• No results found

Begrensninger i skole- og barnehagetilbudet til barn og unge har dokumenterte store, negative konsekvenser for barn og unge

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Begrensninger i skole- og barnehagetilbudet til barn og unge har dokumenterte store, negative konsekvenser for barn og unge"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fra: Myhren May Britt

Sendt: 11. januar 2022 10:24

Til: Myhren May Britt

Emne: VS: Innspill til avklaring

Fra: Hege Nilssen <[email protected]>

Sendt: 10. januar 2022 15:36

Til: Blom-Dahl Erik <[email protected]>; Flåten Kjersti <[email protected]>

Emne: Innspill til avklaring

Hei,

Viser til bestilling fra KD om avklaringer og begrunnelser knyttet til gult tiltaksnivå i videregående opplæring, jf samtale med Erik Blom Dahl og Kjersti Flåten i dag.

Utdanningsdirektoratet har registrert den pågående diskusjonen om gult tiltaksnivå i videregående opplæring – og at det henvises til oss for begrunnelser.

Utdanningsdirektoratet har i alle våre anbefalinger og innspill vært opptatt av følgende:

Begrensninger i skole- og barnehagetilbudet til barn og unge har dokumenterte store, negative konsekvenser for barn og unge. Det finnes ikke tiltak som kan bøte på disse konsekvensene i tilstrekkelig grad.

Barn og unge skal prioriteres høyt, det betyr at tiltakene rettet mot barn og unge må komme etter tiltak i resten av samfunnet.

Før det innføres tiltak som rammer barn og unge, må det gjøres grundige vurderinger av forholdsmessighet, omfang og tidsramme for tiltakene. Alle tiltak som begrenser barn og unges rettigheter må ha svært gode begrunnelser, og bør være utredet i tråd med prinsippene i utredningsinstruksen.

Tilstedeværelse med jevnlig testing er det mest målrettede og effektive

smitteverntiltaket i barnehager og skoler, og kunnskapsgrunnlaget viser god effekt.

Det er store lokale forskjeller i smittesituasjonen i Norge. Nasjonale tiltak er ikke forholdsmessig i områder med lite smitte.

Trinnvis økning av smitteverntiltak i tråd med trafikklysmodellen må være begrunnet med høy smitte- og sykdomsforekomst lokalt og introduksjon av strenge

kontaktreduserende tiltak i lokalsamfunnet for øvrig.

Innspillene våre datert 6. desember (respons på en bestilling på et worst-case scenarie), 10., 11. og 20 desember 2021 samt 7. januar 2022 gir utfyllende begrunnelser. Vi forstår at KD har behov for at vi oppklarer innholdet i setningen: «Både ungdomstrinn og videregående

opplæring har blanding av elever i ulike fag, og gult tiltaksnivå er derfor vanskelig forenelig med språkfag, valgfag og andre fag på tvers av klasser/ Erfaringen fra pandemien så langt er at gult nivå fungerer i barnehager og på barnetrinn, mens elever på ungdomstrinn og i videregående opplæring har opplæring i grupper på tvers i så mange fag at gult nivå ikke er forenlig med et godt opplæringstilbud, hverken faglig eller sosialt.» som kan leses i vårt innspill 6./10./11. desember.

Utfordringen med gult nivå har følgende utgangspunkt:

Den største forskjellen i de kontaktreduserende tiltakene i trafikklysmodellen er fra gult til rødt – der det er om lag en halvering i antall nærkontakter. Forskjellen i

(2)

nærkontakter mellom grønt og gult nivå er mindre og handler særlig om kontakt i fellesarealer og friminutt. Vi erfarte at det var bekymring i våre sektorer knyttet til at gult nivå ikke hadde en tilstrekkelig reduksjon i antall nærkontakter for elever og ansatte.

På grunn av ovennevnte bekymring så vi enkelte steder at lokale vedtak strammet inn på det gule nivået ved å benytte digital opplæring i for eksempel programfag for å redusere antall nærkontakter, evt at de strammet inn til rødt tiltaksnivå.

Fra vårt ståsted handlet altså utfordringen om det gule nivået primært om oppfatningen av at dette ikke var et tilstrekkelig smittevern. Så er det selvsagt slik at både gult og rødt tiltaksnivå i barnehager og skoler er mer utfordrende organisatorisk sammenliknet med organiseringen av barnehage og skolehverdagen i en normal situasjon. De ovennevnte setningen(e) kan altså ikke leses løsrevet fra den konteksten den er gitt i.

Avslutningsvis vil jeg understreke at dagens situasjon er vesentlig annerledes enn tidligere, fordi vi nå har omfattende vaksinasjon som gjør at befolkningen er godt beskyttet mot alvorlig sykdom og fordi jevnlig testing er et effektivt og målrettet tiltak for å redusere smitte. Fordi vi nå har jevnlig testing som et alternativt tiltak, og sykdomsrisikoen for den enkelte er vesentlig redusert, er det vår vurdering at behovet for trafikklysmodellen er mindre nå enn på et tidligere stadium i pandemien. Nettopp i lys av dette er Utdanningsdirektoratet i våre innspill i desember 2021 og januar 2022 opptatt av at grønt nivå med testing er det mest effektive, målrettede og skånsomme tiltaket for å sikre mest mulig normale hverdager for barn og unge i barnehager og skoler.

Håper dette var avklarende.

Vh Hege

Hege Nilssen Direktør

Utdanningsdirektoratet 986 96 904

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Selv om det er kommunen som skal sørge for utarbeidelse av individuell plan når det er tjenester fra begge nivåer, må helseforetaket likevel tilby koordinator for pasienter med

Første ledd gir kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen plikt til å samarbeide med andre tjenesteytere i oppfølgingen av en bestemt person under 25 år som mottar tjenester

Dette er en retrospektiv undersøkelse av alle pasienter under 18 år som ble henvist og be- handlet med radiofrekvensablasjon og/eller ablasjon med fryseteknikk (kryoablasjon) i

De e kan ha sammenheng med at den fysiske aktivitet varierte mye fra alderstrinn til alderstrinn, slik at noen som var fysisk aktive i tidlig alder senere ble passive, og andre som

Hereditet: En førstegradsslektning eller flere andregradsslektninger med overnevnte følgetilstander, tidlig debuterende hjerte- og karsykdom (debut &lt; 55 år (menn), &lt; 65 år

Som hovedregel er legemiddelfrie behandlingstiltak førstevalg ved behandling av psykiske lidelser hos barn og unge. Lege skal vurdere eventuell effekt av denne behandlingen før

Det er likevel viktig å få stilt en medisinsk diagnose fordi det gir en større grad av trygghet og forutsigbarhet å vite hva som feiler barnet. En diagnose gir mulighet for

Leder, Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon, Midt Norge Overlege, Barne og ungdomsklinikken St Olavs hospital, Trondheim Førsteamanuensis NTNU - IKOM..