Kornsorter for økologisk dyrking

(1)

Korn Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter for

økologisk dyrking. I stedet prøves aktuelle markeds- sorter og interessant nytt sortsmateriale i veiled- ningsforsøk under økologiske vekstbetingelser. Det gjennomføres forsøk både på Østlandet og i Midt- Norge. Den praktiske gjennomføringen av forsøkene skjer i stor grad i regi av lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving. For ytterligere opplysninger om sortsegenskaper som ikke er testet i de økologiske forsøkene, henvises det til kapitlet om verdiprøving av kornsorter på Østlandet og i Midt-Norge lenger framme i boka. Årets sesong var sterkt preget av tørke og avlingene er lave i flesteparten av forsøkene.

Når det gjelder vær og vekst for siste vekstsesong, vises til et kapittel om dette lenger framme i boka.

Byggsorter

I 2018 ble det prøvd 9 sorter av bygg i 6 godkjente forsøk. 5 av forsøkene lå på Østlandet (avlingstall kun fra 4) og 1 i Midt-Norge. Årets felt ga beskjedne

avlinger, med 357 kg korn pr. dekar i gjennomsnitt for den beste sorten på Østlandet. I feltet i Midt-Norge var avlingsnivået klart lavere, med 265 kg korn pr.

dekar i gjennomsnitt for den beste sorten.

Tabell 1 viser at 2-radssortene har klart seg jevnt over bedre enn 6-radsortene i 2018. Årets felt ga færre dager til gulmodning enn normalt, og forskjellene mellom sortene var også mindre enn normalt. Det har vært lite angrep av soppsjukdommer denne sesongen, derfor er dette ikke tatt med i tabellen. Avlings- tallene viser ingen signifikante forskjeller mellom sortene.

På Østlandet er det 2-radssortene Fairytale og Thermus som ga de høyeste avlingene i forsøkene, med henholdsvis 24 og 18 prosent høyere avling enn Brage. Av 6-radssortene er det Rødhette som gjorde det best på Østlandet, med 5 prosent høyere avling enn Brage. Rødhette er en sein 6-radssort med svært høyt avlingspotensial. Proteininnholdet er lavt, men det er nok i noen grad koblet til det høye avlingsni-

Kornsorter for økologisk dyrking

Anne Marthe Lundby¹, Mauritz Åssveen¹ Oddvar Bjerke¹ & Lasse Weiseth²

1NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll, ²NIBIO Kvithamar [email protected]

Tabell 1. Forsøk med byggsorter for økologisk dyrking, Østlandet og Midt-Norge 2018

Kg korn/dekar Andre karakterer. Østlandet og Midt-Norge og relativ avling

Østl. og Øst- Midt- Vann % Strål. Stråkn. Akskn. Tkv. Hl-v. Prot.

Midt-N. landet Norge v/høst. cm % % g kg %

Antall felt 5 4 1 5 3 2 2 5 5 5

Brage 275 288 225 19,4 51 15 45 32,9 63,9 11,4

Heder 93 94 86 22,0 52 5 45 37,3 65,2 11,5

Rødhette 105 105 106 19,4 52 1 1 34,0 63,0 10,7

Marigold 109 111 99 23,6 45 0 8 40,8 65,8 10,9

Fairytale 121 124 103 18,2 48 0 0 36,6 66,8 11,0

Arild 115 116 108 24,9 53 0 5 42,0 70,2 11,8

Thermus 118 118 118 23,6 49 0 0 44,4 67,5 11,1

Salome 109 110 103 27,8 44 0 13 41,5 66,2 11,0

Rubiola 100 100 95 21,8 62 1 0 42,4 68,9 12,4

LSD 5 % i.s. i.s. i.s. i.s. 8 i.s. i.s. 3,5 1,5 0,7

(2)

vået. Stråstyrken er bra, og Rødhette er sterk mot sjukdommer som mjøldogg og byggbrunflekk, men litt svak mot grå øyeflekk. Sorten har tidligere hatt relativt høyt innhold av mykotoksiner (DON) i kornet.

Fairytale ble godkjent i 2014. Sorten har bra stråstyrke og stråkvalitet. Fairytale har i tidligere forsøk vist gjennomgående bra sjukdomsresistens, men har relativt høyt innhold av DON. Thermus ble godkjent i 2016, og har tilnærmet samme veksttid som Fairytale. Stråkvaliteten er på linje med Fairy- tale. Thermus har middels høy hektolitervekt, høy tusenkornvekt og noe lavt proteininnhold.

