Næringsanalyse for Sauda
Av
Knut Vareide
Telemarksforsking-Bø
Arbeidsrapport 4/2007
Forord
Denne næringsanalysen er utarbeidet på oppdrag fra Sauda Vekst AS.
Næringsanalysen inngår som en del av prosjektet ”Før oppstart”. Dette er et prosjekt som ble etablert av Sauda Vekst i forbindelsen med
kraftutbyggingen i Sauda, og har hatt som formål å skape et grunnlag for realisering av positive regionale ringvirkninger av kraftutbyggingen.
Næringsanalysen baserer seg på tilgjengelig statistikk, som er innhentet fra Brønnøysundregisteret og Statistisk Sentralbyrå. Formålet med næringsanalysen er å vise hvordan næringsutviklingen har vært i Sauda de siste årene, sammenliknet med andre deler av landet, nabokommuner og ande kommuner med store hjørnesteinsbedrifter i prosessindustrien.
Forsker Knut Vareide har gjennomført analysene og skrevet denne rapporten.
Bø 5. februar
Knut Vareide
Innhold
Forord ... 2
Innhold ... 3
Oppsummering ... 5
Befolkning ... 6
Folketallsutvikling i Sauda 1986-2006 ... 6
Befolkningsutvikling i Sauda og nabokommuner ... 6
Endring folketall etter 2000 ... 7
Befolkningsendringer etter 2000... 7
Næringsstruktur ... 8
Privat næringsliv i Sauda ... 8
Næringsstruktur i Sauda, Rogaland og Norge ... 8
Strukturendringer i Sauda ... 9
Hjørnesteinsfaktoren... 9
Sysselsetting ... 10
Sysselsetting i Sauda og Norge ... 10
Endring sysselsetting i ulike bransjer ... 10
Pendling... 11
Utpendling fra Sauda ... 11
Innpendling til Sauda ... 11
Netto pendling ... 12
Arbeidsmarkedsintegrasjon... 12
Arbeidsstyrken og arbeidsplasser ... 13
Samlet pendling ... 13
Vekst ... 14
Andel vekstforetak i Sauda, Rogaland og Norge... 14
Andel vekstforetak i Sauda og nabokommuner ... 14
Vekst i Sauda og andre prosessindustrikommuner ... 15
Bransjevis vekst i Sauda og Norge... 15
Lønnsomhet ... 16
Lønnsomhet i Sauda, Rogaland og Norge... 16
Lønnsomhet i Sauda og nabokommuner ... 16
Bransjevis lønnsomhet ... 17
Lønnsomhet i prosessindustrikommuner ... 17
Nyetableringer ... 18
Etableringsfrekvens i Sauda, Rogaland og Norge ... 18
Etableringsfrekvens i Sauda og nabokommuner... 18
Etableringsfrekvens i ulike bransjer ... 19
Etableringsfrekvens i Sauda og andre prosessindustrikommuner .. 19
Næringslivsindeksen ... 20
Utviklingen i Sauda... 20
Sauda og nabokommuner... 20
Sauda og andre prosessindustrikommuner... 21
Saudas skår på delindeksene ... 21
Oppsummering
Sauda er en industrikommune. Nesten halvparten av sysselsettingen i privat sektor i kommunen er i industrien. Næringslivet er sterkt preget av hjørnesteinsbedriften Eramet. Som de fleste prosessindustribedrifter, har også Eramet vært gjennom kraftig rasjonalisering de siste årene, noe som har ført til at antall ansatte har blitt redusert. Resten av næringslivet har ikke kunnet kompensere for denne nedgangen, og dermed har også den samlede sysselsettingen i kommunen gått ned de siste årene.
Nedgangen i sysselsettingen har ført til at underskuddet på arbeidsplasser i Sauda har økt de siste årene. Dermed har en stadig større andel av befolkningen vært nødt til å pendle til andre kommuner. Avstanden til alternative arbeidsmarkeder er ganske stor i Sauda. Det er flere som pendler til fjerne arbeidsmarkeder som Nordsjøen og Stavanger enn til nabokommunene. Dette fører til at næringsutviklingen og befolknings- utviklingen i Sauda henger nøye sammen.
Befolkningen i Sauda har blitt kraftig redusert de siste årene. Som følge av netto utflytting over lengre tid, er også alderssammensetningen blitt slik at en må påregne et fødselsunderskudd i de neste årene. Kommunen er dermed avhengig av netto innflytting for å opprettholde folketallet.
Næringslivet i Sauda gjør det imidlertid overraskende godt, til tross for negative virkninger av synkende folketall og rasjonalisering i hjørnesteins- bedriften. En svært høy andel av bedriftene i Sauda har vekst i omsetning, og næringslivets lønnsomhet og antall nyetableringer er også bedre enn gjennomsnittet. Dette skaper en god plattform for videre vekst i
sysselsettingen i næringslivet.
