Særtrekk ved vestlandsjordbruket

(1)

Notat 2004 4

Torbj rn Hauk s

Siv Karin Paulsen Rye

(2)

ii

Tittel S rtrekk ved vestlandsjordbruket

Forfattere Torbj rn Hauk s, Siv Karin Paulsen Rye Prosjekt S rtrekk ved vestlandsjordbruket (E044)

Utgiver Norsk institutt for landbruks konomisk forskning (NILF) Utgiversted Oslo

Utgivelses r 2004 Antall sider 39

ISBN 82-7077-559-2

ISSN 0805-9691

Emneord Hordaland, Sogn og Fjordane, jordbruket, produksjon, til- skot, mj lkekvote, konomi, utvikling, investering

Litt om NILF

Forskning og utredning ang ende landbrukspolitikk, matvaresektor og -marked, foretaks konomi, n rings- og bygdeutvikling.

Utarbeider n rings- og foretaks konomisk dokumentasjon innen landbruket; dette omfatter bl.a. sekretariatsarbeidet for Budsjett- nemnda for jordbruket og de rlige driftsgranskingene i jord- og skogbruk.

Gir ut rapporter fra forskning og utredning. Utvikler hjelpemidler for driftsplanlegging og regnskapsf ring.

Finansieres over Landbruksdepartementets budsjett, Norges forskningsr d og gjennom oppdrag for offentlig og privat sek- tor.

Hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Trondheim og

Bod .

(3)

iii Vestlandsfylka Hordaland og Sogn og Fjordane er p mange m tar like med tanke p jordbruk. Innan mange produksjonar er dei ogs viktige og store produsentar sett i h ve til norske forhold.

Mange sm driftseiningar, bratt areal og derav d rleg arrondering av arealet, gjer det likevel til ei st rre utfordring drive jordbruk p Vestlandet enn mange andre stader.

Auka krav til produksjonsomfang og effektivitet for oppretthalde l nsemda i jordbruket har slege hardare ut p Vestlandet enn mange andre stader i landet. Dette er mellom anna rsaker til at jordbruksproduksjonen er redusert meir p Vestlandet enn p landsbasis.

S rtrekk ved vestlandsjordbruket er eit prosjekt finansiert av Samarbeidsr det for Hordaland og Sogn og Fjordane. Prosjektet skal dokumentere omfanget av jordbruket og vise utviklinga av produksjon og konomi i dei to fylka fr midten av nittitalet og fram til i dag. I tillegg til dokumentasjon og analyse av situasjonen i dag, er det skissert ein del forslag til tiltak som kan vere med p skape ny optimisme i jordbruket i dei to fylka.

Prosjektleiar har vore Torbj rn Hauk s, og han har skrive notatet saman med Siv Karin Paulsen Rye. Vi vil med dette rette ei stor takk til alle som har gjeve opplysningar til prosjektet. Takk ogs til Jon Sv ren for arbeid med bakgrunnsdata, og til Anne Bente Ellevold som har klargjort notatet til trykking.

Oslo, januar 2004 Leif Forsell

(4)

iv

(5)

v

SAMANDRAG ...1

1 INNLEIING... 3

2 PRODUKSJON OG AREALBRUK ...5

2.1 Strukturutvikling i fylka i perioden 1995 2003...5

2.1.1 Mj lkeproduksjon og storfehald...5

2.1.2 Sauehald...6

2.1.3 Geitehald...8

2.1.4 Andre produksjonar ...9

2.2 Produksjonsvolum mj lk og kj t ...10

2.3 Bruk av jordbruksareal 1995-2003... 13

2.3.1 Fulldyrka og overflatedyrka jord, beite og bratt areal ...13

2.3.2 Fruktareal ...13

3 ENDRINGAR I RAMMEVILK R ...15

3.1 Krav til momspliktig omsetning for f produksjonstilskot...15

3.1.1 Jordbruksfr drag ...17

3.2 Tilskot i h ve til produksjon utvikling... 17

3.2.1 Tilskotssatsar til husdyr ...17

3.2.2 Tilskotssatsar per dekar... 18

3.2.3 Utbetalt tilskot til Hordaland og Sogn og Fjordane... 18

3.2.4 Del av tilskot til Hordaland og Sogn og Fjordane ... 19

4 UTVIKLINGSTREKK OG KONSEKVENSAR...21

4.1 Omsetning av kvotar ...21

4.1.1 Kumj lk ...21

4.1.2 Geitemj lk... 23

4.2 konomisk utvikling...24

4.2.1 Mj lkeproduksjon...25

4.2.2 Sauehald...26

4.2.3 Mj lkeproduksjon kombinert med sauehald...27

4.2.4 Fruktproduksjon...27

4.2.5 Nettoinntekt...28

4.2.6 Inntekter utanom jordbruksdrifta ... 29

4.3 Investeringsniv ... 30

4.3.1 Nettoinvesteringar i driftsgranskingane...30

4.3.2 Investeringar i driftsbygningar...31

4.4 Samfunnsmessige forhold ... 33

5 KONKLUSJONAR OG FORSLAG TIL TILTAK...35

5.1 Drifts konomiske verkemiddel... 35

5.2 Produktprisar ...36

5.3 Tilskot... 36

5.4 Investeringstrong og nye samarbeidsformer ...37

5.5 Andre rammevilk r ...37

(6)

vi

(7)

Senter for matpolitikk og marked/Norsk institutt for landbruks konomisk forskning, 2004

1 Prosjektet S rtrekk ved vestlandsjordbruket er utf rt p oppdrag av Samarbeidsr det for Hordaland og Sogn og Fjordane. Gjennom prosjektet skal ein dokumentere omfanget av jordbruket i dei to fylka og samtidig vise utviklinga av produksjon og konomi fr midten av nittitalet og fram til i dag.

Jordbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane st r for 13 % av mj lke- og storfekj t- produksjonen i Noreg. Vel 18 % av sauekj tet kjem fr desse to fylka og 55 % av frukt- arealet.

Utviklinga viser at fylka taper terreng i h ve til andre landsdelar med omsyn til total- produksjon og tal b nder. Tal mj lkeprodusentar er redusert med 32 % p landsbasis mellom 1995 og 2003, medan tilsvarande tal er 38 % i Hordaland og 31 % i Sogn og Fjordane. I 1999 produserte vestlandsfylka 13,4 % av mj lka, medan 12,7 % av mj lkeproduksjonen i 2002 kom fr dei to fylka. Sauehaldet har vore om lag uendra i perioden p landsbasis og i Sogn og Fjordane fr 1989 fram til 2002. I Hordaland har det vore nedgang.

Reduksjonen av tal b nder er st rre enn p landsbasis. Fr 1999 til 2003 er tal s kjarar for produksjonstilskot g tt ned med 25 % for Hordaland, 20 % for Sogn og Fjordane og 18 % for landet. Fulldyrka jordbruksareal er g tt ned med 7 % i Hordaland og Sogn og Fjordane medan det har auka med 6 % p landsbasis.

Ei utflating av tilskotssatsane for husdyr og areal har p verka negativt for landbruket i vestlandsfylka d produksjonsomfang og areal er mindre enn landsgjennomsnittet.

Ein stadig mindre del av dei samla tilskota til jordbruket g r til Hordaland og Sogn og Fjordane. I sum for husdyr og arealtilskot har prosentdelen for vestlandsfylka g tt ned fr 14,2 % til 11,7 % fr 1995 til 2002.

L nsemda i jordbruket for dei to fylka, m lt i vederlag til alt arbeid og eigenkapital per rsverk, viser at resultatet i middel er om lag kr 20 000 l gare per rsverk for vestlandsfylka enn for landet elles. Utviklinga i ti rsperioden har vore om lag lik for Vestlandet som for landet, men avstanden er om lag den same. Skilnaden er st rst i sauehaldet og minst i mj lkeproduksjonen.

Samla inntekt per brukarfamilie m lt som nettoinntekt viser mindre skilnader. Regi- onen ligg litt under landsgjennomsnittet i heile ti rsperioden. Det har vore ein minkande del av totalinntekta som kjem fr jordbruket i alle landsdelar. Ved inngangen til ti rsperioden kom vel 60 % av totalinntekta fr jordbruket p landsbasis, medan det var redusert til 46 % i 2002. I Hordaland og Sogn og Fjordane var tilsvarande tal 56 % og 41 %.

P grunn av l gare driftsoverskot kjem ein mindre del av den samla inntekta til brukarfamilien fr jordbruket i vestlandsfylka.