Den latviske 2-radssorten Rubiola prøves i år for første gang i de økologiske forsøkene. Dette er en sort som ligger på nivå med Brage når det gjelder avling i årets forsøk. Rubiola er en lang sort, som i år har gitt høyest proteininnhold, høy hektolitervekt og middels tusenkornvekt i de økologiske feltene. Langt strå gir bedre konkurranseevne mot ugras, og vil være en fordel i økologisk dyrking.

I Midt-Norge har 2-radssorten Thermus gitt høyest avling i 2018, med 18 prosent høyere avling enn Brage. Etterfulgt av Arild med 8 prosent høyere avling enn Brage. Her er det derimot kun 1 felt som er tatt med i tabellen. Arild er interessant fordi den er så tidlig. Arild er lang til å være en 2-radssort, og har samme strålengde som de lengste 6-radssortene. Av

6-radssortene er det Rødhette som har gjort det best også i Midt-Norge, med 6 prosent høyere avling enn Brage.

Over år er det 6-radssorten Rødhette som har gjort det best i de økologiske forsøkene på Østlandet, med 7 prosent høyere avling enn Brage. Av 2-radssortene er det Thermus som har gjort det best, med 4 prosent høyere avling enn Brage.

Brage har som regel gjort det bra i de økologiske forsøkene på Østlandet. Brage er en noe tidligere sort enn Rødhette, og kan sammenlignes med Heder i veksttid. Brage er noe mer yterik enn Heder. Heder har meget bra motstandsevne mot mjøldogg mens Brage er sterkere enn Heder når det gjelder grå øyeflekk og spragleflekk. Brage er av de aller beste byggsortene når det gjelder motstandsevne mot fusarium og innhold av mykotoksiner, mens Heder er av de svakeste. Brage har lavere 1000-kornvekt enn Heder, men hektolitervekten er tilnærmet lik for de to sortene.

I Midt-Norge er det Brage som har gitt høyest kornavling over år, med 7 prosent høyere kornavling enn Rødhette. Over 3 år ligger Rødhette og Thermus på samme avlingsnivå.

Tabell 2. Forsøk med byggsorter for økologisk dyrking, Østlandet og Midt-Norge 2016-2018

Kg korn/dekar Andre karakterer. Østlandet og Midt-Norge og rel. avling

Østl. og Øst- Midt- Vann % Gulm. Strål. Legde Akskn. Byggbr. Spr.fl. Tkv. Hl-v. Prot.

Midt-N. landet Norge v/høst. dager cm % % fl. % % g kg %

Antall felt 18 14 4 15 1 11 6 7 5 5 18 18 18

Brage 409 432 329 21,5 94 64 12 36 2 0,1 36,3 65,3 10,7

Heder 97 98 91 22,5 94 63 10 33 2 0,9 40,6 65,6 10,9

Rødhette 105 107 93 25,4 99 65 8 9 2 0 37,2 64,8 9,9

Marigold 94 95 85 25,8 99 55 45 12 2 0,5 44,9 66,4 10,4

Fairytale 97 99 84 26,0 102 59 14 0 1 1,1 40,9 66,8 10,4

Arild 98 99 92 24,7 96 65 32 23 2 1 45,7 70,2 11,7

Thermus 102 104 93 27,8 101 59 26 1 1 2,8 46,7 66,8 10,3

Salome 94 95 91 28,4 101 52 33 14 2 0,7 44,7 66,0 10,6

LSD 5 % i.s. i.s. i.s. 3,5 - 4 16 18 i.s. i.s. 1,5 0,9 0,3

(3)

Korn

Havresorter

Det ble gjennomført 4 godkjente forsøk med 7 sorter av havre i 2018. 3 av forsøkene lå på Østlandet, og 1 i Midt-Norge. Også på årets havrefelt var det lave avlinger, med 285 kg korn pr. dekar i gjennomsnitt for den beste sorten på Østlandet. I Midt-Norge var avlingsnivået noe høyere, med 358 kg korn pr. dekar i gjennomsnitt for den beste sorten. Total gjennom- snittsavling for alle felt varierte fra 259 til 299 kg pr.

dekar.

