Kommunereformen Vikna kommune
Utredning – vedtatt av kommunestyret 29.09.2016
Hovedmålet med denne utredningen har vært å få fram for kommunestyret et felles helhetlig beslutningsgrunnlag for en framtidig kommunestruktur i vår region, der nullalternativet er å fortsette med dagens struktur.
2016
Saksbehandling Saksnr. Mnd./År Sign.
1. gangs behandling formannskapet 8/16 01/2016 DOP 1. gangs behandling kommunestyret 7/16 02/2016 DOP Kommunestyrets endelige vedtak 56/16 09/2016 DOP Utredningen utarbeidet av:
Vikna kommune
Saksnr.
15/630
Tegnnr. Saksbeh.
DOP
Vikna kommune 08.01.2016
1
Innhold
1. Bakgrunn ... 5
1.1 Om kommunereformen ... 5
1.1.1 Tidsperspektiv ... 5
1.1.2 Mål for utredningsarbeidet ... 5
1.1.3 Kriterier for kommuneinndeling ... 5
1.2. Formålet med denne utredningen ... 6
1.2.1 Prosessen i kommunen ... 7
1.2.2 Prosess for gjennomføring ... 7
1.2.3 Kommunens egen prosess ... 7
1.3 Utførte handlinger/aktiviteter ... 8
1.3.1 Involvering ... 11
2. Ytre Namdal ... 12
2.1. Prosessen med kommunereformen i Ytre Namdal ... 12
2.1.1 Erfaringer med kommunereformarbeidet ... 13
3. Resultater av innbyggerundersøkelsen ... 14
3. Utviklerrollen og ressurser ... 15
3.1 Rolleforståelse ... 15
3.2 Kommunens egne SWOT-analyser av Vikna samfunnet ... 16
3.2.1 Overordnet analyse ... 16
3.2.2 Samferdsel - infrastruktur ... 17
3.2.3 Nærings- og kunnskapsutvikling ... 18
3.2.4 Sentrumsutvikling ... 18
3.2.5 Folkehelse ... 19
3.2.6 Oppvekst- og aktivitetstilbud ... 19
3.2.7 Kultur- og identitetsutvikling ... 20
3.2.8 Arealforvaltning ... 21
3.2.9 Risiko- og sårbarhetsanalyse ... 21
3.2.10 Miljø, klima og energi ... 22
3.3 Vikna og Ytre Namdal sett utenifra ... 23
4. Viknas ressurser for å møte framtidens utfordringer ... 30
4.1 Vikna - Arealressurser ... 30
4.1.1 Naturressurser ... 30
2
4.1.3 Bosettingsmønster internt i kommunen ... 31
4.1.4 Næringsliv ... 32
4.1.5 Offentlige institusjoner ... 32
4.1.6 Samferdsel ... 32
4.1.7 Avstander og kommunikasjoner ... 32
4.1.8 Administrasjonssenter og grensejusteringer ... 33
5. Samfunn- og befolkningsutvikling ... 34
5.1 Samfunnsutvikling ... 34
5.2 Befolkningsutvikling ... 35
5.2.1 Befolkningsframskriving for Leka, Nærøy og Vikna ... 38
5.3 Demografi - Alderssammensetning ... 38
5.4 Utdanning ... 40
5.4.1 Utdanningsnivå ... 40
5.4.2 Frafall videregående skole... 41
5.5 Bo- og arbeidsmarked ... 41
5.5.1 Status i Ytre Namdal ... 41
5.5.2 Pendling og reisetid ... 42
5.5.3 Arbeidsplassdekningsindeks ... 43
5.5.4 Arbeidsplassvekst og nettoflytting ... 44
5.6 Næringslivsutvikling ... 45
5.6.1 Arbeidsplassutvikling ... 45
5.6.2 Utvikling i sysselsetting, sysselsetting fordelt på sektor ... 46
5.7. Næringslivet og regnskapstall ... 47
5.7.1 Akvakultur ... 47
5.7.2 Fiskeri ... 48
5.7.3 Service- og tjenesteytende næringer ... 50
5.7.4 Detaljhandel ... 50
5.7.5 Besøksnæringene ... 51
5.7.6 Bygg og anlegg ... 51
5.7.7 Vekstimpulsene fra privat sektor – periode 2008 – 2013. ... 52
6. Tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse ... 56
6.1 Innledning ... 56
3
6.2 Kommunens organisering ... 57
6.2.1 Rådmannen ... 57
6.2.2 Oppvekstetaten ... 58
6.2.3 Helse- og sosialetaten ... 61
6.2.4 Teknisk etat ... 63
6.3 Ansatte – status alder og utdanningsnivå ... 66
6.3.1 Rådmannens stab med service – og økonomiavdeling ... 66
6.3.2 Oppvekstetaten ... 68
6.3.3 Helse – og sosialetaten ... 70
6.3.4 Teknisk etat ... 72
6.4 Rekrutteringsbehov - årsverk og kvalitet i tjenesten ... 73
6.4.1 Generelt ... 73
6.4.2 Rekrutteringsbehov ... 73
6.4.3 Forholdet til tilsatte ved kommunesammenslåing ... 74
6.5 Vurdering av tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse ... 76
6.5.1 Innledning ... 76
7. Kommunal økonomi ... 77
7.1 Status kommuneøkonomi ... 77
7.1.1 Likviditetsutfordring ... 78
7.1.2 Regnskap 2014 for Vikna og Nærøy ... 78
7.1.3 Oppsummering økonomisk status ... 79
7.1.4 Andre statstilskudd og øremerkede tilskudd ... 79
7.1.5 Eiendomsskatt og kommunal prissetting ... 79
7.1.6 Kommunale avgifter, gebyrer og foreldrebetalinger ... 80
7.1.7 Evnen til å finansiere uventede utgifter og store svingninger i utgifter og inntekt . 80 7.1.8 Andre effekter på overføringer fra inntektssystemet ... 80
7.2 Pensjonsavtaler ... 81
7.3 Vurdering av Vikna kommunes organisasjon og økonomi ... 82
8. Politikk og demokrati ... 84
8.1 Innledning ... 84
8.2 Valgdeltakelse ... 85
9. Samhandling og interkommunalt samarbeid ... 86
9.1 Mulige effektiviseringsgevinster på administrasjon ... 86
4
9.1.2 Konsekvenser for statlige overføringer samlet for Nærøy, Leka, Bindal og Vikna 87
9.1.3 Effektiviseringspotensial samlet ... 88
9.1.4 Oppsummering av de viktigste effektberegningene ... 88
9.1.5 Reformstøtte, dekking av engangskostnader og inndelingstilskudd ... 88
9.1.6 Andre økonomiske effekter ... 89
10. Samlet vurdering av Vikna samfunnet ... 90
5
1. Bakgrunn
1.1 Om kommunereformen
Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Samtlige kommuner skal utrede sammenslåingsalternativ med tanke på beslutninger i de enkelte kommunestyrene våren 2016.
Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen:
Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner
Styrket lokaldemokrati 1.1.1 Tidsperspektiv
Kommunestyrene skal vedta evt. sammenslåing våren 2016, og Stortinget vil ta stilling til ny kommunestruktur og nye oppgaver til kommunene i juni 2017.
Figur 1. Framdriftsplan kommunereformen.
1.1.2 Mål for utredningsarbeidet
Kommunene i Ytre Namdal og Bindal vedtok felles prosessplan og gjennomførte en felles prosess med kunnskapsinnhenting i veien mot en avklaring om å få til konkrete
intensjonsavtaler mellom to eller flere av de fire kommunene.
1.1.3 Kriterier for kommuneinndeling
Ekspertutvalget for kommunereformen har med utgangspunkt i samfunnsmessige hensyn knyttet til tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og demokratisk arena fore- slått at følgende ti kriterier rettet mot kommunene, og to mot staten, vurderes i utredningen:
Kriterier for kommunene:
1. Tilstrekkelig kapasitet 6. Valgfrihet
2. Relevant kompetanse 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Tilstrekkelig distanse 8. Høy politisk deltakelse
4. Effektiv tjenesteproduksjon 9. Lokal politisk styring 5. Økonomisk soliditet 10. Lokal identitet
Kriterier for staten: 11. Bred oppgaveportefølje 12. Statlig rammestyring Tabell 1. Kriterier for kommuneinndeling.
6 følgende anbefalinger for en god kommunestruktur:
1. Kommunene bør ha minst 15 000 - 20 000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning.
2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder.
3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer.
De to første anbefalingene innebærer betydelige endringer i kommunestrukturen gitt dagens kommunale oppgaver. Den første anbefalingen er rettet mot små kommuner som, etter utvalgets vurdering, bør bli større for å oppnå tilstrekkelig kvalitet i oppgaveløsningen.
Spesielt gjelder det spesialiserte tjenester (barnevern, PPT og helse). Gevinster kan også oppnås innenfor de større tjenesteområdene grunnskole og pleie og omsorg.
Den andre anbefalingen, bedre samsvar mellom kommunestruktur og funksjonelle
samfunnsutviklingsområder, legger til rette for mer helhetlig areal- og transportplanlegging.