Konjunkturene i Norge er for tiden svært gode, slik at det er mange ledige jobber i de fleste regioner. Det kan dermed bli en utfordring å konkurrere om den ledige arbeidskraften. Mange steder dekkes behovet for
arbeidskraft gjennom innvandring fra utlandet. I Sauda har innvandringen imidlertid vært langt lavere enn i de fleste andre kommuner.
-2 -1,5 -1 -0,5 0 0,5 1
1986 1988
1990 1992
1994 1996
1998 2000
2002 2004
2006
Årlig vekst
4400 4600 4800 5000 5200 5400 5600
Folketall
Årlig vekst Folketall
Figur 1: Utviklingen i folketallet i Sauda (høyre akse) og årlige vekstrater
(venstre akse). Data: SSB.
90 92 94 96 98 100 102
1998 1999
2000 2001
2002 2003
2004 2005
2006 3kv06
Vindafjord Etne Suldal Sauda Odda
Figur 2: Folketall i Sauda og nabo- kommuner, indeksert slik at 1998 = 100. Data: SSB.
Befolkning
I dette kapitlet presenteres
befolkningsutviklingen i Sauda og nabokommuner. Data er hentet fra statistikkbanken i SSB.
Folketallsutvikling i Sauda 1986-2006
Folketallet i Sauda har sunket i de siste 20 årene. Med unntak av to år har det vært nedgang hvert år siden 1986.
Nedgangen i folketallet er relativt sterk. Sauda er blant kommunene i landet med sterkest befolknings- nedgang. I Rogaland er det bare Utsira som har sterkere nedgang i folketallet.
Befolkningsutvikling i Sauda og nabokommuner
Nabokommunene til Sauda har også nedgang i folketallet. Vindafjord har klart seg best, og har nesten samme folketall som 1. januar 2000.
Etne hadde en liten oppgang fra 2000 til 2003, men deretter en sterk
nedgang.
Sauda og Odda har sterkest
nedgang. Her har folketallet sunket med neste en prosent pr år.
-7,1
-6,5
-4,2
-1,9
-0,2
-8 -7 -6 -5 -4 -3 -2 -1 0
Odda Sauda Suldal Etne Vindafjord
Figur 3: Prosentvis endring i folketall fra 1. jan 2000 til 3 kvartal 2006. Data:
SSB.
-1,2 -2,6
0,3 0,7
2,0 1,0
3,4 3,9
-7,8 -5,0
-7,7 -6,6
-10,0 -5,0 0,0 5,0
Odda Sauda Suldal Etne
-7,0-6,6-4,0-2,1
Fødselsoverskudd Innvandring Flytting innenlands
Figur 4: Fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlandsk flytting mellom 1 jan 2000 og 3 kvartal 2006 i prosent av folketall 2000. Data:
SSB.
Endring folketall etter 2000
I figuren til venstre er endringen i folketallet fra 1. januar 2000 til 1.
oktober 2006 vist.
Sauda har hatt en nedgang på 6,5 prosent i denne perioden. Av nabokommunene er det bare Odda som har sterkere nedgang.
Suldal og Etne har noe mindre
nedgang. I Vindafjord er nedgangen i folketallet svær liten.
Befolkningsendringer etter 2000
I figuren til venstre er befolknings- endringene etter 1. januar 2000 brutt ned på fødselsoverskudd (fødte – døde), netto innenlands flytting og netto innvandring fra utlandet.
Vi kan se at mesteparten av
nedgangen i folketallet i Sauda og nabokommunene skyldes en negativ flyttebalanse i forhold til andre kommuner i Norge. I Sauda var det netto utflytting til andre kommuner i landet på 5 prosent i perioden.
Sauda har også fødselsunderskudd.
Det har vært flere døde enn fødte i perioden. Dette skyldes antakelig en aldrende befolkning.
Alle kommunene har netto
innvandring. Sauda har relativt få innvandrere i forhold til
nabokommunene.
Primær 4 %
Industri 47 %
Bygg og anlegg
13 % Handel
14 % Hotell og restaurant
6 % Transport
4 % Forr tjeneste
8 %
Annen pers tjeneste
4 %
Figur 5: Andel sysselsatte i 2005 innenfor ulike bransjer, privat sektor.
Data: SSB.
3,4
13,0 6,9
15,3 3,2
7,0 12,7 4,1
19,6 8,0
6,7
2,2
29,4 7,9
8,9 3,6 2,3
4,7 2,2
22,2 10,6
6,0
4,1
21,1 6,8
14,1 3,2
6,0 11,2 3,4
17,7 7,2
5,2
0,0 10,0 20,0 30,0 40,0
Primær Industri Bygg og anlegg Handel Hotell og restaurant Transport Forr tjeneste Annen pers tjeneste Helse- og sosial Undervisning Offentlig adm
Rogaland Sauda Norge
Figur 6: Andel sysselsatte innenfor ulike bransjer, privat og offentlig sektor, 2005. Data: SSB.
