Utgitt av Fiskeridirektwen
71. ARGANG
Nr. 20
-
Uke 40 -1985Utgis hver 14. dag ISSN 0015
-
3133Ansv. redakter:
Sqbjom Lomelde Kontorsjef
Redaksion:
Kari Østervold Toft Øystein Øk-d Per-Marius Larsen
INNHOLD - CONTENTS
Nye forskriftei til oppdreitskva
New provisions to the Act of Aquaaiture
675
Fieksible amridcr skal lese brukskonflikter Flexible a r e s shall provide conflicts
between dierent types of gear
Ekspedis/on:
Dagmar Meling Fmydis Madsen Fiskets Gangs adresse:
Fiskeridirektoratet
Postbokc 185, 5001 Bergen Telf.: (05) 23 03 00
Trykt i offset As John Grieg
Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbelopet på postgirokonto 5 05 28 57. p& konto nr.
0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.
Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 125.00 pr ar. Denne pris glelder ogsa for Danmark. Finland.
Island og Sverige. Ovrige utland kr.
200.00 pr ar. Utland med fly kr.
250.00.
Fiskerifagstudenter kr. 75.00.
PRISTARIFF FOR ANNONSER:
Tekstsider:
111 kr. 2400 114 kr. 700 112 kr. 1 300
Eller kr. 3-95 pr. spalte m.m.
Andre annonsealtemaiiver etter avtale VED ETTERTRYKK FRA
FISKETS GANG
MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133
Fiskeriekonomstudentar i praksis ute i næringa Studenis in fisheries economy are getting experience thrwghout work in the industry and administration
Norsk aguanolaksa over disk i New York
Sairnon of bad qualii was s i d in New York
681
Det amerikanske marked for surimiprodukter
The arnerican rnarket for productc of surimi
683
Kobiing meibm markedsadgang og ressurs er betenkelig It is suspicious to make connections between entrance to the
market and the resources we can get from the sea
687
J-meldinger Laws and regulations
Statistikk
Redaksjonen avslutta 7.10.1 985.
er iatt w Thor B. Meihus. Motivet er kntet ira 0- i Øygarden kommune uenfor Bergem.
s i s k e t s Gang
Nye forskrifter til
oppdrettdova på «be? "'- - m)
I juni i Ar trådte den nye oppdrettslova i kraft, ei lov som har som målsetting B bidra til ein balansert utvikling i hav- bruksnæringa og til at næringa veit ei h s o m og livskraftig distriktsnæring.
Allereie i sommar blei det utarbeidd forskrifter til tildeling av matfiskkonse- sjon. Ei utval med representantar for Fiskeridepartementet. Fiskeridirektora- tet og oppdrettskonsulenten i Sogn og Fjordane har n& utarbeidd utkast til forskrifter for dei andre delane av havbruksnæringa.
r I
ait
kjem det til B bli laga Atte eller ni forsloifter-i-tilkggli~fr dl-terande om tildeling av matfiskkonse- sjon. Dei nye forskriftene dekkjer ornrA- da oppdrett av andre fiskearter enn laks, aure og royeartar i salivatn, opp- drett av fisk i ferskvatn, flytting av anlegg for oppdrett av fisk og skalldyr
og
mYing av d u m i oppdrettsanlegg.Dessuten skal det lagast forskrifter for oppdrett av laks, aure og røyeartar til forseks-, forsknings- og unde~snings- f m & , forskrifter om oppdrett av skall- dyr, om stamfiskanlegg og forskrifter for klekking av rogn og produksjon av settefisk. I tillegg har utvalet utarbeidd eit forslag til forskrifter for reetablering av nedlagde anlegg.
Det er og arbeid i gong med generel- le reglar for drift av anlegg i sj0. I desse reglane vil truleg mellom anna for- skriftene for flytting av anlegg og volum inngå.
Forskriftene som no er p4 trappene
UtkasW a1 nye iomMRw til oppdiatrkvri gir ogsd I farrimtid. iiskeddi- iuyve til & gi -k iil matfisbnlegg
-
b8ck i sje og vatn.Men framleis er det Fiskeridirektøren Dei nye forskriftene vil truleg liggja som skal avgjera kven som skai få p& bordet ganske snart etter at den nye layve til å driva oppdrett av matiisk fiskeriministeren har teke sete i Dram- b&de i sje og ferskvatn. Det veit og& mensvegen.
Fiskeridirektøren som skal ai Iøwe til B driva oppdrett med frninikg eller
Kan Østervold undervisning som mål,her til lands.
vil mellom anna gi sekjaren ansvar for at søknaden er rett utfyllt og at den vert lagt ut til offentlig innsyn.
Når det gjeld tildeling av konsesjo- nar, skal det i stor grad liggja til fiskerisjefen i fylket. Fiskerisjefane får truleg myndighet til å ta avgjerd nBr det gjeld andre marine artar enn laks, aure og mye.
Og&
I q v e til å produsera setjefisk og til å driva stamfiskanlegg, vil etter framlegget til forskrifter liggja hos fiskerisjefane. Fiskeridirekkxen, dler den han gir leyve til det, skal ta avgjerder' om leyve til B driva skalldy- roppdrett.F.G. nr. 20, uke 40. 1985
675
676
F.G. nr. 20, uke 40. 1985Tiltak for å hindre redskapskoliisjoner:
Fleksible områder skal
Den
20.oktober etableres
det flekdbeltornåde
på Malangs- grunnen.Med
fleldbeitområde menes nærmere
avgreiuiedeom-
åderderfisletregld~~~gibes- temte tidsmm,med
begmmh- gerd e r
forbud mot fbke medbestemte r e d s k a m
i heieonuådet
derdeler
av det.ha
ogmed
1.januar
1986 opprettes detfleksiblc oioåder ogsa
på-n, og
-- -
Fiskefarbyer som ankommer disse fieksible områdene skal kontakte Kyst-
1 vakten før de seiier ut redskaper. Det
-
Mirildre- tillatt &startefisket .før meldin=ger er gitt til Kystvakten. Fartøy skal rette seg etter de anvisninger som gis.
Fiskefarbyer som driver med faststå- ende redskaper, skal gi Kystvakten opplysninger med nqaktige posisjoner for redskaper som settes ut. Dersom farby forlater området skal melding om
dette sammen med melding om hvor- vidt redskap er trukket, gis Kystvakten.
Kystvakten vil påce at fiskerne følger de gjeldende ordensregler inkludert merkebestemmelsene. Ved brudd ordensregler og merkeforskrifier kan fartmiy gis advarsel, anmeldes eller oppbringes.
Meldinger om vedtak om regulerin- ger, fastsetting av forbud eller endrin- ger av forbud blir gitt wer kysiradioe-
ne.
Det er Kystdirektoratet som skal ha ansvaret for varsling over kystradiosta- sjoner.Alle fiskefarm innenfor de fleksible områdene er forpliktet til å lytte p& gitte radiofrekvenser for
A
motta n0dvendig informasjon;-Fart@y- i ornddene p&Malangsgrunnen, Moskenesgrunnen og Røstbanken skal lytte på Bode Radii og Harstad Radio. Fariq som befinner seg i de fleksible orniilder på Haltenbanken skal lytte på radiofre- kvensene sendt over Ørlandet og RøMk.
K y s m k k n vil p b e at fiskerne felger de ordensregkr inkludeit merke Bakgrunnen for innfering av fleksible områder er de mange redskapskollisjo- ner og brukskonflikter p4 fiskefeitene.