Ein st rre del av b ndene i Hordaland vart r ka av krav til avgiftspliktig omsetning for f produksjonstilskot enn tilfellet var for Sogn og Fjordane og for landet elles.

Nedgangen i tal s kjarar av produksjonstilskot har ogs vore klart st rst i Hordaland dei to s knadsomgangane som har vore etter av kravet vart innf rt.

Jordbruksfr draget som vart innf rt i 2001 og utvida i 2002, ser ut til hatt om lag same effekt i Hordaland og Sogn og Fjordane som p landsbasis. Gjennomsnittleg fr - drag er om lag kr 30 000.

Nettoinvesteringane i ti ret fr 1993 til 2002 har vore om lag like store i vestlandsfylka som p landsbasis, om lag kr 12 000 per bruk og r. Driftsbygningane er noko

(8)

2

eldre i Hordaland enn elles i landet, og l yvingar gjennom SND etter tusen rsskiftet viser nedgang i byggeaktiviteten samanlikna med nittitalet.

Investeringsniv et i vestlandsfylka er om lag som p landsbasis. Bygningsmassen s rleg i Hordaland, er eldre enn gjennomsnittet. Strukturen med sm einingar i mange produksjonar gjer fornying av bygningsmassen vanskeleg. I Sogn og Fjordane var det i mj lkeproduksjonen berre bruk med samdrift som fekk tilskot til nye driftsbygningar i 2003. Gjennomsnittsbruka i Sogn og Fjordane er for sm til at dei kan forsvare nybygg

konomisk.

Jordbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane st r over for store utfordringar med tanke p auka krav til produksjonsomfang og rasjonell drift for f eit rimeleg konomisk utbyte av drifta. P prissida er det f tiltak ein gjennomf re for volumproduksjonen.

Internasjonalt regelverk og auka grensehandel gjer det vanskeleg ta ut h gare mark- nadsprisar. Omlegging til kologisk drift eller foredling av r varene kan vere vegar g for eit mindretal for ta ut h gare prisar i marknaden.

P tilskotssida er det mogeleg ta fleire grep for betre situasjonen. Ei vidare utflating av tilskotssatsane p husdyr og areal vil forverre situasjonen for vestlandsbonden, men p ei anna side er det lite truleg at det kjem p tale med ei reversering av denne utflatinga. ta vare p ei viss differensiering vil derfor vere gunstig for vestlandsfylka.

Endring av sonegrenser for pristilskot kan vere aktuelt tiltak i enkelte omr de. P sikt er pristilskota utsette med tanke p WTO. Driftstilskotet p mj lk har vore brukt for justere rammevilk ra i avgrensa omr de. Dette kan vere aktuelt ogs for Vestlandsfylka.

Andre meir m lretta tilskot kan vere aktuelle dersom ein ser uheldig utvikling i enkelte omr de. Dette kan til d mes gjennomf rast ved hjelp av regionale tilskot.

(9)

3 Jordbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane er prega av sm skalajordbruk med mange og sm einingar. Mykje av rsaka til dette er naturgjeven. Topografien er bratt og ulendt mange stader. Dei indre str ka er prega av h ge fjell og tronge fjordar med ei lita stripe langs fjorden med dyrka mark. Kulturlandskapet langs kysten omfattar kupert landskap ofte med grunn jord og dessutan ein god del myrlendt areal. Enkelte bygder i dei to fylka har gode jordbruksareal og har hatt betre rammer for jordbruk, men desse omr da er f . Eksempel p vide jordbruksbygder er Etne, Kvinnherad og Voss i Hordaland, og Breim i Sogn og Fjordane.

Fylka er ganske like med omsyn til jordbruk. Det er om lag like mange bruk i kvart fylke, om lag lik storleik, og det er dei same produksjonane som dominerer. Mj lkeproduksjonen er den viktigaste med tanke p sysselsetjing. Sauehaldet er den mest omfattande n ringa, men mange av desse einingane er sm . Langs fjordane har det i lange tider vore dyrka frukt, og dette er framleis ei viktig n ring i mange bygder.

Det tradisjonelle vestlandsbruket er lite. Ved s knadsomgangen for produksjonstilskot 31. juli 2003 var det 3 887 s kjarar i Hordaland og 4 092 i Sogn og Fjordane. Dette utgjer 14,5 % av s kjarane p landsbasis. Gjennomsnittsbruket i dei to fylka var h vesvis 101 og 107 dekar, medan landsgjennomsnittet var 176 dekar (2002).

Rammevilk ra for jordbruket p Vestlandet er derfor ikkje dei beste med tanke p rasjonell drift p store brukseiningar. Det er vanskeleg f til store og rasjonelle driftseiningar p Vestlandet og innfri dei krava som det etter kvart er blitt for f eit brukbart

konomisk utbyte av jordbruksdrifta.

Jordbruket p Vestlandet har mange andre kvalitetar enn dei reint konomiske. Dist- riktet har ei omfattande reiselivsverksemd. Fjordane p Vestlandet er nokre av dei mest attraktive reisem la i Noreg. Ein viktig grunn til dette er eit velstelt kulturlandskap og levande bygder. Jordbruket har ei viktig rolle i samspel med reiselivet. Produksjon av fellesgode er stadig oftare framme som eit viktig argument for oppretthalde jordbruket. Det er alltid vanskeleg fastsl verdien av dette.

Kystlandskapet er ogs s rmerkt p Vestlandet. Lyngheiar som har vore kultiverte i lange tider, beitelandskap som skaper eit vakkert kulturlandskap, er ofte peikt p som

(10)

4

viktige element ta vare p . Vi ser at stadig meir av desse landskapa gror att etter kvart som jordbruksdrift og beiting minkar.

I tillegg til kulturlandskapet har jordbruket ringverknader i form av verdiskaping og sysselsetjing i andre sektorar. Det er gjort ein del arbeid tidlegare p kartlegge storleiken p desse verknadene. P 70-talet var det gjort ein studie i tre kommunar i Valdres (Fager s, Hoffmann og Romarheim, 1975). Det har ogs vore utf rt ei unders king av ringverknader i Alstadhaug kommune i Nordland i 2002 (Romarheim, 2003).

Ringverknader per krone basislevering er definert som differansen mellom den totale og den direkte verknaden. Forholdstalet mellom total inntektsverknad og den direkte inntektsverknaden for jordbruk vert kalla inntektsmultiplikator . Inntektsmultiplikatoren for ei basisverksemd som til d mes landbruk, m ler endringa i total inntekt som f lgjer i eit omr de n r ein endrar inntekta i vedkommande basisverksemd med ei eining. Denne er i estimert til liggje mellom 1,4 og 1,8 i tidlegare unders kingar fr andre regionar (Fager s m.fl.1976 og Romarheim, 2003). Det vil seie at for kvar million kroner auka inntekt for landbruket, vil det medf re 1,4 1,8 million kroner i samla inntekt for regio- nen totalt.

Sysselsettingsindikatoren for ei basisverksemd m ler endringa i total sysselsetting som f lgjer i eit omr de n r ein endrar sysselsettinga i vedkommande basisverksemd med ei eining. Sysselsettingsmultiplikatoren sett til mellom 1,2 og 1,3 for landbruket i unders kinga i Valdres (Fager s m.fl., 1976) og til 1,6 samla for prim rn ringane i Alstadhaug (Romarheim, 2003). Det vil seie at kvart rsverk i landbruket genererer mellom 1,2 og 1,6 rsverk totalt i kommunen.

Jordbruket er ogs viktig for busetjing i mange kommunar i Hordaland og Sogn og Fjordane. Mange av kommunane har jordbruk som basisn ring, og dermed p verkar utviklinga i jordbruket utviklinga i busetjing og folketal i kommunane.

Dette notatet g r ikkje inn p unders kje multifunksjonaliteten av jordbruket n r- mare i dei to fylka, men det er viktig vere klar over desse effektane av jordbruket.

Dei fleste av tala som er henta fr Statens landbruksforvaltning i 2003, er f rebels tal. Vi reknar ikkje med at det blir store endringar i h ve til endelege tal.

Prosjektet S rtrekk ved vestlandsjordbruket skal dokumentere omfang og utvikling av produksjon og konomi i jordbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane, samtidig som det skal peike p mogelege tiltak som skal vere med p skape ny optimisme i jordbruket i dei to fylka.

(11)

5 Landbruket har i lang tid vore utsett for sterke krav om rasjonalisering. Tal bruk har g tt kraftig ned over fleire r, medan produksjonsomfanget totalt har i st rre grad vore stabilt. I dette kapittelet vil vi sj p korleis omfang og struktur er endra fr 1995 til 2003 i Hordaland og Sogn og Fjordane i forhold til landet elles. Tal bruk for dei ulike produksjonane omfattar ikkje berre bruk som driv med einsidig dyrehald, men ogs bruk som driv med dyr i ulike kombinasjonar.

