POLARINSTITUTT NORSK

(1)

RAPPORTSERlE

Nr. 44 - Oslo 1988

VIDAR BAKKEN & FRIDTJOF MEHLUM:

AKUP - Sluttrapport

Sjøfuglundersøkelser nord for N 74° /Bjørnøya

NORSK

POLARINSTITUTT

(2)

Nr. 44 - Oslo 1988

VIDAR BAKKEN & FRIDTJOF MEHLUM:

AKUP - Sluttrapport

Sjøfuglundersøkelser nord for N 74° /Bjømøya

DENNE RAPPORTEN ER TRYKKET 1400 EKSEMPLARER:

DEN KAN FAS VED HENVENDELSE TIL:

OLJE- OG ENERGI DEPARTEMENTET FORHANDLINGSKONTORET

POSTBOKS 8148 DEP 0033 OSLO l

ELLER TIL:

NORSK POLARINSTITUTT POSTBOKS 158

1330 OSLO LUFTHAVN

(3)

FORORD

I forbindelse med planlagt leteboring etter olje i Barentshavet Syd,

er

det foretatt undersØkelser

av

sjØfuglbestandene i anrådet.

Petroleunsloven

av

22. mars 1985 (Oljedirektoratet, 1985) krever at det gjøres en avveining mellan de ulike interesser før anrådet eventuel t kan åples for letevi.rlæarilet.

Arbeidsgl:uppen for konsekvensutredninger av petroleuævi.rlæarilet (AI<IJP), san er en rådgivende interdepartanental a:dJeidsgruppe for Olje- og E!!1er9ideparte!æntet i spØrsmål

an

konsekvensutredninger av petroleuævi.rlæarilet, uta:dJeidet et forslag til et program san

beskriver hvillæ prosjekter san burde gjennanføres i forbindelse med konsekvensutredninger

av

Barentshavet Syd (AI<IJP, 1985). Gruppen foreslo totalt fem prosjekter på. sjØfugl san alle har blitt gjennanført, an ikke i sin opprirmelige fonn.

Et

av

prosjektene, "SjØfuglundersØkelser Barentshavet Syd" (AI<IJP 1985), har blitt utført av to ulike institusJooer. UndersØkelsene i den sørlige del

av

Barentshavet opp til N 74 ble utført ved 'l'ransØ Muselm, mens den nordlige delen ble utført i regi av Norsk

Polarinstitutt (NP). Prosjektene ble finansiert av Olje- og energideparte!æntet •

DeIme rapporten beskriver resultatene fra prosjektet san ble utfØrt ved NP. Rapporten danner en del av g:r:unnlaget for "Konsekvensanalyse Barentshavet Syd" (Anker-Nilssen et al., 1988). Analysen, sanmen med konsekvensanalysene utarbeidet i andre fagniljøer, skal danne

gr:unnl.aget for avgjørelsen an åprlng av Barentshavet Syd for letevi.rlæarilet etter olje/gass.

FeltundersØkelsene ble startet våren 1986 og ble avsluttet våren 1988.

Prosjektleder har vært Vidar Bakken og faglig ansvarlig Fridtjof

Mehlun. En mengde persooer har del tatt i feI ta:dJeidet san har foregått til alle årstider • Spesielt vil vi takke feI tassistentene Trond

AnImdsen, BjØDl Tore Bækken, BjØDl Aksel Bjerlæ, Tor Harl:y BjØDl, Jan Ove Bustnes, Per Espen Fjeld, Runar Larsen, Olof Olsscn og Jogeir Stokland. Videre takkes Jalm Frikke, Ian Gjertz og Per Magne Jensen san alle har fungert san feltledere. Bente Brekke, Ian Gjertz og Runar Larsen takkes også for hjelp med bearbeidelse

av

data og skriving av rapporter. En spesiell takk til Egil Soglo san har vært ansatt san teknisk assistent for prosjektet, og har deltatt på. felta:dJeidet både i 1986 og 1987.

I felta:dJeidet har vi vært avhengige av båter, helikoptere og fly, og mange etater har bidratt til at alt kunne gjennanføres. Kystvakta takkes så mye for transporter både med helikoptere og båter, samt for dykking etter utstyr san ble mistet da en gunnibåt vel tet på. Bjørnøya i 1987. En takk også til Marinbiologisk stasjal (TransØ) for dykking etter utstyret. Takk til Havforskningsinstituttet for at vi fikk delta på. takt med farskningsbåtene. En stor takk også til mannskapet på Oljedirektoratets båt "F /F Fndre DyrØy" for godt samarbeid i

forbindelse med svø:metrekkundersØkelser i 1987, samt transport av et feltparti til Bjørnøya i 1987.

Vervarslinga for Nord-Norge og Velferden ved BjØrnøya Radio takkes for bruk av stasja:v:n og leie av hytte på Bjørnøya. En stor takk også til mannskapet på Bjørnøya Radio for all hjelp og ~tekannenhet under feI ta:dJeidet i 1986 og 1987. Sysselmannen på Svalbard takkes for lån av hytter på. Spitsbergen og EdgeØya, samt for transport av feltpartier

(4)

2 AI<lJP-SllJI'TRAPPORT - SJØFOOLUNDER$1i<ELSER NORD FOR N 74 ^o/BJØRNØYA

og utstyr.

Til denne rapporten er det også i stor grad benyttet upubliserte data fra tidligere undersØkelser. En stor takk til alle san har stilt sitt materiale til disposisjCXl.

Oslo, juni 1988

Fridtjof Mehlun Vidar Bakken

Faglig ansvarlig Prosjektleder

på et takt med KIV Andenes i august 1986 ble mannskapet tydeligvis oppnerlæan på reaksjonen til en av fugleobservatørelle da han så sin første ismåke, og fØlgende limerick ble lest opp til neste

IOOrgenpUrring ••••

"Jeg kjermer en kar san kikker han kaller seg fugletitter Når ismåka flyr forbi blir han full av hysteri

der ute på brovingen hvor han sitter"

(5)

<

ⁱ

>

INNHOLDSFORTEGNELSE

Seksjal Side

1

SlmaIaJ:y...

³

2 ~... 5

3 O m r å d e b e S k r i v e l s e . . . 7

3.1 Landanrådene 3.2

Havanrådene

7 7

4 Hekkebestandene

i

området • • • • • • • • • • • • • • • • ••

10

4.1 Innledning 10

4.2 ~ 10

4.2.1 Generelt 10

4.2.2 Opptelling av hekkebestandene 11

4.2.3 Till~ser 11

4.2.4 PrØVefelt 12

4.2.5 påvisning av eventuelle bestandsendringer for

kolcnihekkende arter 12

4.3

Undersdælsesanrådene

13

4.3.1 Bjørnøya 13

1.1 Innledning 13

1.2 Områdebeskrivelse 13

1.3 utført feltar:beid 14

1. 4 Resultater 14

1.5 Diskusjal 16

1.5.1 Datag:r:unnlag 16

1.5.2 Bestandsendringer 17

4.3.2

8Ør-Spitsbergen

21

2.1 Innledning 21

2.3 utført feltarbeid 22

2.4 Resultater 22

2.5 Diskusjon 24

2.5.1 Datag:runnl.ag 24

4.3.3 Edgeøya 27

3.1 Innledning 27

(6)

<

ⁱⁱ

>

Seksj<n Side

3.4 Resultater 27

3.5 Diskusj<n 28

3.5.1 Datagrunnlag 28

3.5.2 Tidligere undersØkelser 29

3.5.3 Metodefeil ved taksering av fuglefjellel1e 30

4.3.4 ~ 31

4.1 Innledning 31

4.2 Onrådebeskrivelse 31

4.3 Foreliggende resultater 32

4.4 Diskusj<n 32

4.4.2 Tidligere undersøkelser 32

4.4.4 Status for kjennskapen til hekkebestandene 33

4.3.5 Hopen 35

5.1 Innledning 35

5.2 Onrådebeskrivelse 35

5.3 Eksisterende data 35

5.4 Diskusjoo 36

5 sw.mnetrekket for lanvi og polarlanvi • • • • • • • • • • • • 62

5.1 Innledning 62

5.2 Materiale og metoder 63

5.2.1 Tidspunkt for ungehoppingen 63

5.2.2 Kartlegging av svctJlIDere tning 63

5.3

UldersØkelsesanrådene

64

5.3.1 Bjørnøya 64

1.1 Utført feltarbeid 64

1. 2 Resultater 64

1.2.1 Tidspunkt for ungehopping fra hekkehyllel1e 64

1.2.2 Predasjoo 65

1.2.3 Svønlne:retning og svønmehastighet 65

1.2.4 Svttmoehastighet 66

1.3 Diskusjoo 66

1.3.1 Forventet antall unger på sjøen rundt kolalien 66

1.3.2 Tidspunkt for ungehopping 67

1.3.3 Svørlileretning 67

1.3.4 Fm:holdet mellan antall unger av lanvi og

polarlanvi 68

5.3.2 Storfjorden 69

2.1 Utført feltarbeid 69

2.2 Resultater 69

2.2.2 SvctIlileretning 69

2.3 Diskusjoo 70

2.3.1 Forventet antall unger på sjøen 70

(7)