I forsøkene på Østlandet ga målestokksorten Ring- saker størst avling i 2018, med 2 prosent høyere avling enn GN12150 (tabell 5). Sortene Haga og Våler har i år gjort det dårligst avlingsmessig med henholdsvis 20 og 14 prosent lavere avling enn

Ringsaker. I Midt-Norge har GN12150 vært den mest yterike, med 16 prosent høyere avling enn Ringsaker.

Her er det derimot Odal som har gjort det svakest avlingsmessig, med 4 prosent lavere avling enn måle- stokksorten.

Tabell 3. Avlingsoversikt for byggsorter, økologisk prøving på Østlandet 2010 – 2018

Kg korn pr. dekar og relative avlinger de enkelte år

Forsøksår 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Ant. felt 5 6 5 4 9 6 5 5 4

Brage 366 343 416 413 454 449 491 487 288

Heder 103 89 89 99 92 97 99 99 94

Rødhette - - - 111 97 104 103 113 105

Marigold 95 90 86 101 92 98 96 87 111

Fairytale - - 91 89 98 96 102 85 124

Arild - - - 105 101 88 116

Thermus - - - 107 93 118

Salome - - - 101 82 110

Tabell 4. Avlingsoversikt for byggsorter, økologisk prøving i Midt-Norge 2010 – 2018

Forsøksår 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Ant. felt 6 1 3 3 3 2 3 2 1

Brage 432 321 402 356 375 188 373 344 225

Heder 100 100 88 96 88 105 96 84 86

Rødhette - - - 109 99 113 94 81 106

Marigold 104 80 98 116 93 105 95 54 99

Fairytale - - - 103 98 117 88 63 103

Arild - - - 88 91 108

Thermus - - - 95 72 118

Salome - - - 95 73 103

(4)

Den sikreste sammenligningen mellom sortene får en ved å se på resultatene over flere år, siden sorts- rangeringen varierer en god del mer fra år til år i økologiske enn i konvensjonelle forsøk. Tabell 6 viser at Haga er den mest yterike sorten på Østlandet over år, med henholdsvis 4 og 1 prosent høyere avling enn Ringsaker og Vinger. I Midt-Norge ligger Haga og Vinger på det samme avlingsnivået den siste 3-års- perioden med 15 prosent høyere avling enn Ringsaker, og 5 prosent høyere enn Belinda og Våler. For Odal er bildet det samme som på Østlandet, med lavere avling enn Haga og Vinger. Det er ingen signifikante avlingsforskjeller.

Haga og Vinger er nok de mest avlingsstabile sortene i økologisk dyrking. Vinger er en robust sort som er svært godt tilpasset et økologisk dyrkingsopplegg.

Det er ikke en typisk tidligsort, men den er 2-3 dager tidligere enn Belinda. Det er en forholdsvis lang sort med bra stråstyrke og stråkvalitet. Kornkvaliteten er gjennomgående god, men den har noe lavt fettinn- hold. Skallinnholdet er imidlertid klart lavere enn hos Belinda, så fôrkvaliteten er ganske god. Vinger har også hatt klart lavere mykotoksininnhold (DON) i kornet enn Belinda og Haga. Haga er en noe tidligere sort enn Vinger, og har god stråstyrke og stråkvalitet.

Både Haga og Vinger er gode alternativer når det gjelder økologisk dyrking. Det som kan tale litt mot Haga, er svakheten når det gjelder fusariumangrep og høyt DON-innhold i kornet. Ringsaker ligger så langt under Haga og Vinger i avling, at den bare er et alter-

nativ hvis en ønsker en noe tidligere sort enn disse.

Utfra forsøksresultatene er det liten grunn til å velge Belinda for økologisk dyrking. Belinda har lengre veksttid enn Haga og Vinger, og gir lavere avling.

