Yrkesundersøkelse for psykologer, fagpedagoger, statsvitere, sosiologer og etnografer i 1970

NORGES ALMENVITENSKAPELIGE FORSKNINGSRÅD

INSTITUTE FOR STUDIES IN RESEARCH AND HIGHER EDUCATION The Norwegian Research Council for Science and the Humanities.

1973: 1

Utredninger om forskning og høyere utdanning

ANNE MARIE IVÅS

Yrkesundersøkelse for psykologer, fagpedagoger, statsvitere, sosiologer og etnografer i 1970.

Graduates in Psychology, Pedagogy, Political Science, Sociology, and Ethnography in Norway.

Distribution among Occupations

and Economic Sectors.

Utredninger om forskning og høyere utdanning

ANNE MARIE IVÅS

Yrkesundersøkelse for psykologer, fagpedagoger, statsvitere, sosiologer og etnografer i 1970.

Graduates in Psychology, Pedagogy, Political Science, Sociology, and Ethnography in Norway.

Distribution among Occupations

and Economic Sectors.

Denne melding gir en oversikt over hvordan psykologer, fagpedagoger, statsvitere, sosiologer og etnografer fordeler seg etter næring, yrke og arbeidsfunksjoner, samt over mobilitet innen næringssektorer og yrker i perioden 1965 til 1970.

Meldingen bygger på en spørreskjemaundersøkelse som ble foretatt i 1970. Undersøkelsen er et ledd i en analyse av det framtidige be­

hov for de nevnte akademikergrupper. Undersøkelsen er påbegynt etter oppdrag fra Universitetet i Oslo.

Konsulent Anne Marie Ivås har ledet arbeidet med undersøkelsen og redigert meldingen.

Oslo, mars 1973 Sigmund Vangsnes

Yrkesundersøkelse for psykologer, fagpedagoger, statsvitere, sosiologer og etnografer i 1970.

SAMMENDRAG INNLEDNING

I N N HOL D

Side

7 11

1. !'.�i��!�g�E

. . .

Fordeling pl næringssektorer ...•.•... 12

Fordeling pl yrker og stillinger ... 17

Arbeidsfunksjoner . . . • . . . • . . . 19

Geografisk mobi li tet . . . • . . . • . . . • . . . 21

2. E:�gE���g�g�!

. . .

Fordeling på næringssektorer •.••...••...••...•...••.... 22

Fordeling pl yrker og stillinger ...•.•..•.•... 26

Arbeidsfunksjoner . . . • . . . 29

Geografisk mobilitet . . . • . . • . . . . • . . • . . . • . . . 31

Annen høyere utdanning . . . • . . . • . . . 31

3. Statsvitere . . . . • . . . • . • . . . • . • . . . • • • . • . . . • . . . • . . . • . . 32

Fordeling pl næringssektorer ..•.•..•...•...••..•... 32

Arbeidsfunksjoner . . . • . . . • • . • . . • . . • • . . • . • . . . • . • • . • • . . . • • 33

Geografisk mobilitet . . . • • • . • . . . . • . • . • . • . . • . . . • • • • . . • . • . . 34

4. Sosiologer . . . • . . . . • . . . • . . . • • • • . . . • . . . • . . . • . . • . • . 35

5. Etnografer . . . • . . . • . . 37

SUMMARY IN ENGLISH . . . • . . . • . . • . . • . . . 38

TABELLVEDLEGG •. : . . . • • • • . . • • . . . • • . . . • . . . • • • • • . • 43

SAMMENDRAG

I denne meldingen presenteres resultatene av en spørreskjemaundersøkelse blant psykologer, fagpedagoger, statsvitere, sosiologer og etnografer som NAVF's utredningsinstitutt foretok i 1970. Formålet med undersøkel­

sen var å kartlegge de forskjellige gruppers fordeling etter næring, stilling og arbeidsfunksjoner,samt deres mobilitet i perioden 1965-1970.

En tilsvarende undersøkelse er foretatt for jurister og økonomer. For en eventuell sarrnnenlikning med de grupper som er behandlet i denne meld­

ingen, viser vi til Melding 1972:1 Yrkesundersøkelse for jurister i 1970 og Melding 1972:6 Yrkesundersøkelse for siviløkonomer, sosialøkonomer og statsøkonomer i 1970 fra NAVF's utredningsinstitutt.

PSYKOLOGER

Pr. 1. november 1970 var 450 psykologer under 70 år og uteksaminert før 1. januar 1970, bosatt i Norge. Av de 402 det var mulig å skaffe adres­

ser til, svarte 337 eller 84 prosent.

I løpet av perioden 1965-1970 økte bestanden av yrkesaktive psykologer med ca. 55 prosent. De tre sektorer som sysselsatte flest psykologer både i 1970 og i 1965 var Helsevesen, Skolepsykologkontorer og Univer­

sitet og høgskoler. I 1970 arbeidet tilsarrnnen 71 prosent av psykolog­

ene i disse sektorene, mot 64 prosent i 1965. Den innbyrdes fordelingen på disse sektorene endret seg også sterkt i perioden. Helsevesen og Universitet og høgskoler Økte sine and�ler av totalbestanden av yrkesak­

tive psykologer henholdsvis fra 25 til 32 prosent og fra 13 til 19 pro­

sent, mens Skolepsykologkontorer fikk sin andel redusert fra 26 til 20 prosent i perioden. Både Helsevesen og Universitet og høgskoler hadde i perioden en stor tilgang av psykologer fra andre sektorer. Avgangen fra disse to sektorene var liten i forhold. For skolepsykologkontorene var forholdet det motsatte. Også av kandidater uteksaminert i perioden 1966-69, gikk relativt store andeler til Helsevesen og Universitet og høgskoler, henholdsvis 32 og 22 prosent, mens andelene av totalbestanden i 1965 som nevnt var henholdsvis 25 og 13 prosent. Skolepsykologkontor­

ene som hadde 26 prosent av bestanden i 1965 hadde i 1970 bare 18 pro­

sent av kandidater uteksaminert i perioden 1966-69.

Av de psykologer som besvarte spørreskjemaet var 32 prosent kvinner. De sektorer hvor andelen kvinner var over gjennomsnittet var: Helsevesen med 41 prosent, Sentraladministrasjonen med 38 prosent, Undervisning utenom Universitet og høgskoler med 35 prosent og Skolepsykologkontorer med 34 prosent._ Ved Universitet og høgskoler utgjorde de kvinnelige psykologer 19 prosent av bestanden.

FAGPEDAGOGER

Pr. 1. november 1970 var det ca. 260 fagpedagoger under 70 år og uteksa­

minert før 1. januar 1970, bosatt i Norge. Av de 241 det var mulig å skaffe adresser til, besvarte 219 eller 91 prosent. Av de som svarte, hadde 45 prosent magistergrad, 16 prosent cand.paed. eksamen og 39 pro­

sent hovedfag i pedagogikk.

Bestanden av yrkesaktive fagpedagoger Økte med ca. 54 prosent fra 1965 til 1970. De tre sektorer som sysselsatte flest fagpedagoger både ⁱ 1970 og 1965 var Universitet og høgskoler, Lærerskoler og Annen under­

visning. I 1970 sysselsatte disse tre sektorer 70 prosent av de yrkesaktive fagpedagoger, i 1965 73 prosent.

