Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 23 - 16. NOVEMBER 1978
64. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 - 3133
Redaktør:
HAVARD ANGERMAN, kontorsjef
Redaksjon:
SIGBJØRN LOMELDE BERIT MARCUSSEN Fiskets Gangs adresse:
Fiskeridirektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) 23 03 00
Trykk: A.s John Grieg
Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 5 05 28 57, på konto nr.
0616.05.70189 Norges Ban l< eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.
Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 90.00 pr. år. Denne pris gjelder også for Danmark, Finland, Island og Sverige. Øvrige utland kr. 110.00 pr. år.
PRISTARIFF FOR ANNONSER:
Tekstsider:
1/1 kr. 800 1/2 kr. 400 1/3 kr. 300 Omslagets 4. side
1/4 kr. 225 1/6 kr. 150 1/8 kr. 125 (1/3 s.) kr. 400.
VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS
SOM KILDE
INNHOLD - CONTENTS
Rettledningstjenesten i fiskerinæringen Advisory service in the fishing industry
Offentlig utredning om Rettledningstjenesten
Reports on the Advisory service in the fishing industry
Lover og forskrifter Legal matters
Meldinger fra Fiskeridirektøren
Announcements from the Directorate of Fisheries
Mengde- og verdiutbyttet av det norske fiske jan.-aug. 1978 Quantity and value of the Norwegian fisheries in Jan.-Aug. -78
Fiskerioversikt for perioden 30. okt.-12. nov. -78 Fisheries in the period Oct. 30.-Nov. 12. -78.
Forsidefoto: S. Lomelde
751
752 755 756 760 766
\
\
l
l \
,;
Rettledningstjenesten i fiskerinæringen
Rettledningstjenesten fiskerinæringen ble innført ved lov av 11. juni 1971. Lovens ·ior- målsparagraf lyder slik:
«A fremme fiskerinæringen ved rettledning og offentlig ti'ltak på den måten som er mest til gavn for samfunnet og for dem som har sitt virke i næringen.»
Rettledningstjenesten i fiskerinæringen ble opprettet ikke minst etter et sterkt krav 1ra den faglige fiskerorganisasjon og etter at et eget offentlig utvalg, det såkalte Hagen-utvalg, hadde avgitt sin innstilling.
l årene fra 1972 er rettledningstjenesten blitt gradvis utbygget. Sentralt er den underlagt Fiskeridepartementet og den daglige lede'lse har Fiskeridirektoratets kontor for rettled-1 ningstjeneste og undervisning.
l fylkene på kysten er administrativt opprettet ni kontorer under ledelse av fiskerisjefer.
l de viktigste fiskerikommuner er det ansatt fiskerirett!edere.
l alt har rettledningstjenesten nå 35 funksjonærer ved den sentrale administrasjon og på fiskerisjefkontorene. Det er 50 fiskerirettledere.
Som særlige organer med bestemt fastsatte 'funksjoner i rettledningstjenesten er oppret- tet fiskeristyrer i fylkene og fiskerinemnder i kommunene.
Utgiftene til rettledningstjenesten på fiskeribudsjettet har naturlig nok øket med utbyggin- gen fra kr. 916.000 i 1972 til kr. 9.733.000 i 1978.
l tiflegg kommer 50 prosent av lønnsutgiftene til fiskerirettlederne som dekkes av fylkene og kommunene.
Som en innsparing på fiskeribudsjettet er de tidligere fiskeriinspektørkontorer nå lagt ned.
l denne første fase av rettledningstjenesten har ikke vesentlige beløp vært nyttet til kurs- virksomhet for å gjøre de ansatte best mulig skikket til sitt krevende yrke.
Og så spørsmålet:
Hvorfor skrive om rettledningstjenesten akkurat nå? Jo, fordi Stortinget om ikke altfor lenge på ny skal drøfte rettledningstjenesten. Stortinget har i forbindelse med fiskeribud- sjettene i 1976 og 1977 gitt uttrykk for ønske om å få drøftet erfaringene hittil og ikke minst fremtiden for rettledningstjenesten.
En arbeidsgruppe, nedsatt av Fiskeridepartementet 25. mai 1977, har vurdert retflednings- tjenesten slik Stortinget har anmodet om. En omfattende utredning med anbefalinger er gitt av utvalget den 25. september 1978.
Utredningen er nå under trykking og vil bli sendt de meningsberettigede til uttalelse i den nærmeste fremtid.
Et interessant dokument, som sikkert vil vekke diskusjon i og utenfor administrasjonen, før saken blir lagt fram for Stortinget.
G.G.
F. G. nr. 23, 16. november 1978
751
Offentlig utredning om Rettledningstjenesten:
Arbeidsgruppe foreslår 144 nye .stillinger innen 1983
Fiskerirettlederne vil bli statstjenestemenn! Over 80 ansatte i Rettledningstjenes- ten, det vil si omtrent samtlige, var nylig på kurs i Alta og diskuterte bl.a. utred- ningen om Rettledningstjenesten. På kveldstid benyttet Rettledernes Tjeneste- mannslag anledningen til å avvikle sitt årsmøte. På årsmøtet gikk rettlederne inn for statlig oppbygging av Rettledningstjenesten, mot 4 stemmer. Fotoet er ·~att på kurset. 1 midten foran avdelingsdirektør Gunnar Gundersen, Fiskeridirektoratet, førstekonsulent Asle Ruud, Fiskeridepartementet og statskonsulent Arne Nordset, Fiskeridirektoratet.
Fiskerirettlederne bør bli statstjenestemenn, faglig og ad- ministrativt underlagt fiskerisje- fene. Saksbehandlerne/kontorper- sonalet ved kontorene bør også bli statsansatte.
-De kommunale fiskenemndene bør bli rene kommunale nemnder og kommunene bør dekke utgif- tene til nemndene fullt ut. Navnet fiskenemnd bør endres til fiskeri- nemnd.
- Det bør slås fast ved lov- endring at fiskeristyrene er statlige organ, og at staten skal dekke alle styrenes utgifter. Lovbestemmelsen om at fiskeristyret er et organ for både staten og fylkeskommunen bør erstattes med en bestemmelse om at fiskeristyret skal samarbeide med fylkeskommunen.
