frykter ikke skolen. Skolens krav og forventninger blir ignorert og som regel minimal interesse for skolearbeid sier Fremont (2003) i (Bauger et al., 2009 s.
39 -47). Når årsaken til skolefravær handler om ubehag og redsel for å møte på skolen er det som regel skolevegring. King og Bernstein (2010) i (Bauger et al., 2009 s. 39 -47) definerer vegring som utfordringer knyttet til å gå på skolen der årsaken er angst og depresjon, altså emosjonelt ubehag. Bakgrunnen for skolevegring hevder Kahn et.al (1996) i (Bauger et al., 2009 s. 39 -47) kommer av en redsel for å forlate sitt hjem. Vi har også «foreldremotivert tilbaketrekking fra skolen» som et tredje fenomen. Enten direkte hvor foreldrene holder
barnet bevist hjemme eller indirekte, der foreldrene oppmuntrer eller er behjelpelig med å holde barnet hjemme følge Murphy & Wolkind (1996) i (Bauger et al., 2009 s. 39 -47).
Årsaker til at foreldre ubevist eller bevist holder barna hjemme fra skolen kan være redselen for at noen skal få innsyn i deres hjemmeforhold, barna er arbeidshjelp, har oppgaver i
hjemmet eller angstlidelser hos foresatte hevder Kahn et al., (1996) i (Bauger et al., 2009 s. 39 -47).
I følge Kearny (2008) i (Bauger et al., 2009 s. 39 -47) har begrepet skolevegring mange ulike definisjoner, og brukes ikke konsekvent, noe som gjør det vanskelig i forhold til
sammenlikning av empiriske data. Varighet og omfang kan være ulikt ved problematisk skolefravær. Det kan være at noen er borte bare noen timer av skoletiden, andre har et større og mer kronisk fravær hvor konsekvensen i verste fall kan føre til at eleven slutter på skolen, såkalt «drop out». Jeg vil under punkt 2.1 drop out, vise en illustrasjon som synliggjør de ulike grader fra mindre, til alvorlig grad av problematisk fravær (Kearney, 2008 i Bauger et al., 2009 s. 39 -47).
Uttrykket skolevegring kan knyttes til uttrykk som at eleven har mange arenaer som blir utfordret over tid, som for eksempel familiesituasjon, venner og skole. Disse faktorene kan skape en fraværssituasjon dersom det over tid kan bli for mye å håndtere. Det er viktig å ha fokus på at det er disse samlede faktorene som kan skape en fraværssituasjon, og ikke bare tenke at utfordringen ligger ene og alene hos eleven. Det er viktig å huske på at man alltid må vurdere hvert enkelt barn og dets situasjon i forhold til hvilken årsak skolevegring kan ha.
Deretter vurdere hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere fraværsmengden (Løvereide, 2011).
1.3 Avgrensning og struktur
Oppgavens avgrensing
I denne oppgaven rettes fokus på alternativ skole der elever med ulike grunner for ikke å delta i «vanlig» klasse, får tilbud om en mer praksisnær tilretteleggende skolehverdag. Metodisk har jeg valgt å bruke kvalitative intervju, deltagende observasjon med hermenautikk (tolkende)og pragmatisme(fleksibel/ praktisk) som er et fenomenologisk perspektiv og en dialektisk tilnærming som er viktige filosofiske posisjoner når det gjelder kvalitativ forskning.
(Kvale & Brinkmann, 2010) vektlegger bevissthet og livsverden, åpenhet for informantenes opplevelser.
Drop out er et vidt begrep som på mange ulike perspektiver, metoder og innfallsvinkler kunne ha blitt sett nærmere på. Metode som er valgt i denne oppgaven er kvalitativt, og ved hjelp av hermenautisk meingsfortolkning og ustrukturert intervju er ønske, og mål med undersøkelsen å oppnå forståelse for å belyse oppgavens problemstilling (Kvale & Brinkmann, 2010).
Tilknytningsteori vil bli benyttet for å se om dette har betydnig for barn og unges
skoleprestasjoner, og se på de ytre faktorene i en unges liv som blant annet venner, skole, familie.
Jeg vil ved hjelp av relevant teori samt intervju av informanter som til daglig er elever på alternativ skole, Øya ungdomsskole og se på vinningseffekten ved å møtes på en «arena» hvor elevene pushes på mestring. Hva betyr lærertettheten for den enkeltes elev? I undersøkelsen ønsker jeg å finne ut om mestring og motivasjon har noe å si for drop out elever, samt relasjon mellom elev – lærer har betydning for hvordan eleven har det, eller har hatt det igjennom skolegangen.
I denne oppgaven vil mine egne vurderinger fremkomme og på hvilket grunnlag jeg har for en slik forståelse. Dette er et meget aktuelt tema der det er gjort mye forskning i Norge og
utlandet. Det er likevel ulike vinkler men mange spørsmål knyttet til dette, og jeg er av den oppfatning at dette er et tema det ikke går å sette to strek under svaret på.
Jeg har valgt å se nærmere på flere temaer men hovedsakelig vil oppgaven ha fokus på
motivasjon , mestring , tilknytning og identitet for å belyse oppgavens problemstilling. Jeg vil også se på den samfunnsmessige og skolepolitiske problematikken, deretter vil jeg drøfte
oppgavens innfallsvinkel og mitt ståsted for å kunne bidra til en positiv forskning rundt tema.
Videre vil jeg se på årsaker til drop out og hvor i skoleforløpet det eventuelt skjer. Dette ved hjelp av mine funn i analysen samt teori knyttet opp mot valgt tema.
Til slutt vil jeg forsøke å begrunne tema og hvordan jeg har kommet frem til å se på funn og problematikken rundt temaet.
Oppgavens struktur
Bakgrunnen for oppgaven presenteres i neste kapittel. Dette for å se på hvilke kunnskap som er gjort på fagfeltet. I kapittel 3 gjøres det rede for to teoretiske perspektiver og fire ulike begreper som brukes i analysedelen for å belyse empiriens elementer. Videre i kapittel 4, vil det redegjøres for forskningsmetodens tilnærming. I kapittel 5, presenteres informantenes intervju, og deretter i kapittel 6, presenteres analysene, samt i kapittel 7, fremkommer funn på bakgrunn av oppgavens problemstilling og fagfeltets kunnskap (kapittel 2). Oppgavens avsluttning gjøres i kapittel 8.
2 Bakgrunn
I dette kapittelet presenteres kunnskapsstatus knyttet til oppgaven, og dets problemstilling.
Tanken i starten av prosjektet, var å se på suksessfaktorene rundt de elever som kommer seg tilbake på skolebenken etter å ha droppet ut fra skolen. Underveis i prosessen fremkommer viktigheten med motivasjon og mestring samt identitet sett i lys av tilknytningsteori, og deretter resiliens, motivasjon, mestring og identitet opp mot spørsmål knyttet til hvordan disse påvirker drop out ungdommer.