Fleksible omrdder innføres som tiltak for å I- disse konfliktene. Dersom det på grunn av store ansamlinger av fiskefarbyer eller andre grunner er fare for redskapskollisjoner kan Kystvakten iverkcette havdeling. Fiskere med ulike redskaper blir da gitt driftmuligheter innenfor avgrensete områder.
Ordningen med fleksible omrdder innebærer f m r i g at alle redskapsty- per i utgangspunktet har lik rett til områdene som blir regulert. Regule- ringene skal ikke g& utover andre redskapstyper som allerede er i drift i området. Iverksatte reguleringer kan oppretthokles til fordel for fiskere med faststAende redskaper selv om farbye- ne for en kortere periode har forlatt feltet for levering av fangst, bunkring eller pa grunn av vanskelige værfor- hdd.
F.G. nr. 20, uke 40, 1985
6TI
s i s k e t s Gang
sjektet skal fortsatt være ansatt av sine - - -
moderbedrifter. Dette betyr at det er
Gambia nytt - samarbeidsiand
bedriften avgir kompetansen. ogfor norsk samvirke
16. september undertegnet Selskapet for Norges Vel (SNV) p& vegne av norske samvirkeorganisasjoner en samarbeidsavtab med Gambia Coope- rative Union og
den
gambiske regjering. Dette er en praplyavtale, noesom
betyr at flere enkeitpwsjekter kan komme inn
etter
hvert Samtidig med undertegnelsen gikk startskuddet for det ferste w disse enkeitprosjektene, som g& ut p& oppbygging av en forbrukerkooperasjon i Gambia.Gambia er et lite land på Vestkysten av -Afrika. Selskapet for Norges Vel og
norske samvirkeorganisasjoner (land- bruk-, bolig-, fiskeri- og forbrukersam- virke) har vært engasjert i Vest-Afrika lenge. gjennom & finansiere opplær- ingsprogrammet til den Internasjonale Kooperative Allianse (ICA). Dette er likevel ferste gang at norsk samvirke bevegelse ghr inn med konkrete pm- sjekter i et enkeitland i regionen.
Det er inngatt underavtaler med Nor- ges Kooperative Landsforening (NKL) og med NORAD for finansiering over en 4-iwsper1ode, og NKL har i tillegg tatt seg 5 st0iie prosjektet med faglig bistand.
Den farste prosjektider, Aslak Tiller fra NKL Trondheim. reiser til Gambia i disse dager. Prosjektet i Gambia inne bærer en ny mate
a
lese rekrutteringen av personell. De som arbeider i pro-Fred ikkje vågekvalen!
Vagekvalen bar ildge fredast.
Arsmetet i Nordland Fylkes Fi- skarlag har gatt ut med sterk kritikk mot den internasjonale kvalfangstkommisjonen (IWC) sitt vedtak om fredning av v&gekval.
Nordlandsfiskarane hevdar at det- te vedtaket byggjer p& antakelsar og ikiqe vitskaplege prov på at stammen av vagekval er i fåre.
Det vert og peika p& formelle feil i sakshandsaminga.
Den norske delegasjonen avsto i si tid fr& å myste over frednings- miegget Notdlandsfiskarane bed
man oppnår samtidig ctørre samfdelse mellom samvirke i Norge og samvir- keprosjektene i u-land. Eksperten har dessuten en stilling og en kambre &
komme hjem til. Svært viktig er og& at den erfaring som o p p a r b e i i blir tatt vare på i samvirkeorganisasjonene og kan komme til nytte videre i dette eller i andre prosjekter.
Og& på et annet omdde viser Gambia-prosjektet en nytenkning. Sel- skapet for Norges Vel har inngAti en samarbeidsavtale med den Intemasjo- nale Arbeidsorganisasjonen (ILO).
som i 4-5 &r har drevet et samvirkepro- sjekt i Gambia Prosjeldet er finansiert av norske midler til FN-systemet. Avta- len innebærer at man i det nye samvir- keprosjektet fullt ut kan utrykke den kompetanse
som
IL0 har utviklet, og at prosjektene blir koordinert på enbest
mulg mate.
11 FISKERIDIREKTORATET I
Konsulent I I
l
Hos Fiskerisjefen i Finnmark er det ledig stilling som konsulent.Kontorsted er Vadse.
ArbeidsornrAdet for stillingen vil være plan- og tiltaksaker.
samt
annen saksbehandling ved fiskerisjefkontoret.
W e r e til stillingen bør ha høyere utdanning og godt kjennskap til fiskerinæringen i landsdelen.
Stillingen lennes i Itr. 19-23 i statens regulativ, kr 128.576
-
155.258 brutto pr. Ar. Det trekkes 2 % pensjonsinnskudd.Søknad mrk. 101185 sendes til Fiskerisjefen i Finnmark, boks 267 9801 Vadse, innen 4.1 1.1985. Sprsm81 om stillingen kan st _ _
..
fiskerisjef Ingebrigtsen, tlf. (085) 51 761.
I
I
difor om at Regjeringa no tek avstand frå vedtaket. ksrnøtet- 1
meiner at Noreg bør ta kontakt med Island og Sovjetunionen med tanke p6 å få skipa ein regional kvalfangstkommisjon for det nord- austlege Atlanterhav og Barents- havet.
Arsmatet strekar under at No- reg har full rett til & skattleggja den vagekvalen
som
er innanfor norsk donornisk sone og viser til at norske forskarar meiner det er grunnlag for einMeg
fangst på mellom 1.500 og 2.000 dyr.Mer norske reker til USA
Norske reker f t en stadig større mar- kedsandel i USA. Fra januar til juni 1984-1985 &ie andelen fra 2.8 til 4.1% av den totale importen.
Ogcd prisniv&et ser ut til 3 stige på norske reker, rekene selges for US$
2,45 pr. pund til grodsier.
I de sju farste mhedene i
L
impor- terte USA 196.991 .O00 pund reker.-m-
Farste kinesiske havgfiende f iskef lite
Den ferste kinesiske havgaende fiskef- late har i sommer fisket utenfor Afrika- kysten. I alt 12 tralere har fisket i farvannene utenfor Senegal. Sierra Leone. Guinea-Bissau og Spansk
Las
Palmas. Ved utgangen av juni mhed hadde kineserne fisket mer enn 1000 tonn, skriver Fishing News Intematio- nal i septembernummeret.-8.0.
-
678
F.G. nr. 20. uke 40, 1985gishets Gang Utvida uaderinnningdbod for sivilekonomstudentar ved Norges Riandeishegskole:
Fisken-':onomstudentar i praksis
Fiskerinseringa
har
i lengre tidetkdyst ein praksisperiode
iii&erWmmmistudiet.
Deifer- dig
utdannasivilatonomane med saennndde
i fiskeriekorn mlfr& b g e s
Handelshegskok iBergen
har ikkjegod nok innsikt
iden naeringa del
skal inn i,mdner enkelte.
Fiskeriskonomidc
-I vedHMidelsbgskolen
harno teice
,
omrynal
denne -ngaog
isommar var dei to
s M l e ute ipnimm
RofessorRqmddurHannessonog
amamrensis
Trond Bjerndal ved Fiske riiisikonwiiisk Insnitutt seier til Fisket!Gam at instihittet vende
seg
b&e ti i n d m .- . organisaslon .
ane og iiskeri- 6 g b a m p m k s i s
plassar for kandidatar fra tillgskuien -Eindeisvarteposiovt~v&rhen wndhg. men responsen var ikkje ak- kurrat
ovienreldande,
underst*Hamesson,
m
hadde venta langt stene etterspumad ettersivi-
shidentar fri3 oppdtettsnæringa.