Som m l for omfanget av dyrehaldet i dei aktuelle fylka, har vi brukt statistikken for produksjonstilskot i landbruket fr Statens Landbruksforvaltning. Det er henta inn opplysningar om tal produsentar og tal dyr. Vi g r ut fr at tal produsentar er tiln rma likt tal bruk.

(12)

6

Tabell 2.1 viser at per 31. juli 2003 var det 17 439 bruk i landet totalt med mj lkekyr, det er ein reduksjon p 8 115 bruk fr 1995, noko som tilsvarer ein nedgang p 31,8 %. I Hordaland har nedgangen vore relativt st rre, med 38 % nedgang i tal bruk med mj lkekyr, medan i Sogn og Fjordane har reduksjonen vore p same niv som for resten av landet.

Tal dyr har ikkje g tt ned i like stor grad som tal bruk, fordi gjennomsnittsstorleiken p det enkelte bruket har auka. Nokre av bruka som har slutta med mj lkekyr, har i staden g tt over til ammekuproduksjon. B de tal mj lkekyr og tal ammekyr per bruk har auka fr 1995 til 2003.

I Hordaland har mj lkekutalet per bruk auka fr 9,8 til 12,3, og i Sogn og Fjordane var det ein auke fr 9,2 til 11,8. I gjennomsnitt for landet er det eit noko st rre omfang p drifta, og tal mj lkekyr var i 1995 12,4 og det auka til 15,9 i 2003.

Om ein ser p tal mj lkekyr og ammekyr til saman, s har det i landet totalt vore ein nedgang p 2,2 % i perioden. I Hordaland har det totale kutalet hatt ein nedgang p 13,7 %. I Sogn og Fjordane har reduksjonen i tal dyr vore noko mindre, med 7,1 % fr 1995 til 2003.

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

Hordaland Sogn og Fj. Landet

mj.kyr -95 mj.kyr -03 amm. -95 amm. -03

Figur 2.1 Tal mj lke- og ammekyr per bruk

I 1995 hadde Hordaland 7,3 % av alle mj lkeprodusentar i landet, og i 2003 var delen mj lkebruk i Hordaland redusert til 6,7 %. Sogn og Fjordane hadde om lag 9,5 % av alle mj lkeprodusentar b de i 1995 og 2003.

Tabell 2.2 viser utvikling i tal bruk og tal vinterf ra sauer fr 1995 til 2003. Det er ogs teke med tal for uteg ande sauer, sj lv om dette er i eit avgrensa omfang.

Per 01.01.03 var det 2 342 bruk med sau i Hordaland, og det er ein reduksjon p 1 027 bruk fr 1995, noko som tilsvarar ein nedgang p 30 %. I Sogn og Fjordane har

(13)

7 det vore ein reduksjon i tal sauebruk p 26 % i same periode, og det var 2 360 bruk med sau per 01.01.03. P landsbasis var reduksjonen i tal sauebruk p 22,8 % i perioden.

P same m te som for storfe, er heller ikkje tal sauer endra i like stor grad som tal bruk.

For landet har tal sauer auka med 4 % i perioden, og gjennomsnittsstorleiken per bruk har auka fr 43,4 til 58,4 vinterf ra sauer (figur 2.2). I Hordaland og Sogn og Fjordane er storleiken p bruka mindre, men ogs der har det vore ein tydeleg auke i tal sauer per bruk. I Sogn og Fjordane var det om lag same tal sauer totalt i 2003 som i 1995, medan i Hordaland er tal sauer redusert med 8,7 % i perioden.

0 10 20 30 40 50 60

vf.sau -95 vf.sau -03

Figur 2.2 Tal vinterf ra sauer per bruk

I 1995 hadde Hordaland 13,9 % av alle bruk med sau i landet, og i 2003 var delen med sauebruk i Hordaland redusert til 12,5 %. Sogn og Fjordane hadde 13,1 % av alle sauebruk i 1995 og 12,6 % i 2003.

(14)

8

Under geitehald har vi teke med tal for b de mj lkegeiter og ammegeiter (tabell 2.3).

Mj lkegeiter p eit bruk utan mj lkekvote, eller geiter for kj t- eller ullproduksjon, vert rekna som ammegeiter.

Tabell 2.3 viser at per 31.07.03 var det p landsbasis 598 bruk med geitemj lkproduksjon, og det er ein reduksjon p 34 % fr 1995. I Hordaland var det i 2003 registrert 49 bruk med produksjon av geitemj lk, og det er ein reduksjon p 21 % fr 1995. Sogn og Fjordane hadde 98 bruk med denne driftsforma i 2003, og reduksjonen i tal bruk har vore p 19 % fr 1995.

Som for storfe, s har ogs tal geiter g tt ned fr 1995 til 2003, men ikkje i like stor grad som tal bruk. N r det gjeld storleiken p bruka, s er det nokre fleire geiter per bruk i Sogn og Fjordane enn i Hordaland og landet elles.

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

mj.geiter -95 mj.geiter -03 amm. -95 amm. -03

Figur 2.3 Tal mj lke- og ammegeiter per bruk

(15)

9 I 1995 hadde Hordaland 6,8 % av alle bruk med geitemj lkproduksjon i landet, og i 2003 var delen auka til 8,2 %. Delen med geitebruk i Sogn og Fjordane auka fr 14,9 % i 1995 til 16,4 % i 2003.

Her har vi tatt med tal for svineproduksjon, eggproduksjon og pelsdyr. Dette er produksjonar som ikkje er s store i Hordaland og Sogn og Fjordane, men som betyr mykje for dei som driv med det. Det er g viktig for landbruket totalt sett at desse produksjonane har ein viss storleik ogs i framtida, b de med omsyn p produksjonsmilj , transport og distribusjon.

Bruk med gris har hatt ein kraftig nedgang i tal brukarar, medan dyretal i gjennomsnitt per bruk aukar (tabell 2.4). For landet totalt var det 2 316 bruk med avlsgris i 2003, og det er ein nedgang p 47 % fr 1995. B de i Hordaland og Sogn og Fjordane har tal bruk med avlsgris blitt meir enn halvert i denne perioden. I Hordaland har ogs tal gris g tt kraftig ned, medan i Sogn og Fjordane og landet elles har det vore ein mindre reduksjon i totalt tal dyr.

Tal bruk med verpeh ner har g tt ned med 33 % for landet fr 1995 til 2003 (tabell 2.5).

Det har vore om lag same reduksjon i tal bruk i vestlandsfylka. N r det gjeld totalt tal h ner, har det vore ein reduksjon p h vesvis 43 % og 32 % i Hordaland og Sogn og Fjordane, medan p landsbasis har tal h ner g tt ned med berre 10 % i perioden.

(16)

10

B nder som driv med pelsdyr, er av dei f innan landbruksn ringa som er vane med frie marknadskrefter, da dei alltid har selt produkta sine p verdsmarknaden. Tal selde skinn kan variere mykje fr r til r, fordi bonden kan regulere inntekta med fryse inn skinn eitt r og selje dei eit anna r. Det var ein positiv trend i verds konomien i 1995/1996 med p f lgjande gode prisar p reveskinn. Ein kunne da sj at salet auka p grunn av at innefrosne skinn kom ut p marknaden.

Tabell 2.6 viser at det var 987 skinnleverand rar p landsbasis i 2002, og det er ein reduksjon p 45 % fr 1993. I Hordaland og Sogn og Fjordane har reduksjonen vore p h vesvis 34 % og 30 % i same perioden. I Hordaland var det 27 skinnleverand rar i 2002, og det er Kvam som er den desidert st rste pelsdyrkommunen i Hordaland. I Sogn og Fjordane har Gloppen kommune om lag halvparten av pelsdyrgardane i fylket, og Glop- pen er ogs landets st rste pelsdyrkommune.

I dette kapittelet har vi sett p total mengde som er produsert av dei viktigaste land- bruksprodukta i fylka (tabell 2.8). Tala for 2002 er f rebels tal.

N r det gjeld produksjon av mj lk, har vi sett p levert mengde fr 1979 til 2002.

Sm r og ost produsert p garden, er rekna om til liter mj lk og er inkludert i tala. Tabell 2.7 viser at produsert mj lkemengde har g tt ned b de i landet totalt og i vestlandsfylka fr 1979 til 2002 etter ein periode med h gare produksjon i mellomtida.