2.1 Drop out
Ungdom som faller fra i videregående skole og ikke kommer seg inn igjen i arbeidslivet er et økende problem for hele verden. Thorgeir Hermes, Avdelingsdirektør i Arbeids- og
velferdsdirektoratet i Norge skriver med bekymring at «/…/ den samfunnsøkonomiske likningen på lang sikt ikke synes å gå opp hvis det ikke tas grep for å øke andelen arbeidsaktive i befolkningen» ( Petersen & Mortimer, 1994 i Hermes et al.,2010:16).
Fravær kan ha forskjellig omfang og varighet (Bauger et al., 2009 s. 39 -47), det vil være forskjellig alvorlighetsgrad fra de som forsøker å slippe å gå til timene til de som borte fra skolen over en lengre tidsperiode. Det kommer også frem at et større skolefravær i
ungdomsårene øker risiko for kriminalitet, dropout, psykiske og sosiale problemer når en blir voksen.
Figur 1. «De forskjellig grader av problematisk fravær», 2009 av Bauger, L., Warholm V.
& Sundby J.
(https://www.researchgate.net/publication/234110361_Problematisk_skolefravaer_i_ungdoms skolen_En_studie_av_forekomst_mulige_arsaker_og_tiltak_i_en_stor_bykommune)
Lars Bauger, Vegard Warholm og Jørgen Sundby gjorde en studie som ble publisert i Skolepsykologi nr.2, (2009) «Problematisk skolefravær i ungdomsskolen», som jeg fant interessant for min oppgave. Studiens mål var å kartlegge problematikken rundt fravær i en stor bykommune blant ungdomsskoleelever (>60 000 innbyggere og >2000 elever). I Norge er det få undersøkelser som denne. (Bauger, Warholm & Sundby, 2009, 39-47) utførte ved hjelp av skolens informasjon av fraværs registreringer en deling av fraværet i kategorier.
I diagrammet nedenfor vises prevalens for fravær i ungdomskolen fordelt på alvorlig fravær (over 50% fravær) og i moderat grad (25- og 50% fravær), videre framkommer utbredelse av skolefraværet på ungdomskolen i prosent. 1,3 % av alle elevene hadde fravær i over
halvparten av skoletiden, og 2,9% av elevene hadde mellom 25-50% fravær. Jentene hadde ikke signifikant høyere prevalens innenfor alvorlig fravær 1,5% mot guttenes 1,1%. Innfor kategorien moderat fravær hadde guttene en ikke signifikant høyere forekomst med 3,1%
mens jentene hadde 2,6%.
Kjønnsforskjeller var det ikke tegn til, men en tendens til alvorlig grad fravær blant flest jenter i slutten av ungdomsskolen. Fraværets hoved årsak ble rapportert som individuell problematikk. Videre i studien ble det rapportert at ved alvorlig grads fravær ble det igangsatt eksterne hjelpetiltak, mens 34 % i moderat grads fravær ble det ikke igangsatt eksternt
hjelpetiltak. I forhold til tilbakeføring og effekten etter hjelpetiltak sier ikke studien noe om dette.
Figur 2. «Prevalens for fravær i ungdomskolen» av Bauger, Warholm & Sundby (2009, s. 43) (https://www.researchgate.net/publication/234110361_Problematisk_skolefravaer_i_ungdoms skolen_En_studie_av_forekomst_mulige_arsaker_og_tiltak_i_en_stor_bykommune)
Videre viser studiet fra (Bauger et al., 2009 s. 39 -47) at ved ikke fullført grunnskole er det flere ulike grader av økt problematikk som følger med, slik som psykiske, sosiale og økonomiske utfordringer senere i livet. Man kan også se på skole drop out som et
samfunnsproblem i forhold til arbeidskraft som går tapt, skatteinntekter uteblir og en økning av utgifter knyttet til helsetjeneste. Opp mot 70-76% av ungdommer som betegnes med alvorlig skolefravær, viser forskning at ved hjelp av riktige tiltak i form av terapi og
oppfølging vil ha gode sjanser til å komme helt eller delvis tilbake til skolen. Ved bruk av effektiv og god intervensjon er dette absolutt et felt å satse på. Studiet viser også at for totalt antall elever ligger prevalensen ifølge flere utenlandske studier for problematisk fravær mellom 1-5%. Det er forventet at fraværet er høyere i urbane strøk.
Drop out kan føre til at elevene forlater skolen uten et minimum av ferdigheter og blir ufaglært resten av livet (OECD,2012. s. 25), det kan også føre til at evnen til livslang læring blir redusert. Forklaring på dette kan være at de som dropper ut fra skolen får en negativ oppfatning av skolen og mangler selvtillit i forhold til evnen til å lære.
Figur 3. «A significant number of students do not master basic skills». (2012), av OECD, Equity and Quality in Education. (https://www.oecd.org/education/school/50293148.pdf)
Tall fra OECD (OECD, 2018 s 70-72) viser også at ungdom som har lavere utdanning enn videregående skole får mindre mulighet for å komme inn på arbeidsmarkedet. Økonomien i OECD- landene er avhengig av kvalifisert arbeidstakere, det er samfunnsøkonomisk viktig at flest mulig gjennomfører et utdanningsforløp. Manglende utdanning fører til større ulikheter i samfunnet. Statistikken viser også at jenter har lavere prosent for sysselsetting enn gutter.
Figur 4.«Employment rates of 25-34 years-olds with below upper secondary education, by gender 2017». 2018, av OECD, Education at Glance 2018 (https://read.oecd-
ilibrary.org/education/education-at-a-glance-2018_eag-2018-en#page72)
2.2 Årsaker til drop out
Dersom man ser på enkelt individ vet man at sykdom, tilknytning, familieproblematikk og interesser er viktige faktorer som kan og vil påvirke ens liv i negativ eller positiv forstand.
Som en del av en gruppe ser man ulike faktorer som eksempelvis mangel på sosial trivsel, mestring, evne til å forstå undervisningen, er det dårlige læringsforhold fra tidligere? Hvordan er det med evnen og viljen? Er man utenfor eller innenfor?
Det er bra forskning på dette feltet, da kanskje mest på hva årsakene til drop out er og hvilke tiltak kan man sette i verk for å minske dette. Fafo har på oppdrag fra Utdanningsforbundet og
LO i 2009 laget en synteserapport om frafall i videregående skole. Det er Gudmund Hernes som står bak denne rapporten Gull av gråstein (Hernes, 2010). Dette var et bidrag til en debatt om hvordan gjennomstrømningen kan bedres. Hovedtema i rapporten er å finne resultater av viktige eksisterende forskning om omfanget av frafall, utvikling, virkninger og årsaker. Etter min mening er dette relevant og svært treffende i forhold til tema. Rapporten har flere
årsakssammenhenger som er viktige vurderinger. Hernes har relevante tema som endrede familieforhold og de turbulente tenårene, læringstrykk og læringsklima. I rapporten
fremkommer det også opplysninger jeg finner interessante i forhold til den enkelte læreren. At læreren må være leder og at de elever som kommer seg videre er de som styres mot mål og mening, samtidig som de blir tryggere på seg selv fordi de kjenner seg ivaretatt på en forutsigbar og trygg måte. Dette er faktorer som i dag er like stort fokus på slik jeg ser det.
