Fremdeles ganske

U f g i f f a v F i s k e r i d i r e k f ø r e n .

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ,,Fiskets Gang" tillatt.

32. årg. Bergen, Torsdag 12. desember 1946. N r 48

A b o n n e m e n t kr. 1 0 . 0 0 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Kr. 16.00 utenlands.

An n o n s e p r i s : Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. ,,Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Posteiro nr. 6 9 1 81. Telegramadresse: ,Fiskenytt".

Uken som endte 7. desember.

Fremdeles ganske bra sildefiske i Troms.

De

første eksemplarer av skrei tatt på havet uffor Gryllefjord.

Fisket i ulien som endte 7. desember var soin ;ore- gående uke delvis værhindret, På ny gi; iiskeforhol- dene i Nord-Norge et bedre inntrykk enn de tilsvarendr i Sør-Norge. Fetsild- og småsildfisliet i Troms e r fremdeles ganske bra, og det fiskes også noe på Hel- geland og i Nord- oe; Sør-Trøndelag. Banlifidret p å

1 Vestlandet og Møre hadde noen få driftsdøgn med

/

bra fangster. I Nord-Norge foregår det et meget godt bankfiske fra Vardø og Båtsfjord. O m håbrandfisket kan meddeles at dette var bra. Kystfiskei er til dels bra. Rusefisket er muliyens noe mindre eim [ør.

Fetsilri- og småsildfisket.

Det har gjennom hele uken pagått et til dels gocll sildefiske i fjorder i Sør-Troms. Det saanlete ukeulbytte kan dreie seg om vel 20 000 hl sild. Det ineste er snurpet p å Dyrøysui~cl, hvor ukefangsteil var på inel- lom 9 og 10 000 hl. For ovrig hai det fciregåtl fislie på Lavangen, Salangen, Malailgea, Sifjord, Kalfjord, Kvefjord og på Sørreisa. I Dyrøysund ?g Lavarigen e r det altoverveiende den senere tid levert til heiine- tilik til fabrildcer pA strekningen Trmlclelag-Stavan- ger. Varen er 14-17 centiinelers småsild beskrevet som gjennomgående i største laget. I Sifjord fislies det foptrinsvis lirilblandet småsild, sonl leveres til sildoljeindustrien. I de øvrige fjorder er strrrrelsen 20-34 stk. pr. lrg framherslriincle med leveranse til

agn og frysing for ebsport. Det forekoinmer også mindre merker.

På Helgeland er der i ukens løp fisket ca. 7000 hl sild med snurpine; på Sjona, Halsfjord, i Aldersundet, i Rana, Vefsen og ved Visten. Silden er til dels fet- sildblandet med opp til 40 prosent, for øvrig gjennom- gående av størrelsen 20 -34. Der leveres inest til frysing for eksport.

I N o r d - T r ø n d e l a g ble det i uken tatt noen mindre mussafangster på Namsen, enn videre litt sild så vel på Namsen som i Nzerøy. Ukefangsten Iran dreie seg om tilsammeil 5-600 hl.

,,Fiskets Gang "s redaksjon.

Cand. oecon G. M. Gerlznrdse~z, som siden 1. j ~ i i u a r 1946 har hatt den dagiige ledelse av bladet, siuttcr rned dette nummer som redaktor. Ilan skal fra nyttar overta en stilling i organisasjonen FAO, og har fAtt ett å r s permisjon fra sin stilling i Fiskeridrektoratet.

Redaksjonssekretær W. Nitter Egerzizs, som blant annet skriver ulceoversilit~ne og gjennomgår de riten- landske tidsskriftene, og assistent Lilli Bull, som ord- ner med annonser og abonnement, vil begge fortsatt være knyttet til bladet.

I S 0 r - T r ⁰ n d e l a g foregikk det en del fislie ved Levanger og i Åsenfjord, men fisket var inindre enn tidligere glunnet alt for lys måne. Ulrefangsten er på 2000 hl, hvorav 300 hl fetsild, resten småsilcl.

Ved Levanger ligger der 15 notbr~lk. Der er sild til stede, og fiskelne Elenel fisket tar seg opp igjen.

Lenger sør kan nevnes at det på ny har foregati litt mussafiske i Osterfjorden.

Det rustes nå for viiiter;ildfislret. Forsøksdriving vil bli igangsatt - første gang i nordre distrikt for strekningen Halten-Sula natt til I J . desember.

Kystfishel.

Fra Tromsø berettes det om godt linebveitefislic. på Andfjorden med levering i Sliroisvik. Der tas fra 400 til 2000 kg pr. båt pi.. natz. Om garnl~veitefisliet meldes om fangster p å Malangen på 300 til 900 kg, Sor Stjernsund ved Harsiad mitlc[re fangster 300 til 500 kg. I omegnen til Tromsø foregår et til dels bra fjord- og kystfiske nied et ukcutbytte for Tromsø by på 36 tonn, hvorav nevnes 17 tonn iorsk og 14 tonn hyse, 3,3 tonn kveite. Sørover drives for øvrig de vanlige liystfislierier i clen tiistrelining værforholdene etc. tillater.

Rusef isjlet Ba~zhfisket.

Utbyttet den senere tid har viert litt slakkere. Den Fra nieldes del Om en på 231 i siste uke transporterte fisliaengde er på linappe tonn fisk. Der var 3-4 dagers gotli driftsv;er mer1 100 000

gode fangster av pigghå og riindfisk p å Celtene om lag 30-50 kvartmil vest av land. Av ukefangsten nevnes 36 tonn lange, 9 tonn brosme, 180 tonn pigghå.

Fra Ålesund meldes det orn ca. 3 døgns driitsmr for Sunnmøre, med godt fiske p å Botnane. Det er de midlere og mindre båter som drifter Lier, idet de fleste større fartøyer n å ruster seg for vintersildfisket.

Fangstene var oppe i 5000 kg rundfisli og 2--3000 kg hå, skate etc. pr. tui.. Ukeiangsten for ililøre er på 198 tonn, hvorav nevnes 26 tonn torsk, 49 tonn lange, 14 tonn brosme, 1,6 tonn kveite, 20 tonn sltate og 64 tonn pigghå.

Fra Østfinnmack meldes det om meget godt fislie på banken for Båtsfjord og Vard0. Fangstene er oppe i 11-12 000 kg, men alminnelig på d--9000 kg. Det ineldes om en viss skort på avtak til ferskanvencielse, idet der blant annet er knapt om liassematerialeri Som kjent er priseile p å iisk til fei.sl<ailveiidelse lioyere enn til salting og heilgii~g.

Skveijiskot.