<

iii

>

Seksjon Side

2.3.3 Predasjon 71

2.3.4 SvØllæretning og hastighet 71

5.3.3 Hopen 73

3.2 Resultater 73

3.2.2 SvØlIneretning 73

3.3 Diskusjon 74

3.3.1 Forventet antall unger på sjøen 74

3.3.2 SWmneret:ning 74

5.4 Generell diskusjon 74

5.4.1 Fordeling i åpent hav 74

5.4.2 Fordeling av lanvi- og polarlanviunger 75 5.4.3 Drivisens betydning for unger av polarlanvi 75

6 Mytekalsentrasjooer av andefugler • • • • . • • • • • • • • • 95

6.1 Innledning 6.2 Metoder

6.3 Ulde:rsøkelsesanrådene 6.3.1 Bjørnøya

1.1 utført feltarbeid 1. 2 Resultater

1. 3 Diskusjon 6.3.2

Spitsbergen

2.1 utført feltarbeid 2. 2 Resultater

2.3 Diskusjon

6.3.3 EdgeØya/'l'use.nØyane 3.1 utført feltarbeid 3.2 Resultater

3.3 Diskusjon 6.3.4 Hopen

4.1 utført feltarbeid 4.2 Resultater

4.3 Diskusjon

95 95 96 96 96 96 96 97 97 97 97 99 99 99 99 100 100 100 100

7 Sjøfugler i åpent hav og i isråker • • • • • • • • • • • • • 10

7.1 Sjøfugler i åpent hav 7.1.1 Innledning

7.1.2 utført feltarbeid 7.1. 3 Metoder

7.1. 4 Resultater 7.1.5 Diskusjon

3

104

104 105 105

109

(8)

<

iv

>

Seksjcn Side

5.1 Datagrunnlag 109

5.2 Tidligere undersØkelser 110

5.3 BestandseI1dringer 110

5.4 Farekanstene av sjØfugl i de uUJæ

sesoogene

110

7.2 Sjøfugler i isråker 113

7.2.1

Innledning

113

7.2.2 utført feltarbeid 113

7.2.3 ~ 114

7.2.4 Resultater 114

7.2.5 Diskusjcn 116

8 Ref~... 12 2

9 ~... 12 8

(9)

AKUP-SLUTTRAPPORT SJØFUGLUNDERSØKELSER NORD FOR N 74°jBJØRNØYA 1. Summary

Project title

Final Report from the AKup-proje~t "Seabird investigations in the Barents Sea South, north of N 74 jBjørnøya.

In conn~ction with planned oil/gas drilling in the Barents Sea (south of N 74 30'), seabird investigations have been carried o~t in the period 1986-1988. The southern part, northwards to N 74 , was

investigated by Tromsø Museum, and the northern part by the Norwegian Polar Research Institute (NP). This report describes the results of the observations conducted by NP. The two projects are the basis for a consequence analysis for oiljseabirds in the area.

3

The Barents Sea is one of the most densely inhabited seabird areas in the world, with BrUnnich's Guillemots, Common Guillemots, Little Auks, Kittiwakes, and Fulmars as the dominant species.

The project may be divided in to four major parts:

1. Censuses of the breeding populations on Bjørnøya, Sørkapplandet, Tusenøyane, and the south part of Edgeøya.

All the major seabird colonies in the area have been censused during the project periode The only colony of Common Guillemots was found on Bjørnøya with about 250,000 pairs in 1986. In 1987 the population had decreased with about 85-90 per cent to about 36,000 pairs. There are large colonies of BrUnnich's Guillemots on Bjørnøya (about 120,000 pairs), Hopen (about 170,000 individuals), eastern part of Edgeøya

(about 70,000 individuals) and around Storfjorden (about 250,000 individuals). Most of the Little Auks breed on the western part of Spitsbergen, but there are many colonies in all the other areas too.

Other common breeding species are Red-throated Diver, Fulmar,

Pink-footed Goose, Barnacle Goose, Brent Goose, Common Eider, Long- tailed Duck, Grey Phalarope, Arctic Skua, Great Skua, Glaucous Gull, Kittiwake, Arctic Tern, Black Guillemot, and Puffin.

2. Mapping of the migration of guillemot chicks and their parents from the colonies out to sea.

The migration routes from four major colonies were investigated.

Important areas where chicks were registered in the open sea were in the eastern part of the area, the Storfjorden area, and along the ice edge north of Hopen.

3. Mapping of the distribution of moulting ducks and geese along the coasts.

The most important moulting area was on the coast of the southwestern part of Spitsbergen, where about 5,000 Common Eiders, 2,500 King Eiders, and about 500 Barnacle Geese were registered. The Tusenøyane area is probably another important area, but no proper investigations were conducted there.

(10)

4

4.

Mapping of the distribution of seabirds in the open sea and in leads in the iee throughout the year.

Seabirds were registered from boats, ae ropl anes , and helieopters. The most eommon speeies in all seasons was the BrUnnieh's Guillemot, thousands of whieh were regisered in leads in the iee throughout the winter and spring. The iee edge extends southwards to about Bjørnøya in the period January-May. Other eommon speeies throughout the year were Fulmar, Glaueous Gull, and Kittiwake.

The abundanee of seabirds in relation to the food and physieal

eonditions in the sea has also been studied in eooperation with other projeets. This investigation is not yet finished, but the results will be of importanee for the pointing out of vulnerable seabird areas in the Barents Sea.

(11)

Al<UP-SLU'rl'RAPPOR1' - SJØFOOLUNDERSØKELSER NORD FOR N

7i ^/BJØRNØYA

⁵

Innledning

2. !mledning

Den første boringen på norsk kcntinenetalsokkel ble utført i 1966, og siden den gang er flere oljefelter utbygd (Olje- og

æergidepartementet, 1987). Hvilke effekter denne v.irksameten har på miljøet er lite kjent, men i 1985 kan Petrolamsloven

(Oljedirektoratet, 1985)

san

pålegger at miljøundersøkelser skal foretas før et

anråde

kan åples for leteboring.

Sjøfugler kan tenkes

å

bli påvirJæt av oljeaktiviteten på flere ulike måter. De negative effektene av et oljesøl

san er

lettest å påvise er direkte dØdelighet

san

fØlge av tilgrising av fjærdrakten, og det er flere eksenpler på at store mengder sjØfugl har blitt drept ved

oljeutslipp (se f.eks. Hope-Jooes et al., 1978; lmker-Nilssen & RØstad 1981, 1982; RØv, 1982). Det kan også tenJæs flere .i:ndirekte effekter

san

kan ba alvorlige fØlger for bestandene på lang sikt. Et annet aspekt er det arealbeslag plattfonner og andre installasjooer utgjør.

Selv an Barentshavet er

stort,

^kanarealbeslag i spesielle

anråder

påvirlæ utbredelsen av sjøfuglene hvis for eksenpel et viktig

næringsanråde

blir be:cqxrt. De positive effekter

av

oljeaktivitet på sjøfuglene er i mindretall, men visse arter kan for eksenpel utnytte avfall fra plattfonner/installasjmerjbåter

san

næring.

Koosekvensvurdeingene angående oljeaktivitetens betydning far

sjØfuglbestandene i Barentshavet Syd er i.nngåEIlde beskrevet av Anker- Nilssen et al. (1988).

PrestI:ud (1986) utarbeidet et forslag til et AKUP-sjØfuglprosjekt i den nordlige delen

av

Barentshavet. Bakgrunnen for programforslaget er den viktige funksjcmen til sjØfuglbestanderle i dette økosystemet.

Videre at sjøfuglene er i en utsatt posisjal ved et oljeutslipp, samt at Norge har et intemasjooal t forva! tningsansvar for

sjØfuglbestandene. I de

senere

år har også flere av bestandene langs Norskekysten vist store tilbakeganger uten

noen

opplagt entydig

å.rsakssanmenhe,

og disse forhold tilsa at det måtte foretas grundige undersc;tlkelser for å kartlegge effekte!le av oljeleting. Prosjektet ble

fokusert på registreringer av utbredelse av de ulike arter, far å fastslå hvor store bestander

san

befinner seg innenfor risikoanrådet i de forskjellige årstider.

Risikoanrådet ble valgt på bakgnmn av drivbanesinuleringer utført av Meteorologisk Inst! tutt (Martinsen, 1985),

san

viste at oljeutslipp i Barentshavet Syd i lØpet

av

15-20 dager kan drive opp til de sørlige deler av Spitsbergen og Fdgeøya, samt Hopen. Risikoanrådet anfatter

~or disse

anrådene,

og anrådet er videre definert xællan E 15° og E 32 (Figur 2.1), men det er foretatt undersØkelser av utbredelsen av sjøfugler i åpent hav også utenCtn dette anrådet. Hovedpunktene

san

ble foreslått av Prestrud (1986) ble fulgt opp, og det €I1delige prosjektet kan deles i fØlgende delundersØkelser:

1. Taksering av hekkebestandene på Bjørnøya, sørkapplandet, sørlige deler

av

Edgeøya og 'l'userlØyene.