Jeg velger å ta med denne rapporten til tross for at den er av eldre årgang for å se om det er felles faktorer som vektlegges i dag blant drop out ungdommer.
Læreryrket er også et serviceyrke står det å lese i rapporten. Lærens evne til å gjøre denne jobben skikkelig avgjør hvilken forskjell hun/han spiller i barnas liv er også et moment i rapporten. Videre fremkommer det at dersom man skal redusere frafall i videregående skole må det rettes en betydelig innsats i alle trinnene og man må begynne tidligere enn på
ungdomsskoletrinnet (Hernes, 2010). Fravær og frafall er også et markant funn som viser seg å gå som hånd i hanske. Årsak virkning er tydelig her.
Ungdata-undersøkelsen fra 2018 (Bakken, 2018) viste at ca. 150 000 norske ungdommer 13- 19 år deltok i undersøkelsen, og stress er et stort problem som skolen må se alvorlig på.
Tilstanden for dagens ungdom beskrives med tre stikkord, og det er ifølge undersøkelsen bekymrede – aktive- veltilpassede og aktive. Videre fremkommer det av forskningen i rapporten at å være stresset ikke påvirker graden ved å prestere på skolen. Det ser dermed ikke ut til at stress går ut over prestasjoner til elevene på skolen. Oppsummering av den internasjonale forskningen på skole stress viser flere svar rundt jenters bekymring.
• Jenter har oftere høye forventninger til seg selv og opplever høyere forventning fra omverden
• Jenter frykter dårlige skoleresultater mer enn gutter gjør.
• Relasjoner til venner er kanskje særlig viktig for jenter.0
• Jenter påvirkes mer av andre som er stresset, spesielt andre jenter.
• Jenter bekymrer seg generelt mer enn gutter
(Bakken, 2018)
Drop out er vanligvis en lang prosess (Lyche 2010, s.6), årsaker kan være komplekse og sammenhengende. Disse kan klassifiseres i individuelle eller sosiale faktorer, skolefaktorer og systemiske faktorer.
Den viktigste brikken i barn- og ungdoms sosiale nettverk er foreldre. Den grunnleggende økonomiske og sosiale trygghet settes av oppvekstfamiliens rammer og dermed også den viktigste kilden til primær sosialisering. I følge Bourdieu (1973/ 1995) i (Øia, 2011 s. 65) utgjør foreldre og signifikante andre en viktig kilde for kulturell kapital. Ferdigheter som tilegnes gjennom den primære sosialiseringen mener Bourdieu (1973/ 1995) i (Øia 2011, s.
65) eleven er avhengig av for å oppnå suksess i skolen. Inkorporert kaller han denne formen for kulturell kapital. En annen form er objektiv kulturell kapital for eksempel kunst,
musikkinstrumenter og litteratur samt en form som handler om formell utdanning, hvor man har fått eksamenspapir kalles institusjonalisert kulturell kapital. Bernstein (1977) i (Øia 2011, s. 65) sier at noen av disse evnene kulturell kapital gir, omhandler hvordan man opptrer i sosiale situasjoner og hvilke smaksretninger man har innafor arkitektur, kunst og liknende.
Disse verdiene og kunnskapen handler om vårt forhold til skolen og hvordan forutsetning og motivasjon for å mestre de kravene som skolen setter vi har.
Drop out er en dynamisk utviklingsprosess (Sroufe, Egeland, Carson & Collins, 2005 s. 209- 211), det kan til en viss grad sies å være forutsigbart. Prestasjon på skolen blir ikke sett på som en årsak alene men som en markør sammen med bla. adferdsproblemer, omsorg, foreldres engasjement, relasjoner, psykososiale forhold.
I OECD rapport «Equity and Quality in Education» pekes det på 6 hovedpunkter som alene eller sammen kan føre til drop out (OECD, 2012. s. 19-21).
1. Prestasjon i utdanning er en av de viktigste faktorene ved drop out, dårlig karakterer er et signal om mulig drop out (Lyche, 2010). Dette er en del av den øvre del av isfjellet, prestasjoner kan være knyttet til andre faktorer som kan være vanskelig å identifisere.
2. Elevens oppførsel er viktig for å lykkes i skolen. Elver som er engasjert faglig og sosialt fullfører gjerne skolen. Det er indikasjoner på at elever retter oppmerksomheten bort når de opplever negative følelser. Rusmidler knyttes også til mindre fokus på skole.
3. Bakgrunn til elev og familie er også viktig for prestasjoner. Elever fra familier med lav utdanning, negative holdninger til skolegang, manglende evne til å støtte sine barn og fattige enslige foreldre har større sannsynlighet for å droppe ut.
4. Skolestruktur, ressurser og praksis i skolen spiller også en stor rolle. Måten læring utøves på, disiplin, forholdet til jevnaldrende og lærere samt pedagogisk gjennomføring av læring har også stor påvirkning på elevens læring, motivasjon og følelse av tilhørighet.
5. Utdanningssystem med tidlig måling, karaktersetting eller problemer/mangler ved skole og skolevold kan også føre til økt frafall.
6. Arbeidsmarkedet kan også påvirke drop out, for eksempel kan regionale og sesongbaserte arbeider (for eks. turisme, bygg og anlegg) tiltrekke seg unge ut av skole til ufaglært arbeid med dårlige fremtidsutsikter. Det kan ligge motivasjon for å tjene penger tidlig, enten for å forbedre familiens økonomiske situasjon eller for at ungdommen skal bli uavhengig.
(OECD, 2012. s. 19-21)
Figur 5. «The iceberg of low performance and school failure», 2012, av OECD, Equity and Quality in Education (http://www.oecd.org/education/school/50293148.pdf)
OECD-programmet for internasjonal studentvurdering (PISA) (OECD, 2012. s. 16) angir at manglende basis ferdigheter ved en alder av 15 år mellom ungdomsskole og videregående gjennomsnittlig ligger på ca. 19% for lesing i OECD, for Norge var tallet 15%. Dvs. ca. 1 av 6 mangler grunnleggende leseferdigheter i Norge ved alder av 15 år. Jeg tenker Isfjellet gir et godt bilde på hvordan de ulike faktorene kan årsaks forklares ved drop out. Det er bare en andel av faktorene som vil være synlig, og en stor del av isfjellet kan knyttes til årsaker som kan være skjult eller vanskelig å se. Bildet er med andre ord ofte kompleks med sammensatte årsaker for drop out.