Ei1 liuttler kom inn til Tromsø fra Fuglrryb~nkeii sist i uken ined 2300 li8 kveite, men iizeldte at der ililte var tegn A se til skreien. Fra Gryllefjord fram- holdes det imidlertid at bål^: sonri har vxrt langt til havs har fått enlielte e1isempl;irei av slirei på linc.

Hdbvandfisket.

Håbrailden begynner iiå å sige opp under Norslie- liysten, idet ukens fiske l-iovedsrikelig har foregått på Jaerenlevet, dessiden litt p å Viiiiilgbanlien. Der ble

Rekefisket.

D e to siste ukedager var der driftsmuligheter for strekningen Egersund-Kristiansand, med et kvantum lørdag på 1500 kg. Prisene ti! Eislrerne e r meget gode - nzrinere kr. 4 pr. lrg.

I-lur~zmev fisket.

Det antas å ha gått bra med sesongåpningen for hummer i Nord-Rogaland, nien en har ikke kvantum- oppgaver. Prisene er ytterligere noe strammet, idet der betales opp til kr. 8,30 pr. kg til fisker ved auksjonenle. PA i'døre holder hummerfisket seg rivan- lig bra. I siset uke oppgis den tilførte mengde til 7300 kg, pliser kr. 4,30 2 5. Der elisporteres atsskil- lig over Trondheim til Sverige.

Litteratur.

Dlrgnl, Louis-Cllnrles: L'entreposage des foies de morues.

Progress rep. Atlantic st., Canada. No. 32 p. I1 194".

Dyer, W . J.: The salting of codiish. I aiid 11. Tlie influenco of sl<iii surface. Temperature, condition of fish and brine coricentratiori. Progress rep. Atlantic st., Canada.

No. 32 p. b. and No. 33 p. 3 1942.

Wood, E. J . Ferguson: Agar-agli inanufacturc. Jourii.

couiici sc. and industr. research Vol. 15, No. 4. Mel- bourne 1942.

av 12 båter innbrakt 65 000 lig, fordelt på faiigster p å 1500 til 13 000 kg. Dessverre er fisken ennå ikke skipet på grunn av ina:lgleride rullende materiale ved

jernbanen for forsendelse til Italia.

Averter- i ,Fiskets Gang!"

Situasjonsrapporter for november 1946.

F r a fiskeriins~ektøren i F i n n m a r. k, datert 3. desember: slipplass her, kommer det daglig klage fra bAteiere soin Værforholdene har hele november vært hindrende for ikke tror de får sine farkoster i drift fra sesongens begyn- fisket. Agntilførselen har derimot v ~ r t tilfredsstilleiide. Der nelse. F r a Vestre Senja tilføres fryseriet her altkar som er mangel på Itassemateriell og beholdningen på en del fryses og skal ligge klar til tiden er inne for brulc. Ingen steder er snart oppbrtiltt. I s av pen tykkelse .kjæres nå fartøyer har hittil gjort forsøk etter skrei, men fi~ere ligger på de forskjellige vann. Mangel på redskaper gjør seg klar for avgang. Hvor stor deltakelsen vil bli Itan umulig sterkt gjeldende, og mangelen på egnerbuer hindrer fiskerne cis på nåvaerende tidspunkt. Sildefisket hai- ikke v z r t nevne- f r a andre fylker i å Itonime oppover. En del av de større verdig i nordfylket, men fra Brøstadbotn og Dyrøysund fiskerfarkoster e r opptatt med frakting for gj-nreisingen. meldes om åtte bruk som har tatt faiigster fra 150-400 hl F r a Vadsø opplyses at der ikke har va'rt tatt større fangster siste uke av nwember. Hjemmefiskerne har brukt sildegarn enn det som medgår til kokefisk. En del flyndre son1 ble og fått 3-4 kasser pr. natt, men ltlager over dårlig og oppfisket er blitt iset og sendt sørover. For Varde er bani<- utslitt bruk. (Isleveringen f r a Jøkelfjord ble innstillet 14.

driften fremdeles god med fangster på 4-12000 I<ilo på november grunnet skjæris på fjorden, som hindret fartøyenes 10-28 000 angler line, hvorav om lag halvparteli pen hyse. adkomst. Alle kjøperne hadde fylt sine lagre derfra, så en Også bakkefisket har den siste tid gitt til cielc gode fangster segnet med å ha nok til det ble is å få fra andre leveri~igs-

f r a 2-4000 kilo på 6-8000 angler line. 0 1 n lag 15 plasser. Tross dette har det i de siste dager av måneden båter drifter for Varde, og hertil l < o n i ~ n e ~ fisl<erne frti vært vanskelig med is til Ytre Senja. En båt lastet for IZibcrg, Hamningberg og Skallelv som leverer sine fangster Italia lørdag ved kjølelageret 40 tonn filet, 200 kasser sild

/

ⁱ Vardø. Olmtrent all fisken er blitt fersk iset, nien en del og 400 kasser frossen fisk.

i

er saltet eller hengt grunnet mindre bra kvalitet. For Bits- Fra fi~l~eriinspektøren i N o r d 1 a n d, datert 4. deseniber:

fjord deltar 6-8 båter med fangster på 6- 12000 kilo på Det har overveiende v a r t bedre verforhold i november

i

banken og 1000-4000 kilo i bakken, hvorav omtrent halv- o g nier intens drift enn i olitober. Seifisket i Vcsteålen er

l

parten hyse. En mindre del av fangstene er blitt hengt eller begynt, og f r a Andenes meldes hittil olipfisliet 295 000 kg saltet grunnet mindre bra kvalitet. For Berlevåg foregår sei. Mesteparten er iset, noe g å r til filetfabrikken i Melbu, det en del flyndrefiske. Seisnurpeiiotfisket er oj~phørt og og resten til innelandsk forbruk. Toppfangstene er på 2 linefisket har hittil ikke vært aktuelt. For Mehamn er der netters garn 1400, gjennomsnitt 800 ctykker og Lotalfangst ingen drift av betydning og ingen deltakelse av fremmede på en dag 82 000 kg fin, fet sei. I fisket deltar 23 båter.