T ? i næringa
Tilbod til
studentane
Hamiesson og Bjandal karakteriserar denne praksrsordninga som eit tilbod til studentane.
Vi tvingar ikkje studentane til1 arbeid ute i næringa, og vi er heller ikkje fwplilcta til B skaffa pmksisplassar til dei.
bi to ferste studentane som gjorde seg nytte av denne nyordninga i sivil- ekonomstudii ved Norges Handels- hegskole tok praksispenoden som sommarjobb i &r ved Fmya Fiskeindu-
stri og
i Fiskeridirektoratet. Det fell naturleg at sommarferien vert brukt El dette form8ilet. I sjehre semesteret let det seg vanskeleg gjera b ta seg arbeid ute i næringa.Den eine av dei to studmtane var tilsett ved Kontomt for drikkonomis- ke underwkeiser i Fiskeridirektoratet
som sommaMkar. KwWsjef Gunnar Nyba seier til Fiskets
Gang
at hansit
att med svaert gode erfaringarGunstig
tidspunkt-
Vi var i beil for folk og studenten kom derforpa
eit svært gunstig tidspunkt.Ho kom lett inn i arbeidet, gjorde god nytte for seg og var godt kvalisert for eit bredt spekter av arbeidcoppgdver, fortel Nybø,
som
gjeme tek imot nye studentar ved eit anna b e .Fiskeriekonomi er eit av særomdda i fjerde skidentaret i sivilskonomistudi- et. Dei tre ferste gra skai gje ei brei innfering i 8konomisk-administrative fag og allmenfag. Det fjerde Aret skal derimot gje h m til spesiaiiseting og fordjuping. Fr& eit tilbod p& ei rekkje særomdde kan studentane veija mel- lom anna fiskeridmomi. Særanddet i l i s k ~ k o n o m i tek sikte p4
1
farebu studentane for ein yrkeskaniere i be- drifter i fiskennminga. men og& i organisasjonarog
fonmltni.- -
&h.)O g ~ T r o n d B J s n i d d v e d F k P - kariekonomisk instiMt, Norges Han-
cklohsgdrde, kan no tilby
-
pmkdspksanr ute i fiskerinæringa.
Norges Handelshagskole gjev i dag det mest omfattande utdanningstilbo- det i fiskeriakonorni i landet. Institutt for fiikeridconorni har tilbod om kurs i fiskeriøkonorni, fiskeroppdmttsakono- mi og Bkonomisk styring i småbedrifter.
Hegskulen er den einaste i landet som gjev undennsning i fiskeoppdrettsnko- nomi.
Populaert kurs i
fiskeroppdrettsekonorni
Kurset i fiskeroppdretts0konorni
er
po- pubett. Ca. 20 studentar i registrerte p&dette kurset no i haust. Fwerdlet med dette kurset er d gje ei innfenng i aktuelle spmm&I knytta til næringa.
Desutan
skal
studentane g8 gjennom F.G. nr. 20, uke 40, 1985679
gishets Gang
bedrifts0konomiske analysemodellar for bruk i næringa og dei m& gjennom-
f m
takonomiske analysar av aktuelle næringsparsmU. Marknadstilh0ve og marknadsutsikter vert og& berørt.Saeromddet i fiskeritakonomi utgjer no eitt semester. mot tidlegare 114 semester. Interessa for kursa' er stor, fortel Hannesson og Bjemdal, som begge h e r pA & f& i gang eit nytt kurs i marknadsføring til neste haust. Men dei etterlyser ei ny undervisningstilling
M
instituttet som kan taseg
av under- visninga i marknaddming. Særleg med omsyn til utviklinga i oppdrettsnæringa meiner dei at det er behov for utdan- ning i denne sektoren.Arbeissekjande siviltakonomar med spesialutdanning i fiskeriekonomi frA Norges Handelshagskole stiller sterkt i konkurransen om jobbar i fiskerinærin- ga, hevdar Hannesson og Bjemdal.
Dei har registrert eit stort behov for for siviltakonomar i næringa. ikkje minst i
i den ekspanderande oppdrettsnæringa.
Men dei g j ~ r det heiit klart at Norges Handelshagskole egd utdannar sivik konomar til fiskerifonrahinga og orga- nisasjonar i næringa.
Rof#soi Hannesson k a r a k r h m ordninga med priikdspi8ssar rom en
Ulbod til ~Mlekommistuekntane.
f
I....W..WWI YY-e---84.1..1C Pr, .... riin -
1. Norsk FiiLaralmaonkk e r deneneste publikasjon som Brlig m---- og samlet gir a j o u r f ~ r t e og systematiserte sammendrag av de
mange lover og bestemmelser som vedrører fartciyet. seilasen
i
og fisket. Aktuelle data blir hvert år ajourført for Almanakken av de institusjoner som stoffet sorterer under.
2. De åriige utgaver av *Norsk Fiskaralmanakk* anskaffes til bruk om bord i de fleste norske fiskefartøyer over 3 5 4 0 fot.
'"BB"i
Almanakkens nautiske tabellsystem nyttes ved undervisning i navigasjon for fiskere.
3. Oppiegg og utstyr er sterkt effektivisert. I Almanakken medtas fargeplansjer for data som krever farge. Offisielt ka- lendarium for alle soner. Månedata for de store nordlige fiske-
felter. De reviderte sj~veisregler komplett og i kommentert
Annonsebestillinger
mottassammendrag. Sidetall ca. 350.
nå for 1986-utgaven
~Norsk Fikaralmanakkw utgis av Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme. Utgaven for 1986 er 84. &ang i ubrutt rekkefelge. Tekniske data og andre opplysninger om annooser fåes ved henvendelse til Deres byrå eller direkte til Selskabets forlegger:
A.S NORDANGER FORLAG
POSTBOKS 731,5001 BERGEN
-
TELEFON (05) 31 1 31 1.
giskets Gang
Norsk «guanolaks» over disk i New York!
#Det blei idag solgt norsk laks fra en av forhandlerne pB Fulton som
jeg
vil karakterisere som guan0.m Det er fiskeristipendiat Richard Sandnes i New Yorksom
skriver dette i en rapport til Eksportutvalget for Ferskfisk 24.september i hr. Sandnes mener at dhrlig kvalitet er med ph bryte ned ryktet om norsk laks
som
et kvalitetsprodukt.Direkter Johan Muri i Ekspor- tutvalget for Ferskfisk vil ikke overdramatisere dette tilfellet.
Han
viser til at det gjelder et lite parti laks. Han medgir imidlertid at slike ting kan fh uheldige telger for norsk lakseeksportdersom de intreffer ofte nok.
-
Vi har u n d e d denne konkrete saken og det er helt klart at hverken produsent eller eksportar kan lastes.Fsken blir karakterisert som halvråt- ten. Dette skyldes trolig at den er b l i liggende pt3 fiskemarkedet Fulton i flere dager uten is, sier Muri. Han understreker at det var et svært lite parti laks og at den generelle kvaliteten p l eksportert norsk laks holder m8I.
Det er likevel kjedelig når slike episo- der skjer, mener han.
Det er ikke tvil om at norsk laks har et godt omdnmme i utlandet. Men til tross for strenge kvalitetsgraderinger er det et faktum at det går fisk over disk som ikke er så bra som den burde være. Produsenter som venter for len- ge med å slakte er fremdeles et pro- blem for næringa. Laksen får dermed på seg -gytedraktam og blir lite attrak- tiv. Slik laks blir også solgt i New York, i folge fiskeristipendiat Sandnes.