2. Registrering av ~tr:ekket far lanvi/polarlanvi ut fra Bjørnøya, Hopen og ut Storfjorden.

3. Kartlegging av myt:erlde andefugler langs kyste!le av SØr-Spitsbergen, Edgeøya, Bjørnøya og Hopen.

4. Kartlegging av sjøfugler i åpent hav og i isråker xællan N 73° -

(12)

6 AI([JP-SLU'l"mAPPORT -

SJØFOOLUND~

NORD FOR N

7i ~

Innledning

N

7.,0

30' og E lS' - E 32° •

Rapporten er i.nndel t på fØlgende måte : Kapittel 3 beskriver kort de be:rØrte

l.andaDrådene, samt

strV.m- og isforllold i

havanrådene.

Neste kapittel (4) adlandler hekkebestandene innenfor risikoanrådet, og her er også gitt en nærDEæ beskrivelse av

landanr:ådene.

Femte kapittel atilandler svønmetrekJæt for lauvi og polarlanvi ut fra noen av de større kolcni.E!Ile i anrådet, mens kapittel 6 beskriver andefuglE!lle san samles langs kyststrekningene an høsten. Det siste kapittelet (7)

atilandler utbredelsen av sjØfuglE!lle i åpent hav og i isråker.

- i

I

Norsk Polarinstitutt

1-

- - - -

1

Tromsø Museum

700~----~----~~~~~~----~~~--~---~

10° 15° 25° 30° 35° 40°

FIGUR 2.1. Kart over deler av Barentshavet med angivelse av

risikoaorådene (stiplete linjer) san ble undersØkt av henholdsvis TransØ M..Iseln og Norsk Polarinsti tutt.

(13)

AI([)p-SW1'1'RAPPOR1' - SJØFOOLUNDERSØKELSER K>RD FOR N 74°

/BJØRNØYA

7 Qnrådebeskrivelse

3. QarMeJJeslrlvelse

3.1 Lal'.llbat:ådel.le

Deler av Svalbards landanråder san faller innenfor risikoanrådet er Bjørnøya, sørlige deler av Spitsbergen og EdgeØya, 'l'u.senØyene og Hopen (Figur 3.1). Topografien og geologien i landanrådene blir nætmet:e beskrevet under kapittelet an hekkebestandene (4).

3.2

BM:&tådeoe

Risikoanrådet anfatter store havanråder (Figur 3.1). San resten av Barentshavet består store deler av anrådet av grunne banker med dybde 40-60 meter. I anrådene mellan bankene er dybden sjelden mer enn 300 meter.

For

å

fm:klare stJ::V,msys1:eI i Barentshavet

må

disse sees i

sanmenheng med de arkringliggende havanrådene. Tilførsel av væ:mt: og saltholdig veum skjer ved Atlantemavsstv/lotell san deler seg i to hovedgrener i Barentshavet. Den ene grenen fortsetter nordover forbi vestsiden av Spitsbergen, mens den andre går

østover

og kalles

Nordkappstrf/Jonen. Derme strønluen deler seg igjen i to greoer, hvor hovedgreIlen

går

ØDt Novaja zemlja, mens den andre går ØDt de sentrale deler av Barentshavet. StJ:øranene ~ter det kalde polarvannet og blir avkjØlt. I disse anrådene skapes det en anrøringseffekt san bringer næringsrikt polarvann opp til overflaten. I slike polarfrenter skapes det en stor produksjem av organisk materiale

når

lysintensiteten Øker utoYer SOOllerell. Barentshavet regnes san et produktivt hav, og

årsaker

san bidrar til dette er nettopp de gode næringsforhold kanbinert med gode lysforhold i sal1nedlalvåret.

I vinteJ:halvåret dannes det is lokalt i risikoanrådet, og det er liten tilførsel fra Polhavet (Vinje, 1985). I februar/mars

når

isen sin naks:iJna1utbredelse og kan da ligge sør til Bjørnøya, Del isutbredelsen varierer mye fra år til år (Figur 3.2). Når isen trekker seg tilbaJæ ØDt SOOIlieren blottlegges næringsrike varnnasser, og det oppstår en star organisk produksjem i iskantSCXlell. Her samles store mengder plankton, fisk og fugler.

(14)