Av disse tre sektorene var det imidlertid bare Lærerskoler som hadde en tilbakegang - fra 35 prosent i 1965 til 27 prosent i 1970. Dette skyldes at relativt mange som var sysselsatt i denne sektoren i 1965 hadde gått over i andre sektorer i perioden, og at tilgangen fra andre sektorer var lav. I forhold til Lærerskolers andel av den totale be­

stand var dessuten tilgangen av kandidater uteksaminert i perioden 1966-69 relativt lav - 21 prosent.

Universitet og høgskoler økte sin andel av yrkesaktive fagpedagoger fra 20 til 21 prosent fra 1965 til 1970. Denne sektor hadde, i motset­

ning til Lærerskoler og Annen undervisning,en meget sterkere tilgang fra andre sektorer enn tilsvarende avgang. 19 prosent av kandidatene uteksaminert i perioden 1966-69 arbeidet i denne sektor i 1970.

I Annen undervisning,som hadde 19 prosent av bestanden i 1965 og 22 prosent i 1970,var forholdet det satnille som i Lærerskoler når det gjaldt fagpedager som var yrkesaktive både i 1965 og i 1970 - stor avgang og liten tilgang. I denne sektor ble imidlertid dette oppveiet av en sterk tilstrØlTIIlling av nye kandidater - 30 prosent av de som ble uteksa­

minert 1966-69 arbeidet i Annen undervisning i.1970. Denne forskjellen skyldes delvis at kandidater uteksaminert etter 1965 hadde en annen fordeling på eksamenstype enn tidligere. Mens 56 prosent av kandidat­

ene uteksaminert i 1965 og tidligere hadde magistergrad,14 prosent cand.paed. eksamen og 30 prosent hovedfag, var de tilsvarende tall for fagpedagoger uteksaminert i perioden 1966-69 henholdsvis 21, 23 og 56.

Av alle fagpedagoger var 16 prosent kvinner. De sektorer hvor kvinne­

andelen var over gjennomsnittet var Skolepsykologkontorer, Lærerskoler og Annen undervisning. Ved Universitet og høgskoler var denne andelen bare 9 prosent.

STATSVITERE

Bestanden av statsvitere under 70 år, uteksaminert før 1. Januar 1970 og bosatt i Norge pr. 1. november 1970 var 115. Av de 109 det var mu­

lig å skaffe adresser ti^l, svarte 99 e^ller 91 prosent på vårt spørre­

skjema.

Den yrkesaktive bestand av statsvitere Økte fra 56 ti^l 96 fra 1965 ti^l 1970. De tre sektorer som sysse^lsatte f^lest statsvitere i 1970 var Sentraladministrasjonen og Universitet og høgskoler, som hver syssel­

satte 24 prosent, og Forskningsinstitutter^l) som sysse^lsatte 17 prosent.

Den sektor som Økte sin ande^l mest fra 1965 til 1970 var Universitet og høgskoler som i 1965 sysse^lsatte 13 prosent av statsviterne og i 1970 24 prosent. Dette sky^ldes i første rekke at en stor ande^l (32 prosent) av kandidater uteksaminert i perioden 1966-69 arbeidet i Universitet og høgsko^ler i 1970, og dessuten ti^lgang fra andre sektorer i perioden, spesie^lt fra Forskningsinstitutter m.v. Forskningsinstitutter m.v. Økte sin andel fra 9 ti^l 17 prosent i perioden. Denne økningen skyldes at 34 prosent av kandidatene uteksaminert i perioden 1966-69 arbeidet i denne sektor i 1970.

SOSIOLOGER

Bestanden av sosiologer uteksaminert før 1. januar 1970 og bosatt i Norge pr. 1. november 1970 var 44. I ti^llegg til disse var det f^lere sosio^loger med eksamen fra ut^landet som ikke er med i denne undersøkel­

sen. Spørreskjemaet ble besvart av 42, hvorav 11 var kvinner og 31 menn. Den yrkesaktive bestand av sosio^loger økte fra 22 i 1965 ti^l 41 i 1970. Det meste av denne økningen fa^lt på Universitet og høgskoler som Økte fra 8 i 1965 ti^l 21 i 1970. Forskningsinstitutter^l) m.v. som var den største sektor i 1965 med 12 personer, Økte ti^l 17 personer i 1970. Sosio^logene var både i 1965 og 1970 svært sterkt konsentrert i sektorene Universitet og høgskoler og Forskningsinstitutter m.v. Av de nye sosiologer som b^le uteksaminert i perioden 1966-69, arbeidet i 1970 nesten dobbelt så mange i Forskningsinstitutter m.v. som i Univer­

sitet og høgsko^ler. Når Universitet og høgsko^ler ^likeve^l var den sek­

tor hvor sysselsettingen økte sterkest i perioden, henger dette sammen med at en stor de^l av de sosio^loger som var yrkesaktive i Forskningsin­

stitutter m.v. i 1965 hadde gått over ti^l Universitet og høgskoler i perioden fram til 1970.

1) Forskningsinstitutter omfatter her bare forskningsinstitutter uten­

for universitet og høgskoler.

ETNOGRAFER

Pr. 1. november 1970 var det i Norge bosatt 16 etnografer uteksaminert før 1. januar 1970. Av disse mottok 14 vårt spørreskjema og samtlige svarte. Den yrkesaktive bestand Økte fra 9 til 14 fra 1965 til 1970.

Samtlige av de 5 som ble uteksaminert etter 1965, gikk til Universi­

tetssektoren hvor antall etnografer Økte fra 4 i 1965 til 10 i 1970.

YRKESUNDERSØKELSE FOR PSYKOLOGER, FAGPEDAGOGER, STATSVITERE, SOSIOLOGER OG ETNOGRAFER

NAVF's utredningsinstitutt foretok høsten 1970 en spørreskjemaundersøk­

else blant kandidater med samfunnsvitenskapelig utdanning. Undersøkel­

sen tok i prinsippet sikte på å omfatte hele bestanden som var bosatt i Norge pr. 1. november 1970, under 70 år og uteksaminert fra norsk ^lære­

sted før 1. januar 1970. Spørreskjemaet inneholdt blant annet spørsmål om næringssektor, stilling og arbeidsfunksjoner pr. 1. november 1970 og 1. november 1965. I denne meldingen presenteres resu^ltatene av under­

søkelsen for psyko^loger, fagpedagoger, statsvitere, sosiologer og etno­

grafer. Resultatene for sivi^løkonomer, sosialøkonomer og statsøkonomer ble presentert i NAVF's utredningsinstitutt: Me^lding 1972:6 Yrkes­

undersøkelse for sivi^løkonomer, sosia^løkonomer og statsøkonomer 1970.

Fordeling_Eå_næringssektorer_i_^l965_og_l970

Kandidatene er fordelt etter næringssektorer i 1965 og i 1970. De kan­

didater som døde i perioden 1965-1970, og de som var i a^ldersgruppen 66-70 år i 1965 (de som var over 70 år i 1970) er ikke med i vårt mate­

ria^le. Vi har likevel funnet å kunne sammenligne fordeling på nærings­

sektor i 1965 og i 1970 for de aktuelle kandidatkategorier, fordi det var få kandidater i de nevnte grupper.