fiskere grunnet mangel på egnerboder. F r a Kjøllefjord med- Videre er der ilandbrakt i november 10000 kg lange og deles at seisnurpenotfisket i første halvdel av måneden fore- brosme, 6700 l<g kveite og 5300 k g håbrand, fordelt på 3-4 gikk med fangster på 12-14 000 kilo, som i sin helhet ble linebåter. Også f o r Bleik foregår det godt seifiske. Fr:i iset. For tiden drifter to båter med liner i bakken og f å r B@ meldes det opptatt i november 24 000 kg sei, overveiende fangster på 2-3 000 kilo, overveiende torsk. For Honnings- til hjeinmeforbrult, og ellers en del kveite og hyse samt våg foregår ingen særlig drift. I3e fleste større fisltefar- småstorsk, alt til hjemmeforbruk. Der er meget akkar til koster g å r i fraktfart. Fra Hammerfest meldes om ingen stede i Vesterålen, og det er sluttet avtale med fryseriet i nevneverdig drift for Vestfinnmark. Seisnurpenotfisket er Melbu om frysing av akkar til agn for lofotfislcet. Fra opphørt. Der fo~relliggei- ingen meldinger om sildeforeltomster. Værøy mldes det om bra torskefiske på jukse, inen om en Mangel på materialer til vinduer, dører og trapper i @$t- del værhindring. Det antas å v z r e noe fisk til slede. Det finnmark har medført stans i arbeidet med oppføring av foregår ellers en del snurrevadfiske i Lofoten, men fangstene

permanente hus. er ikke større enn a t de er medgått til hjemmeforbruk. Det

foregår bra kveitegarnfiske langs innlandet Salten-Ofoten, F r a fiskeriinspektøren i T r o m 3, datert 5. desember: vesentlig med småbåter, inen det klages over bruksmangel Været i november har v ~ r t ugiinstig for fisket i hele til denne drift. Det har foregått hummerfiske i Tysfjord, og distriktet. Dette har vært årsaken til at flere lesminer har en del sei- og torskefiske på Saltstrauinen, men ingen drift drevet inn til kysten. Selv om minefeltene er fjernet i siri nied nøter. Rusefisliet driires i å r helt ilord til Fleinvær i helhet må fiskerne fortsatt vEre forberedt på minefare. Del- Gildeskål - ,ned jevnt bra utbytte. F r a Alstallaug liieldes takelsen i Ityst- og bar!ltfisl<et har v z r t meget liten. En del r~isefisitet noe avtaltende mot slutteri av måneden. På andre større båter har tross ugunstig vær drevet garnfiske etter i.edsl<al,er har driften vært liten. Agnforsyningeil har vært liveile. Det har vært satt store forhåpninger til Itveitefislti, dårlig, og der har delvis også vært værhindring. Der er inen det har ikke svart til forventilingene. Fisket på Mal- sannsynligvis gode l<veiteforekomster på Trit.llah.aill<en r'i

angen har helt siden I<veitefisl<ets begynnelse gitt magre dømme etter D25 »Bisteill 0~rre.c idrift i 5 døgn med faligit fangster. Hoyeste fangst f r a ett lartøy er 100!0 kg, illeti 14 000 kg kveite, inen iiigcii nordlaiidsfisl<cre ~irivcr på baii- vanlig fås bare 2-300 kg. Deriinot har fisltel oppe i lten. Sildefisket på Helgela~idsfjordcrie Sjorxa, I l a l ~ f j o r d , Stjernøysund i Vestfinnmark gitt bedre fangster, men noen Vefsn, samt Gslomfjord fortsetter 11ied iijevne siiurp~e1not- sikre tall kan p å n å v a e n d e tidspiinki ikke gis. Deltakelsen fangster på 30-250 hl av sild stnrrelse overveieiide 20-34 har vært bra på dette fiskefelt. For Malangeil har cleltaltel- stk. pr. kg, som g å r til ising. Der har foregått stor nv- sen vaert liten og en del har avsluttet driften oreiøpig, sosri skiping av filet fra Melbu i deir senere tid. Fiskernes lite lønnsomt. N å er utrustningen li1 forestående skreifisire agnfryseri på Ørnes kommer i drift over ~iyttår, og ventes i full gang. Flere av de mest aktive fiskere es i Troinsn _å f å betydning for agnforsyningen til fofotfisi<et. Den første f o r å komplettere utr~istni~igen, så som snøre, forsyn og damptråler som aktes drevet på samvirkebasis, er anskaffet angler samt iletau, bøyelykter in. In., og til dels også for til Nordland av Hadseløya Fiskarsamvirkelag, o g ventes ettersyn av båt og motor. D a det er svaert vanskelig om satt i drift til våren.

l) Iiikluderer 24 445 hl forfangstsild, hvorav fersk eksport 1 3 385, saltet 430, l~ermetilili 308, fabrilrlrsild 159, agn 4 444, fersli innenlands 5 719.

Fetsild- og småsildfisket

'11 -

^"//il

1946.

S o m m e r - o g h ø s t f i s k e t i F i n n m a r k . Fisk Anvendelse

Fersk eksport

...

S a l t e t . .

. . .

H e r m e t i k k . ...

Fabrikksild

. . .

Agn

...

Fersk innenlands

. . .

b r a k t i land i Finnmark fylke i tiden 23. juni-30. nov. 1946.

Anvendelse

F i s l ~ s o r t

I

^mengde liangst--lp--- Saltet

1

^Hengt

1

^Iset

1

^Filet

Fetsild

-- --p

Nordre Søndre distrikt

1

^distrikt

I

280 351

I l I I I

Merk: I forbinnelse med fislietallene oppgis i samlet lever- mengde 7034 hl. Ennvidere oppgis 1295 h l d a m p t r a n og 59 hl lever til annen tran.

Småsild

Torsk

. . .

H y s e

...

Sei.

...

Brosme

...

Kveite

...

Elyndre

...

Steinbit..

. . .

I a l t

F r a fiskeriinspel<teren i M 0 r e o g R o m s d a l o g T r 0 n d e l a g, datert 3. desember:

En del motorbåter har også denne måned drevet kveite- fiske vest av Aktivnesset, men p5 gruilil av dårlig v z r måtte turene ofte avbrytes etter et par døgns drift. Der er fortsatt bra med fisle til stede og fangstene ligger mellom 1500 og 6000 kg pr. båt pr. tur. Fisket p i Botnane tok seg godt opp i midteil av måneden, med fangster på 1000- 6000 kg rundfisli, 500-6000 leg pigghå og opp til 3000 1rg skate samt ei1 del torsk og hyse. Ei1 dampbåt som fisket på Trænabanleen fikk 12 fl00 kg kveite. De beretter orri gode foreliomster, ii~eti været var delvis til hindring for driften. Fra Rørvili meltles on1 bra torslrefislre nied ruser, line og juksa, og at agnslijellgravingen er begynt. Fra Bjørnør meldes det om små foreliomster av alle fislresorter.

Fra Uthaug meldes det om smått hjeminefislee på line og snurrevad, og for tiden også om smått sildefiske. Agnskjell.

gravingen er begynt. I det hele er kyst- og hjemmefisket lite omfattende for tiden. Over alt rustes det nå for vinter- sildfisket.