8 ARlJP-SWl'TRAPPORT - SJØFOOLUND~ER NORD FOR N 74⁰

/BJØRNØYA

, ,

Sørkøpp

Onrådebeskrivelse

81·

o

~~~----~---~----~~---80

--~~~~~~---+---

____

^78°

- -.'

"

" xusenøyane ₇₇

~--~---~---~---r--~--7S

FIGUR 3.1. Kart over Svalbard med angivelse av unde:rsØkelsesanrådet inntegnet med stiplede linjer.

(15)

AI<UP-SWl"l'RAPPORT - SJØFOOLUNDERSØKELSER NORD FOR N 74 o

/BJøRNØY1\

⁹ Qnrådebeskrivelse

JANUARY FEBRUARY MARCH

APRIL MAY JUNE

JULY AUGUST SEPTEMBER

OCTOBER NOVEMBER DECEMBER

FIGUR 3.2. Maks.inun og min.i.nun9 utbredelse far is i Barentshavet basert på russiske langtidsobservasjooer (Etter USSR Atlas of the Ooeans, 1980).

(16)

10 AI«JP-SLtJrl'RAPPORr - SJØFOOLUNDERSØ!æLSER NORD FOR N 74°

/BJØRNØYA

HekkebestandeDe i anrådet

4. HekkebestardtsJe i QULådet

4.1 Im] edning

Risikocmrådet huser store hek1æbestander av sjøfugler. De mest

tallriJæ

artene

er alkekooge, lanvi, polarlanvi og krykkje san alle er koloo.ihekkere.

store

bestander finnes også av havhest, pol.a.nnåke og ærfugl.

Det har til nå vært sparsæme opplysninger an størrelsen av hekkebestandene, men alt kjent materiale an sjØfuglkolali.eDe i

anrådet, unntatt far Bjørnøya og Hopen, er oppført i "catalogue of seabird colali.es in Svalbard" utarbeidet av Mehlun & Fjeld (1987). Et armet viktig skrift er "Avifauna Svalbardensis" av LØvenskiold (1964), san beskriver utbredelsen av Svalbards fugler. Narde:chaug et al.

(1977) angir bestandsestimater far kolcmieDe i 1re størrelsesardeDer (1 000-10 000, 10 000-100 000 og ^IlEre:m 100 000 par).

Prosjektet har utført undersøkelser i de s1:Ørs te fuglekolcmieDe innenfar risikoanrådet. Et unntak er Hopen hvor det ble foretatt en undersØkelse av Norsk Polarinsti tutt i 1985. Østsiden av

sør-

SpitsbergelI ble undersøkt i 1987 i forbindelse med leteboring

etter

gass på. Haketangen. Dette prosjektet ble finansiert av Nm:disk Polarinvest og inngikk i KJPS (MiljøundersØkelser på. Svalbard) san ledes og koordineres av Norsk Polarinsti tutt.

Hovedhensikten med undersøkelsene har vært

å

framskaffe

bestandsest.imater far de vanligste

artene

i anrådet. Det ble spesielt fokusert på. de kolon:ihekkellde

artene

da mange av disse anses san spesielt såxbare overfar oljesøl. på Bjørnøya ble det utført feltarbeid både i 1986 og 1987,

mens

anrådene på. SØ;r-Spitsbergell, EdgeØya/'1\Jse.nØyeIle ble undersøkt i 1987.

Rapporten beskriver metodene san er benyttet, og fØlgende delauråder arrtales: Bjørnøya, sør-Spi tsbergell, EdgeØya, '1\Jse.nØyeIle og ^Hopen

(Figur 3.1).

4.2 K:!1xx1er

4.2.1

Generelt

Hekkebestander bØr angis san antall hekkende par (Evans, 1980), men far visse

arter

er dette vanskelig. Dette gjelder spesielt arter san legger reiret skjult, san f.eks. alkekooge og teist. Takser.ingsenheten brukt far de uliJæ

artene

er vist i tabell 4.1.

(17)

AI«JP-SLt1ITRAPPORl' - SJØFlG.UNDERSØKELSER NORD FOR N

7i

^/BJØRNØYA ¹¹

Hekkebestandene i

anrådet

4.2.2

<ørt!"]

1 jng av hekkebestaudene

Alle ko1cmiE!lle på Bjørnøya, Edgeøya og sør-Spitsbergen ble fotografert REd polaroidkamera. Disse bildene dannet grunnlaget for

å

dele opp kolcmiE!lle i mindre erlheter for

å

lette opptellingene

san

ble utført i

felt. Opptellingene ble utfØrt fra land, enten fra et punkt ovenfor eller nedenfor kolcmien, men i noen tilfeller ble også båt benyttet.

på IEl1gX'e avstander ble det benyttet kikkert eller teleskop •. Avhengig

av

størrelsen av kolarlen ble takseringsel1heten telt opp E!I1keI tvis eller i grupper på 10, 50 eller 100. Gruppestørrelsen ble REd jevne intez:va1ler kontrollert, og ved opptellingene ble det benyttet et hånd-telleapparat. Artene

san

ble registrert med denne metoden

var

lanvi, polarlauvi, Ja:ykkje og havhest.

For ^Hopener det for de fleste

anråder

utført opptellinger ut fra bilder (svartjhvitt og slides)

san

ble tatt i 1985. De resterende anrådene ble telt opp på

sanme

måte

san

beskrevet ovenfor.

For arter san hekker utenfor fuglefjell er det ikke utført systematisJæ registreringer i hele anrådet. Tilfeldige

registreringene, samnen med tidligere undersøkelser, danner grunnlaget far bestandsest.imatene san er

presentert.

Alle sjØfuglkolcmiE!lle i risikoanrådet er fotografert med

storformatkamera. Bildene er kopiert opp i 16 x 16 an eller 18 x 24

an.,

og danner g:runnlaget for et referansemateriale for

senere

undersØkelser •

Far alle arter hvor takseringsel1heten er armet erm bebodde reir eller ådmpert:e reirl1yller, må det utføres tilleggsundersøkelser for å angi hekkebestanden. Dette gjelder blant andre for lauvi og polarlauvi san det finnes store bestander av i anrådet. Takseringsenheten far disse a.rteIle er "individ på hekkehylle", og for

å

beregne hekkebestanden må fm:holdet mellan fugler san har egg/unge og de andre individene på.

hyllE!lle være kjent. Slike undersøkelser ble utført på Bjørnøya i 1986, og både døgnvariasjooen av antall fugler på hyllene, samt forlloldet hekJærlde/ ik1æ hekJærlde ble

undersØkt.

DØgnvariasjalel'l ble

undersØkt

ved å telle opp antall lauvi og polarlanvi på totalt 28 utvalgte hyller på to lokaliteter (hhv. 15 og 13 hyller) en gang pr. time gjennan et dØgn. I løPet av

sanme

periode ble totalt ni. hyller

undersØkt

med hensyn på forholdet mellan fugler san hadde egg/unge og

"andre" fugler på hyllE!lle. "Andre" kan være makene til de

san

ruger/varner egg eller unge, ikke-hekJærlde voksne fugler eller

ungfugler. Det ble tegnet skisser av hylIE!lle, og alle fuglE!lle med egg eller unge ble avmerket. Avhengig av avstanden ble observasjooene gjort ved hjelp av kikkert eller teleskop. I denne rapporten blir fm:holdet hekJærlde/ikke hekkeIlde på hyllE!lle ant:al t

san

"hekkefaktor" •

(18)

12 AI([Jp-SIJJr1'RAPPOR1' -

SJØFU.UlNDmBØKELSER

M>RD FOR N

7i ^/BJØRNØYA

Hekkebestandene i anrådet

4.2.4 Pø/JVefel t

på Bjørnøya har det blitt lagt ut prØvefelt for lanvi, polarlanvi og krykkje. Dette er felt hvor anTall individer (lanvi/polarlanvi) eller antall okkuperte reir (krykkje) ble telt opp nøyaktig. Feltel1e er inntegnet på bilder, og tellepunktene er merket med. stein eller trestokker. Feltel1e for lanvi/polarlanvi ble lagt ut i 1986, DEllS

krykkjefeltel1e ble lagt ut i 1987. Hensikten med. slike felt er å kunne qJpdage eventuelle bestandselldrJ.nger ved at feI teI1e telles opp

regelmessig

gjennan en årrekke.

Opptellingerle i 1987 vil danne

et

referansepunkt for bestandsstøJ:;relSEl1e.

4.2.5 Påvisning av evenh .... le besl::ai&iserdJ:inger for kDl.cm:ihekJænde arter

Det er bare i et fåtall av kolcniene innenfor risikoanrådet at det foreligger tidligere bestandsestimater • De eneste ko1cniene hvor det er foretatt grundige takseringer ligger i Hornsund, og det foreligger takseringer av polarlanvi og krykkje.

Et forsøk på å påvise eventuelle bestandsendringer for lanvi- og polarlanvipopulasjooen på Bjørnøya, ble gjort ved

å

foreta

sanm:nligninger av eldre fotografier. Bilder tatt i 1986 av

sjøfuglkolcniene på sørsiden av Bjørnøya ble sanmenlignet med. bilder av de sanme anrådene tatt i 1910, 1960 og 1980.

(19)

ARUP-SI.Url'RAPPORT -

SJØFtG.UNDERSØKELSER

NORD FOR N

7i

^jBJØRNØYA ¹³

Hekkebestandene i

anrådet

4.3 tbJer:sqJIce1 se EI iN ådeoe

4.3.1 Bjømøya

4.3.1.1 ~

Det har lenge vært kjent at det hekker store mengder sjøfugler på Bjørnøya. Fuglene har blitt utnyttet ved at mannskaper på fisJæ- og fangstbåter var i land og hentet fugler og egg, men hvor lenge denne aktiviteten pågikk er ukjent (LØrlØ, 1963). Til visse tider var det Iliecnest en heIlsynsløs jakt og fangst, men i 1938 kan det nye lover san gav bedre beskyttelse for sjøfuglene. De fleste

artene

ble fredet i tidsIawet 10. jUli - 15. august. Eggplukking foregikk helt til 1970

etter

tillatelse fra Sysselmannen, og i 1958 var utbyttet oppe i 70 000 egg (I4nØ, 1963).

Det foreligger mange beskrivelser av sjØfuglbestandene,

men

få bestandsestimater foreligger. Flere angir bestandene san

"lnmdretusener eller millicmer",

"enonne

antall" (f. eks. Natharst 1900; Jourdain, 1922; Sunnerllayes & Elton, 1923). De foreliggende bestandsestimaterle for lanvijpolarlanvi er også sterkt avvikende, både med ha:lsyn på antall individer og forholdet Jællan artene.

Bestandsestimaterle totalt for de to

artene