Tabe^llene l.A, 2.A og 3.A i tabellved^legget viser en detaljert nærings­

gruppering^l) i 1970 for henho^ldsvis psykologer, fagpedagoger og stats­

vitere. Disse tabe^llene viser også hva som inngår i de mer aggregerte næringssektorene vi opererer med i andre tabeller i denne me^ldingen.

Fordeling_Eå_irker_og_sti^llinger

Psyko^logene og fagpedagogene i materialet er gruppert etter "Nordisk yrkesklassifisering Standard for yrkesgruppering i offent^lig norsk sta­

tistikk", utgitt av Arbeidsdirektoratet.

Arbeidsfunksjoner

Spørreskjemaet inneholdt en ^liste oppga mer enn en arbeidsfunksjon.

har opplysninger om hvor stor del

over arbeidsfunksjoner. De f^leste Vi gjør oppmerksom på at vi ikke av sin tid de enke^lte kandidater var 1) Som grunn^lag for å klassifisere etter næringssektorer er benyttet

Statistisk Sentralbyrå: "Standard for næringsgruppering i offent­

lig norsk statistikk" 1960-utgaven.

opptatt med de forskje^llige funksjoner, men mener likeve^l det kan ha en viss verdi å se om en arbeidsfunksjon er hyppigere oppgitt i en a^lders­

gruppe enn i en annen, om en arbeidsfunksjon er hyppigere oppgitt enn andre i samme a^ldersgruppe el^ler i samme næringssektor.

1. PSYKOLOGER

Den tota^le bestand av psyko^loger (cand.psyco^l. og mag.art.) under 70 år bosatt i Norge pr. 1/11 1970 var ca. 450. Av disse mottok 402 vårt spørreskjema, de øvrige var det ikke mu^lig å skaffe adresser ti^l. Av de som mottok skjemaet svarte 337, ^{det vil si} 84 prosent. Sju prosent av dem som besvarte skjemaet hadde magistergrad i psyko^logi, resten hadde cand.psycol. eksamen.

Fordeling_2å_næringssektorer

Tabel^l 1.1 viser psykologene forde^lt etter næringssektorer i 1965 og i 1970. I ^løpet av denne perioden økte bestanden av yrkesaktive psy­

ko^loger med ca. 55 prosent. Anta^ll psyko^loger Økte i a^lle nærings­

sektorer fra 1965 ti^l 1970, unntatt i Industri, Varehande^l m.v. I 1970 sysse^lsatte sektorene He^lsevesen og Sko^lepsyko^logkontorene f^lest psykologer, henho^ldsvis 32 og 20 prosent av den yrkesaktive bestand.

Disse to sektorer sysse^lsatte f^lest psyko^loger også i 1965, men rekke­

fø^lgen var da den motsatte, 26 prosent arbeidet ved Sko^lepsyko^log­

kontorene, 25 prosent i He^lsevesen. Store endringer med hensyn ti^l andel av psyko^logene var det også i sektorene Universitet og høgskoler og Forskningsinstitutter m.v.^lJ I 1970 arbeidet 19 prosent av psyko^log­

ene ved Universitet og høgsko^ler og 9 prosent i Forskningsinstitutter m.v., mens de ti^lsvarende ta^ll i 1965 ^{var henholdsvis} 13 ^og 12.

Tabel^{l l}.A i tabe^llved^legget viser en mer deta^ljert oppsp^litting av de u^like næringssektorer. Denne tabel^len viser b^lant annet at 39 pro­

sent av de psykologene som i 1970 var sysselsatt i He^lsevesen arbeidet i barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner, 21 prosent i psykia­

triske klinikker og 16 prosent i psykiatriske sykehus. Tabel^len viser også at av de som arbeidet i sektoren Sivi^le ytre etat og forsvaret i 1970, var 62 prosent i forsvaret og 38 prosent ved statens attførings­

institutter.

1) I sektoren Forskningsinstitutter m.v. inngår blant annet arbeids­

psykologkontorer.

Tabell 1.1: Sarrunenligning av psykologenes fordeling på næringssektorer i 1965 og 1970.

1 9 6 5 1 9 7 0

Næringssektorer Abso 1 ut te Relative Absolutte Relative

tall tall tall tall

Industri, Varehande 1, Bygg og anlegg og

Bankvesen 10 5 7 2

Sentraladministra-

sjonen 5 2 8 2

Den sivile ytre etat

og forsvaret 12 6 16 5

Skolepsykologkontorer 55 26 67 20

Universitet og høg-

skoler 28 13 64 19

Annen undervisning 11 5 17 5

Helsevesen 53 25 104 32

Organisasjoner 2 1 2 1

Forskningsinstitutter

m. ^V. 26 12 28 9

Forretningsmessig

tjenesteyting 6 3 11 3

Andre næringssektorer 3 2 5 2

S U M 211 100 329 100

I tabell 1.2 er psykologene fordelt etter næringssektorer i 1970 og en del andre kjennetegn. Kolonne 3 i tabellen viser kandidater uteksami­

nert 1966-1969 fordelt på næringssektorer. Sammenligning av denne for­

delingen med fordelingen av den yrkesaktive bestand i 1965, viser

bl.a. at mens vel 26 prosent av de yrkesaktive psykologene arbeidet ved Skolepsykologkontorene i 1965,var det bare 18 prosent av de nyuteksami­

nerte psykologene som arbeidet der i 1970. Vel 13 prosent av psykolog­

ene arbeidet ved Universitet og høgskoler i 1965, 22 prosent av de nye kandidatene. 25 prosent av psykologene arbeidet i Helsevesen i 1965, 39 prosent av de nye kandidatene arbeidet der i 1970 . Vel 12 prosent av psykologene arbeidet i Forskningsinstitutter m.v. i 1965, 7 prosent av de nye psykologene arbeidet der i 1970.

Tabell 1. 2: Psykologer fordelt etter næringssektorer og en del andre kjennetegn.

Fordeling på nærings- Prosen tan de 1 av alle psykolo- Mobi li tet fra 1965 sek torer i 1970 loger i næringssektoren i 1970 ti 1 19 70

Kandi- Avgang ti 1 Tilgang fra

dater andre nær- andre nær-

Næringssektorer Abso- Rela- uteksa- Kvinne- Med bi- 40 år Laud ingssekto- ingssektor- lutte ^tive minert lige stil- eller ti 1 rer 1965- er 1965- tall tall i psyko- ling eldre eksamen 1970 i pst. 1970 i pGt.

perioden loger av antal- av an tallet

1966-69 let i sek- i sek toren

toren i 1965 i 1965

% % % % % % % %

Industri, Varehan- del, Bygg og anlegg

og Bankvesen 7 2 0 0 (29) 57 (40) (10)

Sentraladministra-

sjonen 8 2 1 38 (50) (75) (33) (0) (40)

Den sivile ytre

etat og forsvaret 16 5 5 ¹³ 38 56 19 25 8

Skolepsykologkon-

torer 67 20 18 34 30 58 22 26 11

Univers i tet og

} }

høgskoler 64 19 22 19 25 34 86

21 44

Annen undervis-

ning 17 5 3 35 47 53 40

Helsevesen 104 32 39 41 48 38 42 17 30

Organisasjoner 2 1 0 0

Forskningsinsti-

tutter m.v. 28 9 7 29 43 54 36 50 23

Forretningsmessig

tjenesteyting 11 3 3 9 0 64 55 (33) (66)

Andre nærings-

sek torer 5 2 2 40 (20) (40) (20) (0) (0)

S U M 329 100 100 32 36 47 43 27 27

() Under 10 observasjoner . Under 3 observasjoner

Mens prosentandelen kvinner i den totale bestand av psykologer var 37, var den bare 32 for de psykologene som besvarte vårt spørreskjema.