2.3 Hvor i skoleforløpet skjer drop out
Statistisk sentralbyrås rapport (Huitfeldt. L. Kirkebøen, L. Strømsvåg, L. Eielsen, G &
Rønning, M, 2018), kartlegging av ungdom som gjennomfører videregående skole i Norge viser at andelen som fullfører studie- eller yrkeskompetanse i løpet av 5 år ligger på 74 prosent. Tallene for studieforberedende utdanningsprogram ligger på 87 prosent, det er mer bekymring for yrkesfaglig utdanningsprogram hvor frafallet er på hele 60 prosent.
Statistikken viser også at jenter ligger 6-8 prosentpoeng over gutter i forhold til fullførte studie.
I følge Hernes (2010) har drop out flere årsaker og er ikke bare ett problem men har flere og ulike virkninger. Mine informanter antydet at det var overgangen mellom mellomtrinnet til ungdomsskoletrinnet deres utfordringer startet. Hernes (2010) hevder at alle overganger er kritiske, slik som fra grunnskolen til videregående, ferieavbrudd, eller fra skole til læreplass (Hernes, 2010, s. 12). Forskerne er uenige om hvordan alder korrelerer med alder. Videre finner ingen utenlandske studier med signifikant ulikheter mellom kjønnene. Det
fremkommer av studier gjort i utlandet at risikoen for økt fravær, det antydes også risiko i overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen (Bauger et al., 2009 s. 39-46).
2.4 Motivasjon og mestring
Motivasjon er en prosess som kan lede oss til et bestemt mål, eller man kan også si det er en prosess som innebærer at man er et eller annet sted i en prosess. Motivasjon er, mer presist noe som handler om intensiteten og retningen på en atferd som er målrettet. Det som er avgjørende for om man når sitt mål, er tre ulike faktorer på hvor mye man anstrenger seg. Det første er styrken på det man har i tankene for å nå sitt mål samt de aktivitetene som må til for å klare gjennomføringen. Dersom prestasjonsmotivet ikke er sterkt nok vil dette motivet påvirke drivkraften i oss negativt. En annen faktor som er avgjørende er engasjementet som måles i hvor sterk grad vi selv ønsker å nå målet. Den tredje faktoren er verdien av å lykkes med å nå sitt mål. Eksempelvis kan man se på en mastergradsstudent som har stor lyst til å gjøre det veldig bra på innleveringen av oppgaven, og i dette settes i gang en rekke prosesser ved at studenten tenker og planlegger veien frem til og nå sitt mål, i dette blir mestrings- eller prestasjonsmotivet aktivisert. Det vi gjør i en mestringssituasjon, blir en gjenstand for
vurdering, og det som da blir vekket opp er mestringsmotivet. Det er likevel slik at man ikke
trenger å befinne seg i en slik mestringssituasjon for at mestringsmotivet skal vekkes til livet, det er nok at man tenker på å prestere noe i fremtiden for at det skal aktiveres. Man kan si at det i motivasjonsprosessen foregår også et forventningsaspekt, det er studentens subjektive oppfatning som er avgjørende for hvordan reelt sett hun klarer å oppnå en brukbar oppgave.
Dersom studentene har positive erfaringer med å levere bra oppgaver fra tidligere skoler, som tilsvarer en B, er det klart at studenten har en forventning om og ikke komme under en B på denne oppgaven også. I dette tilfelle vil karakteren B være en standard. Dersom resultatet blir bedre en B, vil studenten oppnå tilfredstillelse og stor glede samtidig som studenten får en positiv oppfatning om seg selv. Selvoppfatning er en betegnelse på «(…) enhver oppfatning, vurdering, forventning, tro eller viten som en person har om seg selv» Skaalvik & Skaalvik 1996 i (Haugen, 2006 s.15).
Bandura (1997, 2001) i (Olsen og Holmen,2018 s.102) sier gjennom følgende fire hovedkilder: Autentiske(reelle) mestringsopplevelser, -vikarierende erfaringer som for eksempel modellæring, imitasjonslæring og observasjonslæring, - verbal overtagelse, - og fysiologiske reaksjoner gjennom egne tolkninger fra informasjon blir barn og unges forventning om mestring skapt. Med det mener Bandura (1997) i (Olsen og Holmen, 2018 s.102) at begrepet forventning om mestring (self- efficacy) handler om livsmestring, få støtte til å leve livet meningsfullt, lære å takle eller mestre hverdagen sin og ta vare på seg selv. Det å kontrollere det som skjer i livene våre. I følge Olsen og Holmen (2018) bør skolen knytte mestring, og dens opplevelser til hele mennesket både som sosialt og faglig. Informantene mine kan tenkes å ha utfordringer med å ha nettopp det, forventning om mestring. Videre forteller de også om opplevelser av å mestre og at de har fått en annen motivasjon til å ville forsøke også.
Man ser at selvoppfatnings- og motivasjonsaspektet går som hånd i hanske. Innen området finner vi noen sentrale forskere som mener at vi har et eget motiv for selvakseptering for eksempel Snygg & Combs (1949), Kaplan (1972) og Skaalvik & Skaalvik (1996) i (Haugen 2006). Lav selvakseptering er begrunnelsen for at det er et motiv som igjen gjør at det følger med seg en psykisk tilstand som er ubehagelig. Videre påvirkes en psykisk ubalanse som igjen gjør at vi forsøker å unngå ubehaget (Haugen 2006).
2.4.1 Hvordan påvirker motivasjon og mestring drop out
Olsen og Holmen (2018) refererer til historier knyttet til ungdom i deres bok, Tett på Frafall i skolen og psykisk helse som jeg finner flere likhetstrekk med fra mine informanters historier, som jeg fant interessant for min oppgave.
Det gjør noe med elever som har lang erfaring med drop out. Man kan forstå at deres
usikkerhet til å klare å prestere, til tross for sine kognitive styrker, og miste troen på seg selv og sine egne ferdigheter blir svekket alt etter hvor lenge de er borte fra skolen. Mine
informanters historier er ikke unike, men går dessverre igjen i flere elevhistorier (Olsen &
Holmen, 2018). I intervju kapittelet blir vi kjent med informantene mine og blant annet forteller Mia om en fin og forutsigbar skolehverdag de første årene på barneskolen og hvordan hun likte seg på skolen både sosialt og faglig. Fra å være en skoleflink og ressurssterk jente med tro på seg selv, og til en jente med dårlige tanker om seg selv, depresjoner og angst lidelser.
Ine forteller i sin historie at hun har slitt med skolen og fagene generelt i hele sitt liv men hang med så best hun kunne helt til hun kom i ungdomsskolen. Da startet problemene for alvor og Ine forteller om opplevelsen med å være annerledes enn de andre elevene. De høye kravene og skulle bli målt i hva du forstår, og presterer i fagene ble for vanskelig for Ine å håndtere. Ines mestringsfølelse var lik null og hun sier hun følte seg totalt mislykket.