Tidligere i sommer kunne Fiskets Gang melde om en engelsk storimpor- tar av norsk laks som klagde sin nød over kvaliteten pA laksen han hadde mottatt. Den var b1.a. for lys i kjottet og ferskhetsgraden variabel. Det var tyde- lig at laksen var farget av kjmnsmod- ning. Wde fiskeriminister, Thor Listau, og Odd Steinsbo i Fiskeoppdretternes Salgslag utrykte da sterk bekymring for at ffep slike tilfeller kunne komme til
6
bringe næringa i vanry. Begge viste til at det var utarbeidet klare forskrifter for
kvaliitsgraderinger og at mye var gjort for il informere om dette. Det finnes ingen unnskyldning for l slippe l sende fra seg fisk av mindre bra kvalitet
-
noe som kan f l ubotelige skadevirkninger for eksporten p& sikt, mente de. Men enkelte produsenter tenker enn8 p8 kortsiktig profitt og venter med slaktinga til siste slutt. I mange tilfeller med det resultatet at fisken da er farget av kjennsmod- ningen.Norge eksporterer stadig mer laks til USA og vi har således en sterk -i- sjon 8 forsvare. Johan Muri kan opply- se at det ved utgangen av september i år var eksportert 17.000 tonn laks til det amerikanske markedet. I forhold til de tre farste kvartalene i fjor er dette en akning på 20 prosent. Til nå har proble-
Flere inqektarer
Inspektørstaben i EF h r styrkes n8r Spania og Portugal blir medlemmer i fellesskapet, mener EF's fiskeidirekto- rat. I dag er 13 personer engasjert i arbeiit med å overvAke de nasjonale kontrollorganene. I og med at Spania og Portugal blir EF-mediemrner, blir EFRåten dobbeit så stor.
Da inspekttxordnincien ble etablert med 10 kontroilorer, ble starrelsen pA
Norge har sværi kiare og strenge kvali- tetsgrsderinger for laks. Seiv om hver- kem produsent e i k drspoider kan iastes i d e t t e s p e d a l k t i M k t t n ~ Fulton i Ney York, er del p& det rana at del fnmdeler uhddig salg av laks som er terget av kfennsmodning.
met bestått i å kunne levere nok laks til USA. Forhandlerne der klager wer at de ikke far tak i all den norske laksen de onsker.
Ørretsalget har gatt noe tregt. Det kan skyldes at prisene har vært svært hoge. Trolig vil dette rette seg nå som opptaket av arret blir større.
L! Per-Marius Larsen
styrken kritisert. Mange mente at dette var en alt for liten stab til at den kunne utfare en effektiv kontroll. Men praksis har vist at deres arbeid har vært virkningsfullt og i dag blir det hevdet at de groveste bruddene på EF's fiskeri- lovgiving foregår i de land som ikke har en tilfredsstillende kontroll p l najonalt plan. Frankrike og Irland er blant de land hvor ting kan gjeres bedre, blir det hevdet.
- m -
F.G. nr. 20. uke 40, 1985
681
giskets Gang
Skal silda fileteres eller males opp?
Se, det er et stridens tema i dansk fiskeridebatt for tida. Bakgrunnen er foresaende fiskeriforhandlinger i EF.
Fiskeme ensker seg en viss dansk
@Idderett over sildekvantumet som blir ilandfert, mens eksportørene ens- ker seg alt til konsum.
Poul Tømng, direkter i Danmarks Fiskeindustri- og Eksportterforening, mener det er helt utelukka at noe annet EF-land vil være med p& å *ne for et Bkt fiske p4 sildeyngel.
Laurits Temæs hevder at ekspor- barene kun har interesse av konsumfis- keriet og at Tomngs meningsfeller dri- ver hasard med den danske fiskeflåte.
Tmæs hevder at store mengder sild hindrer industrifisket. Av de 1,5 millio- ner tonn industrifisk danskene tradisjo- nelt tar i året, er 250.000 tonn 0yepåI.
I Slik sildebestanden nå har utviklet seg, er det vanskelig å holde bifangstregle - - ne, hevder Laurits Temæs.
Fiskerne mener og& at prisforholde- ne p4 sildemarkedet er kaotiske.
-
Prisene ligger på bunnnivå og det hender vi ikke oppnår minsteprisene en gang, sier Temæs.
-
Ingen ansvariige personer kan velp&& at beslutningene om hvordan vi
skal bruke fisken fattes bedre i Bnissel enn i Danmark. Med sin holdning gjør Poul Temng f o w k på å likvidere dansk industrifiskeri og piske opp stemningen mot det i EF, uttaler Laurits Tmæs til Dansk Fiskeritidende.
Cheminova dflmt
Den danske kjemifabrikken Chemi- nova ble dømt til å betale en bot på 40.000 danske kroner for at fem tonn innsektsgift strømmet ut av fabrikkens utslippssystem. Utslippet var sjølsagt ulovlig. En lavere rettsinnstans har tidligere dømt Cheminova til en bot på 25.000 d.kr., men etter at både fabrik- ken og påtalemyndigheten hadde an- ket dommen, ble boten i landsretten økt til 40.000 kr. Påtalemyndigheten ønsket en bot på 100.000 kr.
Det er første gang Cheminova dem- mes for brudd på miljølovgivingen. I domspremissene heter det at Chemi- nova burde ha unngått utslippene med den faglige ekspertise virksomheten rår over.
Mange reagerte p& at bota ikke ble satt til mer enn 25.000 kr. i laveste rettsinnstans. Som begrunnelse for at rakningen ikke ble starre enn 15.000 kr.
ved ny behandling, peker retten på at utslippet ikke var tilsiktet og at fabrik- ken ikke tjente penger på å ha utette kloakkrør
-
som var årsaken til utslip pet. Cheminova har i tillegg hatt utgifter pA en halv million kroner til oppren- sltingsarbeid etter utslippet.Etter at denne saken kom opp har det vist seg at hele kloakksystemet ved fabrikken har vært lekk og at det har strømmet ut 750 tonn kjemikalier med varierende giftighet. Et omdde p& et par mål er blitt sterkt forurenset av utslippet.
dansk fiskeritidende
Sala til Sovjet -
Under Aqua Nor tegnet Sea Farm Trading N S kontrakt med sovjetiske kjepere av et klekkeri. Kontrakten har en verdi på 14 millioner kroner, melder Fish Farming International. Leveran- sen skal bestå av et fullstendq klekkeri og utstyr for smoltproduskjon i tillegg til karsystem for videre produksjon av laks.
Smoltproduksjonen skal foregå i
en
3.500 m2 stor bygning for å beskytte mot værforholdene. Kapasiteten på an- legget vil ligge rundt 500.000 smolt i aret på anlegget som skal leveres i 1986.
- og Canada
Sea Farm Trading N S har og& inngått en samarbeidsavtale med Canada Packers Inc. Den avtalen går ut p& ai etablere et klekkeri og et oppdrettsan- legg i sjeen for produksjon av atlantisk laks. Anlegget skal lokaliseres i New- Bm6 under navnet Sa F a V Canada.
50 personer vil bli engasjert det nye anlegget. Kostnadene er beregnet til 25 milloner canadiske dollar.
INGEN FOR LITEN INGEN FOR STOR!
TRÅL - NOT - TAU
WIRE - MÆRER
EGERSUND TRÅLVERKSTED A/S
Postboks 17, 4371 Egersund M. (04) 49 15 20
682
F.G. nr. 20, uke 40, 1985giskets Gang
Det amerikansk e marked for suriIniprodukter
Av Svein Ottar Olsen, NFFWITFI
I
Dette er den tredje artikkelen i en serie av Svein Ottar Olsen. De toI
faste artiklene sto i F.G. nr. 18 og 19.