Dette skyldes at det var relativt flere kvinner enn menn blant dem det ikke kunne skaffes adresser til.

Kolonne 4 i tabellen viser hvor stor prosentandel av psykologene i de ulike næringssektorer som var kvinner. De sektorer hvor kvinnelige psykologer var overrepresentert var: Helsevesen, Sentraladministrasjo­

nen, Undervisning eksklusive Universitet og høgskoler og Skolepsykolog­

kontorer. Det var ingen kvinnelige psykologer i Industri, Varehandel og Bankvesen. Tabell l.F i tabellvedlegget viser kvinnelige og mann­

lige psykologer fordelt på næringssektorer. Av tabellen fremgår blant annet at 40,6 prosent av kvinnene og 26,8 prosent av mennene var syssel­

satt i Helsevesen, 17,0 prosent av kvinnene og 27,6 prosent av mennene var sysselsatt i Undervisning. 94 prosent av de kvinnelige psykologene som besvarte skjemaet var yrkesaktive.

36 prosent av psykologene oppga at de hadde bistilling. Kolonne 5 i tabell 1.2 viser at de sektorer hvor denne prosentandelen var høyest var Helsevesen og Undervisning eksklusive Universitet og høgskoler, 48 prosent i Helsevesen og 47 prosent i Undervisning hadde bistilling i 1970.

Kolonne 6 viser at 47 prosent av psykologene i 1970 var 40 år eller eldre. Universitet og høgskoler og Helsevesen var de eneste sektorer hvor andelen eldre enn 40 år var lavere enn 47 prosent, henholdsvis 34 og 38 prosent. Tabell l.B i tabellvedlegget viser at 12 prosent av alle psykologene var 50 år eller eldre, ca. 35 prosent var i alders­

gruppen 40-49 år, ca. 37 prosent 30-39 år og ca. 16 prosent under 30 ar.

Kolonne 7 viser at 43 prosent av psykologene med cand.psycol. eksamen hadde laud til eksamen. De eneste sektorer hvor laudprosenten var over gjennomsnittet var Universitet og høgskoler og Forretningsmessig tjenesteyting hvor laudprosentene var henholdsvis 86 og 55. Spesielt lav var laudprosenten i den Sivile ytre etat og forsvaret og Skole­

psykologkontorer, henholdsvis 19 og 22.

Sju prosent av psykologene i vårt materiale var magistre. Disse var representert innen alle næringssektorer, men var sterkere konsentrert i forskningsvirksomhet enn psykologer med embetseksamen. I alt arbei­

det 41 prosent av magistrene i Universitet og høgskoler og Forsknings­

institutter m.v. i 1970, mens det tilsvarende tall for psykologer med embetseksamen var 26.

Av de psykologene som er med i vårt materiale var 209 yrkesaktive både i 1965 og i 1970. De to siste kolonnene i tabell 1.2 viser avgang til og tilgang fra andre næringssektorer i prosent av antallet i nærings­

sektoren i 1965. 27 prosent av de psykologene som var i arbeid både i 1965 og i 1970, arbeidet i en annen næringssektor i 1970 enn i 1965.

Av de større næringssektorer for psykologer var det særlig Skolepsyko­

logkontorer og Forskningsinstitutter m.v. som avga langt flere psyko­

loger til andre sektorer enn de mottok. 26 prosent av psykologene ved Skolepsykologkontorene i 1965 arbeidet i en annen sektor i 1970, mens tilgangen fra andre sektorer var 11 prosent. Hele 50 prosent av psyko­

logene ved Forskningsinstitutter m.v. i 1965 arbeidet i en annen sektor i 1970, tilgangen til Forskningsinstituttene fra andre næringssektorer var 23 prosent. I Helsevesen var forholdet det motsatte, 17 prosent av psykologene i Helsevesen i 1965 arbeidet i en annen sektor i 1970, mens tilgangen til Helsevesenet fra andre sektorer utgjorde 30 prosent. Ta­

bell l.D i tabellvedlegget viser mer detaljert psykologenes mobilitet mellom næringssektorer i perioden. Av tabellen fremgår at det var spe­

sielt Skolepsykologkontorene som avga psykologer til Helsevesenet i denne perioden, mens en stor del av dem som forlot Helsevesenet gikk til Universitet og høgskoler. Også Undervisning (inkl. Universitet og høgskoler) hadde langt større tilgang enn avgang av erfarne kandidater

(med eksamen i 1965 eller tidligere). De sektorer som avga psykolog­

er til Undervisning, i tillegg til Helsevesen, var Forskningsinstitut­

ter og Skolepsykologkontorene. Det var ubetydelig tilgang av erfarne psykologer til Industri, Varehandel og Bankvesen og ingen av de nye psykologene gikk til disse sektorene.

Tabell l.E i tabellvedlegget viser psykologenes mobilitet innenfor Helsevesen i løpet av perioden 1965-1970. Spesielt Barne- og ungdoms­

psykiatriske institusjoner har hatt stor tilgang fra andre områder innen Helsevesen. Barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner har og­

så hatt stor tilgang fra andre sektorer. Av de skolepsykologer som gikk over til Helsevesen i perioden,arbeidet 2/3 i Barne- og ungdoms­

psykiatriske institusjoner i 1970.

Av de kandidatene som ble uteksaminert i perioden 1966-69 gikk 39 pro­

sent til Helsevesen. Av disse arbeidet 32 prosent i barne- og ung­

domspsykiatriske institusjoner, 27 prosent i psykiatriske klinikker og 27 prosent i psykiatriske sykehus.

I tabell 1.3 er psykologene fordelt etter næringssektor og arbeidssted.

Tabellen viser at Østlandet utenom Oslo har langt større andel av psy­

kologene i Helsevesen enn resten av landet. Sør- og Vestlandet har langt lavere andel i Helsevesen enn landet for øvrig. At Oslo og Sør­

og Vestlandet har så store andeler av psykologene i Undervisning, skyldes i første rekke psykologene som er tilknyttet Universitetene i Oslo og i Bergen.

Tabell 1.3: Psykologer fordelt etter næringssektorer og arbeidssted i 1970.

Østlandet Sørlandet Nærings sektorer Os lo for øvrig og

Vestlandet Antall observasjo-

ner 161 76 58

% % %

Skolepsykolog-

kontorer 5 39 31

Undervisning

(inkl. universitet

og høgskoler) 31 4 38

Helsevesen 29 46 22

Andre nærings-

sektorer 35 ¹¹ 9

Totalt 100 100 100

1) Inkl. 3 psykologer med ukjent arbeidssted.

