Bondeful «løgnaktighet»

Bondeful «løgnaktighet»

Jeg sitter plutselig med en publikasjon i hende kalt uKorona* - med undertitel avis fra land- bruksforskningen=.

Apnl-nummeret er i stor grad viet akvakultur- forskning, og under overskriften MLandbmk sterk i akvaforskning* leser jeg blgende:

Det norske landbruksforskningsmi/jnet har en utung fot.. inne i akvakultur-, eller havbruks- forskningen, her i landet. Akvaforsk, med avde- linger p4 Ås, p4 Sunndalsnra og på Avermy,

i

Norges Veterinæhngskole og Veterinærinstitut- tet i Oslo, Norges Landbrukshngskole og Land- bruksteknisk Institutt p4 Ås tilhmer A-laget på dette sterkt voksende forskningsfelt.

^N

Dette er en påstand som neppe noen -vil be- stride, og litt egenreklame m4 det være tillait d bedrive.

"Korona.. itbrer seg også litt kledelig beskjed- enhet og forteler leseren at #Det er imidlertid viktig å ha klart for seg at akvakulturforskning fwegAr i mange miløer, over store deler av lan- det.

Heller ikke denne innlysende sannhet er det grunn til å stille spørsmål ved.

Og det heter til slutt i artikkelen: «Universitete- ne i Oslo, Bergen, Trondheim og Troms0 er alle med. Det samme er distrikthagskoler, fylker og kommuner. Og ikke minst det private nærings- liv. ,,

Så sant, så sant. Men der slutter artikkelen i

&oronam - og selv om den ikke inneholder et eneste usant ord, så er dette noe av det mest lagnaktige jeg har lest på lange tider.

Jeg synes det er helt utmerket at uKoronam informerer om landbn~kssidens innsats i akva-

~ æ t i l r h d a n I korona

~ l k k e e i emesteusat ord.

-uiunsim-, lmnm--

-Viggo- Okcn.

kulturforskning, ug den skal ingenlunde under- vurderes. Men n4r man i sin beskjedenhet og&

viser til at det foregdr akvakulturforkning i andre mirimr og nevner universitetene, distriMh0gsko- ler, fylker og sogar kommuner - men samtidig unnlater A nevne noen av de absolutt tyngste miuaer vi har, og som desidert hører til på A- laget, da ulygerm man på en bondeful mAte.

Jeg nekter nemlig 4 tro at redaksjonen i uKo- rana» er helt ukjent med den aktivitet som dri- ves ved Havforskningsinstituttets avdeling for akvakultur, herunder forskningstasjonen i Matre og p4 Austevoll, og ved Emænngsinstituttet.

Når «Korona» derfor unnlater å nevne disse

miljøer i sin oversikt, så regner jeg med at det

er gjort med velberådd hug. Og det sier etter

min mening adskillig om takhoyden i redaksjo-

nen.

) t 4

Ti(-*-

^{- -}

c~ns

&

!$E

u$m

^W ~iskerkii- 75. AFIGANG Nr. 5

-

^Mai

-

¹⁹⁸⁹

U$b -1ig ISSN 0015-3133

kwv. iedddw:

SglmLomelde

KontMsjef -:

Per-Manus Larsen Knut M a n d e r Dag Pauken Nils Torsvik

aapadryon:

Fmydis Madsen Nina S.

AmKnissi:

F k k e b G e n g s ~ : F-irektoratet

Postboks 185. 5002 Bergen Telf.: (05) 23 80 00 Tryktioffset A s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle post- steder ved innbetaling av abomiements- belapet pii postgirokonto 5052857. PA konto nr. 0616.05.70189 Norges Bank elier direkte i F&eridireMoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pB Fiskets Gang

er kr. 200,- pr. &r. Denne pris gjelder for Danmark. Finland. Island og Sveri- ge. 0vnge utland kr. 330,- pr. &r. Ut- land med fly kr. U.-.

Fiskerifagstudenter kr. 100.-.

ANNONSEPRISER:

111 kr. 3.900,- 114 kr. 1.200.- li2 kr. 2.000

Eller kr. 6.50 pr. spalte mm.

Tillegg for farger:

kr. 800,- pr. ferge

VED ETiERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 5 3 1 33

INNHOLD - ^CONTENTS

AKTUELL

-

^KOYMENTAR

-CunantCommentc

2

F i s i m r i d l ~ tii felts mot -minalitet

-The Diiedorate of Fishenes crad<s dami on illegal meshsizes

4

Retre bereddup for avsrvaldng av algar

-

~mproved state of cadiness for survelling algeas

5

U t v a l ~ o m h i b d e a l g a t o n b h i g

-Comrnitteesuggestssxtensiveresearchonalgeas

7

- - -P-

Hmffoddngii sentmlt i *HOV*

-The Insaihite of Marine Researdi sentral in =HOV*

Komiteen som har hatt til oppgave & greie ut behovet for eit overvaking- og

8

varslingssystem for hamiljeet (HOV). faesleg at det vert oppreMa eit slikt senter i Bergen.

I-kling: Tdmokgi og b k b g i hand i huid

-

Devekping Technical Insburnents: Crosslime btween techndogy and bidogi Instnimentering dekker anvendelsen av avansert teknologi

pa

biologiel naturvitenskapelige problemstillinger. og er forlengst M i et eget fagfelt.

N a r f w n d i æ n i ; d e r u b a k l d y w e r e i n d e d m ~

-

Newfa#dland; where unempkymni makes a way of l i i

12

Musli- pli Nswroundland

-

Mussel-farmii in Newfoundland

14

Nordmann

-

^{Et fdkenrd?}

-

The Norwegii

-

^{a fish} a m m i n g people?

17

H u m m # l k k t o g h ~ . H ~ ~ o g ~ r n n o 1 9 8 9 Lobster: H i , status and hope for 1989

Hverken imhwirig av mhbmAl teinefangst eller sesonghedning har fat til noen

20

paviselig M n g av hunmerbestanden. skriver forsker Gm I. Sekkelsten.

F o m m t h v a i f m g s t ; e t ~ m ~ b n d r ~

Whalehuiting

-

^{a quastion of small nations} rigM to de& their om Mure

24

Jmddinaer

-

^Laws and regulations

34

~tatktw

-

Statisticc

35

Redakspnen avsluttetw5-89

Foddebilda viser s b b k trbk inn- til Bergen etter fiske med ulovlig mdcevWe

foto: Nils Tomik

Fiskeridirektoratet til felts mot

organisert maskevidde-

himinalitet!

k l m i -i&

border Mit de

s e k

i et nak pA

bunnen.