PA tross av sine lange tradisjoner, er det først på Atti-tallet at vestlige foretak har fattet interesse for surimibaserte produkter. Omsetningen av produktka- tegorien ble i 1984 estimert til 550 000 tonn p& verdensbasis eller en verdi på Figur 2. Semantisk profil for skalldyr
3,5 milliarder US$. Japaneme er uten sammenligning de sterste forbrukerne med et arlig forbruk på ca. 10 kg per person. Etter mange Ar og lange tradi- sjoner med egne surimi-produkter slik som f.eks. kamaboko, begynte japa- nerne å produsere skalldyranaloger i 1972. Omlag fem Ar $enere ble disse produktene introdusert p& det ameri- kanske marked, men uten suksess.
-analoger og mat-analoger generelt
Kilde: Brand Group. Inc. (1985).
- 3 - 2 - 1 1 2 3
Identisk med den Ikke Miideniisk
mat den er forniet med dan mat den ec
01 B ligne f o n n e t t i l & I i i
Godsmak Uakseptabel snak
Lavpris Hey pris
Nrer naturig Kunstig pris
Godt for deg Ikke godt for deg
HBy næringsverdi Lav næringsverdi
Ingen kjemikalier1 Mange kjernikalmd
kmse~eringsrnidler konmeringsmidier
tiIsan tilsan
- 3 - 2 - 1 l 2 3
SkalW-analOger -
- - - -
--
Mat-anabgerDet var først etterat japanerne lyktes med imiterte krabbeprodukter i USA at interessen for surimibaserte produkter begynte A melde seg blant andre pro- dusentland.
Japans eksport av imiterte krabbe- produkter steg fra 420 tonn i 1979 til 9 300 tonn i 1982.
De
største import- landene var USA, Australia, England og New Zealand. I og med at det er i Amerika det starste markedspotensia- let ligger, vil vi konsentrere oss om dette markedet og de produktformer som der markedsferes. Dette er i trAd med de ulike markedsrapporter vi har sett pa. Her slAes det klart fast at det er Amerika som er det fremtidige marked.- Selv om forbruket i Japan er stort, vil det her være vanskeligere A vinne innpass.i
Det amerikanske marked Japaneme testet det amerikanske markedet for 7-8 Ar siden. men uten at forbrukerne fattet interesse. Når situa- sjonen har endret seg så dramatisk som den har, skyldes dette en rekke faktorer ved selve markedet samt en- drede strategier fra japanemes side. Vi står sannsynligvis overfor et eksempel hvor tidspunktet for inntreden i marke- det hadde stor betydning for den suk- sess vi kan spore. Det vil føre for langt
A
gi en inngAende drøfting av de enkelte faktorer, så vi nøyer oss med å liste opp de mest sentrale:- markedsundersøkelser og markeds- føring
- produktinnovasjoner og produkttil- pasning
-
betydelig kvalitetsforbedring-
oppbygging av distribusjons- og salgsapparat- begrenset tilgang pA naturlig krabbe og en del andre skalldyr - og derav felgende prisøkning
-
store variasjoner i tilgangen p& na- turlige rhtoffer-
endrede spisevaner i USA med stor- re vekt på ernæring og helsefremm- ende produkter- gunstig utvikling på dollarkursen.
F.G. nr. 20, uke 40. 1985
683
Kraftig reduksjon i krabbefisket
Det amerikanske krabbefiske har hatt store variasjoner i de siste tretti &ene.
Landingene var i 1984 bare 7 800 tonn, det d A t i i e fiske siden 1958. Fisket eiter king crab har mer eller mindre blitt haiwert hvert Ar siden 1 980 hvor det ble fisket hele 84 000 tonn. En tilsvarende utvikling, om ikke ski dramatisk, har en kunnet registrere i fisket etter snow crab. Fra 1980 til 1984 sank fangstene fra 55 000 tonn til 22 000 tonn. Selv
om
eksporten bie kraitig redusert i perio- den, var dette pi3 langt nær nok til at en klarte A holde del amerikanske forbm- ket av krabbe oppe. I figuren under er dette illustrert i kvantitative t e m r .
Perioden fra 1980 til 1982 sank det innenlandske forbruket av king crab fra 32 000 tonn til 10 000 tonn. Ved A &e importen av snow crab fra Canada k h t e
en
i samme periode A stabilisere forbruket*
ca. 19 000 tonn pr. Ar. PAtross
av at dette kunne en registrere eti betydelig underskudd av krabbekjPnt i
-. - F
prisene gjorde et kraftig hopp. Ser en f-eks.
*
prisene til grossist for king aab, el& disse fra U S 8.00 i januar 1981 til US$21 .W i desember 1982.1 samme periode rakte prisene pA cana-Tabell 6. Amerikansk forbruk av krabbe.
1980 % 1981 % 1982 %
King Crab 32 64 26 55 10 28
Snow Crab 18 36 19 50 19 53
Imitasjonskrabbe 2.2 5 7 19
50 100 47.2 100 36 100
disk snow crab fra US$ 4.20 til U S 7.20. Det sier seg selv at disse for- holdene nok i stor grad har bidratt til at japanske skalldyrsanaloger fikk den suksessrike inntreden p& det ameri- kanske marked nettopp psi det tids- punkt det skjedde. Det er derfor ikke uten grunnlag at de fieste distribuitmr er enig i -den om at ~Everyone is looking for
an
aitemative to crab,.En rekke supermarkedskjeder har mer eller mindre sluttet 4 føre naturlig krabbe og i stedet begynt A tilby skail- dyranaloger. Et eksempel pA dette er Jewei Food Store med hovedkvarter i Chicago. 1 1983 startet de opp med en omsetning pA over 5000 kg uab stics pr. uke. Denne kjeden,
som
teller over= f J Y I m m y
loger av skjell-muskel og reker. Strarre restaurant- kjeder som Long John SiI- vefs og Howard Johnsen's har og&
satset p& disse produktene. Her viser det seg at salater med skalldyranalo-
ger selger utrolig godt. Etter hvert har flere grupper innen institusjonsmahe- det i USA begynt A servere produkter hvor skalldyrsanaloger inngAr som en vikiig bestandel. Vi kan her nevne skoler, hospitaler, militæret og flysel- skaper.
Økt
interesse
for lett og næringsriktig kostPA 80-tallet har det skjedd en markert endring i de amerikanske forbrukenes holdninger til mat og næringsmidler.
Begreper
som
var u h ~ r t for ti tir siden, er i dag besiselgere. Vikan
her nevnesjon av ffdramw#w ira ulike r&Uoikr og bipiodukter. P4 bildet ser vi iambr Sigurd R m ved den nyinstal- surimi- lhtm. UWyrei vil b l kuki for A gjsie fomak i haivindustrkll skala for tillaging av suiimiiame og analogprodukter.