Vårhvetesorter

Norge ligger klimatisk sett helt på grensen når det gjelder å produsere mathvete med tilfredsstillende og stabil kvalitet. Likevel har en gjennom tilpasset sortsvalg og dyrkingsteknikk klart å øke andelen av norskprodusert konvensjonell mathvete opp mot 70-80 prosent enkelte år. Det er et mål å kunne klare det samme når det gjelder økologisk mathvete. Utfor- dringene når det gjelder å oppnå tilfredsstillende avlinger med stabil kvalitet er vel så store i økologisk som i konvensjonell dyrking. Både i konvensjonell og økologisk dyrking er redusert falltall en viktig årsak til at hveten avregnes som fôr. Men også for stor andel små og skrumpne korn kan være grunnen til at hvete- partier avvises som matkorn. Dette kan delvis skyldes sterke sjukdomsangrep av for eksempel gulrust, hveteaksprikk eller andre bladflekksjukdommer. I tillegg kan det enkelte år være en utfordring å klare kravet til proteininnhold.

I 2018 ble det prøvd 8 sorter av vårhvete i 3 godkjente forsøk på Østlandet og 7 forsøk i Midt- Norge. 7 av sortene er moderne sorter, mens Møystad ble godkjent så tidlig som i 1966. Tidligere har det Tabell 5. Forsøk med havresorter for økologisk dyrking, Østlandet og Midt-Norge 2018

Kg korn/dekar Andre karakterer, middeltall for Østlandet + Midt-Norge og relativ avling

Østl. + Øst- Midt- Vann% Strål. Legde Hl-v. Tkv. Protein Fett

Midt-N. landet Norge v/høst. cm % kg % % %

Ant. felt 4 3 1 4 3 3 4 4 4 4

Ringsaker 291 285 309 24,0 44 18 53,2 29,9 13,1 5,57

Haga 89 80 112 24,9 44 3 51,6 30,0 12,4 5,11

Odal 93 92 96 22,9 46 20 53,6 32,0 13,4 6,08

Vinger 100 96 111 24,5 46 1 52,0 31,0 13,1 4,90

Belinda 98 96 103 27,8 43 30 51,1 32,3 12,9 6,07

Våler 90 86 101 26,0 44 31 50,8 31,0 12,2 6,18

GN12150 103 98 116 23,2 48 2 55,4 30,1 12,6 5,88

LSD 5 % i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. 1,5 1,6 0,3 0,4

(5)

Korn

Tabell 6. Forsøk med havresorter for økologisk dyrking, Østlandet og Midt-Norge 2016-2018

Kg korn/dekar Andre karakterer, middeltall for Østlandet + Midt-Norge og relativ avling

Østl. + Øst- Midt- Vann% Gulm. Strål. Legde Havrebr.fl. Hl-v. Tkv. Protein Fett

Midt-N. landet Norge v/høst. dager cm % % kg % % %

Ant. felt 13 10 3 10 1 8 8 2 13 13 13 13

Ringsaker 475 495 409 24,8 97 69 15 2 56,3 34,3 11,5 5,57

Haga 106 104 115 25,5 98 68 6 2 54,9 35,0 10,8 5,17

Odal 101 100 107 25,5 100 72 30 2 56,6 36,7 11,8 6,48

Vinger 106 103 115 27,7 98 73 5 3 55,5 36,9 11,4 5,21

Belinda 103 101 110 30,0 101 66 20 4 54,7 38,0 11,2 6,41

Våler 103 101 110 28,5 99 70 25 4 54,1 35,9 10,9 6,71

LSD 5 % i.s. i.s. 37 i.s. i.s. i.s. i.s. i.s. 0,8 1,0 0,3 0,4

Tabell 7. Avlingsoversikt for havresorter, økologisk prøving på Østlandet 2010 – 2018

Forsøksår 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Ant. felt 4 6 3 4 7 6 4 3 3

Ringsaker 500 339 337 495 439 549 466 424 285

Haga 110 107 109 100 102 115 112 114 80

Odal 103 100 110 108 101 103 111 90 92

Belinda 102 104 101 100 100 104 102 102 96

Vinger 101 104 109 109 100 109 105 104 96

Våler - - - 103 104 106 86

Tabell 8. Avlingsoversikt for havresorter, økologisk prøving i Midt-Norge 2010 – 2018

Forsøksår 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Ant. felt 1 3 3 3 2 2 0 2 1

Ringsaker 274 214 399 437 283 404 - 414 309

Haga 105 100 99 102 97 107 - 116 112

Odal 91 110 83 103 91 94 - 111 96

Belinda 75 110 90 115 95 106 - 113 103

Vinger 77 105 97 108 92 107 - 116 111

Våler - - - 105 - 113 101

(6)

bare vært sporadisk prøving av økologisk vårhvete i Midt-Norge enkelte år, men i 2017 og 2018 ble det bevilget midler fra prosjektet “Økologisk landbruk – Helhetlige dyrkingsstrategier” til gjennomføring av økologiske sortsforsøk i vårhvete i Midt-Norge.