E#

suverenfwaktfoibestem mdsene,

fisker med maska

langt

under det

IoviigeJ iivoriig ser

Fiskeridireki

D e t h a r ~ ~ ~ u n a Q s k o t s k s

~ d r e v m d f i s k e r n e d e n m a s k e v i b delangtunderdentillattepiila0~

Ber. Det er smHg

tnBlere

fra Fragertrurgh

? 3 m h e r v a e r t ~ ~ d n y a e r n a s k e - vickIekandqeMnedlii60mm.DanS- J=-tnritarigwsm8hyse~iEng-

~ b d a l e s s v a # t g o d t o g e r e t t ~

~ d e t ~ F i s t i & C h i p s m a i i u e d e t F i s l r e n e r s B i i t e n a t d e t e r ~ i i t m

~undertirrlcstmedbvl$mdsk8p.

ManharaSs8sWcaetsegim~etmaked u e d h j d p a v ~ u k v l S g h r r l u # . M a n h e r f . e k 9 h a t m d t i l o g m e d ~

~ ~ v e g r e t ~ ~ ~ p r o a i - sare uWyr med dem ntesicavidelen

sem

Wf0-w.

Ovenaskende inspeksjoner

n~tatlikukmnyknnsbuert&qgog etaer~niragoginmssokingMebegge Mllanefwinetogtaiiombonl.~had- deklartulaungmsskevidde.T~som He kuld

av

pwi&hgd - A b i q ~ l " S t e p -wdetgavesEe-pB

owme&bav-.-

vidden i Wmgekn

var

her ikke mer

enn

78mmogiposeri83mn.Detanbreia- get

- D e i M a w I - m =

^vrai litt mer W- sidigwoperertem@dm-pB

z#mmasirileseennds€mpPa36)P proeent

Alle trAleme bie oppbragt til Bergen oq

t r d l k a - . 1 d i 9 a e e

petidathirrnpuktia~gs~ti- s i e r ~ H a n k i t e l e r a t W i k p 4

a v h e l e ~ # e ~ h t o ~

med f m a $ r s i n w s k ~ misk9cmt.KysQvaktenpridiSterernBoves- v 8 i a i g e n a u s a w f g d e s k o t s k e ~ .

€ U i n p m ~ i m d l e i l i d a t ~ g e - n e r e l t u $ 6 w n o e ! s t a r t ~ . V & i M -

&yidcffatdetiie6teerkvlydige.iXdta gie#er genereit

Pw dan

atlislta, ibkdih-

m, sier

han.

av p o i i i ilagt Mer- p& ti&m&

155.000 kroner hver. Men

de

slipper ikke

Under inspeksjon av andre britiske triilere unna med det. FiierMirektorat&-har be ~yavrkthrspdrter ~ w i c Fure& med d m er kyslvakten ogdi b l i informert om lov- stemt seg for ta sterke lut i bruk for 8 draggan som gjm det mulig bruddene som p@&, men problemet har markere at en n& vil ha

slutt

p& uvesenet. d ffmie Igjen

&al

som ar kutta.

HAVOVERVARING

^{Nr. 5}

-

1989

w

Betre beredskap

for ^{overvakhg av} alger

rG.M.

Dannevig» gjennomfarer i år eit omfattande overvakingsprogram for alger i Skagerrak.

Den gjennomfarte i slutten av april eit 14 dagars tokt i Skagerrak,

og

skal i perioden fram til august ha overvakingstokt kvar 14 dag i dette omrildet.

Det er til no i år berre registrert ubetydelege mengder skadelege alger i Skagerak-området.Det er difor inga umiddelbar fare for ei algeoppblomstringhr. På denne tid i fjor var algeoppblomstringa på sitt verste.

Havforskingsinstituttet har i inneverande Ar sett i gang eit omfattande overvakingsprogram for alger.

Programmet vart innleia med eit stnrre tokt i april, og skal fortsetja til hausten. Faremålet er varsle skadelege algeoppblomstringar p i eit tidleg stadium.

Beredskapsopplegget for overvaking

og

varsling av skadelege alger skal og& betrast fr8 inneverande år. Det vert arbeidd med å styrke koordineringa gjennom eit betre samarbeid mellom ulike forskings- og

forvaltingsmilja, samt private organissasjonar som er inne i biletet.

Havforckiq&fWyei aG.M. Dannevig* er geoppblomstnng. Denne stasjonen har vaking av Dynophysis, som vert rekna stasjonert veed Havfocskingsinstituttets dreve med slik algeovetvaking sidan som Amka til problerna med diarefrarn- Biologiske Stasjon Fkkwgm (HBSF). 1981, da dei starta ovenraking av alga Gy- kallande giit i skjel.

Det

er

ved denne stasjonen at det for tida rodinium aureolum,

som

kan gje brun sjta Stasjonen ligg strategisk til for overva- er siarsi akavitet tilknytta ovenraking av al- og f i s k a . 1 1984 starta dei og& over- kinga av alger. Algene vert transportert

Nr. 5

-

1989

med kystraurnen som starter i Skagerrak.

Ei byrjande oppblomstring kan d i r opp- dagast tidleg, og kan varslast fm den kjem inn over dei viktige oppdreitsfyika fr4 Ro- galand og nordover langs Vestlandet.

Ovewakingsprogrammet

Programmet for overvaking av alger byg- gjer

N

vasspmer teke

av

forskingsrarlyet

*G.M. Dannvigæ i

eit

snitt p& tvers av Ska- gerrak ein gong i rnhaden. I perioden fr&

mai til august vert dette irappa opp til eit tokt kvar 14 dag.1 tillegg vert det annan kvar dag teke vassprever ved stasjonen i Flsdevigen, og ein gong i veka vett det te- ke p w a r hos eit titals oppdrettarar p4 Vestlandet (fig. 1). Det siste for A kontrol- lera om det skjer oppbbmstringar av Gy- rodinium p& Vestlandet utan at den fwst er ObservertiSkagerrak

Fwskarar ved Havforskingsidtuttet i Sergen

og

ved Akvakulturstasjonen i Austeroll inngh egd i a b k M med alge- overvakinga. og samtlege fiskensjefkontor fr4 Skagerrak-kysten til Tnaidelag har fAtt milaoskop for identifikasjon av alger, slik at dei kan in@

som

ein aktiv del av alge-

- w

Anna algeovewaking

Deteridageireldcenorskeforskinqsmil@

som har kompetanse innan algeforsking.

Ved univemiteta, og ved einskikie fnttst8- ande institusjonar,

fins

det forskingsmil@

som

forskai p& alger. Aktiviteten i dei ulike rniljem

er

derimot iiie koordinert i dag. og

data har vorte utveksla gjennom personle ge kontaktar. Det vert no arbeidd for A bet- ra denne koordineringa.

Dei norske forskarane har tidiegare f&

nytn;g informasjon fr& svenske forskarar.