Næringsstruktur
I dette kapitlet ser vi på nærings- strukturen i Sauda, basert på sysselsettingsstatistikk fra SSB.
Privat næringsliv i Sauda
I figuren til venstre ser vi hvordan antall sysselsatte i privat sektor er fordelt mellom hovedbransjer i 2005.
Nesten halvparten, 47 prosent, av de sysselsatte i privat sektor i Sauda er sysselsatt i industribedrifter.
Etter industrien, er handel (14 prosent), bygg og anlegg (13 prosent) og forretningsmessig tjenesteyting (8 prosent) størst.
Næringsstruktur i Sauda, Rogaland og Norge
Vi kan sammenlikne nærings- strukturen i Sauda med nærings- strukturen i Rogaland og Norge, som vist i figuren til venstre. Her er også offentlig sektor med.
Vi ser at Sauda har langt høyere andel av sysselsettingen i industrien, enn for både Rogaland og resten av landet. Sauda har også mange ansatte innen bygg og anlegg, undervisning og helse- og sosial- tjenester.
I de andre bransjene er andelen ansatte lavere enn fylkes- og lands- gjennomsnitt.
Det er spesielt lav andel av
sysselsettingen innenfor handel og tjenesteyting.
43
727 160
175 89 61
71 44
299 211 197
43
581 156
175 71 46
92 44
438 210
118
0 200 400 600 800
Primær Industri Bygg og anlegg Handel Hotell og restaurant Transport Forr tjeneste Annen pers tjeneste Helse- og sosial Undervisning Offentlig adm
2005 2000
Figur 7: Antall sysselsatte i
hovedbransjer i Sauda i 2000 og 2005.
Data: SSB.
16,4 15,0 14,6
20,7 21,4 15,9
22,8 22,3 22,4
35,4 31,2
34,2 42,6 32,3
41,5
19,1 19,7 19,7 20,5
21,6 22,7
26,3 26,5
30,2 34,7
36,9 37,3 38,2
41,5 50,5
0 10 20 30 40 50 60
Meråker Nome Bamble Kvinesdal Lindås Farsund Bremanger Hurum Sauda Lindesnes Årdal Tysfjord Sokndal Sunndal Sørfold
2000 2005
Figur 8: Antall ansatte i den største prosessindustribedriften i forhold til samlet antall ansatte i privat sektor.
Data: SSB (BoF).
Strukturendringer i Sauda
I figuren til venstre har vi vist antall sysselsatte i hovedbransjer i Sauda i 2000 og 2005.
Antall sysselsatte i industrien i Sauda har gått kraftig ned fra 2000 til 2005.
I 2000 var det 727 sysselsatte i industrien i Sauda. Hver femte arbeidsplass i industrien i Sauda forsvant fram til 2005.
Samtidig var den en stor vekst i sysselsatte i helse- og sosialsektoren.
Denne utviklingen har vi sett i de fleste områder i landet i denne perioden.
Hjørnesteinsfaktoren
Eramet er den desidert største private bedriften i Sauda, og kan klart karakteriseres som en hjørnesteinsbedrift.
Prosessindustrien i Norge har gått gjennom en kraftig rasjonalisering i de siste årene. Dette har ført til at antall ansatte har blitt redusert, selv om produksjonen i mange bedrifter har økt.
I figuren til venstre har vi undersøkt hvilke kommuner i landet som har de største hjørnesteinsbedriftene i
prosessindustrien, i forhold til samlet antall privat ansatte.
Sauda var nummer seks av alle kommunene i landet i 2000, når det gjelder denne ”hjørnesteinsfaktoren”.
Nesten alle de store hjørnesteins- bedriftene i disse kommunene har hatt synkende sysselsetting. Dette gir negative ringvirkninger i Sauda og mange liknende lokalsamfunn.
85 90 95 100 105 110 115 120
2000 2001 2002 2003 2004 2005 Privat Sauda
Offentlig Sauda Privat Norge Offentlig Norge Alle Sauda
Figur 9: Utvikling i antall sysselsatte, privat og offentlig i Sauda og Norge.
Data: SSB.
0 -146
-4 0 -18 -15
21 0
139 -1
-79
9 -21 -28
6 7 0
19 2 -23
-9 -18
-200 -100 0 100 200
Primær Industri Bygg og anlegg Handel Hotell og restaurant Transport Forr tjeneste Annen pers tjeneste Helse- og sosial Undervisning Offentlig adm
Endring 2000-2005 Endring 2005
Figur 10: Endring i antall sysselsatte fra 2000 til 2005 i Sauda. Data: SSB.