Med en minstestørrelse på 15 000 - 20 000 innbyggere vil samsvaret i mange områder bli bedre. Anbefalingen gjelder imidlertid alle kommuner. Uavhengig av størrelsen bør kommunene gjøre en særskilt vurdering av om kommunegrensene utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde. Utvalget pekte i den forbindelse særlig på behovet for kommunesammenslåinger i flerkommunale byområder bestående av oppsplittede tettsteder og/eller bo- og arbeidsmarkedsregioner med stor grad av pendling mellom kommunene.
Den tredje anbefalingen er dels rettet mot staten og dels mot kommunene, og er en forutsetning for at lokaldemokratiet skal bli mer slagkraftig. Gjennom at staten reduserer detaljstyringen og øker kommunenes handlefrihet vil kommunesammenslåinger kunne gi større samfunnsmessige gevinster. I delrapporten har utvalget også pekt på forhold som kan påvirke relasjonen mellom representant og velger. Utvalget tilrår at det gjennomføres tiltak for å redusere noen av de effektene kommunesammenslåinger kan få for politisk deltakelse.
I delrapporten viser utvalget til at kommuner med svært store avstander vil kunne få
utfordringer spesielt med politisk representativitet i kommunale organ. Delrapporten peker på at en god oppgaveløsning må ses opp mot ulempene slike avstander vil gi for
lokaldemokratiet. I en avveining må svakere politisk deltakelse og representativitet vurderes opp mot demokratiske ulemper knyttet til omfattende interkommunalt samarbeid. Dersom konklusjonen blir at kommunesammenslåing ikke er løsningen i disse tilfellene, er det utvalgets oppfatning at forpliktende samarbeid må inngås for å imøtekomme de kravene til oppgaveløsningen som er forutsatt i kriteriene.
1.2. Formålet med denne utredningen
Vikna kommune har, som andre kommuner, foretatt en utredning knyttet til
kommunereformen. Utredningens formål har vært å kartlegge Vikna kommunes styrker, svakheter, muligheter og utfordringer knyttet til evnen til å takle framtidig utvikling. Videre har en sett på hva kommunen og dens innbyggere har å tjene på og delta i en ny større sammenslått kommune. I den forbindelse gjennomgås Vikna kommunes økonomi, befolkning, næringsliv, pendling, ansatte og hvilke tema som må håndteres av
7
arbeidsgiverpolitisk karakter. Avslutningsvis omtales noen sentrale tema som må avklares fram mot realisering av reformen.
Statsråden har i flere sammenhenger uttrykt at kommunereformen har som mål å etablere robuste kommuner. Dokumentet bør derfor kunne gi et bilde på hvorvidt Vikna kommune er robust i dagens form, hva som eventuelt skal til for å bli det, og om den avgjørende
muligheten for å oppnå dette ligger i kommunesammenslåing.
1.2.1 Prosessen i kommunen
Skjematisk framstilling av kommunenes utredningsarbeid:
Figur 2: Kommunenes utredningsarbeid skjematisk framstilt.
1.2.2 Prosess for gjennomføring
Kommunestyrene Ytre Namdal og Bindal vedtok felles prosessplan. Vikna kommunestyre vedtok planen 30.10.2014. I prosessplanen ble det ikke lagt føringer for alternativer for sammenslåing. Hver enkelt kommune har derfor kjørt en prosess på hvilke mulige
sammenslutninger som er mest formålstjenlig for enn selv, sett bl.a. ut fra de mål og føringer reformen legger opp til. Kommunene har derfor på selvstendig grunnlag valgt om de går for sammenslåing eller ikke og i så fall med hvem.
1.2.3 Kommunens egen prosess
Formannskapet ble oppnevnt som arbeidsgruppe for reformarbeidet i Vikna kommune. De kom fram til, og fikk godkjent av kommunestyret, at for Vikna kommune sitt vedkommende var følgende alternativ aktuelle å utrede videre:
1. Utrede alternativet med å være egen kommune, som i dagens kommunestruktur.
2. Utrede kommunesammenslåing tuftet på eksisterende kommunesamarbeid gjennom Kystgruppen, dvs. Nærøy og Leka.
3. Utrede kommunesammenslåing med Nærøy, Leka og Bindal.
8
Figur 3: Kart over kommunene Vikna, Nærøy, Leka og Bindal.
Arbeidsgruppen vektla at følgende forhold skulle avklares:
Hvor kommune- og administrasjonssenteret skal ligge, der alle de fire kommunene er enige om kriteriene for denne vurderingen.
Utrede hva Vikna tjener på å slå seg sammen med Nærøy, og evt. de andre to kommunene.
Utarbeide forslag til intensjonsavtale.
Utrede naturlige grensejusteringer for hele regionen.
Utrede navnevalg for ny kommune.
1.3 Utførte handlinger/aktiviteter
Tidsrom Gjøremål Nov. – Des.
2014
Laget utkast til arbeidsbok for Ytre Namdal og Bindal, der en gjennom ulike spørsmål vurderte status og muligheter for regionen.
17.12.2014 Kommunereformen behandlet i kommunestyret.
Des. 2014 Utarbeidet rapport som også de andre kommunene kunne benytte i rapporteringen til fylkesmannen om status og framdrift.
20.01.2015 Kommunereformen behandlet i formannskapet.
12.02.2015 Kommunestyret med temamøte om kommunereformen.
12.02.2015 Åpent informasjons- og debattmøte om reformen på Kystmuseet i Nord- Trøndelag, Norveg. Her deltok leder i Stortingets kommunal- og
forvaltningskomite Helge Andre Njåstad og fylkesmann Inge Ryan.
Mars 2015 Utarbeidet et dokument med relevant statistikk. Dette ble behandlet i kommunens arbeidsgruppe (formannskapet) og i den interkommunale styringsgruppen.
16.04.2015 23.04.2015
Arrangert folkemøter om reformarbeidet på henholdsvis Austafjord og i Rørvik.
Gjennomført felles innbyggerundersøkelse for kommunene i Nord-Trøndelag (+ Bindal). Resultatene fra undersøkelsen har dannet grunnlaget for
diskusjonene på folkemøtene og i arbeidsgruppen.
Vikna kommune har utarbeidet en oversikt over de interkommunale samarbeidsordningene kommunene i Ytre Namdal i fellesskap deltar i.
Våren 2015 HTV-forumet, og derigjennom de tillitsvalgte, har hatt kommunereformen på sakskartet ved jevne mellomrom det siste halve året. De tillitsvalgte har også valgt en representant til å sitte i kommunens arbeidsgruppe (formannskapet).
Mai 2015 Vikna kommune utarbeidet en sammenstilling av relevant informasjon fra diverse samfunnsrapporter der Vikna omtales. Dokumentet er behandlet i
9 kommunens arbeidsgruppe.
26.05.2015 Ordfører, rådmann og rådgiver deltok på folkemøtet på Austra.
01.06.15 Søkt fylkesmannen om skjønnsmidler til videreføring av prosessen.
12.06.2015 Vikna utarbeidet spørsmål til gruppeoppgavene som ble brukt under felles formannskapsmøte. Disse dannet grunnlaget for tematikken en ønsket utredet vedrørende kommunesenter og grensejusteringer.
16.06.2015 Rådmannen ved rådgiver deltar i prosjektlederforum i Nord-Trøndelag.
24.07.2015 Politisk paneldebatt i Rørvik sentrum om kommunereformen i forbindelse med Rørvikdagan.
24.08.2015 Konkurransegrunnlag vedrørende kommunesenter oversendt til tre aktuelle tilbydere av denne typen rapporter (Telemarksforskning, PwC og Trøndelag forskning og Utvikling). Vikna ved rådgiver prosjektleder.
26.08.2015 Personalsjefen og rådgiver orienterte Fagforbundet/LO i Nærøy og Vikna om status for kommunereformen.
28.08.2016 Konkurransegrunnlag vedrørende grensejusteringer på Austra oversendt til tre aktuelle tilbydere av denne typen rapporter (Telemarksforskning, PwC og Trøndelag Forskning og Utvikling). Vikna ved rådgiver prosjektleder.
31.08.2015 Politisk debatt på Norveg, der temaet bl.a. var kommunereformen. Her deltok politikere fra Vikna, Nærøy og Leka. Debatten ble overført på nett gjennom sidene til NRK og Namdalsavisa.
08.09.2015 Tilbudsevaluering om utredning av kommunesenter - PwC ble valgt.
14.09.2015 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 – Kommunereformen en viktig sak.
15.09.2015 Tilbudsevaluering vedrørende grensejusteringer på Austra - PwC ble valgt.
02.10.2015 Oppstartsmøte om vedrørende utredning om valg av administrasjonssenter og grensetematikken på Austra. PwC som vant anbudskonkurransen og administrative representanter fra de fire kommunene deltok. De økonomiske konsekvensene for kommunene i Ytre Namdal og Bindal i forbindelse med kommunesammenslåing, er godt redegjort for i Telemarksforsking sin rapport - Utredning av alternative kommunestruktur-modeller på Sør- Helgeland, TF-rapport nr. 364, 2015.
10.11.2015 Konferanse om kommunereformen – Stiklestad v/Jan Tore Sanner.
Formannskapene, ordfører, rådmenn og prosjektledere deltok.
10.12.2015 PwC oversender endelig utgave av rapporten som omhandler valg av kommunesenter – Rørvik peker seg ut som det beste valget.