Desse har no etablett ei hyppigare akp vervaking langs

-en

av Sve@

enn tidlegare &r. Notsk forskarar reknar med A kunne dra nytte av dette aheidet gjennom utvekdiing av infomiasjon. Mel- km

norske

og danske forskarar har det til no vom lie utveksling av opplycningar.

BeredskapQopplem

Ved ijor&rets aigoppbiomsaing vart det la- ga

eit

provisorisk beredskapsopplegg for algeoppblomstnngar. Dette har sidan vore gjenstand for revurdering. Det nye bered- skapsopplegget tek utgangspunkt i @di- rets opplegg, men vil ha ei klarare an- svarsdeling mellom dei immiverte partane.

Ved ei etablering av eit havovervakings og varslingssystem (HOV), vil algeovenra- kinga innordnast i detie.

Koordineringa av algeberedckapen er tenkt lagt til Fiskeridirektoratet/ Havfor- SkingsiWMMsomisamarbeidrnedei beredskapsgruppe i Trondheim samalar inn

og

systemtberer op9lysningar om oppblomsainga. Avhengig av omfanget av 'nga vil ovedkinga av miljaet

=q3ptiIeith*yebfe&kqx- n i d

Beredskapen

skal

delast i tre nivb. Det fmte

-

overvakinga

-

er alt iverksatt. og vil ga etter utarbeida planer til fram mot halmten. V AI vil verta kik- seit dersom det vert konstatert stme YacrEis/oniv~ob#mr/onar~drad-

mdgw--(flk

ne viser oveifharrtreumen i onu8da). Yd- kmArendalogHMsh.kerdatdrtkvarl4.

*

Tegnforklaring:

B H w t o r s k n i n g s i m Mokgidca sta-

sion.--'m.

A -rettsaniegg.

ijorder, kystnem farvatn og ope hav. Fies- teparten

av

stasjonane vil verte plassert i omadet fr4 svenskegrensa til Rogaland. _-< ⁱ

-

P& stasjonane i

opne

fanfatn.skal dei ^T

underselqe neringssalter, plantephkiun, cijupvassfauna og sediment. Pb sta@na- ne inne ved land skal dei omvaka dyr og piantar p& hardbotnen i kystsona.

NilsTorsvik

mengder alger i sjaen. PA deite

nivbt kjem ei beredskapsgruppe i Bergen -^- -t,^{- .} - ~ - ~ - - . . --

-.-

^{- -}

M,,,,. ~~. -

m a n . Denne er samanseit av forskarar ^{w L P} ved Havforskingsinsiitultet, Universitetet i

'w

⁽

\ c-, _.:>

Bergen og ~ & n Senteret for fjernma- ing i Bergen.

BeredskapsnivA Il H r i karft dersom al- geoppblomsttinga er venta d fb skadelege verknader. PA dette beredskapsniiA vil beredskapsgtuppa i Bergen verte utvida med representantar fra forvaltinga, og dei vil opprette nerare kontakt med miljaet i Trondheim,

samt

andre overvakingsin- stansar. som t.d. Statens Forurensnina-

flyovenraking

SFT har fr& inneverande &r ett styrka si forureiningsovervaking med eit nyinnkjapt ovewakingsfiy. I tillegg til at flyet skal drive avenmkikng av oljeforureining og utslepp fr& induskibedrifter, skal det nyttast fl overvaking avalgeoppblomstringar.

I regi av SFT skai det

og&

etabkmt faste overvalangsstasjonar

som

dekker

IIAVOVERVAKING

^{Nr. 5}

-

¹⁹⁸⁹

*

Utval føreslår omfattande algeforsking

-

^Forskinga

og overvakinga av al- geoppblomstringane

bsr

intensive-

rast I

ein -

^{bur det}

g)en- eit

forskiwm'o-

gram om

grsakene

til framvekst av skadelege aiger. Elt pmgram som bgmBha9omsiktemaIstyrke

WtrutMnga av

algebiologar.

- S a m a ~ m e d o p p d r e t t o - mringa i

overvakinga av

algeopp-

-w=bstyrkas2wley-

vingane til

inetnimenteling for

-ing av

b

aukast

E l

overvakingspm gram mB verb ein

del

av

eit stam?

pmgram for havovemking og varsiing som no er under

utar- beiding.

Dette

er

konldulr)onar

som

vert trekte i

ei innstiliing som nyleg er avlevert fr4

ei

sameint algeutval,

- der

tepresentantar fr&

ei rekke

for-

akimgsi-r hsr

vom med.

Utvaiet rekmr

det

som sannsynieg

at

utviklinga med

stadig

aukande

ogu utbreiing avs ka dele

9e

-ngar

vil fortset-

jedei

nenWeh. Dei seier

det

vil

ta

ad I avgrense

nen'ngssaftfiifam

lene I

eit

omfang som kan snu den- ne tendensen.

-

AigeuIvaiet som nyleg har avieverI si inn-

$

stilling til Norges Fiskerikmkningsr4d og Naqonalkomii for rniljeJvwdorddng, ereisamansltungavtoutvalsombegge vart oppretta etter algeoppblomstringa i 1988. Medlemmene i utvaiei kjem fr& ei rekke forskingsinstitusjonar i landet, og har hatt havforskingcdirektpi Odd Nakken og _professor Lars

hb,

ved Universite- tet i Oslo, som formann. Utvalet har hatt til m v e I wrdera Arsakene til, og verknadane av skadelege algeoppblomsi- ringar,

samt

koma med tiltak for I av- grense framtidi oppblomstringar.

Algeuhmlet har ildge funne noko eintydig foridarhg p& algeoppblomstnnga i Ska- gerrakog l a n g s ~ e n i i j o r . Dei reimar

denmot

med ai tihkande forurei- ning

av

dei

swestlege

delar av b b d s j t ~ en, saman med ein uvanleg miid vinter, var medverl<ande h a k e r til oppblomst-

tinga .

i mai

.

og juni.

~ v a r t n e p p e u t l e y s t a v f o h i - reining id^ norsk omkle, meinar ulvalet.

Grunnforsking

Utvalet foredb ei rekke forskingsopp g&ver i innstiliii si,

og

gier

ei

vurdering a v k o r l e i s d e s s e b w ~ o g k o o r d i - nerast. Dei meinar at det er fmst og fremst naudsynt

B

^pnoritera gnimiforskik

ga

Dette for B fa forsthg

av

dei grunn- leggande M e n e til opp-

av giftige alger.

IdetiearbeideterdetnaudsyntBidenti- fisera dei iorureiningdqeldene

som

p&m- kar neringssaltsamansetninga og som innverkar p& &systemet i norske far- vatn,

og da

serieg i NordsjeomW.

Forureininga kjem fri3 ulike omrade.

