Yrkesundersøkelse for jurister i 1970

UTREDNINGSINSTITUTT

NORGES ALMENVITENSKAPELIGE FORSKNINGSRÅD

INSTITUTE FOR STUDIES IN RESEARCH AND HIGHER EDUCATION The Norwegian Research Council for Science and the Humanltles.

1972: 1

Utredninger om forskning og høyere utdanning

ROLF EDVARDSEN

Yrkesundersøkelse for jurister i 1970

Law Graduates in Norway

Distribution among Occupations

and Economic Sectors

1972: 1

Utredninger om forskning og høyere utdanning

ROLF EDVARDSEN

Yrkesundersøkelse for jurister i 1970

Law Graduates in Norway

Distribution among Occupations

and Economic Sectors

Denne melding gir en oversikt over hvordan kandidater med juridisk embetseksamen fordeler seg etter næring, yrke, arbeidsfunksjon og fagspesialitet.

Meldingen bygger på en spørreskjemaundersøkelse som ble foretatt i 1970. Undersøkelsen er et ledd i en analyse av det framtidige behov for jurister, som er påbegynt etter oppdrag fra Justisdepartementet.

Utredningsinstituttet har kunnet glede seg over stor velvilje fra juristenes side ved utfyllingen av spørreskjemaet. Den Norske Advokatforening og Norges Juristforbund takkes også for råd ved ut­

formingen av spørsmålene.

Konsulent Rolf Edvardsen har ledet arbeidet med undersøkelsen og redigert meldingen.

Oslo, april 1972

Sigmund Vangsnes

F O R

J U R I S T E R

^I

1 9 7 0

I n n h o 1 d

Side

SAMMENDRAG . . . 7

SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSEN 1970 ... 11

JURISTENES FORDELING PÅ NÆRINGSSEKTORER ... 11

Sammenligning med folketellingen 1960 ... 11

Alder og næringssektorer ... 15

Mobilitet mellom næringssektorer ... 16

Binæringer . . . 18

Kjønn og fordeling på næringssektorer ... 19

Karakterer ved embetseksamen og fordeling på næringssektorer • . . . 20

Geografisk arbeidssted og næringssektor ... 21

JURISTER FORDELT PÅ YRKER OG STILLINGER ... 22

Alder og yrker . . . • . . . . 24

Mobilitet mellom yrker/stillinger ... 24

Stillinger, alder og karakterer til embetseksamen for de enkelte næringssektorer ...•...•.. 25

JURISTENES ARBEIDSFUNKSJONER ... 29

JURISTENES FAGSPESIALITETER ... 30

JURISTENES GEOGRAFISKE MOBILITET 31 JURISTER MED ANDRE EKSAMENER FRA UNIVERSITETER OG HØGSKOLER ... 32

SUMMARY IN ENGLISH . . . 33

TABELLVEDLEGG . . . 37

SAMMENDRAG

I denne meldingen presenteres resultatene av en spørreskjemaunder­

søkelse blant kandidater med juridisk embetseksamen som NAVF's ut­

redningsinstitutt foretok i 1970. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge juristenes fordeling på alder, næring, stilling, arbeidsfunksjoner og fagspesialiteter samt deres mobilitet i tids­

rommet 1965-70.

I prinsippet ble det tatt sikte på å kartlegge den del av jurist­

populasjonen som var 70 år og yngre pr. 1/1 1970.

1. Pr. 1/1 1970 var det ca. 5400 jurister i Norge. Av disse var det 5240 som mottok spørreskjema og 4405 som svarte, hvilket gir en svarprosent på 84.

2. Den næringssektor som hadde flest jurister i 1970, var Juridisk tjenesteyting med 20,6 % av samtlige yrkesaktive som besvarte spørreskjemaet. Deretter fulgte Sentraladministrasjonen og Stortinget med 14,9 %, Rettsvesenet med 8,8 % og Kommuneadmini­

strasjonen med 6,6 %. Sektorene Bankvesen, Den sivile ytre etat og forsvaret, Forsikring og trygdevirksomhet, Politiet og Skatte­

vesenet hadde alle en andel på 5 % eller mer. Bergverksdrift og industri hadde 4,7 %.

3. Av de jurister som svarte, var 3785 yrkesaktive både i 1965 og i 1970. Av disse skiftet 602 næringssektor i periocten. De

sektorer som i perioden relativt sett trakk til seg flest erfarne kandidater (kandidater som var yrkesaktive både i 1965 og 1970) fra andre sektorer, var Kommuneadministrasjonen og Bankvesen.

I begge sektorene var dette resultat av en meget lav relativ bruttoavgang og høy bruttotilgang. Rekrutteringen av nye kandi­

dater, dvs. som ikke var yrkesaktive i 1965, var lav. Ved siden av sektorene Undervisning og Den sivile ytre etat var det disse to sektorene som ekspanderte sterkest i perioden.

Blant de sektorene som i perioden avga netto flest erfarne juris­

ter, var Sentraladministrasjonen, Politiet og Skattevesenet.

Alle disse sektorene var imidlertid kjennetegnet ved en relativ høy rekruttering av nyuteksaminerte kandidater og kan kanskje sies å ha virket som en slags opplæringssektorer for enkelte av de øvrige sektorer. Det var først og fremst Kommuneadministra­

sjonen og Den sivile ytre etat som overtok de erfarne juristene

fra Statsadministrasjonen.

Den sektor som hadde den største mobilitet var Den sivile ytre etat og forsvaret med 21 % brutto avgang og 31 % brutto til­

gang av kandidater som var yrkesaktive både i 1965 og 1970.

Nyrekrutteringen utgjorde 10 % av antall yrkesaktive i sektoren i 1965.

4. Fem prosent av de som besvarte skjemaet var kvinner. Dette til­

svarer kvinnenes faktiske andel av juristene. 85 % av de kvin­

nelige jurister var yrkesaktive. Av disse var hele 30,7 % ansatt i Sentraladministrasjonen. Andre viktige sektorer absolutt sett var Rettsvesen, Forsikring og Juridisk tjenesteyting med hen­

holdsvis 14,0 %, 10,2 % og 10,2 %.

De sektorer som hadde den største kvinneandelen (kvinnelige jurister i prosent av alle), var Forskningsinstitutter m.v., 11,8 % og Sentraladministrasjonen 9,0 %.

Blant sektorer med lav kvinneandel kan nevnes Industri 1,0 %.

Varehandel 1,0 % og Bankvesen 1,3 %.

5. Femti prosent av de yrkesaktive jurister i 1970 var 50 år eller mer.

Av sektorer som hadde forholdsvis mange jurister som var 50 år eller eldre, kan nevnes Varehandel 58 %, Politi og Rettsvesenet begge 56 %, Juridisk tjenesteyting 55 % og Skattevesenet 54 %.

De sektorene som hadde relativt få på 50 år eller mer, var Undervisning 37 %, Organisasjoner 39 %, Kommuneadministrasjonen 41 %, Forsikring 42 % og Sentraladministrasjonen 44 %.

6. Av de jurister som svarte på spørreskjemaet, hadde 59 % laud til embetseksamen. Av sektorer med hØy laudprosent kan nevnes:

Rettsvesenet 88 %, Juridisk tjenesteyting 67 %, Undervisning 63 % og Sentraladministrasjonen 62 %.