varierer fra 300 000 individer (Willians, 1974) til 2 milliooer individer (Franeker &

Luttik, 1981) Disse avvikende bestandsestimater for de mest tallrike

artene

var mye av bakgrunnen for at så grundige undersØkelser ble foretatt.

Artene san ble prioritert i undersøkelsen var lanvi, polarlanvi, krykkje og til dels havhest. Også andre arter ble registrert i den utstrekning tiden tillot.

4.3.1. 2

0acår1eJJ

esltrlvel.se

Bjørnøya (N 74°30' E 19°01' )(Figur 4.1) ligger QlItrent halveis Jællan kysten av Finnmark og SpitsbeJ:gen. Øya er ca. 20 km lang og opptil 15 Jan bred, og har et areal på 178 km² • Hele den nordvestre delen er :relativt flat med en hØyde på 20-50 meter over havet. på østkysten finner vi

øyas

hØyeste fjell, Miseryfjellet, hvor den hØyeste toppen ligger 536 meter over havet. på sørsiden er det flere høye fjell med lfald:e:gfjellet (440 m.o.h.) san det høyeste. Berggrunnen på sørsiden består av dolanitt. Denne bergarten danner lett hyller i de stupbratte fjellsidene, og disse hyllene danner g:runnl.aget for de viktigste

hekkeplassene for fuglefjellsartene.

De stare fuglekolaliene

lå

rundt sørspissen av

øya.

Mellan Glupen og

sørhantla

(Figur 4.1) var det nesten et sanmenhengende fuglefjell, og langs hele denne strekningen stuper fjellet loddrett ned i sjøen. Det

(20)

14 AI([JP-SLtJrl'RAPPORT - SJØFUUJNDERSØI<ELSER NORD FOR N

7i ^/BJØRNØYA

var også en

st:ørre

fuglekolarl i Miseryfjellet. Ellers var det flere småkolarler med Jo:ykkje, lauvi og polarlanvi på nordøst, nord og vestsiden av Øya. Det hekket også store mengder lanvi, polarlanvi og havhest på flere bolner og staurer like utenfor Øya.

4.3.1. 3 utført fel:tarlJeid

FeltaJ:beidet ble utført i 1986 (22. jmrl - 10. august) og 1987 (17.

jmrl - 9. juli). Fire mann deltok i arbeidet begge sescmgene, og basen var i Russehalma på sørøstsiden av Øya (Figur 4.1). Hytta i Russehalma ble leid av Velferden ved Bjørnøya Radio.

4.3.1.4 Resulta~

For å presentere takseringsresul tatene er Øya delt inn i 44 scmer/kolarler (Figur 4.2). Bestandsestimatene for artene lanvi, polarlanvi, krykkje, havhest og lunde for de ulike sooene er vist i tabell 4.2 og 4.3. I tabellene er det også angitt totalestimatene for lanvi/polarlanvi og Jo:ykkje på nord- og sørsiden av Øya. Nedenfor blir artene anta! t.

Havhest: Arten hekket nesten langs hele kysten rundt Øya, samt i Ymerdalen. Antall okkuperte reirplasser registrert i 1986 var ca.

15 000. I tabell 4.2 og 4.3 er det vist bestandene i noen av kolcmiene.

Pola:nnåke:

Hekket langs kysten nesten rundt hele Øya. Kolarler fantes i nærlleten av alle sjøfuglkola1i.ene. De største kolarlene var rundt sørsiden av Øya, Teltvika og Brettingsdalen (Figur 4.3). Nede på Kapp KoIthoff ble det registrert 150 reder i 1987. Rundt resten av Øya ble det bare registrert antall voksne individer, og det er vansJælig ut fra dette å angi hekkebestanden. Totalt ble det registrert ca. 2 350 voksne individer. Tellingene for de to nordligste sektorene er

imidlertid noe usikre på grunn av tap av data i forbindelse med at en gunnibåt veltet i 1987. Franeker & Luttik (1981) oppgir bestanden i 1980 til ca. 2000 par.

Krykkje: Hekket kola1i.vis rundt hele Øya, samt i en liten kolarl i Ymerdalen. Fordelingen og antallet er vist henholdsvis i figur 4.2 og tabell 4.2 og 4.3. Totalbestanden i 1986 ble telt opp til ca. 85 000 par, men dette er et min.i.nunsestimat.

store flakker på opptil flere tusen individer oppholdt seg mye ved ferskvannerle inne på Øya, og spesielt ved Ellasjc;t>en var det ved alle besØk store flakker. Det ble ikke sett ungfugler (2K) i disse

flokkene, og antagligvis var alle hekkefugler.

Lanvi og polarlanvi: I 1986 ble totalbestanden av lanvi/polarlanvi san satt på hyllene rundt på Øya estimert til ca. 580 000 individer.

Fordelingen og antallet på Øya er vist i henholdsvis figur 4.2 og tabell 4.2 og 4.3. på grunnlag av nøyaktige opptellinger av enkelte anråder senere i

sesoogen

i forbindelse med utlegging av prØvefelt, kan det fram at flere av de tetteste kola1i.ene var underestimert. på denne bakgrunn er estimatene san er presentert for kolarlene på

(21)

ARUP-SLUrrRAPPORr -

SJØFOOLUND~

I«>RD FOR N

7i ^/BJØRNØYA

¹⁵

Hekkebestandeæ i am:ådet

sørsiden 10% hØyere enn hva opptellingene viste.

Artene ble ikke skilt fra hverandre på gnmn av lange

observasjODSaVStander, og at artene ofte satt tett sanmeIl. på slutten av sesoogell i 1986 ble det utført innledende undersøkelser for å

besteame IIBlgdefor:holdet mellan de to

artene.

Meningen var

å

fortsette disse undersøkelsene i 1987, men resultatene var ikke sanmenlignbare da mengdefor:ho1det mellan de to

artene

var totalt endret (antales senere).

Resultatene fra de innledende undersØkelSE!l1e i 1986 viste at lanvi var flertall, men andelen varierte mye fra kolooi til kolcn:i.. på

lokaliteter san Alkeholmen, Kapp KoIthoff, deler av EvjebJkta og på toppen av flere staurer på sørsiden av Øya, var lanvi totalt

daoinerende. I kolcn:i.er på sørsiden av FUglefjellet, HaniJergfjellet, nordsiden av Øya og Miseryfjellet dan:i.nerte polarlanvi. Totalt angis for:holdet mellan artene i 1986 til ca. 70:30 - i favør av lanvL Resultatene fra dØgnvariasja1SUndersØkelSE!l1e med hensyn på antall lanvijpolarlauvi på hekkehyllene er vist i figur 4.4. Det var liten dØgnvariasjcn på begge de

undersØkte

lokalitetene (Glupen og

Evjebukta). Totaltel1ingeDe ble i hovedsak utført an ette:aniddagen og kvelden, og på bakgrunn av den lille variasjooen i antall fugler på hyllene, er det ikke foretatt justeringer av resultatene ut fra telletidspunkt •

Resultatene fra hekkefaktorundersøkelsene er vist i figur 4.5. Den beregnede hekkefaktaren ble ca. 0.55, og ved å ta hensyn til

mislykkede hekkeforsøk i tiden før undersøkelsen ble utført, ble faktoren justert til 0.6. Det ble ikke skilt mellan artene da de hekJæt på de sanme hyllene. Med denne hekJæfaktoren ble antall hekJ.æIlde par for de to artene totalt 348 000. Med for:holdet 70:30 mellan de to artene i favør lauvi, var hekkebestandene for lauvi og poarlanvi i 1986 hhv. ca. 245 000 par og ca. 105 000 par (Tabell 4.4).

Usi.kkerlletene i estimatene er vanslælig

å

angi, men de gir et rimelig anslag for de totale hekkebestandene av lanvi og polarlauvi på

Bjørnøya i 1986.

I 1987 var for:holdet mellan de to artene totalt endret. på bakgrunn av opptellinger i

tre

større kolonier, er det beregnet at lanvibestanden gikk ned med ca. 85-90% fra 1986 til 1987 (Tabell 4.5). Opptellinger i prØvefeltene viste at bestanden av polarlanvi Økte i sanme periode med ca. 20%. Resultatene fra opptellingerle av prØvefeltene i 1987 er vist i tabell 4.6. For:holdet mellan de to

artene

var i 1987 ca. 20:80 - nå i favør av polarlanvi. De estimerte hekJæbestandene for de to artene i 1986 og 1987 er vist i tabell 4.4.

Den store nedgangen i lauvibestanc1en resulterte i at bare deler av hekkehyllene ble ådwpert. På hyller san i 1986 var tett besatt, satt det i 1987 bare spredte

smågrupper,

eller de var helt forlatt. De små gxuppene på hyllene var

svært

utsatt for predasjcn fra pol.annåke san hekJæt i like start antall san i 1986, og ikke mange av lanviparene hadde vellykket hekking i 1987. Det var spesielt på de flate og brede hyllene, hvor lanvi utgjorde mer enn 99% av individene i 1986, at nedgangen var lettest synlig. Disse plasSE!l1e ble ikke overtatt av polarlanvi i 1987, men på de smalere hyller hØyere opp i fjellet hvor begge

artene

tidligere hekket sanmen, var det tydelig at polarlanviene teK over ledige plasser. PrØvefeI tene, san nesten bare anfatter slike hyller, viste også bare en mindre nedgang fra 1986 til 1987.

Arsaken

til at de brede hyllene ikke ble valgt san prØvefelt, var at fuglene

(22)

16 AKUP-SWl'TRAPPORT - SJØnG.UNDERSØKELSER !Om FOR N 74°

/BJØRNØYA

Hekkebestandene i

am:ådet

her satt så tett at us:i.kkerlleten i opptellingene var meget sto:t'e. Alle disse hyllene ble imidlertid fotografert, og for senere undersøkelser er det nulig å sanmenligne utbredelsen og tettheten av fuglene. I 1986 var det totalt ca. 19 000 individer i prøvefel1:elle, mens antallet i 1987 var ca. 17 800 (Tabell 4.6). Andelen lauv! i fel1:elle san inneholdt begge artene i 1986 sank imidlertid drastisk (se san e.ksalpel. på de første prøvefeltelle i tabell 4.6).