- Informasjonskontoret og Kon- toret for rettledning og undervis- ning i Fiskeridirektoratet bør slås
752
F. G. nr. 23, 16. november 1978sammen til et Kontor for ·informa- sjon og rettledning underlagt Ad- ministrasjonsavdelingen i Fiskeri- di rektoratet.
- l tidsrommet 1980-83 bør det opprettes 144 nye stillinger fordelt slik:
24 nye rettlederstillinger, 6 nye saksbehandlerstillinger og 74 nye kontorsti li i nger ved rettlederkonto- rene.
15 nye konsulentstillinger og 12 nye kontorstillinger ved fiskerisjef- kontorene.
1 ny stilling som underdirektør, 1 ny stilling som redaktør, 1 ny stilling som informasjonskonsulent og 2 nye stillinger som saksbe- handlere i den sentrale informa- sjons- og rettledningstjenesten Fiskeridirektoratet.
Dette er de viktigste tilrådingene fra den arbeidsgruppa som i vel ett år har utredet arbeidsoppgaver og organisasjonsoppbygging innen
Rettledningstjenesten i Fiskerinæ- ringa. Rapporten fra gruppa er trykt som NOU 1978:44 og er nå i handelen.
Oppnevning, mandat og sammensetning
Arbeidsgruppa blei oppnevnt av Fiskeridepartementet i slutten av mai 1977 med direktør Nelvin Far-
~ stad, Norges Fiskeriforskningsråd som formann. De andre medlem- mene av gruppa har vært sekre- tær Bernt Ø. Bersvendsen, Norges Fiskarlag, førstekonsulent Rolf S.
Larsen, Kommunal- og arbeids- departementet, fiskerirettleder Frits N. Jensen, Tromsø, statskonsulent Arne Nordset, Fiskeridirektoratet, Fiskerisjef Arne Nylund, Fiskeri- sjefen i Troms, og førstekonsulent Asle Ruud, Fiskeridepartementet.
Førstekonsulent Rolv Petter Vet- vik, Fiskeridirektoratet, blei opp- nevnt som sekretær for arbeids- gruppa.
Arbeidsgruppa fikk dette man- datet:
«Gruppen skal gi en utredning og vurdering av de erfaringer som hittil er høstet med rettlednings- tjenesten i fiskerinæringa. Med ut- gangspunkt i disse erfaringer drøf- tes og fremmes forslag om opp- gaver, funksjonsfordeling, admi- nistrasjonsordninger, kapasitets- og bemanningsspørsmål m.v. sett i forhold til fiskeripolitiske, distrikts- politiske og samfunnspolitiske mål.
Effektiviseringsvurderinger i for- hold til disse mål forutsettes lagt til grunn.»
Statlig el'ler kommunal rettlednings- tjeneste?
Arbeidsgruppa har delt seg i spørsmålet om rettledningstjenes- ten skal være statlig eller kommu- nal. Flertallet, alle medlemmer unn- tatt Frits Jensen, går inn for at fiskerirettlederstillingene bør om- gjøres til rene statlige stillinger.
Mindretallet, Frits Jensen, fore- slår at fiskerirettlederstillingene
Konstituert statskonsulent Rolv Petter Vetvik har vært sekretær for arbeids- gruppa.
blir kommunale og administrativt tilknyttet kommunen. Men mindre- tallet forutsetter at utgiftene blir dekka av staten gjennom refusjon til kommunen. l dag er fiskerirett- lederne fylkeskommunale i pen- sjonsspørsmål, lønna etter statens regulativ, staten bærer 50 prosent, fylkeskommunen 25 prosent og kommunen 25 prosent av lønns- og kontorutgiftene, etter instruksen er de kommunale tjenestemenn, men ansettes av fylkesfiskeristyret.
Dessuten er de faglig underlagt fiskerisjefen som er statstjeneste- mann. For å gjøre forvirringen to- tal, kan en legge til at det er de- partementet og ikke kommunesty- rene som har fastsatt «Instruks for kommunale fiskerirettledere».
Dessuten har enkelte fiskerirett- ledere kommunalt ansatte saksbe- handlere og kontorpersonale ved sitt kontor!
Flertallet i arbeidsgruppa går inn for at også saksbehandlere og kontorpersonale ved rettlederkon- torene blir statsansatte. Mindretal- let, Frits Jensen, foreslår at samt- lige ansatte ved rettlederkonto- rene bør være kommunalt ansatte.
Dissens også om fiskeristyrets status Også i spørsmålet om fiskeri- styrets organisasjonstilknytning er det dissens i arbeidsgruppa. Fler- tallet mener at det må lovendring til slik at det går klart fram at fis- keristyret er et statlig organ, og at staten skal dekke alle utgiftene
til fiskeristyrene. Et mindretall, Frits Jensen og Rolf Larsen, mener også at det bør lovendring til, men slik at det blir slått fast at fiskeri- styre ter et fylkeskommunalt or- gan. Mindretallet mener det må gå fram av lova at fiskeristyret skal samarbeide med staten, og at det må fastlegges i instruks hvilke opp- gaver f iskeristyrene skal ivareta for staten.
Mindretallet vil gjøre fiskerisjefen fylkeskommunal
Et mindretall i arbeidsgruppa, Frits Jensen, foreslår å omgjøre fiskerisjefstillingene til fylkeskom- munale stillinger. Mindretallet me- ner at fiskerisjefen i så fall bør kunne pålegges i instruks å utføre oppgaver for staten.
Flertallet går inn for at stillin- gene for fiskerisjef og hans stab, fortsatt skal være statlige stillinger.
144 nye stillinger i
rettledningstjenesten innen 1983 Det er langt igjen til alle fiskeri- kommuner har fått forsvarlig dek- ning når det gjelder rettlednings- kapasitet. l den innstillinga som lå til grunn for lova om rettlednings- tjenesten blei det pekt på at det er et reelt behov for ca. 95 rett- lederstillinger dersom fiskerikom- munene skal få forsvarlig dekning.
Nå er det 50.