Under gjennomsnittet hadde en bl.a. sektorer som Varehandel, Skattevesenet, Politi, Industri, Forsikring, Bankvesen og Kommuneadministrasjonen.

Av kandidater under 40 år hadde 61 % laud.

Av sektorer med spesielt høy laudprosent i denne aldersgruppen nevnes: Undervisning 91 %, Juridisk tjenesteyting 74 %, Sam­

ferdsel 73 % og Rettsvesenet 71 % (dommerfullmektiger).

Av de sektorer som ligger under gjennomsnittet og hvor laud­

prosenten er lavere i gruppen under 40 år enn for samtlige

jurister i sektoren kan nevnes bl.a.: Sentraladministrasjonen

58 % og Politiet 39 %.

7. I juristenes fordeling på yrker i 1970 dominerer Privatprakti­

serende jurister med ca. 21 % av totalen. Dernest følger Administrasjons- og forvaltningstjenestemenn ellers i sentral statlig administrasjon med 10,5 % (konsulenter og sekretærer), Ledende administrasjons- og forvaltningstjenestemenn i sentral statlig administrasjon 8,8 % og Domstolsjurister 8,2 %.

8. Av Domstolsjuristene var 58 % 50 år eller mer. Av ledende administrasjons- og forvaltningstjenestemenn i sentral statlig administrasjon var 57 % over denne grense. Tilsvarende prosent for Administrasjons- og forvaltningstjenestemenn eller i sentral statlig administrasjon var 33 %. Av Privatpraktiserende juris­

ter og Bedriftsledere var henholdsvis 54 % og 53 % over 50 år.

9. Av yrker med forholdsvis høy laudprosent kan nevnes Domstols­

jurister 88 %, Ledende administrasjons- og forvaltningstjeneste­

menn i sentral statlig administrasjon 77 % og Privatpraktiserende jurister, 68 %.

Av Bedriftsledere hadde 57 % laud. Av administrasjons- og for­

valtningstjenestemenn ellers i sentral statlig administrasjon hadde 43 % laud.

10. I spørreskjemaet var det spesifisert en rekke arbeidsfunksjoner.

91 % av de som svarte oppga arbeidsfunksjoner. Det ble i gjen­

nomsnitt oppgitt 2,5 funksjoner pr. jurist. 43 % oppga juridisk rådgivning, som var den hyppigst forekommende funksjon. Deretter fulgte saksbehandling 41 %, prosedyre 26 % og utredningsarbeid 23 %.

For jurister mellom 40 og 60 år ble funksjonene personalforvalt­

ning, Økonomisk planlegging og organisering oppgitt hyppigere enn av alle jurister samlet.

11. En sammenligning av arbeidsfunksjoner innenfor de enkelte nærin­

ger viser bl.a.:

Innenfor Sentraladministrasjonen og Kommuneadministrasjonen var de hyppigste funksjoner saksbehandling og utredningsarbeid.

Dernest fulgte personalforvaltning og juridisk rådgivning.

Innenfor Bergverk og industri var juridisk rådgivning og personal­

forvaltning hyppigst forekommende. Andre hyppig forekommende funksjoner var Økonomisk planlegging og utredningsarbeid. En mer detaljert granskning av denne sektor viste at typiske juristfunk­

sjoner som juridisk rådgivning og prosedyre var vanlig i de store

foretakene, mens regnskapsarbeid, innkjøp og salg, reklame og

markedsundersøkelser var viktigere i mindre foretak.

Både i Bank og Forsikring var saksbehandling, juridisk råd­

givning og utredningsarbeid de hyppigst forekorrunende funk­

sjoner.

12. Av de 4241 jurister som oppgav arbeidsstedsfylke, hadde

2302 arbeidssted i Oslo, dvs. ca. 54 %.

SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSEN 1970

NAVF's utredningsinstitutt foretok i

¹

970 en spørreskjemaundersøkelse blant kandidater med juridisk embetseksamen. Det ble bl.a. spurt om næring, stilling, arbeidsfunksjoner og fagspesialiteter. Spørre­

skjemaet ble sendt ut i juni. Senere ble det purret på svar to ganger i lØpet av høsten.

5240 jurister mottok spørreskjemaet. Vi antar at det i Norge fantes ytterligere ca. 200 jurister, som det ikke kunne skaffes adresser til.

60 % svarte da skjemaet ble sendt ut første gang. Etter purringene kom svarprosenten totalt opp i 84. Av de 4.405 som svarte på skje­

maet var 7 i utlandet. Disse 7 er tatt med i enkelte tabeller, men er utelatt i andre.

JURISTENES FORDELING PÅ NÆRINGSSEKTORER

Undersøkelsen tar sikte på å kartlegge juristenes arbeidssituasjon på flere forskjellige måter. Tabell 1 i tabellvedlegget viser en detal­

jert klassifisering av juristene etter næring

¹

). Denne tabellen viser også hva de enkelte næringssektorene, som vi senere vil operere med, inneholder. Vi har funnet det hensiktsmessig å redusere tekst­

ene i de øvrige tabellene, for at de skal være oversiktlige.

Sammenligning_med_Folketellingen_l960

Vår klassifisering muliggjør enkle sammenligninger med Folketellingen

1

960. Resultatene fra Folketellingen

¹

970 foreligger ennå ikke. 2) I

¹

960 var det ifølge Folketellingen 5207 yrkesvirksomme jurister Noen av disse var over 70 år.

Hvis en forutsetter at de som ikke svarte på spørreskjemaet fordeler seg på næringssektorer som de øvrige, kan vi stille opp tabellen på neste side.

l)Som grunnlag for å klassifisere arbeidsstedene etter næringssekto­

rer er benyttet Statistisk Sentralbyrås: ."Standard for nærings­

gruppering i offentlig norsk statistikk -

¹

960-utgaven".

2)statistisk Sentralbyrå: "Folketellingen

¹

960 - hefte 4 - utrykt

tabell nr. 8".

Sanunenligning av juristenes fordeling på næringssektorer i 1960 og 1970.

Næringssektor

Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst

Bergverksdrift m.v. og industri, bygg og anlegg, kraftforsyning

Varehandel

Bankvesen m.v., forsikring og trygdevirksomhet, eiendomsdrift Samferdsel

Offentlig administrasjon og forsvar

Undervisning

Helse- og veterinærvesen, velferdsarbeid, ikke­

forretningsmessige organisasjoner og institusjoner

Forretningsmessig tjeneste­

ytingl)

Underholdning m.v., hotell­

og restaurantdrift

Statistisk Sentralbyrå Folketellingen

1960 Absolutte

tall

33

281 195

493 154 2.102 87

242

1.583 37 5.207

Relative tall

0,6

5,4 3,8

9,4 3,0 40,4 1,7

4,6

30,4 0,7 100,0

NAVF's utrednings­

institutt Spørreskj erna

1970 Absolutte

tall

16

278 126

604 137 2.410 157

325

1.160 37 5.250

Relative tall

0,3

5,3 2,4

11,5 2,6 45,9 3,0

6,2

22,1 0,7 100,0

Vi merker oss spesielt at tallet på yrkesvirksonune jurister stagnerte i perioden 1960 - 1970, i sterk kontrast til det man kan finne for andre kategorier uteksaminert fra universiteter og høgskoler. Grunnen til dette er de lave uteksamineringstallene særlig i begynnelsen av

1960-årene, mens kullene som nådde pensjonsalderen var relativt store.

l) Forretningsmessig tjenesteyting inkluderer i denne tabellen Juridisk tjeneste­

yting, som vi i de andre tabellene har funnet det hensiktsmessig å skille ut som en egen næringssektor.