Kart-

legginga m& b& $16 p& t i l f d a r fig den baltiske straumen og Jyllandstraumm til SkageraWKattegatt. sami forureining fri4 norske kjelder og i form av nedber p&

havovedlata. Forureining f d skipstrafikk og akvakultur m I bg siuderast, seier utva- let.

Det m4

utviklast

havmodellar

som

kan visa havstraumanes transport av stoffer i havet. Utvakl viser i denne sammenheng til nyita

ein

hadde

av

kunnskapen

om

kysstraumen

som transporta

av dei gifti- ge algene. Utvilding

av

dike modellar vil siilla krav til datainnsamlingas omfang og hyppigheit.

Det er

Og

viktig B fa betre lainnskap omBkologienihavet,omp8verknadenfr4 det fysiske, kjemida

og

b i o b g i i miljeet

pa

algeoppbkmsaingar-

Ved IaboratorbSUdii mA ein vidare auke kunnskapen

om

viktige artar

si

f o b syntese og wktshbp i ulike situasjonar.

Viktig her er det

B

sludera nærmgsbehov og kva miijqmmmiere

som

&r det gunstig for arten B veksa til for

andre

artar.

Effekten av dei skadelege algene, bade ph l i i havet og for folk

som

et fisk som har vore i kontakt med skadelege

alm,

k r også studerast.

og

det k r utviklast moddler for varsling av skadelege alge- oppblomstringar. For uiviklinga av desse modellane er det viktig med wervaking i relevante om&er og til gitte tidspunkt.

Organisering

-

Ein m& rekne med hyppigare opp biomstringar av skadelege aiger i h

som

kjem. seier ulvalet i i n n s t i l l i si. Dei meiner at rensetiltak ikkje vil senke risike

en

dei neraste &ra. og dei fereslb d i r ai det vert gjennombt eit femBRg ior- skingspmgram

om hakene

til framveks- ten av skadelege aiger. Dette program- m e t b a r O g h a s o m s i ~ ~ s t y r k a r e k - futteringa

av

algebidogar, samt auka ley- vingane til instnimentering.

Samerbeidet

medoppdrettaranemddgstyrk&,seier dei.

Forts.

s.

9.

Havfomkhga sentralt i HOV

Komiteen som har hatt til oppgave

B

greie ut behwet for eit havmilm venakings- og varslingsqskm (HOV), har

fmresW

at det vert opp-

I

retta eit overvakings og varslings-

senter

i Bergen. Systemet skal d&

ve

kontinuerleg wenmking

av hav- el

samle inn data og kunna varsla

o&

foruteining

og andre fenomen

som

kan fB konsekvenser for livet

I

og m i l w i havet.

Senteiet a

tenkt lagt til Vervarslinga p& Vestlandet,

som

skal koordinera HOV- verksemda p i det

nasjonale

plan.

AdministratM er det bnkt lagt under Miljmerndepartementet

Havfoiddngsinaikittet vil fB ein 4entral plass

i

det framtidige iyvo- ver~akingssystemet. D& fI4 tokt- verksemda skal lagrast inn i eit d a tasystem, saman med meterologis- ke bg oseanograflske

data

fr&

an6

re

kjdder.

Desse dataene

skal

gje- rast tilgmgekge

for ulike brukarar

som

driv

sl verksemd

p& havd

Det er

eit

uniki system,

sett

i verdssamak heng,

som

no vert planlagt for wervaking og vading av havmi-

utafor

norske kysten. Vedata frA Met-sk instihitt (DNMI),

skal,

saman med data fr4 Havfor- skingsinsaMtet og andre obsetvasjom nett, setjast inn i DNMl's modellar for at- msfæm og hav. Slike data

er

til dprmes

data som Troms0 S a t t e l i i hentar ned fril ulike saielii. data fr4 Sjdartver- ket om vasstand og straumforhoki,

samt

data som vert samla inn i regi av Statens Forurensningstilsyn.

Dataene skai samlast i eit HOV-senter, som skal sta for den daglege drifta. Dette vil utgjere dei nasjonale kjernetenestene i HOV. Desse tenestene er d samanlikne med vervarslingstenestene ved DNMI i dag, og det er meininga at dei skal frarn- bringa eit visst minimum av tenester for brukarane, og danna grunnlag for utfarin- ga av spesiaitenester. Slike spesiaiten- ester er tenkt tilbydt brukarane innafor omvaking og varsling som krev sterre de- taljeringsgrad enn det

som

vert ytt av kjer- netenestene.

Havforskingsinstihittet sentralt Havforskingsinstihittet vil fa ein

sentral

plass i HOV. Dei deiane av kjernetenesta

som

ikkje vert

utfart

av DNMI. m& dei fB ut- fert gjennom ein samarbeidsavtale eller ein kontrakt med HavforskingsinstiMtet,

seier HOV-komiteen i si innstilling. Ein sior del av fagfeita

som

HOV skal dekka, er i dag forskingsfett ved Havforskingsinstifut- tet. Dette gjeid forsking innan oseanografi, marinbidogiogmarinkjemi.

-

Havfomkmgsin&tut@ vil fd det wer- ordna ansvar for wervakinga av fornold som truar livet i havet, seier direklar

Odd

Nakken og forskingssjef Roald

Sætre

ved Havforskingsinstituttet. Dei meiner at HOV vil veka til at overvaking- og varslingste- nesta vil verta systematisert ph ein heiit anna d e enn den har vore til no.

Dei meiner og& at det var rett B velga DNMI

som

det overordna organ for HOV, da DNMI har lengst erfaring og kornpetan- se i

A

driva slik varslingsteneste.

Samarbeidsprosjekt

I tillegg til DNMI og Havforskingsinstituttet vil andre institusjonar som innehar spesi- alkompetanse innafor hamvervaking

og

varsling, verta nytta

som

del av kjernete- nesta. HOVkommiteen reknar opp ei rek- ke

- ^som

HOV-senteret bef

samarbeids

med. Forutan Sjdwtmket, neMier dei Oceanor

som

kan levere data

fr& beyer i sjaen og NIVA

som

kan ievere

kjemiske

M i

i nere kystmr&.

-

^{Det var rett}

a

^{veige Bergen}

^som

^Mi-

dngssiad, meiner Nakken og Sætre.

datdnnsailhigwi

nir(mnTa*rnwi

^{I Hov.}

Her

har ein eit rimeieg sterkt fagmilja inna- for dei ornt4da

som

HOV

skai

dekka, bhde

n&

det gjeld marinbiologi, fysisk

oseano-

grafi og meteorologi. Dei meiner at verk- semda knyli til HOV @ vil verka stimu- lerande ph forskingsmilje andre stader enn i Bergen. Dette avdi det rnb utvikiast nye metodar og modellar for stadig & kun- na gje beire varsel. Dette er store for- skingsoppgbver som mb sdjast ut til dei forskingsmiljea som er best skikka til det.