Nordre dlstrikt

Fra fisl<eriinspelrtøren på V e s t l a il d e t, datert 3. de- sember:

I motsetning til forrige måned har i~oveinber måned vcfrt Søndre

distrikt

h l hl

48 918

l

^{62 097}

11 469

I

20 769 20 592 23 543 117 519 457 667 24 470 40 17'1

7 561 8 259 612 606 382 074

803 475 1%

887565 6 761 981 40 785 352 006 423 769 l( 8 121 9 437 702

stormende og hemmet de enkelte fiskerier, ?ned unntakelse hl

4 468 12 263

230 532

E V enkelte få dager i begpniielseii av måneden.

Fiskeforekomstene syfles å være små, og deltaleelsen i h l

22 849 34 432

h l hl

27 317

1

^{13 179}

de enkelte fiskerier mindre grunnet v~erforlioldene og ar- beider med istandsettelse av redskapene til forestående vinter- iiskerier.

4 91 26

l

164 524 j 5 837 14 244

1

^{8 297}

2 076

1

10 844

46 695 517 170 361 22 541 12 920

kg

1

^{k g}

277 074 29 148

Mussafisket er fremdeles smått, dog er denne niåned tatt enkelte små fangster i Osterfjorden. Små brislingfangstei- er fortsatt tatt i indre Sogn og Hardanger. Enkelte not-

9 300 2 951 340 148 15 801 695

k g 495 523 811217 1528006 7 330 351 996 423 769 7 120 3003621961 46 768

5 216 639 26 219 1 0

-

161 001 5 727 711

bruk er fremdeles til stede i begge fjordene, da brisling er konstatert på dypere vann. Rankfisket som har vært sterkt hemmet av værforholdene, har gitt gode fangster når været har tillatt drift. Såleldes har 15-20 båter f r a Maløy-distriktet tatt fangster opp til 6000 kg hå og rundfisk på dagsturer 30-40 kvartmil av land. Meget hå skal være til stede på ieltene, men ujevnt fordelt. Håbrsnclfisket som helst har foregått under norskekysten har vært mindre. Et enkelt fartøy fikk 12 000 kg på Revet. Håbrandfisket på Sørlandet 1 kg 730

-

-

- -

-

-- - l 730 29580

17 336 7 236 - - - 83

med deltakelse av fiskere fra Sør-Rogaland har vært meget hemmet grunnet avsetningsvansker. Rekefisket i Egersund- distriktet har vært smått, men prisen er god, opp til kr. 4 pr. kg. Hummerfisket i Sør-Rogaland sluttet for det meste allerede i begynnelsen av november. Deltakelsen var god og resultatet betegnes som middels. Prisen var mindre enn siste sesong, nemlig ler. 5,50--6. Også i i-Iordaland og Sogn o g Fjordane var deltal<elsen i hummerfislret stor, men resultatet har vært middels. Prisene har vært noe mindre i disse distrileter. I<rabbefisl<et i disse distrikter har fortsatt v ~ r t godt. Det vanlige småfiske etter sei og lyr har o g s i vært hemmet av værforlloldene og små forelronister. F r a Fedje ~iieldes således at det enda ilrke er tegn til ciet vanlige liøstfislee etter sei, som tidligere var i fiill gang på deriile tid. Et forsøk er der blitt gjort etter sei pa bankene med håndsnøre med godt resultat, men mangelen på havgående fartøyer gjør seg sterkt gjeldende.

Angsituasjonen har heller ikke denne niåned vært god.

I Stavangerdistriktet klager fiskerne også i å r over vanskene med å få relee til agn, og fra Bremangerdistriktet meidcs agnsituasjonen å ha vært svært vanskelig i begynnelsen

H e r a v t i l : Ålesund ...

I Kristiansund N

. .

Smøla

. . . . . . .

Bud-Hustad Ona-Bjørnsund

. .

...

Bremsnes

. . .

Lever h l

Fisk b r a k t iland i M a r e og R o m s d a l fylke 1946

av måneden. I slutten av måneden ble imidlertid tilført agn Pra Trondheim, inen det kostet kr. 24-26 pr. % kasse levert Måby.

Tilførslene av fiskeredskaper e r fremdeles små over alt i distriktel. Situasjonen med hensyn til vårsiIdgarn antas å bli nor lysere de nerrneste par inåneder, selv om det store behov på langt n x r antas å ville bli dekket.

Fiskesort

Torsk

. . .

S e i . . . . .

L y r

. . .

Lange . . .

BIåIange

. . .

Brosme . . . H y s e . . .

Lysing, l<olmule .

.

Kveite . . .

Gullflyildre, rødsp.

Smørflyndre . . .

Ål

. . .

Uer (rødfislr)

. . .

Steinbit . . .

Breiflabb, ulke

. . .

Skate, rokke . . .

...

Annen fisk

H å b r a n d . . .

Pigghå . . .

Makrellstørje

. . .

. . .

I H u m m e r

R e k e r . . .

K r a b b e

. . .

I a l t

F r a fisl<erii~ispei~løren på S lt a g e r a l< l< y s t e n, datert 3. deserilber:

Det urolige vær som har vært framhersltende i denrie iiiåned har satt sitt preg på fiskeriene som praktisl< talt bare har kunnet drives i månedens fnrste halvdel.

I(eketrn"1fisket pif Revet g a ujevne fangster på strek- ningen Kristiansand-Egersulla. Fiskerne oppnådde imidler- tid meget gode førsteh5ndspriser for rekene, nemlig irr.

3,50-3,75, ja på 0stlandet endog opp til kr. 4,25 på førsie hånd. Fra Sørlandet er rekene for det meste eksportert til England. Fra Østlandet er en de1 solgt til Sverige.

H~unmerfiskei Iortsatte i minedens første halvdel, men var som normalt sterkt avtakende. Totalkvantumet antas

Ilandbrakt fisk til T r o m s ø i tiden 1. januar ti\ 30. n o - vember 1946.

p

F r a 1/1-*3,',~

1%

485 623 2382 946 8 065 8 378 737 42 020 1 645 167 377 563 1 3 8 0 780 268

48 897 1 3 810 25 333 495 1 6 2 2 6 050 20 680 46 524 74 724 210 646 4 587 64 037 37 712 878 003 15 534 889

Ilandbrakt fisk til M å l ø y og omegn i tiden 1. januar til 30. nov. 1946.

I ilken

F r a 24/11-30/ii

l

^{F r a} 1 / ~ - 3 0 / i i

Fislresort Fiskesort

...

Torsk

. . .

Sei..

Lange..

. . .

Brosme

...

. . .

Hyse

Kveite . . .

Gullflyndre, rødsp.

Smørflyndre . . .

Uer (rødfisk)

. . .

S t e i n b i t .

. . .

Makrellstørje

. . .

Håbrand

...