Vi antar at det er en del jurister over 70 år som er yrkesaktive, og disse arbeider særlig i Forretningsmessig tjenesteyting. Disse er ikke kommet med i tallet for 1970,

For øvrig skal det nevnes et punkt der vår gruppering er litt spesiell. Riks­

skattestyret og skattedirektørens kontor er skilt ut fra Sentraladministrasjonen og plassert under Skattevesenet sammen med skatteoppkrevere, skattefogd- og skatteinspektørkontorer, ligningskontorer og folkeregistre. Vi unngår derved problemet med at ligningskontorene tilhørte Kommuneadministrasjonen i 1965 og Statsadministrasjonen i 1970,

Offentlig administrasjon og forsvar er den sektor som har hatt størst Økning i tallet på jurister fra 1960 til 1970. Det er særlig i Den sivile ytre etat og i Konununeadministrasjonen denne økningen har funnet sted. Andre sektorer som også har Økt antal­

let jurister er Bankvesen m.v., Forsikring og trygdevirksomhet, Undervisning og Organisasjoner.

Forretningsmessig tjenesteyting er den sektoren som har hatt størst tilbakegang i tallet på sysselsatte jurister. I 1960 var det 1583 jurister som arbeidet i Forretningsmessig tjenesteyting mot 1160 i 1970. For 1960 inkluderer tallet jurister over 70 år i motsetning til hva det gjør for 1970. Av de 1160 juristene i 1970 var det 1082 som arbeidet i Juridisk tjenesteyting som privatpraktiserende jurister.

Ifølge Statskalenderen var det i 1960 1820 jurister som betalte bidrag til Erstatningsfondetl), slik at de kan utøve advokatvirksomhet, mot 1678 i 1970. Differansen mellom tallene fra Statskalenderen og

Folketellingens og Spørreskjemaundersøkelsens tall må for en stor del skyldes at en del jurister som betaler til Erstatningsfondet har sin hovedstilling i bedrifter og organisasjoner. Den vesentlig større differansen i 1970 kan tyde på at det blir stadig flere advoka­

ter som har sin hovedstilling utenfor Juridisk tjenesteyting.

Av de andre næringssektorene er det særlig i Varehandel at jurist­

andelen er gått ned. 2,4 % av juristene arbeidet i Varehandel i 1970 mot 3,8 % i 1960.

Oversiktstabellen på neste side viser juristenes fordeling på næringssektorer etter en del ulike kjennetegn.

l) I Statskalenderens avsnitt om advokater sies det: "Her er bare

tatt med de advokater som har betalt bidrag til Advokatenes

erstatningsfond, slik at de kan utøve advokatvirksomhet."

Oversiktstabell - jurister fordelt etter næringssektorer og en del andre kjennetegn i 1970.

...

^QJ

QJ I u

... _"'

^{"' u}"":,

.... ,.. ....

_:, ^{C __.}

,..

^{0 "'}

• .., Ild ..0 C <

QJ

"'"' ....

_u ^0.

_,.;

-"' u _,n

"'

^... _{QJ 0}

...

QJ QJ "'O .u � -"'

...

0 .... -"' ... QJ

"'

>< 4-< "' u

Skogbruk, jordbruk,

fiske og fangst 11 Bergverksdrift m.v.

og industri 202

Bygg og anlegg,

kraftforsyning 26

Varehandel 102

Bankvesen m.v. 241 Forsikring og

trygde virksomhet 230

Samferdsel 112

Sentraladministra- sjonen og

Stortinget 633

Den sivile ytre

etat og forsvaret 211

Skattevesenet 222

Kommuneadministra-

sjonen 282

Pol i ti m.v. 232

Rettsvesen 376

Undervisning inkl.

universiteter og

høgskoler 126

Organisasjoner 196

Forskningsinstitut- ter m.v. eks kl.

universiteter og

høgskoler 34

Juridisk tjeneste-

yting 878

Forretningsmessig

tjenesteyting 66

Andre næringer 80

s

u m 4.260

,..

QJ I QJ

u

"'

>

"' ""·""'

.... ,.. ....

_:,

,..

^{C u ...}

^"'

. .., Ill CJ Cp::

QJ

" '"' ....

_u ^0. _,.;

-"' u

"'

... .... QJ ,n QJ 0 QJ "'O u ...

.Y

...

^{0 CJ} .... -"' ...

"'

>· 4-< "' u

O,J 4,7 0,6 2,4 5,7 5,4 2,6

14,9 5,0 5,2 6,6 5,4 8,8

3,0 4,6

0,8 20,6 1,5 1,9 100,0

QJ

""

.... . ... ,...,

_{QJ 0.}

C C u.-.

...

_{> QJ QJ}

,..

-"' "O _.... 0

QJ O u

> 4-<-"'

....

_{u ....} ^QJ

_"'

-"' _{"' u}

"' "'

<lJ •.-1 ·.-I QJ

"' ""

^C

-"'

...

.... :, Ill ....

� . ..., C

0,0 1,1 0,0 0,5 1,6 10 ,2 1,1

JO, 7 4,3 8,6 2,7 J,2 14,0

4,8 0,5

2,2 10,2 1,1 3,2 100 ,0

QJ

""'"'

.... 0.

... � _{C u.-.}

C __.

,..

"'

^{QJ QJ}

Eå "O ....

.... 0

QJ O u

> 4-<-"' . _u

...

_.... ^QJ

_"'

-"' _{"' u}

_"'

QJ

_"' "' ""

_C

(1) •.-I ...

-"' _....

... ...

_{:, Ill}

;;>,-1 •.-, C:

0,3 4,9 0,6 2,5 5,9 5,1 2,7

14,2 5,0 5,1 6,8 5,6 8,6

2,9 4,7

0,7 21,0 1,6 1,8 100,0

.... ""

_C ^"O _QJ

•.-I •.-I _... s

... C aJ

....

_u

"'

0 ^{QJ ...} .... ... � "lN

.... ...

^co

.,,

^{-"' > C}

... QJ _s

"' ....

...

...

"' ...

"' ... Ill

Oil C C

C CJ "O

"' .... ^"'

^QJ

u _{C Ill}

...

⁰

...

^{0 >}

< C: 0. ..c

236 14 15 5 6 8 4

1 4 1 2 7 4

126 10

12 9 105 46 18

"O

....

_{<ll 0 s ...}

"'

^:, _u ^{"' I}

C "' aJ CJ

<ll

,..

"O .Ja u "' C "O CJ ... QJ "Eå QJ

-�

_.... :, u ^.... ₀ ^QJ co ... -"' ^QJ "'

.

..,_,,

⁰ "O ....

QJ C "O

>

"'

^....

