• No results found

Kontoret f· or økonomi, ske undersøkelser og statistikk.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Kontoret f· or økonomi, ske undersøkelser og statistikk. "

Copied!
12
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Melding fra Fiskeridirektoratet.

Kontoret f· or økonomi, ske undersøkelser og statistikk.

TRÅLFISKE 1971

1.00 GENERELT

I.l O INNLED· NING

Fra 1953 har Fi&keridirektoratet hvert år utarbei- det særskilt statistikk over · de norske tråleres fiske, med oppgaver over deltakelse, fangst og visse effek- tivitetstall. Fra 1952/53 er det også foretatt årlige lønnsumhetsundersøkelser for helårsdrevne trålere over 300 bruttotonn. I 1966 ble også hekktrålere mel- lom 290 og 300 bruttotonn inkludert i lønnsomhets- undersøkelsen, og fra og med 1967 omfaHer lønn- sumhetsundersøkelsen både side- og hekktrålere ned til 200 bruttotonn. Fra og med 1968 gis visse lønn- somhetstall også for fabrikkttrålerne.

Ved utarbeidelsen av meldingen for 1971 har en i hovedtrekk fulgt opplegget fra året før. I opplegget

Tabell l. Stor- og småtrålernes samlede fiske 1970-71.

Antall fartøyer levert fangstopp- gave ... . Gj.snittsstørrelse . . . br. tonn Antall n1ann ... . Gj.snittlig drift ... uker ..

Fangstmengde . . . tonn herav:

Saltet torsk . . . »

» se1 . . . . . . . . . . . . . . . »

» hyse . . . »

» uspes. og annet . . . . » Ferskfisk i alt . . . » herav:

Fersk torsk . . . »

» sei . . . »

» hyse . . . »

» uer . . . »

» uspes. og annet . . . . » Filet . . . » Lever . . . » Tran ... » Rogn ... » Minkfor . . . » Fiskemel . . . » Fiskefarse . . . » Total fangstmetode inkl.

biprodukter1 . . • . • . . • . . » Total fangstverdi . . . l 000 kr.

1 Omregnet til ferskfiskvekt.

8

F. G. nr. 1, 3. januar 1974

1970 1971

155 253 l 860 27,5 3 145 3 002 127 16 102 242 67 638 26 265 5 809 l 602 '

928 13 543 61 108 47 86

138 956 168 249

155 254 l 828 28,0 l 995 l 799 195 l 94 410 59 109 21 477 7 798 2 338 3 688 10 443 296 105 116 30 22 122 349 197 051

vil en skille mellom «stortrålere » og «småtrålere».

Med · stortrålere menes fartø yer på 300 bruttot· onn og over, mens fartøyer under 300 bruUotonn benevnes småtrålere.

Meldingene er delt inn i to hovedkapitler - kapit- tel 2 og 3 - etter nevnte størrelsesgrense. En skiller dessuten i hvert hovedkapittel i stor utstrekning mel- lom sildetrålere og hekktrålere. De store hekldrålerne so· m tilvirker frosne produkter om bord er, når det gjelder driftsresultatene, omtalt særskilt. Di, sse båtene går i meldingen under benevnelsen «fabrikktrålere ».

Det statistiske grunnlaget for meldingen er fangst- oppgaver og å P sregnskap som dels er innhentet med hjemmel i lov av 20.4 . 1951 om fiske med trål, dels er gitt på frivillig grunnlag.

Meldingen er utarbeidet av konsulent Arne Nore og konsulent Hans Erstad.

1.20 STOR- OG SMÅTRÅLERNES SAMLEDE FISKE I 1971.

Ved utgangen av 1971 hadde i alt 336 stor- og småtrålere hatt tillatelse til å drive fiske med bunn- trål. Fra 155 mottok en fangs· toppgaver, mens en fra 132 mottuk melding om at de ikke hadde drevet fiske med bunntrål i 1971. Fra 49 fartøyer, som over- veiende er sildetrålere under 200 bruttotonn, har en ikke mottatt oppgaver for 1971. En antar at bare et mindre antall av di sse fartøyer har drevet trålfiske etter torsk o.l. i 1971, slik at oppgavene over del-

Tabell 2. Stor- og småtrålernes fiske 1971. - En del tall for for- skjellige størrelsesgrupper.

Størrelsesgrupper

Under 50 br. tonn 50- 99 » » 100- 149 » » 150- 199 » » 200-299 » » 300- 399 » » 400-499 » » 500 og mer ... .

Antall Gjennomsnitt pr. fartøy fartøyer l Fangst-~ Fangst-

levert Driftstid verdi verdi pr.

f t l i trålfiske i trålfiske

1

driftsuke

angs- uker

oppgave kr. kr.

21 37

9 14 50

20,31217181 15,9 190 067 16,0 l 407 696 19,7 534 316 39,2 1807 872 44,1 1716 214 37,2 1447 269 40,3 4921 763

106 99 Il 954 25 481 27 123 46 119 38 916 38 905 122 128

(2)

82 Bo 78 76

70

50,

'I8J ~

4'6 j ~

l,o/j ~

1;2

= l

36,

3"1

32 3o 28 26 29 22 20 18 /6

_ _ Nengde omregner fersk, ktlo Met?gde sqllfisk, kdo (produklvrdd) _ _ _ _ Neogrle ferskfisk, kti'o

_ .. _ .. _ Mengde IJ!el, Kti'o _ _ Verdi·, Kroner

l 1\ /

---.._;

/ l

l

\

l l l l

l

l

l l l l l

\

\

o ··-~co::··;--,~-~~~~~--

19'19/9SO !9S/ 1952 IS15'519S'II9SS 1956 /9S7 195819S'9/960 1%11962 1963195'1196S 1%61S671961J 19t919'70197/

Fig. l. Ilandbrakt fangst av stortrålere. Fangstkvantum og -verdi 1949-1971.

taking og samlet fangst skulle være bortimot full- stendig.

Trålernes totalfangst i 1971, basert på m'Ottatte fangstoppgaver , lå hele 11,9 prosent lavere enn i 1970 og

7,5

prosent lavere enn i 1969. Bruker en gjennomsnittsfangsten i 5-årsperioden 1966-1970 som sammenlikning· sgrunnlag, var totalfangs· ten i 1971 derimot 14,7 prosent høyere.

Både saltfisk- og ferskfis'kkvantumet gikk tilbake sammenliknet med året før. F· or saltfisken var ned- gangen 36,5 prosent, mens fePskfisknedgangen, som har pågått siden 1966 , var 7,6 prosent. Veksten i filet- kvantumet, som har vært betydelig siden 1962, slo i

1971 over i en nedgang på 22 ,9 prosent. Når det gjelder totalfangstens sam· mensetning, viser en eHers til tabell l.

Av tabeH l ser en også at antallet fartøyer som har levert fangstoppgaver var det samme i 1970 og 1971.

I tabell 2 ser en fo P delingen av de mottatte oppgaver på størrdsesgrupper for 1971. Denne avviker lite fra året før.

De

gj

ennumsnittstall som er tatt inn i tabell 2 viser en vesentlig kortere driftstid (fartøyets tid i sjøen pluss · kortere opphold enn en uke i land) i trål- fisket for trålere under 200 bruttotonn enn for de større. Dette henger bl.a. sammen med at de minste trålerne driver en større grad av kombinasjonsdrift enn trålere over 200 bruttotonn, som vesentlig driver på helårsba<S i'S.