19.01.2016 Formannskapet behandlet Vikna kommunes utkast til utredning med oppsett iht. til mal/føringer fra fylkesmannen
20.01.2016 Møte i felles styringsgruppe for kommunereformen. Tema – intensjonsavtale Ordførere, varaordførere og én fra opposisjonen og rådmenn deltok fra Bindal, Nærøy og Vikna. Fra Leka stilte ordfører og rådmann. Leka og Bindal meldte seg i løpet av møtet ut av videre prosessen knyttet til utarbeidelse av en felles intensjonsavtale om sammenslåing.
26.01.2016 Felles forhandlingsutvalgsmøte mellom Vikna og Nærøy med formål å se på grunnlaget for å få til en intensjonsavtale. Referat fra alle møtene er lagt ut på kommunens hjemmeside.
04.02.2016 Kommunestyret behandlet kommunereformen og utkast til utredning som kommunen selv har utarbeidet.
08.02.2016 Andre møtet i forhandlingsutvalget mellom Vikna og Nærøy. Både flertallet og mindretallet har vært representert med sine representanter i forhandlings-
10
16.02.2016 PwC overleverer endelig utgave av rapporten som omhandler
grensejusteringer på Austra. Flertallet av folket på Austra ønsker seg til Nærøy.
16.02.2016 Tredje møtet i forhandlingsutvalget mellom Vikna og Nærøy.
25.02.2016 Fjerde møtet i forhandlingsutvalget mellom Vikna og Nærøy.
07.04.2016 Femte møtet i forhandlingsutvalget mellom Vikna og Nærøy.
19.04.2016 Sjette møtet i forhandlingsutvalget mellom Vikna og Nærøy.
20.04.2016 Ordføreren orienterer HTV-forum (hovedtillitsvalgte i Vikna) om statusen for kommunereformen, der en nå har begynt å se på mulige fordelinger av funksjoner mellom Rørvik og Kolvereid.
20.04.2016 Folkemøte på Austra - Rådmannen i Vikna ved rådgiver informerte om innholdet i rapporten fra PwC vedrørende grensejusteringer.
04.05.2016 Felles kommunestyremøte mellom Nærøy og Vikna der eneste sak var kommunereformen og mulig sammenslåing av de to kommunene.
12.05.2016 Sjuende møtet i forhandlingsutvalget mellom Vikna og Nærøy.
19.05.2016 Folkemøte avholdt på Rørvik. Ca. 75 personer møtte opp. I tillegg stilte fylkesmannen med to administrative representanter og André N. Skjelstad som representerer Venstre på Stortinget fra N-T.
23.05.2016 Åttende møtet i forhandlingsutvalget mellom Vikna og Nærøy. Generelt på disse møtene dreier diskusjonen seg om innholdet i begrepene kommune- senter og regionsenter. Videre hvilke funksjoner som skal ligge hvor.
25.05.2016 Niende møtet i forhandlingsutvalget mellom Vikna og Nærøy.
01.06.2016 Tiende møtet i forhandlingsutvalget mellom Vikna og Nærøy.
06.06.2016 Personalsjefen orienterte i et møte arrangert av Fagforbundet om
konsekvensene for arbeidstakerne i kommunen ved en evt. sammenslåing.
08.06.2016 Ellevte møtet i forhandlingsutvalget mellom Vikna og Nærøy.
13.06.2016 Presentasjon av felles intensjonsavtale mellom Nærøy og Vikna i media.
Underskrevet av ordfører Steinar Aspli (Nærøy) og Amund Hellesø (Vikna).
27.06.2016 Behandling av intensjonsavtalen i Vikna kommunestyre. Avtalen ble vedtatt lagt ut til folkeavstemming.
Aug. 2016 Vikna Avisa – Egen utgave vedr. Intensjonsavtalen mellom Nærøy og Vikna. Distribuert til alle husstander i kommunen.
22.08.2016 Folkemøte avholdt på Austafjord. Ca. 30 personer møtte opp.
25.08.2016 Folkemøte avholdt på Rørvik. Ca. 100 personer møtte opp.
12.09.2016 Folkeavstemming i Vikna og Nærøy over intensjonsavtalen.
29.09.2016 Endelig vedtak i Vikna kommunestyre.
Tabell 2: Handlinger og aktiviteter utført i forbindelse med kommunereformen.
11 1.3.1 Involvering
Følgende modell illustrerer interessenter som har vært involvert i kommunereformprosessen:
Figur 4: Oversikt over interessenter som involveres i kommunereformprosessen.
Inndelingslovens § 10 sier følgende i forholdt til høring av innbyggerne: «Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøkning, spørjeundersøking, møte eller på annan måte».
Juridisk sett pålegges altså ikke kommunene å holde innbyggerhøring, og uansett så står kommunestyret fritt til å velge hvordan de vil høre innbyggerne. Det finnes flere aktuelle måter å «høre» innbyggerne på.
Videre her refereres til de mest aktuelle høringsmetodene (Bolkesjø og Brandzæg2005):
Folkeavstemning
Spørreundersøkelser/opinionsundersøkelser
Utvidede folkehøringer, søkekonferanser og seminar
Fokusgrupper
Høring
Referansegrupper og innbyggerpanel
Spørreundersøkelse, folkemøter og debatter har vært benyttet.
Kommune
Arbeidstaker-
organisasjoner
Media
12
HTV-forumet, og derigjennom de tillitsvalgte, har hatt kommunereformen på sakskartet ved jevne mellomrom det siste året. De tillitsvalgte har også valgt en representant til å sitte i kommunens arbeidsgruppe (formannskapet).
Innbyggere
Åpnet med et åpent debatt- og informasjonsmøte, der innbyggerne var invitert til å delta sammen med kommunestyret, fylkesmannen og lederen for Stortingets kommunal- og
forvaltningskomite. Videre er det arrangert folkemøter om reformarbeidet med henholdsvis ett på Austafjord og tre i Rørvik. Åpent debattmøte er avholdt på Norveg og det er kjørt en politisk paneldebatt i Rørvik sentrum om kommunereformen i forbindelse med kultur- og aktivitetsarrangementet Rørvikdagan. Innbyggerundersøkelse for alle kommunene i Nord- Trøndelag og Bindal er gjennomført i april 2015.
Politikere
Formannskapet er arbeidsgruppe for reformarbeidet i Vikna kommune. Kommunereformen har vært et ofte debattert tema.
Konklusjon
Det som går igjen fra dialogen med næringsaktører, innbyggere og de tillitsvalgte, er at man ønsker mest mulig informasjon om hva en sammenslåing innebærer og hva en oppnår.
Rådmannen i Vikna har derfor utarbeidet et dokument som gir en innsikt i hva ulike utredninger sier om generelle samfunnstrender, sammenslåing av kommuner og om Ytre Namdal spesielt.
Erfaringen fra tilsvarende prosesser i andre kommuner og tidligere arbeid om felles
tjenesteproduksjon i Ytre Namdal, viser at lokaliserings- og navnedebatt faktisk er det som kan velte samhandlings- og sammenslåingsprosesser. Videre er det en gjennomgangsmelodi at slike prosesser tar tid og krever tillit, aktiv involvering og et reelt ønske om å få til en
sammenslåing fra alle parter.
Leka har satset på sin øykommunestrategi, der formålet er å bestå som egen kommune. Vikna respekterer denne strategien, men er åpen for å innlede forhandlinger om en intensjonsavtale med Leka kommune om sammenslåing, dersom de ved et senere tidspunkt ønsker det.
Det mest realistiske alternativet for Vikna er å slå seg sammen med Nærøy. Andre alternativer, slik som Leka, får en komme tilbake til dersom det blir aktuelt på et senere tidspunkt.
2. Ytre Namdal
2.1. Prosessen med kommunereformen i Ytre Namdal
En regional styringsgruppe for reformen ble opprettet. Den ble etter hvert bredt sammensatt både politisk og administrativt. Viser til avsnitt 1.3 vedrørende oversikt over avholdte møter og andre aktiviteter i forbindelse med reformarbeidet der Vikna har deltatt.
13 Konklusjon
Prioriterte oppgaver har vært: Austraproblematikken/øvrige grensejusteringer og plassering av kommune- og administrasjonssenteret.
Videre prosess
Til tross for felles prosessplan har innfallsvinkelen til kommunereformarbeidet vært noe ulikt blant kommunene. Særlig kommunene Leka og Bindal har kjørt parallelle løp. Leka har deltatt i øykommuneprosjektet og fokusert særskilt på konsekvenser for øykommuner uten fastlandsforbindelse. Bindal har utredet tett med kommunene nordover.
2.1.1 Erfaringer med kommunereformarbeidet
Rapporten Endring kommunestruktur - Suksessfaktorer og utfordringer i prosessen fram til vedtak (2015) som er utarbeidet av PwC, tar opp momenter som også har vært relevant for prosessen i Ytre Namdal. I rapporten pekes det på hvilke faktorer som fremmer og hemmer arbeidet med kommunesammenslåing.
I kommunesammenslåingsprosesser må følgende forhold drøftes og avklares:
Prosessen må ha en klart uttalt intensjon fra politikerne om å utrede med sikte på sammenslåing og ikke bare «utrede for å se hva det blir til». Dette må formuleres i en intensjonsavtale og vil gjelde tilsvarende når man framover i større grad skal utrede
«med hvem» enn «om».
De vanskelige spørsmålene er like mye knyttet til følelser som praktiske
konsekvenser. Spørsmålene gjelder først og fremst plassering av kommunesenteret (rådhus og enhetsledelse) og kommunenavn. Intensjonsavtalen må beskrive en prosess for å håndtere de vanskelige spørsmålene.