Database

Det vil verta samla inn og bearbeida store mengder data i HOV. I dag fins det to da- tasenter innan det som i framtida vil vetta kjemetenesta. Norsk oseanografisk data- senter (NOD) ved Havforskingsin&uttet, og Miljadatasenteret (MDS) ved DNMI.

Desse to systerna bar etter komiteen si meining sl- saman administrativt, og helst @ fysisk. Komiteen meiner det bef

Mast

av midler til & greie ut kva bymiing somvertdenmesthensiktsmessige.

Komiteen viser

og&

_til at modellane

som

skai dekka HOVs geografiske

an-

s v a r s o m r 5 l d e v i l k r e v a s t o r ~ . Dette kan

anten

^{gjerast ved at} DNMl's

ei-

ge anlegg vert utbygd, eiler ved at siikete-

nester vert Irjept hos andre. SINTEF'S da- taanlegg (Crayqmsjektet) vert her sersltitt lrekt iram

som

interessant.

Naken og Sætre meiner ai i saman&

ing av dei to datasentra ogdi vil styrke Havforskingsinsn'tuttet sitt databear- beiangsarbeid. Det vil kunna avlasta dei ph m-i og varslingsomdde smiiinoikkjeharvwteprionterthagtnok vedinstituttet,rnensomereitstadgvik- tigare fagfelt setja ressursar inn i.

-

Det

er

viktig

at

ein Wr etablert HOV

d

snart som rnogeleg, meiner dei. Ein Wr

starte

med dei ressursane ein r& over i dag,&vildetiseg~veraeinsporeTI yttdegare forsking p& dette feltet. byvin- gar p i 15 m i l l i kroner

m

^{dei tre}

neste

Ara

iil deite pmjekW, meiner dei

er

ei rimeieg investering for den nytta ein kan W pil hamBkings-

og

varslingsom-

*

bf?s

^fra

s.

7.

' Havforskinga sentrait

...

Utvalget fm&r at forckingsptogram rnet vert

organisert som

eit koordinert pNJ- gram med eit eige programstyre. b grammet ber vera gwnnforskingsprega ogWsifinansieringfiadeitredepaft8 menta

-

Kultur og v b n s k w . Miljmem- og FW-ernenbt Ndco av ior- skingsprogrammet k vera

ope

for d- nader fr& uke forskingsinstitusjonar, and- re deler

av

programmet bar Wast bori til serskilte forskingsinstitusjonar. For-

I

sicingsinmatsen organiserast uncie~

i4TNF (Norges teknisk- naturviienskapdi.

ge fwslaiwr$d). !mm ber samarbeide med andre forskingsrM.

!Sjah overvakinga av hawmhda ba organiserast innafor eit havovetvakings program @r. HOV-artikkelen i denn ut.

gtiva av Fiskets Gang).

Abonner på

g i ~ . - e t s

d

A

- - - - g

* a

t m a m w n i ~ n s k e n k e r i # ( e l a - gedlssestDflene8ehr.ogdemBder- forQllsruiaWsluerigemomkirri.Igr w i i p g n e r a e i h g m n o r s k ~ m--omlag

am

rnilbner k.

~ ~ u i d e r s e d < e l s e n e n - seratdeternniligBqipi8sbreim- SP---d~vel6lef-pignent-

~ d . T ~ ( 3 9 ) e r B P r k p B t w s a komntwieiNordltaid.Han

h s r h a g s s v æ f t ~ v e d ~

brdes8DldeienjnrBdenvedE$JQI. W a k n d P n e e g s a n a t e b p , ( ~

mreklIefodja@epoa/e#ermen m v e d I i i s W u l t b r

Avhandlingen tar opp de viktigste Avhandlingen til Tonissen hadde M- feilkilder knyitet til bruk av ekkolodd telen: Cmotedd plgn#ntatkn

of

og ekkointegrator for mengdebereg- -W (Pigmentering av Laksefisk ^{ning av} fisk. Kilder til systmaWe feil med &emider.) dieres, og sannsynlig sterrelsesor-

A v h a n d l i av 10 enkeltar- den for slike feil angis. Tilfeldige feil beider

som

omhandler ,

er

maiysertutfra resuiiateroppn8dd

~ o g c a n t h a x a n t h i n i l a k o g n e n f o r s a m n e g e o g r a l J s k e ~ . re@ueaure. I &eidene

er

det benyt- Slike

serier av

mengdean- tEliflereI<ilderfor~:&eavfaU slagfwulikearteriuiikeonu8dervi- (hos=%

ensuert

og rekemel), md&te = g e n e r e l l e m f o r s e m m e n - ogkjemiskframstilpigmenter.

Nr. 5 - 1989

Biologi og tehologi hand i hand

InsoYmenMngdekker anvendelsen av

avansert

bekndogl p& biologiske/natuwitenskapdige problemstillinger. Blant tidligere kjente biologer som

og&

var dyktige instnimentutviklere er v8r

egen

landsmann Fritjof Nansen. I takt med den rivende teknologiske og foiskningsmessige fremdriften er kravene til

instrumenhitviklerens faglige kvalifikasjoner blitt stadig skjerpet, og i dag er instrumentering forlengst blitt et eget fagfeit. En forutsetning for suksess i faget er bred tverrfaglig innsikt, samt egenskaper som kreativitet,

nysgjerrighet

og

en god porsjon @gangsmot.

NTH

-

utdannede Trygve Gytre er instni- menMvikler ved Havforskningsimtitutlet i Bergen. Hi kom han i 1970, etter A ha ar- beidet i fem & med medisinsk instturnen- tering ved Christian Michelsens Institutt Hovedarbeidsfeltet har hele tiden vært mikroakustikk (ultralyd), et felt som særlig innen medisinsk forskning og diagnostikk har gjennomgAtt en revolusjonerende ut- vikling de siste par ti

-

ar.

Harmlest

-

Lavenergi ultralyd har det fortrinn at det er fullstendig harrnkt for levende orga- nismer. sier Trygve Gytre, som tidlig opp- daget de store anvendelsesmulighetene metoden gir. Reglene

som

gjelder for lyd- forplantning medfarte at teknikken lett kunne overferes til fagfeltet oceanografi.

Med utgangspunkt i

de

mulighetene ultra- lyd gir til A m& tidsdieranser, har Gytre gjennom en Arrekke otviklet avan- serte stmm&re med sikte pB A fravriste havmiljmt hiil skjulte temelgheter.