Den gjennom· sniHlige driftstiden haT endret seg lite fra året før. For & tortrålerne rvar den 39,6 uker mot 40,0 i 1970, og for småtrålerne under eH 25,7 uker mot 24 ,9 uker i 1970. Kvantumsnedgangen i totalfangst kan etter dette ikke skyldes redusert del- taking, endringer i fartøysammensetning, eller re- dusert drif:tstid, men dårligere fangster enn i 1970.

1.30 AVSETNINGSFORHOLD

Avsetningsfo tiholdene · for trålernes fangster var både i 1970 og 1971 stort sett bra. I tidsro· mmet fra 15. februar til og med 8. november var forskjellige former for fangstdirigering og fangstbegrensning iverksatt, sæ1

1

lig f:or torsk og 1 sei.

For stortrålerne viser tabell 3 prisøkning for alle produkter fra 1970 l til 1971. I forhold til 5-årsperi'O- den fo rut har prisnivået steget, slik at a:lle de vik- tigste produkter hadde høyere gjennom· snittlig første- håndsverdi i 1970 og særlig i 1971 enn i 5-årsperioden 1965-69.

Trålerne under 300 bruttotonn, småtrå' lerne, ba- serte også i 1971 sin produksjon utelukkende på leve-

Tabell 3. Gjennomsnittspriser for ilandbrakte fangster.

Stortrålere Små trålere 1970

l

1971 1970

l

1971 - - --- -- - + - - - -__.:,_ _ _ _ ..!... _ _ _ :.."_ _ _ _

( . . . kr. pr. kg ... ) Saltet torsk ... . 3,25 4,67

» sei ... . 1,89 2,54

Fersk torsk ... . 1,18 1,60 1,19 1,60

» sei ... .

o,

78 0,94 0,62 0,84

» hyse ... . 1,43 1,68 1,47 1,69

» uer ... . 0,67 0,80 0,64

o,

70

Filet 3,65 5,19

Tran ... . 0,90 0,97 l ,26 Fiskemel ... .

Beregnet ferskfisk

i alt inkl. biprod. 1,45 2,03 1,04 1,40

F. G. nr. 1, 3. januar 1974

9

(3)

Tabell 4. Stortrålere. Trå/tillatelser og fartøyer som drevfiske 1970-71

Trål tilla tel ser Fartøyer som Hjemstedsfylke/ pr. 31/12 drev trålfiske s tørrelsesgrupper

1970

l

1971 1970

l

1971

Fylker:

l

Finnmark ... 4 3 6 3

Troms ... 9 11 6 6

Nordland • • • • • • o o 4 4 3 3

1\!Iøre og Romsdal . 16 17 Il 11

Sogn og Fjordane .l l l l

Bergen o o • • • - - - -

Hordaland ... l - l -

Rogaland ... - - -

l

-

Skagerakkysten .... - - - -

l

StørrelsesgntjJpet·:

300-399 br. tonn. 8 7 5 2

400-499 » » .. 8 lO 10 8

500-599 )) ))

..

3 4 2 2

600 br. tonn og mer 16 15 11

l

12

l alt ...

l

35

l

36

l

28

l

24

ranser av fersk fisk. De fleste produktene vi· ste pri· s- stigning sammenliknet med

i

970 og med 5-årsperio- den 1965-69.

1.40 LØNNSOMHETSUNDERSØKELSENS

OMPANG

Lønnsomhetsundersøkelsen omfatter smn før nevnt bare helårsdrevne trålere . Lønnsomhetsresultatene for de enkelte størrelsesgrupper vil bli gjengitt for stortrålere under ay;snitt 2.40-2.50 og for småtrålere under avsnitt 3.40-3.44 .

For 1971 mottok Fiskeridirektoratet årsregnskap for 58 helårsdrevne trålere over 200 bruHotonn, hvorav 48 var hekktrålere . Av disse 48 hekktrålere var 8 fabrikktrålere. Di, sse 8 blir behandlet for seg i punkt 2.50 under avsnittet «Fabrilddrålere».

2.00 STORTRALERE

2.10 DELTAKING

Ved utgangen av 1971 ha dde 36 trålere over 300 bruttot· onn tillatelse til å drive fiske med bunntrål (tabell 4). En har mottatt fangstoppgaver fra alle som drev trålfiske i 1971, i ah 24 trålere. De øvrige 12 drev ikke med bunntrål i 1971. Av disse var bare 4 hekktrålere.

Av de deltakende trålere var 12 hjemmehørende i Nord-Norge, 11 i Møre og Romsdal og l i Sogn og Fjordane.

10

F. G. nr. 1, 3. januar 1974

Tabell 5. Stortrålemefordelt etter driftstid 1970 og 1971.

Driftstid

Under 20 uker ... . 20- 23,9 » ... . 24-27,9 » ... . 28-31,9 » ... . 32-35,9 » ... . 36-39,9 » ... . 40- 43,9 » ... ..

44 uker og over . . . . ... . I alt ... .

Antall fartøyer

1970 1971

l 2

2 4 7 Il 28

l 2

13 6 24

De 24 stortrålerne som leverte fangster i 1971 hadde en gjennomsnittlig størrelse på 7 36 bruttotonn og en samlet besetning på 614 mann. Gjennomsnitt- lig bemanning pr. tråler var 25,6 mann mot 23,7 mann i 1969. Økningen i den gjennornsnittlige be- manning · skyldes endringer i sammensetningen av sto rtrålerflåten, med relativt flere bå'ter i de høyeste størrelsesgruppene. En ser av <tabe ll 4 at antall trå- lere under

500

bruttotonn som drev trålfiske har gått ned siden 197

O,

mens det var økning i tallet på trå- lere over 600 bruttotonn. En ny fabrikktråler ble tatt i bruk i 197 L og økningen

i

gjennomsnittlig beman- ning skyldes i stor grad den høye bemanningen fab- rikktrålere har.

En har tidligere sett at den gjennomsnittlige driftstid for stortrålere holdt seg noenlunde konstant fra året før. I tabell

5

kan en

~se

spredningen i stor- trålernes driftstid i 197

O

og 1971.

2.20 MENGDE- OG VERDIUTBYTTE

Den totale

ilandbrakte

fangst fra stortrålere sank i ferskfiskvel\'t fra 57 071 tonn i 1970 til 41 266 tonn

i

197 1, det minste kvantum siden 1965. I prosent var nedgangen fra 1970 hele 27,7 . Saltfi• skmengden gikk for første gang på flere år (siden 1964) ned. Ned- gangen utgjorde l 150 tonn, eller nesten 1/3 av mengden i 1970.

Stortrålernes ferskfisklandinger har de si· ste år gått ned, og 197 1 markerte fortsettelse av denne utviklingen. Vanligvis har en ne dgang i de ferske produktene blitt kompensert ved en oppgang

i

filet. I 1971 var ikke dette tilfelle, da også filet - kvantumet gikk betydelig ned. Nedgangen utgjorde ca. 3 l 00 tonn eller nesten 23 pro· sent sammenliknet med 1970.

Trass i nedgangen

i

fangstkvantum vis' te stortråler-

nes fangstverdi på førstehånd en svak stigning fra

(4)

Tabell 6. Stortrålemes fiske 1967-71. Ilandbrakt kvantum etc.

Antall fartøyer ...