Analyser og utredninger må tegne et fremtidsbilde av den nye kommunen hvor eksisterende grenser er visket ut. Potensialet i den nye kommunen må synliggjøres for å svare på «hvorfor man skal slå sammen kommunene».
Tjenestetilbudet, og andre forhold av viktig betydning for innbyggerne i den nye kommunen, må synliggjøres på et detaljnivå som gjør at den enkelte innbygger kan gjøre en faktabasert vurdering som skal redusere den usikkerheten som endring alltid skaper.
Intensjoner om sterk innbyggerinvolvering og kommunikasjon med riktig innhold er viktig. Ledende lokalpolitikere må være synlige i den offentlige debatten. Dersom felles kommunikasjon opphører i en lengre periode før folkeavstemming oppstår et informasjonsvakuum som gir stort spillerom for «folkeaksjoner» som i sin natur ofte er mot denne type endringer. Noen må være villige til å ta den politiske risiko det innebærer å fronte ja-alternativet. Er det ikke politisk vilje til å fronte et ja-alternativ kan mye tyde på at man ikke burde fremlagt saken for folkeavstemming.
I den utstrekning det har vært tidligere prosesser som har strandet, må eventuelle uavklarte «konflikter» løses før man går i gang med nye prosesser hvor de samme personer er involvert. Det må være et politisk samarbeidsklima preget av gjensidig tillit og respekt mellom de involverte på tross av at det kan være uenighet i sak. Dette gjelder også forholdet mellom posisjon og opposisjon i den enkelte kommune.
Konklusjon
Det politiske- og øverste administrative nivået i hver enkelt kommune har tatt ansvar ut fra sin innfallsvinkel til reformen. Dialogen har ette hvert vært åpen og intensjonene tydelige og det har vært jobbet hardt med å prøve å komme fram til en felles intensjonsavtale mellom Vikna
14
en har ønsket å komme fram til en avtale som hele forhandlingsutvalget kunne stille seg bak.
Dette i motsetning til mange andre kommuners strategi vedrørende dette spørsmålet.
3. Resultater av innbyggerundersøkelsen
Innbyggerundersøkelse om kommunereformen i Nord-Trøndelag gjennomført våren 2015.
Opptatt av kommunesammenslåing i prosent Positiv til sammenslåing i prosent
Fornøyd med dagens tjenester
Figur 5: Et utvalg av resultater fra innbyggerundersøkelsen.
15
3. Utviklerrollen og ressurser
3.1 Rolleforståelse
En viktig målsetting med en kommunesammenslåing er å få en mer handlekraftig kommune, som kan spille en større rolle som både lokal og regional samfunnsutvikler. Dette er bl.a.
avhengig av kommunenes evne til å drive god og effektiv planlegging og muligheter for aktiv oppfølging av dette arbeidet. Dette forutsetter også at kommunene har tilstrekkelig
kompetanse og ressurser både til arealplanlegging, næringsarbeid, kulturtiltak, nettverksbygging og etablering av gode partnerskap.
Utfordringene i kommunene kan være svært ulike, f.eks. avhengig av om en snakker om vekstkommuner eller fraflyttingskommuner. Alle kommunene vil i tiden framover ha
utfordringer knyttet til utviklingen når det gjelder både demografi, næringsutvikling og kamp om arbeidskraft. De fleste kommuner har som mål å stimulere til næringsutvikling og økt sysselsetting. Dette er noe som også krever kompetanse, evne til nettverksbygging, gode planer og god infrastruktur. Dersom flere kommuner innen den samme bo-, arbeids- og serviceregionen driver næringsrettet arbeid på hver sin måte, er det en fare for at man ender opp med konkurrerende tiltak istedenfor tiltak som understøtter og bygger opp om hverandre.
Dersom forutsetningene ellers er til stede, kan en samlet næringspolitikk bidra til å styrke grunnlaget for næringsutviklingen i hele regionen.
En annen fordel ved større kommuner kan være at man står sterkere posisjonert overfor omverdenen, f.eks. når det gjelder muligheter til å skaffe til seg utviklingsmidler, trekke til seg nye virksomheter (både offentlige og private) og delta i samarbeids- og utviklingsprosjekt både nasjonalt og internasjonalt. Man står selvsagt sterkere dersom en kan tale til omverden med én felles røst istedenfor å krangle seg imellom. Kommuner som har slått seg sammen de senere årene, har entydig erfart positive synergier av å snakke med én stemme overfor omverdenen. Det er også viktig å være klar over at behovet for tilgang på kompetent
arbeidskraft er en av de viktigste drivkreftene bak den sentraliseringen som vi opplever i dag.
Kommunestrukturen har innvirkning på hva slags fagmiljø den enkelte kommune kan tilby og har dermed også betydning for hvordan man evner å drive utviklingsarbeid og rekruttere nødvendig arbeidskraft. Strukturelle faktorer som har betydning for flytting, er nabovekst (arbeidsplassvekst i naboregioner), arbeidsmarkedsintegrasjon og befolkningsstørrelse.
Når det gjelder samfunnsutvikling, er det relevant å fokusere på følgende problemstillinger:
Hvilke utfordringer står kommunene foran i dag med tanke på å fremme en langsiktig og helhetlig utvikling i regionen?
I hvilken grad er det forskjeller mellom kommunene i synet på framtidig utvikling, og hva er det eventuelt disse forskjellene dreier seg om?
Hva er kommunenes eventuelle sterke og svake sider med tanke på framtidig samfunnsutviklingsarbeid?
Hvordan kan en kommunesammenslåing påvirke kommunenes rolle som utviklingsaktør?
Hvilke fordeler og ulemper er forbundet med å styrke kommunene sin rolle som utviklingsaktør gjennom kommunesammenslåing kontra en videreutvikling av det eksisterende interkommunale samarbeidet?
16
3.2 Kommunens egne SWOT-analyser av Vikna samfunnet
3.2.1 Overordnet analyse
Vikna kommune satser på trivsel og vekst. For å oppnå våre målsettinger og iverksette nødvendige tiltak, må en analysere hvor en står og ha tanker om hvor en ønsker å være. En SWOT-analyse på overordnet nivå for Vikna kommune er et nyttig redskap i den forbindelse.
Denne SWOT-analysen er å finne i kommunens samfunnsplan.
I dag I morgen
Styrker Muligheter
Sentralt plassert i forhold til skipsleia og godt utbygd infrastruktur.
Variert næringsgrunnlag, med etableringer innenfor typiske vekstnæringer – oppdrett, telekommunikasjon, inkasso og bank. Store muligheter innen turisme.
Lokalt eierskap i oppdretts- og
fiskerinæringa med utstrakt bruk av lokale underleverandører.
Kommuner med trygge oppvekstmiljøer og et attraktivt boligtilbud vinner kampen om befolkningsveksten.
Nærøy og Vikna henger funksjonelt tett sammen. Samlet gir dette mange ulike tilbud både i jobbsammenheng og på fritiden.
Felles bo- og arbeidsmarked med ca. 9 000 innbyggere. Rørvik har en stadig voksende tjenesteytende næring, særlig innen kreditt og kundeservice. Stabil arbeidskraft og lav arbeidsgiveravgift.
Steder med en utviklingspreget og utviklings- rettet image vinner kampen om kompetansen.
En slik image skapes gjennom:
Suksess med befolknings- og næringslivsvekst
Bostedskvaliteter og kommunal service
Kulturelle vannhull og møteplasser
Urbane kvaliteter
Markedsføring – få til positivt omdømme En unik skjærgård med rike muligheter for
friluftsliv, jakt og fiske.
Utvikling av et velfungerende regionsenter er kritisk for regionens bosetting framover – Rørvik har muligheten for å bli et slikt senter.
Svakheter Trusler
Ligger langt unna storbyområdene og dermed uten muligheter for å ta del i storbyenes vekst. Kommunene i Ytre Namdal blir dermed helt avhengige av sin egen næringsutvikling for å skape vekst i befolkningen.
Kompetansesamfunnet overtar. Der gjelder nye lokaliseringsfaktorer for mennesker:
• Jakten på det gode bosted blir sentral
• Økt mobilitet gir et stort arbeidsmarked Utviklingspregede bedrifter flytter dit den attraktive næringskompetansen velger å bo.
For regionen som helhet går folketallet langsomt ned. Veksten i Vikna kompenserer ikke for nedgangen i de andre kommunene.
Mangel på attraktive areal for
næringsetablering i og rundt Rørvik, bolig- og hyttetomter – 100-meters belte en hemsko for fortsatt befolkningsvekst!
For liten tilgang til risikovillig kapital for å få utviklet næringslivet videre.
Misnøye med kommunens forvaltning og prioriteringer – fraflytting.
All erfaring viser at distrikter uten et sterkt og velfungerende regionsenter har store problemer med å opprettholde befolkningen.
Sentralisering – midlene til samferdsel og annen infrastruktur blir kanalisert til mer sentrale strøk av landet.
Tabell 3: SWOT-analyse på overordnet nivå.
17 3.2.2 Samferdsel - infrastruktur
Vi må få fart på infrastruktursatsingen i Namdalen og i Norge som helhet, hvis vi ikke skal sakke akterut. Behovet for gode veier og god regularitet på offentlige kommunikasjoner er nødvendig for fortsatt positiv utvikling av næringslivet i regionen. De sjø- og landbaserte næringene vil få økt økonomisk betydning når inntektene fra oljen avtar.