Forde ling_:eå_irker _ og_ stil lin.ser

Trøndelag

Totalt l) Nord-Norge og

31 329

% %

32 20

16 25

32 32

20 23

100 100

Tabell 1.4 viser psykologene i 1970 fordelt etter yrke og alder. De største yrkesgrupper var Kliniske psykologer som utgjorde 31 prosent av yrkesaktiv bestand i 1970, Skolepsykologer 21 prosent og Lærere og

forskere ved Universitet og høgskoler 19 prosent. I 1965 var Skole­

psykologer den største gruppe, fulgt av Kliniske psykologer, dernest Lærere ved Universitet og høgskoler. I 1970 var 47 prosent av psy­

kologene 40 år og eldre. De yrkesgrupper som hadde særlig høy andel av psykologer som var 40 år og eldre, var Lærere utenom Universitet og høgskoler 86 prosent, Arbeidspsykologer 73 prosent, Privatpraktiseren­

de psykologer 57 prosent, og Skolepsykologer 55 prosent. De sektorer hvor andelen over 40 år var langt lavere enn gjennomsnittet var Lærere ved Universitet og høgskoler med 31 prosent, og Kliniske psykologer med 36 prosent.

Tabell 1.4: Psykologer fordelt etter yrke og alder i 1970.

Psykologer Prosentandel

Y r k e prosentfordelt som var 40 år

etter yrke i 1970 og eldre i 1970

% %

Lærere og forskere ved univers i tet og høg-

skoler 19 31

Andre lærere 4 ⁸⁶

Skolepsykologer 21 55

Kliniske psykologer 31 36

Arbeidspsykologer 5 73

Privatpraktiserende

psykologer 2 57

Militærpsykologer 3 50

Forskere utenfor universitet

og høgskoler 4 46

Offentlig administrasjon 4 62

Annet arbeid 7 64

Sum yrkesaktive 100 47

Tabell l.J i tabellvedlegget viser psykologenes mobilitet mellom yrkes­

grupper i perioden. Tabellen viser blant annet at de psykologer som gikk fra Helsevesen til Undervisning gikk til Universitet og høgskoler.

I tabell 1.1 i tabellvedlegget er psykologene fordelt etter yrke og alder i 1965 og i 1970. De yrkesgrupper som har mindre andel av psyko­

logene i 1965 enn i 1970 er Skolepsykologer hvor andelen har gått ned fra 25 til 21 prosent, Arbeidspsykologer fra 7 til 5 prosent og Privat­

praktiserende psykologer fra 3 til 2 prosent.

Arbeidsfunksioner

Av de yrkesaktive psykologene oppga 96 prosent arbeidsfunksjoner.

Disse oppga gjennomsnittlig 4 arbeidsfunksjoner hver, og dette er grunnen til at summen overstiger 100.

Tabell l.K i tabellvedlegget viser psykologene fordelt etter alder og arbeidsfunksjoner. I store trekk avspeiler denne tabellen for­

deling på næringssektorer.

I tabell 1.5 er psykologene fordelt etter næringssektor og arbeids­

funksjoner. Av denne tabellen fremgår blant annet at 86 prosent av psykologene i Industri m.v. oppga personalforvaltning, Undervisning var oppgitt av 73 prosent i Forretningsmessig tjenesteyting.

Tabell 1.5: Psykologer fordelt etter arbeidsfunksjoner og næringssekto­

rer i 1970.

Næringssektorer i 00 (l) ^.---<

"'

"

1970 ^{0 "O} _{" ..,} ... _{(l) ...} ^(l)

... _"

00"' "' ... "' ^{I 00 "' .., "'}

00..C: ... .., ^{;, 00 0}

...

;>,(l)

"

"

"" ... _•:> "' " ^{. .... "O E} .---< 4-< ^{(l) 0} ... ^.---< .:< ^{0 ..,} .., ^(l) ... ^"O ... ^(l) " ^{(l) . .... ."' ;,00}

" ;,,

... .., 00 (l)

.

"

"

" ...

" ..,

"' 00 ;, ... ^{(l) "' (l) 0} (l) .:<

"

::, (l) .:< ..,

"

"O .---< " " 0

"

"

Arbeidsfunksjoner

"" "'

"

Antall psykologer

i næringssektoren 7 8 16 67 64 17 104 28 11

Antall psykologer som

oppga arbeidsfunksjoner 7 7 15 66 61 16 104 27 11

% % % % % % % % %

Herav:

--

Individualterapi 27 21 10 19 89 4

Gruppeterapi 13 3 11 58

Miljøterapi 7 12 5 6 54

Familiearbeid 7 44 7 13 68

Psykoanalytisk arbeid 2 5 12

Rådgivning 14 14 80 56 10 31 41 15 36

Skolepsykologi 7 98 2 25 3

Arbeidspsykologi og

arbeidsformidling 14 29 47 2 2 3 37 18

Reklame 9

Markedsundersøkelse 18

Organisering 14 29 13 2 5 4 45

Rasjonalisering 14 1

EDB arbeid 7 3 4

Personalforvaltning 86 14 27 3 4 27

Administrativ ledelse 43 57 33 9 15 19 14 4 18

Undervisning (inkl.

bedriftsopplæring) 57 29 40 20 82 44 48 22 73

Journalistikk

Saksbehandling 14 29 20 14 8 13 5 4 9

Utrednings arbeid 29 57 20 17 10 ¹³ 13 4 36

Langtidsplanlegging 29 14 7 3 7 6 14 4 9

Forskning 14 33 8 79 6 11 67

Andre arbeidsfunksjoner oppgitt 14 6 11 13 13 4 64

Totalt 343 300 475 376 277 239 539 188 380

Summen overstiger 100 fordi de fleste har oppgitt flere arbeidsfunksjoner.

Geografisk_mobilitet.

Tabell 1.6 viser psykologene fordelt etter landsdel for gymnaseksamen og landsdel for arbeidssted i 1970. Det fremgår at nær halvparten av psykologene hadde Oslo som arbeidssted i 1970. Av de psykologer som hadde Oslo som gymnasfylke, arbeidet 64 prosent i Oslo i 1970, av de som hadde annet gymnasfylke, arbeidet 43 prosent i Oslo i 1970.

Tabellene l.L og l.M i tabellvedlegget viser psykologenes mobilitet mellom gymnasfylke og arbeidsfylke i 1970.

Tabell 1.6: Psykologer fordelt etter landsdel for gymnaseksamen og arbeidssted 1970.

Landsdel Gymnaseksamen Arbeidssted 1970

% %

Oslo 27 49

Østlandet for

øvrig 28 23

Sørlandet 5 2

Vestlandet 26 16

Trøndelag og

Nord-Norge 14 10

S U M 100 100

2. FAGPEDAGOGER

Bestanden av fagpedagoger bosatt i Norge pr. 1/11 1970 var ca. 2$0. Av disse mottok 241 vårt spørreskjema og 219 besvarte det, det vil si 91 prosent. Som fagpedagoger regnes magistre i pedagogikk, kandidater med

cand.paed. eksamen og med hovedfag i pedagogikk. Av de fagpedagoger som besvarte skjemaet hadde 45 prosent magistergrad, 16 prosent cand.­

paed. eksamen og 39 prosent hovedfag i pedagogikk.

Fordeling_Eå_næringssektorer.

Den yrkesaktive bestand av fagpedagoger Økte med 45 prosent fra 1965 til 1970.