-

Husk at stamningene i havet er av li

ke stor betydning for

fisken

som blodornb pet for mennesket, sier Trygve Gytre, og understreker p& den mAten -ghe-

ten av

a

iære mer om de variasjoner og

bevegelsesmpinstre som hersker i de

&I-

ne vann

-

massene. For Gytre er det fast og M s t koplingen til bidogiske problem- stillinger som gjar arbeidet med teknologi- en interescant og meningsfylt.

Effektivt instrument

Den femte stremmAleren Trygve Gytre ut- viklet var ferdig i 1980, og har vist seg

A

være et effektivt instrument som etterhvert

er

videreutviklet for A tilpasses en rekke ulike forskningsbehov. En miniutgave av strfnnm&ren produseres i dag hoc et fir- ma i Bergen, og er et produkt

som

har vunnet innpass i flere verdenshjamer.

B1.a. har fiskeoppdrettere sett stor nytte- verdi i dette instrumentet. som gir kontinu-

etiige

og myaktige infonnayoner

om

mi- IjBet rundt oppdrettsanlegget.

-

^Hw&m

^arter

^fomddet seg mellom in- s i r z M l e r i W k l e r o g W ?

-Somoftesterdetsiikatettelaioiogii gjennombrudd gir muligheter for nye bblo- giske m8linger. Etterhvert

som

metoden

vinner utbredelse. blir tekndogien uunn- d g . Andre ganger kan biologen for- mulere ! q m d h e , og ta kontakt for A finne

ut om

det finnes t e k n d o g i M n - ger. I begge tilfeller er det som

oftest

snakk

om

A sette seg inn i, og videreutvik- le allerede tilgjengelig teknologi. svarer Gytre.

-

I praksis kan det gA ti hr fra en teknisk forsker fAr en ide og til produktet foreliq- ger. Derfor er det viktig A ha blikket rettet framover. Dersom du ønsker A leve med i utviklingen, stilles det krav til din egenut- viklings

-

kapasitet. Mangler en slik ka- pasitet, blir ogsd forskningen forsinket el- ler preget av tilfeldigheter.

Fdselshjelp

Trygve Gytre er opptatt av forholdet mel- lom forskning og samfunn. Samfunn og

:

næringsliv skyter hvert & inn enorme summer i forskning og praduktutvikling, og f m t e r

n a t u t i i

resultater. PA den

an-

ⁱ nen

side

eksisterer det fortsatt et stort gap mellom utvikling av et produkt

og

kommer- s i a i i i n g av produktet. Dette

gapet

kan minskes dersom samfunnet

og&

bidrar med fatkelshjelp n& produktet skal ut pA markedet. mener Gytre.

- ^N&

^et produkt miclykkes kommeisielt kan det ha flere ilmaker, sier han.

-

^Natur-

l i

kan produktet rett og slett være

for

d&iig. Men manglende kapital i sWfasen

er

gierne deri viktigste Arsaken til at det

g& galt. Proaiksjon og markeddaing

krever i dag opptil nittini proseni av de

to-

taie uhriklings

-

kostnadene for el nyit pro- dukt.1 iillegg

er

det et problem for

norsk

naeringsiii at produktene som utvikles rasktforeldes.

Bindeledd

Tfygve Gytre h r& se seg

sehr

som et bindeledd melkm teknologi og bidogi.

Han ser en farlig tendens i den b8stenk- ningen som fager av en stadig mer

m-

aiiseri forskningsinnsats,

Resuhatet Mr lett at det

som

er nitine inne ett fagfelt, be- tegnes som revolusjonerende innen ei an- net. Foruten tvdaglig innsikt er en positiv hddning til det han

obsewerer en

viktig egenskap for en forsker, mener

Gytre.

Nr. 5

-

¹⁹⁸⁹

=

Papir og biyant

Loddebdt. papir og blyant er i

fwge

Tryg- veGytrefriemdelesdeviktigstearbeids- redskaper en instnimentulviider omgir seg med, selv

om

datateloiologi

forlengst

er M i

et

wnnvaariig hjelpemiiddel. Han pe- ker og& p& at det ofte er den minsi atbak- tivedelenavutvildingsarbeidetsomkre-

V M afntanke.

-

Emballasjen, eller designet, er alfa og omega innen instnimenhitvikli. Dersom tekndogien skai virke i praksis, stilles heit bestemte krav til m w a l e og utforniing- .Nakkelodel i den forbindelse er erfanng, avsiulter Trygve Gytre, forsker ved Hav- m & h t t e t - i Bergen med snart ty- ve

h

erfaring

fra

imhmniering til havs.

- - .

m#&-iG+

liabuleos-vikfigforrekruUerinpenpvdwi? --M

plysn'rgsr~vanasjaisri\#rnnpera#e.

f=fm$3og--="

, m , , i w e r ,

w

- -

^Ryi. ~ n m d m # l e r f r a ~ - p o -

m w ? E f m f h

sjdkW", med havfacEsker Rwid Sa&rr,

#dO(lirfteBihavet#mbee- som t a m m w ? a i i r n d * w e r t i P 1 --duoai

~ a b ~ ~ s r d e s a i n e r b e # m e d e n ~ ~ U n i - s ~ n i

!@f6rrlrars3roRe*m- ~ i O s k , s o m h a r s p e s i a f i s e r t s e g

~ a v ~ S i m l ~ ?

@-m-

t b t - m u $ l o r d e e n u i l r t l g

proMemstilling

under et

tokt

Har-

---

iinooaenny~ig.

^Uitraiyd hjelpemiddel ^{- et fremtidig} kr

Med

utgangspunkt i en teori der airkrlens-

kvalitetsko~ll av nsKI

fomddene spiller en viesentli faktor for Forsker Trygve Gytre er i gang med

et

for- torskelanem beiting p& Raud&elawer pmjektderm8)setongen er&uhrildeetin- (Naupiier')

-

^{og demied} for wedeveisesg- sirument som ved hjelp av uliralyd skal raden for tcmken, har forsker Trygvle Gyt- kunne

utbre

en enkel kvalitetsbedanm- reuhiikletenutiraiydstranndlermeri eisep&hsk,Gyiretroretsliinstniment stand til

A

m&

de

lakale stnamvirvler fiarstogfiemstvilkuRne~aktuettfor innenfwetavgrense2omr$de. stWpmver under transport eller i butikk.