I a l t 1%

3 800 3 222 348 6 534 - 9 242 2 586 14 660 566 --

-

311 800 8 410 - 4 452 1350

Mengde

1%

2280979 1 2 9 5 092 8 388 209 495 145 200 456 135 69 401 1 3 6 5 6 345 119 385 1 8 8 9

87

p-

4593 761 k g

489 423 2 386 168 8 413 8 385271 42 O20 1654 409 380 149 1380 794 928 49 463 13 810 25 333 495 1 622 6 050 21 021 47 324 74 724 219 056 4 587 68 489 39 062 878 003

Anvendelse

-p

I s e t Saltet

I

^Filet

Torsk

. . .

Sei . . .

Levende sei

...

Lange

. . .

Brosme

...

Hyse.

...

Kveite

. . . ...

Gullflyndre

. . .

Skate

Annen fisk

....

...

Håbrand Pigghå

...

Makrellstørje

. .

. . .

H u m m e r Reker . . .

Krabbe.

. . .

- - --- - -

I a l t 56 311

/

15 591 200

k g 433905

19 195 35 113 131 456 135 69 401 1365 6 345 119 385 1889 87 1220873

Mengde

frenldeles å ligge litt under det iiorniale. Det har vcert litt iner liv i etterspørselen, og prisene steg atter 01113 til Irr. 7 pr. kg på første hånd.

Fjovdsildfi.~ket og brislingfisket i Oslofjorden har vært helt ubetydelig.

Det daglige fiske i s1zj~rgn"rderz har. deriniot i månedens første halvdel gitt ganske bra fangster. særlig av lyr, mei1 i månedens siste halvdel har alt fiske på det nærn~este vært innstillet på grunn av det urolige vær.

Distriktets sildefislrere er for det meste fullt opptatt med arbeid for å klargjøre farkoster og redskaper til kommende vintersildfiske. Redskapssituasjonen e r fremdeles vanskelig.

Anvendelse

Fersk

I

^Saltet

1

Eiermetililr 1%

1692722 501 426 7 828 208 860 32069 - -

-

- - 2442903

kg 154352 774471 560 600 - -

-

- 929983

Ut-

landet.

Liten produksjon av hermetiske fiskevarer i USA.

D a enkelte av de viktigste fiskerier har sliitt feil var produksjonen av hermetiske fiskevarer i L. S. A. og Alaska

I arets 3 første kvartaleir S pst. lavere enn i samme tidsrom

I fjor.

Den 30. september var der i alt pakket 386 580 600 pund hermetiske fiskevarer mot 421 592700 p u ~ i d samtidig i fjor.

Nedgangen har inntruffet til tross for rikt t~iriafiske i California og stor produksjon av Maine-sardiner, og sltyldes Ieilslagne laksefiskerier i Alaska, Albacore-fiskerier (tunfislc av m~altrellfarnilien) i Oregon og Washington og sardiii- iiskerier på Pacifickysten.

Det Itan påregnes at noe av differansen vil bli utliltriet ved de fiskerier som kommer til å bli drevet gjennom reisteri av året, men der er liten sannsynlighet for at man nkr opp på høyde med produksjonen i 1945. Det eneste m"tt a e være at sardinfiskei på Pacificltystem, som hittil har gitt ytterst magert utbytte i de no,rdlige californisl<e farvann, vil sl5 om til det uventete og påtagelig bedre.

Sardinpakningen pk vestl<ysten ved utgailge~i av seplem- ber oppgis til 760 275 kasser mot 1492 441 kasser i sarnme periode i 1945. Perioden omfatter månedene januar, februar, august og septemk(er\ idet pakning ikke iillates i tideil mars-juli.

Laksefisltet i Alaska har hatt en av sine dårligste sesoiiger med en produksjori på 3 879 955 kasser mot 4 350 471 Itasser i 1945. 1 den foregående 10-årsperiode var produksjonen på 5 til 8 mill. kasser årlig. Laksefisltet i Alaska er n i avsluttet.

I motsetning til disse lave produl<sjonstall tegner cali- fornialtystens tredje største fiske - tunafisket -- til ii skulle slå alle rekorder. Pr. 30. september var der paltltet 3 596817 Itasser - omtrent like meget som hele produltsjonen i 1945

- og 35 pst. mer enn i tilsvarende periode i fjor. Størst sesongproduksjon ble oppnådd i 19.10 med 4 162336, kasser, og det ventes at årets produksjon vil bli enda større.

I nlotsetning til de utmerkete califoriiislte tunafaiigster, liar albacoren - en hvit-lrjøtlet tunaart - u~eblitt på ufor- klarlig måte i nord-califoriiislte farvann, hvor der har fore- gått et utmerket fiske siden i 1937. Produksjonen av deniie vare utgjør bare Itnappe !O pst. av fjorårel<v:.irituniet.

Etter ei1 høyst iiiislig begy~iiielse slo sardinfislret i Maine iiieget godt til i a~igust og septeii~ber, og prodi.~ksjonen av Maine-sardiner pr. 30. september er på 2 123222 kasser sammenliknet med 1953 216 Itasser samtidig i 1945.

I'roduksjorien av hermetisert sild (sea-herring) i Maine viser liten forandring i forhold til fjoråret. Der var pakltet 75 240 kasser mot 78 500. Pakkingen av ,i\tlanterhavsmal<re11 derimot var på 203949 kasser - om lag 4 ganger mer enn i 1945.

Storfangsteri av makrell på Pacifickysten foregår vanlig- vis i årets siste kvartal, og det er derfor ennå for tidlig å bedømiile fiskemuligheten. Imidlertid var der ved iitgart-

gen av september palticet 195225 kasser - 53 008 mer enil samtidig i 1945.

Enskjønt fremdeles under førkrigsgjennomsnittet var der den 30. sptember pakltet 168 209 kasser iiermetislt reke på Sør-Atlanterhavs- og Gulfltysten sammenliknet med 88 190 kasser foregående sesong. I krigstiden ble det hermetisert svært lite reker grunnet prissituasjonen og mangel på palt- kingsmateriale.

Sardinfisket på U . S. A.s vestkyst.

De siste meddelelser om sardinfisket på Vestkysten g å r ut på at sesongen er mislyliket, og en av de dårligste i sardinfiskets historie.

Landingen av California-sardiner i San Fransisco, Mori- terey og San Pedro, som er de største produksjonssteder, var pr. 15. ol<tober bare 33619 tonn mol 192969 tonn på samme tid i fjor.

Sesongen begynte 1. august for San Fransisco og Mon- terey distriktet og 1. oktober for San Pedro distril<tet, men den senere tids fislte synes ikke å kunne redde sesongen.

Til samme tid var det kun pakltet 178464 Itasser sardiner, mot 862754 kasser til samme tid i fjor.

