Potensialer og begrensninger med bruk av BIM

(1)

(2)

INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORD ... i

SAMMENDRAG ... ii

FIGURLISTE ... iii

TABELL-LISTE ... iv

1 INNLEDNING ... 1

1.1 Bakgrunn for valg av oppgave ... 1

1.2 Målet for oppgaven ... 1

1.3 Omfang og avgrensninger (Begrensninger) ... 1

1.3.1 Teoretisk avgrensning ... 1

1.3.2 Geografisk avgrensning ... 1

1.4 Oppgavens troverdighet ... 2

1.4.1 Teoretisk plattform ... 2

1.4.2 Resultater ... 2

1.5 Litteratursøk ... 2

2 TEORI OG GRUNNLAG ... 3

2.1 Byggeprosessen... 3

2.2 Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) ... 7

2.2.1 Hva er BIM ... 7

2.2.2 Åpen-BIM ... 8

2.3 Hvorfor bruke BIM? ... 10

2.4 Hvordan komme i gang ... 16

2.5 Lokal historie om BIM ... 21

3 GJENNOMFØRING ... 22

3.1 Målet med oppgaven ... 22

3.2 Spørreundersøkelsene ... 22

3.2.1 Jadarhus ... 22

3.2.2 Sig. Halvorsen ... 23

3.2.3 Rønning Elektro ... 23

3.2.4 Energi og Miljø ... 23

3.3 Intervjuer ... 23

3.3.1 GK ... 24

3.4 Vurdering av gjennomføring ... 24

4 RESULTATER ... 25

4.1 Resultater i fra spørreskjema nr.1 ... 25

4.1.1 Informasjon om informantene og bedriftene ... 25

4.1.2 Tverrfaglig kontroll mellom alle fag ... 27

4.1.3 Mengdeuttak og kalkyler ... 28

4.1.4 Beslutningsgrunnlag og kontroll for byggherre ... 29

4.1.5 Kvalitetssikret tegningsunderlag ... 31

4.1.6 Tegningsunderlag og BIM-modell på byggeplass ... 31

(3)

4.1.7 Fremdriftsplanlegging og visualisering ... 32

4.1.8 Annet ... 33

4.2 Presentasjon av spørreundersøkelse nr. 2 ... 34

4.2.1 Informasjon om informantene og bedriftene ... 34

4.2.2 Tverrfaglig kontroll mellom alle fagene ... 35

4.2.3 Mengdeuttak og kalkyler ... 36

4.2.4 Beslutningsgrunnlag og kontroll for byggherre ... 36

4.2.5 Kvalitetssikret tegningsunderlag ... 36

4.2.6 Tegningsunderlag og BIM-modell på byggeplass ... 37

4.2.7 Fremdriftsplanlegging og visualisering ... 38

5 DRØFTING AV RESULTATENE ... 39

5.1 Informasjon om informantene og bedriftene ... 39

5.2 Tverrfaglig kontroll mellom fagene ... 41

5.3 Mengdeuttak og kalkyler ... 43

5.4 Beslutningsgrunnlag og kontroll for byggherre ... 45

5.5 Kvalitetssikret tegningsunderlag ... 46

5.6 Tegningsunderlag og BIM-modell på byggeplass ... 47

5.7 Fremdriftsplanlegging og visualisering ... 48

6 KONKLUSJON ... 50

7 REFERANSER ... 51

8 VEDLEGG ... 1

8.1 Vedlegg 1: Spørreundersøkelse nr. 1 ... 1

8.2 Vedlegg 2: Spørreundersøkelse nr. 2 ... 7

(4)

FORORD

Å produsere en masteroppgave er en lang prosess som består av et stort følelsesspekter og mange utfordringer. Prosessen med å produsere en masteroppgave er utmattende.

Men du blir belønnet med både følelsen av mestring og stolthet.

Jeg hadde ikke klart å handtere alle disse følelsene og utfordringene uten folkene rundt meg.

Jeg må takke veilederen min ved Universitetet i Stavanger, Rolv Arnstein Øvrelid, som har passet på at jeg har jobbet med oppgaven «gjemt og trutt». Jeg må takker Knut Erik Bang som har tatt seg tid til å lese gjennom oppgaven min og gitt meg en «pekepinne» på hvordan den bør se ut.

Jeg vil takke, Geir Sandsmark i Jadarhus og Gunnar Skeie i Kruse Smith, som har vært til stor hjelp med inspirasjon til oppgaven.

Til slutt vil jeg takke alle bedriftene som har stilt opp som informanter og tatt seg bryet med å svare på spørsmålene mine.

(5)

SAMMENDRAG

En byggeprosess består av forskjellige faser, og det er en prosess som er avhengig av god kommunikasjon og godt samarbeid. Bygningsinformasjonsmodellering, BIM, som er det store

«nye» kan være til stor hjelp for å kunne gjøre en byggeprosess mer effektiv.

BIM er et begrep som tar for seg en prosess med å modellere en modell, altså prosessen, selve modelleringen og modellen. Så BIM er ikke en programvare men en prosess av programvarer som skaper en BIM-modell. En modell som skal inneholde mest mulig av informasjonen til bygget.

Denne masteroppgaven kartlegger hva effekter som kan oppnås med bruk av BIM og finne ut hva de lokale bedriftene bruker BIM-modeller til. Hvor langt vi er kommet i prosessen med å implementere BIM. Oppgaven ser på hva faser vi bruker BIM og videre ser den på hvor beviste vi er på godene som kan høstes.

Oppgaven fokuserer på seks forskjellige effekter som gir muligheten til gevinster ved bruk av BIM. Tverrfaglig kontroll mellom de forskjellige fagene, mengdeuttak og kalkyler,

beslutninger og kontroll for byggherre, kvalitetssikret tegningsunderlag, tegningsunderlag og BIM-modell på byggeplass og fremdriftsplanlegging og visualisering.

Det sies at over 40 % av de byggefeilene som oppstår burde vært løst i prosjekteringsfasen.

Problemer oppstår på grunn av dårlig kommunikasjon og mangel på forståelse mellom

fagene. En BIM-modell kan gi bedre kommunikasjon fordi det er en modell å diskutere rundt.

Da er ikke ideene bare oppe i hodene til hver enkel, men faktisk tegnet ned i modellen. Ved hjelp av modellen kan vi få en bedre forståelse for de fagene vi arbeider med. Vi kan skape en bredere og bedre forståelse for deres fag og på den måten skape de beste løsningene.

BIM-modellene gir oss mye informasjon, informasjon som blir presentert på et tidligere tidspunkt. Informasjon på et tidligere tidspunkt, gir oss muligheten til å finne og løse problemene tidligere. En av metodene som gjør oss oppmerksom på problemene er,

kollisjonskontroller. Ved hjelp av kollisjonskontroll kan vi spare mye tid i produksjonsfasen.

Det blir sagt at å bruke en time i prosjekteringsfasen på å rette opp en kollisjon, kan spare oss så mye som opptil en arbeidsdag på byggeplass. Da blir det mindre forsinkelser og ikke minst mindre av de dyre kostnadene.

(6)

FIGURLISTE

FIGUR NR.: FIGURNAVN: HENTET FRA:

FIGUR 1 Den klassiske 3-delingen Basert på figuren fra kompendium, 2014, s. 4.

FIGUR 2 Sektordeling av partene i byggeorganisasjonen

Basert på figuren fra kompendium, 2014, s. 6.

FIGUR 3 Fasene i byggeprosessen Basert på figuren fra kompendium 2014, s. 27.

FIGUR 4 Faktorene som gir innflytelse ved bruk av BIM

Harding, 2009, s. 5.

FIGUR 5 BIM-trekanten til Statsbygg Statsbygg, 2010.

FIGUR 6 Langsiktige fordeler med BIM Autodesk, udatert.

FIGUR 7 Kortsiktige fordeler med BIM Autodesk, udatert.

FIGUR 8 BIM-stasjon på byggeplass Tatt bilde selv.

FIGUR 9 Modenhetstrapp for digitalisering

Sjøgren, Krogh, Christensen og Olsen- Skåre, 2016, s. 18.

FIGUR 10 Sektordiagram fra svarene på spørsmål nr. 4

Laget selv

(7)

Laget selv

TABELL-LISTE

TABELL NR.: TABELLNAVN: HENTET FRA:

TABELL 1 Byggeprosjektenes faser Cappelen, 2001, s. 15 & 16.

TABELL 2 Beskrivelse til modenhetstrappen Sjøgren et.al., 2016, s. 18 & 19.