San nevnt var valg av hekkeplass ulik for de to artene. Lauvi hek1æt på relativt brede hyller og avsatser, ofte i flere rekker bak

hverandre. Polarlanviene hekket på smalere hyller hvor det ofte bare var plass for en rekke med fugler. Det ble aldri observert hyller hvor det satt flere rekker med hekkende polarlauv! uten at det også var hØydeforskjell mellan rekkene. Det vi.J:ket san an polarlanvi aldri la egg midt på en flat hylle, men at de måtte kunne støtte brystet not fjell (se også Williams, 1974).

ut fra en samnenligning av bilder tatt av fuglekolcniene på sørsiden av Bjøznøya i 1910, 1960, 1980 og 1986, er det ingen ting san tyder på at det hadde skjedd store bestandsendringer. Hyllene var minst like godt besatt i 1986 san i 1910 (Figur 4.6), og det var vans1ælig å forestille seg at det var plass til flere lauvier på mange av hyllene.

AlJæ: HekJæt i lite antall. Den eneste lokaliteten hvor arten ble funnet hekkende var inne i

Sc/>rllaIma,

og det ble registrert 5-8 par.

Dette er sanme lokaliteten san Brun (1970) fant åtte hekkende par i 1970. Spredte individer ble også sett flygende utenfor Miseryfjellet og på nordØstsiden av Øya. Totalbestanden er trolig ikke over 100 par.

Al.kekooge: Det fantes tre

større

al.k.ekoogekolcnier. Den største var ved Vesalstranda, mens de to andre lå henholdsvis ved Ellasjøen og Brettingsdalen (Figur 4.7). på nordsiden av Øya var det også noen

små

koloo.ier, blant armet hekket det alkekooger blant :ruinene på 'l\mheim.

IfØlge Lfrtken (1969) var det også en koloo.i ved Jutulsetet på

nordsiden av Miseryfjellet, men denne koloo.ien ble ikke kontrollert av oss. Også langs toppen av Halrbergfjellet og langs kanten av Evjebukta var det mindre koloo.ier. Totalbestanden er ukjent.

Det ble ikke utført: systematiske undersøkelser av andre arter enn de san er ærtal t. Tilfeldige registreringer kaOOinert med tidligere utførte undersøkelser danner grunnlaget for tabell 4.7, san angir den totale hekkebestarxI for noen avartene, og hvor på Øya de hekket.

4.3.1.5 Diskusjon

Tellingene san ble gjort av lanvi, polarlanvi og krykkje i 1986 og 1987 var relativt grundige, og det er neppe tjenlig å gjenta slike tellinger med det første. Da. er det bedre å fØlge opp de utlagte

prØvefeltene for krykkje og lanviartene. Havhest kan også tas med i et ovexvåkningspro.

Fotodoklm:ntasjcnen og tellingene san foreligger fra undersøkelsen vil

(23)

ARUP-SW1"I'RAPPORl' - SJØFUUJNDERSØKELSER NORD FOR N 74° /BJøRNØYA 17 Hekkebestandene i

anrådet

danne et bra utgangspunkt for senere arbeid. Til alt hell ble

undersØkelsene

på Bjørnøya startet i 1986. Dexmed kunne den

store

bestandsnedgang for lanvi bli registrert. Hadde arbeidet først startet i 1987 ville nok bestandsnedgangen også blitt oppdaget, men man ville ha antatt at den hadde skjedd i lØpet av en mye lengre

periode.

Det foreligger :ingen god oversikt

over

arter

san

hekker uteIlan

kyststrekningen. Totalestimatelle for disse artene er beheftet med star

us:ikkerllet.

Spesielt arter

san

starjo, tyvjo, ærfugl,

rødnebbterne, smålan

og islan burde det være gode nuligheter far å få bra kartlagt.

Al.kekalgekoladene er også oversiktlige, og burde kunne telles opp med en dertil egnet metode. En slik metode er imidlertid

ennå

ikke

utviklet.

4.3.1. S. 2 Beslaoclserddnger

Det foreligger få tidligere bestandsestimater far sjøfugl.artelle

san

hekker på Bjørnøya. Estimater finnes far lanvi/polarlanvi, polarmåke,

krykkje

og havhest. Nedenfor er

noen

viktige arter antalt, enten ved at de har vist tydelige bestandsendringer og/eller at det foreligger bestandsestimater

san

kan sanmenlignes med :r:esul tatelle presentert i denne undersØkelsen.

Havhest

Arten ble første gang påvist hekkende på Bjørnøya i 1827 (LcPverlSkiold 1964), og er siden beskrevet i mange beretninger an fuglelivet.

Det foreligger to bestandsestimater

san

begge

angir

hekkebestanden til SO 000 - 60 000 par. U1dersø]ælsene ble henholdsvis gjort i 1970

(Williams, 1971) og 1980 (Franeker & Luttik, 1981). våre tellinger gav et lavere estimat, men det er helt klart at vårt estimat er for lavt.

Ved at de fleste kolooiene på nordsiden av øya ble registrert fra gmmibåt, vil det være mange

reir san

ble oversett. cmråder

san

ble dårlig dekket

var

HalriJergfjellet og Miseryfjellet, og ifØlge Nathorst

(1900) hekket det tusenvis av havhest øverst i Miseryfjellet.

HoveåDålet med ekspedisjooen til Franek.er & Luttik i 1980 var studier av havhest, og de telte opp totalt ca. 23 000 okkuperte reiIplasser.

ved å

ta i betraktning anrådene

san

ikke ble dekt, ble totaltallet for hele (/lya estimert til 30 000 par. Opptellingen ble foretatt i og like etter klekkeperioden, og ut fra undersØkelser på 0rlmØyene skulle på det tidspunkt

over

50% av parene ha mislykkes med hekkingen. Ved å ta i betraktning en tilsvarende andel mislykkede hekkeforsøk på Bjørnøya, ble totalbestanden anslått til 50 000 - 60 000 par. Ved senere

kar::respoodans med Franeker mente han imidlertid at det ikke

var

riktig at 50% av parene hadde forlatt reiret, og han antydet den aktuelle hekkebestanden i 1980 til mer erm 30 000 par. Likevel regnet han med at totalbestanden

san var

tilknyttet øya

var

ca. 60 000 par.

ut fra obsm:vasjCXler i havhestkoladene i ungeperioden vi.%iæt det

san

de fleste potensielle reirplasser

var

okkupert. Det sanme regis tre:rte Duffey & Sergeant (19S0), og mente at antall havhestreir

var

begrenset av nulige reirpl asser, og at kookurranse med allæfuglene an

reixplasser var uungåelig. På flere lokaliteter hekJæt havhestene og lanviEDe side ved side. på toppen av Alkeholmen,

san

ligger på

(24)

18 AI«JP-SLU'rl'RAPPORl' - SJØFOOLUNDERSØ<ELSER NORD FOR N

7i ^/BJØRNØYA

Hekkebestandelle i

anrådet

sørsiden av

øya,

ble det telt CA? over 200 havhestreir. Lanvielle satt mest langs kantene mens havhestelle okkuperte de midtre deler, men det er vansJælig

å

fastslå hvilJæ av artene

san

eventuel t utkalkurrerte hvem.

Storjo

En art

san

er relativ ny på BjØDlØya er storjo. Den ble første gang registrert i 1958 (LØvenskiold, 1964). Det første hekkefunnet ble registrert i 1970 (f.l.mkebye, 1972). I 1978 registrerte Vader (1980) minst

åtte

tezri toriehevdende par. Franeker & Luttik (1981) anslår bestanden i 1980 til minst 20 par.

Det er ingen tvil an at storjobestanden på BjØDlØya har

økt,

men antall par san hekker varierer trolig mye fra

år

til

år.

I 1986 fant vi ingen hekkende par, men flere av pare!le oppholdt seg i

reiranrådene. på sørsiden av

øya

ble det registr:ert

to

revhhevdellde par, mens nordsiden av

øya

bare ble dårlig

undersØkt.

Aret etter fant vi fire hekkende par på sørsiden, og flere revil:hevdende par ble sett på en rundtur langs kysten. Totalbestanden i 1987 anslås til minst 15 par (Tabell 4.7).

Krykkje

Krykkjebestanden

må

ha

økt

betraktelig hvis et estimat på 12 000 par fra 1932 er korrekt (Ber tram & Lack, 1933). I 1970 anslår Williams (1971) krykkjebestanden til 100 000 par. Franeker & Luttik (1981) anslår bestanden i 1980 til 200 000 par. I Evjebukta tel te de 60 000 reirplasser, ^mensvi i 1986 tel te ca. 23 000 bebodde reir i sanme

anråde.

Det er vansJælig

å

uttale seg an det har skjedd store endringer i krykkjebestanden på BjØDlØya. Første beskrivelse av krykkje er fra 1604 (Poole, 1625). Flere forfattere angir at det hekket store mengder:

krykkje på sørsiden (Malngren, 1864; Swenander, 1900; Jourdain, 1922;

Liitken, 1969). Natharst (1900) OA?gir imidlertid :Udæ krykkje fra ekspedisjooer i 1898 og 1899, men Roi (1911) angir at det hekket store mengder: i de bratte fjellsidene.

Estimatet på 12 000 par fra 1932 (Bertram & Lack, 1933) er også noe uklart. I teksten står det at antallet oppført i tabellen er individer på

øya

i

saiiierdrakt,

men i tabellen oppgis det

san

antall hekkende par. Neste kolame angir at av disse 12 000 par /individer(?) var 70%

:Udæ-hekkende !! Disse opplysningene er vanskelig å tolJæ, og det er nulig at det kan dreie seg an en mindre del av

øya,

men det kan jo også være trykkfeil i art:Udælen.

TakseringseDheten far krykkje kan

være

"bebodd reir" eller "okkupert reirhylle". Begge metodelle kan oppgis san antall par i kolonien, men de uliJæ enhetene kan gi svært forskjellige resultater. I deIlne