"' ....

m (/) o<";I

""

u ^C .... ^{:, QJ} C

... co QJ . .., E

Q) •-11..f"\

"' "'

"O ... _{C ill ....} 0 ... "'

}...j ·.-I -X

< C QJ p.. u QJ

90 20

49 54

46 65

58 39

45 52

42 50

51 59

44 62

44 51

54 44

41 54

56 52

56 88

37 63

39 61

47 32

55 67

50 42

53 43

50 59

QJ

"",..

,.. u"\ C QJ

"O ._.,

"' "' "' ,..

_{C cr,} ^...

,..

^{u "'}

"' ,..

""0 ^{> u} "'-"' ^QJ

4-< 4-< C v,

QJ ""

"",..

_{C QJ} ^"' 0 ... "'O ^{C QJ}

"

^.... .... .... 0

�3

P.. � ...

"

^....

.

...

_u ^-"' _QJ ⁺ _QJ ^QJ _0.

er. 0 � u "',..._ "O QJ

C Olla, C

Il

QJ C __. <1l

"' .... "'

0 _....

... ...

A:J •.-1 •-I

"'

p.. C: u .u •.-I

27

+ 1

.

10 ⁸

+ 13

1

+ 2

10

+ 10

5

+ 18

.

⁸

11

+ 6

+ 2

+ 34

+ 2

+ 17

+ 10

0 l) Tallene her faller ikke sammen med tallene i tabell 7, fordi de ikke-yrkesvirksomme er

inkludert i tallene i tabell 7,

2) Her betyr f.eks. 100 at det er like mange som har bistilling som hovedstilling i næringssektoren.

Alder_og_næringssektorer

Juristenes aldersfordeling er forskjellig i ulike næringssektorer (tabell 2 i tabellvedlegget).

m

⁶⁰

^-

^{70 år}

D

^{40 - 59 år og}

�

^{under 40 år}

..,

_<l)

...

_{,_.} .c s ₀

..,

^Ul

Ul .,:

:, ,_.

"O

...

C: ;,

...

^<l)

"O

00 00

0

..,

,_. ;,,

;,

;

⁰⁰

s

s

⁰

..,

00

""

^{C: C:}

...

_{,_. <I)} ^<l)

...

_{,_.}

"O <l) .,:

Ul ;,

...

.,: .,: <I)

,_. C: ,_.

<l) C1) 0

;,

"' �

00 ,_.

<l)

"'

22 58

ukjent alder

17

..,

_<l)

,_. C1) C:

;, <l)

Ul C:

,_. 0

0 . ..,

""

^Ul _C1)

00 ,_.

0

..,

_Ul

C:

.., ^...

<l) C1) C:

C:

.., ...

0 <l) _<l)

..,,

8 _C1)

,_.

..,

^<l)

..,

_;,, ^<l) _C: ^C: _:,

62 _... ^{<l.l <l) <I)} _<l)

§

₀

...

^;, :.:

;, <l)

... _Ul

.., ..,

_C1)

.,: Cl)

;, s

C: <l)

<I) (l)

;, <I)

..,

27

� 54 g!l

<>: ...

..,

_;,,

<l)

..,

_Ul

<l) C: <l)

. ..,

..,

Antall jurister

900

800

700

600

500

400

· 00

200

100

20

_ __JLL..,:'...L..L....J"--L.L.LL-."-..L.L.LL-. __ "'--':...L..'--LL.<:...L..L.-'-'-''--L...'--'""--'�'--"-L..C...,..__ ... ....,__,,..._ ... '--'-._____, 0 Diagrammet viser jurister fordelt etter alder og antall i de viktigste nærings­

sektorene. Tallene til venstre for søylene gir prosentfordelingen.

Rettsvesenet står i en særstilling, ettersom dommerfullmektigene rekrutteres fra de yngste aldersgruppene og dommerne fra de eldste, slik at sektoren beskjeftiger få fra de mellomliggende

aldersgrupper.

Når en.ser bort fra Rettsvesenet, er det Juridisk tjenesteyting som har .den største andelen i gruppen 60 - 70 år, 27 %. Deretter følger Politi m.v. med 24 %. Politiet har på den annen side rela­

tivt flest under 40 år, 25 %. For de andre sektorene er det små forskjeller, men vi merker oss at Sentraladministrasjonen og Stor­

tinget fØlger nærmest med 21 % av juristene i aldersgruppen under 40 år.

I spørreskjemaet ble det stilt parallelle spørsmål om næring for 1965 og 1970. Svarene gir imidlertid ikke grunnlag for å finne den virkelige fordelingen på næringssektorer i 1965 (tabell 3 i tabell­

vedlegget). Grunnen til dette er at de som er døde i perioden 1965 til 1970 ikke er med i materialet. Det sarrnne gjelder de som var i alderen 66-70 år i 1965, og som altså er over 70 år i 1970.

På grunn av manglende sammenlignbarhet er aldersgruppene over 65 år og under 30 år sløyfet i tabellen.

Kommuneadministrasjonen har større andel av juristene i samtlige aldersgrupper i 1970 enn i 1965. Juridisk tjenesteyting har mindre andel i aldersgruppene over 40 år, men har Øket sin andel i alders­

gruppen 30 - 39 år fra 19,8 % i 1965 til 23,0 % i 1970. Sentral­

administrasjonen og Stortinget har fått en større andel av juristene i aldersgruppen over 49 år, men har fått redusert sin andel av

juristene mellom 30 og 49 år. For aldersgruppen 30 - 39 år er andelen gått ned fra 19,0 % i 1965 til 13,8 % i 1970.

Mobilitet_mellom næringssektorer

Det var 3785 av juristene i vår spørreskjemaundersøkelse som var yrkesvirksormne både i 1965 og i 1970. Av disse var det 602 som skiftet næringssektor fra 1965 til 1970. Tallet gjelder for vår hovedoppdeling på 19 næringssektorer. En finere oppdeling av sektorene ville gitt til resultat at flere hadde byttet nærings­

sektor.

Stort sett var det mobilitet i alle retninger mellom næringssekto­

rene. Noen sektorer hadde imidlertid større tilgang fra enn avgang til andre.sektorer. Dette er illustrert i nedenstående tabell hvor de viktigste næringssektorene er tatt med, bortsett fra Retts­

vesenet med sine spesielle rekrutteringsforhold.

Juristenes mobilitet mellom næringssektorer og nyrekrutteringen fra 1965 til 1970.