Arbeidsgruppa understreker at dette fortsatt er målet. Men tilrår en mer langsiktig opptrapping av rettlederordninga. Dette først og fremst fordi det har vært vanskelig å oppnå et forsvarlig lønnsnivå for fiskerirettlederne og av hensyn til tilgangen på kvalifisert personell.
Slik lønnsnivået for rettlederne er nå, kan det by på store vansker å rekruttere folk med høyere rele- vant utdannelse og folk med lang praksis i fiskerinæringa, uttaler ar- beidsgruppa.
Gruppa går derfor samla inn for at det må opprettes 24 nye rett- lederstillinger, 6 nye saksbehand- lerstillinger og 74 nye kontorstil- linger ved fiskerirettlederkontorene i perioden 1980-83.
Etter Fiskeridepartementets til- råding om rettledningstjenesten var det forutsatt at fiskerisjefkontorene, ved siden av fiskerisjefen, skulle styrkes med to tjenestemenn, en med økonomisk utdanning og en
Frits N. Jensen dissenterte i spørsmålet om statlig eller kommunal/fylkeskom- munal oppbygging. Frits Jensen går inn for at fiskerirettlederne bør være kommunalt ansatte, men betalt av sta- ten via en refusjonsordning.
med teknisk utdanning, og ellers med nødvendig kontorhjelp.
Etter intensjoner gitt i lov om rettledningstjenesten trengs det imidlertid folk som kan gi rettled- ning til fiskerne bl.a. på områdene fangst, produksjonsteknikk og driftsøkonomi. Videre skal det gis rettledning til fiskeforedlingsin- dustrien i økonomiske og drifts- tekniske spørsmål. Dessuten skal fiskerisjefens kontor assistere fis- kerirettlederne på alle områder der rettledernes egen kompetanse ikke strekker til. Fiskeridepartementet har således uttalt at det ved en- kelte fiskerisjefkontor kan bli behov for ytterligere utbygging (Ot.prp.nr.
28, 1970-71).
Arbeidsgruppa mener det er be- hov for 15 nye konsulentstillinger og 12 nye kontorstilinger ved fis- kerisjefkontorene i perioden 1980- 83.
Det er full enighet i arbeidsgrup- pa om at rettledningstjenesten må styrkes sentralt. Samordningsarbei- det blir i dag utført av Kontoret for rettledning og undervisning i Fis- keridirektoratet. Kontoret har to an- .satte for å ta seg av rettlednings- spørsmål. Da rettledningstjenesten blei oppretta, var det også foreslått å danne et Fiskerinærings Informa- sjonskontor i tilknytning til Norges Fiskeriforskningsråd. Dette blei det ikke noe av, og et utvalg nedsatt av NFR har senere kommet til at F. G. nr. 23, 16. november 1978
753
rådets egen informasjonsvirksom- het ikke behøver å bli særlig om- fattende dersom disse tiltakene blir gjennomført innen rimelig tid:
1. Rettledningstjenesten blir styr- ka lokalt og sentralt, med sikte på sterkere innsats i direkte rettled- n i ngsvi rksom het.
2. Det blir bygd opp et «Fiskeri- næringens Informasjonskontor» i nær tilknytning til rettledningstje- nestens sentrale administrasjon.
Arbeidsgruppa foreslår derfor at Informasjonskontoret og Kontoret for rettledning og undervisning i Fiskeridirektoratet blir slått sam- men til et Kontor for informasjon og rettledning underlagt Adminis- trasjonsavdelingen i Fiskeridirek- toratet. Arbeidsgruppa foreslår at det nye kontoret må styrkes ve- sentlig i forhold til bemanningen på de to kontorene i dag. Arbeids- gruppa går derfor inn for at det blir oppretta en ny stilling som un- derdirektør, en ny stilling som re- daktør (bl.a. for Fiskets Gang), en ny stilling som informasjonskonsu- lent og to nye stillinger for saksbe- handlere.
Hva vil dette koste?
På 1978-budsjettet er stat~ns an- del av utgiftene til rettlednings- tjenesten ca. 9.7 millioner kroner.
l tillegg kommer kommunenes og fylkeskommunenes andel på til sammen ca. 4 millioner kroner.
Dersom staten overtok alle ut- gifter til rettledningstjenesten slik flertallet i arbeidsgruppa har fore- slått, ville det i 1978 ha medført en utgiftsøkning for staten på ca. 3.7 millioner kroner, og en tilsvarende besparelse for kommunene og fyl- keskommunene.
Dersom rettledningstjenesten blir utbygd i samsvar med arbeids- gruppas forslag, blir de totale ut- giftene 26.6 millioner kroner i 1983 - regnet i 1978-kroner. Etter -fler- tallets forslag vil 99 prosent av ut- giftene, 26.3 milioner kroner falle på staten.
«Høringsfrist» 1. januar 1979
Fiskeridepartementet har nå sendt utredningen til «berørte» or- ganisasjoner og instanser, som det vanligvis heter, for at disse skal få uttale seg i spørsmålet. Uttalel- sene skal være avgitt innen 1. ja- nuar 1979.
Det er vel lite trolig at saka kom- mer opp i Stortinget før neste høst.
754
F. G. nr. 23, 16. november 1978Gode resultater i japansk lakseoppdrett
Laksen har fått en stadig større be- tydning som proteinkilde ·1or japanerne i de senere år, etter hvert som klekke- oppdrettsmetodene er blitt bedre. l dag stammer 90 prosent av laks som spises
Japan fra oppdrettsstasjoner.
l Japan gyter laksen hovedsakelig i elvene i Nord-Honshu og på Hokkaido.
Det er særlig på Hokkaido at den kunstige lakseoppdretten har gitt gode resultater. Av de ca. 11 1/2 millioner laks som vendte tilbake til Japans kys- ter fra mars 1977 til april 1978, søkte ca. 9 1/2 millioner seg nettopp til Hok- kaido.
l dag sorterer alle klekkeriene under Fiskeridirektoratet. Foruten å sørge for klekking og utsetting av yngel driver de forskning og krysningsforsøk i håp om å forbedre laksestammens kvalitet.