Sysselsetting
Sysselsetting i Sauda og Norge
Det har vært en ganske kraftig
nedgang i den private sysselsettingen i Sauda i de siste årene. Nedgangen var spesielt sterk fra 2000 til 2003, etter dette har utviklingen flatet ut.
På landsbasis har sysselsettingen i privat sektor endret seg lite i samme periode.
Samtidig har det vært en økning i sysselsettingen i det offentlige fram til 2004, og et fall i offentlige
sysselsatte i 2005. Selv etter dette fallet er det en større vekst i den offentlige sysselsettingen i Sauda enn på landsbasis. Offentlig sysselsetting i Sauda er hovedsakelig innenfor kommunal sektor. Det er relativt få stillinger i statlig og fylkeskommunal sektor.
Endring sysselsetting i ulike bransjer
Det er nedgangen i industrien som står for hele nedgangen i privat sektor i Sauda. Det forsvant 146 arbeidsplasser i industrien fra 2000 til 2005. En vesentlig del av denne nedgangen kan tilskrives
nedbemanning i Eramet.
I de andre private bransjene var det relativt små endringer. Det var en viss økning i forretningsmessig tjenesteyting, og en nedgang i transport og i hotell og restaurant.
Den offentlige helsesektoren hadde en sterk økning i antall stillinger.
Mens det var nedgang i offentlig administrasjon.
67
66
50
38
30
23
20
18
16
0 20 40 60 80
Sokkelen Stavanger Suldal Haugesund Oslo Vindafjord Porsgrunn Bergen Sandnes
2000 2001 2002 2003 2004 2005
Figur 11: Antall arbeidstakere bosatt i Sauda, som pendler til andre
kommuner. Data: SSB.
55
13
11
7
6
5
4
0 10 20 30 40 50 60 70
Suldal
Vindafjord
Stavanger
Haugesund
Kvinnherad
Karmoy
Etne
2000 2001 2002 2003 2004 2005
Figur 12: Antall arbeidstakere bosatt utenfor Sauda som pendler til Sauda.
Data: SSB.
Pendling
I dette kapitlet presenteres statistikk over pendling. Data er hentet fra SSB: Registerbasert sysselsettings- statistikk.
Utpendling fra Sauda
Figuren til venstre viser hvor folk fra Sauda pendler til. Mange har arbeid i Nordsjøen, og dette er den største
”utpendlingskommunen” i 2005. 67 personer hadde sitt arbeid på
sokkelen.
Stavanger er nest største
utpendlingskommune i 2005, med 66 pendlere bosatt i Sauda.
Av nabokommunene er det bare Suldal og Vindafjord som er med blant de ni største utpendlings- kommunene.
At det var registrert 20 pendlere til Porsgrunn i 2005, har antakelig sammenheng med at Eramet har hovedkontor her.
Innpendling til Sauda
Det er færre som pendler inn til Sauda, enn som pendler ut.
Flest innpendlere kommer fra
nabokommunen Suldal. Herfra kom 55 pendlere i 2005.
Det er ganske liten innpendling fra andre kommuner.
-30 -20 -10 0 10 20 Suldal
Sauda Vindafjord Etne Odda
2005 2004 2003 2002 2001 2000
Figur 13: Netto pendling i Sauda og nabokommuner i prosent av
arbeidstakerne. Data: SSB.
22,3 24,4 24,5 28,0 28,4 28,7 29,1
37,3 39,6 39,9 40,4 41,5
47,7 47,8 48,0 48,1 49,5 50,3 56,4
61,2 64,0
66,5 67,6 67,9 68,1 70,7
73,4 74,9 77,6
90,7 94,7
96,7 99,6
103,0 106,7
123,7 128,1
0 20 40 60 80 100 120 140
Utsira Sauda Kvinnherad Odda Austevoll Kvam Bømlo Finnøy Suldal Stord Hjelmeland Tysnes Ullensvang Eidfjord Ulvik Strand Vindafjord Etne Jondal Karmøy Hå Granvin Forsand Stavanger Rennesøy Fitjar Haugesund Bokn Sveio Gjesdal Kvitsøy Tysvær Sandnes Time Klepp Sola Randaberg
4124044023813783773733143023002962862412402342322212181851601461321271241231151101069560504541342984
Figur 14: Arbeidsmarkedsintegrasjon, innpendling + utpendling i prosent av arbeidstakere. Data: SSB.
Netto pendling
Netto pendling regnes ut gjennom å se på avviket mellom innpendling og utpendling i prosent av antall
arbeidstakere. Dersom tallet er positivt er det et overskudd på arbeidsplasser i kommunen.
Sauda har et underskudd på
arbeidsplasser. Omtrent 12 prosent av arbeidstakerne i kommunen er avhengige av å pendle ut av kommunen. Underskuddet på arbeidsplasser har økt i de siste årene.