Gjennomsnittsstørrelse ... br. tonn An tall mann i alt o • • • • •o o • • • o o o • • o • • Gjennomsnittlig driftstid ... uker Fangstmengde:

Saltfisk i alt • • • • o o • • • • • • • • • • o • • o o . tonn Herav:

Saltet torsk o • • • • • • o • • • • • • • • • • • • • o . »

» sei • • • • • • • • o • • •• • • • • o o o • • • • • »

» hyse • • •• • • • o • • • • • • • o • • o o »

» annen o • • • o o o • • o o o » Ferskfisk i alt • • • • o • • • •o . o • • • o . »

Herav:

Fersk torsk • • • •• • o • •o • • o • • • • • • • o • • »

» sei • • • • • • • • • • o • • • o • • • • o o • • »

» hyse • • • • • • o o . o o • • • • •• • •• • • • • o »

» uer ... ... »

» annet og uspes. ... » Filet o • • • • • • • o o o . o o . o • • • • • • o • • • • • » Lever ... » Tran • • •• • • • • • • •• • • o • • • • • • • • • • • o • • » Rogn ... ... ... » Minkfor • • • • o. o o. o • • • • • • • • • • • • • • • » Fiskemel • • • • o o • • • • • o • • • o • • • • • •• • » Fiskefarse o • • o • • • • o • • • • • •• • •• • • • o • • » Total fangstmengde inkl. biprodukter1 » Total fangstverdi ... 1000 kr.

1 Omregnet til ferskfiskvekt.

året

før. Dette

skyldes

de bedre prisene på første- hånd.

En viser

elle~"s ti~l

tabell 6 som gir detaljert fangst-

statistikk

for stortrålerne fra og med 1967, og til figur

l

som viser utviklingen i totalt fangstkvantum og -verd i fra og med 1949.

Tabell 7 viser hvor stortrålernes fangster ble iland- brakt. En ·

ser

at leveringene til Møre og Romsdal har gått ·

særlig mye tilbake

fra 1970, med hele 70 prosent regnet i ferskfiskvekt. Leveringene til de andre fyl- kene har også gått tilbake, mens leveringene direkte til utenlandsk havn har økt litt. Av fylkene var som før 1970 Finnmark det

største

mottakerfylke.

Det er endringer i landingssted for filet

som

ut- trykkes i forskyvningene i lan dingene fra Møre og Romsdal til utlandet. Et interessant forhold er at s-tortrålernes fangs tleveringer til utenlandsk havn i

1971 var større

enn lev

ei ing ene til

de to største mot- takerfylkene (Ivløre og Romsdal · og Finnmark) til

sammen,

res-net

i

ferskfiskvekt.

Tabell

7 gir ellers en detaljert beskrivelse av hvilke produkter som ble ilandført i de forskjellige områder.

I

tabell 8 finner en totalt of7fJfishet kvantum i 1971

,

. 1967 1968 1969 1970 1971

28 30 30 28 24

563 606 651 664 736

626 705 695 661 614

38 36 35 40 40

l 739 2 319 2 364 3 145 l 995

l 739 2 319 2 333 3 002 l 799

o

13 127 195

18 16

31 861 33 236 30766 20 752 13 856

16 365 24 068 22 793 15 686 9 787 10 565 5 024 4 968 3 261 l 952 3 417 3 354 2 444 l 212 l 017

l 308 659 423 409 387

206 131 138 184 713

2 928 7 516 9 550 13 544 10 443

4 26

477 240 61 9 35

36 16 8 9 23

31 25

o

15

144 67 l

-

l

22 43 288 55 508 56 734 57 071 41 266 47 154 66 784 66 549 83 047 83 915

omregnet til ferskfiskvekt, fordelt på fangstområder og fangstmåneder på grunnlag av dagboksoppgave r som stortrålerne er pålagt å føre.

Av tabellen fremgår det at størs te fangst i 1971 ble tatt i februar.

Alle

månedene unntatt januar, juli og oktober vi,

ste

mindre fangster enn de tilsvarende månedene

året .før. De minste kvanta ble

tatt i sep- tember · og desember.

Et karakteristisk trekk ved stortrålernes fiske

i

1971 er den sterke nedgangen av fangs: ten på feltene i Øst-Finnmark. Nedgangen utgj-orde 16 115 tonn, eller om lag 56,5

pro~sent.

En del felter viser større fangster i 1971 enn i 1970.

En

legger særlig

·

merke til den store oppgangen i fangs,

tene _på

feltene ved

Labrado

r

og

Newfound- land,

men

også til økningen på Mm·mansk-kysten og utenfor Vest-Finnmark.

Kartskissen, figur 3, viser

feltinndelingen

.

Interesserte

kan ved henvendelse til Fiskeridirek- toratet,

Kontore

t for økonomisk e undersøkelser og

.statistikk,

få tilsendt tabeller der fangstmengdene av de fire fiskesortene

er

f· ordeh på fangstfelt for hver

fangstmåned.

Tabell

9 viser at nedgangen fra 1969 i den gjen-

F. G. nr. l, 3. ;anuar 1974

11

(5)

Tabell 7. Stortråleme.sfangs!er 1967-71,fordelt på de fylker lworfangsten er brakt i land. Tonn. 1000 kroner.

Møre og

l

Troms

l

Andre og

l

Fiskesort Romsdal Nordland Finnmark

l

Utlandet uoppgitt I alt

Mengde

l

Verdi Mengde j Verdi :Mengde

l

Verdi Mengde

l

Verdi Mengde

l

Verdi --- Mengde

l

Verdi

i

Mengde

i

Verdi

8

3951

1971:

l

Saltet tbrsk ... l 799 -

_l

-

Saltet annet o . o o • • • •• • 196 498 - -l - l Saltfisk i alt . . .

l

l 9951 8 893j

-l -l -l

Fersk tbrsk ... 17 47 2 643 4 268 l 519

» se1 ... - - 723 688 273

» hyse . . . .. 28 58 158 273 1311

» uer ... 2 3 138 91 75

» annet bg uspes. . ... 31 76 360 476 1441

l

J l l

l l

- l

l

_ l l l

=i -l

_ l

-,

l l

-l -l -l - l

2 411 5 59718 889

=l

248 953, 904·

211 700

l 170

l -l

56 132 93

-l

3211 148 238 li -

l

=l

-

-l -l

l

11

-

- 3

- -

- 40

7 291

l

l

=l

l 799 8 395 196 498

-1

l 9951 8 893

281

9 78711

3 l 952 - l 0171 661 3871 66! 713i

5 643 l 843 l 712 309 l 184 Ferskfisk i alt . . .

l

781 1841 4 0221 5 7961 2 1421 3 2471 7 530!11 2941

l i

71 831 163113 856120 691 Filet ... . 2 673 - - 864 4 233 105 356 5 829 31 671 3 060115 24110 44·3.54 174

Lever ... . - - - - - 26 9 - - - - 26 9

Tran ... . - - - 5 4 30 29 - - - - 35 33

Rogn ... . Fiskemel ... . Minkfbr og guano ... .

Fiskefarse ... . 7

7 9 15 l 5 8 15 l 2 - - 23 44

- - - - - - -

= l

- - - - -

- l o . . l

. .

l -

~ l

6 15 8

15 - - 15 48 - -

- l - l

- 22 63

4

I alt 19711

» 19701

» 19691

» 19681

» 19671

l

l

l

l

l l l

4 900 11 772 4 032 5 811 4 111 7 5381 7 852 11 704 13 306 31 680 7 065115 410141 266:83 91~

16 787 27 688 5 727 6 813 7 395 9 645 12 055 14 286 11 889 19 805 3 218 4 810 57 071 83 047 59219186 6801 7033 4929 49691189691920616020216214095 45341

56734',!66549 4 629 5 521 6 446 6 824/ 4 580 4 905,20 538 22 386 14 158 20 399l 5 157 6 75o

1

1s5 508

1

66 785 5 199, 6 777 8 968 7 997 2 44·5 2 237 20 195 20 155 6 1571 9 471 324 517.4·3 288,47 154

---~----~--~----~---~----~--~-l Mengdetallene er omregnet til ferskfiskvekt (inkl. biprodukter).