684
F.G. nr. 20, uke 40, 1985giskets Gang
alitdlett), healty, etnic, salt and sodium reduced, no caffein, no chemicals. low colestrol, convienience, tasty, less than 300 calories=. Alle disse egenskaper passer godt inn i de argumenter en bruker i salg og markedsføring av fisk og skalldyr. På tross av dette har forbruket av fisk holdt seg stabilt på omlag 13 pund (ca. 6 kg) i perioden 1976 til 1983. Først i 1984 kunne
en
registrere en lien okning
-
opp til 13,6 pund pr. person pr. år. Dette var imidlertid nok til at det ble rekord for landet som helhet. NBr 0kningen i fiskforbruket ikke har skjedd i den takt en kunne forvente, har dette flere M e r .Det er ikke til å komme bort i fra at de amerikanske forbrukerne ikke har fått den fisk de fansket til en tilfredsstillende kvalitet. Videre har fisk tapt i konkur- ranse til andre næringsmidler fordi de ikke har vært flinke nok i markedsføring og distribusjon. Ser en på næringsmid-
r delmarkedene i USA. er vi ikke i tvil om a t de andre bransjene innen kj0tt og
grerinsaker i &ne grad har vært flinkere til å utvikle og tilpasse til nye behov og voksende segmenter. Over- f m til produksjon av surimibaserte produkter. vil det si at det ofte ikke er tilstrekkelig med et godt produkt. En mil og& være i stand til B profilere seg i markedet og svare p& konkurranse fra andre og konkurrerende produkter.
Stmrrst forbruk av
heyverdige fiskeprodukter En rekke senere undersakelser viser at amerikanske forbrukere legger større vekt på ferskhet, kvalitet og helse- messige aspekter enn pris når de handler næringsmidler. Selv om man- ge fortsatt kjøper mat ut i fra prismessi- ge hensyn, viser disse analysene at store grupper av forbrukere er villig til å betale godt for de riktige produktene.
Ser en på forbruket av fisk i USA. ser en at det f0rst og fremst er hva vi kaller -.edlen fiskeslag som selger best. Det- te tror vi henger sammen med det faktum at en her har den beste kvalite- ten og at forbrukerne feler seg tryggere ved
a
kjepe fisk av denne typen.Undersøkelsene viser også at det er de mest utdannede og de med høyest inntekt som er de st0rste forbrukerne av fisk. Mye henger nok også sammen med at folk cpiser det meste av fiske- m&kidene på restaurant. Her er det ikke alle som har &d til å spise.
Manglende kunnskap om kjep og tilbe- redning viser seg B være en sentral
Tabell 7. Forbruk av edelfisk i USA.
Mill. Mill.
Fiskeslari Painds (Ib) Fiskeslag US Dollar
Tunfisk Reker Bunnfisk Laks Flyndrefisk Sandskjeil Kamskjell Hummer Krabbe Andre
Reker Tunfisk Hummer Bunnfisk Laks Sanskjell Flyndrefisk Krabbe Kamskjell Andre Kilde: Frozen Food Age, April 1985.
forklaringsfaktor om folk spiser fisk eller ikke. Dette slår også ut ph hvor de spiser fisk.
Ser vi på tabellen over er det slsende at det er de ni mest -edle= fiskeslag
som
star for nætmere nitti prosent av forbruket omregnet til verdi. Reke, tun- fisk og hummer st8r alene for over halvparten av det en vanlig amerikanerbrukerpa
fisk i sitt di@igekosttholdl Prisen pr. kg p4 disse produktene varierer ikke bare mellom de ulike kategorier, men også over tid. Vi finner også stor forskjell i hvor priselastisk de ulike produktkategoriene er. Tabellen under viser et snitt av detaljistprisene pr pound (450 gr.) for de mest vanlige fiskeslagene.Tabell 8. Konsumentpris pl. pound (Ib.) for de mest vanlige fiskeslag.
Fiskeslag US$ pr. Ib.
Hummer $24.00
Krabbe 10.00
Kamskjell (scallops) 8.50
Reker 8.20
Sandskjell (dam meats) 5.00
Laks 4.56
Flyndre 3.75
Grunnfisk (groundfish) 3.00
Tunfisk 2.76
Kilde: Seafood Management Corp.
Redusert tilgang på enkelte av d i fiskeslagene slår med en gang ut i prisen. F.eks. økte prisen pa krabbe- kjm (king crab) fra US$ 15 til US$ 26 pr. pound fra juni til desember 1984.
Prisen på reker varierer mellom US$
4.00 pr. Ib for sms-reker til US$ 12.00 pr. Ib for store ferdigkokte.
Ut i fra disse tabellene kan vi også ansig-mwmmiagzqmc&TmeST
aktuellt å etterligne. Fra norsk syns- punkt er det og& verd å merke seg at analoger av rakelaks er ett av de produkter som er under utvikling.
Prisstruktur p& surimi og surimianaloger
Prisen p& surimibaserte produkter for- ventes å være lavere enn de produkter en forsaker å etterligne. I et sirkulære fra Eksportutvalget for Ferskfisk (datert 11 juni 1985) opplyses det at det fra Alaska selges surimiråstoff til US$1,63 pr. kg. Dette tilsvarer 14-1 5 kr. pr. kg med en dollar kurs på 9 kr. Kvaliteten
pa
dette råstoffet ble karakterisert som -medium graden og kvantumet var på 5 tonn. Fra annet hold har vi fått oppgitt felgende priser for surimi og crab- sticks fra Seattle:Tabell 9. Prisstruktur p4 surimiblokk og crab-sticks.
Produkt Pris (krlkg)
1. Surimiblokk k l a s SA, beste kvalitet,
...
fob. båVprodusent 17,6&19.00
...
2. Crab-sticks selvkost 23.2Ck25.20
...
3. Crab-sticks ab. fabrikk 29.30-35.30
...
4. Crab-stick~ gr~ccistpri~ 35,3045.40
...
5. Crab-sticks detaljpris 81,50-99.80
Kilde: Bibun Coop.
F.G. nr. 20. uke 40. 1985
685
gishets
GangAv figuren over kan vi se at prisen til forbruker er omlag det firedobbelte av produsert selvkost. Den sbrste verdi- stigningen finner en mellom deltalj- og grossistleddet hvor avansen i følge disse opplysningene er p i mellom 120 og 130%. Avansen fra produsent til grossist er her satt til 2540%. mens grossistavansen er på mellom 20 og 30%.
Opplysninger vi har fitt .tt en kana- disk markedsstudie opererer med en del andre marginer. Her er grossista- vansen satt til mellom 5 og 15%. mens detaljistene beregner seg en avanse pA mellom 30 og 50% avhengig av om produktene er frosset eller ferske. På hermetiske krabbeanaloger blir deta- ljistmarginene oppgitt til i være på ca.
15%.
Som en falge av hardere konkurran- se p& tilbudssiden, har prisen p& ana- logprodukter vist en nedagående ten- dens. I felge Pasific Fishing Magasine sank detaljistprisen p4 en type surimia- mioger fra US$ 3,70 til US$ 1,88 pr.
--n-desember 1982-111 mai 1983. Prisen p i analogprodukter i supennarkedene varierer mellom US 2.50 og US$ 6.00 pr. Ib. avhengig av produktet. Med dagens dollarkurs ($ = kr. 9.00) tilsvarer dette en kilopris pA mellom 50 og 120 norske kroner.
Bru kerholdninger til surimiprodukter
Vi har funnet frem til et par starre arnerkanske forbruketundersekelser hvor en har forsakt å kartlegge sterke og svake egenskaper med produktene.
En av analysene ble utfart for Alaska Fisheries Development Foundation for å kartlegge oppmerksomhet, holdnin- ger og kjapevaner hos distributører av analoge produkter. Hver respondent ble spurt om 5 vurdere ulike attributter slik
som
smak, tekstur, utseende, pris, bekvemmelighet og kvalitet. Av disse var pris og bekvemmelighet de klart mest positive attributtene. Omlag tre fjerdedeler av de spurte var svært positive på disse to egenskapene.Halvparten av respondentene gav po- sitive holdninger om utseende og kvali- tet. De to produktegenskapene som var minst positive, var smak og tekstur.
Mindre enn halvparten av de spurte gav positive svar p4 disse attributtene.