I Odas historie hører vi om en utfordrende skolehverdag allerede i starten av barneskolen på grunn av mobbing. Motivasjonen for å gå på skolen kan man forstå ble lik null, og
mestringsfølelsen deretter. Selv etter skoleskifte og en periode med lettere skolehverdager igjen følte Oda seg mislykket og sjanseløs for å klare å prestere faglig på skolen. Hun forteller at hun hadde mistet all tro på seg selv og tillitten til lærer og skolen generelt. Noe man kan forstå handler om Odas dårlig erfaringer fra allerede da hun startet på skolen.
Elevgruppen, drop out hvor Mia, Ine og Oda er kategorisert inn i, opplever liten
påvirkningskraft og kontroll i sitt eget liv og kan tenkes å praktisere «lært hjelpeløshet» i form av negativ tenkning som er automatisk ifølge Seligman (1991) i (Olsen og Traavik, 2010 i (Olsen og Holmen, 2018 s. 103). Sammenhengen mellom positive resultat og sine handlinger blir vanskelig å se for drop out elevene. For å gjenoppdage opplevelsen av å mestre kan læreren gjenskape positive læringssituasjoner (Olsen og Holmen, 2018). Nordahl (2015) i (Olsen & Holmen, 2018) forteller om mestringsmotivasjon som blir viktig å øke slik at
elevene lykkes i de oppgaver og situasjoner de blir satt til ved hjelp av å ha tro på at en skal klare det. Det er vanlig hos mange elever og kjenner på en uro og nervøsitet til eksempelvis prøver eller eksamener, og det er ikke den typen elever det skaper utfordrende problemer for, da disse elevene kjenner på en mestringsfølelse til tross for nervøsitet i forkant av en
prestasjon. Haugen (2008) i (Olsen og Holmen, 2018) mener denne elevgruppen er høyt mestringsfokusert og lavt engstelig, og når disse elevene skal prestere er det et godt utgangspunkt for å gjøre det bra i eksamenssituasjoner og liknende. I drop out gruppen
snakker vi om en dominerende negativ mestringsmotivasjon. Ønsket og tanken om å lykkes er svakere enn frykten for å mislykkes. Prestasjonsangsten blir for sterk og eleven gruer seg til å gå på skolen, og konsekvensen blir at eleven unngår situasjoner og oppgaver det forventes at de skal kunne klare å mestre.
Elevenes egne opplevelser av skolehverdagen blir dannet på grunnlag av interaksjonen mellom det institusjonelle og de individuelle faktorer (Olsen & Holmen, 2018).
Slik jeg forstår det har motivasjon og mestring stor betydning for om man dropper ut fra skolen eller ikke. Uten motivasjon og mestringsfølelse er det liten livsmestring og økt
læringsglede. Det vil være viktig å utforske elevens utfordringer for så å bidra til en plan som fremmer positiv utvikling.
2.5 Tilknytning og omsorg
Killèn (2008) har mange års erfaring igjennom egen praksis som veileder, konsulent, kliniker og gjennom hennes utdanning, har hun skrevet om en modell kalt arbeidsmodell, som hun har utviklet over flere år. Det er en transaksjons- og samspillsmodell som først og fremst
anvendes i forhold til omsorgssvikt, men er absolutt anvendbar der vi forsøker å forstå samspillsmønstret i familier. Tilnærmingen er helhetlig som representerer modellen, hvor de ytre og indre forholdene påvirker samspillet over tid mellom barn og foreldre.
Ved hjelp av teorier og mest mulig relevant kunnskap la Bowlby (1973/ 1980) i (Killèn, 2008 s. 98-99) grunnlaget for en forståelse om samspillet og ulike nivåer i systemet. I takt med forskning, klinisk erfaring og praktisk systematisering vil det være en grunnleggende forståelse av utvikling (Killèn 2008). En viktig kilde til forståelse er tilknytningsteori som beskriver dynamikken bak dannelse og utvikling av de nære følelsesmessige bånd mellom mennesker. Bowlby (1973/ 1980) i (Killèn, 2008) utviklet en teoretisk referanse ramme for å
se nærmere på tilknytningen barn har til sine foreldre ved hjelp av tre teorier, psykodynamisk teori, systemteori og etologi (læren om dyreartens overlevelse og teori). Når et barn eller voksen søker kontakt og nærhet til et annet menneske, også under utrygge forhold, kaller vi det tilknytning til noen, og et biologisk forankret system. Dette er et livsnødvendig biologisk behov som barn har for tilknytting til sine omsorgspersoner. Utviklingspsykologi og kognitiv teori har de siste 10-20 årene blitt intrigert. For å overleve må barn uansett omsorgssituasjon, knytte seg til sine omsorgspersoner, er Bowlby (1973/ 1980) i (Killèn, 2008) sin hoved hypotese . Det finnes mange ulike tilknytningsstiler som også er avhengig av hvordan omsorgspersonene er i møte med sine barn uten at jeg velger å gå spesifikk inn på disse i denne oppgaven.
Gjensidig kjærlighet og læren om oss selv og andre, læres gjennom nære tilknytningsbaserte relasjoner. Van der Kolk (1996) i (Killèn 2008, s. 98) sier at traumeindusert psykopatologi kan beskyttes ved trygg tilknytning. Hva angår langtidsskade er nok tilknytningens kvalitet sannsynligvis en viktig faktor. Tilknytningen legges til årsak for hvordan håndtere stress både i oppveksten og senere i livet ifølge O`Connor, Brendenkamp og Rutter (1999) i (Killèn 2008, s. 98). Barnet kan disponeres til å bli voldelig, overaktiv og impulsiv med mangel på trygg tilknytning (Perry 1995a, b i Killèn 2008, s. 98).
En annen hypotese som Bowlby (1973,1980) i (Killèn 2008) har er barnas utvikling av en indre arbeidsmodell av seg selv, til tilknytningspersonene sine og dets forhold til dem. Dette på bakgrunn av grunnlag av erfaringer samt tilknytningsprosessen barnet har. Barnet utvikler en indre oppfatning hva man kan forvente seg av sine tilknytningspersoner og signifikante andre. Disse indre arbeidsmodellene kan sees på som en oppskrift på hvordan oppføre oss som barn, hvordan forelder skal vi bli og hvordan skal forholdet vårt være i foreldre barn relasjon. Foreldrerollen vår øves tidlig inn (Killèn 2008, s. 99).