-

nomsnittlige fangstmeng-de pr. fartøy tatt av helårs- drevne side- og hekktrålere foptsatte i 1971. Fabrikk- trålerne hadde størst

nedgang

med gjennomsnittlig 25,0 prosent og dernest de største hekktrålerne på

600-999 bPuttotonn med 15,8 prosent.

Forklaringen på den store forskjellen i gjennom- snittlig fang1 stmengde

meHom

helårsdrevne side- og hekMrålere i de sistnevntes favør, må for en stor del søkes

i

fangstteknikken og utstyret.

I

1971

var den gjennomsnittlige bruttoverdi av iland brakt fangst fra sidetrålerne ca. l ,2 mill. kroner, mot ca.

l,

l mill. i 197 O. Tilsvarende beløp

for

hekk- trålere,

unntatt

fabrikl<'skip, var henholdsvis 2,8 og 2,4 mill. kroner. Forklaringen på at en finner verdi- stigning

fangs'tene, selv o

·

m fangstmengden gikk

ned, ligger

ho· vedsakelig

i

den pri' sstigning som

fant

sted for produktene.

Gjennomsnittlig fangstverdi pr. drift.suke utgjorde 34

300 kroner for sidetrålere,

65

300

kroner for hekk- trålere og 148 400 kroner for fabrikkskipene. For- delingen av fangstkvantum og fangstverdi for side- og hekktrålere med fabrikkskip i 1970 og

1971

er gjeng i tt

i tabell

l O.

12

F. G. nr. 1, 3. januar 1974

2.30 BEREGNING AV TALL FOR FISKEINN- SATS OG

FANGSTFORHOLD

Siden 1957

er det på grunnlag av dagboksoppgaver

foretatt

beregninger

av

forskjellige

·størrdser

til be- lysning

av

innsatsen i trålfisket. Det

gjelder

opp- lysninger

om

anta1l

fis,

kedager,

antall

tråltrekk og tråltimer.

grunnlag

av

di,

sse oppgaver

og de til-

svarende

fangstkvanta i

ferskfiskvekt,

har en bereg- net gjennomsnittstall for antall tråHrekk

pr.

døgn, tråltrekkenes varighet i

minutter,

fangstkvantum pr.

fiskedag,

pr.

tråltrekk

og pr.

trålti,

me.

U

ndersøkdsen

bygger på fullstendige fangstoppgaver fra

alle stor

-

trålere

som drev trålfiske i 1970.

Fangsttallene

om-

fatter

bare den del

av

fangsten

som er

benyttet da delt ikke

foreligger oppgaver

over utka1

st.

TabeU Il vi'

ser

at gjennomsnittlig fangst pr.

fi<ske-

dag, pr. '

tråltrekk og

pr. tråHime var betydelig høyere

for hekktrålere enn for

sidetrålere

på alle fangstom-

råder hvor begge typ

er trålere fan gstet. Hekktrålerne

på Vest-Grønland, Labrador og Newfoundland

(andre områder)

vis<te

høyere

gjennom'snittlig fangst pr.

fiskedag,

pr.

tråltrekk

og

pr.

tråltime enn

hekk-

trålerne på de andre områdene. Ved vurderingen av

(6)

Tabell 8. Stortrålernes fangster1 1968-71 fordelt jJå fangstmåneder og på fangstområder.

1971 I alt

Torsk

l

Sei

l

Hyse

l

Uer 'Annet ogl Biprod.

l

I alt 1970

l

1969

l

1968

us p es.

(

.... ... .. ... .. ...

tonn

. ... . .. .. .. . ... . . . ...

) Fangstmåned:

J

an u ar • • • • • o • • • • o.

Februar ' ... . . . ..• o.

Mars • • • o • • • • • o • • • • A p ril • • • • • • • o o o o • •

Mai o • • • •• • o • • o . o.

u ni o o. o o • •o . o uli ...

J J

A u gust o o . o o o • • o . o .

s

cptember ...

Oktober ... N

D

u

ovember o • •• • •• • • • esember o o • • • o o o . oppgitt og korreksjon

2 856 142

5 679 83

3 701 360

3 162 323

3 190 354

3 972 384

3 253 149

2 517 76

l 796 52 2 762 120

2 844 91

l 118 28

- -

-- - - · -·

I alt ...

l

36 850 j 2 162

l

Fangstområde:

01 Kaninbanken 02 Murmanskkysten . 03 Øst-Finnmark ... . 04 Vest-Finnmark .. . 05 Røstbanken til

Malangsgrunnen ..

06 Helgelandsbanken 07 Mørekysten ... .

10 Skolpenbanken .. . Il Gåsebanken ... . 12 Nordkappbanken . 13 Thor I versensbank 15 Sentralbanken ... . 20 Bjørnøya ... . 21 Vest-Spitsbergen ..

22 Syd-Spitsbergen ..

23

flopen ... . 25 Nordv.-Spitsbergen 33 Island ... . 42 Nordsjøen ... . 50 Vest-Grønland .. .

o

114

o

10 540 637 8 704 l 067

494 262

568 341

5 285 97

l 857 186

928 12

l 616

o

l 4 68 544

177 30

123 41

83 32

222 56

160 38

16 43

15 33

14 63

25 21

74 28

81 42

64 16

- -

l 054

l

443

6

617 107

338 166

21 57

o

58 69

9 20

o

14

2 7

l 2 4 8 19 81 263

128 49 55 23 4

-

637

l

526 18

25 18 38 4

23 33 22 9 9 14 12 8 3

o

2 20

-

155

3 229 5 961 4 202 3 780 3 770 4 510 3 725 2 806 l 946 3 039 3 083 l 250 - 41 301

o

120 12 427 10 293 835

571 341 5 534 l 905 186 992 l 629 l 4 68 544

2 777 7 088 7 141 5 592 9 153 4 860 3 418 5 344 2 935 2 520 3 963 l 862 -

l

56 653

i

-l

41

l

28 542 7 707 883

2 853

5 865 3 440 67 l 570 l 411 163 444

4 285 5 870 3 930 7 316 5 957 5 535 4 102 2 745 3 240 4 298 5 892 2 530

-

55 700

5 l 18 087 16 226 799

439 l 893 885 6 204 4 987 328 837 808

4 010

3 627 5 216 6 318 5 889 7 304 5 838 3 343 2 691 2 916 2 681 4 277 3 142

-

53 242

lO 16 008 8 527 l 563

4 975

414 61 l 092 640 170 319 l 302 18 291

51 Labrador . . . 3 605 1 2 3 607 2 923 4 214

52 Newfoundland . . . l 420 / l 420 728

Uoppgitt og korreksjon 575 84- 1 2 l 6 155 823 53 186 655

---~----~---~---~----~---~----~~----~---~---

1 alt ...

l

36 850

l

2 162

l

l 054

l

443

l

637

l

155

l

41 301

l

56 653

l

55 700 j 53 242

1 Tallene er omregnet til ferskfiskvekt.

tallene må en være oppmerksom på at

vi

rksomheten

i

«an

dre

områder»

(Vest-Grønland, Labrador, New- found-land)

hovedsakelig omfat

ter fa:brikl(ltr

åler

e,

mens v

irksomheten i de

øvrige områder

omfatter

så- vel ordinære trålere som

fabrikktrålere .