Nabokommunen Vindafjord har motsatt utvikling. Her var underskuddet på arbeidsplasser omtrent likt med Sauda i 2000, men Vindafjord vil snart få et overskudd dersom utviklingen fortsetter.
Arbeidsmarkedsintegrasjon
Arbeidsmarkedsintegrasjon regnes ut gjennom å se på summen av brutto utpendling og innpendling i prosent.
Dette sier noe om hvor integrert arbeidsmarkedet i området er med arbeidsmarkedene utenfor området.
I figuren har vi målt arbeidsmarkeds- integrasjonen i Sauda og
kommunene i naboregionene.
Sauda er kjennetegnet at svært liten arbeidsmarkedsintegrasjon. Folk har tilsynelatende små muligheter til å pendle ut av kommunen, og bedrifter i Sauda har også små muligheter til å hente arbeidstakere andre steder.
Dette gjør at nærings- og befolkningsutviklingen i Sauda knyttes tettere sammen enn i andre kommuner.
1900 2000 2100 2200 2300 2400 2500
2000 2001 2002 2003 2004 2005
Sysselsatte + arbeidsledige Sysselsatte
Arbeidsplasser
Figur 15: Antall sysselsatte, arbeids- styrken (sysselsatte + arbeidsledige) og antall arbeidsplasser i Sauda. Data:
SSB.
139 142
120 103
125 128
316 330
311 315
338 338
0 50 100 150 200 250 300 350 400
2000 2001 2002 2003 2004 2005 Innpendling Utpendling Netto utpendling
Figur 16: Antall som pendler inn og ut av Sauda, samt netto utpendling, som er differansen mellom ut- og innpendling.
Data: SSB.
Arbeidsstyrken og arbeidsplasser
Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og arbeidsledige. I Sauda har arbeidsledigheten gått sterkt ned. Det var 102 arbeidsledige i 2002, men i 2005 var det 63. I 2006 har ledigheten sunket helt ned til 34.
Vi kan se av figuren at det er en nedadgående trend i både arbeids- styrke og arbeidsplasser. Den
samlede arbeidsstyrken var på 2405 i 2000, men har sunket til 2323 i
2005. Antall arbeidsplasser har sunket fra 2091 til 1983 i samme periode. Gapet mellom arbeids- styrken og arbeidsplasser har minket de to siste årene, men er noe større i 2005 enn i 2000.
Samlet pendling
Samlet pendling ut av Sauda har økt i de fire siste årene, fra 311 i 2002 til 338 i 2005. Pendlingen inn til Sauda har også økt i de tre siste årene.
I perioden fra 2000 til 2005 har det vært en større økning i utpendling enn innpendling, slik at netto utpendling, eller underskudd på arbeidsplasser, har økt. Økningen i underskuddet skjedde fra 2000 til 2003. I de siste to årene har det vært like stor økning i inn og
utpendling, slik at underskuddet har vært stabilt.
45 50 55 60 65 70
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005
Rogaland Norge Sauda
Figur 17: Andel av regnskapspliktige foretak med realvekst i omsetning.
Data: Regnskap.
40 45 50 55 60 65 70 75
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005
Suldal
Sauda
Vindafjord
Etne
Odda
Figur 18: Andel av regnskapspliktige foretak med realvekst i omsetning.
Data: Regnskap.
Vekst
For å undersøke regionale variasjoner i næringslivets vekst, har vi målt hvor stor andel av foretakene i ulike områder som har omsetningsvekst høyere enn prisstigningen. Med denne metoden vil små og store foretak telle likt. Foretakene vil bli telt med der de har hovedkontor, men dette gjelder en liten andel av bedriftene, slik at dette ikke får særlig innvirkning på tallene.
Andel vekstforetak i Sauda, Rogaland og Norge
I figuren ser vi utviklingen i andel vekstforetak i Sauda, Rogaland og Norge i perioden 1999-2005.
Næringslivet i Sauda hadde ganske liten andel vekstforetak i
begynnelsen av perioden, under halvparten av foretakene i Sauda hadde vekst. I de siste årene har andelen vekstforetak i Sauda økt ganske mye.
I 2005 var det langt høyere andel vekstforetak i Sauda enn både fylkes- og landsgjennomsnitt.
Andel vekstforetak i Sauda og nabokommuner
Nabokommunene til Sauda har også hatt en økning i andel vekstforetak.
Det var spesielt høy andel
vekstforetak i 2004 i nabokommuner som Etne og Vindafjord.
I 2005 sank andelen vekstforetak på landsbasis i forhold til 2004, men andelen var fremdeles på et ganske høyt nivå.
I Sauda økte imidlertid andelen
vekstforetak ytterligere. Den samme utviklingen ser vi også i Suldal.