(8)

1 INNLEDNING

1.1 Bakgrunn for valg av oppgave

BIM har bare vært en liten del av min 5 år lange utdannelse ved UiS, kanskje så liten som at den ikke engang utgjør noen studiepoeng alene, men det er dette som er det store temaet i min fremtidige arbeidssektor. Så jeg har lyst å lære mer om BIM og finne ut hvordan de

forskjellige fagene i bygge-bransjen bruker dette i hverdagen.

Så ved hjelp av denne masteroppgaven vil jeg se på hvor langt vi i Rogaland er kommet med bruk av BIM. Jeg undersøker tanker og kompetansen rundt BIM-bruken ved å ta kontakt med forskjellige bedrifter som representere de forskjellige fagene.

Det blir spennende å finne ut om de fleste er på prøvestadiet eller om de er kommet lenger og bruker det for å gjøre hverdagen enklere. Jeg har sendt ut et spørreskjema til 13 forskjellige bedrifter her i distriktet og bedd de svare på spørsmål om deres kompetanse om BIM. Jeg har også prøvd å finne de som har tatt i bruk BIM og bruker dette effektivt i hverdagen for en liten utspørrelse.

1.2 Målet for oppgaven

Målet med denne oppgaven er å undersøke hvor langt de lokale bedriftene er kommet med bruken av BIM. Jeg vil også kartlegge hva effekter som kan oppnås med bruk av BIM og hvor langt bedriftene er kommet med å oppnå disse effektene.

1.3 Omfang og avgrensninger (Begrensninger)

1.3.1 Teoretisk avgrensning

Jeg velger å informere kort om hva BIM er. Jeg velger å ikke gå inn i programmene som kan bli brukt for å gjøre BIM til den informasjonsfylte modellen den er, siden det er forskjellig behov for hvert fag er det også forskjellige behov for programvarene.

Videre skriver jeg om hva gevinstene det kan være ved bruk av BIM. Her prøver jeg å belyse om hva en BIM-modell kan brukes til. Å som siste del av teorien er det et lite tema om hvordan bedriften kan gå frem for å komme i gang med å bruke BIM.

1.3.2 Geografisk avgrensning

Jeg har bare hatt kontaktet med bedrifter i Stavanger og Sandnes. Har kontaktet tre kommuner, men det var ingen respons på henvendelsene mine.

(9)

1.4 Oppgavens troverdighet

1.4.1 Teoretisk plattform

Jeg har brukt både bøker og internett for å finne teorien som trengs i oppgaven. Jeg har vært opptatt av troverdigheten til kildene, med troverdighet menes forfattere, utgivere og

databasene. Det er ikke blitt brukt så mange referanser som jeg skulle ønsket, så det er nok noen små hull i troverdigheten. Jeg har oppfattet at det er de samme hovedtrekkene i forskjellige temaer som går igjen i kildene, så jeg vil allikevel si at troverdigheten til det teoretiske er god.

1.4.2 Resultater

Resultatene er basert på flere informanter for å styrke troverdigheten til resultatene. Alle spørreundersøkelsene har blitt utført skriftlig, gjennom mail, der de som svarer har mulighet til å besvare med sine egne ord i fred og ro.

1.5 Litteratursøk

Jeg har i min oppgave brukt bøker, men siden jeg ikke har funnet så mange datert etter 2011 har jeg brukt internett til å finne informasjonen jeg trenger til min oppgave. Bøkene som er blitt bruket er funnet på biblioteket på Ullandhaug.

(10)

2 TEORI OG GRUNNLAG

2.1 Byggeprosessen

Den tredelingen som oppsto etter den industrielle revolusjonen (midten av 1800-tallet) ved utskillelsen av en egen planleggingsfunksjon, er stort sett beholdt fram til i dag.

Forskjellen er at det er blitt flere personer i hver gruppering. (Kompendium, 2014) Før denne tiden var det arkitektene som sto for både planleggingen, produksjonen og

utsmykkingen. Men etter denne revolusjonen ble det er skille mellom planlegging og utførelse som førte til den klassiske tre-delingen (Kompendium, 2014, s. 4).

Figur 1 viser tre-delingen med BM: Byggmester/entreprenør, TH: Tiltakshaver, PL:

Planleggere. Denne tre-delingen lager tre sektorer i en byggeprosess, se figur 2.

Tiltakshaver sektoren er den som innebærer igangsetting av prosjektet, organisere den og å ta beslutninger. I Planleggingssektoren er det prosjektutarbeidelse som tegninger, beskrivelser, spesifikasjoner og mengder samt utarbeide anbudsmaterialer og utarbeide kontrakts grunnlag.

TH

PL BM

Figur 1: Den klassiske 3-delingen.

TH

PL UTF

TH: Tiltakshaversektor PL: Planleggingssektor UTF: Utførelsessektor

Figur 2: Sektordeling av partene i byggesaksorganisasjonen.

(11)

I disse sektorene er det forskjellige faser som man må gjennom for å fullføre prosessen og i kompendium (2014, s. 27) har de laget en oversikt over hvor de forskjellige fasene i en byggeprosess er i forhold til de tre sektorene, se figur 3.

Figur 3: Fasene i byggeprosessen

Byggeprosessens faser blir beskrevet med stikkord i tabell 1, basert fra boken Byggherren og kontraktene av Hans Cappelen (2001, s. 15 & 16).

(12)

Hovedfaser Aktiviteter Planlegging

(Også kalt ide- og analysefasen)

- Idé

- Interne overveielser og beslutninger

- Vurdere finansiering, tomt, offentlige reguleringer og krav m.m.

- Behovsliste. Absolutte krav?

- Oppdrag til arkitekt/konsulent?

- Planlegging med bistand - Kvalitetsstyring

- Forhåndskonferanse med plan- og bygningsmyndighetene

- Vurdere helse miljø og sikkerhet (HMS) for prosjektet og bygget

Programmering

(med hjelp fra rådgiver)

- Rammeprogram - Utredninger - Funksjonsprogram - Rom- og byggeprogram - Budsjett og finansiering

- Kontrahering av prosjekterende, prosjekt og byggeledelse

- Nabovarsler

- Konsekvensutredninger i større prosjekter - Søknader om offentlige tillatelser - Melding til Arbeidstilsynet

Prosjektering ^- Skisseprosjekt

- Forprosjekt - Hovedprosjekt - Detaljprosjekt

- Valg entrepriseform, kontraktstype og kontraheringsmåte

- Utarbeide anbuds-/tilbudsgrunnlag

- Innhente offentlige tillatelser som kreves og ennå ikke er innhentet

Kontrahering

(av entreprenører)

- Forberedelser med innhenting av informasjon om entreprenører

- Prekvalifisering - Anbudskonkurranse - Tilbud/forhandling

- Kontraktinngåelse med dokumentasjon - Planer for produksjonen

Produksjon

(også kalt gjennomføringsfasen eller utførelsesfasen)

- Klargjøring for oppstart. Samordning - Utførelse. Oppfølgning

- Sjekke oppfyllelsen av myndighetskrav - Tester, innkjøring

- Levering av dokumenter - Overtakelse

- Midlertidig brukstillatelse og ferdigattest - Ettårs-oppsamling og –befaring - Reklamasjonstid og erfaring

Erfaring

(også kalt evalueringsfasen)

- Prosjektvurdering

- Evaluering av ytelser og prosjektaktører - Lage erfaringsliste til neste prosjekt

Driftsfasen ^- Planer, opplegg og avtaler for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)

- Serviceavtaler - Leieavtaler

(13)

Figur 3 og tabell 1 beskriver den vanlige prosessen i en byggeprosess, en byggeprosess som kanskje blir gjort vanskeligere og mer komplisert enn den faktisk trenger å være. For dagens teknologi er kommet så langt at det er det flere hjelpemidler en de fleste vet om. Hjelpemiddel som gjør hverdagen enklere og som det er lovet å spare både tid og penger på. Videre vil jeg presentere bygningsinformasjonsmodellering, som de fleste har hørt om før.

(14)

2.2 Bygningsinformasjonsmodellering (BIM)

Bygningsinformasjonsmodellering (videre beskrevet som BIM) er det «nye store» innen byggenæringen. Eller det vil si at det har vært et tema i mange år, men at det er fortsatt ikke er god nok kunnskap om temaet som en skulle ønske.

BIM er et verktøy som kan være til stor hjelp om det bare blir brukt tid til å sette seg inn i det.

Det vil med tiden bringe mange fordeler.