Forståelsen om jeget er viktig dersom vi skal kunne forstå menneskets relasjon til traumatiske opplevelser, kriser, problemløsninger og problemer. Det samme er forståelsen av jeg-
funksjonene persepsjonsevne, toleransen for angst og frustrasjon, kontaktevne og videre for å sikre sin likevekt brukes jegets forsvarsmekanismer, benekting, projisering, aggresjon og bagatellisering og fortrenging. For å skjønne barnets adferd er det i dag en økende forståelse av betydning (---annet ord her) av forsvarsmekanismer Cramer (2000) i (Killèn 2008, s. 99).
Jeg-psykologien er som tilknytningsteorien en viktig brikke i hvordan forså menneskers håndtering av eget indre og samspill med andre mennesker. Hvordan forstår mennesker sine omgivelser, rolleforventninger, utfordringer og samfunnet for øvrig. Jeg-psykologiske forståelser og teorier er viktig for modellen som omhandler kunnskap om
personlighetsutvikling (Killèn, 2008).
Barnets første år blir av teoretikere og praktikere betraktet som særlig kritiske. Noen som formidler dette er Eriksons (1958) betegnelse «basic trust» mens Bowelby (1988) i (Killèn, 2008 s. 117-118) betegnelse er «a secure bace». Barnet utvikler i denne perioden trygghet og tilknytting som er grunnleggende til foreldrene eller andre omsorgs personer for barnet.
Erikson (1958) i (Killèn, 2008, s. 117-118) skrev følgende om barnets første år; avhengig av barnets grunnleggende behov, de følelsesmessige så vel som de fysiske, utvikler barnet en opplevelse av mistillit eller tillit til omverden.
For at barn skal overleve må de knytte seg til sine tilknytningspersoner. Spesielt vises det når et barn har behov for trøst og beskyttelse eller føler seg truet. Det kan forklares ved at et barn har en tilknytning til sine omsorgspersoner og er sterk disponert for å søke kontakt med sine omsorgspersoner i slike situasjoner som nevnt over. Her vil jeg også komme inn på mine informanter som man ser dette tydelig på når de forteller om sine historier og hvor viktige deres tilknytningspersoner er og da spesielt i de vanskeligste periodene i deres liv.
Det finnes mange teorier på tilknytning og ulike tilknytningsstiler men dette er ikke noe jeg vil ha fokus på i min oppgave i stor grad, men jeg vil ha de viktigste trekkene med da jeg tenker at tilknytning har mye å si for barn og ungdommens oppvekstsvilkår.
Uavhengig av forskning om overlevelses- og mestringsstrategier er det interessant å se på de trygge tilknytningsmønstrene i lys av den forskningen som har foregått uavhengig av
forskningen på tilknytningen. Man kan si at barns overlevelsesstrategier kan ses på i lys av barns overlevelsesstrategier (Killén 2008).
Rumberger (2004,) i (Orfield 2006, s. 131-155) mener at familiebakgrunn er den markøren/
variabelen som er mest betydningsfull som enefaktor som fremkommer i diagrammer gjort i deres studier i Drop out in America. Inntil nylig har det vært relativt lite forskning som har sett på den underliggende prosessen som gjennom hvilke innflytelser familiestruktur har på drop outs. I henhold til menneskelig kapital teori, fremkommer det at foreldre gjør valg om hvor mye tid og andre ressurser de har til å investere i sine barn basert på sine mål, ressurser
og begrensninger, som i sin tur påvirker barnas smak for utdanning (preferanser) og kognitive ferdigheter (Haveman & Wolfe, 1994) i (Orfield 2004, s. 131-155). Coleman stolte også på det indirekte tiltaket, sosial kapital f.eks. familiestrukturer i sin forskning av noen nyere studier hvor det var mer mål rettet direkte på familieforhold som bekreftet at sterk tilknytning mellom elever og foreldre reduserer faren for å droppe ut av skolen (McNeal 1999, i
Teachman et.al., 1996) i (Orfield 2006, s. 131-155).
2.5.1 Kan tilknytning og oppvekst påvirke dropout
Det er over tre tiår uført en omfattende studie av barn fra fødsel til voksen alder (Sroufe et al., 2005). 180 barn som ble født i fattigdom ble fulgt for å se hvordan de utviklet seg videre i livet. Studiet var grundig utført med en langsiktighet i forskningen som gir verdifull statistisk informasjon, det ble også sett på forutsigbarhet i hvem som klarte seg og hvem som fikk en tyngre vei. Det ble pekt på flere forhold for utvikling til et barn, hvordan oppstår egenskapene til barn i første omgang, videre utvikling og egne muligheter til å utfordre det. Var han eller hun født til å bli den han/hun ble. Drop out er som nevnt tidligere i oppgaven en dynamisk utviklingsprosess (Sroufe et al., 2005 s. 209-211), hver og en av faktorene som
adferdsproblemer, omsorg, foreldres engasjement, relasjoner, psykososiale forhold blir ikke sett på alene men som sammensatte indikatorer. Ved alder av 19 år ble ungdommene spurt om de hadde hatt en lærer som var «spesiell» for dem og ga dem ekstra fokus «så dem», det viste seg at de fleste av dem som fullførte skolen svarte «ja» og kunne ofte nevne flere lærere, mens de fleste som droppet ut svarte «nei» på samme spørsmål. Ved en sammenstilling av gitte faktorer viste studiet at en med 77 % nøyaktighet var i stand til å si hvem som kan som kan forventes å droppe ut. Studiet viste at det var avgjørende hvordan utviklingen var de de første årene av barnets år. En annen viktig observasjon var at «historien gjentar seg», dvs.
barn som hadde hatt det vanskelig i oppveksten til en viss grad ofte førte dette videre til neste generasjon (Sroufe et al., 2005).
Tilknytning handler ikke om å ha en spesiell” løvetannsegenskap” som fungerer som tryllemiddel, men disse beskyttende egenskapene kan sees i sammenheng mellom barnets individuelle egenskaper og egenskapene til oppvekst og miljøet rundt barnet. Sammen bidrar forhold ved barnet og miljøet en forbedring av situasjonen og kan med rette kalles”
løvetannbarn” ifølge Borge (2003).
Ringheim og Throndsen (1997) står det å lese om 10 barnevernsbarn «Løvetannbarn de klarte seg- mot alle odds». Boken omhandler svik, og der foreldrene deres ikke klarte omsorgsrollen tilfredsstillende og alle visste, men ingen gjorde noe, Andre foreldre, naboer, familie, lærere og andre i hjelpeapparatet var klar over barnas situasjon men ifølge barneverns barna var det ingen som grep inn før det var gått alt for langt. Deres budskap er at det handler om å bry seg, tørre å bry seg å åpne øynene. I historiene får vi også innblikk i hvor lite som skal til for å gjøre en forskjell. Bry seg, vise respekt og varme er betydningsfullt og i historiene kan vi lese om tilfeldige møter med en trener, en lærer, vaktmester, en nabo eller en bonde. Disse
tilfeldige møtene snakkes om som en viktig faktor i deres oppvekst, og at de klarte seg tross for. Barna vektlegger viktigheten med relasjoner og hvor viktig det er med støttepersoner, bli sett og hørt uansett hvem en er. Dersom foreldrenes omsorgsfunksjoner er dårlige er det veldig viktig med et nettverk som kan stille opp. I følge Lynch og Roberts (1982) i (Killén, 2008) kan det være avgjørende for noen barn hvordan de overlever sin omsorgssituasjon i forhold til å ha en voksen å knytte relasjoner til utenom foreldrene.