Jurister som var yrkesvirksomme

både i 1965 og 1970 Nyrekrut-

Prosent- Prosent- tering 1)

Antall Prosent Prosent 1965-70 i

Næri_ngssektor vis avgang vis tilgang

1965 1965 1965-70 1965-70 1970 prosent av antallet

1965

% % % % %

Bergverksdrift m.v.

og industri 187 100 13 14 101 6

Varehandel 109 100 17 9 92 1

Bankvesen m.v. 204 100 ⁸ 21 113 5

Forsikring og

trygdevirksomhet 213 100 11 10 99 9

Samferdsel 108 100 16 18 102 1

Sentraladministra- sjonen og Stortin-

get 607 100 20 10 90 13

Den sivile ytre

etat og forsvaret 175 100 21 31 110 10

Skattevesenet 203 100 15 10 95 14

Kommuneadministra-

sjonen 227 100 8 26 118 6

Politi m.v. 213 100 18 10 92 16

Undervisning inkl.

universiteter og

høgskoler 101 100 16 22 106 18

Organisasjoner 172 100 16 18 102 11

Juridisk tjeneste-

yting 797 100 8 10 102 8

I første kolonne er ført opp antall jurister i næringssektoren i 1965 som var yrkesvirksomme i samme eller andre sektorer i 1970. I annen kolonne er tallet for hver næringssektor satt lik 100, og i de følgende kolonnene er avgangen og tilgangen regnet i prosent av antallet i 1965. Nyrekrutteringen i kolonnen yt­

terst til høyre viser tilgangen fra personer som ikke var yrkesvirksomme i 1965.

Vi er ikke i stand til å gi tilsvarende tall for avgangen.

Vi merker oss at Kommuneadministrasjonen, Bankvesen m.v. og Den sivile ytre etat har hatt størst nettotilgang, mens Sentraladministrasjonen, Politi m.v. og Vare­

handel har hatt den største nettoavgangen. Sentraladministrasjonen og Politi i

m.v. har til en viss grad kompensert for avgangen ved at en relativt stor andel av juristene som ble uteksaminert i perioden 1965 - 1970 begynte i disse sektorene.

Dette tyder på at disse sektorene virker som rekrutteringssektorer for andre nær­

ingssektorer. Det er nærliggende å tro at det er rikelig med nybegynnerstillinger i Sentraladministrasjonen, men at avansementsmulighetene er færre, slik at jurist­

ene søker seg over til andre sektorer.

l) Tilgang av personer som var ikke-yrkesvirksomme i 1965.

Vi skal se nærmere på hvilke sektorer juristene går over til (tabell 5 i tabellvedlegget). Sentraladministrasjonen hadde størst nettoav­

gang til Rettsvesenet, 12 jurister (donnnere), 11 til Den sivile ytre etat og forsvaret (8 kom fra og 19 gikk til Den sivile ytre etat og forsvaret), 10 til Konnnuneadministrasjonen, 6 til Politi m.v., 6 til Organisasjoner og 5 til Bankvesen m.v.

Politi m.v. hadde også størst nettoavgang til Rettsvesenet, 16 juris­

ter. Skattevesenet hadde størst nettoavgang til Kommuneadministra­

sjonen, 6 jurister. For øvrig var avgangen fra Skattevesenet spredt meget jevnt utover de andre sektorene.

Kommuneadministrasjonen hadde den største nettotilgangen fra Sentral­

administrasjonen, 10 jurister (11 kom fra Sentraladministrasjonen, mens 1 gikk til). Fra Rettsvesenet var nettotilgangen 7 (dommerfull­

mektiger) og fra Skattevesenet 6.

Den sivile ytre etat og forsvaret hadde størst nettotilgang fra Sentraladministrasjonen, 11 jurister, og fra Juridisk tjenesteyting 5. Bankvesen m.v. hadde størst nettotilgang fra Juridisk tjeneste­

yting, 7 jurister, 6 (donnnerfullmektiger) fra Rettsvesenet og 5 fra Sentraladministrasjonen.

Binæringer

Av de som besvarte spørreskjemaet var det 18 % som oppga at de hadde bistilling (tabell 6 i tabellvedlegget). Disse var relativt jevnt fordelt på næringssektorene, varierende fra 13 % av dem som arbeidet i Forsikring og trygdevirksomhet til 29 % i Undervisning.

For Juridisk tjenesteyting og Forretningsmessig tjenesteyting er det spesielt vanskelig å vurdere hva som skal klassifiseres som vanlig drift og hva som skal regnes som bistilling. I tilfeller hvor sekretærarbeid for organisasjoner er oppført, er dette ikke blitt registrert som bistilling, men kommet inn som en spesiell under­

gruppe av Juridisk tjenesteyting (Juridisk tjenesteyting+ organisa­

sjonssekretærer - tabell 1 i tabellvedlegget).

Den sektor som har flest ansatte i bistillinger er Undervisning.

Universitetene og skolene har mange jurister som timelærere. Bruken av timelærere er langt mer vanlig i juridiske fag enn f.eks. i filo­

logi- og realfag. Dessuten gjør det et visst utslag at sensorer til

eksamener ved Universitetet er inkludert i våre tall.

Juridisk tjenesteyting ble oppgitt som bivirksomhet av 77 personer, Forretningsmessig tjenesteyting av 69. Forretningsmessig tjeneste­

yting omfatter bl.a. selvstendige revisorer, forfattere, transla­

tører og free-lance journalister.

Kjønn_og_fordeling_Eå_næringssektorer

5,0 % av svarene på spørreskjemaet korn fra kvinner. Kvinnene utgjør også 5,0 % av de juridi5ke kandidatene som er uteksaminert fra og med 1920 til og med 1969.

Kvinner og menn hadde følgende fordeling på næringssektorer:

(Tabell 7 i tabellvedlegget)

Kvinner Juristkrevende sektorer:

---

Juridisk tjenesteyting, Politi m.v.

og Rettsvesen

Offentlig_adrninistrasion:

Sentraladministrasjonen og Stortinget , Den sivile ytre etat og forsvaret,

% 23,3

Skattevesenet 37,0

Kommuneadministrasjonen 2,3

"Nær ing sl ivet":

Bergverksdrift m. v. og industri, Eygg og anlegg, kraftforsyning, Varehandel, Bankvesen m.v., Samferdsel

Forsikring og trygdevirksomhet Andre_næri

_ng

ssektorer:

Herunder bl.a. Undervisning og Organisasjoner

Ikke-yrkesvirksomrne_og_Befinner_seg i utlandet

S u rn

3,7 8,7

10,0

15, 1 100,1

Menn

%

34,2

23,7 6,6

16,1 5,0

11,6

2,7 99,9

Kvinner i pst. av alle i næringssektoren

% 3,5

7,6 1,8

1,2 8,4

4,4

22,9

5,0

Til tallene for Forsikring og trygdevirksomhet er det å bemerke at

de fleste kvinnene i denne sektoren er ansatt i Rikstrygdeverket.

Karak!�rer_ved_embetseksamen_og_fordeling_Eå_næringssektor�!

Opplysninger om karakterer ved embetseksamen fra vårt kandidatregister er sammen­

holdt med spørreskjemaets opplysninger om næringssektorer.

Nedenstående diagram viser hvordan juristene i de viktigste næringssektorene for­

deler seg etter hovedkarakter (tabell 8 i tabellvedlegget) . ....

... Q)

a a ⁰

Q) Q)

�

a a

0 .... ^{0 00}

. ..,

^«I

. ..,

^$

:> ^Ill _«I

....

_Q) ^Ill _«I ... • ..c:: 00

s

.... _Q)

....

.... ^Q) _.... ....

�

a ^{00 0}

...

^Ill

.... ... ...

_'O

...

_{Ill .... .... ... Q)} :> s _a 00 S 0 _{00� a ,_.} ..c:: 0 ^Ill _{... Q)}

... ...

_{'O ...} ^Ill a _s

....

^{Q) 00} _{a ...}

....