2.2.1 Hva er BIM

Boligprodusentenes Forening publiserte en BIM-manual i november 2012, der de har som mål «å dekke sentrale områder hvor man kan oppnå besparelser ved å legge om til en BIM- prosess» (Boligprodusentenes Forening [BPF], 2012).

I manualen er det beskrevet at «BIM-begrepet brukes ofte litt upresist, ettersom det kan romme både prosessen, modellen og selve modellering» (BPF, 2012).

I en BIM-prosess fokuseres det på informasjonsoverføringen mellom fasene. Så det viktigeste i prosessen vil være gjenbruken av dataen. Alle har et ansvar med å handtere dataene riktig, både de som henter frem informasjonen og de som mottar informasjonen. (BPF, 2012)

«Modelleringsprosessen er prosessen med å skape den digitale bygningsinformasjonsmodellen» (BPF, 2012).

BIM er med andre ord ikke en programvare i seg selv, men en prosess med programvarer som former en BIM-modell som sluttresultat.

En BIM-modell inneholder informasjon om hele bygningen og er et komplett sett av konstruksjonsdokumenter. BIM er definisjonen på å skape og bruke koordinerte,

gjennomførbare og beregnelige informasjon om et byggeprosjekt. (Krygiel & Nies, 2008, s.

26).

Det er et verktøy som skal gi bedre kommunikasjon mellom de forskjellige fagene som jobber i et og samme prosjekt. Et verktøy som skal gi bedre samspill og gjøre byggeprosessen mer forutsigbar.

I boken til Hardin (2009) er det presentert en figur, figur 4, som viser fra en undersøkelse om hvorfor de har begynt med BIM. 49 % svarer at de har begynt fordi kundene krever bruk av BIM på sine prosjekter. 47 % av fagfolkene velger å bruke BIM for å fremme evnen til å forbedre kommunikasjonen med kundene/andre i byggeprosessen og 37% fordi det er muligheter til å redusere tiden på byggeplassen.

(15)

Figur 4: Faktorer som gir innflytelse ved bruk av BIM

BIM er et verktøy som vil skape bilder av ideene og kunnskapen som fagfolkene sitter inne med. Modellen blir midtpunktet og alle kommuniserer med og rundt denne. Det er et verktøy som er sagt, ved rett bruk, vil redusere ekstra utgifter og tidsbruken i produksjonsfasen.

2.2.2 Åpen-BIM

BIM er en av de mest lovende utviklingene i arkitektur, ingeniør- og byggebransjen.

(Eastman, Teicholz, Sacks og Liston, 2011). Og ved hjelp av BIM modeller kan livet bli enklere.

I et BIM-prosjekt er det meningen å skape en sammensatt BIM-modell med alle fagene og alt av informasjon om bygget. Men de prosjekterende har ikke de samme behovene når det gjelder programvarer og det er derfor det er åpen BIM som gjelder i en byggeprosess. (Data Design System [DDS], udatert).

(16)

For å kunne delta i BIM og bruke dette i praksis innebærer det må brukes et egnet BIM/DAK- program som effektivt støtter de spesifiserte åpne standardene (Statsbygg, 2013).

Det er BuildingSMART som «utvikler og vedlikeholder de åpne standarder for digitalisering av byggenæringen på åpne formater, og har tre internasjonale standarder som beskriver og støtter byggeprosjekter» (Building SMART Norge [BSN], 2014). De tre internasjonale standardene er datamodellen IFC, dataordboken IFD og prosessen IDM (BSN, 2014).

Åpen BIM er «betegnelsen på en bygningsmodell eller en prosess hvor filformatet for modellen er det internasjonale og åpne filformatet IFC» (Bygg.no 2016).

Det som er fordelen med IFC er at alle kan bruke de programmene som er lagt best til rette for sitt fag. Med IFC format kan modellene «utveksle, sammenstille, kontrollere og analyses som en helhet» (Bygg.no, 2016). Også er det viktig fordi «åpen BIM og modeller som er

tverrfaglig merket er viktig for å sikre nedstrøms informasjonen til blant annet; FDV systemer, innkjøpssystemer, kalkyleverktøy» (Bygg.no, 2016).

Figur 5: BIM-trekanten til Statsbygg 2010]

(17)

2.3 Hvorfor bruke BIM?

BIM er kommet for å bli, og flere store oppdragsgivere som f.eks. statsbygg og

forsvarsbygg har allerede begynt å forlange BIM i sine byggeprosjekter. Gevinsten som færre prosjekteringsfeil, smidigere byggeprosesser og høyere kvalitet på ferdigbygde anlegg gjør at dette er noe som vil kreve mere og mere i bransjen (BIM Forum proconsult [BFP], 2015).

Den ideelle BIM-verdenen vil vær å bruke BIM-programmer for å lage en modell med all informasjonen som er nødvendig for akkurat det bygget. Med den modellen vil det skape en revolusjon innen kommunikasjon, samarbeid og forståelse for og mellom de forskjellige fagene. Det vil også minst uønskede kostnader og tidsbruk i slutten av byggeprosessen.

Autodesk (udatert) presenterer to modeller som viser til en undersøkelse av fagfolk i

byggebransjen som har gått over til BIM. De presenterer det i de to kategorier; langsiktige og kortsiktige fordeler ved bruk av BIM, figurene 6 og 7.

Figur 6: Langsiktige fordeler med BIM

(18)

Figur 7: Kortsiktige fordeler med BIM

En ser ved hjelp av denne undersøkelsen at det vil med tiden ha fordeler som å opprettholde gjentakende kunder, redusert prosjektvarighet, økt lønnsomhet, redusert oppføringskostnader og færre rettssaker. Kortsiktige fordeler som å ha reduserte dokumentfeil og utelatelser, markedsføre til ny kunder, redusert omarbeid, tilby nye tjenester og rekruttering og beholde ansatte.

Den ideelle BIM-verdenen bruker modellen i hele byggeprosessen, slik at prosessen skal bli litt enklere i hver av fasene.

Prosjekteringsfasen

Boken til Hans Cappelen (2001, s. 15) skriver at en prosjekteringsfase inneholder;

- Skisseprosjekt - Forprosjekt - Hovedprosjekt - Detaljprosjekt

- Valg av entreprise, kontraktstype og kontraheringsmåte - Utarbeide anbuds-/tilbudsgrunnlag

- Innhenting av offentlige tillatelser som kreves og ennå ikke er innhentet

Så hva er de viktigeste punktene en BIM-modell kan være med å gjøre enklere eller spare tid på i denne fasen?

(19)

Det første en tenker om BIM er at det er en 3D-modell. En modell som er utvidet fra å være en 2D tegning til å bli en modell som tar hensyn til geometrien. Fordelene med å lage en 3D- modell vet vi er det visuelle. Det er mye enklere å se på en 3D-modell og skjønne hvordan det som skal bygges kommer til å se ut. I Statsbygg (2013) sin BIM-manual sies det med

visualiseringen av arkitektur er «formålet er å kommunisere utformingen til publikum og interessenter, inklusive de kunstneriske/estetiske aspektene ved utformingen».

Men en BIM-modell er så mye mer en bare en 3D-modell. På Skanska (udatert) sine

hjemmesider har de stilt noen spørsmål om BIM og det ene var om det BIM ikke bare er en 2D-tegning. Men en BIM-modell kan utvikles videre til å bli så mye som en 8D.

Tegninger er som sagt 2D. Legger du til geometrien i bygget får du 3D. Legger du til tid får du 4D. Legger du til kost får du 5D. Legger du til forvaltning, drift og

vedlikehold får du 6D. For å få 7D må du legge bærekraft og klarer du dytte inn HMS i modellen også får du 8D (Skanska, udatert).

Så om du legger til tid i en 3D-modell får du en 4D, og kan fremstille prosjektets fremdrift.

Du lager en fremdriftsplan og kan ved hjelp av de rette programmene simulere fremdriften til en spesiell dato. Legge du til kostnader i modellen får du det som kalles en 5D-modell altså kostnadsanalyse.

I statsbygg sin BIM-manual skriver de at en BIM-modell kan bli brukt til blant annet

bygningsteknisk analyse, akustisk analyse, brannteknisk analyse, energianalyse og analyse av lysforhold. De nevner også at den kan brukes til miljøanalyser for BREEAM og LEED- sertifisering. Men den største fordelen ved bruk av BIM er tverrfaglig kontrollering av prosjektert 3D-geometri.