I dag I morgen
Styrker Muligheter
Fergefri forbindelse til E6 og jernbane. Forbedre veiforbindelsen til Grong Fv 770/17/E6 og Namsos Fv 769.
Sentralt plassert havn midt i skipsleia. Utvikle Kråkøya/Stakkskardet til et næringsområde for sjø- og havnerelatert virksomhet.
Egen lokal flyplass som inngår i stamnettet for kortbaneflyplasser.
Nytt utstyr som forbedrer regulariteten på flyplassen og økt lengde på rullebanen.
Rørvik er et godt utbygd kommunikasjons- sentrum.
Forbedre vei-/gangbaner rundt Rørvik sentrum og veistandarden ut i grendene.
God bredbånddekning. Forbedre mobildekningen i Ytre Namdal.
Svakheter Trusler
Dårlig standard på bil-, gang- og sykkelveier noe som medfører dårlig trafikksikkerhet.
Sentralisering – midlene til samferdsel blir kanalisert til mer sentrale strøk av landet.
Mangel på kapital for å kunne foreta en større utbygging av Kråkøya/Stakkskardet.
Mangel på egnet næringsareal fører til etablering andre steder langs kysten.
For dårlig regularitet, få flybevegelser og for kort rullebane på flyplassen.
Nye flytyper, kanselleringer, overflygninger vil kunne redusere bruken av flytilbudet.
For mange dispensasjoner i forhold til vedtatte planer - interessekonflikter
Misnøye med kommunens forvaltning – fraflytting.
For dårlig mobildekning. Dårlig mobildekning reduserer trivselen og muligheter for næringsetablering –
fraflytting.
Tabell 4: SWOT-analyse samferdsel-infrastruktur.
18
Et konkurransedyktig næringsliv med attraktive arbeidsplasser er viktig for å få til
befolkningsvekst i kommunen. I arbeidet med næringsutvikling er kommunens naturgitte, kulturelle og menneskelige ressurser viktige forutsetninger. Kommunalt verktøy for å nå målene innen nærings- og utviklingsarbeidet, er kommunens Nærings- og utviklingsplan.
I dag I morgen
Styrker Muligheter
Et næringsliv som etterspør ulik kompetanse;
offentlig sektor, privat tjenesteyting,
oppdrett, båtproduksjon, fiske og jordbruk.
Fortsatt vekst innen ulike former for privat kundeservice; herunder bank, inkasso og telekommunikasjon.
Strategisk plassering i forhold til marine- og maritime næringer og ei sterk
oppdrettsnæring med lokalt eierskap.
Videreutvikle lokale marine- og maritime næringer, slik at enda flere arbeidsplasser skapes.
Fylkeskommunalt heleid energiselskap med lang fartstid i Ytre Namdal.
Etablering av Norges største vindmøllepark – med muligheter for avledet virksomhet.
Nærhet til gass- og oljeutvinning. Kompetansemiljø i Ytre Namdal knyttet til den marine- og maritime sektor.
Fagskole, sikkerhetskurs, e-læring knyttet til den eksterne virksomheten på YNVS.
Svakheter Trusler
For mannsdominert næringsliv Kapitaltørke - lite risikovillig kapital.
For få (kvinnelige) arbeidsplasser som stiller krav til høyere utdanning.
Mister lokalt eierskap til oppdrettsnæringa, mottaksanlegg for kvitfisk legges ned, lav rekruttering til fiske- og landbruksnæringa.
For lite tilrettelagt næringsareal med god beliggenhet.
Nasjonal politikk legger begrensinger for å utnytte lokale fortrinn – 100-m belte.
Tabell 5: SWOT-analyse nærings- og kunnskapsutvikling.
3.2.4 Sentrumsutvikling
Vikna har arbeidet målretta med stedsutvikling i mange år. Målet har vært å bidra til forskjønnelse av Rørvik og å styrke mulighetene for et sosialt liv i sentrum. Det første Kystbyprosjektet kom i gang i 2002. Seinere har det gått slag i slag med ulike prosjekter.
I dag I morgen
Styrker Muligheter
Trivelig sentrum møteplasser - beplanting. Videreutvikle det maritime preget i sentrum.
Relativt konsentrert sentrum med ulike servicetilbud i gangavstand fra hverandre.
Forbedre bygningsmiljøet - byggeskikkspris og generell stedsutvikling.
God blanding mellom nye og gamle bygg med interessant arkitektur.
Tilrettelagte områder for industrien utenfor Rørvik sentrum.
Svakheter Trusler
Dårlig struktur på gang- og sykkelveier. Nedbygging av friareal og møteplasser til fordel for p-plasser i Rørvik sentrum Uheldig blanding av ulike arealbruks-
formål i Rørvik sentrum - skadelig væske, gass, røyk, støv, støy m.m..
Lukking av kystbyen mot havet ved å tillate nedbygging av åpne arealer ned mot sjøen.
Tabell 6: SWOT-analyse sentrumsutvikling.
19 3.2.5 Folkehelse
Folkehelsearbeidet kan defineres som en systematisk innsats for å svekke det som fører til helserisiko, og å styrke de kreftene som skaper god helse i befolkningen. Medisinen rår ikke over de mest effektive virkemidlene i dagens sykdomspanorama. En må i økende grad
fokusere på forebygging. Kultur og annen aktivitet virker positivt både på individuelt plan og i forhold til mellommenneskelighet og samfunnsøkonomi. Dagens helsevesen reparerer, og det jobbes for lite med å fremme det friske. 90 % av helsen skapes utenfor helsevesenet.
Derfor må det skapes arenaer for alle grupper i samfunnet. Helse- og kulturpolitikere må jobbe tettere sammen. Økt samarbeid vil både være god samfunnsøkonomi, men også bedriftsøkonomi, ved at sykefraværet vil kunne reduseres.
I dag I morgen
Styrker Muligheter
Godt analyseverktøy i HUNT for å få til målrettede tiltak som vil gagne innbyggerne.
Delta i nasjonale og regionale satsinger, hvor forebyggende helsearbeid står på agendaen.
Konsentrert sentrum med mange muligheter for å få gode sosiale rom.
Folkehelsekoordinator er engasjert og en arbeider med forebyggende aktiviteter.
Svakheter Trusler
Mangler et planverk og en strategi i forhold til hvordan god helse skal skapes.
Lite engasjement i forhold til det å jobbe forebyggende og hindre at ungdom faller fra.
For dårlig tverrsektoriell koordinering. Ny folkehelselov stiller krav om implementering av forebygging i alle etaters planverk.
Sosialt akseptert å være passiv i stede for å delta i samfunnet på en aktiv måte.
Tabell 7: SWOT-analyse folkehelse.
3.2.6 Oppvekst- og aktivitetstilbud
Barnehagen og skolen er viktige arenaer for tiltak for å bidra til sunn helse- og læringsatferd, gjennom blant annet å legge til rette for gode kostvaner, fysisk aktivitet og gode læringsmiljø.
Generelle offentlige velferdsordninger kan bidra til å forebygge at barn havner i sårbare situasjoner. Samtidig vil det være behov for spesielle tiltak rettet mot risikoutsatte barn. For å få til ønsket effekt av de tiltak som settes inn, er det viktig med et godt samspill mellom foreldre, ulike offentlige instanser/etater og private aktører enten det er idrettslag, musikkforeninger, barnehager eller andre.
I dag I morgen
Styrker Muligheter
Oversiktlig samfunn, som fører til at tiltak på individnivå kan iverksettes raskt.
Få til en god oppfølging av enkeltindivider over tid.
Tilgang til midler i fra et kommunalt fond, som har til hovedformål å skape aktivitet.
Utvidet samarbeid mellom foreldre, offentlige etater og private aktører.
Godt utbygde skole- og idrettsanlegg. Bedre samarbeid om regionale idrettsanlegg.
Svakheter Trusler
Lavt utdanningsnivå i befolkningen som erfaringsmessig gir større andel barn og unge som stimuleres for lite i hverdagen.
Dårligere fysisk og psykisk helse blant passive barn og unge som leder til livsstilssykdommer.
Små fagmiljø som blir veldig
personavhengig i forhold til hvilket tilbud som gis til den enkelte over tid.
Økende antall individer som aldri kommer ut i arbeidslivet, men blir avhengig av offentlige trygdeordninger.
Tabell 8: SWOT-analyse oppvekst- og aktivitetstilbud.
20
Kombinasjonen kultur, identitetsbygging og næring har et uforløst verdiskapingspotensiale.
Kulturbaserte næringer er ofte forankret lokalt, og spiller ei viktig rolle for å utvikle attraktive bosteder for befolkningen og lokaliseringssteder for virksomheter. I Vikna er Kystmuseet med Norveg, sammen med lokale lag og foreninger, viktige aktører for å få til en bærekraftig verdiskaping med utgangspunkt i lokal natur, kultur og historie. I den forbindelse er det også viktig å ivareta den samiske identiteten og kulturen i vårt område.