Totalt sett - for begge typer 'Stor

trålere

og for alle fangstområder under ett - viser gjennom,snitt-

li

g fangstmengde pr. fiskedag, pr.

tråltrekk

og pr.

tråltime

ti<!

dels betydelig nedgang

fra 1970.

2.40

DRIFTSRESULTATER FOR HELÅRS- DREVNE FARTØYER (EKSKLUSIVE FAB- RIKKTRÅLERE).

Fi~s,keridirektoratet

mottok

for

1971

årsregnskap fra 12

h

elårsdrevne {rålere over 300

bruttotonn, hvor-

av 7 va;: hekktrålere og 6 var si

detrålere.

I

tabellene

12 og 13 publiseres driftsresultatene for

sidetrålere

og hekktrålere

totalt uten

å

dele dem

opp

i størrelses-

F. G. nr. 1, 3. januar 1974

13

(7)

Tabell 9. Helårsdrevne stortrålere. Fangstmengde1 i gjennomsnitt pr. fartøy 1966--71.

Sicletrålere Hekktrålere (Eksklusive fabrikktrålere) Fabrikktrålere

300-399 1400 br.tonn

l

Alle 300-599

l

600-999

l

Alle _6_0_0 ___ 9_9_9_1_lo00-1S99-~--~

br.tonn og over br.tonn br.tonn br.tonn br.tonn

---7---~---~~---~---~---~---~--- 1966

1967 1968 1969 1970 1971

l 286 l 132 l 438 l 317

l 193 l 279 l 423 l 544 l 109

l 255 l 220 l 429 l 458 l 074

l 383

l

2 154

l

l 260 2 345

l 828

l

l 863 3 069

4 486 4 086 3 880 2 910 859

793 793

1 754 lj

l 841 l 592 i'

l 531

1 Omregnet til ferskfiskvekt. Eksklusive biprodukter.

Tabell l O. Stortrålerne fordelt etter brutto fangstverdi og fangstmengde 1970-1971.

Brutto fangstverdi l 000 kr.

200-399 o o o o o o o

400-599 o o o o o o o

600-799 o o o o o o o

800-999 o o o o o o o

l 000-1 199 o o o o o o l 200-1 399 o o o o o o

l 400-1 599 o o o o o o

l 600-1 799. o o o o o l 800-1 999 o o o o o o 2 000-2 199. o o o o o

2 200-2 399 o o o o o o

2 400-2 599. o o o o o

2 600 og over ... Fangstmengde i tonn:

Under 200 ... . 200-399 o o o o o o o

400-599 o o o o o o o

600-799 o o o o o o o

800-999 o o o o o o o

l 000-1199. o o o o o

l 200-1 399. o o o o o l 400-1 599 o o o o o o l 600-1 799 o o o o o o

l 800-1 999. o o o o o

2 000-2 199. o o o o o 2200-2399 ... . 2 400 og over .... . I alt ... .

1970 Side

l

Hekk

l 2 2 4

l 2

2 2 4 2 l 2

13

l 2 9

2

9 15

1971 Side

l

Hekk

2 2

4 2

8

2 lO

2 2 2

8 16

grupper.

Til

sammenli· kning er det tatt

med

ta1l for en del tidligere år. Tabell 12 gir således driftsresul- tater for

sidetrålere over 300

brubtotonn i perioden 1966-1971. Tabell 13 gjengir tall for hekktrålere over 300 bruttotonn for 1971 og til

sa·

mmenlikning for 1970 og 1969.

Særski.Jte

tall for hekktrålere over 600 bruttotonn kan i motsetning til i de to foregående

14

F. G. nr. 1, 3. januar 1974

2 222 2 562 l 979 l 666 l

2 047 2 322 l 850 l 570

3 339 2 623

4 204 3 083

år ikke publiseres for 1971 da bare 2 av hekktrålerne var i denne størrelsen dette

år.

Beløpene i tabellene, med unntak av post 7 «l!nann-

skapets

inntekter

pr.

ukeverlo>, er avrundet til nær- meste hundre kroner.

Fabrikktrålere

blir som før nevnt behandlet i eget avsnittt.

2.41 FARTØYSTØRRELSE, BEMANNING OG DRIFTSTID

Den

gjennomsnittlige ·

størrdse

på de helårsdrevne

sidetrålerne gikilc opp fra 439

til

495

bruttotonn fra fra

1970

til 1971. For hekktrålerne var den gjen- nomsnittlige fartø

ystørrelse 555

bruttotonn i 1971 mot

613

i 1970

.

Gjennomsnittsbemanningen

for

sidetrålerne gikk

ned fra

16,9

mann i 1970 til 15,

8

mann i 1971. For hekktrå!lerne var gj ennomsniHlig bemanning 19,7 mann i 1971 mot

20,0

i

1970.

For sidetrålerne var både gjennomsnittl ig antall døgn i sjøen (283) og gjennomsnittlig antall fiske

-

dager (223) noe

større

enn

året

før. Hekktrålerne hadde likevel i gjennomsnitt flere dager i sjøen (294) og flere fiskedager (251) enn

·sidetrå:lerne

i 1971

.

I

1970

hadde hek: ktrålerne flere dager i sjøen (305), men likevel flere fiskedager (241) enn i

1971.

Di· sse

størrelsene ble også i 1971 påvirket av fang•stbegrens-

ninger i tidsrommet februar

-

november.

2.42 DRIFTSINNTEKTER

Driftsinntektene omfatter verdien av saltfisk, fersk- fisk og biprodukter. Avgif.t · til

salgslag er 1

trukket fra

.

De helårsdrevne sidetrålerne hadde · i 1970 en gjen- nom•

sniHlig

driftsinntekt på kr.

l 442 900, eller nesten 26

prosent høyere inntekt

enn

i 1970.

Den gjennomsnittlige

driftsinntekten for hekk- trålere i 1971 var 2

794 300

kroner. Dette er en øk-

ning på 18,0 prosent fra 1970.

Det gjennomsnittlige fangstkvantum pr. tråler i

1971

var

for sidetrålerne 94 8

tonn.

I

forhold til

fang'sten året før

var dette en nedgang på 5,8 prosent.

(8)

Tabell 11. Stortrålere. Fisketid Of!. fangstmengde på forskjellige fangstområder. 1971 Barentshavet Bjørnøya og

Norskehavet Andre områder1

I alt Spitsbergen

Side

l

Hekk Side

l

Hekk Side

l

Hekk Side

l

Hekk

Antall fartøyer ... 24 8

l

16 4 15 8

16 - 7

Gjennomsnittlig tonnasje ... 736 482 863 536 891 481 863 - l 120

An tall turer2 . . • . . . . . . . . . . . . 390 162 99 8 20 126 157 - 9 Fiskedager, antall • • • • • • • • o o o o 5 525 992 l 405 31 325 536 l 840 - 396 Tråltrekk, antall • • • •o • • • • • • o 23 217 3 692 5 548 116 l 505 l 973 8 044 - 2 339 Tråltid, timer ... 82 962 14 206 22 544 353 4 849 75 38 27 974 - 5 498 Fangstmengde, tonn ... 41 301 3 837 11 750 95 2 598 2 409 14 882 - 5 730

Gj.antall tråltrekk pr. døgn .... 4,2 3,7 3,9 3,7 4,6 3,7 4,4 - 5,9

Gj. tråltid pr. døgn, timer .... . 15,0 14,3 16,0 11,4 14,9 14, l 15,2 - 13,9

Tråltrekkenes gj. varighet, min. 214 231 244 183 193 229 209 - 141

Gj. fangstmengde pr. fiskedag, kg 7 475 3 868 8 363 3 065 7 994 4 494 8 088 - 14 470 Gj. fangstmengde pr. tråltrekk, kg l 779 l 039 2 118

l

819 l 726 l 220

l

l 850 - 2 450

Gj. fangstmengde pr. tråltime, kg 498 270 521 269 536 319 531 -- l 042

1 Omfatter Vest-Grønland, Labrador og Newfoundland.

2 Antall turer på hvert område summert er ikke lik samlet antall trålturer da en tråler kan ha fisket på flere områder i løpet av en tråltur.