Produksjonsfasen

Produksjonsfasen er fasen som blant annet består i følge boken til Hans Cappelen (2001, s.

16) av;

- Klargjøring for oppstart. Samordning - Utførelse. Oppfølging

- Levering av dokumentasjon - Overtakelse

- Midlertidig brukstillatelse og ferdigattest

Så hva brukes en BIM-modell til i denne fasen? I denne fasen er det laget en plan over hvem som skal gjøre hva og til hvilken tid. Så nå er det opp til alle fagene å utføre sine oppgaver til den tiden og til den prisen de har lovet. BIM-modellen skal være klar, den skal inneholde all informasjonen om alle de forskjellige fagene og deres produkter. Så nå er det bare til å bruke modellen til å hente ut både masser, lengder og produkter for så å lage en handleliste. En BIM modell gjør det enklere å bruke mer prefabrikkerte elementer, siden en allerede har detaljerte tegninger.

(20)

Modellen brukes til arbeidstegninger som blir brukt på byggeplass. På en ideell byggeplass skal det være installert BIM-stasjoner. En BIM-stasjon, figur 8, er en arbeidsplass der BIM- modellen er tilgjengelig. Den kan brukes til blant annet å sjekke detaljer som en er litt usikker, kanskje trenger man å se det i en annen vinkel eller ta ut en tegning som mangler.

BIM-modellen brukes også til å sjekke fremgangen i fremdriften. Man har muligheten til å hele tiden sjekke om en i rute.

Figur 8: BIM-stasjon på byggeplass

Endring og driftsfasen

Her skal en gjøre prosjektvurdering, evaluere ytelsen til prosjektaktørene og lage

erfaringslister til neste prosjekt. En skal også lage planer, opplegg og avtaler for forvaltning, drift og vedlikehold (Cappelen, 2001, s. 16).

En BIM-modell kan brukes til dokumentasjoner og ved hjelp av modellen har en mye

kunnskap om de forskjellige produktene i bygningen. Da gjør det vedlikeholdet mye enklere.

Modellene er blir også under hele prosessen oppdatert og slutt resultatet av modellen skal være helt lik det som er bygget og motsatt. Under produksjonsfasen skal en melde inn feilene, det som er gjort annerledes i forhold til de opprinnelige tegningene. Dette skal endres på tegningene med en kommentar. Modellen kan da brukes til evaluering av ytelsen til de

forskjellige aktørene som har vært med i prosjektet. Hvor har det gått galt? Hva har gått galt?

Modellen kan brukes til en oppsummering av prosjektet, den kan brukes til å lage en erfaringsliste.

(21)

Altså er en BIM-modell et verktøy som kan gjøre en byggeprosess og ikke minst hverdagen enklere. BIM Forum (BFP, 2015) har et innlegg om muligheter og gevinster ved bruk av BIM. De sier mulighetene er mange og gevinstene kan være gigantiske.

De skriver om seks viktige temaer:

Tverrfaglig kontroll mellom alle fag: «det sies at 40 % av alle byggefeil kan spores tilbake til prosjekteringsfasen» (BFP, 2015). Det er på grunn av dårlig kommunikasjon og dårlig forståelse mellom de forskjellige fagene som skaper de byggefeilene. Liten forståelse for de andre fagene skaper problemer med blant annet «for liten plass over himling eller i tekniske sjakter», dette er problemer som tidligere ikke har blir oppdaget før en er på byggeplass og klar til å montere. Dette kan skaper store tidsproblemer og ikke minst stor ekstra utgifter. Men ved hjelp av BIM-modeller vil dette løse de fleste av disse problemene, de forskjellige fagene vil hele tiden motta oppdaterte modeller og kan kjøre «kollisjonskontroller». Med

kollisjonskontrollene kan man sjekke om det er mulig å bygge det som er prosjektert, eller om det må gjøres endringer. De kan også tilpasse seg de andre fagene og ikke minst får mer forståelse til de andre fagene sitt arbeid. Ved hjelp av BIM-modeller «slipper du å komme på byggeplassen og oppdage at en bæresøyle kommer midt i et vindu, en ventilasjonskanal må gå igjennom en ståldrager, flere hull er plassert feil i pre-fab. elementer» osv. (BFP, 2015).

Mengdeuttak og kalkyler: «markeringstusjer og reduksjons-stav har i årevis vært

kalkulatørens beste venn» (BFP, 2015). Det blir brukt mange timer på å måle manuelt på 2D tegninger for å sikre seg de riktige informasjon av mengdene, materialene og komponentene som skal brukes og bestilles. Men ved hjelp av BIM-modeller vil det ved uten tvil bli mer effektivisert, «noen få tastetrykk, og BIM-modellen vil spytte ut alt du måtte ønske av mengder og informasjon om materialer og type komponenter som er prosjektert» (BFP, 2015). BIM-modellen kan også bli brukt i kalkulasjonsprogrammer som gir deg de riktige tallene ved å ta utgangspunkt i mengdene som er i modellen.

Beslutningsgrunnlag og kontroll for Byggherre: «som byggherre ønsker man å ha kontroll på at bygget tilfredsstiller de kravene som er satt og at bygget blir utformet på en måte som vil fundere i drift». BIM-modellen kan enkelt brukes for å ta viktige beslutninger om byggets utforming og funksjon på et tidligere tidspunkt. En BIM-modell er i 3D og kan brukes til å se hvordan bygget blir og om det blir slik det er tenkt. Tidlige illustrering av bygget vil oppdage dårlige løsninger og kan minske muligheten for uønskede byggekostnader, det vi føre til kortere byggetid og en effektivisering av arbeidsprosessen (BFP, 2015).

Kvalitetssikret tegningsunderlag: «erfaringer fra 2D-prosjektering viser at det ofte er avvik mellom fasade, plan og snitt-tegninger» (BFP, 2015). Det kan også bli store avvik mellom tegningsunderlag som sendes ut ifra de forskjellige fagene. Ved å bruk BIM-modell som tegningsunderlag vil det vær betydelig mindre feil på tegningene som blir brukt av

entreprenørene. En BIM-modell oppdaterer seg automatisk og alle vil få informasjon om at det er blitt gjort endringer. «Slik sikrer man at entreprenøren ikke løper rundt på plassen med feil tegninger» (BFP, 2015).

(22)

Tegningsunderlag og BIM-modell på byggeplass: «Kvalitetssikrede tegninger hjelper ikke stort hvis ikke entreprenør alltid har tilgang på siste revisjon av tegningene eller modellen»

(BFP, 2015). Det er mulig å få tilgang til oppdaterte modeller og tegninger på byggeplass ved enten nettbrett applikasjoner eller ved å sette opp en BIM-stasjon. Ved å ha tilgang til

modellen vil det være enklere å forstå kompliserte løsninger ved visualisering. Så ved å sette opp en BIM-stasjon vil «dette sikrer at entreprenørene bygger slik som det er prosjektert»

(BFP, 2015).

Fremdriftsplanlegging og visualisering: «benytt BIM-modeller for å planlegge fremdriftsplan i byggeprosjektet. BIM-modell og fremdriftsplan er koblet sammen slik at du kan visualisere fremdriften i 3D-modell» (BFP, 2015). De på byggeplassen kan ved hjelp av en BIM-modell melde tilbake fremdriften i byggeprosjektet. Dette gjør at prosjektledere og byggherren enkelt kan holde kontroll på fremdriften av bygget.

(23)

2.4 Hvordan komme i gang

Det er mange som skriver om råd og tips til hvordan en skal komme i gang med bruk av BIM- produkter. Blant annet har Norsk teknologi (2010) publisert hefte nr.13; Digitale

bygningsinformasjonsmodeller –BIM, som har ti enkle tips for hvordan man skal komme i gang med BIM. Og Building SMART Norge har publisert fem spørsmål som bør stilles for å forstå bedriftens endringsmodenhet. Byggenæringens Landsforening (Sjøgren et al., 2016, s.

18 & 19) har kommet med et «digitalt veikart- for en heldigitalisert, konkurransedyktig og bærekraftig BAE-næring» som har en «modenhetstrapp» som viser de forskjellige nivåene av modenheten i digitaliseringen.

Det er en stor fordel å vite hvor man er i dag for å kunne skape en strategi, dette for at tiltak og tidsperspektiv skal harmonere med det faktiske utgangspunktet. Sjøgren et al., (2016, s. 18

& 19) presenterer en modell: «Modenhetstrapp», vist i figur 9, som viser de forskjellige nivåene av modenheten i digitaliseringen. Denne modellen menes det at bedrifter kan brukes i diskusjon rundt hvor de er i dag og hva som skal til for å bevege seg i riktig retning.