Hokkaido har 37 lakseklekkerier, inkl. sentralklekkeriet i Sapporo, og en stab på 196 er beskjeftiget i disse klekkeriene. De samler inn mellom åtte og ni hundre millioner !akse-egg pr. år og setter ut ca. sju hundre mil- lioner yngel i elvene.
De resultatene de er kommet fram til når det gjelder å øke laksetilveksten er meget tilfredsstillende. l løpet av de siste fem-seks årene er Hokkaidos laksestamme vokset til det dobbelte.
5-15 millioner laks
l 1970 regnet man med at ca. 5 mil- lioner laks vendte tilbake til Hokkaido hvert år. Tallet steg til hele 15 millio- ner i 1975 og gikk så tilbake til 10 mill.
i 1976.
Samtidig er forholdet mellom utsatt yngel og tilbakevendt, voksen laks, steget fra ca. 1 prosent til ca. 2 pro- sent. Kvantitetsmessig svarer 15 mil- lioner laks til ca. 50 000 tonn. Hvor stort dette tallet i virkeligheten er, skjønner vi når vi får høre at den kvo- ten japanerne har lov til å fiske i åpent hav i følge den siste avtalen med Sov- jetunionen, er på 60 000 tonn.
Internasjonalt samarbeid
l de senere år er også utlandet blitt interessert i det arbeidet som drives på Hokl<aido for å øke laksebestanden.
Det har ført til et utstrakt internasjo- nalt samarbeid på området.
For to år siden sendte Japan klek- keri-eksperter til USA og Kanada for å drive undervisning. Japan har også skaffet USA og Kanada 1 mill. !akse- egg pr. år.
Likeså har Japan levert 150 000 !akse- egg til et klekkeri ved Simpson-elven i den ch·ilenske provinsen A,ysen, hvor det ble satt i gang et eksperiment i november 1972. Fra og med 1974 har Japan sendt 2 mill. egg hver vår og høst til dette klekkeriet.
Med Sovjetunionen har det lenge foregått et utstrakt teknisk samarbeid, og for tiden planlegger man i felles- skap en forskningsstasjon i Sovjet- unionen. Særlig på det tekniske om- råde spiller japanerne en stadig større rolle.
l løpet av de senere års havretts- konferanser er det blitt stadig mer ak- septert at de land hvor laksen er klek- ket bør ha fortrinnsrett til å fiske den.
Dermed får de japanske kl·ekkeriene en enda større nasjonalpolitisk betydning.
l tiden som kommer vil det bli nød- vendig å øke laksebestanden ytter- ligere ved å øke prosenten av tilbake- vendende laks. Det programmet som ble startet i 1976 med sikte på å øke reproduksjonskoeffisienten for laks og ørret, har som målsetting å bringe 18-20 mill. laks og 5 mill. ørret tilbake til elvene hvor de ble klekket.
At så mange som 15 mill. laks vendte hjem til Hokkaido i 1975 beviser at øyas elver og kystfarvann fremdeles er uhyre produktive og at det ikke skal så mye til før reproduksjonsmålsettin- gen er oppfylt. Skal programmet utvi- des ytterligere, vil de nåværende an- leggene sannsynligvis bli altfor små.
En regner derfor med å måtte foreta nye utredninger og undersøkelser før resultatene kan bli vesentlig bedre enn i 1975.
Lakseoppdretten, som tidligere nær- mest var en kuriøs levevei i utkant- strøk, er kommet i brennpunktet takket være Hokkaido-klekkerienes glimrende resultater og er nå inne i en ny ut- viklingsfase.
J. 128/78
REGULERING AV FISKE ETTER ATLANTO-SKANDISK SILD l 1978.
l medhold av § 2 i forskrifter av 9.
juni 1978 om fiske etter atlanto-skan- disk sild i 1978 har Fiskeridirektøren den 9. november 1978 foretatt endrin- ger i forskrifter av 1. september 1978 (J. 92/78).
§ 1.
Apningstider for fiske.
Fiske med landnot kan ta til 21. au- gust 1978 kl. 0000.
Fiske med snurpenot kan ta til 15.
september 1978 kl. 12.00.
Det er forbudt å drive fiske med not- redskaper etter 18. november 1978 kl.
2200.
Fiske med garn kan ta til 2. oktober
1978 kl. 2000 og stoppes senest 4. ok- tober kl. 2400.
Feitsildfiskernes Salgslag kan fast- sette senere åpnings- og sluttdatoer for fisket.
Fiskeridirektøren kan i særlige tilfel- ler gjøre unntak fra forbudet om å fiske med not etter 18. november 1978.
§ 2.
l krafttredelse.
Disse forskrifter trer kraft straks.
Utførsel av fisk og fiskeproduk- ter, selfangst- og hval-. fangst- produkter
Fisk og fiskeprodukter:
jan.-sept.
1978 kr. 1 000 Fisk, krepsdyr og bløtdyr 1 803 123 Fisk, krepsdyr og bløtdyr, til-
beredt eller konservert . . 461 551 Sildolje og annen fiskeolje . . 128 857 Tran (herunder haitran og
høyvitaminholdig tran og
olje) . . . . . . . . . . . . 51 828
Herdet fett {fra fisk og sjø-
pattedyr) . . . . . . . . . . . . 126 375 Mjøl og pulver av fisk, kreps-
dyr eller bløtdyr . . 531 378 Tang- og taremjøl . . 5 640 Andre fiskeprodukter 26 113 l alt 3134 865 l alt jan.-sept. 1977 3 344 274
Hvalfangstprodukter:
Hvalkjøtt . . . . . . . . 2172 Hvalolje . . .. .. . . . .
Sperm- og bottlenoseolje Hvalkjøttekstrakt . . . . . .
2 214 Kjøttmjøl .. . . . .
Andre hvalfangstprodukter 1 070 - - - -
1 alt 5 456 l alt jan.-sept. 1977 8 409
Selfangstprodukter:
Selolje . . . . 12 Rå og beredte pelsskinn av
sel, kobbe eller klappmyss 29 019 - - - - 1 alt 29 031 l alt jan.-sept. 1977 26 777
0
SKIBMANING MED TAUNORD ANGERS NAUTISKE HANDBØKER
Bestilling:
Bøkene fås hos alle bokhand- lere i Norge. Kan også be- stilles ved å krysse ut for aktuell bok i denne orientering.