Tabell 12. Driftsresultater for helårsdrevne sidetrålere over 300 bruttotonn. Gjennomsnitt pr. fartøy 1966-7 l.

l. Driftsinntekter i alt ... kr.

Herav til:

2. l\1annskapet ... kr.

3. Rederiet . . . » 4. Rederiets kostnader . . . »

Herav utgjorde:

a. Drivstoff og maskinrekvisita . . . » b. Is, salt og emballasje . . . » c. Leid arbeidshjelp . . . >>

d. Assuranse av fartøyet . . . » e. Vedlikehold og avskr. på trålutstyret . . . » f. Vedlikehold av fartøyet . . . » g. Administrasjon . . . » h. Sosiale utgifter . . . » i. Diverse uspesifisert . . . » 5. Renteutgifter . . . » 6. Punkt 3 --;- punkt 4 . . . » 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk . . . » 8. Dette gir en årlig inntekt pr. mann på . . . » 9. Til dette svarer en full årslott for en fisker (fiskerlott) » 10. Antall mann pr. fartøy ... . 11. Antall døgn i sjøen ... . 12. Antall fiskedager ... . 13. Fangstmengde saltfisk . . . tonn 14. Fangstmengde fen.kfisk . . . » 15. Fangstmengde i alt, omregn. til ferskfiskv.1 . . . . » 16. Fartøystørrelse ... br.tonn 17. Fartøystørrelse . . . fot 18. Motorstyrke . . . HK 19. Fartøyalder ... år 20. Ombygningsalder . . . » Antall fartøyer med i undersøkelsen ... .

1 Eksklusive biprodukter.

1966

l

1967

l

1968

l

1969

l

1970 1971

l 328 400 l 223 800 l 534 40011 457 800: l 145 400 l 442 900

622 900 581 roo 705 rool G95 2oo! 572 6oo. 102 ooo 705 500 642 700 829 3001 762 6001 572 8001 740 900 655 200 720 900 667 900 717 6001 653 000 894 300

186 6001 222 300· 231 000 238 5001 199 600 400 800 10 300 13 000 15 000 13 0001 4 700 6 100 15 300 20 000 26 000 23 3001 5 000 22 500 38 000 48 600 44 300 4 7 300 39 300 56 600 158 800 l 70 900 136 800 138 8QQ, 144 600 182 700 183000 177700 137000 17940011 192000 164600 184001 23600 25100 263001 28500 19900 34 400 35 200 23 800 20 600 16 900 12 500 10 400 9 600 28 900 30 4001 22 400 28 600 31 400· 34 000 19 300 28 900 33 200 44 600 50 3001--:-- 78 200 161 400 45 000•_:_ 80 200 --:--153 4-00

720 660 870 940 770 990

33 0001 29 800 38 3001 37 700 33 900 44 400 29 800 27 900 36 800j 35 400 28 500 40 100

18,91 19,51 18,4; 17,51 16,QI 15,8

290 2851 275 257 275 283

236 235 208 213 212 223

l 255 l 220! l 429 l 458!

9~~

948

l 255 l 220: l 429 l 4581 l 006\ 948

369 4·33', 4161 449' 4391 495

145 1561 1511 1561 1621 162

663 755 7431 794 8631 930

23 23 29 27j 27 22

10. 10 121 141 121 7

F. G. nr. l, 3. januar 1974

15

(9)

Tabell 13. Driftsresultater for helårsdrevne hekktrålere1 over 300 bruttotonn 1969-1971. Gjennomsnitt pr. fartøy.

l. Driftsinntekter i alt ... kr.

Herav til:

2. Mannskapet ... ... » 3. Rederiet . . . » 4. Rederiets kostnader . . . »

Herav utgjorde:

a. Drivstoff og maskinrekvisita . . . » b. Is, salt og emballasje . . . » c. Leid arbeidshjelp . . . » d. Assuranse av fartøyet . . . » e. Vedlikehold og avskr. på trålutstyret . . . » f. Vedlikehold av fartøyet . . . » g. Administrasjon ... » h. Sosiale utgifter . . . » i. Diverse uspesifisert . . . » 5. Renteutgifter . . . » 6. Punkt 3 + punkt4 ... » 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk . . . » 8. Dette gir en årlig inntekt pr. mann på . . . » 9. Til dette svarer en full årslott for en fisker (fiskerlott) . . . . »

1969

2 568 400 l 046 900 l 521 500 l 051 500 245 500 36 300 23 500 87 500 231 400 294 600 42 400 24 800 65 500 128 900 470 000 l 160 52 900 46 300

1970

l

l 1971

2 368 500 2 794 300 994 700 l 172 200 l 273 800 l 622 100 l 043 800 l 335 700 248.300 326 900

26 400 31 000

15 100 19 700

94 000 99 200

203 200 273 200 324 l 00 435 800

38.800 46 900

30 200 21 300 63 700 81 700 117 900 141 000 330 000 286 400 l 080 l 320 49 700 59 500 44 000 50 100

l

20,0 l 19,7

---~---~---~~----~~

10. Antall mann pr. fartøy ... . 19,8

11. Antall døgn i sjøen ... . 289 305 294

12. Antall fiskedager ... . 227 241 251 13. Fangstmengde saltfisk ... tonn 283 247 285 14. Fangstmengde ferskfisk . . . » l 830 l 422 1081 15. Fangstmengde i alt, omregn. til ferskv.2 . • . . . . . • • • • » 2 321 l 846 l 570 16. Fartøystørrelse ... br.tonn 613 613 555 17. Fartøystørrelse . . . fot 152 154 151 18. Motorstyrke ... HK l 293 l 283 l 230

19. Fartøyalder ... år 6 7 7

20. Ombygningsalder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . » - - - Antall fartøyer med 1 underkelsøsen ... . 6

l

6

l

7

1 Eksklusive fabrikktrålerne. 2 Eksklusive biprodukter.

For hekktrålerne var gjennomsnittlig fangstkvantum

i

1971 l 570 tonn. Dette representerer en nedgang på 15,0 prosent fra 1970.

Fordelingen av driftsinntektene i 1971 for side- trålere og hekktrålere er gjengitt i tabell 14. Av tabellen

ser

en at sidetrålernes brubto driftsinntekt lå meHO'm 1,0 og 2,2 m· ill. kroner i 1971

,

mens den lå mellom 0,6 og 1,8 mill. kroner i

1970.

For hekk- trålerne lå driftsinntektene over l ,8 mill. kroner i 1971,

·

mot over 1,6 mill. kroner

i

1970.

2.43 MANNSKAPETS INNTEKTER

Den del av de gjennom· sniHlige driftsinntekter som tilfalt mannskapet utgjorde i 1971 ca.

48,

6 prosent for sidetrålerne og ca.

4

1,9 prosent for hekktrålerne.