(24)

Figur 9: Modenhetstrapp for digitalisering

De har laget en beskrivelse, vist i figur 10.

(25)

Tabell 2: Beskrivelse til modenhetstrappen)

Og om en då stiller seg de fem spørsmålene til Building SMART (BSN, 2016), bør man få en innsikt i hva som skal gjøres videre:

(26)

1. Anerkjennes behovene for endring?

De må kjenne behovene godt, og ha tydelige forventninger til hvilke effekter endringene skal gi. Dette er en forutsetning for at også de ansatte skal få et tydelig bilde på hvorfor man innfører de nye arbeidsprosessene eller verktøyene, og hvilke fordeler det vil gi for deres arbeidshverdag.

2. Er det klart hvor ansvaret for endringsledelse ligger?

Ofte kan endringsledelse være noe alle tror at noen andre har ansvar for. Ved å snakke åpent om behovet for endringsledelse, hvilke tiltak som skal inngå, og hvem som har ansvar, er man mye bedre rustet for å sikre at innføringen av det som er nytt gir forventede effekter.

3. Brukes det allerede verktøy eller metoder for endringsledelse i bedriften?

Dersom det finnes poster i budsjettet knyttet til endringsledelse, kan dette være et tegn på at ledelsen er bevisste rundt temaet. Og det er et godt utgangspunkt for å sikre forankring av ønskede tiltak.

4. Arbeides det aktivt med å skape aksept for innføring av BIM-verktøy og –prosesser?

Det kreves både tid og innsats å forankre og formidle budskapet om behovet for matnyttig BIM og de endringene dette medfører.

5. Tilbyr man kompetanseheving for de ansatte? Er disse tilbudene samkjørt med pågående og framtidig endringsprosesser?

Riktig kompetanse blir stadig viktigere når graden av spesialisering øker og prosjekter blir mer komplekse. For å lykkes med BIM må man ha oversikt over hva som er riktig

kompetanse for å lykkes med akkurat sin strategi. Videre må man ha rutiner for å bygge og ivareta denne kompetansen, både på kort og lang sikt. God planlegging vil gjøre det mulig å tilpasse bedriftens kompetanse parallelt med innføring av endrede prosesser og verktøy, slik at man unngår `plutselige´ kompetansegap og frustrasjon blant de ansatte.

En kan da se på de ti enkle tipsene fra Norsk teknologi (2010), hefte nr. 13 for å komme i gang.

1. Søk informasjon

Søk etter informasjon om buildingSMART og BIM på relevante nettsider. Ett bra sted å starte kan være på sidene: www.buildingsmart.no,

www.norskteknologi.no/naringspolitikk/bim og www.statsbygg.no/bim   2. Avklar din bedrifts rolle og behov

Hva har du behov for og hvor komplisert må det egentlig gjøres? Avklar hvilken rolle du har i prosjektet. Det enkleste er å lese modeller andre har laget. Det bør også være

overkommelig å sammenstille flere modeller og gjøre enkle kontroller som for eksempel en kollisjonssjekk. Alt dette kan gjøres med enkle og rimelige verktøy. Dersom du har behov for å endre eller tilføye informasjon i eksisterende modeller må du benytte mer avanserte verktøy. Senere kan du muligens få behov for å lage egne modeller, men vi

(27)

anbefaler at du starter med det enkleste først.  

3. Praktisk tilnærming

Ikke sett i gang med store utredninger og prosessanalyser, prøv heller i praksis. Lag en enkel oversikt over hvilke programvarer dere benytter til å løse de ulike oppgavene. Sjekk om dine verktøy allerede er buildingSMART- kompatible. Det er stor sannsynlighet for at du allerede har de verktøy som trengs, eller at det kun er en liten oppdatering som er nødvendig.

4. Velg et enkelt prosjekt

Start i det små. Velg et lite, oversiktlig prosjekt og hent inn tilgjengelig underlag (f.eks tegninger, skjema, dokumentasjon etc.) Dersom det allerede finnes elektronisk underlag er muligheten store for at du kan få tilgang til selve modellen. Ta kontakt med den som har utarbeidet dokumentasjonen og be om modellfiler i et åpent format f.eks. IFC.  

5. Kartlegg mulighetene

Sjekk hvilke BIM og buildingSMART-funksjoner som er tilgjengelig i de ulike verktøyene. Lek deg med eksport og import av IFC-filer. Bruk gjerne et enkelt visningsprogram (f. Eks DDS-CAD Viewer) for å gjøre deg kjent med modellen.  

6. Ta kontakt med din programvareleverandør

De fleste programvareleverandører har allerede støtte for digitale samarbeidsformer med bruk av BIM og buildingSMART. Ta kontakt med dine leverandører for å få oversikt over eksisterende funksjonalitet og muligheter, samt evt. begrensninger eller kommende

oppdateringer. De fleste leverandørene tilby også veiledning eller kurs ved behov. Dersom din faste programvareleverandør ikke kan hjelpe deg finnes det ganske sikkert andre som er interessert i å levere tilsvarende eller kanskje også bedre verktøy. 

7. Jobb sammen

Ta kontakt med dine samarbeidspartnere. Det er store muligheter for at flere ønsker å benytte de mulighetene som finnes, men ikke vet hvordan de skal komme i gang. Kartlegg felles behov og evt. utfordringer. BIM og buildingSMART handler om å dele informasjon og det er en forutsetning at både avsender og mottaker er enige om hvordan samarbeidet kan fungere. 

8. Konsentrer dere om en enkel oppgave

Løs en oppgave av gangen. Det er selvfølgelig nyttig å velge en oppgave som flere av aktørene i prosjektet kan gjøre seg nytte av samt å utveksle erfaringer med de andre aktørene underveis. Eksempelvis kan kollisjonssjekk eller en enkel beregning være en bra start.  

9. Søk råd

Ta kontakt med kompetansemiljøer i ditt lokalområde. Flere ledende høyskoler, ingeniørskoler og fagskoler har opparbeidet seg god kompetanse på bruk av

buildingSMART og BIM. Det finnes også kurstilbud og sågar utdanningsprogrammer.

Din egen bransjeorganisasjon kan også hjelpe deg med informasjon om teknologi, kompetanse og programvare.  

(28)

10. Dokumenter resultatet

Dokumenter framgangsmåten trinn for trinn underveis. Dette gjør det enklere å finne den best egnede metoden for dine behov. Slike notater er et veldig bra utgangspunkt for å utarbeide din bedrifts BIM-rutiner.

2.5 Lokal historie om BIM

Jeg velger helt på tilslutt å ta med litt om den lokale historien for å sette utviklingen litt i perspektiv og vise at regionen har bidratt til utviklingen av BIM.

Data Design System var i 1984 de første i verden som benyttet begrepet «Building Information Models» (Data Design System, udatert).

Jeg har kontaktet dem for å få dem til å fortelle sin historie;

I første halvdel av 80 tallet ble mulighetene for bruk av Elektronisk Databehandling tilgjengelige for firmaer som hadde tid og resurser til dette. Bolighusbyggeren Block Watne, som holdt til i Klepp kommune var et av firmaene som så potensialet i dette, blant annet ved å se muligheten for å lage en datamodell av husene mens de var under

planlegging, og dertil høste ut data for bruk i produksjon. Utfordringen den gang var at det fantes flere DAK programmer ute på markedet, men de var 2D strekbaserte, og ikke 3D modellbaserte, som igjen førte til at Block Watne satte ned en liten gruppe mennesker som fikk til oppgave å se på mulighetene for å lage et eget konstruksjonsverktøy. Et verktøy som ikke bare inneholdt streker for tegningsproduksjon, men som inneholdt virtuelle bygningsobjekter, så mengdeuttak, kollisjonstester og div simuleringer kunne utføres. Verktøyet ble etterhvert en realitet, og med den banebrytende teknologien samt

«oppfinnelsen» av 3D modellering, ble Data Design System opprettet som et heleid datterselskap til Block Watne i 1984. Utviklingen gikk raskt, og behov for å også modellere elektriske- og VVS installasjoner meldte seg. På 90 tallet kjøpte de ansatte i DDS seg ut av Block Watne konsernet, og satset på egenhånd videre. Andre DAK

programmer kom etterhvert og kunne også tilby tilsvarende løsninger. Det vi møtte på da var utfordringer med å utveksle informasjon fra et system til et annet. Ved vanlig CAD utveksling, så ble all informasjon tapt, og vi satt igjen med streker.