Den næringssektor som sysselsatte flest fagpedagoger i 1970,var Lærer­

skoler med 27 prosent av den yrkesaktive bestand. I sektoren Universi­

tet og høgskoler arbeidet 21 prosent av fagpedagogene,og 22 prosent ar­

beidet i Annen undervisning. Tilsammen sysselsatte disse 3 sektorer i 1970 70 prosent av bestanden. Den tilsvarende andel i 1965 var 74 prosent. Universitet og høgskoler økte sin andel av fagpedagoger i løpet av perioden fra 20 til 21 prosent. Lærerskoler fikk sin andel redusert fra 35 til 27 prosent, mens Annen undervisning Økte andelen fra 19 prosent i 1965 til 22 prosent i 1970. Andelen av yrkesaktive fag­

pedagoger ved Skolepsykologkontorene Økte fra 6 til 8 prosent i perio­

den. Både i 1965 og i 1970 arbeidet 9 prosent i Kommuneadministrasjon.

Av disse var 56 prosent skoleinspektører og 44 prosent pedagogiske kon­

sulenter og sekretærer i 1970.

Tabell 2.1: Fagpedagoger fordelt på næringssektorer i 1965 og i 1970.

1 9 6 5 1 9 7 0

Næringssektorer Absolutte Relative Absolutte Relative

tall tall tall tall

Sentraladministrasjo- nen, Den si vi le ytre

etat og forsvaret 10 7 18 9

Kommuneadministrasjon 12 9 19 9

Skolepsykolog-

kontorer 9 6 17 8

Universitet og høg-

skoler 27 20 45 21

Lærerskoler 48 35 58 27

Annen undervisning 26 19 47 22

Andre nærings sek-

torer 6 4 8 4

S U M 138 100 212 100

Tabell 2.2 viser fagpedagogene fordelt etter næringssektorer i 1970 og endel andre kjennetegn. I kolonne 3 i tabellen er kandidater uteksami­

nert i perioden 1966-1969 fordelt på næringssektorer. Sammenlignes disse kandidaters relative fordeling på næringssektorer med fordelingen av fagpedagoger i 1965, viser det seg at nye kandidater i større grad enn kandidater uteksaminert før 1965 arbeider i Annen undervisning og ved Skolepsykologkontorer. Mens 19 prosent av fagpedagogene arbeidet i Annen undervisning i 1965, var 30 prosent av kandidatene uteksaminert i tiden 1966-1969 i denne sektoren i 1970. 6 prosent av fagpedagogene arbeidet ved Skolepsykologkontorer i 1965, 10 prosent av de nye kandi­

datene arbeidet der i 1970. I Lærerskoler var tendensen den motsatte.

35 prosent av fagpedagogene arbeidet i Lærerskoler i 1965, 21 prosent av de nye kandidatene. Denne forskyvning i fordeling på næringssekto­

rer (spesielt til sektoren Annen undervisning) skyldes delvis at fag­

pedagoger uteksaminert etter 1965 har en annen fordeling på eksamens­

type enn de som er uteksaminert tidligere. 56 prosent av kandidatene

uteksaminert i 1965 og tidligere hadde magistergrad i pedagogikk, 14 prosent cand.paed. eksamen og 30 prosent hovedfag. Av de nye fagpeda­

gogene hadde bare 21 prosent magistergrad, 23 prosent cand.paed. eksa­

men og hele 56 prosent hovedfag. Magistergradsstudiet er i høyere grad enn de to andre studier rettet mot vitenskapelige funksjoner.

Cand.paed. studiet er i første rekke rettet mot rådgivningsfunksjoner og undervisningsstillinger i pedagogikk, mens hovedfagskandidater sy­

nes i høyere grad å gå ut i mer vanlige stillinger i skoleverket.

Kandidater med hovedfag i pedagogikk vil som regel også ha andre under­

visningsfag.

Kolonne 4 i tabellen viser hvor stor andel av fagpedagogene i de ulike næringssektorer i 1970 som var kvinner. 16 prosent av fagpedagogene som besvarte vårt spørreskjema var kvinner, det samme som andelen av kvinner i den totale bestand av fagpedagoger. Høyest kvinneandel var det ved Skolepsykologkontorene, her var 24 prosent kvinner. I sektor­

ene Lærerskoler og Annen undervisning var andelen kvinner også over 16 prosent, ved Universitet og høgskoler bare 9 prosent. I Sentraladmini­

strasjonen og i Den sivile ytre etat og forsvaret var det ingen kvin­

ner. I Konrrnuneadministrasjon var 11 prosent av fagpedagogene kvinner.

Tabell 2.E i tabellvedlegget viser kvinnelige og mannlige fagpedago�er fordelt på næringssektorer i 1970. De største forskjellene mellom disse to fordelingene finnes i sektorene Universitet og høgskoler og Lærer­

skoler. 11 prosent av kvinnene arbeidet i Universitet og høgskoler, 23 prosent av mennene. 37 prosent av kvinnene arbeidet i Lærerskoler, 24 prosent av mennene.

Av fagpedagogene var 53 prosent 40 år eller eldre (kolonne 6) i 1970.

Bare i sektorene Sentraladministrasjon og Annen undervisning var denne andelen lavere enn 53 prosent. I Lærerskoler var 56 prosent av fag­

pedagogene over 40 år, 42 prosent 30-39 år og bare 2 prosent under 30 år.l)

Av fagpedagogene som besvarte vårt spørreskjema var 142 yrkesaktive både i 1965 og i 1970. Av disse arbeidet 28 prosent i en annen næringssek­

tor i 1970 enn i 1965. De to siste kolonnene i tabell 2.2 viser avgang til og tilgang fra andre næringssektorer, i prosent av alle i sektoren i 1965. Både Lærerskoler og Annen undervisning hadde større avgang enn tilgang av erfarne fagpedagoger (uteksaminert 1965 og tidligere). 31 prosent av fagpedagogene i Lærerskoler i 1965 hadde forlatt sektoren i 1970, mens tilgangen fra andre sektorer til Lærerskoler var 15 prosent.

I Annen undervisning hadde 36 prosent av bestanden i 1965 forlatt sek­

toren i 1970, og tilgangen fra andre sektorer var 32 prosent. I Univer­

sitet og høgskoler og i Kommuneadministrasjon var tendensen den motsat­

te. Bare fire prosent av fagpedagogene i Universitet og høgskoler i 1) Tabell 2.C i tabellvedlegget.

1965 hadde forlatt sektoren i 1970, og tilgangen til Universitet og høg­

skoler fra andre sektorer var 24 prosent. De tilsvarende tall for Kom­

muneadministrasjonen var 18 og 27 prosent. Tabell 2.D i tabellvedlegget viser mer detaljert fagpedagogenes mobilitet mellom næringssektorer fra

1965 til 1970. Av denne tabellen fremgår at det i denne perioden var spesielt mellom de tre sektorer i Undervisning, (Universitet og høgsko­

ler, Lærerskoler og Annen undervisning) og dessuten Kommuneadministra­

sjon det var overgang. Fra Lærerskoler gikk det dessuten en del fag­

pedagoger til Sentraladministrasjonen som igjen avga noen kandidater til Lærerskoler.