(17)

11 Vestlandsfylka sin prosentdel av mj lkeproduksjonen i landet har vore relativt stabil dei siste ra (figur 2.4). Til saman produserte Hordaland og Sogn og Fjordane 191,1 millionar liter mj lk i 2002, og det er 12,7 % av total mj lkemengde i landet. Rogaland er det fylket i landet som produserte mest mj lk, med 268 mill. liter. Nord-Tr ndelag er det nest st rste mj lkeproduksjonsfylket med 168 mill. liter i 2002.

0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0

1 979 1 989 1 999 2 001 2 002

Prosent av total produksjon i landet

Sogn og Fjordane Hordaland

Figur 2.4 Hordaland og Sogn og Fjordane sin prosentdel av mj lkeproduksjonen i landet i perioden 1979 2002

I heile landet har produsert storfekj t auka med 14 % fr 1989 til 2002. I Sogn og Fjordane er produksjonen redusert med 2,4 %. N r det gjeld Hordaland, har det vore ein reduksjon i produksjonen fr 6 152 tonn i 1989 til 4 292 tonn i 2002, men g r ein tilbake til 1986, var produksjonen p 4 900 tonn storfekj t, s det var ein kraftig auke fr 1986 til 1989.

P landsbasis har produksjon av svinekj t hatt ein vesentleg auke i tal tonn. I Sogn og Fjordane er det liten endring i perioden. N r det gjeld svinekj t i Hordaland, var det ei dobling av produksjonen fr 1986 til 1989, men fr 1989 til 2002 har det vore ein kraftig reduksjon i produksjonen.

Produksjonen av sauekj t har p landsbasis lege p eit stabilt niv gjennom heile perioden. Rogaland er det fylket i landet som har desidert st rst produksjon av sauekj t,

(18)

12

med 4 623 tonn i 2002. Ser ein p Sogn og Fjordane og Hordaland under eitt, er produksjonen p 4 346 tonn sauekj t, og dette utgjer vel 18 % av den totale produksjonen i landet. Oppland er det nest st rste fylket p produksjon av sauekj t, med ein produksjon p 2 857 tonn kj t i 2002.

Eggproduksjonen har g tt ned b de i sum for landet og i dei aktuelle fylka. Produk- sjonen av fj rfekj t er derimot meir enn dobla for landet fr 1989 til 2002. Hordaland og Sogn og Fjordane har ikkje teke del i den store produksjonsauken for kvitt kj t, i vestlandsfylka er det relativt liten endring p produksjonen i perioden. Noko av forklaringa p dette kan vere at fagmilj et p Vestlandet er lite.

I figur 2.5 ser vi n rare p kor stor del av storfekj tproduksjonen som kjem fr vestlandsfylka. B de Hordaland og Sogn og Fjordane hadde 6,6 % av produksjonen i 1986, og etter ei auke i 1989, har prosentdelen til Hordaland g tt ned til 5 % i 2002, og Sogn og Fjordane produserte 6,1 % av alt storfekj t i 2002.

0,00 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 7,00 8,00 9,00

1 986 1 989 1 999 2 001 2 002

Prosent av landet sin totale produksjon

Sogn og Fj.

Hordaland

Figur 2.5 Hordaland og Sogn og Fjordane sin del av landets totale produksjon av storfekj t i perioden 19 6 2002

(19)

13 I heile landet har tal dekar fulldyrka jord auka med 5,7 % fr 1995 til 2003 (tabell 2.9), medan talet p bruk har g tt ned med 24 % i same periode. B de i Hordaland og Sogn og Fjordane har tal dekar fulldyrka jord g tt ned.

Hordaland og Sogn og Fjordane er dei to st rste fruktfylka i landet n r ein ser p tal dekar. (tabell 2.10). N r det gjeld plommer, har tal dekar har hatt ein liten auke b de for Hordaland og for resten av landet fr 1995 til 2003. I 2003 hadde Hordaland heile 50 % av plommearealet leine.

(20)

14

Figur 2.6 viser den prosentvise delen av ulike frukt- og b rslag i Hordaland og Sogn og Fjordane. Til saman hadde dei to fylka om lag 80 % av totalt tal dekar p rer i 2003, 68 % av tal dekar plommer, 56 % av tal dekar morellar/kirseb r og 50 % av eplearealet i landet

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

ple P rer Plommer oreller ordb r Andre b r

Landet elles Sogn og Fjordane Hordaland

Figur 2.6 Prosentvis fordeling av tal dekar frukt og b r i 2003

(21)

15 Fleire nye reformer med omsyn til produksjonstilskot og skattefr drag har endra rammevilk ra for jordbruket. Fr og med 1. juli 2002 vart det vedteke at berre dei som var meirverdiavgiftspliktige kunne s kje om produksjonstilskot. I praksis vil det seie at dei m ha ein avgiftspliktig omsetning som er st rre enn kr 30 000 i ret. Fr 1.1.2004 er denne grensa endra til kr 50 000 i ret. Grensa for f produksjonstilskot er ikkje endra, men vi har likevel valt sj p konsekvensar om dette skulle skje p eit seinare tidspunkt.

Fr og med inntekts ret 2001 vart det innf rt eit ekstra skattefr drag for n - ringsdrivande med n ringsinntekt fr jord- og hagebruk. I 2001 var maksimalt fr - drag kr 36 000. Det var halv verknad av fr draget i 2001, s i praksis var fr draget kr 18 000. Skattereduksjon som f lgje av dette var 28 % av kr 18 000, kr 5 040.

I 2002 vart dette fr draget utvida fr kr 36 000 til gjelde kr 36 000 + 9 % av inntekt mellom kr 36 000 og kr 163 777. Maksimalt fr drag for 2002 vart d kr 47 500, og skat- tereduksjonen vart kr 13 300 for dei med maksimalt fr drag. I 2003 var maksimalt fr - drag auka til kr 61 500. For oppn dette, m tte n ringsinntekta vere over kr 170 210.

Kr 36 000 + 19 % av inntekt mellom kr 170 210 medf rte maksimalt fr drag og skattereduksjon p kr 17 220.

Fr 2002 vart det innf rt krav om at alle som s kte om produksjonstilskot i jordbruket, skulle vere registrert i meirverdiavgiftsregisteret. Det vil seie at dei m tte ha ein avgiftspliktig omsetning p minst kr 30 000. Dei aller fleste som driv med n ringsverksemd innan landbruket, vil ha ein omsetning som overstig denne grensa. Til d mes m ein ha 3 4 okseslakt eller 25 30 vinterf ra sauer for komme over denne grensa. Det er derfor sv rt liten jordbruksproduksjon p dei bruka som kjem under denne grensa.

(22)

16

1

Fylkesskattekontora i Hordaland og Sogn og Fjordane har gjort kj ringar p materialet i dei to fylka for 2001 og 2002 med omsyn til meirverdiavgiftspliktig omsetning for jordbruk (kode 01).

For 2001 var det 893 personar med jordbruksn ring i Hordaland som var under grensa for avgiftspliktig omsetning p kr 30 000. Dette utgjer 18 % av s kjarane som s kte produksjonstillegg i 2001. Tilsvarande tal for Sogn og Fjordane var 471 og 10 %.

I ei unders king gjort av Skattedirektoratet for materialet for 2002 for alle prim r- n ringar med unnatak av fiske, viser at 13 400 av 72 000 hadde avgiftspliktig omsetning under kr 30 000. Tala er ikkje samanliknbare med kj ringane for vestlandsfylka, men resultata kan tyde p at Hordaland ligg om lag p landsgjennomsnittet medan Sogn og Fjordane har ein mindre del b nder med avgiftspliktig omsetning under kr 30 000 enn landsgjennomsnittet.

Fr 2004 er grensa for vere meirverdiavgiftspliktig endra fr kr 30 000 til kr 50 000.

I jordbruksavtalen st r det klart at det ikkje er nokon automatisk endring i krav til omsetning for f produksjonstilskot dersom denne grensa vert auka. Vi har likevel sett p kor mange b nder i dei to fylka som vert omfatta dersom det skulle komme ei slik endring. Sp rsm let om koplinga mellom meirverdiavgiftspliktig omsetning og produksjonstilskot skal takast opp i jordbruksforhandlingane v ren 2004.

Kj ringar fr fylkesskattekontora for materialet for 2002 viser at 1 244 bruk i Hordaland og 1 020 bruk i Sogn og Fjordane hadde ein avgiftspliktig omsetning fr jordbruket mindre enn kr 50 000. Det er h vesvis 29 % og 23 % av s kjarane i Hordaland og Sogn og Fjordane. P landsbasis er det 21 300 av 72 000 som driv med prim rn ring (29 %) som kjem i gruppa under kr 50 000.