Kommunen har i dag et rikt kulturliv på mange områder, selv om vilkårene for kulturlivet kunne ha vært bedre. Ulike kulturelle aktiviteter og tilbud er en viktig parameter for stedets attraksjonsverdi både som bosted, turistmål og etableringssted for næringsaktivitet. Et område som bør vies spesiell oppmerksomhet er tilreisendes muligheter for å kjøpe produkter, og til å få lett tilgang til aktiviteter som finnes i regionen. Vikna, og Rørvik med sitt næringsliv, har de beste forutsetninger for å bli et av landsdelens fremste handels-, service- og kultursentre.
Dette krever imidlertid en systematisk identitets- og omdømmebygging, der det skapes flest mulig vinn/vinn situasjoner.
I dag I morgen
Styrker Muligheter
Rik kystkultur. Synliggjort gjennom ei aktiv fiskeri- og oppdrettsnæring. Formidlet av lokalt kulturliv, og gjennom kystkultur- senteret Norveg.
Foredle våre arrangement videre slik at de kan bli bedre tilgjengelig og kjent utad.
Arrangement som bygger opp rundt vår identitet: Skreifestival, Hurtigrutas dag, historiske utendørsspel, Austafjordmartna, Rørvikdagan m.fl.
Satse mer systematisk i forhold til å gjøre mat til en lokal identitet som vi er stolt av – vi har verdens beste råstoff!
Variert idretts-, fritids- og aktivitetstilbud - tilbys gjennom ulike lag og foreninger.
Bedre tilrettelegging gjennom
aktivitetskalender, merking av stier, m.m.
Svakheter Trusler
Lite samordning mellom de ulike aktivitets- tilbyderne, og dermed forutsigbarhet når det gjelder å få våre aktiviteter til og bli gode salgbare produkt.
Stor grad av frivillig arbeid, som dermed er svært personavhengig.
Manglende aktivitetssenter/flerbrukshus hvor ung og gammel kan møtes for gjensidig livsutfoldelse.
Begrenset med midler tilgjengelig for å utvikle våre attraksjoner videre.
Tabell 9: SWOT-analyse kultur- og identitetsutvikling.
21 3.2.8 Arealforvaltning
For å nå våre målsettinger trivsel og befolkningsvekst ønsker kommunen å føre en aktiv arealpolitikk, der en sikrer lokale, regionale og nasjonale målsettinger. Kommunen skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen innenfor sine områder.
I dag I morgen
Styrker Muligheter
Attraktiv beliggenhet – midt i skipsleia. Tilgang på egnet areal med gode havne- forhold. Etablering av marine- og maritime næringer – Kråkøya/Stakkskardet/Lauvøya.
Attraktiv beliggenhet – vindkraft. Rørvik har et konsentrert sentrum med muligheter for gang- og sykkeltransport.
Attraktiv skjærgård – bolyst og turisme. Bolig- og hyttefelt med attraktiv beliggenhet.
Svakheter Trusler
Mange dispensasjoner i utbyggings- og byggesaker i forhold til vedtatt planverk.
Klimaendringer – havstigning/stormflo, mer vind og nedbør.
Arealbegrensninger for oppdrettsnæringa – dybdekrav fører til etablering ut i råsene der fiskeri og farledene går.
Skipsulykker i Nærøysundet – oljeutslipp i skjærgården.
Tabell 10: SWOT-analyse arealforvaltning.
3.2.9 Risiko- og sårbarhetsanalyse
Kommunene utgjør fundamentet i samfunnets kriseberedskap, og har ansvar som omfatter planlegging for å forebygge og begrense skader ved uønskede hendelser som kan inntreffe lokalt i fredstid, samt håndtere kriser som har inntruffet. Vikna kommune har som mål å sikre at analysene blir hensiktsmessig benyttet, både som grunnlag i kriseplanleggingen og i
arbeidet med sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen.
Prioriterte styrker, muligheter, svakheter og trusler
I dag I morgen
Styrker Muligheter
Kriseplan revidert – gjennomført øvelser i samarbeid med Fylkesmannen.
ROS-analyser oppdatert - gir muligheter for bruk i den kommunale saksbehandlingen føre-var-prinsippet.
ROS-analyse er utarbeidet for utbyggingsområder utenfor Rørvik.
Kriseplan oppdatert - gir muligheter for aktivt bruk under øvelser/kriser.
Svakheter Trusler
Kriseplanen må holdes oppdatert - dette blir ofte en nedprioritert oppgave.
For ”slapp” kommunal saksbehandling i forhold til klimatrusselen – stormflo/vind.
ROS-analyser lite brukt i den kommunale saksbehandlingen.
For dårlig utbygd vannforsyning – må ivaretas/hensyntas i framtidige utbyggings- saker.
Tabell 11: SWOT-analyse risiko- og sårbarhetsanalyse.
22
Kommunen har vedtatt en kommunedelplan for energi og klima. Planen vurderer historikk og utvikling i energibruk og utslipp, både samlet i kommunen og innen ulike sektorer.
I Vikna kommune er elektrisitet den dominerende energibæreren til oppvarming av
næringsbygg og boliger. Ved å gjøre ting smartere og bruke alternative energiressurser, først og fremst til oppvarming, kan en redusere bruken av elektrisitet. Aktive tiltak for å få til denne reduksjonen er: ENØK-tiltak, passivhus, varmepumper, bioenergi, vindkraft, naturgass og propan, planting av klimaskog, mikrokraftverk, spillvarme, solvarme, m.m. Det er viktig at kommunen selv prioriterer arbeidet i egne bygg med utgangspunkt i planen. Først da kan en være en aktiv pådriver i forhold til private og offentlige aktører. Dette vil bli gjort gjennom ulike virkemiddel som bruk av plan- og bygningslov, tilrettelegging ved etablering av ny næring og etablering av fond og tilskuddsordninger. I forhold til arealbruk er det ønskelig at en utnytter tilgjengelige virkemiddel i plan- og bygningslov, i forbindelse med etableringer og reguleringsendringer. Dette gjelder f.eks. ved etablering av næring, industri eller nye
byggefelt, hvor det også kan være aktuelt å lage utbyggingsavtaler med ekstra krav til hvordan feltet skal bygges ut. Lokale energiressurser må bli sett i et større perspektiv, slik at man til enhver tid benytter det alternativ som anses som mest klimavennlig.
I dag I morgen
Styrker Muligheter
Konsentrert sentrum med muligheter for å gå og sykle i stedet for å kjøre bil.
Økt utnyttelse av lokale energikilder og konvertering til ny fornybar energikilder.
Samlet sentrum med gode muligheter for vannbåren varme.
Plante klimaskog og redusere utslipp av klimagasser, luftforurensning, avfallsmengder.
Relativt stor andel nye offentlige bygg. Stille krav om passivhus/lavenergibygg.
Svakheter Trusler
Ingen konkrete klimavennlige løsninger for transport mellom boligomr. og næring/skole.
Havnivåstigning med konsekvenser for sjønære bygg og infrastruktur.
Manglende politisk prioritering av energi- effektive løsninger.
Hyppigere stormer med fare for liv og helse, materielle skader.
Generelt liten bevissthet rundt energi- og klimavennlige tiltak.
Tabell 12: SWOT-analyse miljø, klima og energi.
23
3.3 Vikna og Ytre Namdal sett utenifra
Nedenfor finner en utdrag av relevant informasjon fra utredninger/publikasjoner som tar for seg Vikna og Ytre Namdal. Det som mer spesifikt omhandler Vikna/Rørvik er plassert i den venstre kolonnen.
Vikna - Rørvik Ytre Namdal - trender - generelt
Arbeidsplasser:
Vikna: 2008
2 149 registrert bosatte arbeidstakere.
1 797 pendler ikke.
139 arbeider i Nærøy.
Rørvik 2 701 innbyggere (2008) Vikna: 2014
2254 arbeidstakere (2014)
1852 pendler ikke
161 arbeider i Nærøy
Rørvik 3 009 innbyggere (2014) Nærøy: 2008
2 426 registrerte bosatte arbeidstakere
1 645 pendler ikke
429 jobber i Vikna.
Kolvereid 1 509 innbyggere (2008) Nærøy: 2014
2519 arbeidstakere
1659 pendler ikke
526 jobber i Vikna
Kolvereid 1 626 innbyggere I Ytre Namdal er man i dag så heldige at Rørvik langt på vei fungerer som et urbant regionsenter. Det bor bare rundt 3 000 mennesker i Rørvik, men senteret har likevel et varehandelstilbud, et privat og offentlig servicetilbud og et næringsliv for minst dobbelt så mange mennesker. Årsaken til dette er at Rørvik i dag fungerer som regionsenter og arbeidsplass ikke bare for hele Vikna, men også for befolkningen i de sentrale delene av Nærøy, både langs Nærøysund, og på aksen mot Kolvereid.
Rørvik behøver ikke utpekes til regionsenter i Ytre Namdal. Rørvik er allerede det
udiskutable senteret i Nærøy og Viknas felles regionale bolig og arbeidsmarked, og har vært det lenge.
Omstillingsprogram Ytre Namdal:
Konkurransefortrinn og regional samhandling 17.11 2009 v/ cand.oecon.
Erik Holmelin i Agenda - Oppdragsgiver Nærøy kommune
Et godt utviklet regionsenter gir ikke i seg selv noe næringsmessig konkurransefortrinn, men et slikt regionsenter er likevel en helt sentral forutsetning for å skape grunnlag for tilbakeflytting av ungdom og vekst i
tjenesteytende sektor, både i offentlig og privat virksomhet. Ikke minst gjelder dette for bedrifter innenfor telekommunikasjon, forretningsmessig tjenesteyting og finans.