Til
NORDANGER FORLAG Postboks 731, 5001 Bergen.
Send avkrysset.
Navn
Adr . .................... .
Trygve Nordangers bok om knuter, knoper og stikk, takling og spleis, blokk og talje. 225 enkle tegninger med enkle tekster. (Ill. til høyre er fra boken, sterkt forminsket. Verdens mest brukte håndtalje!) - Kr. 64,60.
0 BATEIERBOKA
Gir alt som en småbåteier har bruk for å vite, inkl. kurs i navigasjon i kystfarvann. Meget rikt illustrert. Far- geplansjer. Kr. 68.60.
O SJØBOKA {«Vær, vind og sjø på norskekysten»)
Statsmeteorolog Petter Dannevigs bok.
Kysten er delt opp i soner, forklart hver for seg. Tabeller for hver måned i året. Kr. 54.60.
0
BRAHDES MAANETABELLAR {«Moon Tables») Dato og klokkeslett for alle nymåner og fullmåner tom. år 601 f.Kr. tom. år 2700. Flo sjø kan finnes for enhver dato i disse år.Beregnet av observator Rolf Brahde. Kr. 74.60.
0 DATA TID OG STED
Fullt oppsatte kalendarier for alle år etter Kristus (frem til år 2500). Påskedatoer. Merkedager. Klimatologiske data hele ver- den, m.m. Innb. Kr. 64,00.
0 NORSK FISKARALMANAKK Utgis årlig. Utgaven for 1979 kr. 68.60.
O LANG KYST! av Trygve Nordanger
Den store boken om hjemmeflåten under krigen. Fortalt med alle detaljer. 432 sider
+
16 sider fotos. Innb. Kr. 86,50.Skibmaning
~~ ~~=-
F. G. nr. 23, 16. november 1978
755
J. 123/78
FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKE MED FASTSTAENDE
REDSKAPER OG TRÅL ELLER SNURPENOT UNDER LODDEFISKET.
l medhold av § 4, § 6 siste ledd og
§ 30 i lov av 17. juni 1955 om saltvanns- fiskeriene har Fiskeridepartementet den 23. desember 1977 og 27. oktober 1978 bestemt:
§ 1.
Fartøy som driver fiske med trål eller snurpenot skal utvise spesiell aktsomhet på felter hvor det er kon- sentrasjoner av faststående redskaper.
§ 2.
Fiskeridirektøren kan fastsette for- bud mot nattfiske etter lodde med trål og snurpenot på områder hvor det er konsentrasjon av fiske med garn og line. Ved fastsettelse av nattfredningen skal det tas tilbørlig hensyn til lod- deflåten.
Nattfredningen kunngjøres av Kyst- vakten over radio på en bestemt frek- vens etter samråd med loddeflåten. På denne frekvens må trål- og loddeflåten lytte 2. hver time for å motta nødven- dig informasjon om fisket.
Dersom nattfredningen må fastsettes øyeblikkelig og det ikke er mulig å innhente Fiskeridirektørens avgjØrelse, kan Kystvakten fastsette slik fredning.
§ 3.
Faststående garn- og lineredskaper som settes på områder innenfor 4 n.mil av grunnlinjene i tidsrom når man kan regne med trål- og snurpenotfiske etter lodde skal være merket med vedkom- mende fartøys distriktsmerke og skal i hver ende være utstyrt med flagg om dagen og lysreflekterende anordninger samt lysbøyer i begge ender av set- ningen om natten, tilstrekkelig til å vise redskapets posisjon og utstrekning.
756
F. G. nr. 23, 16. november 1978Slike lys bør være synlige i en avstand av minst 2 n.mil i god siktbarhet.
Redskapene skal være merket over- ensstemmende med følgende regler:
1. Om dagen skal den vestlige (det vil si halve kompassirkelen fra syd gjennom vest til og inkludert nord) endebøye på slikt redskap som er plas- sert horisontalt i sjøen være utstyrt med to flagg, det ene over det annet, eller et flagg og en radarreflektor og den øslligste (det vil si halve kompass-
sirkelen fra nord gjennom øst til og
inkludert syd) endebøye skal være ut- styrt med et flagg eller en radarreflek- tor. Om natten skal den vestligste ende- bøye være utstyrt med to hvite lys og den østligste endebøye med ett hvitt lys. 1 tillegg kan en bøye som er ut- styrt med ett flagg eller en radarreflek- tor om dagen og ett hvitt lys om nat- ten bli plassert 70 til 100 meter fra hver endebøye for å markere retnin- gen på redskapet.
2. På redskap hvis utstrekning er lenger enn 1 n.mil, skal det plasseres tilleggsbøyer med en innbyrdes av- stand av ikke over 1 n.mil, slik at ingen del av redskapet med en utstrekning på 1 n.mil eller mer blir umerket. Om dagen skal hver bøye være utstyrt med et flagg eller en radarreflektor, og om natten skal så mange bøyer som mulig være utstyrt med ett hvitt lys. l intet tilfelle skal avstanden mellom to lys på samme redskap være over 2 n.mil.
3. Når det på grunn av bunnens be- skaffenhet og/eller strømmens styrke ikke er mulig å nytte 2 endebøyer, må redskapenes lengde fra bøyen ikke overstige 1 n.mil. Når redskapet står i østretningen av merkebøyen, skal denne om dagen være for~ynt med to flagg, og om natten med to lys. Står redskapet i vestretningen av merke- bøyen, skal denne om dagen være forsynt med ett flagg, og om natten med ett lys. Når redskapene står i østretningen fra bøyen, kan det i stedet for de øverste flagg nyttes en radar- reflektor. Når redskapene står i vest- retningen fra bøyen, kan det i stedet for flagg nyttes en radarreflektor.
4. Flaggstangen på hver bøye skal ha en høyde av minst 2 meter over bøyen. For fartøyer under 35 fot som fisker innenfor grunnlinjene er det dog adgang til å bruke flaggstenger som har en høyde av minst 1 meter over bøyen.