Behovet for en åpen standard for bygningsinformasjon ble adressert, og første versjon IFC (ver 1.0) kom i 1997.

(29)

3 GJENNOMFØRING

3.1 Målet med oppgaven

Et mer spesifikk målet med oppgaven er å finne ut hvor langt man er kommet i å oppnå de viktige effektene basert på de som er presentert i slutten av delkapittelet 2.3; tverrfaglig kontroll mellom alle fagene, mengdeuttak og kalkyler, beslutningsgrunnlag og kontroll for byggherre, kvalitetssikret tegningsunderlag, tegningsunderlag og BIM-modell på byggeplass og fremdriftsplanlegging og visualisering.

For å finne ut hvordan vi ligger an her i regionen har jeg sendt ut spørsmål i form av spørreundersøkelser til forskjellige bedrifter. Det er sortert i to spørreundersøkelser, spørreundersøkelse nr. 1 og spørreundersøkelse nr. 2.

3.2 Spørreundersøkelsene

Jeg har vært i kontakt med Geir Sandsmark i Jadarhus og med hjelp av han fant vi flere bedrifter som var interessante å spørre. Først ble det sendt ut en mail med informasjon og spørsmål og et spørsmål om bedriften kunne tenke seg å være med i spørreundersøkelsen.

Totalt var det 13 stykk som meld tilbake at de var interessert i å være informanter.

Spørreskjema nr. 1 ble sendt ut som ei Word-fil til totalt 13 stykk. Skjemaet består av totalt 26 spørsmål og når de hadde besvart sendte de tilbake som en PDF-fil eller en Word-fil.

I tillegg til å være i kontakt med disse 13 bedriftene sendte jeg en mail til tre kommuner, og spurte om de kunne svare på noen spørsmål om BIM og deres bruk. Men det endte med at jeg ikke fikk svar fra to av dem og den siste svarte at BIM var et ukjent begrep.

Spørreskjema nr. 2 ble til, etter en samtale med Gunnar Skeie i Kruse Smith. Der jeg fikk noen kontaktpersoner i forskjellige bedrifter som han mente var kommet et stykke på veg i BIM-verdenen. Jeg har derfor tatt kontakt med fire bedrifter og de var villige til å være informanter til oppgaven min. Jeg laget spørreskjema nr. 2 og spurte om de ville ha skjema eller om jeg skulle komme og intervjue. Skjemaet ble sendte til kontaktpersonene i Rønning, Energi og Miljø og Sig. Halvorsen. GK hadde et ønske om å ta det som et intervju.

3.2.1 Jadarhus

Jadarhus gruppen består av Jadarhus AS og Jadarhus Rehab AS. Det er en av regionens største boligbyggere, der de bygger omtrent 200 boliger årlig. Boliger i form av eneboliger, leiligheter og rekkehus og i tillegg rehabiliterer de for private, profesjonelle, borettslag og boligbyggerlag. De har siden 1996 arbeidet med å prøve ut nye byggemetoder og stadig mer effektive energiløsninger. De har hatt et mål hele tiden; «Å bygge stadig bedre, finere og mer energieffektive boliger, til priser folk flest har råd til».

(30)

På hjemmesiden står det; «Vi legger stolthet og arbeidsglede i hver hustegning, hvert spikerslag og samtlige kvalitetsmålinger» (Jadarhus, udatert).

De har fire grunner til at du skal velge Jadarhus (udatert);

«Vår standard skal være en alen over vanlig standard»

«Kunder skal ikke betale en krine mer enn avtalt pris»

«Hvis alt skal være ferdig i morgen, skal alt være ferdig i morgen»

«Vår siste jobb er grunnlaget for vår neste».

3.2.2 Sig. Halvorsen

Sig. Halvorsen ble etablert av Sigurd Halvorsen i Sandnes i 1946. Dette er den eldste rørleggerbedriften som drives under det opprinnelige navnet her i distriktet.

I 1985 ble røravdelingen til Erland Maskin på Bryne kjøpt opp og ble den første etableringen utenfor Sandnes. Det ble senere etablert avdelinger i Klepp, Egersund og på Tau.

Visjonen deres er: «Vi gjør vårt beste – til ditt beste» (Sig. Halvorsen, udatert).

I 2002 inngjekk Sig. Halvorsen en samarbeidsavtale med Rønning Elektro, for å kunne levere tekniske totalpakker til større bygg. Dette samarbeidet har vært en suksess og i 2006 etablerte de sammen ventilasjonsselskapet Energi og Miljø.

Sammen har de tre etablert TEQVA- «et samarbeid om totalteknisk entreprise og service for nærings-og boligaktører» (Sig.Halvorsen, udatert).

3.2.3 Rønning Elektro

Siden 1936 har Rønning Elektro vært en hovedleverandør av elektriske installasjoner i Stavanger regionen. Den lange eksistensen i bransjen har gitt de en solid erfaring og et godt renommé. De har i dag omtrent 160 medarbeidere, og har vokst seg til en av de største selskapene i deres bransje.

De har sin egen resept; «Rønningresepten er: høy kompetanse, de beste tekniske løsningene og ikke minst tillit i markedet» (Rønning elektro, udatert).

3.2.4 Energi og Miljø

Energi og miljø AS er å finne i Sandnes og leverer tjenester innen teknisk energiløsning og inneklima. De er over 550 ansatte i regionen og er godkjent for ansvarsrett og sertifisering som Miljøfyrtårn bedrift (Energi og miljø, udatert).

3.3 Intervjuer

Det er bare gjort et intervju i denne oppgaven og det er med GK. De hadde to personer som ville svare på spørsmålene. Intervjuet ble gjort individuelt og dermed to ganger. Jeg hadde med PC-en og noterte i mens de snakket.

(31)

3.3.1 GK

GK har ekspertise innen elektro, ventilasjon, rør, byggautomasjon, energi og kulde. Det er mer enn 3000 ansatte i Norge, Sverige og Danmark.

I 1967 gikk Gunnar Karlsen og Kristian Nordberg sammen og skapte firmaet «Nordberg og Karlsen AS». Men i 1981 gikk de hver til sitt og Gunnar Karlsen overtok driften av selskapets entreprenørdel, då med nytt navn; Gunnar Karlsen, som utviklet grunnlaget for den

virksomheten vi i dag kjenner som GK.

Etter 50 år med oppkjøp og god suksess «har GK blitt en ledende total teknisk entreprenør og serviceleverandør i Norden» (GK, 2017)

Så i 2016 er GK en stor bidragsyter i bransjen med en overkant av 4 milliarder i omsetninger.

«Med profesjonelle ledere i det operative, i staben og i støttefunksjoner kan GK i dag vise til en veldrevet organisasjon med høy kompetanse i alle ledd» (GK, 2017).

3.4 Vurdering av gjennomføring

Jeg har valgt å sende ut et skjema som de har mulighet til å legge i fra seg og ta opp igjen når de har tid. Med dette tror jeg at det kommer mer utfyllende og ærlige svar, enn viss jeg hadde valgt å ha det som intervju. Det er blitt sendt ut oppfølgingsspørsmål når det har var behov for det, men dette er det nok blitt litt for lite av.

(32)

4 RESULTATER

I dette kapittelet vil jeg legge frem funnene mine gjennom arbeidet med oppgaven.

4.1 Resultater i fra spørreskjema nr.1

I dette delkapittelet vil jeg ta for meg det første spørreskjema som jeg sendte ut til de 13 forskjellige bedriftene. Disse bedriftene representerer de forskjellige fagene i en

byggeprosess, som prosjektleder, prosjekteringsleder, BIM-koordinator, ARK, RIB, RIV, RIE, RIBr og RIAku.

Resultatene begynner med å presentere informasjonen om informantene først, før jeg deler opp spørsmålene inn i de seks effektene som tidligere er presentert i oppgaven for å kunne svare på hvor langt man er kommet i å oppnå de.

Det er noen som har sett merke to plasser i undersøkelsen og den ene bedriften var det to besvarelser i fra, av to forskjellige personer. Så X- ene passer ikke alltid med antallet. Og på de mer utfyllende spørsmålene var det ikke alle som svarte, markert med %.

Spørreskjemaet er lagt til som vedlegg 1.

4.1.1 Informasjon om informantene og bedriftene

De som stilte opp i spørreundersøkelsen; prosjektledere, BIM-koordinater, arkitekter, RIB, RIV, RIE, RIAku, og RIBr. Erfaringstiden er et bredt spekter i fra 8 år til 45 år og flertallet er enige i at de har god kunnskap om BIM.