Gjennomsnittsfisket av California-sardiner for årene 1941 -1945 for samme tidsrom (sesongens 2 første måneder) var 149963 tonn. I San Francisco var pr. 13. oktober ikke paltltet en eneste Itasse sardiner.

Det feilslåtte fiske betegnes som katastrofalt, og man vet ikke grunnen til at sardinene forsvant. U. S. Navy har foretatt en hel del flyvninger over feltet uten å oppdage tegn til sardiner. Siden opphevelsen av ceilingprisene og på grunn av det feilslåtte fiske er prisene på California- sardiner steget. Mr. Warren, innkjøpssjef av fiskevarer for Ministry of Food, London, er reist til California, antakelig for å sikre sardiner for Sto~rbritannia.

Da også laksefisket og produksjonen av hermetisk laks er minimal i år, er forsyningssituasjonen for fiskeherinetil<lt

>itight«. Det feilslåtte småsildfiske i Norge gjør ikke situa- sjonen bedre. Rette vedkommende bør undersøl<e om deri reduserte hermetikkpakning på VesiltySten Iran lette vilre forsyninger av blikkplater fra Ii. S. A.

(Fra fiskeriattache Nils Jangaard).

Spansk tøy mot dansk fisk.

Spania har tilbudt Danmark å levere boin~~llstøyer mot dansk fislt. Det dreier seg oiii en forretiling på godt I million kroner, som man håper kommer i stand.

Det svenske fladensildfiske.

1 en fislterioversil<t i novernber~~irmii~eret av »Sveiislt,i Viistltutfisl<aren(< finner en følgende:

Trålfisket etter sild i Nordsjøen tok slutt i inidteri av oktober måned. Den kollektive forh'indling gjennom Andels- fislt av trålsilden ble påbegynt den 19. august og inntil fiskets slutt ble der gjennom denne inslitusjon levert 285 100 kasser til en førstehåndsverdi av svenske kroner 4 698718. Det ble imidlertid fisket en del også før det Irollelttive salg tok til, og totalfangsten av trålsild fra Nordsjøen kan derfor settes til omkring 20000 000 kilo. Hovedmengden av silclen er blitt saltet, og har vært gjenstand for livlig innelandsk etter- spørsel. Dog antas det ved begynnelsen av iiovember ennå å ligge usolgt på lager ca. 50000 tønner. Det er imidlertid

dem som ønslter å kjøpe i forskjellige land. Like verdifullt skyldes øket lconsum av ferskfislt. Nedg;tngen i lagerbeliold- som det er at denne sild blir skattet i v8rt eget land, lilee ningene sis for øvrig å være jevnt fordelt over hele landet viktig er det av hensyn til vårt fiskerioverslcudd at den blir og på alle fiskesorter. Beholdningene den 1. olctober bestod etterspurt fra utlandet. Allerede nå regnes det med større av 125 mill. pund saltvannsfislr, 8,s mill. puild fersltvar:ns- deltaleelse i nordsjøtrålingen etter sild neste sesong. fisle og 13,6 mill. pund sltalldyr.

Svenskene har behov tor 470 000 tomtønner.

Med forsiktig beregning har de forsltjellige sveriske fiske- rier et behov for tomtønner i tiden l. september i å r til 31.

august 1947 på 470000 stykker.

For at de svenske tønnefabrikker skal kunne produsere dette kvantum må de drives kontinuerlig året t,undt med hele sin kapasitet, og Livsmedelskommissionen har nå tatt de nødvendige sleritt for å sikre fabrikkene det nødvendige parti stav etc. Det regnes med at stavproduksjonen må økes og forseres, idet et tønnetall mindre enn det antydete vil medføre begrensning av fisket.

De forskjellige varekategorier trenger følgende tønne- mengder: Islandssild saltet på land 125 000, fladensild og svensksaltet islandssild 150 000, strømming 30 000, makrell 15 000, vinter- og vårsild 125 000 samt torslc, hyse og annen fisk 25 000. (»Svenska Vastkustfiskarrn(0.

D e t hollandske sildefiske.

I uken som endte 23. november ble det av hollandske fiskefartøyer ilandbrakt 31 237 tønner fisltepaltltet saltsild, o g dertil ble 908 tonn ilandbrakt i fersk stand. Siden sesongens begynnelse er der ilandbrakt 107 698 tønner matjessild, 104 668 tønner fullsild, 469 001 tønner steurharing, T351 tøil- ner ijleharing, tilsammen 688 718 tønner, og dessuten iland- brakt 21 165 tonn fersk sild.

1 D e t svenske sildefiske.

I uken som endte 30. november ble det fislcet 272 tonil trålsild, som oppnådde 63 til 130, gjennoinsnittlig 85 øre pr. kg. Fisket foregikk vest av Vinga, ved Lasso, Haken og vest av Hamneskjær. Siden sesongens begynnelse 1. juli er der ilandbrakt 483 tonn garnsild, 22 714 tonn trålsild o g 194 tonn snurpesild, tilsammen 23 391 tonn mot 12 904 tonn samtidig i fjor. I å r e r der saltet 10281 tonn mot 5966 tonn i fjor.

Svenske fiskere får ikke selge sine fartøyer til Uruguay.

De svenslce myndigheter har nå nektet eierne av et nybygg og et fartøy som er under bygging på vestlcyste~i, å overlate disse båter ti! lcj~pere i Uruguay.

Eierne er fiskere fra Koster, og det var også iiieniiigcii at disse sltiille seile over med båtme samirien ined andre svenske fiskere for å bli en tid i Uruguay som instruktører.

Lagrene av frossen fisk i U S A og Alaska.

I inotsetniilg til det vanlige p å detine årstid gilclt behold- ilingene av fisk ved de ainerilranslte fryserier ned med 5 milil. pund i september måned, o g var den 1. olcto1)er 147,4 mill. pund. I september ble det levert fryseriene 27,l mill.

pund sammenliknet med 37,9 mill. p u ~ i d i august. I septem- ber 1945 ble der levert ca. 33,3 mill. pund til fryseriene.

Dat uttales at det relativt lave frysekvantum i september

Islands fiskeproduksjon i tiden jan.-sept. 1 9 4 6 i forhold til samme periode ifjor.

Fra Statistical Bulletin som utgis av den islandske na;jo- nalbank og det islandske statistiske hyra, gjengir vi føl- gende tabell:

Råfzsk an- Jan -sept 1915 Jan. sept 194G

vendt 1'21: toilil tonn

Iset fisk..

. . .

13% '345 80 518 Frosse11 fisk

. . .

^{i 6 OS2 66 813}

Tørrfisk.

. . .

1 834 736 Hermetikk.