Årsaken til at jeg finner dette relevant til min oppgave er fordi jeg ønsker at det skal bli satt søkelys på at «den ene» som ser, bryr seg, kan være avgjørende for om man klarer seg til tross for ting er vanskelig. To av mine informanter sier noe om et møte med en lærer i barneskolen som gjorde en forskjell for dem da de hadde det vanskeligst. De opplevde å bli sett, de fikk en følelse av at noen trodde på dem som igjen gjorde at jentene fikk litt motivasjon til å mestre.
Videre i oppgaven ser vi også at dette er faktorer som informantene vektlegger sterkt da de startet på Øya videregående skolen, som for dem var avgjørende for å fullføre
ungdomsskolen.
Noen kan ha tapt mye på å ha hatt et alt for stort ansvar, men kanskje nettopp derfor har de også vunnet noe ved å ta imot og gi omsorg, utviklet en evne til å fikse og ordne opp samt ta beslutninger (Ringheim & Throndsen 1997). Ida forteller en del om sin oppvekst hvor hun tidlig måtte klare seg. Ikke fordi hennes mor ikke var tilstede, men Ida følte at hun måtte ta ansvar og hjelpe mor da lillesøster kom til verden. I hennes fortelling kan vi lese at hun flyttet tidlig i egen leilighet da hun følte at det måtte til for å kunne takle hverdagen sin.
Empiriske studier har funnet ut at foreldre som viser interesse og følger opp sine barn samt regulerer deres aktiviteter, gir emosjonell støtte, oppmuntrer barna (kjent som autoritative foreldre stil) og er generelt mer involvert i skolegangen, der er det mindre sannsynlighet for å droppe ut av (Astone &McLanahan,1991) i (Rumberger 2004, s. 140).
2.6 Identitet
Definisjon Identitet: Fornemmelse av hvem man er og hvilke større grupper og grupperinger man har tilhørighet til ifølge Tetzhner (2005).
For å forstå menneskelig identitet, det sosiale selvet, i sin fylde og kompleksitet, kan det være nødvendig å bruke kraftige metaforer. I likhet med skilpadden har personer en offentlig, og en privat identitet. Når den stikker hodet utav skallet er den sårbar, men da er den også i kontakt med verden. Når den trekker hodet inni skallet er den trygg men samtidig isolert (Fitzgerald 1993) i (Tetzhner, 2005). Dette tenker jeg vi ser tydelig i forhold til en av informantenes atferd- hun trekker seg tilbake på sitt rom og vil bare være alene selv om hun har det
vanskelig. Hun forteller at hun blir helt borte, et svart sted forklarer hun og samtidig vil hun egentlig at mamma skal komme å være sammen med henne.
For å forstå barnets utvikling av identitet og kompetanse vil jeg her bruke en utvidet tolkning av Piaget (1970) i (Høgmo 1986) adapsjonsbegrep. Barnets samarbeid med andre i form av assimilering og akkomoderer og de danner grunnlag for sin personlige identitet. Dette gjennom utvidelse av sitt eget rollerepertoar og dernest som følge av utvikling av tolkningsrepertoar som består av signifikante symboler og tegn samt samhandling med signifikante andre. Barn har en utrolig evne til å gjøre ulike ting om, eksempelvis hente kategorier fra ulike deler av verden å gjøre de om til sine egne ulike lekebegivenheter. Ved hjelp av samhandlingen gjennom kombinasjon av rekonstruksjon og ny konstruksjon utvikler barn en kompetanse for sosial samhandling og meningskonstruksjon. Identitetsutviklingen dreier seg primært kanskje ikke om mekanisk internalisering av tegn, men i ulike kontekster hvor barn må forvalte det meningsuniversitetet hvor de ulike situasjoner finner sted. Gjennom adapsjonsprosessen lærer barn å sette adekvate navn på fenomenene i barnets
handlingsverden (Høgmo 1986).
Teori om ungdom basert på psykologi ser vi knyttet til forståelse ved at ungdom på vei mot å bli voksen settes i sammenheng med mental utviklingsstrategi, og Erik Homburger Eriksen (1968) i (Heggen og Øia 2005) sier at ungdomstiden består av driftskonflikter, og perioden er tidlig pubertet. Opptil 20- årsalderen dannes en mer stabil og individuell personlighet, og tiden før, i tidlig tenårene er det frigjøring fra foreldrene som er i fokus. Identitetsdanning og identitetsarbeid kjennetegner ungdomstiden ifølge Erikson (1968) i (Heggen og Øia 2005).
En del vil nok hevde at forståelsen i dag av Eriksons teori er noe begrenset. Bakgrunnen for det er at ungdoms fasens innhold har endret karakter. I dagens kunnskaps- og
kommunikasjonssamfunn er utfordringene annerledes til ungdom enn tidligere (Heggen og Øia 2005). Det ble blant annet stilt strengere krav til ungdommen i industrisamfunnet før enn nå, og forventninger rundt frigjøring og etablering i arbeidslivet mot slutten av tenårene.
Parson (1965) i (Heggen og Øia 2005) snakker om venner, utdanning, skole og organisasjoner som viktige øvingsarenaer for ungdomsmiljø. Men disse kan også bidra til dysfunksjonelle trekk som kan være med på å redusere samfunnets integrasjon. Ungdomstiden har en begynnelse som er biologisk og en avslutning som er sosial sier Torild Skard (1970) i (Heggen og Øia 2005). Stadiet mellom voksenalderens uavhengighet og ansvar, og avhengigheten til barndommen.
Bandura (2010) i (Olsen og Holmen, 2018) har i sin forskning fire avgjørende faktorer som han mener kan gjøre endring i troen på egne krefter. Den første handler om erfaringer fra tidligere liknende situasjoner og disse kaller han performance experiences. Positive og negative opplevelser som dette påvirker vår egen mestringstro. I noen situasjoner kan vi ha liten tro på egne krefter, i andre situasjoner kan vi ha stor tro, slik det også er på vår selvtillit.
I følge Olsen og Holmen (2018) mangler elever med utfordringer i drop out kategorien kontakt med andre jevnaldrende og opplever sosial isolasjon. Det vises også til en
undersøkelse gjort i 1998 (Nordahl, Sørlie, Manger & Tveit, 2005) i (Olsen og Holmen 2018) der cirka 3000 elever fikk spørsmål om deres viktigste årsak til å gå på skolen, hvorpå de fleste svarte «for å få venner». Da skjønner vi viktigheten av å ha jevnaldrende venner for ungdommene (Olsen og Holmen 2018).