....:>-.+J _Q) ^Q) _{.... «I}

....

Q) _{Q) Ill} a

... ...

_'O ^Ill a_{s :> a Q)}

...

_... ^{00 Q)} a .., _a..,.... _Q)

. ..,

.... Q) a 0 _Ill

...

.... 00 a_:,., ^Ill Q) s ^{!/l•..; 00 ....} _a;,.,00 a

�

_{.... Q) 'O :> 00·.-< .... Q)} ^Ill _{::, a 00} ^'O _{..c:: «I a Q) .... «I}

�

^Q) _{Ill Q) :>} a _«I ^{•rl •.-1} _{... 'O}

�

.... :> ^Ill .... _{0 ....} ^{Q) 00} :,., ^{'O ... Ill}

la

.... _Q) ... ^{.... Cl) «I} «I

...

^a _Q) .... .... 0 ₀₀

... ...

^{Ill a} :> _Q)

...

....₀₀ :>^{Ill 0}

�

.... .... ^Q) :>^{Q) «I} «I ^{0 Q)} a^::,

� ...

... ^... ....s ⁰

.... ....

^{Ill Q)} :> ^{Ill Q)}

...

^{'O ...} :> .... ^{Q) !/l •M} a a^Ill .... ^Q) :> ... «I ^{«I Ill} a ⁰⁰ ....

�

... ^'O

...

.... ^Ill ::,

. .., ....

^{Q) Ill Q)} a ^Q)

...

^{.... Ill} .... .... a.., ^{Q) Q) 0 . .., Q)} a^Q) ... .... .... ^{«I 0}

P'l 0 ::> ^P'l i>-< .... Cl) Cl) 0 Q 0 Cl) ::.:: p.. Il:: ::, ::, 0

...., ....

i>-< .... H

� Laud

D

^Haud

Rettsvesenet har den høyeste andel med laud i hovedkarakter til juridisk embets­

eksamen, 88 %. Juridisk tjenesteyting følger nærmest med 67 %. Sentraladmini­

strasjonen og Stortinget, Undervisning og Organisasjoner har også en laudprosent som er høyere enn gjennomsnittet.

% 100

Geografisk_arbeidssted_og_næringssektor

Juristene i Oslo og Akershus har en annen fordeling på nærings­

sektorer enn juristene i resten av landet. Utenfor Oslo arbeider nesten halvparten av juristene i de juristkrevende sektorene - Juridisk tjenesteyting, Politi m.v. og Rettsvesen (tabell 9 i tabellvedlegget). Den sterke konsentrasjon av visse næringssekto­

rer til Oslo gjør at disse sektorene får relativt større betyd­

ning som arbeidsplass for juristene i Oslo. Dette gjelder særlig Sentraladministrasjonen og Stortinget, Forsikring og trygdevirk­

somhet, Organisasjoner og Undervisning.

Dette er illustrert i nedenstående tabell som viser hvordan jurist­

ene i Oslo og Akershus og forskjellige landsdeler fordeler seg på næringssektorer.

Jurister fordelt etter landsdel for arbeidssted og næringssektorer.

Næringssektor

Antall observasjoner

Juristkrevende sektorer:

Juridisk tjenesteyting, Politi m.v. og Rettsvesen Offentlig_administrasion:

Sentraladministrasjonen og Stortinget, Den sivile ytre etat og forsvaret, Konnnuneadministrasjonen

"Nærinsslivet":

Bergverksdrift m.v. og industri, Bygg og anlegg, kraftforsyning, Varehandel Bankvesen m.v., Forsikring og trygdevirksomhet,

Samferdsel

Andre_næringssektorer:

Herunder bl.a. Undervis­

ning, Organisasjoner Totalt

U'.) oO ;:I 0 ,..c::

U'.) 0 ,_, M QJ U'.) � 0 <i

2302

% 23

36

25

16 100

.1-J oO QJ ·�

'ti ,_, i:: ::,.

(U 'S .-l .1-J ,_, U'.) 0

$�

771

% 51

27

17

5 100

oO 0 .1-J .1-J QJ QJ 'ti 'ti i::

i:: (U tU M M .1-J ,_, U'.) 'S QJ C/) ::,.

774

% 44

27

21

8 100

� QJ

�

oO oO (U ,_, 'ti M O H

OJZ m .w

'ti I ,0 M

Q't!M tU

'S ,_, (U .1-J

,_, 0 :>, 0

HZC/) H

387 426ox)

% %

51

³⁵

25 31

17 ²²

7 12

100

100

x) Inkluderer 26 jurister med ukjent arbeidsstedsfylke.

JURISTER FORDELT PÅ YRKER OG STILLINGER

Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om stilling. Vi har på grunnlag av svarene fordelt juristene etter "Nordisk yrkesklassifisering". 1) I tillegg har vi laget en egen inndeling for enkelte av de stillin­

gene som er viktigst for jurister.

Privatpraktiserende jurister er de som svarte på spørreskjemaet (tabell 10 i tabellvedlegget).

derer advokatfullmektiger.

den største yrkesgruppen.

²

0,6 % av tilhørte denne yrkesgruppen

²

)

Privatpraktiserende jurister inklu- Av de øvrige yrkesgruppene er det bare "administrasjons- og forvalt­

ni

ng

stjenestemenn ellers i sentral statlig administrasjon" og "be­

driftsledere" som beskjeftiger mer enn 10 % av juristene.

Oversiktstabellen på neste side viser hvordan juristene fordelte seg på yrker i 1970, hvor stor andel av juristene i yrket som var 50 år og eldre og hvor stor andel av juristene i yrket som hadde laud til juridisk embetseksamen.

l) "Nordisk yrkesklassifisering - Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk" - utgitt av Arbeidsdirektoratet.

Det kan forekonnne uoverensstennnelser mellom tabellene for for­

delingen på næringssektorer og fordelingen på yrker. I slike tilfeller kan man gå ut fra at tallene som gjelder for nærings­

sektorene er mest korrekte. Grunnen til at det kan oppstå unøyaktigheter ved yrkesklassifiseringen er at enkelte personer kan henføres til to eller tre forskjellige yrkesgrupper. Dess­

uten var opplysningene i forbindelse med yrke mer mangelfulle enn for næringssektorer.

Z) Tallet er noe høyere enn det vi fant for jurister i Juridisk tjenesteyting (19,9 % når de ikke-yrkesaktive var inkludert).

Differansen skyldes antagelig at enkelte som egentlig er juridiske representanter og konsulenter (jurister som er an­

satt i bedrifter og organisasjoner og har typisk juridisk

arbeid) er registrert som privatpraktiserende jurister, fordi

de har oppgitt advokat som stilling.

Oversiktstabell.

Jurister fordelt etter yrke, alder og karakterer til embetseksamen.

Yrke

Tekn., vitensk., humanist., kunsternisk og pedagogisk arbeid

Domstolsjurister Påtalemyndighet og politiembetsmenn Privatpraktiserende jurister

Juridiske representanter og konsulenter

Ledende adm. og forv. tj.m.

i sentral statlig forvaltn.

Adm. og forv.tj.m. ellers i sentral statlig forvaltn.

Ledende adm. og forv.tj.m.

i lokal statlig adm.