MBRng

av

turkdens betegne9

m

et Han

ser

heller ikke bort fra at ei sl#d

insiru-

vanskelig ocamgdW

omdde. som

mentmedtklenkanbiietnyttigverldeyfor krever avansert tekdogi. imlmmtd dentraclispneliefiskevrakeren.

s o m b i e b n d c i i L d c Q e n ~ ~ l i t e i Enenkeliesbnetodebasertfialaisrikk

vokan.ogekWmiRirtBdende.Elektrarik-

VilifageTrygveGyimlamiegigodeiib.

det nuUg

B

re- ~ p B i i s k e n s ~ e g e n s k r i p e r ,

--

^{- 1} m'illhi&er dw%fisltensslMie8og~

C

&

* -

- pr(MdtHlni.rpr*ondhrr8fB

gll*rournileiip--* m----

wr&dæwr. *b- mDegPaulsrwi

m e n b 4 ~ s l 9 k a t d e t e r i s t a n d t n A

UTLAM) Nr. 5

-

1989

Newfoundland;

der arbeidsløyse er ein del av levemåten

Tekst og foto: Ola Sletten

Trass i at det i vinter har vore eit konkursras innan fiskeindustrien og arbeidsløysa framleis er på topp i Norge, er det sjokkerande Ci kome innafor

dørene til arbeidsformidlingskontora pa Newfoundland. Ein møter som oftast ei lang k s av arbeidssøkande.

14,5% arbeidslwse

Den registrerte a d s b y s a pA New- foundiand er framleis den starste i Canada med 14.5% (april 1989). Dette er ein gledelig nedgang fri3 januar i tjor

da

den var oppe i 17.5%. Enkelte stader er pro- senien over 70. Provinsen med den lavas- te -er Ontario med 5.3%. Sett under eiti er talet for heile Canada 7,8%. 1 denne oversikta er ikkje arbeidarar m har gitt opp

Zi

wke etter arbeid, tatt med.

Pi3 Newfoundland

er

det i3 vere arbeiis- laus i visse penodar av kei, ein del av le- d t e n for ein stor dd av befdkninga. Li- kevel kan ein stille spmmll om kva ein meiner med levestandard. Flesteparten av familiene bur nemlg i brukbare leiligheter, har

eigen

bil og kj0Iedcapet fullt av mat.

Dei største naturressursane

I foriold til folketalet har provinsen New- foundland og Labrador muligens del stors- te naturressursane i verda Fiskefelta er

2 . ' : ~ 22 -er - r n d 5 s e v , C d v 5-

. ^~

Dessl~tari Kan Drovinsen srcite med enor-

- . y . - . , ; ~ ~ ~ e ~ -,-

-

^{-e-?,!e' 2.:.} s.

.J Y -

,diiG\.dY e: ^{Ri' ;(;52 ht: C ; d i} 35 Tib at'

.

-

- . . ^{.,;. ;>,. - . - .}

^-

^{, e ,C.} . r ' ~ ; e " : L : e :i-

.- / _. . _{- . r ..} . _..c:

-

^{- , - -. - , .}

S d > , , . ' - : e . :"-?F

- . .

r ' , . . ;+.

..

^{. ,}

;;..L s:. $.i , q - . ^, L < F r P o r :"?'.'"7-p- r e n fa+*iq;lst~ [.:inar!; oa riar aen s!ors!e ylPl<zj ?Q' n P q P

Hibernia-feltet

Etter mange ars dragkamp nar regjeringa endelig gitt klarsignal for utvinning av olje- feltet Hibernia. Norsk ekspertise er invol- vert og plattformene skal byggast pa New- foundland. Produksjonen kjem sannsyn- ligvis i gang pa midten av nitti-talet. Hiber- nia-prosjektet vil bli det storste enkeltpro- sjektet pa Newfoundland og elt av del storste i kanadisk historie. Dei ivrigaste talsmennene for utbygginga har framstilt

prosjektet som den okonomiske frelsaren for Newfoundland medan motstanoarane

q

-

^d -,.. i n r c 2 - sies, E K$ 1 ~'areve. :p- fiska' Yi3ernia igs 31 5 ( I ometer sor-aust for S!

--r c

--

^{-C.-s-. -c. -=.-r--} C r F < r - .a.

.- ^{L- L}

;-d G 32-h>

K y s t f i s k e t

*

.:

^{3.- _,':E 2 C G , .j3 :i}

.

-, ^r

. .

,

- - - -

^r

.

r...;

,.F

--.

_< C<' ^{--A. "E+}

.

^{n-'-' J t . t. n - - I - p c u}

. - i

-.

^{f i .}

.

- - -

". - - - .

. - ^{h = .}

-

^{4 . -}

'lske os 'oredl ng 1 Tange av o k ~ i o m ~ s

~e a t e r n a t i ~ I u:iamnene nar dette Tor: t i l

- ' v r I C I~SP ~ i ~ i l f s e ^C :c e-

Z--

strukturering av fiskeria er nc ei kjensgjer- ning og det er avglerande for velferda pa oya at det blir suksess Arbeidssituasjo- nen for ein vanlig newfoundlander som driv kystfiske i dag utartar seg stort sett til a drive periodisk med fiske skogs- og bygningsarbeid vandre til Vest-Labrador eller til fastlandet for a tene til livets opp- hald Som vi forstar er inntekta av fisket konstant under det ein vanlig arbeidar har

Bell Island har over 70% arbeidsleyse o g er rekna for a vere ein av dei fattigaste stadene pa Newfoundland. Dette var eit livlig gruve- samfunn inntil gruvene stengde i 1966.

Harbour Grace

3 - - c $ -rqi(r-r..F y . ; q l s r P 7 P " ,.il ' I ~

- . .. .

-,c -=.--c. 1c 2 - ? ~ c < ? - c ? - l t ~ , l - # , ? P .i _c. i" - _.,.

.

. ^{2-L:.Le ;::;I?c - "} ~ - ~ : ; ~ g ~ 7 < 7 <.?

r - - i,;,zP--c . .. . L r - . - 3 ° C .

..

? q ' - K p ^{.. > L} 4 $ Y ? . ; .

" 2 - H a - 9 0 ~ - SVa:c ,.,Gre alkedeste: ' I '

Nln,..4-. . ' . . . . . "412-d h a , ' + crr<?n : r , kpq5jT110 3 f i c -

%e der Arbeidsraagivar wayni McCartny fortel at arbeidskontore: har 35 !ilsette Og ':,:~ic,a. c : z e c ^, eir omrace 3a '5 030 Nar ein veit at storre norske byar ikkje kan skilte med sa store arbeidskontor. forstar ein at arbeidsloysa er stor og systemet komplisert.

Ti veker

- For a 311 kvalifisert til a fa arbeidsloyset- rygd i Canada. ma ein ha jobba i minst 20 veker innafor ein eittars~eriode. Og for a

regelmessig stratte seinare mB ein jobbe i 10 id 14 veker. Denne tida Mr kalt for k v a i i i r i o d e n . Deiar av Canada h a r ~ l i g e ~ a v a r b e i d s l e y s e . S g dersom ein bur der arbeidsirdysa er stor som p& Newfoundland, kan ein fB lengre trygd fordi det er vanskeiigare B skaffe seg aibeidDetteviimedandmordseieatein mil jobbe i m h i 10 veker for B bu kvaiii- s e I t f o r 4 0 v e k e r s a r b i i ~ . E t t e r iyIte65etreraldetspensjoneni krait.