For sidetrålerne er dette en liten nedgang i andelen

16

F. G. nr. 1, 3. januar 1974

fra året før, mens andelen for hekktrålerne er uendret fra 1970. Den delen av driftsinntekten som går til mannskapet (se punkt 2, tabell 12 og 13) omfatter aH vederlag til arbeid i form av lottinntekter, fa

ste

hyrer, ekstralotter og også proviant t'il de av mann- skapet som hadde fri kost.

Fiskerlotten defineres

som den betaling som til- falt hver av de lottfiskere som var med på samtlige fang· stturer i året. Den gj ennom• snittlige fisker lott på sidetrålerne i 1971 var 40 l 00 kroner som er et rekordtall for side trålere og utgj

ør

40,7 prosent stig - ning fra 1970. Gjennomsnittlig fiskerlo!U for helde- trålere i 1971 var 50 l 00 kroner som 1ikeledes er rekordtall og 13,9 prosent høyere enn i 1970.

I tabell 15 finner en fordelingen av fi· skerlotten for

alle sidetrå

lere og hekkt

rålere i

1971. For sideltrålerne

lå fiskerlottene mellom 32 000 kroner og 50 000 kro-

(10)

Tabell 14. Helårsdrevne stortrålere fordelt etter brutto driftsinntekt 1970 og 1971.

Brutto driftsinntekt Sidetrålere Hekktrålere1 i 1000 kr.

1970 1971 1970 1971

600-799 • • • • • • • • • • o • • • • •

800-999 • • • • • • o o • • • • • • o o • • l l 000-1 199 • • • o • • • • • • • o o . 3 2 1200-1399 • • • o . o o o • • • • • o . o

l 400-1 599 ...

l 600-1 799 • •• •• • • • • o • • • • 2

l 800 - l 999 ... 2

2 000-2 199 ... l

2 200-2 399 o o • • • • • • • • •• • • • o o 2 2 400-2 599 ...

2 600 og over • • • • • • • • • • o . o o 2 I alt

... ... ... .. .... . ... .

7 5 6 7

l Eksklusive fabrikktrålerne.

ner i 1971. I 197 O hadde bare to sidetrålere høyere fi, skerlott enn 32 000 kroner. De andre

5

sidetrålerne i 1970 lå mellom 20 000 kroner og 30 000 kroner.

For hekktrålerne hadde

5

av 7 høyere lovt enn 46 000 kroner i 1971, mens det i 1970 bare var l av 6 som kom over 46 000 kroner i lott.

Under punkt 8 i tabellene 12 og 13 er det også en annen inntektsstørre1se som refererer seg til mann- skapet, nemlig

årlig innteht fJr. 1nann.

Denne er frem- kommet ved å dividere de totale mannskapsinntekter

(pun

kt 2) med antall mann i alt (punkt 10). Denne størrelsen inkluderer således de faste hyrer,

el~stra­

lottene og proV'ianten til de av mannskapet som hadde fri kost.

Størrdsen er også regnet ut pr. ukeverk

(punkt 7).

Det totale antall ukeverk for mannskapet er utregnet

følgende grunnlag: For faSitlønnet mannskap er det regnet med full sysselsetting på fartøyene året rundt. For de øvrige mannskap har en regnet med den tid faptøyet var i sjøen, plus' S koPtere opphold i land for

lossing

og utrustning til ny tur.

På '

Sidetrålerne var mannskapets inntekt i 1971 990 kroner, og på hekktrålerne l 320 kroner pr. uke- verk, mot henholdsvis 770 kPoner

(28,6 prosent øk-

ning) og l 080 kroner

(22,2 prosent økning)

i 1970.

I de tall for mannskapets inntekter som er g

jen-

gitt i tabellene og 'Som er referert ovenfor, er det

~kke

gjort fradrag for proviantutgifter. De egentlige lott- fiskerne betaler selv sin proviant, mens det øvrige mannskap (maskinbesetning, byssepersonale m.m.) har fri kost.

Tabell 15. Helårsdrevne stortrålere fordelt etter fiskerlottens størrelse 1970 og 1971.

Fiskerlott i l 000 kr. Sidetrålere Hekktrålere1 1970

l

1971 1970

l

1971

20-21 ... ... . 22-23 ... . 24-25... l 26-27... 2 28- 29 ... . 30-31 ... . 32-33 ... . 34-35 ... . 36-37 ... . 38-39 ... . 40-41 ... . . 42-43 ... . 44-45 ... . 46-47 ... . 48-49 ... ... . 50 og over ... . I alt ... . 7

1 Eksklusive fabrikktrålerne.

2 2

5 6

2

l 2 2 7

Tabell 16. Helttrsdrevne stortrålere fordelt etter driftsoverskott jar avskrivning jJåfartø_yet og forrentning av kapitalen. 1970 og 1971.

Driftsoverskott i l 000 kr. Sidetrålere Hekktrålere1 - - -- - - - - - : - - - -

1970

l

1971 1970

l

1971 -250 ... . 3 2

--;--249-200 ... . --;--199-150 ... . -7-149 - l 00 ... . 99- 50 ... . 49-

o ... . . ... ... .. .

0- 49 ... . 50- 99 ... .

100- 199 ... . 2 200-299 ... .

300-399 ... . 2 400-499 ... .

500 og over ... . 2 I alt ... . 7 5 6 7

1 Eksklusive fabrikktrålerne.

2.44 REDERIETS INNTEKTER, KOSTNADER OG DRIFTSRESULTAT

For

~sidetrålerne

utgjorde i 1971 rederiebs andel av driftsinntektene 7 40 900 kroner eller ca. 51,4 prosent av de samlede drirtsinntekter. For hekktrålerne var tallene henholdsvis l 622 l 00 kroner og ca. 58,

l

pro- sent.

Rederiets kostnader - eksklusive renter og av-

F. G. nr. 1, 3. januar 1974

17

(11)

Tabell 17. Driftsresultater for helårsdrevne fabrikktrålere 1968-1971. Gjennomsnitt pr. fartøy.

Antall fartøyer med i undersøkelsen

1 Eksklusive biprodukter.

skrivning-er på fartøyer

-

beløp

seg

til gjennomsnitt- lig

894 300

kroner for sidetrålere og l

335 700

kroner for hekktrålere

. For sidetrålerne svarer

dette til en kostnadsøkning på ca.

37 prosent. For

hekktrålerne er kostnadsøknin

g

en

på 28,0

p

rosent.

På sidetrålerne var det bare kostnadspo•

ster som vedlikehold,

adminis1

traJsj on og soisiale utgifter som ikke

økte

fra foregående

år. Bemerkelsesverdig

er den store økningen i utgiftene til drivstoff og maskin- rekvi•

si·

ta på vel

50

prosent.

For sidetrålerne var som i 1970 det gjennom

'S

nitt- lige driftsresultat negativt fø r rente

kapitalen og avskrivninger på

fartøy

og redskap. Underskuddet

i

1971

var

imidlertid større

enn åre

t før.

I

tillegg til dette underskuddet på driften på 153

400

kroner i 1971

,

kom

rente

på lånt

kapital med et gjennom- snittsbeløp

på 44

400

kroner, og

endelig rente

på egenkapital og

avskri~Yninger.

18

F. G. nr. 1, 3. januar 1974

1968 1969 1970 1971

6 634 600

2 :2G3 500 4 371 100 2 995 500

Hekktrålernes driftsoverskudd

var

i 1971

286 400 kroner før renter

og

avdrag. Dette

driftsoverskuddet lå 13,2

prosent

lavere enn i 1970. Til fradrag kom-

mer renteko,stnadene på 141 000 kroner, avskrivnin- ger

og

re

nte på egenkapital.