Figur 10: Sektordiagram for svarene på spørsmål nr.4.

Helt uenig 7 %

Uenig 13 %

Enig 53 % Helt enig

27 %

Jeg føler jeg har god kunnskap om BIM

(33)

I spørsmålet om de liker å jobbe med BIM-modeller svarer 33% av informantene at det ikke blir praktisert BIM, 27 % sier seg enig og 40 % sier seg helt enig i at de liker å jobbe med BIM-modellene.

Figur 11: Sektordiagram for svarene på spørsmål nr. 5.

Det blir spurt om de bruker BIM-modellene aktivt i sitt arbeid, her er det hele 77 % som mener de bruker BIM-modellen aktivt i sitt arbeid.

Figur 12: Sektordiagram for svarene på spørsmål nr. 8

Spørsmålet om de kunne tenke seg å lære mer om BIM er der eneste svaret som får 100%

uttelling.

Enig 27 %

Helt enig 40 % Praktiserer ikke

BIM 33 %

Jeg liker å jobbe med BIM-modeller

Enig 22 %

Helt enig 57 % Praktiserer

ikke BIM 21 %

Jeg bruker BIM-modellen aktivit i mitt arbeid

(34)

4.1.2 Tverrfaglig kontroll mellom alle fag

Under spørsmålet om hva det beste med BIM er, kom svaret: «Tverrfaglig kontroll»

Ved å se på svarene på spørsmål nr. 10 «BIM hjelper med koordinering av fagene» ser man at de har oppdaget fordelen med koordinering av fagene;

Figur 13: Sektordiagram av svarene til spørsmål nr. 10

Det er bedre informasjonsutveksling mellom deltakerne i et prosjekt, da de aller fleste var enige eller helt enige i spørsmålet.

Figur 14: Sektordiagram fra spørsmål nr. 11

Om det ble bedre kommunikasjon ved bruk av BIM svarer hele 36 % at de ikke har nok kunnskap om dette. Resterende prosenter er enige eller helt enige i at det blir bedre kommunikasjon ved hjelp av BIM.

Helt uenig 7 %

Enig 29 %

Helt enig 57 % Ikke nok kunnskap om det

7 %

BIM hjelper med koordinering av fagene

Enig 36 %

7 %

BIM har stor verdi for informasjonsutveksling

bland deltakerne i prosjekteringsgruppen

(35)

Så på hvilken måte blir det bedre kommunikasjon ved hjelp av BIM og de informasjonsrike modellene? Det blir nevnt at «Alle forstår det visuelt» og «BIM tydeliggjør og skaper

forståelse for de ulike fagområder». De mener at det er enklere å vise problemet ved hjelp av modellen enn å forklare det med ord. «Når vi ser på en 3D-modell sammen blir det veldig tydelig hvor problemene finnes. BIM-modellen er et veldig godt grunnlag for å diskutere og løse problemene der og da».

Bedre kommunikasjon fører til bedre detaljprosjektering og mindre prosjekteringsfeil, er det noen som svarer. «En BIM-fil vil kunne hjelpe de aktuelle aktørene å gjerne se løsningene før». «Man oppdager konflikter på et tidligere tidspunkt, og man kan lettere koordinere føringsveier».

«Målet er å gjøre prosjektprosessen mer effektiv. Det er nok en lang vei å gå før BIM blir utnyttet fra a-å i et prosjekt». Men «dette gjenstår jo å se, men potensialet er stort for riktigere og raskere, prosjektering og gjennomføring og drift av bygg»

«Så langt virker BIM til å være ingeniørenes arena, vi opplever til stadig at `vi gjør som vi pleier´ er fasiten ute på byggeplass»

4.1.3 Mengdeuttak og kalkyler

I spørsmålet «Jeg tror det er mulig å utnytte BIM bedre, her jeg jobber» svarer hele 64% at de er helt enige, 29 % svarer at de er enige og de resterende 7 % svarer at de ikke har nok

kunnskap om dette til å svare.

Enig 14 %

Helt enig 50 % Ikke nok

kunnskap om det 36 %

Blir det bedre kommunikasjon ved bruk av BIM?

(36)

Og de er flere forslag som å «hente ut masser/arealer» og «å bruke modellen til å sjekke/beregne dagslys, varmetap etc».

Også under spørsmål nr. 9, «Hva bruker du BIM-modellen til» svarer de forskjellig, noen bruker modellen til mer en andre. Ikke bare kan det brukes til prosjektering og planlegging men det kan også brukes «til kalkulasjon, masseuttak, FDV, koordinering av fremdrift og HMS arbeid»

En svarer at de bruker det «først og fremst til visuell kontroll og for å ta ut lister over diverse komponenter i bygget». Samme informant «vet at programmet er forberedt for å ta ut

informasjon om energi osv. men har foreløpig ikke prøvd det ut».

Modellene blir brukt «til å hente ut informasjon om planlagte konstruksjoner, samt dimensjoner på rom og elementer».

De er flere som svarer at de bare bruker modellen til det visuelle.

Så «med mer kunnskap om muligheter og hva som faktisk finnes av informasjon i modellene som lages» vil det bli enklere å bruke informasjonen til å lette arbeidet.

«BIM gir en god kontroll på mengder og sparer masse arbeid med å sende ut revisjoner på en lang liste med dokumenter»

4.1.4 Beslutningsgrunnlag og kontroll for byggherre

Svarene på spørsmål nr. 16 viser til at BIM er et godt hjelpemiddel i å ta beslutninger.

Enig 29 %

7 %

Jeg tror det er mulig å utnytte BIM bedre, her jeg

jobber

(37)

BIM gir et klart bilde på hva en holder på med. «BIM er et ypperlig verktøy for

kommunikasjon med byggherre slik at beslutninger kan tas på et tidligere tidspunkt da mer informasjon er tilgjengelig på et tidligere tidspunkt». Modellene hjelper også med å løse de tekniske utfordringene, mener informantene.

Den ene informanten mener «vi må bli flinkere til å overbevise våre oppdragsgivere til at det er penger og tid å spare på å planlegge før en bygger». For det er slik at «jo tidligere de tekniske fagene kommer på banen jo mer kan de påvirke løsningene slik at bygget blir et optimalisert produkt».

Enig 50 % Helt enig

43 % Ikke nok kunnskap om det

7 %

BIM er et godt hjelpemiddel for å ta beslutninger

Enig 36 %

kunnskap om det 7 %

BIM-modellen hjelper oss med å løse tekniske

utfordringer

(38)

4.1.5 Kvalitetssikret tegningsunderlag

«I dag tegnes det dumme og relativt tomme 3d-modeller uten produkter knyttet til geometri».

Men det som er positivt er at «alle kan lese 3D-tegninger, slik er det dessverre ikke med 2D- tegninger». De ser at BIM som verktøy er et svært viktig verktøy for å avklare forskjellige situasjoner. «Man kan enkelt ved hjelp av et utsnitt i modellen vise forskjellige

problemstillinger som man tidligere ikke fikk like tydelig frem ved hjelp av 2D plan og snitt».

Dersom det ikke blir laget snitt på de viktigste stedene for de tekniske fagene blir ikke disse tingene belyst. Men med en BIM-modell «blir alle krasjpunkt fort avslørt».

Det blir nevnt at synligheten for at arkitekt velger feil løsninger og produkter i en

skissetegning er stor. Så er det store spørsmålet er; «hvem som skal bytte ut produkter og løsningene i modellen? Hvordan gjøre dette på en rettferdig måte?»

Det er viktig å få informasjon inn i modellen tidligst mulig i en prosjekteringsfase på et hus.

«Problemet er at prisen presser flere og flere til å velge annerledes og vi vil da få dårligere detaljer».

«I et godt gjennomført BIM-prosjekt skal alle oppleve at de kan påvirke prosjektet i en retning som ivaretar deres fag»

4.1.6 Tegningsunderlag og BIM-modell på byggeplass

«Det beste er å gå rundt i et ferdig nybygg og sammenligne med modellen og se hvor likt det er». De mener BIM er et fantastisk verktøy for å gjøre hverdagen lettere for alle i prosjektet og at «det er billigere å rette feilene i prosjekteringsfasen enn å rette opp det som bygges feil».

De mener at alt som er prosjektert skal inn i en og samme BIM-modell. De vil også at de på byggeplass skal fortsette å bruke modellen og melde avvikene. De foreslår at disse avvikene i utførelsen skal «avviks-behandles og være synlige i BIM modellen i etterkant».