Det er vanskeleg seie kva utslag slike endringar f r i praksis. Dei n ringsdrivande vil til ei viss grad kunne tilpasse seg dei nye vilk ra. For dei som har anna n ring i tillegg til jordbruket, vil kravet vere enklare innfri. Ser vi p tal s kjarar av produksjonstilskot i jordbruket, viser det seg at nedgangen ikkje har vore s stor som ein kunne ven- te i forhold til registrert omsetning i jordbruket. Det har vore ein nedgang p 20 % i Hordaland, 14 % i Sogn og Fjordane og 12 % p landsbasis i tal s knader om produksjonstillegg mellom 2001 og 2003. Nedgang i tal s kjarar viser ei rleg dobling dei to siste ra samanlikna med tidlegare r. Kor mykje av dette som skuldast kravet om vere registrert i avgiftsregisteret, er vanskeleg seie, men det har truleg vore med p aksele- rere strukturendringane i dei to fylka og p landsbasis.

1 Tala for omsetning under kr 30 000 og kr 50 000 p landsbasis omfattar alle prim rn - ringar utanom fiske, i alt om lag 72 000 stk og er kj rt p materialet for 2002.

(23)

17 Det er interessant sj korleis effekten av jordbruksfr draget har vore for ulike produksjonar og landsdelar. For dra nytte av jordbruksfr draget, er ein avhengig av ha ei n ringsinntekt fr jord- og hagebruk. For 2001 m tte n ringsinntekta vere over kr 36 000 for f maksimalt fr drag, medan ein m tte ha ei n ringsinntekt over kr 163 777 i 2002 for f maksimalt fr drag. P bakgrunn av dette gjorde Skatte- direktoratet kj ringar for prosjektet for 2002.

Tabell 3.2 viser at det er liten skilnad p effekten av jordbruksfr draget mellom Hordaland og Sogn og Fjordane og resten av landet og mellom dei vestlandsfylka.

Middels jordbruksfr drag er om lag kr 30 000 for begge fylka og for landet. Sogn og Fjordane hadde ein noko st rre effekt av fr draget enn landsgjennomsnittet, medan Hordaland hadde litt mindre.

Det samla jordbruksfr draget for landet var p knapt 2 milliardar kroner. Dette med- f rte ein reduksjon i skatten for jordbruket samla p 548 millionar kroner. Av dette gjekk knapt 8 % til Sogn og Fjordane og 6,5 % til Hordaland.

Ei anna unders king av effekten av jordbruksfr draget (Driftsgranskingar i jord- og skogbruk, 2002), viser ogs at vestlandsfylka ligg p landsgjennomsnittet. Det var derimot store skilnader mellom ulike produksjonar. Effekten var minst for kornproduksjon og sauehald, medan mj lkeproduksjon og mj lk kombinert med andre produksjonar hadde st rst effekt av jordbruksfr draget.

I dette kapittelet ser vi p endring i tilskotsreglar, og omfanget av tilskot til Hordaland og Sogn og Fjordane, b de i kroner og i prosent av totalt utbetalte tilskot i landet i 1995 og 2002. Vi gjer merksam p at ikkje alle tilskotsordningar er med i denne oversikta.

N r det gjeld regelverk omkring utbetaling av tilskot, har vi sett p ra 1997 og 2002.

I 1995 var prinsippa om utbetaling s pass ulike fr 2002 at det vart vanskeleg samanlikne direkte.

Tilskotssatsane som blir fastsette gjennom jordbruksavtalen kvart r, er ein av grun- nane til at utviklinga g r mot stadig st rre brukseiningar i landbruket. I 1997 fekk ein kr 3 675 per dyr for dei 8 f rste mj lkekyrne, og deretter kr 1 350 for dei 17 neste. I 2002 fekk ein kr 3 330 for dei 16 f rste kyrne, og kr 2 000 for dei 9 neste. Dette vil seie at om ein hadde 12 kyr i 1997 s fekk ein kr 34 800 i tilskot for desse, og om ein auka til 20 kyr vart tilskotet auka med 31 % til kr 45 600 (ikkje inflasjonsjusterte tal).

(24)

18

I 2002 fekk ein utbetalt kr 39 960 i tilskot for 12 kyr, og om ein auka til 20 dyr vart tilskotet auka med 53 % til kr 61 280.

I 1997 vart det utbetalt tilskot til maksimalt 40 mj lkekyr, og i 2002 vart dette talet auka til 50 dyr. N r det gjeld anna storfe, var det i 1997 kr 630 for dei 25 f rste dyra, deretter noko mindre per dyr opp til maks 200 storfe. I 2002 var det kr 744 for alle storfe opp til 250 dyr.

For avlsgris var grensa for tilskot i 1997 25 dyr, og i 2002 var grensa flytta opp til 70 dyr. Slaktegris hadde i 1997 ei grense for tilskot ved 250 gris, og i 2002 fekk ein tilskot opp til 1400 dyr.

I Hordaland og Sogn og Fjordane er til d mes mj lkeproduksjon i kombinasjon med sau ei vanleg driftsform. I 1997 fekk ein eit h gare tilskot om ein hadde fleire dyreslag, fordi det var ein h gare sats for dei f rste dyra for kvart dyreslag. Denne fordelen med kombinasjonsbruk var mykje mindre i 2002, da tilskotssatsane vart flata ut.

I 1997 var det eit tak p tilskotsutbetalingar p kr 82 000 per bruk. I 2002 var dette taket auka til kr 140 000 per bruk.

N r det gjeld areal- og kulturlandskapstilskot, s har det ogs hatt ei utvikling som favo- riserer st rre bruk p same m te som tilskot til husdyr.

For grovf r var det i 1997 h gaste sats for dei f rste 100 dekar, deretter noko mindre bel p opp til maks 400 dekar. Det var ikkje tilskot til areal over 400 dekar. I 2002 var det ein sats for dei f rste 200 dekar, deretter ein l gare sats for alt areal over dette.

Kornarealet hadde i 1997 ei grense ved 400 dekar, der tilskotet per dekar var mindre for arealet over 400 dekar. I 2002 var det same sats for alt kornareal.

Potet hadde i 1997 h gaste tilskotssats for areal under 60 dekar, og ein l gare sats for areal opp til 120 dekar. I 2002 var det same sats for alt potetareal.

Vi har i dette kapittelet sett p utbetalt produksjonstilskot i Hordaland og Sogn og Fjordane i 1995 og 2002 (SLF). Tala for 1995 er rekna om til 2002-kroner etter kon- sumprisindeksen.

Figur 3.1 viser brutto produksjonstilskot til fylka, samt fordelinga p dei st rste tilskotsordningane. Vi kan sj at brutto produksjonstilskot til Hordaland er redusert med 90 millionar kroner fr 1995 til 2002, det vil seie ei endring p 25 %. Sogn og Fjordane har ein st rre produksjon, og dermed st rre brutto utbetaling. Der har reduksjonen i utbetalingar vore p 73 millionar kroner, tilsvarande ei endring p 18 %. For landet totalt har reduksjonen i brutto utbetalingar vore p 5,7 %.

(25)

19

359 269 151 130 228 129 6,2 6,2 7,9 5,4

400 327 170 160 245 151 5,5 4,7 12 8,2

0 50 100 150 200 250 300 350 400 450

1 995 2 002 1 995 2 002 1 995 2 002 1 995 2 002 1 995 2 002 Brutto

prod.tilsk Husdyrtilsk. AK grovfor AK frukt/b r Brattlendte bruk

Hordaland Sogn og Fjordane

Figur 3.1 Utbetalt tilskot til Hordaland og Sogn og Fjordane (i mill. kroner) i 1995 og 2002. Brutto tilskot og nokre av dei st rste tilskotsordningane, omrekna i 2002-kroner

Forholdet mellom dei ulike tilskota varierer mellom ulike landsdelar. Hordaland og Sogn og Fjordane har ein stor del av arealtilskotet til frukt og b r og tilskot til brattlendte bruk (figur 3.2 og figur 3.3), men desse tilskota utgjer ein liten del av den totale utbetalinga.

6,7 7,5 8,4 13,3 20,0 10,6

5,3 6,3 6,5 20,5 19,7 7,6

0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0

Brutto prod.tilsk Husdyr AK grovfor AK frukt/br Brattlendte bruk Pensjonistavgr.