67,1 56,0 55,6
61,4 56,3 42,9
67,2
57,5 41,4
58,4 58,1 54,3 51,2
58,7
0 20 40 60 80
Sauda Sørfold Sunndal Sokndal Tysfjord Årdal Lindesnes
2005 Gjennomsnitt 2001-2005
Figur 19: Andel av regnskapspliktige foretak med realvekst i 2005, og gjennomsnitt 2001-2005. Data:
Regnskap.
69,2 87,5 70,0 66,7 25,0
65,4 50,0
59,6 61,3 55,2 52,3
61,5 52,5
60,1
0 20 40 60 80 100
Industri Bygg og anlegg Handel Hotell- og Restaurant Transport Forr tjeneste Pers tjeneste
Sauda Norge
Figur 20: Andel av regnskapspliktige foretak med realvekst i 2005, i Sauda og Norge. Data: Regnskap.
Vekst i Sauda og andre prosessindustrikommuner
I figuren til venstre har vi
sammenliknet andelen vekstforetak i Sauda med andre kommuner som har store hjørnesteinsbedrifter i prosessindustrien.
Hvis vi ser på gjennomsnittet de siste fem årene, har Sauda omtrent
gjennomsnittlig andel vekstforetak i forhold til de andre kommunene.
I 2005 har imidlertid Sauda en høy andel vekstforetak i forhold til de fleste prosessindustrikommunene.
Bare Lindesnes kommune har høyere andel, men her har også
hjørnesteinsbedriften hatt en positiv utvikling (se figur 8).
Bransjevis vekst i Sauda og Norge
I figuren til venstre sammenlikner vi andel vekstforetak i ulike bransjer Sauda i 2005 med landsgjennom- snittet.
Sauda har høyere andel vekst- bedrifter enn landsgjennomsnittet i de fleste bransjene.
Bygg og anlegg er den bransjen som har høyest andel vekstbedrifter. Her har hele 87,5 prosent av bedriftene realvekst.
Bare innenfor transport og personlig tjenesteyting er det lavere andel vekst enn landsgjennomsnittet. I disse bransjene er det imidlertid ganske få bedrifter i Sauda, slik at statistikken blir litt usikker.
58 60 62 64 66 68 70 72 74 76 78
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Norge
Rogaland Sauda
Figur 21: Prosentvis andel av
regnskapspliktige foretak med positivt resultat. Data: Regnskap.
40 45 50 55 60 65 70 75 80 85
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005
Etne Odda Suldal Sauda Vindafjord
Figur 22: Prosentvis andel av
regnskapspliktige foretak med positivt resultat. Data: Regnskap.
Lønnsomhet
Regionale variasjoner i næringslivets lønnsomhet måler vi gjennom å se på andelen foretak som går med
overskudd. Med denne metoden vil små og store foretak telle likt.
Foretakene vil bli telt med der de har hovedkontor, men dette gjelder en liten andel av bedriftene, slik at dette ikke får særlig innvirkning på tallene.
Lønnsomhet i Sauda, Rogaland og Norge
Næringslivet i Rogaland er kjenne- tegnet av høy lønnsomhet. I hele perioden fra 1998 til 2005 har det vært høyere andel lønnsomme foretak i Rogaland enn
landsgjennomsnittet.
Næringslivet i Sauda kan ikke vise til samme lønnsomhet som resten av fylket. Andelen lønnsomme foretak i Sauda har vært vekselvis høyere og lavere enn landsgjennomsnittet. I 2005 var lønnsomheten i nærings- livet i Sauda litt under landsgjennom- snittet.
Lønnsomhet i Sauda og nabokommuner
I figuren har vi sammenliknet
lønnsomheten i næringslivet i Sauda med nabokommunene.
Næringslivet i Sauda har vært
omtrent midt på treet når deg gjelder lønnsomhet. I de siste to årene har imidlertid kommuner som Etne, Odda og Suldal hatt en sterk forbedring av lønnsomheten, og andelen
lønnsomme foretak har økt sterkere enn i Odda. Vindafjord, som
tradisjonelt har hatt et lønnsomt næringsliv, har ikke hatt samme lønnsomhetsforbedring.
61,5
100,0 75,0
28,6
100,0 71,4
60,0
71,7 78,1 70,8 57,6
69,9 74,9 70,7
0 20 40 60 80 100 120
Industri Bygg og anlegg Handel Hotell- og Restaurant
Transport Forr tjeneste Pers tjeneste
Sauda Norge
Figur 23: Prosentvis andel av
regnskapspliktige foretak med positivt resultat i 2005. Data: Regnskap.
74,3 71,6 70,8
72,5 72,4
75,3 74,6
68,9 66,9 66,5 60,8
68,0 71,7 71,5
50 55 60 65 70 75 80
Sørfold Sauda Sunndal Sokndal Tysfjord Årdal Lindesnes
Gjennomsnitt 2001-2005 2005
Figur 24: Prosentvis andel av
regnskapspliktige foretak med positivt resultat i prosessindustrikommuner.