. . .

^{278 788}

Salmifisk.

. . .

2 780 25 676 Hjemmeforbrule

. . .

1 907 1 711 Sild.

. . .

^{58 206 131 183}

---- ---w-

Total

. . .

^{254538 307 425}

Kanadas eksport av klippfisk 3 d j e kvartal 1 9 4 6 .

Ifølge rapport fra den norslre generall<onstil i Montreal var Canadas eksport av lclippfislc (dried coclfish) tilvirket av torsk i 3. kvartal i å r s o ~ n følger:

Mengde Cwt. Vercli $ Juli

. . .

25 951 422 300 August

. . .

^{12981 216 185}

September.

. . .

11 990 206 484 ---- -.--A

Total

. . .

^{50 922 844 969}

Hollandske fiskere har fått adgang til å bringe land fisk i britiske havner.

Hollandske fiskefartøyer har nå fatt adgang til å anløpc britiske havner for å selge sin fangst.

Det framheves i den forbindelse at hollaiislce fiskere alle- rede før krigen o g i s e r under krigen. spilte en stor rolle i Storbritannias fisleeforsyning.

»Skandia<<

-

Svensktsjekkisk selskap for omsetning av fiskevarer i Mellemeuropa.

For å organisere iiiiporten av fisk til cle iiiello~iieuropeisl~r landenr er det nå dannet et s\ie~isl<-tsjel<lrosloval<isk selskap, f sl tan dia^^.

Selskapet slcal ha hovedlcontor i Prag, og filialer i Wien og Budapest.

Selskapet eies i fellesskap av slti~idinavisl<e og tsjekltislce firmaer, og skal også arbeide 111ed c-lesport av fislterrdslcaper fra Tsjekltosloval~ia til SkCiridiiiavia.

--p- --

Abonner oå ,,Fiskets Gana l"

d t a n g s t m e d t r å

Av fiskerikonsulent Thor Iversen.

Før i tiden brukte fiskere bare garn og stengenøter og den slags redskaper til fisket etter sild, makrell og liknende stimfisk. N å for tider, blir sild også fisket med bunnslepenot -- trålen -: som før kun va[

beregnet på å fange flyndre, iorskearter og andre slags bunnfisk. - Det er nå 40 å r siden sildefangst ined trål begynte.

Tråling etter sild kom i stand etter at damptråleie i sine ordinzere bunnfisketråler !eilighetsvis hadde fått sild sammen med annen fisk, og i 1906 begynte noeii engelske damptrålere å legge seg spesielt etter silde- fangst. ^- Sil å begynne med bare i Irskesjøen og i farvannet nord av Irland senere - i 1900 - toli disse sildetrålere også selve Nordsjøen i bruli.

Franske damptrålere ^- som allerede før 1901 til dels hadde fisket makrell med trål i den Engelslie kanal - kom også snart med på sildetrålingen i Nordsjøen - likeså tyslie damptrålere.

All denne sildefangsten ble foretatt med den almin- nelige bunnfisktrål - uten noen som helst foran- dringer inntil 1913. T dette året ble det anskaffet lettere trålposer, som egnet seg bedre for sildefangst.

Ytterligere forbedringer av sildetrålen ble foretatt i 1921 - isaer av tyskerne - som fra den tid har v z r t de ledende når det gjelder sildetråling i Noid- sjøen -- og de har utviklet dette fiske til et virkelig storfiske. I tiden fra århttndreskiftet har Tyskland tidoblet sitt årskvantum av sild fra Nordsjøen, og dette skyldes først og frenist bruken av si!detråleil.

Tysklands årsfangst av trålsild I 1937 var 170 000 tonn. Trålsilden ble hjembrakt i alle årets måneder, men hele 98 prosent faller p å iideri juii-november, som altså var den egentlige fiskesesong. Dette stem- mer også med hollendernes oppgaver, inen deres silde- tråling var på langt iizr så betydelig. De blitislir og franske trålfarigster av sild savner jeg oppgave:

over.

Fisket ble drevet på mange uinråclei i Nordsjøeii

- som jo cr veldig stor - inei1 det er iszr 3 hav- strøk som er blitt omtalt inest.

Det viktigste av dem alle var xFladengrit~id«, som ligger vest av Stavanger innenfor breddtgradene 58"

og 59" og lengdegradene 0" og 1" øst for Green- wich. - Det andre sildefeltet ligger like nord av Doggerbank, og begrenset av breddegradene 55", 56"

og lengdegradene 1

"

og 2% ^O øst. ^-- Det tredje var farvannet vest av Doggeren melloin denne og Eng- lands kyst.

Fladengrund kan kanskje oppfattes som et1 forhoy- ning i havbunnen, men det motsatte er tilfellet. Dyb- den der er 75 til vel 80 favner, men helt omgitt av grunnere farvann. Fladengrtind e r således i virkelig- heten en forsenkning eller et dyp. Riktignok er dybde- forskjellen fra omgivelseiie ikke så stor, nien likevel stor nok til at det lett sainler seg slam og annet flytt- bart bunnmateriale ilede i dette dypet, hvorved biinneri er jevnet ut og blitt fordelalrtig i slepe cilcletrålen på. De saeregne sildetråler cr nemlig laget av lettere materialer og derfor mer ømfintlige enn dc alminne- lige grove og robuste butiilfisktråler.

De øvrige 2 sildetrålfelter kan også narrnest kaiali- teriseres som dyp med bløtere og jeviiere buntilag enn omgivelsene. Dybden p å feltet like ncrd av Doggeren er 40-50 favner, og dybden p2 feltet vest av Dog- geren 30-40 favner.

Fiskeriet med sildetrålen er et dogfiske, fordi silden ved dagslys pleier å søke ned mot bunnen, der hvor dybden ikke er altfor stor, mens derimot sildefisket med drivgasn er et typisk nuttfiskp.

Havsilden, som ferdes ute på Nordsjøbniiken, be- står ikke av s å ensartet sild som f. eks. \rår vintersild langs norskekysten. - Silden ute på Nordsjobanben kan oppdeles i flere forskjellige slag eller silclestam- mer med forskjellige gytetider innen året. En del av sildemengden er soinmergytende, en del høstgytere, og en treffer også vårgytencle sild der. - Dette forhold gjør, at det i en d~ivgarnsfangst ofte forelromanlir større og mindre blandiiiger, som dels består av ister- holdig sild benevnt »rnatjes«, dels av sild med stor rogn eller mellie benevnt »fullsild«, eller av »tomsild«

som er utgytt og mager sild. H~indelsmessig sett hLi(

jo dette betydning, og de hollandske fiskere skiller derfor nøye disse tre kvaliteter fra hverandre f ø i sil- den saltes ned i tønnene ombord. - For cwig bli;.

silden før salting bestandig fullqniiet, det vii si, sil- dens inagesekli blir revet tit sammen ined gjellen?.