5. Bøyestenger eller toppmerke ska- deforsynes med lysreflekterende stoff.
Dette lysreflekterende stoffet skal være slik påsatt at lys kan reflekteres i alle retninger.
§ 4.
Det er forbudt å bruke flytende iletau mellom vakene og den øverste 1/3-del av hele iletauet.
§ 5.
Innenfor 12 n.mil av grunnlinjene er det i henhold til saltvannsfiskerilovens
§ 6 forbudt å sette eller trekke redska- per fra midnatt til midnatt på søn- og helligdager, 2. påskedag unntatt. Det er dog ikke tillatt å begynne utsetting av snurpenot senere enn kl. 22.00 da- gen før søn- og helligdag.
§ 6.
Disse bestemmelser trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 1978.
J. 124/78
FORSKRIFTER OM FORBUD MOT BRUK AV REKETRÅL PA GRUNNERE VANN ENN 225 METERS DYBDE INNENFOR GRUNNLINJEN l TROMS FYLKE l TIDEN 1.11.- 31.1.
l medhold av § 4 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene og kgl.
resolusjon av 17. januar 1964 har Fis- keridepartementet den 31. oktober 1978 bestemt:
l.
Det er forbudt å bruke reketrål på grunnere vann enn 225 meters dybde innenfor grunnlinjen i Troms fylke i tiden fra 1. november til og med 31. januar.
11.
Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder inntil 31. januar 1981.
J. 125/78.
MINSTEMÅL FOR SEl.
ENDRING AV § 3 l KRONPRINS- REGENTENS RES. AV 22. DESEMBER 1955 OM BESTEMMELSER OM SALTVANNSFISKERIENE.
l medhold av § 4 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene og kgl. res.
av 17. januar 1964 har Fiskerideparte- mentet den 31. oktober 1978 bestemt:
l.
§ 3 punkt 18 annet ledd skal lyde: Fiskeridirektøren kan gi dispensa- sjon for fangst av sei under 35 cm inntil 32 cm i området mellom 64° n.br.
og 62° n.br. inntil 31. desember 1980.
Videre kan Fiskeridirektøren gi dis- pensasjon for fangst av sei under 32 cm inntil 30 cm sør for 62° n.br. inntil 31. desember 1978.
11.
Denne forskrift trer i kraft straks.
FORSKRIFTER OM MINSTEMÅL PA SEl SØR FOR 62° N.BR.
l medhold av § 3, punkt 18 annet ledd har Fiskeridirektøren den 31. ok- tober 1978 bestemt:
§ 1.
Det gis dispensasjon fra minstemålet på s~i på 32 cm og fastsettes 30 cm sør for 62° n.br.
§ 2.
Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til 31. desember 1978.
J. 127/78
LISENSIERING AV FISKE l SOVJETISK SONE.
l 1979 vil alt fiske i sovjetisk sone i Barentshavet være underlagt lisens- plikt. Fartøyer som ønsker å delta i fiske innenfor sonen må gi melding om dette til Fiskeridirektøren snarest og innen 28. november på eget skjema som fås ved henvendelse til følgende:
Fiskerisjefene, fylkesfiskarlag, Nor- ges Råfisklag, Feitsildfiskernes Salgs- lag, Norske Trålrederiers Forening, Fiskebåtredernes Forbund, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag, Sogn og Fjordane Fiskesalslag og Fiskeridirek- tøren.
For å lette ekspederingen ber en om at utfyllingen av søknadsskjemaet for- trinnsvis blir maskinskrevet.
Lisenssøknadssjema for norsk fiske i sovjetisk sone 1979
APPLICATION FOR LICENCE FOR 1979 FOR NORWEGIAN FISHING IN AREAS OF THE BARENTZ SEA ADJACENT TO THE COASTLINE OF USSR
(kryss av) Fartøytype Tråler/trawler O Ringnotfartøy/Purse Seiner D
1. Type of vessel Linefartøy/Longliner O Garnfartøy/Gillnetter D
Redskapstyper Tråi/Trawl D Not/Seine O
2. Gear type(s) Garn/Gillnet O Line/Longline
o
Viktigste fiskeslag Torsk, hyse og annen torskeartet fisk/cod and whitefish D Lodde/Capelin D
Reker/Shrimps O Sei/Harpseal D Småhval/
Smallwhales (Mink whales) Polartorsk/Polar- 3. Main species (sought) cod D
Tidsrom 4. Time period
Fartøyets navn 5. Vessel's name
Registreringsnummer 6. Registration number
Radiokallesignal 7. Radio call sign
Hjemsted 8. Home port
Owner's name/Eiers navn 9. Owner's adress/Eiers adresse
Kapteinens navn 10. Captain's name
Antall mann 11. Number of crew
Motorstyrke (HK)
12. Horse power of main engine(s)
Fartøyets lengde i fot 13. Over-all length in feet
Bruttotonnasje 14. Gross tonnage
Fart 15. Speed
Byggeår/ om bygg i ngsår 16. Year built/rebuilt
Leveringssted for fangst 17. Place of delivery
F. G. nr. 23, 16. november 1978
757
200 mils soner skaper problemer også for Japan
l årsmeldingen om fisket i 1977 slår det japanske fiskeridirektoratet fast at den mer og mer utbredte bruk av 200- mils soner skaper store vanskeligheter for landets fiskerinæring.
Japan utvidet territorialfarvannet fra tre til tolv nautisk mil den 1. juli 1977 og innførte samtidig selv en 200 mils økonomisk sone.
Nærmere 40 prosent av det japanske havfisket har i alle år foregått på mindre enn 200 mils avstand fra en fremmed kyst. For å kunne fortsette dette fisket har landet derfor nå måttet føre forhandlinger med USA, Sovjet- unionen og flere andre kyststater om bilaterale avtaler.
Sovjet-avtaler
Forhandlingene med Sovjetunionen resulterte i at japanernes kvote i sov- jetiske farvann ble fastsatt til 455 000 tonn for annen halvdel av 1977, hvilket innebærer en reduksjon på 36 prosent i forhold til tidligere fangster.