I Nærøy har det lenge vært en politisk kamp mellom senter og periferi i kommunen med hensyn til varehandelstilbud og offentlige funksjoner, og denne kampen har ikke vært til fordel for utviklingen av Kolvereid. Det er lett å ha forståelse for at de perifere
landbruksbygdene i kommunen ønsker å opprettholde et lokalt servicetilbud som lokalbutikk, skole og et offentlig helsetilbud, men dette ønsket må ikke gå på bekostning av senterutviklingen i kommunen. Ingen landbruksbygd kan i dag opprettholde sin bosetting med basis i landbruket og lokal service alene. De er helt avhengige av å finne et reservearbeidsmarked enten i
kommunesenteret, eller i et nærliggende regionsenter. Utviklingen av Kolvereid og Rørvik er derfor ingen trussel mot
bosettingen på bygdene i Nærøy. Utvikling av disse senterne er faktisk en forutsetning for fortsatt bosetting i de perifere delene av regionen.
24 At Rørvik er regionsenteret i Ytre
Namdal er imidlertid ingen trussel mot Kolvereid. Kolvereid har uansett sin viktige rolle ikke bare som kommune- senter og lokalsenter for befolkningen rundt, men også som servicesenter og reservearbeidsplass for jordbruksbygdene i Nærøy og til dels også for Leka.
Tabell 13: Agenda-presentasjon - Konkurransefortrinn og regional samhandling
Vikna - Rørvik Ytre Namdal - trender - generelt
Tettsteder 2011 – NIVI-rapport Alternative forvaltningsretninger i Nord- Trøndelag NIVI-rapport 2012 v/Geir Vinsand og Magne Langset
Oppdragsgiver Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, KS-Nord-Trøndelag og kommunene
Utfordringsbildet i Ytre Namdal preges av bl.a. følgende:
For tiden positive vekstimpulser, men stor sårbarhet på lang sikt.
Kritisk situasjon for Leka som fullverdig generalistkommune.
Ny runde med interkommunale utredninger har gitt magert resultat.
Mulig regionforstørrelse med Bindal.
Senterstrid som før.
Ulike syn på framtidig forvaltningsretning.
Mellom Vikna og Nærøy kan det være mulig å utvikle Nærøysundet med Rørvik og en del av Nærøy som felles regionsenter.
25
Vikna - Rørvik Ytre Namdal - trender - generelt
I forhold til slike generelle argumenter kan det være viktig å presisere følgende:
Konsekvenser av kommune-
sammenslutninger kommer helt an på hvilke konkrete kommuner som slutter seg sammen, hvilke mål som ligger til grunn og ikke minst og hvordan omstillingene gjennomføres. En kommune-
sammenslutning mellom Levanger og Verdal kan reise helt andre
problemstillinger enn en sammenslutning mellom Fosnes og Namsos.
På de fleste områder er det ingen automatisk sammenheng mellom en kommunesammenslutning og konsekvenser for organisering av tjenesteproduksjon eller kvaliteter ved lokaldemokratiet.
Kompenserende løsninger og
organisatoriske mottrekk finnes mot så godt som samtlige potensielle ulemper.
Større kommuner aktualiserer f.eks.
utbygging av lokale servicekontor eller kommunedelsorganisering for å sikre god tilgjengelighet til publikumsorienterte tjenester og aktiv deltakelse i
kommunepolitikken. Innenfor større kommuner kan det satses på ambulerende tjenester, nye teknologiske løsninger osv.
Erfaringer med de siste frivillige sammenslutninger er at disse
gjennomføres som brede samfunnsmessige omstillinger, der institusjonsstruktur for grunnleggende velferdstjenester
videreføres i lokalsamfunnene og hensynet til de ansatte blir godt ivaretatt innenfor en ny organisasjon. I Norge har vi ikke tradisjon for massive nedskjæringer eller sentralisering av samfunnsfunksjoner i forbindelse med kommune-
sammenslutninger, snarere tvert i mot.
Storkommuner som ble etablert på 1960- tallet har neppe vært distriktsfientlige og bidratt til avfolking og glesbygd som i Sverige.
Tabell 14: NIVI-rapport – Alternative forvaltningsretninger i Nord-Trøndelag.
26
“Bosted” er rangering for netto utpendling som andel av samlet sysselsetting, “Besøk” er rangering for besøksnæringenes andel av samlet sysselsetting, og “Bedrift” er rangering for basisnæringenes andel av samlet
sysselsetting.
Differansen mellom punktplasseringen i 2000 og 2011, viser kommunens utvikling i denne perioden. Vikna har utviklet seg positivt mht.
bedriftsattraktivitet, men på de andre
kategoriene har man hatt en relativ nedgang.
Bostedsattraktivitet er nettoflytting korrigert for arbeidsplassvekst. Dersom vi ser nærmere på denne bostedstattraktiviteten, øverst i pyramiden, ser vi at det er særlig nordmenn (kategorien “øvrige”) som har redusert nettoflytting uavhengig av arbeid, til Vikna.
De to andre gruppene vi målte flytting for, er innvandrere som kommer som flyktninger eller arbeidsinnvandrere fra utenlands adresse og utlendinger på flyttefot mellom norske kommuner, som det er blitt mer av etter at arbeidsinnvandringen skjøt fart. De to siste årene er det kun denne siste gruppen som har hatt positiv flyttebalanse i Vikna.
Suksessrike distriktskommuner – oppfølgingsrapport Vikna 2012
Sintef og Telemarksforsking, TF- notat t nr. 84 v/ Cand. polit. Lars Ueland Kobro
Attraktivitet for besøk dreier seg om regioners tiltrekningskraft på besøkende. Vi kan lett tenke oss at denne attraktivitetsdimensjonen kan gi seg utslag i at stedet tiltrekker seg flere besøkende utenfra, men det kan også fungere slik at stedets egne innbyggere i større grad velger å holde seg hjemme (netto besøk). For å styrke denne delen av stedets profil, må man med andre ord rette tiltak inn mot
“kassaapparater” og attraksjoner som er sentrale for å generere besøk, både utenfra og fra stedets egne innbyggere.
Kommuner som har høyere innflytting enn forventet, eller ”normalt” i forhold til arbeidsplassutviklingen, trekker til seg innbyggere i større grad enn det egen arbeidsplassveksten tilsier.
383
56 64
405
131 22
Bosted
Besøk Bedrift
0 50 100 150 200 250 300 350 400
2000 2011
27
Vikna - Rørvik Ytre Namdal - trender - generelt
Næringsutvikling-bedrift og den veksten som vi ser her, ga Vikna deres posisjon blant de femten mest suksessfulle distriktskommuner.
Vikna har et moderat handelsoverskudd (kjøpekraftimport) i sin handelsnæring, og at denne varierer relativt mye i perioden, mellom 18 og 61 flere sysselsatte enn det
befolkningsstørrelsen i kommunen skulle tilsi.
I det hele tatt er variasjonene i besøksnæringer påfallende, men et foreløpig – og kanskje forbigående(?) – bunnpunkt i 2011.
Vikna har en styrke i forhold til
tilpasningsevne og fleksibilitet, noe som er karakteristisk for nyskaping og
næringsutvikling. Når vi ser på det opplevde behovet for endring framover i tid, går det veldig tydelig i retning av å ønske en styrking der Vikna allerede er sterke i dag. Samlet sett betyr det at framtidsfokuset i Vikna er et større fokus på eksterne forhold og mer trykk på endringsevne- og vilje.
Analysen av Vikna og de andre kommunene i studien avtegner noen spor av måter å drive utvikling på. Det er ikke slik at det er
kommunens beliggenhet, stedets bransjemiks, det offentlige økonomiske handlingsrommet på stedet, eller turistenes reisemønster som automatisk avgjør stedenes suksess. Det er, viser det seg, først og fremst det
adferdsmønsteret som preget folkene som bor på stedet, og hvordan de utnytter eller skaper de anledningene som utgjør stedets historie, som er mest avgjørende.
Tabell 15: Sintef og Telemarksforsking - Suksessrike distriktskommuner – oppfølgingsrapport Vikna 2012.
Vikna - Rørvik Ytre Namdal - trender - generelt
En sammenslåingsprosess i Ytre Namdal er anslått å koste ca. 18,5 mill. kr i år 1 (2002). I tillegg vil det påløpe økte utgifter i en
tidsavgrenset periode i forhold til samordning av ulike systemer og nødvendig tilpasninger av infrastruktur og personell/bemanning.
Dersom sammenslåing velges, vil kommunene etter en overgangsperiode på 10 år, noe
forenklet sett miste ca. 7. mill. kr i
rammetilskudd. Dette tilsvarer omtrent det som er den beregnede gevinsten av de økonomiske stordriftsfordelene ved sammenslåing.
Kommunesamarbeid og inndeling i Ytre Namdal Leka - Nærøy – Vikna 2002 Utviklingssenteret v/ Børre Lien, Kåre Rasmussen, Truls Johannessen
De økonomiske betingelsene for en kommune- sammenslåing er ikke gode nok. Kommunene vil i en 10-årsperiode kunne hente ut en effektiviseringsgevinst, men man deretter vil få mindre overføringer fra staten. Inndelings- tilskuddet bør derfor beholdes i 15 år.