Data: Regnskap.
Bransjevis lønnsomhet
Vi kan sammenlikne andelen lønnsomme foretak i Sauda med landsgjennomsnittet, som vist i figuren til venstre.
Innenfor bygg og anlegg og transport har alle foretakene i Sauda
overskudd. Også innen handel er det høyere andel overskuddsbedrifter i Sauda enn ellers.
I andre bransjer, som industri,
tjenesteyting og hotell og restaurant er det lavere andel lønnsomme bedrifter i Sauda enn landsgjennom- snittet. Hotell- og restaurant-
bransjen har lavest lønnsomhet av alle bransjene på landsbasis. I Sauda er denne bransjen svært lite lønnsom.
Lønnsomhet i
prosessindustrikommuner
Hvordan er lønnsomheten i Sauda i forhold til andre prosessindustri- kommuner? I figuren har vi sett på lønnsomheten i slike kommuner både i 2005 og siste femårsperiode.
Prosessindustrikommunene skiller seg ikke vesentlig fra andre
kommuner når det gjelder
lønnsomhet. Av de syv kommunene med de relativt største hjørnesteins- bedriftene har tre bedre lønnsomhet enn gjennomsnittet i 2005 (72,7 prosent), mens fire ligger litt under gjennomsnittet. Sauda har nest lavest andel lønnsomme foretak i 2005, og tredje lavest lønnsomhet siste fem år. Forskjellene er imidlertid ganske små, og det er dermed ikke grunnlag for å trekke noen bastante konklusjoner.
5 6 7 8 9 10 11 12 13 14
2000 2001 2002 2003 2004 2005
Rogaland Norge Sauda
Figur 25: Etableringsfrekvens i Sauda, Rogaland og Norge. Data:
Enhetsregisteret.
0 2 4 6 8 10 12 14
2000 2001 2002 2003 2004 2005
Odda Sauda Suldal Etne Vindafjord
Figur 26: Etableringsfrekvens i Sauda og nabokommuner. Data: Enhetsregisteret.
Nyetableringer
Vi kan måle etableringsaktiviteten i ulike områder gjennom å se på antall nyregistrerte foretak i Enhets-
registeret i prosent av eksisterende foretak.
Etableringsfrekvens i Sauda, Rogaland og Norge
Etableringsfrekvensen i Rogaland og Norge har vært ganske lik i de siste årene, men med litt høyere frekvens i Rogaland.
Etableringsfrekvensen i Sauda har i de fleste årene ligget et stykke under både fylkes- og landsgjennomsnitt.
2002 var et unntaksår i så måte, ettersom Sauda dette året hadde unormalt mange nyetableringer.
Sauda har imidlertid en nærings- struktur som gjør at etablerings- frekvensen ”normalt” vil ligge 1,5 prosent under landsgjennomsnittet.
Etableringsfrekvens i Sauda og nabokommuner
Når vi sammenlikner etablerings- frekvensen i Sauda med nabo- kommunene blir bildet litt mer positivt.
Av nabokommunene er det Odda som kan skilte med høyest etablerings- frekvens, mens Sauda ligger like under.
Vindafjord, Suldal og Etne ligger lavere enn Sauda de fleste årene når det gjelder etableringsaktivitet.
Felles for alle disse kommunene er at de har en næringsstruktur som gir lavere etableringsfrekvens enn gjennomsnittet. Samtidig er det slik at kommuner med liten og synkende befolkning generelt har færre
5,0 9,0
10,5 12,3
16,0 10,3
16,6 10,4
18,0 14,3
7,0 6,5
7,7
13,3 18,2 10,0
11,1 9,5
18,8 9,5
0 5 10 15 20
Primær Industri Bygg og anlegg Handel Hotell & rest Transport Finanstjenester Eiendom FoU/data/konsulent Personlig tjeneste
Sauda Norge
Figur 27: Gjennomsnittlig etablerings- frekvens (2000 – 2005) i ulike bransjer i Sauda og Norge. Data: SSB, BoF.
7,5 5,5
7,6 6,3
9,6 8,0
11,1
7,7 6,3
7,3 7,8 7,9 7,7 7,6
0 2 4 6 8 10 12
Sauda Sørfold Sunndal Sokndal Tysfjord Årdal Lindesnes
2005 Gjennomsnitt 2001-2005
Figur 28: Etableringsfrekvens i Sauda og andre prosessindustrikommuner. Data:
Enhetsregisteret.
Etableringsfrekvens i ulike bransjer
Vi kan også sammenlikne
etableringsfrekvensen i Sauda med landgjennomsnittet bransje for
bransje. Vi har brukt gjennomsnittlig etableringsfrekvens i årene 2000- 2005, for å minske effekten av tilfeldige utslag.