1995 2002

Figur 3.2 Prosentdel av ulike tilskot til Hordaland i 1995 og 2002

(26)

20

7,5 8,5 9,0 11,6 29,8 12,0

6,4 7,8 7,7 15,7 30,3 10,4

0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0

Brutto prod.tilsk Husdyr AK grovfor AK frukt/br Brattlendte bruk Pensjonistavgr.

1995 2002

Figur 3.3 Prosentdel av ulike tilskot til Sogn og Fjordane i 1995 og 2002

I 1995 fekk Hordaland 6,7 % av den totale utbetalinga av produksjonstilskot i landet, og Sogn og Fjordane fekk p same tid 7,5 % av total utbetaling. I 2002 var Hordaland sin del av produksjonstilskota redusert til 5,3 % av total utbetaling i landet, og delen i Sogn og Fjordane var redusert til 6,4 %.

(27)

21 Opplysningar om mj lkekvotar og tal produsentar er henta fr Statens Landbruksfor- valtning. Vi har sett b de p bruk med storfe og geit.

Etter at kvoteordninga vart innf rd i 1983, har talet p mj lkeprodusentar totalt g tt ned med 46 %, og den totale mj lkekvoten er i same tidsrom redusert med om lag 18 %. Tabell 4.1 viser at tal mj lkeprodusentar i landet er redusert med 25,6 % fr 1997 til 2002. B de i Hordaland og Sogn og Fjordane er nedgangen i tal produsentar st rre enn for landet totalt.

Ei av rsakene til den store nedgangen i talet mj lkeprodusentar, er at ein del produsentar g r inn i samdrifter, og kvar samdrift blir rekna som ein produsent. Pr 16.10.2003 var det registrert 69 samdrifter i Hordaland og 77 i Sogn og Fjordane. I begge fylka er det 64 av samdriftene som har to deltakarar, resten har tre eller fleire deltakarar per

(28)

22

samdrift. P landsbasis er det p same tidspunkt registrert 1 104 samdrifter, med til saman 2 429 bruk.

For regulere produksjonen i h ve til etterspurnaden har mj lkeprodusentane kvart r fr 1997 til 2003 f tt tilbod fr Staten om selje mj lkekvoten mot eit kompensasjonsbel p. Ein del produsentar vel ogs avvikle produksjonen utan selje kvoten. Slik inaktiv kvote blir kalla sovande kvote. Produsentar som har sovande kvote, kan ta opp igjen produksjonen innan 10 r etter at produksjonen vart avvikla. P landsbasis var det i ra 1997 2001 til saman 825 produsentar som valde ordninga med sovande kvote. Prosentvis oppslutning om sal av mj lkekvote har i gjennomsnitt for landet variert mellom 2,1 % og 7,5 % av totalt tal mj lkeprodusentar. Figur 4.1 viser prosentvis oppslutning om kvotesal for landet totalt og for vestlandsfylka. I Hordaland er det dei fleste ra ein h - gare prosent av mj lkeprodusentane som sel kvoten enn gjennomsnittet for landet. I Sogn og Fjordane har det derimot vore relativt f rre mj lkeprodusentar som har selt kvoten enn det har vore i landet elles. I 2000 var det ein ekstraordin r omgang med sal av mj lkekvoter i tillegg til den ordin re. I figur 4.1 er desse to omgangane slegne saman.

0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

Hordaland Sogn og Fj.

Landet

Figur 4.1 Prosentvis oppslutning om sal av mj lkekvote for landet totalt og for dei aktuelle fylka

Fr 1997 til 2003 var det p landsbasis 5 876 bruk som selde mj lkekvoten, og storleiken p den selde kvoten var i gjennomsnitt p 57 300 liter. I Hordaland var det i same periode 449 bruk som selde ein kvote p i snitt 47 700 liter. I Sogn og Fjordane var gjennomsnittskvoten som vart seld, p 40 300 liter, og 501 bruk selde kvoten.

Mj lkeproduksjonsbruka i Hordaland hadde i 2003 i gjennomsnitt ein kvote p 71 300 liter, og i Sogn og Fjordane er gjennomsnittskvoten p 67 200 liter. Sj lv om ein stor del av brukarane sel kvoten, vil ikkje den totale kvoten bli redusert tilsvarande.

Mange av dei eksisterande bruka nskjer auke den kvoten dei har. I 2003 var det 27 % av mj lkebruka i Hordaland som nskte kj pe meir kvote, og i Sogn og Fjordane var det 31 % som nskte utvide kvoten.

(29)

23 Mange bruk fyller ikkje kvoten, og i 2002 var det 94,3 % kvoteoppfylling i gjennomsnitt for landet. Hordaland var i 2002 det fylket i landet som hadde l gast kvoteoppfyl- ing med 86 %. Sogn og Fjordane leverte om lag 92 % av kvoten i fylket. rsakene til l g kvoteoppfylling i Hordaland kan vere mange. Mellom anna har Hordaland hatt st r- re sal av kvotar dei siste ra samanlikna med resten av landet. Strukturen i mj lkeproduksjonen med mange deltidsbruk og byn rt landbruk, gjer at ein del produsentar heller ikkje legg s stor vekt p fylle kvoten i fylket.

I f lgje Landbruksdepartementet s g det ut til at mj lkeproduksjonen ville bli for liten til dekke etterspurnaden i marknaden for 2003. Avtalepartane i jordbruksoppgjeret vart derfor samde om opne for at kvar produsent kunne produsere inntil 2 % over kvoten i 2003.

Talet p geitemj lkprodusentar er redusert med om lag 48 % sidan innf ringa av kvoteordninga i 1983. Den totale landskvoten er i same tidsrom redusert med om lag 25 %.

Det var i 2003 registrert 587 bruk med geitemj lkproduksjon, og desse hadde i gjennomsnitt ein kvote p 39 200 liter.

I Hordaland var det 47 bruk som hadde produksjon av geitemj lk i 2003, og kvoten var i gjennomsnitt p 33 200 liter. Sogn og Fjordane hadde p same tidspunkt 97 bruk med geitemj lkproduksjon, og kvoten var i snitt 38 900 liter.

Fr 1997 til 2003 var det i landet 230 bruk med geit som selde kvoten, og storleiken p den selde kvoten var i gjennomsnitt p 26 400 liter. I Hordaland var det i same periode 14 bruk som selde kvoten, og i Sogn og Fjordane vart kvoten seld p 27 bruk. I begge fylka var den selde kvoten om lag p landsgjennomsnittet.

Oppslutninga om sal av mj lkekvote i geitemj lkproduksjonen har variert mellom 2,4 % og 8 % av totalt tal produsentar. I Hordaland var det ingen bruk som selde kvoten i 2000 og 2002, grafen er derfor ikkje ei heil linje. I Sogn og Fjordane har det i dei fleste

ra vore relativt f rre som har selt kvoten enn det har vore i landet elles.

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003

Landet

Figur 4.2 Prosentvis oppslutning om sal av geitemj lkekvote for landet totalt og for dei aktuelle fylka

(30)

24

I Hordaland var det i 2003 registret 4 bruk med geitemj lkproduksjon som nskte kj - pe meir kvote. I Sogn og Fjordane nskte 9 bruk auke kvoten.

Gjennom Stortingsproposisjon nr. 8 (1992 93) fekk vi ein ny gjeldande landbrukspolitikk fr 1993. Stikkord var betre marknadstilpassing, eit meir robust og meir kostnadsef- fektivt landbruk, og tilpassing til prisniv et i andre land. Kornprisen vart sett ned og vi fekk l gare kraftf rprisar og l gare produktprisar p til d mes mj lk og kj t. I kj lvat- net av denne omlegginga, fekk vi ein nedgang i l nsemda i jordbruket den f rste tida d inntektsnedgangen var st rre enn nedgangen i kostnader.

Dei aller fleste opplysningane under dette kapittelet er henta fr Driftsgranskinger i jord- og skogbruk (NILF). Dette er ei rleg gransking p om lag 1 000 bruk fr heile landet. Vel 120 bruk er fr vestlandsfylka Hordaland og Sogn og Fjordane, omlag halvparten fr kvart av fylka.

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 140 000 160 000 180 000 200 000

1993

1994 1995 1996 1997

1998 1999

2000 2001

2002

Kr perrsverk

Landet Hordaland Sogn og Fj.