Samtidig ble antallet tillatte japanske fiskefartøyer i sovjetiske farvann be- grenset til 7 000, og deres operasjons- område ble også redusert. Både USA og Sovjetunionen inntar en proteksjo- nistisk holdning til de anadrome (til- bakevendende) fiskearter, som laks og ørret, og reserverer førsteretten til å fiske dem for innbyggerne av det land i hvis elver de ble født. Dette gjør for- handlingene med disse to stater meget vanskelige, heter det i en artikkel som er sendt ut av Japans ambassade i Norge.
Totalkvantumet opprettho·Jdes
Siden 1972 har landets totalfangst holdt seg på et nivå mellom 1 O og 11 millioner tonn pr. år takket være mulig- hetene for å fiske på mindre enn 200 mils avstand fra andre lands kyster. l de senere år har de tiltagende inter- nasjonale restriksjoner imidlertid uve- gerlig ført til lavere fangster i fjerne farvann. Til gjengjeld er fangstene av
758
F. G. nr. 23, 16. november 1978f.eks. makrell og sardiner i Japans egne kystfarvann øket, slik at totalfangsten på 10-11 mill. tonn årlig har kunnet opprettholdes. l 1976 var totalfangsten f.eks. 10 660 000 tonn.
Samtidig fortsatte salgsverdien av den japanske årsfangsten å stige fra 1970 til 1975 takket være stadig sti- gende fiskepriser,· og kom opp ca.
11 milliarder US dollars i 1976.
Dalende etterspørsel
Fiskeproduktene er det japanske folks viktigste og mest populære pro- teinkilde. Imidlertid er etterspørselen i den senere tid begynt å dale. Fiskepri- sene gikk kraftig opp i midten av 1976 og fikk folk til å skjære ned på forbru- ket.
De siste undersøkelsene tyder på at etterspørselen er stigende når det gjel- der de dyrere, importerte produktene - f.eks. reker, krabbe, tunfisk og
«yellowtail>> - og når det gjelder hjemmeprodusert oppdrettsfisk. for- bruket av billig fisk, som makrell, er derimot gått tilbake.
Man merker imidlertid stigende in- teresse for foredlede fiskeprodukter som er lette å tilberede. Salt tørrfisk er plutselig begynt å ta større plass på familiebudsjettet. l løpet av de siste ti årene har vekstraten for denne type produkter vært 15.2 prosent, mens den for ferskfisk og skalldyr har vært 13.8 prosent. Dette skyldes utvilsomt en overgang fra ferskfisk av typen sardin og makrell til tørkede fiskeprodukter.
Stort hjemmemarked
Når det gjelder tilbud og etterspørsel av fisk og skalldyr i 1976, la hjemme- markedet beslag på 8 940 000 tonn av den totale hjemmeproduksjon på 9 970 000 tonn. De resterende 1 030 000 tonn ble eksportert. Importen av fisk og skalldyr utgjorde i alt 1 140 000 tonn.
Av det totale forbruk på 10 080 000 tonn gikk 75 prosent til menneskemat, mens resten ble brukt til dyrefor.
Sterk pris-stigning
Prisene til produsent viste en stadig og ganske rask stigning i tiden før oljekrisen, i motsetning til andre en- gros-priser, som holdt seg relativt sta- bile. l 1976 steg prisene til produsent med 18 prosent for fiskebransjen som helhet i forhold til foregående år, mens engros-prisindeksen gikk opp med 5.5 prosent.
Under påvirkning av stadig nye 200- mils soner steg prisene ytterligere i første kvartal av 1977.
Prisene· på Alaska-sei og makrell steg bratt, og en viss stigning kunne også noteres for fiskearter som gjerne fanges i store mengder, som makrell.
l 1976 gikk prisene på ferskfisk og skalldyr til forbruker opp med hele 26,1 prosent i forhold til året før og gjenspeilte forsåvidt en tilsvarende stig- ning i konsumprisind~ksen. Under inn- flytelse av 200-mils sonene steg pri- sene til forbruker med over 20 prosent i forhold til fjoråret fra april 1977 og utover (ferskfisk og skalldyr) og fra mai og utover når det gjaldt tørket saltfisk.
l 1965 var prisene på ferskfisk og skalldyr ganske lav sammenliknet med kjøttprisene.
l 1976 var de imidlertid nesten på høyde med prisen på svinekjøtt og kyl- ling. Prismessig sett er altså svin og kyllin.g likeverdige med fisk og skall- dyr. Det er likevel lite trolig at japa- nerne av den grunn vil slutte å spise fisk og skallyr, som er deres tradi- sjonelle proteinkilde.
Handelen med fiskeprodukter
Utenrikshandelen med fiskeprodukter har gjennomgått store forandringer i løpet av de siste ti årene. Japan var tidligere en stor eksportør av slike produkter, mens importen var svært begrenset.
Siden 1970 er japanernes spisevaner blitt mer moderne og varierte, og dette har ført til stor etterspørsel etter ferske og frosne varer av typen reker, tunfisk,
«spansk makrell», tiarmet og åttearmet blekksprut, samt kvalitetsprodukter som silde- og lakserogn. Følgelig er importen av slike dyre varer steget raskt.
Det bør også nevnes at Japan i de senere år har importert fiskeprodukter fra utenlandske selskaper som til dels er finansiert av japanske konserner.
Den totale fiskeimport til Japan var i 1976 på 815 000 tonn til en verdi av
ca. 2.56 milliarder US dollars. Import- verdien representerer en stigning på 46.2 prosent i forhold til året før og ligger langt over gjennomsnittsstignin- gen på 25 prosent for tiårsperioden 1965-75. Det er mulig at truselen om 200-mils soner har stimulert importø- rene. Eksporten av fiskeprodukter har derimot vist en tendens til å stagnere i de siste årene og lå i 1976 på 650 000 tonn til en verdi av ca. 1 milliard US dollars- et fall helt ned til 1970-nivået.