undersøkelsen ble det kalsekvent benyttet ''bebodd reir"

san

enhet, men iblant kan det

være

vanskelig

å

avgjøre an reiret er bebodd eller :Udæ. Hvor mange bebodde reir

san

er i kolonien vil også avhenge av

når

i hekkesesoogen tellingen foretas. Reir hvor hekkingen tidlig mislykkes kan fart forfalle, selv ande voksne blir sittellde på reirplassen utover i

sesoogen.

Med de store usikkerlleter

san

er ved krykkjeopptellingene, er det :Udæ nulig ut fra de foreliggende resultater

å

avgjøre an det har skjedd bestandsendringer , men konklusja:lel'l

må

bli at det antagligvis har vært en stor bestand av krykkje på Bjørnøya i lang tid.

(25)

AlClJP-SUJrl'RAPPORl' - SJØFOOLUNDERSØKELSER NORD FOR N

7i ^/BJØRNØYA

¹⁹

Hekkebestandene i

anrådet

Lanvi/polarlanvi

Det foreligger to tidligere stimater far bestandene av lauvi og polarlanvi,

og

begge

angir

^artenesamlet. Det første er fra 1970 da Williams (1971) oppgav 310 000 individer. I 1980 oppgav Franeker &

Luttik (1981) totalbestanden far de to artene til 2 milliooer

individer. vårt estimat ble liggende mellan disse, men det er neppe trolig at 'bestandsstØrrelsene har variert så mye

san

estimatene angir.

Forskjellene har vel heller sin årsak i ulike metoder og tid brukt til registreringene. Ingen av de nevnte ekspedisjooene i 1970 og 1980 hadde

san

hovedoppgave

å

registrere bestandene av lauvi og polarlanvi • Et annet interessant aspekt er mengdeforholdet mellan de to artene.

Ma.lmgren (1864) angir at lauvi var den vanligste av de to artene i 1863. Obser:vasjooene ble gjort fra en småbåt

san

de :rodde rundt

sørsiden av (/lya. Swerlander (1900) oppgir at polarlauvi var i flertall i 1899,

og

mener at årsaken til at Ma.l.mgren (1864) kan til den

motsatte kalklusjal, var at de bare hadde observert fra båt og ikke hadde :registrert at polarlanvi daninerte i de (/Nr:e deler av kolaliene • IfØlge Roi (1911) var polarlauvi den mest tallrike i 1907-08. blant lanvi var IIIrtanten ringvi i mindretall. I 1923 oppgav Jourdain (1922) også at polarlanvi var den mest tallrike, men blant lauviene var nå ringvi i flertall. LamTi oppgis

san

langt den vanligste i 1922 (Bel::tram & Lack, 1933). Sanme situasjal oppgis i 1958 (LØvenSkiold 1964), og ringviandelen var 45%. Liltken (1969) oppgir at polarlauvi var vanligst i 1965, men i 1970 er lanvi igjen oppgitt

san

den vanligste arten (Williams, 1971). De siste data er fra 1980 da Franeker & Luttik (1981) angir forholdet til 1:1, og ringvi var i flertall i kolaliene på sørsiden av (/lya.

Det er vanskelig bare ut fra disse opplysningene å forklare

utviklingen av forlloldet mellan de to artene de siste 125 år, men det er klart at begge artene har forekarmet i stort antall i hele

perioden. Roi (1911), san angir polarlanvi

san

den langt vanligste, foretok gnmdige undersøkelser rundt hele den sydlige del av (/lya

både

fra båt og fra toppen av kolooiene. Jourdain (1922) fant jo samæ forllold i 1921, men i deme sanmenheng er det også interessant

å

se på hvor de fant de hekkende fuglene. Nathorst (1900) beskriver at toppen på stau:r:eDe var fulle av "lauvi ". Disse tette forekaÆ;tene blir også beskrevet av Ma.lmgren (1864), Jourdain (1922), Bertram & Lack (1933), Duffey & Sergeant (1950) og Liitken (1969). Alle artiklene beskriver også at det var lanvi san var den daninerende arten på disse

lokalitetene. Se også Williams (1974) far Dætmere beskrivelse av forskjellene i valg av hekkeplasser for lauvi og polarlauvi på Bjctn:nøya.

I 1986 var det sanme situasjal san er beskrevet allerede av Ma.lmgren (1864), med stare forekanster av lauvi på toppen av bolner og staurer.

På

slike lokalitetene sitter lanviene tett, i gjennansnitt 20 par/m² (Bil:khead & Nettleship, 1980). Andelen polarlauvi var mindre arm 1%.

Polarlauvi hekket nesten ute1ukkenede på smale hyller i bratte

fjellvegger, og tettheten av hekkende individer kan aldri bli så høy san far lanvi. Dette medfører at polarlauvi vil benytte et større areal av fjellet sanmenlignet med samne antall med lanvi. Ved at polarlanvi var daninerende i de store arealene

san

de stupbratte

fjellveggene utgjør, kan dette være en av årsakene til at bestanden av polarlanvi kan være overestiIært i noen undersøkelser.

Det ble registrert en bestandsnedgang for lauvi på ca 85-90% fra 1986

(26)

20 AI<UP-SLt1I'TRAP.PORr - SJØFOOLUNDERSØKELSER OORD FOR N

7i /BJØRNØYA

til 1987 (Tabell 4.5).

Arsaken

til denne nedgangen er uklar,

men

næringssvikt i vinterperioden kan ha vært en viktig

årsak.

Loddebestanden var nede på et mininun (Hamre 1986), og i tillegg ble det funnet hundrevis iN dØde lanvier og polarlanvier langs kysten iN 'l'raDs og Finnrmk i jarwar/febnJar 1987.

U1dersdælser

tydet på at disse fuglene hadde æi«mnet på gnmn av næringsmangel (G. Gabrielsen pers. medd.). En iN lauviene san ble funnet dØd var r.ingner:ket san hekkefugl på Bjørnøya i 1986. I revehi på Spitsbergen ble det funnet rester iN lauvi og polarlauvi san revene

må

ha funnet ved sjøen. Disse

artene

er ikke tidligere påvist i hiene (pål Prestrud, pers. medd), og kan

være

en indikasjoo på at prekær næringsmangel i de sørlige deler av Bæ:entsbavet har medført at fuglene har utvandret til nye anråder.

på vestsiden iN Spitsbergen er det også vanligvis isfritt i

vinterperioden, og det er er derfor fullt nulig at lauvi kunne trekJæ opp til disse aurådene. I DDtsetning til polarlanvi er det ikke påvist at lauvi llODIBl t oprholder seg inne i isråker (se kapittel 7).

Det er vist at sjøfug1arter san adelie-pingvin, alJæ, lunde og krykkje ikke nødvendigvis hekker hvert

år

(Wooler & Coulsen, 1977; Lloyd &

Pel:rins, 1977; Ashcroft, 1979; Ainley & DeMastE!r, 1980). En nulighet er derfor at lanviene ikke kan inn til Bjørnøya i 1987,

men

oversanret ute på havet. Tokt san er kjørt i Barentshavet våren, SClllleæft og hØsten 1987 (se åpent hav del) viste imidlertid at det nesten ikke var lauvi ute i de anrådelle san ble undersøkt. svaret på an det virlælig har skjedd en drastisk bestandsnedgang, eller an det bare dreier seg an at en

star

andel iN de voksne fuglene ikke gikk til hekking, kan bare besvares ved videre registreringer i hekkekolaniene de kame:lde

år.

(27)

AI([JP-s:wrrRAPPORr - SJØFOOLUNDERSØ!<ELSER NORD FOR N

7i

^/BJøRNØYA ²¹

4.3.2 sør-Spi t:sbeLgt:al

4.3.2.1 ~

Kysten av 8Ør-Spitsbergen er kjent san rike fugleanråder med store fo:re.kanster

både

av allæ- og andefugler. Topografien og bUlmforholdene er

svært

forskjellig på øst- og vestsiden, noe san også medfører at artssamneosetningen av fugl er ulik. store gruntvannsaDråder på

vestsiden skaper gode forllold for ender og gjess, mens allæfuglene er daninerende i de mange bratte fjellveggene san stuper i sjøen på østsiden.

Nesten hele risikoanrådet, san strekker seg fra sørsiden av Bellsund og :rundt kysten opp til Kvalvågen på østsiden, ligger innenfor

sør-

Spitsbergen nasjooalpæk san ble opprettet i 1973 (Figur 4.8).

På

vestsiden ligger det også fire fugle:res&Vater (Olsholmen, I8Øyane, DunØyane og ~) san er opprettet på bakgrunn av store forekanster av ender og gjess.

Fra tidligere undersøkelser foreligger det bestandsestimater for flere av fuglefjellene i anrådet (Mehlun & Fjeld, 1987), men det var også flere kolcnier hvor det ikke tidligere var foretatt bestandstellinger • Denne undersøkelsen priori terte nye opptellinger av de store

fuglefjellene. Det ble der:iroot ikke gjort noe forsøk på

å

telle opp de store al.kekoogekolcniene i mangel av egnet metode.

4.3.2.2 Oau\r1ebesJrlvelse

Med hensyn til topografi og bunnforllold er san nevnt kysten på <t>st- og vestsiden gans1æ

så

forskjellig. Langs vestkysten er det store

gruntanråder med flere småøyer og holmer. Langs store deler av kysten er det en bred strandflate før fjellene reiser seg opptil ca. 900 meter over havet. Østsiden består til store deler av bratte fjell san

stuper :rett i havet. Vegetasjooen er sparsan, og det er ingen grurmer eller øyer utenfor kystlinjen.

Både på

øst-

og vestsiden ligger det flere breer helt ut i havet.

utenfor disse breerle er det ofte gode næringsforhold san utnyttes av arter san havhest, krykkje og alkekooge (se også Mehlun, 1984; Ree, 1986).

(28)

22 AI<UP-SLtJrl'RAPPORT - SJØFæLUNDERSØKELSER NORD FOR N 74°