Ikke alle distribubrer kjenner til den- ne produkikategorien. Dette gav seg M. a. utslag i at en kunne registrere en god del spredning i svarene p5 hold- ningsdelen av undemkelsen. Over sytti prosent av grossistene og broker-
686
F.G. nr. 20, uke 40, 1985ne
kjente til analogprodukter av surimi.Mens hele 87% av restaurantene kjen- te til produktet. var det tilsvarende tall for butikkertdetaljister bare 67%. Av de som kjente til produktene rapporterle mellom 65% og 75% at de farte produktene. De mest vanlige svar hos de som ikke farte analoge produkter, var at de enten ikke kjente til produkte- ne eller at de kun frne ferske fiskepro- dukter. Selv om krabbeanaloger var de mest populære, var det mange som trodde at skjellanaloger ville Mi like populær som krabbe.
Den andre undersakelsen har vi vært noe innom tidligere i denne artik- kelserien. Hensikten med denne analy- sen var å utarbeide et godt konsept og navn for surimi. Fra denne undersakel- sen har vi plukket ut figuren på neste side som viser oss hvordan forbruker- ne oppfattet skalldyranaloger sammen- lignet med mat-analoger genereit. Her kommer de bedre ut p& egenskaper som naturiighet, sunnhet og ernæring, mens pris og smak vurderes nok& likt.
A v - d g e R t ( e I e q m M a ~ , - ~ flere som peker seg klart ut når det gjelder hurtig suksess i markedet. BLa.
har gruppen av uchunk and flake styie.
vist seg å selge godt. Denne produkt- formen har åpnet opp for en rekke kombinasjonsmulgheter for surimiba- serte produkter i restauranter og super- markeder hvor de blandes med dress-
ing og serveres som sjo-salater. the flakelchunk cornbination is taken over much of the marked for the leg style product. sier Paul Weissman i et inter- vju med bladet ~Seafood Business Report.. Weissman er importer av fisk og sjmat i Boston. Reke-analoger har derimot ikke hatt den samme suksess- rike start som krabbe. Her bør en finne frem til en konkurransedyktig pris samtidig som det bar jobbes aktivt med produktforbedringer. Hummer og korn- binasjoner av hummer er p i full fart inn i dette markedet. Det samme er tilfelle med ulike skjellvarianter.
Skulle en komme med en konklusjon n5r det gjelder de produktfordeler suri- mibaserte produkter har, måtte det være den kombinasjon av lavt fettinn- hold og riktig ernæringsverdi den kan tilby. Samtidig kan de tilby en mer tilpasset og stabil kvalitet, enkel og fleksibel tilberedning til en lavere pris enn hva en betaler for en rekke andre sja-produkter i Amerika. Vi ser for oss en rekke produktvarianter på dette feita-hvor p r w u ~ t E f - v i ~ mentere med ulike produktvarianter, innhold og fonn av produkter. De kom- binasjonsmuligheter en står ovenfor er mange. For å finne
ut
hvilke varianter en bnr satse p&, kreves det aktiv forskning og uiviklingsarbeid, en opp- gave amerikanerne nå ser ut til å ta alvorig.s i s k e t s Gang
Fiskeriråd Torben Foss til saltfiskkjnrpere:
- Kobling mellom markedsadgang og ressurser er betenkelig
-
Det erett
forhold vi m& ha helt klart for oss. Er vi villige til & betale for det, er det absolutt mulig foross A
oppnå tollfrihet for salifisk, klippfisk og tmrrrfisk. Vi st8r foran en klassisk byttesituasjon. Vi har noe EF ensker og EF har noe vi kan ha bruk for.Det var fiskedrid Torben Foss som sa dette på et .møte i Saltfiskkjøpemes Forening i Alesund i forrige måned.
Tema for foredraget hans var EF-toll på saltet og tørket torsk
-
En uønsket reisefelle. som han valgte å kalle det.Men er det virkelig ndvendig at forholdet mellom det store EF og lille Norge skal preges av et pinlig nøyaktig
i bokholderi, spurte Foss. Vil ikke EF ta hensyn tiM innføringen-av -toll-fører til- arbeidsleshet på Mørekysten og Hel- gelandskysten, spurte han videre.
-
Hvis noen skulle ha slike forestillin- ger er det min plikt å gjøre opprnerk-com
p& at det er luftspeilinger. Alt dette og mere til ble forsøkt da vi i slutten av fjorhet mobiliserte alle tenkelige poli- tiske krefter for å forhindre at tollen ble innfert. understreket Torben Foss. som sa at EF argumenterte med at de med en gjennomsnittlig arbeidsledighet på 10% og store ulmte regionalproble- mer, ikke kan ta hensyn til sysselset- tingsproblem i utkant-Norge.Begrenset rolle
-
Visse strategiske problemstilinger spiller en begrenset rolle for Kommisjo- nen, men disse hadde tydeligvis ikke tilstrekkelig kraft til å forhindre at tors- ketollen ble innfert. Danskene har helt sluttet a argumentere med hensyn til nordisk samarbeid i diskusjonen innad i EF. Gjør de det kommer Hellas automatisk trekkende med hensynet til Kypros, sa fiskeriråden i Brussel. Han mener at vedtaket den 19. desember i fjor om gjeninnføring av toll på saltet og tørket torsk var et taktisk trekk fra EF's side for å komme i posisjon til å kunne forhandle seg frem til utvidete fiskeret- ter med Island, Norge og Canada.EFs store problem i følge Foss. er hvordan en skal finne beskjeftigelse til den spanske fiskeflåten som teller 1800 havgående fartayer. Spania,
sammen med Portugal, trer som kjent inn i det europeiske felleskapet ved årsskiftet, og bare for en del av den spanske flåten er det w q e t for be- skjeftigelse i EF-havet. Foss kunne opplyse at ca. 150 spanske fartøyer er interessert i og egnet til fiske i Barents- havet.
-
Dette er ikke en flåte som ser ut til å ville kapitulere for omstendighetene slik den-britiske tr6lerflhtengjo~de-eller holde seg på høflig avstand slik som den portugisiske, fastslo Foss.Kobling mellom markedsadgang og ressurser
Sammenkobling mellom markedsad- gang og ressurser er en lite akseptert kobling. Et stadig stigende overskudd av matvarer har imidlertid satt sin spor i handelspolitikken. En kan koste på seg å gjare et produkt dyrere for egne forbrukere for å oppni akt beskjeftg- else.
-
Canada var først ute med å gi etter for dette presset. Canada og EF har inngått en fiskeriavtale som gir EF rett til å fiske 16.000 tonn torsk og7.000 tonn akkar i canadiske farvann, mot at Canada far deivis toih adgang for 39.500 tonn saltfisktorsk, saltfilettorsk, frossen torsk og uer og sildelapper.
Dette kvantumet oker til 47.000 tonn i 1987. EF's fangstkvantum er imidlertid konstant, sa Foss, som forovrig opplys- te om at ogsa portugiserne overfor Kommisjonen har hevdet at Norge allerede har akseptert kobling mellom markedsadgang og fiskerettigheter.
-Jeg har brukt meget tid i Brussel på å forklare at det ikke er noen sammenheng her, understreket fiskeri- råden.
Koste dyrt
Torben Foss presenterte et tankeeks- periment i sitt foredrag til salffiskkjøper-
ne. Han tenkte seg at Norge ga etter for presset og aksepterte at markeds- adgang koples med fiskekvoter. En forbedret adgang til EF-markedet vil koste dyrt. Foss trodde at fangstret- tigheter p3 15-20.000 tonn torsk vil kunne gi oss tollfrihet for vår vareeks- port av saitet og terket torsk. Dette vil være tolifrie kontingenter som bide Island og Canada i kraft av GAWs regler vil kunne gjøre seg nytte av.