Figur 4.3 Vederlag til alt arbeid og eigenkapital per rsverk, deflaterte tal, 1993 2002

Figur 4.3 viser utviklinga i perioden 1993 2002 m lt i vederlag til alt arbeid og eigenkapital per rsverk. Landstala viser at l nsemda gjekk ned fr kr 172 000 per rsverk i 1993 til kr 151 000 i 1997. Etter det l g vederlaget per rsverk stabilt fram til 2002 d vi fekk ein kraftig auke. M lt i faste kroner var resultatet for 2002 nesten p same niv som i 1993.

Utviklinga i Hordaland og Sogn og Fjordane viser parallell utvikling. Niv et har heile tida lege om lag kr 20 000 per rsverk under landsgjennomsnittet. Hovud rsaka er at bruka er mindre i areal og har mindre produksjonsomfang. Driftsgranskingane viser at det er ein sterk samanheng mellom storleik p bruket og vederlag per rsverk. Til d mes var gjennomsnittsbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane i 2002 p 138 dekar jordbruksareal. Gjennomsnittsbruket i landet var p 241 dekar, alts 75 % st rre enn vestlandsbruket. Bruksstruktur og produksjonar er noks like i dei to fylka. Resultatkurvene

(31)

25 f lgjer derfor kvarandre n rt i l pet av ti rsperioden. Nokre r har det vore best resultat i Hordaland, andre r i Sogn og Fjordane. rsaka til at det er ein viss skilnad i enkelt r, er samansetning av produksjonar i materialet. Begge fylka er sterkt dominerte av mj l- keproduksjon og kombinasjonar med mj lk. Innslaget av sauehald er st rst i Sogn og Fjordane, medan innslaget av frukt er st rst i Hordaland. Ulik utvikling siste ret skuldast dette.

Mj lkeproduksjonen er den st rste og dominerande i begge fylka. L nsemda i mj lkeproduksjonen vil derfor p verke fylkestala sterkt. Mj lkebruka i Hordaland og Sogn og Fjordane er noko mindre enn landsgjennomsnittet. Produksjonsomfanget i fylka er i middel fr 1997 2002 12,3 rskyr medan middelet for landet var 14,9 rskyr i same perioden.

0 20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000 160000 180000 200000

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002

Kr perrsverk

Landet Ho/SF

Figur 4.4 Vederlag til alt arbeid og eigenkapital per rsverk for mj lkeproduksjon 1993 2002, deflaterte tal

Resultatet fr ti rsperioden viser at det var ein nedgang i l nsemda i mj lkeproduksjonen fr 1993 til 1999 m lt i faste kroner. Det var heller ikkje stor skilnad mellom vestlandsfylka og resten av landet. I 2002 var det ein sterk auke p landsbasis med om lag kr 20 000 per rsverk i auke for mj lkeprodusentane. Dette skjedde ikkje i Hordaland og Sogn og Fjordane. Her var det ein liten nedgang p kr 4 000 per rsverk. Dette skuldast fleire faktorar. Mellom anna var auken i levert mj lkemengde mindre p Vestlan- det. Dessutan auka mj lkeprisen mindre i vestlandsfylka enn for resten av landet.

(32)

26

Hordaland og Sogn og Fjordane er om lag jamstore med tanke p produksjon av sauekj t. Det vert produsert vel 2 000 tonn i kvart fylke. Berre Rogaland og Oppland har st rre produksjon av sauekj t. Produksjonen har vore stabil dei siste ra. Det er sv rt mange sm saueflokkar p Vestlandet. Gjennomsnittsbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane har 47 vinterf ra sauer medan landsmiddelet er 58 (SLF).

I driftsgranskingane er det bruka som har ein produksjon av vesentleg omfang, som er med. I driftsgranskingane for 2002 hadde vestlandsbruket 79 vinterf ra sauer medan landsmiddelet var 105. konomien i sauehaldet har vore svak gjennom heile perioden fr 1993 til 2002. Det gjeld alle regionar.

0 20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000

1993 1995 1997 1999 2001

Kr perrsverk

Landet Ho/SF

Figur 4.5 Vederlag til alt arbeid og eigenkapital per rsverk i sauehaldet 1993 2002, deflaterte tal

Det er mange rsaker til at konomien i sauehaldet er svak. I motsetning til svinekj t- produksjonen, har det ikkje vore noko produktivitetsvekst i sauehaldet. For dei fleste som driv med sau, betyr jordbruksdrifta lite for total konomien. Store investeringar vert ofte gjorde utan at det er konomisk l nsamt. Pengar fr andre n ringar vert nytta til investeringar i sauehaldet. Resultatet vert h g innsett kapital og store kostnader i form av avskrivingar i h ve til produksjonsomfanget. Nedgang i prisen p sauekj t betyr ogs ein god del for resultatet.

Landstala viser nedgang i l nsemda fr 1993 til 1997. Etter det har vederlaget per rsverk i sauehaldet lege p om lag kr 100 000 m lt i faste kroner.

Resultata for Hordaland og Sogn og Fjordane viser at l nsemna i desse fylka har vore svakare i heile ti rsperioden. Svingingane i perioden f lgjer stort sett landstala.

Ved inngangen til perioden var skilnaden knapt kr 40 000 per rsverk, ved utgangen knapt kr 50 000.

(33)

27 Mj lkeproduksjon kombinert med sauehald er ei sv rt vanleg driftsform i vestlandsfylka. Det er mange fordeler ved denne kombinasjonen. Kvotene set ofte tak for omfanget av mj lkeproduksjon. Overskytande grovf rareal vert av mange nytta til sau. Beitene vert ogs betre utnytta dersom ein har b de storfe og sau.

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 140 000 160 000 180 000 200 000

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002

Kr perrsverk

Landet Ho/SF

Figur 4.6 Vederlag til alt arbeid og eigenkapital per rsverk i mj lkeproduksjon kombinert med sauehald, 1993 2002, deflaterte tal

L nsemda i denne driftsforma er om lag som for mj lkeproduksjon. Utviklinga for landet f lgjer stort sett utviklinga for vestlandsfylka. rsaka er at heile 50 % av bruka i denne driftsforma er fr Vestlandet. Det er nedgang i l nsemda fr 1993 til 1997. Etter 1997 har det vore sm svingingar fram til 2002 d vi fekk ein auke p kr 20 000 per rsverk for landet. Det var ogs ein liten auke p kr 2 000 for Hordaland og Sogn og Fjordane. rsakene til ulik utvikling fr 2001 til 2002 er fleire. Auke i timebruk for Hordaland og Sogn og Fjordane betyr litt. St rstedelen av forklaringa finn ein i auka inntekter p mj lk og storfekj t. Svakare auke i mj lkepris for vestlandsfylka samt mindre auke i produksjonen er forklaring p skilnaden i produksjonsinntektene. Det var ogs ei mindre gunstig kostnadsutvikling p Vestlandet.

Hordaland og Sogn og Fjordane er dei st rste fruktfylka i landet. konomien i denne produksjonen er viktig for jordbruket i mange av fjordkommunane p Vestlandet. I motsetning til husdyrproduksjonane, er svingingane i det konomiske resultatet stor mellom

r. Avlings- og prisniv et det enkelte ret avgjer l nsemda for denne produksjonen. Dei aller fleste bruka i driftsgranskingane med frukt og ulike kombinasjonar med frukt, ligg i Hordaland og Sogn og Fjordane. Det er derfor ikkje noko samanlikningsgruppe for denne produksjonen p landsbasis. Vi har valt samanlikne fruktprodusentane med gjennomsnittet av alle bruk i landet.

(34)

28

0 20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000 160000 180000 200000

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002

Kr perrsverk

Landet, alle Ho/ SF frukt

Figur 4.7 Vederlag til alt arbeid og eigenkapital per rsverk 1993 2002, deflaterte tal, Hordaland og Sogn og Fjordane frukt, og alle bruk i landet

Ogs for fruktproduksjonen var det fallande trend i l nsemda fr 1993 og fram til 1997.

I siste del av perioden har l nsemda svinga med avlingsniv et fram til 2002. Dette ret var eit ekstraordin rt godt avlings r, noko som f rte til ein auke i vederlaget per rsverk p over kr 50 000.

Samanlikna med gjennomsnittet av alle bruka i landet, har fruktprodusentane p Vestlandet hatt d rlegare l nsemd i heile perioden. St rst skilnad var det i 1997 d avstanden var heile kr 50 000 per rsverk.

Nettoinntekt er eit resultatm l som viser samla inntekt for brukarfamilien med fr drag av gjeldsrenter og k r. Dei aller fleste brukarfamiliane har i dag inntekter fr andre kjel- der enn jordbruket. Resultat fr driftsgranskingane viser at det er liten skilnad mellom driftsformer, regionar og storleiksgrupper med tanke p nettoinntekt. Familien hentar inn dei inntektene som er n dvendige, for ha ein rimeleg levestandard.