/BJØRNØYA

4.3.2.3 m f . l feltæ:be:i.d

Fire mann utførte feltarbeidet i perioden 17-31. juli 1987. Det ble benyttet to guunibåter og leiren ble flyttet etter hvor arbeidet

foregikk. Kyststrekningen

san

ble dekt

var

fra nordsiden

av

Hornsund og rundt til Isbukta. At:beidet på østkysten nord for Isbukta ble finansiert av Nordisk Polarinvest i forbindelse Iæd leteboring etter gass på HaJætangen, og resultatene fra undersøkelsen er beskrevet av Knutsen et al. (1988).

4.3.2.4 Resultater

Resultatene fra registreringene og opptellingene av fuglekolarlE!lle er vist i tabell 4.8, og kolarlenes beliggenhet er vist i figur 4.8.

Nedenfor cmtales artene.

Smålan:

Vanlig hekJæfugl både på fastlandet og på

øyer

langs

vestkysten (SØJ;ka.ppØya, Tokrossq,ya, DunØyene og IS((Jyane (L<tM:nskiold 1964) ). på et lite anråde på Øyrlandet ved sørkapp ble det registrert 11 par, og de fleste

var

antagligvis hekkende.

Havhest: Hekker spredt i mindre kolarler langs IæSteparten

av

kyststrekningen. Totalbestanden er ukjent.

Kartnebbgås: Hekker spredt langs vestkysten, bl. a. i Hamsundcmrådet

og

nordover (LØvenskiold, 1964). I IOOtsetning til hvitkinngås

og

ringgås, hekker arten ofte hØyt oppe i vanskelig tilgjengelige fjellsider.

Ringgås: Noen få par hekJæt nW.igens i fuglereservatene på vestsiden (Tabell 4.9). Persen (1986) angir hekkebestanden til 0-3 par på

SØJ;ka.ppØya i 1986. Siste registrerte hekking på DI..JnØyane var i 1982 da.

bestanden ble anslått til 20 par (Prestrud & BØrset, 1983).

Hv! tkinngås: De viktigste hekkeanrådene er i fuglereservatene på

vestkysten (Tabell 4.9). Ut fra data gitt

av

Owen (1982) og Prestnld &

BØrset (1983), er det beregnet at fuglereservatene innenfor risikoanrådet i 1982 huste

ca.

20% av Svalbards totalbestand.

Ærfugl: San de to sistllevnte gåseartene hekker ærfuglen på holmer

og øyer.

Det er hekkeplasser på SØJ;kappØya, Stjemøya, Tokrossq,ya, Emlholmane, DunØyene, lSØyeIle, Steinvika og Olsholmen (LØvenskiold 1964; Prestrud & Mehlun, upubl). Bestandene på vestkysten er vist i tabell 4.10.

Praktærfugl: Arten har blitt funnet langs vestkysten fra sørkapp opp til IS((Jyane,

og

har hekJæt ved numi.ngen. av Hornsund, lSØyane

og

nW.igens

på

DI..JnØyane (LØvenskiold, 1964). Noen er også sett

på

østsiden, men totalbestanden er li ten.

cm

høsten samles det imidlertid en del praktærfugl ved sørkapp

og

på vestkysten (se kapittel 6).

Havelle: Hekker ved ferskvann langs vestkysten av Spitsbergen (LØvenskiold, 1964), men neppe i stort antall. Samles an hØsten i flakker langs vestkysten. En flokk på ca. 200 individer registrert i

(29)

AJ([JP-SLt11"1'RAPPORT - SJØFOOLUNDERSØKELSER NORD FOR N 74°

/BJØRNØYA

23 Hekkebestande!le i anrådet

St:aJ:niJukta i begynnelsen av august.

Pol.arsvønnesnipe: Arten hekker for det meste på (/lyer,

men

hekker inne på kysten mellan Kapp Borthen og Kapp Lyell (LØvenskiold, 1964). Er

funnet hekkende på Øyrlandet ved SØJ:kapp, hvor også vi observerte to voksne individer. Antall hekkende kan antagligvis variere en del fra

år

til

år.

Storjo: Spredte individer sett langs både

ct>st-

og vestkysten. Vi observerte ca. 10 individer på Øyrlandsleira, og det ble også sett unger.

Tyvjo: Vanlig langs vestkysten, og finnes også inne i dalene.

Pol.cu:måke: Hek1ær på alle de støJ;re Øyel'e og eIlkel te steder inne på land nær fuglefjell og alkekongekolcnier. Prosjektet utførte ikke opptellinger uteDan av de san hekket nær fuglefjellene.

Krykkje: Hek1ær i kolarler rundt hele kysten (Tabell 4.8, Figur 4.8).

I søndre Randlerget ble det oppdaget en kolarl med ca. 510 par san ikke tidligere var regls trert (Tabell 4.8). Alle kolarlene innenfor risikoanrådet ble taksert.

IsmåJæ: Spredte individer, alle våæne, ble sett langs kysten.

Hekkekolarl funnet ved Hornsundtind i 1919 (Hoel, 1922). Et reir med to egg funnet på et ilandrevet isfjell i Hamsund i 1923

(Kristoffersen 1926). Siden er ingen hekkeregistrer:i.nger gjort

innenfor risikoanrådet, men koloniene kan ligge svært avsides og kan sikkert ligge uoppdaget i lange tider.

RØdnebbterne: Vanlig langs kysten og flere hekkekolonier på (/lyer. Fn hekkekolarl på 30 par registrert ved Ljosoddenlaguna på Østsiden

(Knutsen et al., 1988). IfØlge LØvenskiold (1964) var den største kolarlen ved Gåshanna i Hornsund.

Polarlanvi: De største kolcniene er på østsiden, og innenfor

risikoanrådet ble det registrert ca. 243 000 individer ('l'abell 4.8).

På vestsiden var det tre kolonier i Hamsund. LØvenskiold (1964) nevner også en kolarl ved Keilhaufjellet,

men

her ble det bare

registrert Ja:ykkje, havhest og polannåke i 1987. Kristoffersen (1931) angir også at det hekket noen få par i Keilhaufjellet i 1924.

LØvenskiold nevner ikke en kolarl på Luciapynten i Hamsund hvor vi registrerte 720 individer i 1987, men kolarlen er tatt med av Mehlun &

Fjeld (1987).

Teist: Hekker spredt langs kysten, men ikke i stort antall. på østsiden ble det registrert tre mindre kolonier, heIlholdsvis ved Haketangen, Stelllngfjellet og Boltodden (Knutsen et al., 1988).

Al.kekooge: Hekker i stort antall innenfor risikoanrådet • De stØrSte kolonieDe er på nordsiden av Hornsund, men det er også flere kolarler langs stare deler av kysten. For anrådet nord av Hamsund angir

LØvenskiold (1964) bestanden til 2 milliooer individer. Ved Ariekaumen/Fuglebet"get bak den polske forskningsstasjooen er

hekkebestanden estimert til 50 000 par (Klekowski & Opalinski, 1986).

ut fra en eIlkel arealbetraktning av alle koloniene på nordsiden av Hornsund i fæ:bold til Ariekanmen/Fugleberget, kan totalbestanden i anrådet angis til ca. 400 000 par.

(30)

24 lOOJP-SLt1l'TRAPPORT - SJØfOOLUNDERSØKELSER NORD FOR N

7i ^/BJØRNØYA

Hekkebestandeæ i anrådet

Lunde: Hekker i lite antall langs kysten. IfØlge LØvenskiold (1964) skulle det også hekke lunde på Keilhaufjellet,

men

vi

så

ingen i dette anrådet. Kristoffersen (1926) angir også at det hekket noen få par i dette anrådet. I Homsund hekker det lunde ved Krykkjestupet og Sofiek.anmen (Mehlun & Fjeld, 1987), men ingen bestandsestimater foreligger.

4.3.2.5

DdSkusjon

4.3.2.5.1

Datagrunnlag

San nevnt priori

terte

prosjektet nye opptellinger av fuglefjellene.

Noen av kolooiene ble siste gang beSØkt 1985 ^(Hehlun& Fjeld, 1987), men flere av kolooiene var ikke tidligere taksert. Etter

undersØkelsene i 1987

er

alle fuglefjellene i risikoanrådet kartlagt, og alle bestandene av polarlanvi og krykkje registrert.

For arter

san

havhest og polarmåke

er

bestandstallene

mer usikre

da de hekker

mer

spredt. En stor andel av polæ:måkelle hekket på Øyene i

anrådet, men disse ble ikke undersøkt i 1987. Al.keka:l.gekolarlenes plassering og utbredelse ble registrert, men noen videre undersØkelser ble ikke foretatt.

4.3.2.5.2 Bestaudseuh::I.nger

For flere av

artene san

hekker innenfor risikoanrådet har det skjedd bestandsendringer. Arter

san klart

har

vært

i frangang

er

hvi tJdnngås og starjo, men det

er

også nW.ig at polarlanvi har

økt

i de seneste årene. Nedgang i bestandene er påvist for ringgås og ærfugl. Andre arter kan også ha hatt bestandsendringer uten at det

er

det nulig å påvise på grunn av dårlig datagrunnlag.

Ringgås: IfØlge LØvenskiold (1964) hekket arten i stort antall i de nåværende fuglereser:vatene på vestsiden av Spitsbergen. Siste

regis trerte hekking på DunØyane var i 1982 da bestanden ble anslått til 20 par (Prestrud & BØrset, 1983). Hekkebestanden i

fuglereservatene har trolig vært lav siden sekstitallet (Prestrud &

BØrset 1983), men tellinger i vinterkvartereIle i Dam1ark og &lgland har vist at totalbestanden har

økt

de

senere år.

Fra 1970 til 1986 ble bestanden fordoblet,

men

bestanden tellet til tross for økningen kun 4 000 individer i 1986 (Madsen, 1987).

En nulig farldaring til nedgangen i naturrreservatene kan

være

kalkutranse an hekkeplassene mellan hvi tJdnngås og ringgås (Owen &

Narderhaug, 1977).

Hv! tJdnngås: Antall hek1æIlde par i fuglereservatene på svalbard har

økt

i takt med den generelle økningen itotalbestanden (<Men &

Narderhaug, 1977; <Men, 1982). Hekkebestanden har imidlertid ikke

økt

på Isøyene og OlsholIæn siden slutten av sytti tallet, og på Olsholmen var tettheten den gang allerede

så

hØy at bestanden nuligens var