Tabell 2.2: Fagpedagoger fordelt etter næringssektorer og andre kjenne­

tegn.

Næringssektorer

Sentraladministrasjonen Den sivile ytre etat og forsvaret

Kommuneadministrasjonen, Skolepsykologkontorer Universitet og høgskoler Lærerskoler

Annen undervisning Forskningsinstitutter m.v.

Andre næringssektorer S U M

() Under 10 observasjoner Under 3 observasjoner

Fordeling på nærings- sektorer i 1970

Kandidater Abso- Rela- uteksami- lutte tive nert i tall tall perioden

1966-69

% %

10 5 3

8 4 2

19 9 10

17 8 10

45 21 19

58 27 21

48 22 30

3 2 1

5 2 4

213 100 100

Prosentandel av

alle fagpedagoger Mobilitet fra 1965 til i nærings sek tor_en 1970

i 19 70

Avgang til Tilgang fra andre nær- andre nær- ingssekto- ingssek tor- Kvinner 40 år rer i pro- er i pro-

og eldre sent av sent av alle i alle i sektoren i sektoren i

1965 1965

% % % %

0 40 (75) (150)

0 (6 7) (17) (33)

11

}

24 56 (33) (44)

9 58 4 24

22 55 31 15

19 38 36 32

0 (33) 0

20 (60) (60) 0

16 53 28 28

I tabell 2.3 er fagpedagogene fordelt etter næringssektor og arbeids­

stedets geografiske beliggenhet i 1970. Tabellen viser at innenfor hver landsdel var mellom 70 og 80 prosent av fagpedagogene sysselsatt i undervisning, unntatt på Sør- og Vestlandet hvor bare 58 prosent var sysselsatt i denne sektoren.

Tabell 2.3: Fagpedagoger fordelt etter næringssektorer og arbeids­

stedets geografiske beliggenhet i 1970.

Østlandet Sørlandet Trøndelag

Næringssektorer Oslo for øvrig og og Totalt Vestlandet Nord-Norge

Antall observasjo-

ner 80 64 33 35 212

% % % % %

Sentraladm., Den sivile ytre etat

og forsvaret 15 2 9 6 8

Kommuneadminis- trasjonen (inkl.

pedagogisk og psykologisk råd-

givning) ¹¹ 22 30 8 17

Undervisning (inkl. universi-

tet og høgskoler) 70 71 58 83 71

Andre nærings-

sektorer 4 5 3 3 4

Totalt 100 100 100 100 100

Fordeling_eå_rrker_og_stillinger.

Tabell 2.4 viser fagpedagogene fordelt på yrker i 1965 og 1970. Lektorer var den største yrkesgruppen både i 1965 og i 1970. Denne gruppen ut­

gjorde 30 prosent av yrkesaktiv bestand i 1970. Dette var en nedgang fra 1965 på 7 prosentenheter. Nest største yrkesgruppe både i 1965 og 1

1970 var Lærere ved Universitet og høgskoler, som utgjorde 20 prosent av yrkesaktiv bestand både i 1965 og i 1970. Spesia^lpedagoger og lærere, Administrasjons- og forvaltningstjenestemenn i statlig administrasjon og Administrasjons- og forvaltningstjenestemenn i kommuna^l administrasjon utgjorde a^lle 6-8 prosent av yrkesaktiv bestand i 1970. For Spesia^lpe­

dagoger og lærere var dette en oppgang fra 1965, for de to siste grup­

pene var det omtrent samme ande^l som i 1965.

Sammen^ligning av de nye kandidaters forde^ling på yrker med fagpedagoge­

nes fordeling på yrker i 1965, viser spesie^lt stor Økning for Sko^leråd­

givere^l) og Spesia^lpedagoger og ^lærere. Skolerådgiverne utgjorde 2 prosent av yrkesaktiv bestand i 1965, mens 12 prosent av de nye kandida­

tene ti^lhørte denne gruppen. Spesialpedagoger og lærere utgjorde 4 prosent av yrkesaktiv bestand i 1965, og 11 prosent av de nye kandidat­

ene. Mens 20 prosent av fagpedagogene i 1965 var Lærere og forskere ved Universitet og høgsko^ler var det 18 prosent av de nye kandidatene som hørte ti^l denne yrkesgruppen i 1970. Når denne gruppen likevel Økte an­

de^len av fagpedagoger i ^løpet av perioden sky^ldes det stor ti^lgang fra andre yrkesgrupper innen undervisning. E^llers viser tabe^llen at en for­

ho^ldsvis ^lav ande^l av kandidater uteksaminert i perioden 1966-69 var Sko^le^ledere og undervisningsledere og Administrasjons- og forva^ltnings­

tjenestemenn i stat^lig administrasjon. Dette henger sammen med at disse er typiske avansementssti^llinger. Av yrkesgruppen Administrasjons- og forva^ltningstjenestemenn i statlig administrasjon var i 1970 40 prosent skoledirektører.

Kolonne 4 i tabe^ll 2.4 viser hvor stor prosentande^l i de u^like yrkes­

grupper som var 40 år el^ler e^ldre i 1970. 80 prosent av Sko^le^ledere og undervisningsledere var 40 år el^ler e^ldre og 74 prosent av Administra­

sjons- og forvaltningstjenestemenn i statlig administrasjon var 40 år eller e^ldre. Den "yngste" yrkesgruppen var Sko^lerådgivere hvor bare 18 prosent var 40 år e^ller e^ldre.

1) Sti^llinger for sko^lerådgivere i Ungdomsskolen b^le opprettet i for­

binde^lse med innføring av 9-årig skole.

Tabell 2.4: Fagpedagoger fordelt på yrker i 1965 og 1970 og alder i 1970.

Kandidater Prosentandel Fordeling Fordeling uteksami- l sektoren Y r k e r pa ⁰ yrker pa ⁰ yrker nert i som var 40 i 1965 i 1970 perioden år eller

1966-69 eldre i 1970

% % % %

Sko le lede re, undervis-

nings ledere ^{13 13} 5 80

Lærere og forskere ved

universitet og høgskoler 20 20 18 60

Lektorer 37 30 33 42

Spes i alpedago ge r og

lærere 4 6 ¹¹ 44

Skolepsykologer 7 8 10 47

Skolerådgivere 2 7 12 18

Administrasjons- og forvaltningstjeneste- menn i statlig admi-

nistrasjon 7 7 4 74

Administrasjons- og forvaltningstjeneste- menn i kommunal admi-

nistrasjon 7 8 7 67

Annet arbeid 2 0 0 40

Personer med ikke oppgitte eller ikke

identifiserbare yrker 1 1 0 50

S U M 100 100 100 53

Tabell 2.H i tabellvedlegget viser fagpedagogenes mobilitet mellom yrker fra 1965 til 1970. Denne tabellen viser blant annet at nær halvparten av dem som var Skolepsykologer i 1965 hadde gått over til andre stillin­

ger innen undervisning i 1970, og at denne gruppen hadde liten tilgang fra andre yrkesgrupper i løpet av perioden.

Administrasjons- og forvaltningstjenestemenn rnunal administrasjon var stabile i perioden.

også en liten tilgang fra andre yrker.