I spørsmål nr. 15 viser det at de fleste har fått med seg at BIM reduserer tidsbruken i produksjonsfasen. Hele 43 % er helt enig og 21 % er enig i påstanden.

(39)

En begrensning som ble nevnt er «å få tatt i bruk BIM på byggeplassen på en mest effektiv måte».

4.1.7 Fremdriftsplanlegging og visualisering

I spørsmålet om BIM har noe stor verdi for fremdriften mener hele 57 % at de ikke har nok kunnskap om det.

Men et av svarene presiserer at ved hjelp av BIM gir det «deg mulighet til å unngå

feilprosjektering» siden alle fag har muligheten for å samhandle `som bygget´ før bygget er påbegynt. «Å hindre feil og mangler i en tidligfase vil gi produksjonsfase kortere framdrift og

Uenig 7 %

Enig 21 %

Helt enig 43 % Ikke nok kunnskap om

det 29 %

BIM hjelper med å redusere tidsbruken i produksjonsfasen

Enig 29 %

kunnskap om det 57 %

BIM har stor verdi for utarbeidelse av

fremdriftsplan

(40)

mer forutsigbart» som igjen gjør at «det er lettere å planlegge de ulike aktiviteter i forhold til hverandre og hvordan de ulike fag påvirker hverandre i utførelsesfasen».

4.1.8 Annet

Under spørsmål nr. 24; «Ser du noen klare begrensninger med BIM i Bygge-industrien?» er det få som svarer. De som gir et svar, svarer veldig kort, som «nei», «vet ikke», «ingen spesielle». En svarer «sikkert, men det er flere muligheter enn begrensninger». Og en annen svar «vi bruker BIM for lite til å se noen klare begrensninger».

Noen mener at noen bør gå opp veien for småhusbransjen. Noen andre mener at nasjonale og internasjonale avtaler og standarder bør utvikles enda mer, der noen må gå foran slik at vi får en åpen standard som alle kan benytte oss av.

En kommentarene som kom i slutten av spørreundersøkelsen var at jeg burde spurt hva det verste med BIM er. Det ble sendt et oppfølgingsspørsmål til den informanten om hva som var det verste med BIM, og svaret var;

Det verste med BIM er at alt ser flott og ferdig ut.

Eksempelvis kan en ventilasjonsleverandør tegne sine føringer uten at det tas hensyn til andre fag. Konkret kan det være at føringene går igjennom konstruksjoner

(betongkonstruksjoner) på steder det ikke kan tas hulltaking. Således faller hele BIM- modellen og alle fag må endre.

(41)

4.2 Presentasjon av spørreundersøkelse nr. 2

Da jeg var og snakket med Gunnar Skeie i Kruse Smith gav han noen bedrifter som er på god vei inn i BIM-verden. Jeg tok kontakt med fire bedrifter som hadde mulighet til å besvare spørreskjema nr. 2.

Resultatene begynner med å presentere informasjonen om informantene først, før jeg deler opp spørsmålene inn i de seks effektene som tidligere er presentert i oppgaven for å kunne svare på hvor langt man er kommet i å oppnå de.

Jeg har valgt å ikke ta med navnene til de som stilte som informanter, siden dette ikke var ønskelig i fra alle. Men jeg har fått tillatelse til å presentere bedriftene og deres svar.

Så de tre første spørsmålene er bare for å ha en helhet i hvem det er som svarer i spørreundersøkelsen.

Skjemaet er lagt til som vedlegg.

4.2.1 Informasjon om informantene og bedriftene

Det er et spekter fra 6 år til 32 år i arbeidserfaring.

Sig. Halvorsen sier de begynte i 2010, så begynte Rønning for fullt i 2011 etterfølgt av GK og Energi og Miljø i ca. 2013.

Det som motiverte de til å begynne med BIM i sin hverdag er at det er «kundenes ønske» men også «muligheten selv til at dette vil medføre høyere effektivitet/bedre lønnsomhet». Rønning presiserer at det er fordelen med at du «faktisk ser hvordan bygget skal se ut når det er

ferdig». De mener at dette gir muligheten til å lettere finne smarte løsninger. Rønning har også innsett at det er lønnsomt, da de vil i det «lange løp spare oss for penger og feil».

Men hvordan skaffet de kompetansen til å kunne implementere BIM inn i hverdagen?

Informanten fra Rønning har gått på SOTS og ble kjent med ordet BIM, da han hadde BIM noen timer i uken. Etter dette har han deltatt på et to-dagers-kurs i MagiCAD Electrical grunnkurs og et tre-dagers-kurs i Revit MagiCAD Elektro grunnkurs.

Også Energi og Miljø har deltatt på kurs. Informanten har deltatt på et en-ukes-kurs i VDC, som er arrangert av Kruse Smith og sammen med en foreleser fra Stanford University; «Her lærte vi om en prosjektgjennomføringsteknikk som har BIM modellen i sentrum». I dag blir alle prosjektene til Energi og Miljø modellert i 3D og sett sammen til en fellesmodell.

Informanten lærte blant annet dette under kurset i VDC: «If you can`t model it, you can`t build it!»

GK og Sig. Halvorsen er selvlærte. De har først og fremst lært gjennom å delta i prosjekter, der det er «kompetanseoverføring internt og eksternt». De har også lest i bøker og funnet informasjon som ligger ute på nettet.

Så hvordan innførte dere BIM inn i hverdagen?

(42)

Informanten fra Rønning ble ansatt i 2011 og i 2013 ansett de en til. Da begynte informanten

«å jobbe aktivt opp mot Energi og Miljø og Sig. Halvorsen sine DAK-er».

GK her i regionen har to personen som jobber aktivt med BIM-modeller. Den ene har rollene som teknisk tegner og BIM ansvarlig og den andre prosjekterer og beregner.

Energi og Miljø har DAK-ansatte som har drevet dette frem. De har arbeidet med å finne nye måter å effektivisere på. Nå har de en gruppe på 6-8 personer som jobber med BIM og har sette på dette som positiv for deres utvikling.

Sig. Halvorsen har ikke gjort så store endringer; «de som tegnet 2D, tegner nå 3D». De har også «delvis noen stillinger for BIM».

4.2.2 Tverrfaglig kontroll mellom alle fagene

I spørsmål nr. 6 blir informantene spurt om hva de bruker BIM-modellene brukt til, og det som kom høyest på listen til hva de var enige i var kommunikasjonsverktøy. Jeg spør spesifikk i spørsmål nr. 16 om det er noen merkbare forbedringer i kommunikasjonen med andre fag etter implementering av BIM og Rønning mener det kommer an på hva bedrift du samarbeider med og hva rutiner de har. Her nevner de det gode samarbeidet de har med Rønning og Energi og Miljø, TEQVA. De mener de har gode rutiner og om det oppstår en kollisjon «tar de `screenshoot´ av det og sender den til den eventuelle DAKeren».

Energi og miljø peker på det at BIM-modellene som skaper bilde på problemene har gjort kommunikasjonen mye bedre. Rønning mener det er lettere å prosjektere med andre fag når det er en modell å diskutere rundt.

Energi og Miljø bruker modellen til «alt» i prosjekteringsfasen. Informanten nevner også den faktorene av at det blir mye bedre forståelse for de andre fagene. Muligheten til å påvirke de andre fagenes installasjoner, samt at andre kan påvirke deres fag skaper en mye større

sannsynlighet for at de mest optimale løsningene finnes for prosjektene. Det mener også at det er kjekt å få mer innsikt i de andre fagene og ikke minst muligheten til å lære mer.

Den ene informanten i GK, tror det blir litt dårligere kommunikasjon mellom fagene.

Informanten mener at det ikke blir fulgt like mye med og at det blir mindre kontroll på hvem som skal gjøre hva og på hvilken tid, fordi alle tror det er i orden. Den andre informanten mener det er mye bedre kommunikasjon med de andre og at det er lettere å avklare problemene samen.

Rønning mener det blir mindre misforståelser når en utfører kollisjonskontroller. Og det er nettopp det modellene blir mest brukt til, nemlig kollisjonskontroller. Energi og Miljø bruker modellen «til utvikling av våre egne anlegg gjennom å se på ande fag vedr. føringsveier, kollisjonskontroller».

GK har lagt merke til at det er blitt mindre kollisjoner på byggeplass, og grunnen til dette er at de blir oppdaget på et tidligere tidspunkt. Rønning mener de er blitt mer observante på