Østlandet

Avlingsnivået på årets hvetefelt var også beskjedne, med 295 kg korn pr. dekar i gjennomsnitt for den beste sorten på Østlandet.

Proteininnholdet var høyt i årets felt, med et gjennomsnitt mellom 14,5-15,8 prosent. Falltallet ligger også høyt, med et gjennomsnitt mellom 286 til 423.

Mirakel har tidligere år gitt klart høyest avling i de økologiske sortsforsøkene, men den har ikke gjort det like bra i 2017 og 2018. I 2018 ligger avlingsnivået for Mirakel 12 prosent høyere enn for målestokksorten Bjarne, men 10 prosent under Krabat. Krabat har i 2018 gjort det best med 22 prosent høyere avling enn Bjarne.

Bjarne faller gjennom i de økologiske forsøkene også i 2018. Den gamle sorten Møystad hevder seg vanligvis bra i de økologiske forsøkene, men gjør det litt dårligere enn tidligere. Bjarne og Møystad ligger på samme avlingsnivå i 2018.

Tabell 10 viser at Mirakel er den mest yterike sorten i gjennomsnitt for perioden 2016-2018. I denne perioden har Mirakel gitt 21 prosent høyere avling enn Bjarne, og 5-8 prosent høyere avling enn de andre sortene. Mirakel ble godkjent i 2012 og er en interessant sort som er gjort tilgjengelig både for økologisk og konvensjonell dyrking. Den har langt strå, og det er en av årsakene til at den enkelte år kommer dårlig ut når det gjelder legde. Men i økologisk dyrking er langt strå en fordel når det gjelder konkurranse mot ugras. Langt strå gir også en indirekte beskyttelse mot bladflekksjukdommer og fusarium fordi soppen trenger lengre tid på å spre seg opp i akset. Når etableringen av sjukdommen i akset skjer seinere, blir skadevirkningen mindre. Den har et greit falltall så lenge det ikke blir for mye legde. SDS-verdien (et mål for proteinkvaliteten) ligger i middel på høyde med Bjarne, så det er en sort med sterkt gluten.

Mirakel kan derimot være utsatt for å få lav hektolitervekt. Gode resultater fra prøvebaking gjør at Mirakel er plassert i kvalitetsklasse 1. En stor fordel med Mirakel er at den har lave DON-verdier, og klart

lavere enn Zebra. Mirakel bør være hovedsorten i økologisk vårhvetedyrking framover.

Krabat kan være et bra alternativ til de seinere sortene. Krabat har bra stråstyrke og god falltallssta- bilitet. For Bjarne og Zebra kan det ikke lenger gis en generell anbefaling for økologisk dyrking, fordi de år om annet blir så sterkt angrepet av gulrust. Begge sorter har også hatt høyere mykotoksininnhold (DON) i kornet enn Mirakel og Krabat. For de som ønsker å dyrke gamle sorter, er Møystad en brukbar sort for økologisk dyrking hvis såkorn kan skaffes. Sorten er imidlertid veldig stråsvak, og mye legde kan fort gå utover både avling og falltall. Utfra foreløpige mykotoksinanalyser, ser det ut til at Møystad er sterk mot fusarium, og har minst like lave DON-verdier som Mirakel.

For viktige kvalitetsparametere når det gjelder matkvalitet, så ligger det gjennomsnittlige proteininnholdet innenfor det som er nødvendig for å oppnå matkvalitet. Falltallet er også innenfor kravene for matkvalitet.

Midt-Norge

Det ble gjennomført 7 forsøk i Midt-Norge i 2018. 6 av forsøkene var plassert på NIBIO Kvithamar, og 1 i NLR Trøndelag (Steinkjer-området). I gjennomsnitt ligger avlingsnivået i Midt-Norge noe høyere enn for Østlandet i 2018, med 310 kg korn pr. dekar i gjennomsnitt for den beste sorten. Mirakel og Zebra gjorde det best med 11 prosent høyere avling enn Bjarne og Rabagast (tabell 12). Seniorita og Caress ligger på samme avlingsnivå, med 6 prosent høyere avling enn Bjarne. I middel har alle sortene, bort- sett fra Seniorita klart falltallskravet til matkvalitet.