Men til tross for mange vanskeligheter har Japan greid å holde produksjonen av fiskeprodukter oppe.
l 1976 viste fiskerinæringen nye tegn til å bedre seg og nærme seg nivået fra før oljekrisen, idet nettofortjenesten til produsent nådde 6.8 prosent for mid- delstore og små bedrifter, 3.1 prosent bedre enn året før. Fortjenesten fort- satte å stige i løpet av 1977.
Større fiskeribedrifter med en kapital- verdi på over 500 000 US dollars for- bedret også sin inntjeningsevne fordi de i tide hadde planlagt overgangen til 200-mils sonens tidsalder.
Brukte islandske trålarar til USA?
«News from lceland» opplyser at ein amerikanar frå Boston har reist rundt på Island og sett på brukte trålarar.
Amerikanaren var interessert i å kjøpa frå 8 til 16 fiskefartøy med hovudvekt på trålarar. Mindre polskbygde trålarar som det er fleire til sals av på Island nå, såg ut til å vera av spesiell in- teresse.
Det er ikkje sagt noko om prisar.
Men det islandske tidsskriftet hevdar at amerikanarane var budde på å legga 5-1 O millionar norske kroner kontant på bordet som delvis oppgjer ved kjøp av ein trålarar.
Storfangster av storsild på Svenskekysten
l førre månaden opplevde Kungs- hamn sildefisl<e i god gamal stil, opp- lyser <<Svensk Fiskhandel». Bladet skriv at nokre båtar tok så fine fangstar at det må vera rett å bruka uttrykket
<<Bingo!» Kvar dag blei det levert ton- nevis av førsteklasses storsild i Kungs- hamn. Mesteparten av silda vart tatt ved Våderoarna.
Fiskeristyrelsen treng meir penger til informasjon
Fiskeristyrelsen i Sverige treng 15 millionar kroner meir på neste bud- sjett, skriv <<Svensk Fiskhandel». Fis- keristyrelsen har for lite folk, og ar- beidsoppgåvene aukar. Mesteparten av pengane trengs for å auka innsatsen på informasjons- og rettleiingssektoren.
Utviklinga i fiskerinæringa gjer at fis- karane treng vidareutdaning og infor- masjon om tekniske nyvinningar, res- sursspørsmål, lover og føresegner osv.
Dessutan trengs det meir informasjon til det store publikum om det som går føre seg på fiskerisektoren.
Fiskeristyrelsen gjer også framlegg om å kjøpa dataanlegg til bruk i fis- keriforskinga.
lsbrytande trålar under bygging i Finland
Skipsverftet Valmet i Kotka i Finland bygger ein ny type trålar som skal vera i stand til å fiska sjølv om sjøen er islagd. Hekktrålaren er sjølvsagt is- forsterka. Men det spesielle er ein ny type trålgalge som er hengsla og kan trykka trålvarpet under havflata bak hekken på trålaren. På det viset skal trålaren kunna fiska under gange i is, skriv <<Fiskeritidsskriftet for Finland».
Trålaren blir 26.9 meter lang, 7.2 meter brei og får framdriftsmaskineri på rundt 1 000 hk.
Valmet har søkt patent på den nye trål galgen.
Norsk oppdrettslaks hard konkurent til villaks i Sverige
Svenske laksefiskarar har til tider problem med å få omsett fangstane sine, skriv <<Svensk Fiskhandel». Bladet legg til at årsaka først og framst er rikeleg tilgang på norsk oppdrettslaks.
Samstundes har laksefisket i Auster- sjøen gitt svakere resultat enn normalt i det siste.
Bladet skriv at den norske produk- sjonen av oppdrettslaks aukar frå år til år, og hevdar at dersom denne, frå svensk synspunkt, ''negative» u tvi k- lin ga held fram, blir dei svenske lakse- fiskarane tvinga til å kreva at staten innfører vernetiltak som til dømes im- portavgifter.
Billegare å produsera i Danmark enn i Sverige?
Det svenske fiskehermetikkfirmaet Luckey stenger fabrikken sin i Lysekil, og overfører produksjonen til eit an- legg firmaet har i Holbæk i Danmark.
Sjefen for firmaet seier til <<Svensk Fiskhandel» at det er billegare å fram- stilla sildeprodukt i Danmark sjølv om dei skal seljast i Sverige. Arsaka er først og framst dei høge lønene og dei store sosiale utgiftene ved produksjon i Sverige. Dessutan måtte firmaet be- tala nesten fem kroner kubikkmeteren for det vatnet som gjekk med i pro- duksjonen i Lysekil, mot kr. 2.50 i Hol- bæk.
To tredelar av produksjonen i Hol- bæk skal eksporterast til og omsettast i Sverige.
Uruguay tingar om bygging av 25 trålarar i Sør-Afrika
To skipsverft i Durban, Sør-Afrika;
Sandock Austral og Dorbyl, tingar om bygging av 25 trålarar for Uruguay.
<<South African Shipping News and
Fishing lndustry RevieW>> opplyser at finansieringa er i orden. Ein bank i Sveits har gitt dei uruguayiske kjøpa- rane eit lån på $ 28 millionar til føre- målet.
Bladet skriv også at fiskerinæringa er den næringa som har størst øko- nomisk vekst i Uruguay. Landet kjøpar dei fleste fiskefartøya sine frå Argen- tina.
Åleoppd rett på wh is kyvarme !
Eit whiskydestilleri nær Inverness i Skotland, Tomatin Destillery, har in- vestert f 150000 for å driva oppdrett av ål i spillvarmen fra whiskyproduk- sjonen. Destilleriet har eksperimentert i tre år med dette, og reknar med å ha den første ålen på marknaden i april- mai neste år.
Til vanleg tar det rundt åtte år før ål veks seg stor nok til å marknads- førast. Men i det varme spillvatnet frå destilleriet, veks ålen ti ganger så fort, skriv <<Fish Trader>>.
Destilleriet reknar med å selja ålen til røyking i Danmark, Nederland og Vest-Tyskland til ein pris på rundt f 3000 pr. tonn. l 1979/80 reknar fir- maet med å levera 120 tonn levande ål, og etter planen skal produksjonen vera oppe i 1 500 tonn året i midten av 1980-åra,
F. G. nr. 23, 16. november 1978