Olsen og Holmen (2018) trekker også frem en metaanalyse fra 2011 av Hattie hvor han presenterer elevers opplevelser på hva som gjør en forskjell på deres læring. I forskningen fremkommer effekten på medelevers læring som stor. Læringen er betydningsfull for
samhandlingen mellom elevene. Langvarig isolasjon, følelsen av å være ensom og alene har negativ innvirkning på oss og alle har vi godt av å ha venner (Olsen og Holmen 2018).
Vi legger merke til hvilke resultater andre oppnår og hvordan de utfører oppgaver, dette er Banduras andre faktor i (Olsen og Holmen 2018) som han kaller observational learning.
Observatøren legger merke til og ønsker å kopiere hans måte å gjøre det på for å oppnå resultater på likt nivå, noe som vil være verdifull observasjon for eleven.
Flere av elvene i drop out kategorien har utviklet angst og dermed valgt skolen bort for en stund gjerne som følge av mange negative opplevelser og utfordringer i skoletiden. Det er flere som allerede har mistet kontakt med sine jevnaldrende venner allerede i barneskolealder som følge av fravær tidlig i skolegangen. Mye av medlæringen og sosialisering med andre skjer gjennom fritidsaktiviteter men også her uteblir vår kategori av elever (Olsen og Haugen 2018). Den ene av mine informanter fortalte at hun var med en kort periode, og syntes det var gøy å delta på organisert idrett sammen med andre jevnaldrende. På spørsmål om hvorfor hun ikke fortsatte sa hun at hun tror det var på grunn av morens dårlige økonomi.
Identiteten formes gjerne gjennom sosialiseringsprosessen som man sett fra
sosialiseringsteorien hvor man forstår mennesket som et virksomt vesen. Gjennom samspill med andre mennesker skaper mennesker seg selv og verden. Skolen kan bli et ensomt sted å være dersom man mangler noen som aksepterer oss og støtter oss i hverdagen, særlig dersom man er i en sårbar periode av livet. Mennesker opptrer og handler ut fra tolkninger og
forståelser rundt forskjellige situasjoner. Negative hendelser og mobbehistorier er noe en bærer med seg i store deler av livet, og blir en del av din skolehistorie. Det er viktig å gjøre skolehverdagen til et godt og trygt sted å være for elevene slik at tilhørighet til skolen og klassen blir en naturlig del av skolehverdagen (Holmen og Haugen 2018, s.108) En av informantene mine hadde med seg en langvarig mobbehistorie allerede fra 1. klasse og man kan forstå at det blir vanskelig å føle trygghet og tilhørighet til et sted som fremstår for de elever som opplever mobbing og utestengelse, et vondt sted å være.
Hattie (2014) i (Holmen og Haugen 2018) sier at det er viktig for lærerne å ha «øynene i nakken» å agere raskt og effektivt dersom det oppstår uønskede hendelser. Skolen er elevens viktigste sted i gjennom store deler av sin ungdomstid og da er det et ønske fra elevene at lærerne er tydelige, rettferdige og omsorgsfull.
Banduras tredje faktor i (Olsen og Holmen 2018) kaller han verbal persuation (verbal overtagelse) og omhandler omgivelsens verbale tilbakemeldinger som vi mottar. Vi påvirkes av tilbakemeldinger vi mottar på vår atferd og våre prestasjoner, det være seg både negativt og positivt som igjen enten styrker eller svekker vår selvoppfattelse. Dette er også viktig i utviklingen gjennom samhandlingen med andre. På grunn av manglende tilstedeværelse på skolen, og de naturlige arenaene som jevnaldrende er på, som organisert fritidsaktiviteter og liknende, går dette også ut over drop out elevene og de kommer derfor til kort i denne læringen (Holmen og Haugen 2018).
Den fjerde faktoren som omhandler påvirkning av troen på egne krefter, Bandura kaller den emotional arousal. Påvirkning av troen på egen positiv mestring handler om at vi klarer å kontrollere vår bekymring eller entusiasme i tilknytning til et gjøremål, samt kontroll på følelsene både positive og negative. Dette handler om eksistensielle dimensjon altså
tilknytning og relasjoner. Hvordan ser jeg på meg selv, eksempel: «jeg er verdifull og er trygg i meg selv» dette er vår selvfølelse og indre søyle (Holmen og Haugen 2018). Ut fra dette forstår vi at vi mestrer negative tilbakemeldinger og skuffelser på en bedre måte, og en
fungering i skolehverdagen dersom en skulle oppleve utestengelser og negative kommentarer.
God selvtillit kommer gjerne som følge av en selvfølelse som er sunn og god. Mangler man derimot den styrken har man gjerne dårligere selvfølelse. Ved mestringsfølelse fungerer gjerne selvtilliten som en ytre stolpe som vi kan støtte oss til. Den pedagogiske dimensjonen handler dermed om vår egen tro på vår styrke og selvtillit (Olsen og Holmen 2018).
Når jeg tenker på elevene i oppgaven min, som allerede sliter med flere faktorer som dårlig selvtillit, negative skoleopplevelser tenker jeg det vil være veldig viktig med lærere som innehar kunnskap og erfaring med å gi elevene hjelp til å klare de utfordringer som forventes både i relasjon med andre mennesker og faglig i forhold til sitt eget mestringsnivå.
2.6.1 Har identitet og troen på seg selv påvirkning på drop out elever Identitet er nok en faktor som er avgjørende for menneskets overlevelsesstrategi slik jeg ser det. Hvilken tro og tanker en har om seg selv er med å påvirke våre ferdigheter. Dersom man tror en ikke har kunnskap nok til å gjennomføre en prøve på skolen, som skal gi en karakter som beviser ens tanker om seg selv, er det da motiverende å møte opp på skolen. Skolen mål er naturligvis å styrke eleven og gi positive mestringsopplevelser. De elever jeg snakker om sliter med identitet og troen på seg selv. Informantene mine fortale om negative tanker om seg selv og to av jentene tenkte, og hadde gjort forsøk på å ende sitt liv. Jeg fikk en følelse av at jentene hadde mange års erfaring med lav selvtillit og dårlig mestringsfølelse.
Banduras teori (2010) i (Olsen og Holmen 2018) om troen på egne krefter fant jeg viktig å ha med i overnevnte kapittel om identitet. De fire faktorene som Bandura påpeker er viktige årsaker til å ha tro på sine egne krefter ser jeg er manglende faktorer i større eller mindre grad i min undersøkelse. Dette kan også forklare jentenes drop out fra skolen slik jeg forstår det.
Manglende vennerelasjoner, følelsen av å være alene, fysiske og psykiske reaksjoner på