-

Forfiskarar er det utarbeidd spesielle reglarsom g&rutp&om dei har tatt del i h e i W eller -et. Ved hjelp av eit

diragram, vil vedkomamb lett finne ut m hanlhoharkmvpAtrygd.

- S p e k u ; l e r e r m a n g e p B ~ w - vekene og er gled til?

-

Det er sjelsagt enkelte

som

er tiiiredse med dette og ikkje gier ein innsats for A f&

seg ytteriegare jobb. Men det er ikkje lett B generalisere,

d

_nd<o

eksakt svar

er vanskeli B gi.

s v i v -

-

^{Ryggraden for} den bkale 8konomii er fiskeforedling. Arbeidsleysa i Harbour Grace svingar sterkt i tak& med arbeids- kraftbehovet til den lokale fiskdabrikken.

Mblmryrederiet Sætremyr eig faldisk

ein

stor del av

aksjane

i denne fabrikken =The Harbour

Grace

Co. Ud.. Verk- semda er basert p& sesongarbeid og p4 det meste er 300 i aktivitet. heile het er over 700 imrohrerte. Permanent er der - j e meir enn 100. Det er klart at dette gir seg store utslag i sj0ive Harbour Grace m e d s i n e 6 0 0 r e g i s t r e r t e ~ .

Rgmateriakt

- N&

&t @ki

naiu-m erp New-

~andeU,avdairikaslepvovr'nsanei

~ . H e r m B w # e n o k o S o m i k k j e

stemmer.

-

WmakMet

som

kjem fr4 denne pro- vinsen Mir hovudsaklg skipa id andre mar- ked utanfor. Foredlingspn>cessen Mir for

ein

stor

del gjeti i

USA

der

for

eksempel 113 av all frosentorsken biir bearbeida.

A

denne deien av produksjonen til New- foundland,

ser

eg p& som hypotetisk. Med v&e tradisjonar tar det lang tid B endre h a l d n i blant politikarar og folket, av- duitar

ein

travelt opptatt Wayne McCarthy.

Sentralekiider:

Artikkelen almplementing Canada's rnari- ne fUheries p o l i i m av Panival Copes i Marine P d i - July 1982.

-Canadii policies

and

troubled New- fwndland communitiesu av J. D. )ilwse

-

InstiMe of

Social

and Economic Rese- arch/C)eparbnent of Socidogy

-

^Memorial

UniversiIy of Newfoundland

-

^1986.

Ny avdelingsdirektar

Magnor

Nemeim er i statsw i deg ut- nevnt til avdelingsdirekbar i -F-

tementets Utredningwtvaig.

Magnor Nerheim har vært

ansait som

saksbehandler i FieMepartementets Eksport-

og

omsetningskontor fra april 1976 til uQangen av januar 1981. Deret- ter gikk han over til Miljawndepartemen- tet, hvor han en tid var komtitueri

som

by&jd ved Intemacjonalt kontor. I de- sember 1982 kom han tilbake til Feeri- departementet

som

bydsjef i Industrikon- toret. Fra november 1984 har han vært underdirekter i Omsetningsavdelingen.

-

Fiskeridepartementet har etter anmod- ning fra Norges F i a g foretatt en om- fordeling av tilskuddene til OpPremioMeisa av norsk selfangst i Vesterisen. Bakgrun- nen er at ett farby har tnikke? seg fra

hets

fangst. Demied er bevilgede til- skuddsmidler frgii.

Omfotdeungen btnyr

at

det kan utbeta- les et fast tiiskudd pr. fartgr pd kr.

100.000,- for farby

som

bare deltar i

fangsten

i Vesterisen. Farbyet rna ha dievet fangst i

minst

30 dager.

Innenfor

en

ramme kr. 500.000,- tit d e i e s e t e k s t r a v a n a b e l t i i ~ i ~ til antail

sei

hvert fartey har fanget. Dette tiidukjet kan ikke vaere hpiyere enn kr.

50,- pr. sel. Omfordelingen er beting&

av at 3 fartgr deitar i fangsten i Vesteri- sen i &r.

Nr. 5

-

¹⁹⁸⁹

Industrieit

er

akvakultur

p4 New-

foundland fremdeles I sin spede barndom. Likevel

er

interezwa

ek- ende og

stadlg nye initiativ blir

tatt for d

sette i gang nye a n m . Mens det kalde vannet ved

kysten

be-

grenser

omfanget

av

hvilke arter

som kan

bli

iramstilt, serger

den

iange

kystlinja

og

det vannet for

ideelle

forhold for arter

som tiller de

lave temperaturene.

Newfoundland

-

1 har &vidt kommet i

gang.

mensproduksjonenavasterserbeSrdelig.

-Det er- i de siste fem h a t det er M i fart over den kommersielle musling-

avNovaScoaa.SenerekomNew&uns-

&k og N e w h & & d til. Produksjonen

M

Newfoundiand har BM betrakblig ira beslpedne 15 tonn i 1984 til 160 tonn i 1986.

Opparett

-

^pB

Na er et

visst antall

arter enten

under ut-

himietoder. Tidlige farsak, der det ble bmkt fliiter, var mindre vellykka enn de som btukte -toden. N& Mir denne metoden utelukkende brukt og er Mitt tilrettelagt for 4 passe ti1 de

uuke

for- holda.

BiBsi<ieil

M I U S edulis)

-

Newfoundland er like i nærheten av senteret for distribusjon av musling pli &- kysten

av

Nord-Ameruca. mi$det St&-

M n g ^{p& et tid@} eller i kommersiell produksjon ^{stadium. Dette ggelder Atlanask}

-

undersakelser PA Newfourdland siden midten

er

det av 1970 M i foretatt h _BOYDmwm.v

w

pa

-

q

m - ^-

laks, sjamye, regnbueenet, torsk, scallop og en har kommtmt seg om uhralgte lail- vati *THE INSTiWEm

fwveksles med vanlig PSP. Det var faktisk og& noen som W e av forgiftninga.) Sai- get sviktet i lengre tid. Kontrollen av miljar- et og skjellene

som sadan

er bitt skjerpet,

og har M e d e t det er bitt uhiiklet tait seg analysemetoder. opp igjen og alt ty- N&

I

der at 1989 vil Mi et godt

Ar

med -ing

I

avproduksjonen-

-

PA Vest-kysten av

Canada,

i British Columbia, har de ikke kommet

d

_langt i

utvildinga

av

mwlingoppdrett. BiWjeU og

L- ^{- -}