En sammenslåing av kommunene i området vil ha klare fordeler på noen områder og vesentlige ulemper på andre områder.
Fordelene er knyttet til bedret økonomi pga.
mer rasjonell drift, bedret kompetanse, større og mer robuste fagmiljøer samt større regional kraft.
28 De 10 første årene vil den sammenslåtte
kommunen ha de samme inntektene som de 3 kommunene har i dag. Man har dermed mulighet til å foreta betydelige investeringer eller driftsendringer som følge av
rasjonalisering i administrasjonen.
En modell med spredning av
fagadministrasjonen i Ytre Namdal på
forskjellige steder anbefales ikke. Det vil ikke være i tråd med den enhetlige måten
kommunene styres på i dag, og vil kunne føre til uheldig sektortenkning, bidra til
fragmentering og skape spenninger internt.
Ulempene er først og fremst knyttet til at færre får muligheter til å delta i lokalpolitisk arbeid, og at en tradisjonell sammenslåing vil virke negativt inn på bosettingen på Leka. Videre vil en sammenslåing kunne ha negative effekter på bosettingsmønsteret og bidra til en viss regional sentralisering.
Basert på det som er kartlagt i denne utredningen mener de ut fra en samlet vurdering at fordelene veier noe tyngre enn ulempene ved en sammenslåing. Avgjørende i forhold til konklusjonen er hva staten er villig til å bidra med.
Tabell 16: Utviklingssenteret - Kommunesamarbeid og inndeling i Ytre Namdal Leka - Nærøy – Vikna.
Kommunesammenslåing: Utfordringer Rapport De vanskelige spørsmålene er like mye knyttet
til følelser som praktiske konsekvenser.
Spørsmålene gjelder først og fremst
kommunesenter (rådhus og enhetsledelse) og kommunenavn. Intensjonsavtalen må beskrive en prosess for å håndtere de vanskelige
spørsmålene.
Tjenestetilbudet (og andre forhold av viktig betydning for innbyggerne) i den nye kommunen må synliggjøres på et detaljnivå som gjør at den enkelte innbygger kan gjøre en faktabasert vurdering som skal redusere den usikkerheten som endring alltid skaper.
Tilbudet kan vurderes «garantert» for en gitt periode.
I den utstrekning det har vært tidligere prosesser som har strandet, må eventuelle uavklarte «konflikter» løses før man går i gang med nye prosesser hvor de samme personer er involvert. Det må være et politisk
samarbeidsklima preget av gjensidig tillit og respekt mellom de involverte på tross av at det kan være uenighet i sak. Dette gjelder også forholdet mellom posisjon og opposisjon i den enkelte kommune. Økonomiske konsekvenser må kunne håndteres, men er i utgangspunktet underordnet andre hensyn.
Endring kommunestruktur Suksess- faktorer og utfordringer i prosessen fram til vedtak – 2015 PricewaterhouseCoopers AS V/ Rolf Tørring og Wenche Vennes.
Prosessen må ha en klart uttalt intensjon fra politikerne om å utrede med sikte på
sammenslåing og ikke bare «utrede og se hva det blir til». Dette må formuleres i en
intensjonsavtale og vil gjelde tilsvarende når man framover i større grad skal utrede «med hvem» enn «om». Analyser og utredninger må tegne et fremtidsbilde av den nye kommunen hvor eksisterende grenser er visket ut.
Potensialet i den nye kommunen må
synliggjøres for å svare på «hvorfor man skal slå sammen kommunene».
Ledende lokalpolitikere må være synlige i den offentlige debatten. Dersom felles
kommunikasjon opphører i en lengre periode før folkeavstemming oppstår et informasjons- vakuum som gir stort spillerom for
«folkeaksjoner» som i sin natur ofte er mot denne type endringer. Noen må være villige til å ta den politiske risiko det innebærer å fronte ja-alternativet. Er det ikke politisk vilje til å fronte et ja-alternativ kan mye tyde på at man ikke burde fremlagt saken for
folkeavstemming.
Tabell 17: PwC - Endring kommunestruktur Suksessfaktorer og utfordringer i prosessen fram til vedtak.
29
Kommunesammenslåing: Utfordringer Rapport Det er en gjennomgående utfordring å gi nok
informasjon og balansert informasjon. Det er varierende, og til dels lite engasjement og dårlig oppmøte på folkemøtene. En form for innbyggerhøring er benyttet i alle de
sammenslåtte kommunene. Folkeavstemming er det vanligste, mens man i noen tilfeller har benyttet høring. Dette er benyttet mest de mest asymmetriske sammenslåingene, altså der en litenkommune slo seg sammen med en senterkommune.
Kommunene ønsker å være gode
samfunnsutviklere. De lykkes likevel ikke i godt nok i å involvere næringsliv, befolkning eller andre aktører i prosesser om framtidig utvikling av kommunesamfunnet. Dette skyldes at de ikke er bevisste nok om hva som skal til for å skape god involvering.
Betydningen av infrastrukturtiltak er svært viktig, mens identitet og tilhørighet i liten grad er tatt hensyn til som egne tema i prosessene før vedtak om sammenslåing. Disse faktorene kan likevel være en del av motivasjonen for debatt rundt lokalisering av rådhus og tjenester.
Kunnskap og erfaringer fra prosesser med kommunesammenslåing - 2014
Distriktssenteret - Kompetansesenter for distriktsutvikling
Alle de sammenslåtte kommunene har brukt lang tid på prosessene frem til vedtak som sammenslåing, fra 3 til 12 år. I alle tilfellene har det vært to kommuner som har slått seg sammen. I ett tilfelle (Vindafjord/Ølen) lå kommunene i hvert sitt fylke, og dette gjorde at prosessen tok ekstra lang tid.
Gode prosesser med god og bred lokal forankring og innbyggermedvirkning i alle faser er vesentlig for lokal samfunnsutvikling.
Innbyggerundersøkelser i forbindelse med planprosesser, har gitt kommunen et mye bredere og mer representativt
kunnskapsgrunnlag om hva folk er opptatt av enn hva eksempelvis tradisjonelle folkemøter gir av svar.
Momenter mot sammenslåing er:
Beholde skolestruktur og tjenestetilbud.
Frykt for å miste egen «identitet» og at eiendomsskatt blir innført.
Frykt for at det blir større avstand mellom folk og politikere.
Frykt for å miste grendeskoler og at kommunale arbeidsplasser i «utkanten»
forsvinner.
Det finnes flere sammenslåingsalternativ enn dette.
Mulighet for å delta i og påvirke den lokale utviklingen, og beholde nærhet til
beslutningsprosesser.
Hvorfor dele vår gode kommuneøkonomi med en fattigere nabo?
Brua og veien SKULLE blitt bygd.
Momenter for sammenslåing er:
Stå sterkere overfor omverden.
Behov for effektivisering og innsparing for å opprettholde tjenestetilbud.
Behov for større og mer robuste fagmiljø.
Knapphet på arealer i en av kommunene og ledige arealer i den andre.
Tro på at planlagt bro-prosjekt vil bli realisert dersom sammenslåing gjennomføres.
Større og bedre kommuneorganisasjon, styrke mulighetene for å opprettholde et bredt tjenestetilbud og får mer tyngde og større muligheter for å profilere seg i forhold til næringsetableringer.
Bompengeperioden på bro over, gratis å kjøre fra gitt dato.
Tabell 18: Distriktssenteret - Kunnskap og erfaringer fra prosesser med kommune- sammenslåing.
30
4. Viknas ressurser for å møte framtidens utfordringer 4.1 Vikna - Arealressurser
Figur 6: Kart over Vikna.
Arealtype Dekar Arealtype dekar %
Fulldyrka 14 184 4,6
Overflatedyrka 164 0,1
Innmarksbeite 5 064 1,6
Produktiv skog 16 000 5,1
Bebyggelse/samferdsel 2 791 0,9
Annet markslag 271 285 87,2
Ikke kartlagt 1653 0,5
Sum 311 141 100
Kilde: Arealressurskart (AR5). Skog og landskap.Areal vann kommer i tillegg 7,89 km2.
Tabell 19: Arealressursenes fordeling i Vikna kommune.
4.1.1 Naturressurser
Våre naturressurser består av:
Store sjøareal god egnet for oppdrettsnæringa og fiskeri
Gode vindforhold egnet til vindparker
Produktive jordbruksareal egnet til grasproduksjon og utmarksbeite
Lauvskog egnet som råstoff til biobrensel og vedfyring Vurdering:
Styrker
Vikna kommune har mangfoldig tilgang til naturressurser med både utnyttet og uutnyttet potensial.
Svakheter/utfordringer
Å få til en balansert utvikling i utnyttelsen av kommunens sjøareal mellom tradisjonelt fiskeri og oppdrettsnæringa, vil bli bare mer utfordrende i tiden som kommer.
Konsekvenser ved kommunesammenslåing (fordeler/ulemper/ingen konsekvens)
En styrket teknisk avdeling i en større kommune, med en egen plan- og
utviklingsavdeling, vil i større grad kunne bistå i tilrettelegging for utnytting av naturressursene. En slik organisering kan imidlertid gjennomføres uten at en
nødvendigvis slår sammen kommunene. Sammenslåinger av funksjoner kan foregå både etter vertkommuneprinsippet, som interkommunale foretak o.a.
Tabell 20: Analyse naturressurser.