(35)

29 0

50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000 450 000 500 000

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002

Kr per brukarfamilie

Landet Sogn og Fj.

Hordaland

Figur 4. Nettoinntekt per brukarfamilie 1993 2002, deflaterte tal

Av figur 4.8 ser vi at det har vore ein realauke i nettoinntekta for alle gruppene i perioden. Hordaland og Sogn og Fjordane ligg noko under landsgjennomsnittet i heile perioden, men skilnadene er sm . Nettoinntekta per brukarfamilie ligg i dag i omr det mellom kr 400 000 og kr 450 000 for dei fleste gruppene.

Det har vore trend heilt sidan syttitalet at bidraget fr jordbruket til totalinntekta har g tt ned. I 1980 utgjorde driftsoverskotet fr jordbruket 85 % av samla inntekt medan det i 2002 utgjorde 41 % p Vestlandet.

0 10 20 30 40 50 60 70

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002

Prosent

Landet Ho/SF

Figur 4.9 Del av samla inntekt fr jordbruket for brukarfamilien 1993 2002

(36)

30

Det g r klart fram av figur 4.9 at inntekter fr jordbruket betyr mindre for totalinntekta til brukarfamilien i 2002 enn ti r tidlegare. Utviklinga er den same for vestlandsfylka som for resten av landet. Driftsoverskotet fr jordbruket utgjer ein mindre del av totalinntekta for vestlandsbonden enn for landsgjennomsnittet. Skilnaden har vore den same gjennom heile perioden. I 2002 snudde trenden vi har hatt gjennom mange r, og vi fekk ein auke p 2 % i jordbruksdelen av totalinntekta for vestlandsbonden.

Nettoinvesteringar er bruttoinvesteringar minus avskrivingar, tilskot og sal. Figur 4.10 viser nettoinvesteringa per bruk i gjennomsnitt for Hordaland og Sogn og Fjordane og for landet totalt. N r nettoinvesteringa er negativ, tyder det p at ein slit p produk- sjonsapparatet. Dette treng ikkje vere uheldig dersom ein har eit godt driftsapparat. Der det motsette er tilfelle, kan det g mot store nyinvesteringar eller avvikling av drifta dersom nettoinvesteringa vert negativ eller s rs l g framover.

-10000 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 80000 90000

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002

Hord./ S. & Fj.

Heile landet

Figur 4.10 Nettoinvesteringar per bruk i gjennomsnitt for Hordaland og Sogn og Fjordane og for landet totalt

rsaka til at Hordaland og Sogn og Fjordane har s h g nettoinvestering i 2002, er at nokre bruk i desse fylka bygde ny driftsbygning dette ret. Det gjer store utslag n r det er relativt f bruk i gruppa. Ein m derfor vurdere nettoinvestering over tid.

Ved utgangen av 2002 hadde kvar brukarfamilie i driftsgranskingane i gjennomsnitt bokf rde eigedelar i jordbruket til ein samla verdi av kr 1 287 000. Dette er ein auke p 5 % i forhold til 2001. Bruka i Hordaland og Sogn og Fjordane hadde i snitt eigedelar til ein verdi av 946 700 i 2002, og det var ei auke p 12 % fr 2001.

(37)

31 0

20000 40000 60000 80000 100000 120000 140000

Hord./ S. & Fj. Heile landet

Akkumulert nettoinvestering

Figur 4.11 Akkumulert nettoinvestering 1993 2002, gjennomsnitt for Hordaland og Sogn og Fjordane og for landet

P eit s pass lite materiale vil store investeringar p enkeltbruk gjere store utslag. Det kan derfor vere fornuftig sj p akkumulert nettoinvestering over siste ti ret. Akkumu- lert nettoinvestering per bruk over ti rsperioden ligg p om lag kr 120 000 (figur 4.11).

Resultatet for vestlandsfylka er 11 600 og for landet kr 12 300 per bruk og r. Drifts- granskingane viser at det er liten skilnad p investeringsniv i perioden 1993 2002 mellom Hordaland og Sogn og Fjordane og resten av landet.

Investering i driftsbygning er det klart st rste l ftet ein m ta i jordbruket. Nye bygningar er kostbare, og det bind opp midlar for mange ti r framover. Alder p driftsbygningar kan derfor gje ein peikepinn p korleis det st r til med driftsapparatet i Horda- land og Sogn og Fjordane.

Ein kan sj av figur 4.12 at p landsbasis er 40 % av driftsbygningane bygd f r 1950.

Delen av bygningar fr denne perioden er noko h gare i Hordaland og Sogn og Fjorda- ne. I Hordaland er 47 % av bygningane i denne gruppa medan 42 % av bygningsmassen i Sogn og Fjordane er bygd f r 1950.

(38)

32

0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0 45,0 50,0

F r 1950 1950-59 1960-69 1970-79 1980-89 1990-99 al ombygd 1990-99

Landet

Figur 4.12 Prosentvis fordeling av driftsbygningar etter byggje r

P sytti- og ttitalet var det stor aktivitet med nybygg i jordbruket. Medan det i Sogn og Fjordane vart bygt fleire bygningar enn p landsbasis, vart det i Hordaland bygt klart f rre i den perioden. Mellom 1980 og 1989 vart det bydt om lag 150 nye bygningar i ret i kvart av fylka. Byggeaktiviteten p nittitalet var tilbake til niv et fr f r opptrap- pingsvedtaket i 1975, om lag 70 80 bygningar per r og fylke.

Etter tusen rsskiftet har vi ikkje n yaktige data p nye driftsbygningar i dei to fylka, men tal l yvde saker gjennom SND-systemet gjev ein god indikator p aktiviteten. Talet p bygg er g tt ned til 50 60 kvart r i Sogn og Fjordane og noko mindre i Hordaland.

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

2000 2001 2002 2003

al lvingar til driftsbgningar

Sogn og Fj.

Hordaland

Figur 4.13 Tal l yvingar til driftsbygningar gjennom SND 2000 2003

(39)

33 Figur 4.13 viser talet p alle l yvingar til driftsbygningar i Hordaland og Sogn og Fjordane i perioden 2000 2003. Talet p l yvingar har ingen samanheng med interesse og tal s knader, men gjev utrykk for ramma SND har til disposisjon til utl n og tilskot til driftsbygningar for tradisjonelt landbruk.

0 10 20 30 40 50 60 70 80

2000 2001 2002 2003

Millionar kr

Figur 4.14 Samla kostnadsramme for driftsbygningar delfinansiert gjennom SND 2000 2003

Av figur 4.14 g r det fram at byggjeaktiviteten har vore noko st rre i Sogn og Fjordane enn i Hordaland dei siste fire ra. I 2003 var kostnadsramma den same, men det f rre og st rre saker i Hordaland enn i Sogn og Fjordane. Det har vore ein fallande tendens i interesse for l n og tilskot til driftsbygningar etter tusen rsskiftet.

P nittitalet vart det bygt 70 80 nye driftsbygningar per r i kvart av fylka (SSB).

Lange ventelister medf rde harde prioriteringar blant dei som forvalta investeringsmid- lar til form let (Statens landbruksbank, Fylkesmannens landbruksavdeling).

Etter tusen rsskiftet har p gangen minka, og det vert sett strengare krav til produksjonsvolum for dei som investerer. Ein stadig st rre del av bruka kjem under grensa for l nsam drift etter ha investert i ny driftsbygning. Bruksstrukturen i fylka gjer det vanskeleg forsvare ny driftsbygning konomisk p enkeltbruk. I 2003 vart det til d - mes i Sogn og Fjordane berre l yvd pengar til samdrifter med tanke p nybygg innan mj lkeproduksjonen. D var det snakk om driftseiningar med meir enn 20 kyr. Gjen- nomsnittsbruket i Sogn og Fjordane er i dag p knapt 12 kyr. Det er derfor vanskeleg g inn p st rre investeringar p dagens gjennomsnittsbruk i fylket. SND har derfor pri- oritert gje etableringstilskot til unge b nder som overtek drifta p bruk med l gt produksjonsomfang. Dette med tanke p stimulere til overtaking samtidig som ein ikkje bind opp s store midlar for framtida.

Forholda elles i samfunnet vil p verke utviklinga i jordbruket. I mange omr de i Hordaland og Sogn og Fjordane er enkelt finne anna interessant arbeid. I Hordaland er det spesielt i kyststr ka at det har vore ein lett arbeidsmarknad. Dette kan p verke utvik-