Islendingene vil neppe akseptere å dele seng med EF på slike vilkår mente Foss. I dette tankeeksperimentet over- SA Foss helt andre eksportørgnipper smLferskiisk-og sildDisse N-neppe
r -
akseptere at bare en eksportergruppe fikk nyte godt av forbedret markedsad- gang i bytte mot kvoter i norsk sone.
Ekstrakvote
En de på 15-20.000 tain torsk i norsk sone i Barentshavet kompensert med tollfrihet for saltet og tørket torsk slukker neppe alle sorger, tror Foss.
Sannsynligvis får spanske og portugi- siske fiskere denne ekstrakvoten.
-
De vil salte den for senere å tørke den til klippfisk. Det er klart at dette vil redusere EF-12's avhengighet av å importere saltfisk eller klippfisk. Det er mulig det ikke ville gi så store utslag i prisene, men i verste fall ville det være negativt. Når verdensøkonomien kom- mer på fote igjen og våre gamle fiske- markeder igjen får råd til i importere fisk, kan det nåværende etterspørsels- underskudd meget lett endre seg til et etterspørselsoverskudd, dvs. mangel på fisk. Har vi gitt fra oss 20.000 tonn råfisk er det mange tapte arbeidplasser og meget tapt fortjeneste. vi vil i en slik situasjon sterkt beklage den dagen vi ga disse fiskemulighetene fra oss, sa Foss. som i tillegg til dette momentet trakk fram andre betenkeligheter med kobling mellom marked og fiskekvoter.Blant annet kan en slik linje føre til at andre mektige fiskerinasjoner som k j s per norsk fisk, for eksempel Japan, vil ha adgang til fiske i norsk sone.
F.G. nr. 20, uke 40, 1985
687
Siskets Gang
FARSUND
Sverre Stray-Pedersen, Ullerø.
Farsund, har fått leyve til å etable- re anlegg for oppdrett av skalldyr i Farsund kommune i Vest-Agder.
, Anlegget skal lokaliseres ved Asalholme~Steinsholmen, Gå- søy og Skarveyviga.
Stray-Pedersen har fått tillatele til å dyrke blåskjell og asters på anlegget som har fått reg.nr. VNfs 301. 1 areal må ikke anlegget overstige 1 da med et samlet bøyestrekk på inntil 360 m.
Tillatelsen er midlertidig og fal- ler bort etter to Ar, senest l.
oktober 1987. %knad om forleng- else eller permanent etablering må foreligge senest 1. april 1987.
FARSUND Il
Reidar Strand, Farsund, har fått -tillatelse-,tit- å-kjøpemls =Dalbu-
e n ~ . -Dalbuenn er pA 32,25 m. og 143,68 brt. Han har samtidig fått tillatelse til å innføre fartøyet i registeret over merkepliktige nors- ke fiskefarkoster.
-Dalbuen.. tilhører i dag Willy Golten.
VATNE
Jan Einar Saviknes, Vatne, har fått Ieyve til å kjøpe mls uvær- landm, SF-232-A, sammen med Endre Saviknes, Søvik. De to skal eie en halvpart hver i fartøyet.
~~Værland* tilhører i dag Torolf Værøyvik, Værlandet.
«VESTGLANS.
Per Isaksen, Rasteby. Oteren.
L
har fått løyve til a overta eien- domsretten til m/s <<Vestglans-.
T-176-L. <.Vestglans- er på 20.6 m. og 49,72 brt.
vestgl glans^^ tilhører i dag Odd- geir Krag.
<<GASVIER SENIOR»
Svein GBsvær, Rørvik, har fått tillatelse til å drive trålfiske etter reker med rn/s -Gåsvær Seniorm.
M-i
n-v.
Ghvær har også fAt løyve til å drive trålfiske etter lodde og polar- torsk samt etter kolmule vest for
Fisk utgjsr ennå nesten halve eksporten til Tsjekkoslovakia:
Men interesse for hsyteknologi også
I de siste årene har norske selskaper Tilfredse vært stadig mer aktive når det gjelder d
tilby know-how og lisenser pA det tsjekkoslovakiske markedet, i tillegg til maskiner og utstyr for den metallurgis- ke industrien og deler av mekanisk industri. Norge har høy standard på disse produktene. takket være en smal spesialisering, hevder ing. Stanislav Vesely, en ekspert i ministeriet for utenrikshandel i Praha.
I en artikkel om mulighetene for økt samhandel mellom Norge og Tsjekko- slovakia peker han pA at Norge har økt sin eksport til Tsjekkoslovakia de siste
~ S ~ ~ c kligger eti-= ~ r t
I det siste møtet i den felles handels- kommisjon uttrykte nordmennene til- fredshet med veksten i eksporten til Tsjekkoslovakia de to siste årene, og at det er interesse for
oM
samhandel særlig når det gjelder ferdigvarer innen verkstedsindustrien. Norsk kontrollut- styr for jernverk er allerede i bruk, det leveres av Elkem NS, automatisk teg- neutstyr fra Kongsberg Vaapenfabrik er også inne, og det forhandles om norsk teknologi og utstyr for ombyggin- gen av alumini.umsfabrikken ved Ziar nad Hronom. AS_V er i bildet- her6- re enn den tsjekkoslovakiske ekspor-ten til Norge: 161,5 millioner tsj. kroner Norsk import
til Tsjekkoslovakia mot 1539 millioner fra Tsjekkoslovakia omfatter bl.a. Sko- fra Tsjekkoslovakia til Norge. da personbiler, Zetor traktorer der Nor- ge ligger høyt oppe i statistikken med Liten bredde 20 pst. av markedet, v e ~ m a s k i n e r , Men det er liten bredde i den norske
eksporten. Næringsmidler har en be- tydelig andel, særlig fisk og fiskepro- dukter. I løpet av de to siste Grene har Tsjekkoslovakia kjøpt over 10.000 tonn fisk
-
og dette utgjorde 43 pst. av hele imwrten fra Norae.bet er også import av jernmalm, ilmenitt, tremasse, silikon og kjemikali- er, heter det i tidsskriftet Czechoslovak Foreign Trade.
trykkerimaskiner mm.
Ellers har Norge import av sko og tekstiler, glass, kjemikalier, bildekk osv. Norge tilbys også landbruksma- skiner og tekstilmaskiner.
Det er undertegnet avtale mellom landene om økonomisk samarbeid.
O-meridianen og ost for 0- meridianen nord for 62' n.br.
-Gasvær Senior>. ble bygd i 1949. Fartoyet er en hekktraler på 284 brt og 37.40 m. lengste lengde.
«NYVOLL SENIOR>,
Jan Bernhard Aure, Sykkylven, har fått løyve til å overta 161100 deler i l ny voll Seniorm, M-225-G.
-Nyvoll Seniorn tilhører Karsten Nyvoll, Godøy. Båten ble bygd i 1975 og er på 30,21 m. lengste lengde og 171 brt.
<(KABEK>,
Einar Nestvold, Honningsvåg, har fatt løyve til a drive trålfiske etter reker med m/s -Kabek=, F-l OO-Nk.
Nøstvold har også fått tillatelse til å drive trålfiske etter lodde og polartorsk samt etter kolmule i områda vest for O-meridianen og a t for O-meridianen nord for 62"
n.br.
=Kabekm ble bygd i 1978. den er på 199 brt. og 30,40 m. lengste lengde.