Arbeidsfunksioner.

i lokal statlig og i korn­

Disse yrkesgrupper hadde

Spørsmålet om arbeidsfunksjoner ble besvart av 95 prosent av fagpedago­

gene. Gjennomsnittlig oppga de 1.5 arbeidsfunksjoner hver. Tabell 2.1 i tabellvedlegget viser hvordan arbeidsfunksjonene varierte for de ulike aldersgrupper. Undervisning er den mest vanlige arbeidsfunksjon, opp­

gitt av 59 prosent. Undervisning var oftest oppgitt i samtlige alders­

grupper. Den nest hyppigste arbeidsfunksjon var administrativ ledelse, oppgitt av 23 prosent. Denne arbeidsfunksjon var oppgitt av 46 prosent i den eldste aldersgruppen (over 49 år), av 29 prosent i gruppen 40-49 år, av 11 prosent i gruppen 30-39 år og av ingen under 30 år. Forskning var den tredje hyppigste arbeidsfunksjon, oppgitt av 21 prosent.

Tabell 2.5 viser fagpedagogene etter næringssektor og arbeidsfunksjoner.

Denne tabellen viser blant annet at undervisning er den viktigste ar­

beidsfunksjon for fagpedagoger både i Lærerskoler og i Annen undervis­

ning, oppgitt av henholdsvis 95 og 65 prosent. 30 prosent av fagpeda­

gogene i Annen undervisning oppga administrativ ledelse som arbeidsfunk­

sjon.

Tabell 2. 5: Fagpedagoger fordelt etter næringssektorer og arbeidsfunk­

sjoner i 1970.

�

Sentraladm., Kom.adm. Den sivile pedagogisk og (inkl. Universitet Lærerska ler Annen

ytre etat og psykologisk og undervisning

0

høgskoler

A forsvaret rådgivning)

Antall fagpedagoger i

næringssektoren 18 36 45 58 47

Antall fagpedagoger med oppgitte arbeids funks jo-

ner 18 35 43 56 46

% % % % %

Herav:

Undervisning (inkl.

bedriftsopplæring) 6 3 79 95 65

Skolepsyko log i 0 46 0 0 4

Skolerådgivning 6 6 0 0 30

Pedagogisk terapi 0 0 2 0 2

Pedagogisk forsøksvirk-

sornhet 28 20 12 13 7

Administrativ ledelse 56 40 9 11 30

Personalforvaltning 0 9 0 2 0

Reklame- og markeds-

undersøkelse 0 0 0 0 0

EDB arbeid 0 0 2 0 0

Forlagsarbeid 0 3 0 2 4

Journal is tikk 6 0 0 4 0

Saksbehandling 17 9 2 2 0

Utredningsarbeid 22 17 5 5 0

Forskning 17 9 79 0 0

Andre arbeidsfunk-

sjoner oppgitt 6 9 2 4 2

S U M 164 171 192 138 144

Summen overstiger 100, fordi de fleste har oppgitt flere arbeidsfunksjoner.

Geografisk_mobilitet.

Tabell 2.6 viser fagpedagoger fordelt etter landsdel for gymnaseksamen og arbeidssted i 1970. Særlig bemerkelsesverdig er at hele 31 prosent av fagpedagogene hadde gymnaseksamen fra Vestlandet, mens bare 12 pro­

sent arbeidet i denne landsdel i 1970. Dette skyldes både at en liten andel av fagpedagogene fra Vestlandet arbeidet der i 1970, og at Vest­

landet hadde svak tilflytting fra andre landsdeler.l)

Tabell 2.6: Fagpedagoger fordelt etter landsdel for gymnaseksamen og arbeidssted 1970.

Landsdel Gymnaseksamen Arb ei dss ted

1970

% %

Oslo 22 37

Østlandet for

øvrig 25 31

Sørlandet 3 3

Vestlandet 31 12

Trøndelag og

Nord-Norge 19 17

SU M 100 100

Tabell 2.J i tabellvedlegget viser fagpedagogenes mobilitet mellom gym­

nasfylke og arbeidsstedsfylke i 1970. Denne tabellen viser blant annet at 5,6 prosent av fagpedagogene var rekruttert fra Sogn og Fjordane, mens ingen arbeidet der i 1970,

Annen_htrere_utdanning.

Av de fagpedagogene som besvarte spørreskjemaet hadde 68 prosent også lærerutdanning.

1) For en grundig utredning av blant annet geografisk mobilitet blant fagpedagoger henvises til Edvard Befring: Studium Yrke og Mobili­

tet. En undersøking av norske fagpedagoger og pedagogikk-studenter, Universitetsforlaget 1971.

3. STATSVITERE

Den totale bestand av statsvitere bosatt i Norge pr. 1/1-1971 var 115 personer. Av disse mottok 109 vårt spørreskjema, resten kunne det ikke skaffes adresser til. 99 av dem som fikk spørreskjemaet besvarte det, det vil si 91 prosent.

Fordeling_Eå_næringssektorer.

Hele bestanden av yrkesaktive statsvitere Økte med vel 70 prosent fra 1965 til 1970. De næringssektorer som sysselsatte flest statsvitere i 1970 var Universitet og høgskoler og Sentraladministrasjonen, som hver hadde 24 prosent av den yrkesaktive bestand. Dette var en Økning på henholdsvis 11 og 3 prosentenheter fra 1965. I 1965 var Sentraladmi­

nistrasjonen den største næringssektor for statsvitere med 21 prosent av de yrkesaktive. I Forskningsinstitutter m.v. Økte andelen av Stats­

viterne fra 9 til 17 prosent i løpet av perioden.

I tabell 3.1 er statsviterne fordelt etter næringssektorer i 1965 og 1970. Denne tabellen viser at de nye kandidaters (kandidater uteksami­

nert i perioden 1966-69) fordeling på næringssektorer er nokså for­

skjellig fra fordelingen av bestanden av statsvitere i 1965. 34 pro­

sent av de nye kandidatene arbeidet i Forskningsinstitutter m.v. i 1970, mens bare 9 prosent av statsviterne arbeidet i denne sektor i 1965. Mens ingen av de nye kandidatene arbeidet i Annen undervisning, var det 16 prosent av statsviterne i 1965 som arbeidet i denne nærings­

sektor. 32 prosent av de nye kandidatene arbeidet ved Universitet og høgskoler, 13 prosent av bestanden i 1965. Presse og forlag hadde langt mindre andel av statsviterne i 1970 enn i 1965, 8 prosent i 1970, 14 prosent i 1965.

56 av statsviterne i vårt materiale var yrkesaktive både i 1965 og i 1970. Tabell 3.B i tabellvedlegget viser statsviternes mobilitet mel­

lom næringssektorer fra 1965 til 1970. 34 prosent av dem som var yrkesaktive på begge tidspunkt, arbeidet i en annen næringssektor i 19 70 enn i 1965.

De næringssektorer som hadde størst avgang til andre sektorer i løpet av perioden var Organisasjoner, Forskningsinstitutter m.v., Presse og forlag og Annen undervisning. Alle statsviterne som arbeidet i Orga­

nisasjoner i 1965, arbeidet i en annen sektor i 1970. Alle statsvi­

terne som forlot Forskningsinstitutter m.v. arbeidet ved Universitet og høgskoler i 1970. Størst tilgang fra andre sektorer hadde Universitet og høgskoler og Sentraladministrasjonen.