I

tabell 16 finner en fordelingen

av

driftsresul- tatene før

avskrivning

og forentning av kapitalen

. E

n

ser at to av hekktrålerne som

inngikk i under-

søkdsen hadde

negative

«driftsresultater»

i 1971. I

197

0

var

det ingen hekktråler

med

negativt

«drifts- resultat». For sidetrålernes vedkommende ser

en

at 3 av 5

hadde negativt

«driftsresultat»

før renter og

avskrivninger,

mens dette i 1970

var

tilfelle for

5 av 7 sidetrålere.

Hvordan

nettor

es

ultatet

var etter av·skrivning og

forrentning

av

den investerte kapi-tal er det vanskelig

å gi

noe

eksakt ·svar

på, da både

avskrivningsgrunn-

(12)

laget og avskrivningsprosenten for en stor del må avgjøres ved skj

ønn.

Av de regnskapsskjemaene rederiene sendte mn for 1971

,

fremg år det at de fleste finner det rimelig å avskrive båt

, motor

og skrog •

sa<mlet ov

er en periode på 8-1 O år. En kan imidlertid kons tatere at side- trålere over 300 bruttotonn har en

gjenn

om snitts- alder fra byggeår som er mer enn det doble

av

dette tidsrom. Gjennomsnittlig skulle fartøyene etter dette vært forlengst nedskrevet. Men det kmnme

r

inn et n

y

tt element ved a· t fartøyer blir ombygget. My e av ombyggingskostnadene skulle også i gj ennom

sniH

vært nedskrevet. Dette er imidlertid ikke tilfelle. En hel del av fartøyene står med en bokført verdi over d

en pris

de kan forvente å oppnå ved

\Salg. Det er

derfor behov for en økning i avskrivningstakten på de helårs· drevne sidetrålerne over 300 bruttotonn.

Imidlertid støter en på et problem når en skal fast- legge grunnlaget for avskrivninger for sidetrålere.

Det er nemlig vanske'lig å regne noen gjenan skaffel- sesverdi, da denne gruppe trålere neppe

v

il bli for- nyet

i

særlig grad. Den bokførte

avs•

krivning var imidlertid ca. l 00 000 kPoner i gjennomsnitt.

Selv

o· m dette antakelig er for lavt, vil det sammen med rentekostnadene på

44 600 kroner øke undePs1mddet

for · sidetrålere i 1971 til ca. 298 000 kroner

,

før rente på egenkapitalen

.

For hekktrålerne over 300

bruttotonn kunne en

i 1971 sette gjennomsnittlig gjenand

(affdsespris til ca.

6,8 mill. Fartøyene var i

1971 gjennomsnittlig 7 år

gamle. Med en årlig avskri

vning av gjenanskaffel-

sesverdien på 8 prusent blir den gjennomsnittlige a:vskrivning i 1971 ca. 545 000 kroner, som gir et gj ennomsni· ttlig driftsunderskudd før forrentning av kapitalen på ca. 258 600 kroner. Den gjennomsnitt- lige rente på lånekapitalen alene var i 1971 141 000 kroner.

Dis• se beregningene viser at sidetrålere og hekk- trålere ikke hadde dekning for fulle avskrivninger på fartøyet i 1971, og således heller ikke til forrent- ning av fremmedkapital og egenkapital.

2.5 0 FABRIKKTRÅLERE

I

19

71 var

det 8 fabrikktrålere i helårsdrift, nem- lig «Ottar Birting» (609 bruttotonn)

, «O

le Sætremyr

»

(655 bruttotonn),

«Labrador»

(57 5 bruttotonn)

,

«Longva» (1

092 bruttotonn),

«Longv

a

Il»

(l 239 bruttotonn),

«Gadus

Il» (l 517 bruttotonn),

«Gadus>>

(1 531

bruttotonn) og

«Nordstar»

(1 5

84 bruttotonn).

I

tillegg

kommer en ny fabrikktråler,

«Havstrand»

(878 bruttotonn), som tok de første fang'stene i ok- tober 1971. Siden denne siste kom

så seint

i gang på året, regnes den for 1971 ikk e som helårsdreven.

Fang· st- og inntektstallene for de 8 helårsdrevne pluss den nye fabrikktråleren er inkludert i statistik- ken for stortrålerne foran (unntatt tabell 9 der den nye tråleren er holdt utenom). Fabrikktrålerne er imidlertid utelatt fra lønnsomhetsundersøkelsen foran.

I tabell

l

7 presenteres driftsresultater for fabrikk- trålerne. Det var de samme 8 fabrikktrålerne som inngikk i lønns'Omhetsundersø!

<:

elsen i 1971 og 1970, slik at grunnlaget for

sar.::.r:1enlikning

av disse to

årene

er godt. I 1968 og 1969 va r det bare 4 fabrikk- skip i helårs drift. Dette m

å

tas i betraktning ved sammenlikning av gjennomsnittstall for lønnsom- heten i 1970 og 1971 med 1968 og 1969. Videre må en være oppmerksom på

a:t

fartø

ysammensetningen

ikke var lik i 1968 og 1969.

De 8 forannevnte fabrikks· kipene fisket for ca. 6,6 mill. kroner i gjennomsnitt i 1971

,

hvorav om lag 2,3 mill. kroner (34 prosent) gikk til mannskapet og om lag 4,3 mill. kroner (66 prosent) gikk til rederiet.

Driftskostnader, eksklusive avskrivning på fartøy og forrentning

,

beløp seg til om lag 3 mill. kroner. Det var · således igjen om lag 1,3 mill. kroner til avskriv- ning og forrentning

.

Dette dekker omtrent den gjen- n

amsniHlige

beregnete avskrivning for fabrikktrå

-

lerne i 197 1. Regner en med at det er en viss spred- ning rundt dette gjennomsnittstallet for fabrikkflå- ten, oppnådde sannsynligvis en del fartøyer en vi• ss forrentning av kapitalen, mens andre hadde under-

skudd.

fortsettelse neste nr.

F. G. nr. 1, 3. januar 1974

19

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

fattigdomssituasjonen i Norge var under forandring. Hver eneste dag ble avisene fylt av nyhetsartikler, kronikker og meningsinnlegg som vinklet fattigdommen på ulike måter. Det

Siden ikke-statlige aktører ofte befinner seg i et asymmetrisk maktforhold med ønske om å gjennomføre operasjoner eller angrep mot statlige aktører, vil disruptiv bruk av

Men så fikk Asplin advarsler for sin forskrivningspraksis, og i 2019 vedtok Helsetilsynet at han ikke lenger kunne skrive ut A- og B-preparater.. Klage til Statens

Denne retorikken viser ikke på noen måte hva det innebærer å oppleve kognitiv svikt, få en demensdiagnose, hvordan det er å leve med den for den det gjelder og de nærmeste,

Rapporten viser også at mange av ordningene legger opp til delvise permitteringer (korttidsarbeid) heller enn fulle permitteringer, som ordningene i Norge og til dels Finland gjør.

De fleste elevene i fokusgruppene trodde at diskriminering av innvandrere kunne gjøre det vanskelig for dem å få jobb, noe også statistikk og omfattende forsk- ning viser (se

Men så fikk Asplin advarsler for sin forskrivningspraksis, og i 2019 vedtok Helsetilsynet at han ikke lenger kunne skrive ut A- og B-preparater.. Klage til Statens

Benedicte Paus tar til orde for at mer eller mindre alle pasienter med amyotrofisk lateral sklerose (ALS) uten andre kjente sykdomstilfeller i slekten (sporadisk amyotrofisk