Proteininnholdet er derimot gjennomgående noe lavt.

(7)

Korn

Tabell 9. Forsøk med vårhvetesorter for økologisk dyrking, Østlandet 2018

Kornavling Andre karakterer, middeltall for Østlandet

Østlandet Vann % Strål. Hl-v. 1000-kv. Protein Fall-

Sorter Kg/daa Rel. v/høst. cm kg % % tall

Antall felt 3 3 3 2 3 3 3 3

Bjarne 242 100 30,4 47 75,1 28,2 15,8 423

Zebra 269 111 28,8 61 77,9 32,1 14,5 319

Krabat 295 122 30,4 54 77,5 29,7 14,7 344

Mirakel 271 112 27,2 58 76,4 28,9 15,3 353

Rabagast 260 107 27,5 49 78,0 26,8 15,6 286

Seniorita 287 118 29,3 57 77,4 26,1 15,2 287

Møystad 241 100 31,8 64 74,2 26,3 15,2 347

Caress 275 113 28,8 51 77,2 29,8 14,8 321

LSD 5 % 33 - i.s. i.s. 2,1 2,2 0,7 -

Tabell 10. Forsøk med vårhvetesorter for økologisk dyrking, Østlandet 2016-2018

Østlandet Vann % Strål. Legde% Hv.akspr. Gulrust Fall- 1000-kv. Hl-v. Prot.

Sorter Kg/daa Rel. v/høst. cm seint % % tall g kg %

Antall felt 11 11 8 7 3 1 1 9 11 11 11

Bjarne 312 100 23,4 63 5 1 55 380,6 30,0 76,0 12,9

Zebra 363 116 24,1 78 9 3 3 304,9 36,1 79,0 12,0

Krabat 359 115 24,8 69 8 3 1 361,6 32,7 78,0 12,5

Mirakel 377 121 25,4 82 35 3 0 338,0 34,7 78,5 12,5

Rabagast 362 116 23,6 64 10 3 0 274,7 32,2 78,9 12,8

Seniorita 354 113 24,3 74 8 3 0 312,2 30,5 78,7 12,4

Møystad 354 113 25,6 90 67 2 1 316,4 32,0 76,3 12,4

LSD 5 % 31 - i.s. 6 27 - - - 1,9 1,3 0,5

Tabell 11. Avlingsoversikt for vårhvetesorter, økologisk prøving på Østlandet 2009 – 2018

Forsøksår 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Ant. felt 7 5 7 4 2 7 4 4 4 3

Bjarne 213 262 281 213 296 331 359 379 298 242

Zebra 128 113 119 142 107 109 107 121 114 111

Krabat 126 114 113 122 119 107 131 118 106 122

Mirakel 136 126 122 156 129 113 143 131 112 112

Møystad 132 118 106 136 129 102 109 122 110 100

Rabagast - - - - 118 - 132 111 128 107

Seniorita - - - 102 138 110 114 118

Caress - - - 121 113

(8)

Tabell 12. Forsøk med vårhvetesorter for økologisk dyrking, Midt-Norge 2018

Midt-Norge Vann % Strål. Legde % Hl-v. 1000-kv. Protein Fall- Dager til Hv.akspr.

Sorter Kg/daa Rel. v/høst. cm seint kg % % tall gulmodn. %

Ant. felt 7 7 7 7 7 7 7 7 6 6 7

Bjarne 279 100 25,1 56 0 78,5 31,5 11,2 297 101 4

Zebra 310 111 26,9 73 0 80,1 36,4 10,7 278 105 4

Krabat 285 102 26,4 62 0 78,5 33,1 10,8 268 101 4

Mirakel 310 111 26,8 76 1 78,2 33,6 11,0 248 103 2

Rabagast 279 100 27,0 56 0 80,2 31,9 11,2 246 104 4

Seniorita 297 106 26,7 69 0 79,3 32,2 10,9 192 105 3

Møystad 253 91 26,1 83 10 76,5 31,1 11,3 218 103 2

Caress 296 106 30,3 62 0 80,7 34,8 10,9 239 106 4

LSD 5 % 21 - 1,3 3 4 1,1 1,0 0,3 - 1 1