I bransjene FOU/data/konsulent, hotell og restaurant, handel og primærnæringene er
etableringsfrekvensen i Sauda høyere enn landsgjennomsnittet.
I bransjene personlig tjenesteyting, eiendom, finans, transport, bygg og anlegg og industri er det relativt få nyetableringer i Sauda.
Etableringsfrekvens i Sauda og andre prosessindustri- kommuner
I figuren til venstre har vi sammen- liknet etableringsfrekvensen i Sauda med andre kommuner med store prosessindustribedrifter.
Sauda hevder seg ganske godt når det gjelder gjennomsnittlig
etableringsfrekvens de siste fem årene. Det er liten forskjell på de ulike kommunene når vi måler gjennomsnittet over tid.
For enkeltåret 2005 er det større forskjeller. Lindesnes og Tysfjord har mange nyetableringer dette året, mens Sørfold og Sokndal har få etableringer.
241 189
54
111
259 108 1
51 101 151 201 251 301 351 401
2000 2001 2002 2003 2004 2005
Figur 29: Saudas rangering blant de 431 kommunene i landet på næringslivs- indeksen.
108 109 42
185 159
119 80
227 180 67
1 101 201 301 401
Sauda Odda Suldal Etne
Vindafjord Snitt 2001-2005
Næringslivsindeks 2005
Figur 30: Sauda og nabokommunenes rangering blant de 431 kommunene i landet på næringslivsindeksen 2005 og gjennomsnitt 2001-2005.
Næringslivsindeksen
Næringslivsindeksen for kommuner er sammensatt av de fire
indikatorene
- andel lønnsomme foretak - andel foretak med vekst - etableringsfrekvens - næringstetthet.
Kommunenes rangering for de fire områdene blant landets 431
kommuner legges sammen, slik at laveste tall gir best resultat.
Utviklingen i Sauda
Saudas utvikling på næringslivs- indeksen er vist i figur 27. Sauda er her sammenliknet med alle de andre kommunene i landet, slik at verdien 1 betyr beste kommune i landet, mens 431 betyr dårligste kommune i landet.
Sauda hadde laveste plassering i 2004, da kommunen var rangert på plass nr 259. Beste plassering var i 2002, med plass nr 54.
Sauda og nabokommuner
Både Sauda og nabokommunene har en relativt god næringsutvikling. Alle kommunene ble rangert bedre enn gjennomsnittet i 2005. En rangering på plass nr 216 er gjennomsnittlig.
For enkeltåret 2005 var Suldal best rangert.
Ser vi på gjennomsnittet de siste fem årene, er Vindafjord best rangert, som nr 67. Tidligere Ølen kommune ble kåret til beste kommune i 2004.
108
343 136
209 170
227 10
119
411 47
225 256 124
77
1 101 201 301 401
Sauda Sørfold Sunndal Sokndal Tysfjord Årdal
Lindesnes Snitt 2001-2005
Næringslivsindeks 2005
Figur 31: Sauda og andre prosess- kommuners rangering blant de 431 kommunene i landet på næringslivs- indeksen 2005 og gjennomsnitt 2001- 2005.
169
207
30
225
0 50 100 150 200 250
Nyetablering Lønnsomhet Vekst Næringstetthet
Figur 32: Saudas rangering for de ulike delindeksene som inngår i næringslivs- indeksen, 2005.
Sauda og andre
prosessindustrikommuner
I figuren til venstre har vi
sammenliknet Saudas rangering på næringslivsindeksen med andre prosesskommuner.
I 2005 hadde Sauda bedre skår enn de fleste av de andre
prosesskommunene. Bare Lindesnes hadde bedre skår. Lindesnes har imidlertid hatt en positiv utvikling i sin hjørnesteinsbedrift, mens i de andre kommunene har hjørnesteins- bedriften hatt nedgang i
sysselsettingen.
Også når det gjelder gjennomsnittet på næringslivsindeksen har Sauda relativt god rangering. Sunndal og Lindesnes har bedre skår, mens kommuner som Sokndal, Tysfjord og Sørfold har gjort det dårligere enn gjennomsnittet.
Saudas skår på delindeksene
I figuren til venstre ser vi hvordan Sauda har blitt rangert med hensyn til de enkelte delindeksene som utgjør næringslivsindeksen i 2005.
Sauda hadde svært god vekst, og ble rangert som nummer 30 av alle kommunene i landet for denne indikatoren.
Sauda hadde også noe bedre etableringsfrekvens og noe bedre lønnsomhet enn gjennomsnittet.
Når det gjelder næringstetthet, er Sauda noe dårligere enn gjennom- snittet. Sauda har hatt en nedgang i antall arbeidsplasser i det private næringslivet de siste årene.