Adm. og forv.tj.m. ellers i lokal statlig adm.

Adm. og forv.tj.m. i kom­

munal administrasjon Bedriftsledere

Organisasjonsledere Adm.sekretærer, øvrige i bedrifts- og org.ledelse Kontor og handelsarbeid, revisorer, personalfunksj.

Annet arbeid inkl.

militært arbeid

Personer med ikke oppgitte eller ikke-identifiserbare yrker

Sum yrkesaktive

Jurister prosent- fordelt etter yrke

l.

1970

%

4,0 8,2 4,7 21,3

4,1 8,8 10,5 3,3

4,2 6,1 10,8 3,6 4,0 4,0 1,4

1,0 100,0

Prosent- Prosent- andel som andel var 50 år med laud og eldre til juridisk

i 1970 embetseksamen

% %

48 54

58 88

Sl 60

54 68

34 61

57 ⁷⁷

33 43

60 62

39 36

40 56

53 57

44 61

41 46

45 33

84 17

50 37

50 59

Alder_og_yrker

Vi har sammenlignet jurister i samme aldersgrupper i 1965 og 1970 for å se hvilke forandringer som har foregått i fordelingen på yrker i løpet av 5 års-perioden (tabell 10 i tabellvedlegget).

I aldersgruppen 40-65 år var det relativt færre privatpraktiserende jurister i 1970 enn i 1965. For aldersgruppen 30-39 år var forholdet omvendt; her Økte den andel som var privatpraktiserende fra 20,3 % i 1965 til 25,8 % i 1970.

Andelen jurister som er politiembetsmenn har Øket vesentlig i de eldste og yngste aldersgruppene, men har en like klar tilbakegang i alders­

gruppene mellom. Andelen som er administrasjons- og forvaltnings­

tjenestemenn i kommunal administrasjon har Øket vesentlig,i samtlige aldersgrupper. For øvrig er det få klare tendenser fra 1965 til 1970.

Mobilitet_mellom_yrker/stillinger

Våre spørsmål om stilling både i 1965 og i 1970 setter oss å se på mobiliteten mellom forskjellige yrker/stillinger i perioden (tabell 11 i tabellvedlegget).l)

i stand til denne

For Sentraladministrasjonen finner vi at jurister i høyere stillinger i første rekke rekrutteres fra lavere stillinger i Sentraladministra­

sjonen (tabell 12 i tabellvedlegget). Tilgangen fra og avgangen til yrkesgrupper utenfor Sentraladministrasjonen er relativt liten. Dom­

stolsjuristene er den største avtagergruppen.

For "administrasjons- og forvaltningstjenestemenn ellers i sentral statlig forvaltning" som er jurister på konsulentnivået finner vi en mobilitet som må betegnes som stor. Som vi fant m.h.t. mobiliteten mellom næringssektorene, er det særlig avgangen som er stor. Av 436 jurister som var i konsulentgruppen i 1965 har 99 avansert til høyere stillinger innenfor sentral statlig administrasjon i 1970, mens hele

101 er gått over til andre yrkesgrupper og 5 er blitt ikke-yrkesvirk­

somme. Det er ingen av de andre yrkesgruppene som skiller seg ut som spesielt store avtagere av konsulenter fra Sentraladministrasjonen.

Tilgangen til konsulentgruppen kommer i første rekke fra de nyuteksami­

nerte kandidatene, dernest fra dommer- og advokatfullmektigene.

Domstolsjuristenes mobilitet er spesiell (tabell 15 i tabellvedlegget).

Dommerfullmektigene er i rekrutteringsstillinger og går derfor alle over i andre stillinger i løpet av en femårs periode. De sprer seg ut­

over til alle andre yrkesgrupper hvor juristene gjør seg gjeldende.

l) Egentlig kjenner vi yrket bare på to tidspunkter, 1. juni 1965 og

1. juni 1970. Juristene kan ha hatt mange yrker/stillinger, som

vi ikke har kunnet registrere, mellom disse to tidspunktene.

Fra donnnerstillingene derimot er det meget liten avgang til andre yrkesgrupper. Tilgangen konnner i første rekke fra offentlig admini­

strasjons- og forvaltningsarbeid, politiembetsmenn og påtalemyndig­

het, men også fra privatpraktiserende jurister.

Generelt gjelder det at jurister i høyere stillinger har atskillig mindre mobilitet enn de i lavere. Av de privatpraktiserende juris­

tene har høyesterettsadvokatene liten yrkesmobilitet i motsetning til advokatene og særlig advokatfullmektigene (tabell 16 i tabell­

vedlegget).

Sti llinger

i.

_alder_ og_karakter_ til_ embe tseksamen_for_iuris ter_i enkelte_næringssektorer

For enkelte av de viktigste næringssektorene har vi spesifisert juristene etter stilling og beregnet andelen som er 50 år og eldre. Likeledes har vi beregnet laudprosenten for jurister som er 50 år og eldre og under 50 år. Resultatene foreligger i tabel­

lene på de neste sidene.

I tilfeller hvor vi har kunnet kontrollere mot andre kilder, f.eks.

Statskalenderen, har vi kunnet konstatere at svarprosenten er høy­

ere fra jurister i høyere stillinger enn i lavere.

Jurister i Bergverksdrift m.v. og industri - antall, alder og karakterer spesifisert på stillinger.

Prosentandel med Antall _etter stilling, jurister Prosentandel laud som hoved-50 år karakter til jur id- Stilling ifølge yrkesunder-søkelsen 1970 ^{som er} og eldre 50 år og isk embetseksamen Under 50

eldre år

% % %

Bedriftsledere (Direktører, disponenter og andre topp-

ledere) 66 62 51 56

Underdirektører, sous- sjef er, avdelingssjefer

o.l. 32 44 57 61

Kontorsjefer o.l. 23 43 40 67

Personalfunksjonærer 16 25 (50) 50

Andre yrker/stillinger i Bergverksdrift m.v. og

industri 65 45 34 66

Bergverksdrift m.v. og

industri i alt 202 49 46 61

() = 3 til 10 observasjoner

Jurister i Sentraladministrasjonen og Stortinget - antall, alder og karakter spesifisert på still ing er.

Antall jurister Prosentandel Stilling ifølge yrkesunder-etter stilling, søkelsen 1970 som er 50 år og eldre

% Statsråd, departementsråd,

statssekretærer, ekspedis- sjanssjefer, direktører,

avdelingssjefer o.l. 75 66

Underdirektører o.l. 47 55

Byråsjefer, kontorsjefer o.l. 176 49

Konsulenter I, særkl. o.l. 136 39

Konsulenter II, o.l. 79 29

Konsulenter III, første-

sekretærer og sekretærer 59 14

Uspesifiserte og andre 61 43

Sentraladministrasjonen og

Stortinget i alt 633 44

o.l. står for stillinger som er lønnet på samme nivå.

() = fra 3 til 10 observasjoner

Prosentandel med laud som hoved- karakter til jurid-

isk embetseksamen 50 år og Under 50

eldre år

% 7.

95 100

69 86

69 75

42 57

17 45

(38) 39

50 68

62 62

Jurister i Den sivile ytre etat og forsvaret - antall, alder og karakterer spesifisert på stillinger.