Dette gjøres fordi silden i Nordsjøen oftest er Alefull i deil årstid fisket foregår.

Jeg har hittil bare snakket om deil sildef~ngst aner1 trål som har foregått på IUordsjwbaiikes, meti silde- iråling er omtrent samtidig blitt drevet ogsa i aiidle farvann, og her er del fiskere fra Sveriges vestkyst, Gøteborg og Bohuslen, som liai sliapt og utviklet sildetrålingen.

Jeg vil i denne forbindelse gjmre oppmerlisonl på at Sveriges vestliyst nå etter århundreskiftet har sav-

iiet det store iriiisig vintersild som denne Irystdel hadde

/

^- ilesten til overflod - i løpei av forrige århundre, og som også våre fiskere p å Østlandet nøt godt av.

Men en slik periode av vintersild i veldige mengdcr iegner svenskene med silikert vil koilirne tilbake, fordi erfaringer - gjennom mange århuildrer - sier at så må skje - men når! Det er et åpent spørsmål.

Slike sildeperioder forekommer ikke alene på Sve- riges vestkyst, men også i andre farvann, således også innen vårt eget vårsildfisbe på Vestlandet. - Vårsild- periodene i Norge gjennom århundrer synes å ha blitt avløst av vintersildperioder på Sveriges vestkyst eller om en vil si - omvendt.

De 3 vintersildperioder som har forekoanmet D A Sveriges vestliyst mellom Antallene 1660 og 189b, hadde hver en varighet av henholdsvis 31 - 20 og b0 år nied middeltall 34 å r , inens hver av vårsild- periodeile mellom årstallene 1600 og 18'74 varte hen- holdsvis 50 - 84 og 66 å r med middeltall 67 år. - Blir vår »norske« sild sveiisk i visse årsperioder?

Det ser slik ut! Framtiden vil nok gi et bedre under- bygget svar.

I Sveriges første damptråler for fangst av bunnfisk ble anskaffet i 1901 og antallet øket hurtig. - I 1906 begynte motorsknytene å tråle bunnfisk også.

På liknende vis - som engelskmennene i Irske- sjøen - fikk de svenske damptrålere leilighetsvis sild i sin bunnfisktrål, og resultatet av det ble, at noen

I av dem la seg etter sildefangst om vinteren 1907-05 - en virksomhet som de også senere liar fortsatt. - Trålskøytene lrom ilrke s å snart med i sildefangst, inen fra 1920 av ha< også disse deltatt - og det med s å stor framgang, at deres fiske i 1939 var 34 000 tonn trålsild. Andre redskaper enn trål for sildefiske er n å for iideil av mindre bctvdning I de sveilske farvann. Fiskctiden var dels ettersommer og høst og dels vintertiden, med arbeidsfelt mange steder i §k i-

gerak, Kattegat, og enda lenger sarpå.

Det kan nevnes at »snurrevad« også er blitt be- iryttet for sildefiske fra 1920-årene av med årsfangster- på opp til 6000 tonn. Likeså liail iievnes, at det i samme tidsrom er blitt fisliet bl icliilg ined trål med årskvantum opp til 12 000 tonn.

Etter at jeg nå har omtalt sildetrålingeil i tidzii før krigen, står det igjen å si litt om det soin er kommet i gang etter krigeil.

Da krigen sluttet i mai i fjor var det selvsagt en masse miner ute i alle faivann - men liailsltje VJJ-

det verre i så måte i de svenske farvann enli i Nord- sjøen. At svenske siiurrevadfisliere lå i arbeid midt

1 ute på Nordsjøbailken allerede i begynrielsen av juni -

som jeg selv har hatt anlednirig til å konstatere -

synes å tyde på det. - A fislie med trål i iniiiefar- vann er vel enda mer risikabelt enii med snurrevad, og dette er nok grunen til at svenskene i fjor ønsket å flytte sitt sildefiske med trål i sommeriden fra hjem- lige farvann ut p å Nordsjøbanken.

Etter en prøvetur først var gjort på Fladengrund

- kastet svenskene seg straks over sildetråling på dette fiskefelt med en anselig flåte motorsliøyter og med sine damptrålere - til tross for den store av- stand til fiskefeltet.

Fangstresultatet ble helt utmerket.

D e danske fiskere var også meget interesserte, inen de fikk ikke tidsnok rigget sine motorkuttere til med trålvinsj og annet trålutstyr, og dette hindret del- takelse fra danskenes side i fjor.

Norske fiskere fra S4r-Norge ønsket nok å delta de også, men for deni vsr den norslie lov om brukeii av trål en absolutt hindring den gang.

Nå siste sommer fortsatte svenslrene sildetråliil- gen på Fladengrund med en hel flåte fartøyer sam- inen med danske motorkuttere og flere tyske damp- trålere, som altså var kommet i sving igjen. I dr har også et lite antall norslie motorkuttere fått anled- ning til å delta. Tillatelsen til å drive sildetråling ble nemlig gitt ved kgl. resolusjoii av 17. mars i år.

Departementet g a - innen juni måneds utgang -

konsesjon til 10 fartøyer, men vanskelighetene med å få anskaffet det nødvendige trålerutstyr, som måtte innføres fra Sverige - forte til, at bare halvparten av dem kom i virksomhet i sommersesongeri.

Sildefisket med trål p å Nordsjøbanken - nærmere bestemt Fladengrund - har i sommer gitt rilit fangst- utbytte til alle de deltakende nasjoners fiskere - ogc3 de norske.

Inntil 12. september i å r ble det hjemført om lag 560 tonn norskfanget trålsild av 5 fartøyer, hvorav

'

2 av dem ikke kom med fra begynnelsen, som v l r siste dager av juli. Fangstene e r hovedsakelig bliit brakt: i land fersk - iset iled i halvliasser ute på liavet. Trålsildeil e r blitt anvendt til frysing, rgking og delvis er den blitt saltet etter hjemliomsten. - Under forholdsvis langvarige turer - på grunn av uvær eller lite fisk - er ei1 del blitt saltet p å sjøei1 i tønner. Leveriilgsplassene har hittil vært byene Stav- anger, Haugesund og Bergen.

Siste del av september var det en uvzrsperiode, o;

da været bedaget seg i første del av oktober, ble fisliet smatt på Fladengrund, og den iiorslie sildetrålingcn opphørte praktisk talt da med en ytterligere fangst av om lag 75 t o m saltet i tmrier ute på sjøen.

Vålre fiskere meiier at denne for dem helt nye fislie- metode - er greiere og meget bedre enn det tidliger.