Antall jurister Stilling etter stilling, ifølge yrkesunder-

søkelsen 1970

Fylkesmenn og fylkes-

kontorsjefer 29

Konsulenter, første- sekretærer og fylkesfull- mektiger v/fylkesmannens

kontor 36

Andre i Den sivile ytre

etat og forsvaret 141

Den sivile ytre etat og

forsvaret i alt 206

() fra 3 til 10 observasjoner

Prosentandel med Prosentandel laud som hoved- som er 50 år karakter til jur id-

isk embetseksamen og eldre

50 år og Under 50

eldre år

% % %

48 100 80

11 (25) 56

52 36 49

45 45 55

Jurister i Kommuneadministrasjonen - antall, alder og karakter spesifisert på stillinger.

Prosentandel med Antall jurister Prosentandel laud som hoved- etter stilling, som er 50 år karakter til jurid- Stilling ifØlge yrkesunder- og eldre isk embetseksamen

sØkelsen 1970 50 år og Under 50

eldre år

% % %

Rådmenn 78 42 58 69

Kontorsjefer i kommunal

forvaltning 73 41 40 47

Andre i Kommuneadministra-

sjonen 131 40 49 56

Kommuneadministrasjonen

i alt 282 41 49 57

Jurister i Rettsvesenet - antall, alder og karakterer spesifisert på stillinger.

Stilling

Høyesterettsjustitiarius, høyesterettsdommere Førstelagmenn, lagmenn, lagdommere

Byrettsjustitiarius, byrettsdommere Sorenskrivere

Byfogder, byskrivere, skifteforvaltere Hjelpedommere Dommerfullmektiger

Riksadvokat, statsadvokat, jur. fullmekt. v/riksadvo­

katembete, general- og krigsadvokat

Rettsskrivere, kontorsjefer v/byretten, jur. sekr.

v/kjæremålsutvalget, justis­

og protokollsekretær, jurist ved særdomstol, uspesifiserte dommere og andre i Retts­

vesenet

Rettsvesen i alt

(.) under 3 observasjoner () 3 til 10 observasjoner

Antall jurister etter stilling, ifølge yrkesunder­

søkelsen 1970

17 48 42 83 15 7 121

16

27 376

Prosentandel som er 50 år

og eldre

% 100

92 93 96 80 14 1

25

41 56

Prosentandel med laud som hoved­

karakter til jurid­

isk embetseksamen 50 år og

eldre

%

100 100 100 100 100 (.) (.) (100)

91 99

Under 50 år

%

(.) (100) (100) (100) (100) (100) 68

100

81 75

Jurister i Politi m.v. - antall, alder og karakterer spesifisert på stillinger.

Still ing

Politimestre

Politiinspektører m.v.

Politiadjutanter Politifullmektiger Andre, herunder lensmenn og ansatte i fengsels- vesen og lokalt sivil- forsvar

Politi m.v. i alt

( ) 3 til 10 observasjoner

Antall jurister etter stilling, ifølge yrkesunder-

sØkelsen 1970

48 15 46 75

48 232

Prosentandel med Prosentandel laud som hoved- som er 50 år karakter til jurid-

og eldre isk embetseksamen 50 år og Under 50

eldre år

% % %

94 84 (100)

80 79 (100)

65 31 80

16 50 37

64 32 44

56 56 48

Jurister i Undervisning inkl. universiteter og høgskoler - antall, alder og karakterer spesifisert på still�nger.

Stilling

Professorer og dosenter Førsteamanuenser, amanuen- ser, universitets- og høg- skolelektorer

Universitets-, høgskole og NAVF-stipendiater, hjelpe- lærere og timelærere v/univ. og høgskoler Lektorer ved gymnas o.l.

Lærere

Andre i Undervisning Undervisning inkl, uni- vers i teter og høgskoler i alt

(.) under 3 observasjoner ( ) 3 til 10 observasjoner

Antall jurister etter stilling, ifølge yrkesunder-

søkelsen 1970

19 18

13 34 7 35 126

Prosentandel som er 50 år

og eldre

% 37 13

0 50 57 46 37

--

�-

Prosentandel med laud som hoved- karakter til jurid-

isk embetseksamen 50 år og Under 50

eldre år

% %

(100) 100

(.) 100

(.) 100

29 25

(50) (50)

38 58

48 ⁷²

JURISTENES ARBEIDSFUNKSJONER

Spørreskjemaet inneholdt en liste med 20 forskjellige arbeidsfunk­

sjoner. Av de 4.267 yrkesaktive juristene som besvarte spørre­

skjemaet, var det 91 % som oppga arbeidsfunksjoner. Disse krysset av gjennomsnittlig 2,5 arbeidsfunksjoner hver. Mange nevnte bare den viktigste arbeidsfunksjonen, men det var ikke uvanlig at det ble oppgitt 5 eller flere funksjoner.

Som en følge av dette kan man ikke tillegge de absolutte tallene eller prosenttallene noen verdi i seg selv. Verdien ligger i de relative utsagnene. Prosenttallene kan vise om en arbeidsfunksjon er hyppigere representert i en aldersgruppe enn i en annen, og om en arbeidsfunksjon er hyppigere representert enn en annen innenfor sannne aldersgruppe. Videre kan de angi om enkelte arbeidsfunksjoner er hyppigere representert enn andre innenfor samme næringssektor.

De kan også vise om den relative forekomsten av enkelte arbeids­

funksjoner er forskjellig for foretak av forskjellig størrelse innen handel og industri.

Det advares mot å bruke tabellene på den måten at man sier at en viss andel av juristene i en bestemt aldersgruppe driver med en be­

stemt arbeidsfunksjon.

Den arbeidsfunksjon som ble nevnt hyppigst var juridisk rådgivning, som 43 % oppga (tabell 18 i tabellvedlegget). Saksbehandling fulgte nærmest med 41 %, dernest prosedyre med 26 % og utredningsarbeid med 23 %. For øvrig er personalforvaltning, 17 %, og Økonomisk planleg­

ging, 16 %, de mest nevnte arbeidsfunksjonene.

En sannnenligning av arbeidsfunksjoner i forskjellige aldersgrupper (tabell 18 i tabellvedlegget) avspeiler på mange måter juristenes fordeling på næringssektorer. Fordi det er så mange dommerfull­

mektiger i aldersgruppen "under 30 år" har 36 % av juristene i denne aldersgruppen oppgitt dommervirksomhet. Når juridisk rådgivning og prosedyre er hyppigere oppgitt i aldersgruppen 30-39 år enn gjennom­

snittlig for alle, kan dette delvis forklares ved at andelen som er i Juridisk tjenesteyting er større for denne enn for de andre alders­

gruppene. At en så stor andel av denne aldersgruppen, 36 %, har opp­

gitt prosedyre som arbeidsfunksjon, kan imidlertid tyde på at det

ⁱ

denne aldersgruppen er flere i næringssektorer utenfor Juridisk tjenesteyting som driver prosedyre enn i de eldre aldersgruppene.

For aldersgruppene 40-49 år og 50-59 år legger vi særlig merke til

at personalforvaltning, økonomisk planlegging og organisering er

oppgitt hyppigere enn for gjennomsnittet.