Skolen som profesjonell aktør i

Skolen som profesjonell aktør i skolemiljøsaker –erfaringer fra

praksis

Skien, 13.11.19 Hanne Lothe

Min bakgrunn

• Fredrikstad, 46 år, 2 barn

• Allmennlærer med opprykk, HIØ. Erfaring fra hele grunnskoleløpet(1.- 10.trinn) og innehatt de fleste roller (kontaktlærer, trinnleder,

rådgiver, tillitsvalgt UTD), inspektør og rektor ved tre skoler (skoleleder de siste 9 årene)

• Startet et masterløp ved INN (Hamar) i 2017, ferdig vår-2020

• Startet i ny jobb 01.09.19 i Sarpsborg kommune som assisterende direktør oppvekst(skolesjef)

Denne økta:

• Kort om masteroppgaven, bakgrunn for tema og sentrale funn

• Tiltak og gjennomføring

• Mine erfaringer som rektor i prosessen

• Opplæringsloven § 9A og eksempler fra en aktivitetsplan

• Ledelse av et forbedringsarbeid

• Refleksjonsoppgaver

Masteroppgaven: Forbedring av et læringsmiljø

• Utgangspunktet for forbedringsarbeidet rundt

læringsmiljø som denne masteroppgaven bygger på,

stammer fra et trinn på en aktuell skole. Dette trinnet var preget av utrygge barn med en meget negativ

gruppedynamikk som ga seg utslag i stygge voldsepisoder, mange konflikter, negativ språkbruk, mobbing, krenkelser, mye uro, frustrerte ansatte og et negativt hjem-skole-

samarbeid. Rektor og de ansatte så behovet for å endre

dette læringsmiljøet

Masteroppgaven

• Master del 1: Forbedringsarbeidet satte fokus på tverrfaglig

samarbeid i lys av forbedring av et læringsmiljø. To lærere og fire

assistenter tilhørende et trinn deltok i studien. Resultatene fra disse semi-strukturerte intervjuene viste at gode relasjoner, gjensidig

avhengighet, felles mål, fastsatt tid til samarbeid og stabilitet var viktige momenter for et effektivt teamsamarbeid

• Dette effektive teamsamarbeidet var en viktig faktor for en positiv utvikling i læringsmiljøet for trinnet i form av mindre vold, større

trygghet, mer lek, bedre arbeidsro og mer faglig fokus i øktene, bedre hjem-skole-samarbeid.

Masteroppgaven

Master del 2 : fokus på hvordan elevene på det samme trinnet selv opplever læringsmiljøet sitt

Denne delen undersøker elevenes vurdering av læringsmiljøet. Studien er en tverrsnittstudie med utgangspunkt i den aktuelle klasses resultater fra fjorårets elevundersøkelse når det gjelder de tre faktorene trivsel, arbeidsforhold og

læring og trygt miljø

Resultatene fra denne studien viste positive resultater for klassen rundt de tre faktorene, samt at det ikke er noen forskjell på hva elevene på det aktuelle

trinnet opplever rundt de tre faktorene enn elevene nasjonalt gjør. Det ser ut til at skolen i stor grad har lykkes i sitt forbedringsarbeid rundt læringsmiljøet til denne klassen

Master del 3: vil bli en «kappe» som binder sammen de første delene med intervensjonen forbedringsarbeid og med forskningsspørsmålet : Å lede et utviklingsarbeid knyttet til læringsmiljø

Tiltak og gjennomføring

Skolen satte inn en rekke tiltak i arbeidet for forbedring, vi ønsket mer forskningsbasert kunnskap (Gustavsen, 2019). Implementering: Det handler om hvordan man kan anvende forskningsbasert kunnskap for å forbedre praksis gjennom en planlagt og målrettet

systemisk prosess(Gustavsen, 2019) Tiltak:

• Systemhenvisning PPT (økt kompetanse i hele personalet , både i skole og i SFO)

• Ressursteam (veiledning og støtte for alle)

• Endringer i personalkabal: stabile og trygge voksne rundt trinnet (både i skole og SFO)

• Økte ressurser i undervisningstid og i friminutt, trygge/sikre alle overganger

• Avsatt tid til samarbeid på tvers (skole og SFO)

• Endrede grupper/organisering (skole/SFO)

Erfaringer fra min rektor-praksis

• Skolen må bygge et godt og inkluderende læringsmiljø, som fremmer helse,

trivsel og læring for alle, og tilpasse undervisningen i samarbeid med elevene og foresatte. Det krever et profesjonsfellesskap som engasjerer seg i skolens

utvikling (Overordnet del, 2017)

• Kvaliteten på utdanningssystemet er helt avgjørende for barn og unges framtid. I alle skoler bør det være et godt og inkluderende læringsmiljø med fokus på

elevers læring og trivsel og gode relasjoner (Nordahl, 2017).

• Sårbare barn, §9A viktig, preger hele læringsmiljøet, god klasseledelse er avgjørende

• Tydelige klasseledere med fokus på forventninger, klare regler og gode relasjoner er avgjørende for et godt og stabilt læringsmiljø (Nordahl, 2010). Læreren er den viktigste faktoren av alle!

• Rektor tett på og må eie «prosjektet»; holde i hele prosessen, nyere forskning viser at lederens deltagelse i lærernes læring er sentralt for at utvikling skal skje (Robinson, 2014).

Erfaringer-forts.

Opplæringsloven kap 9A:

• De fem aktivitetspliktene

• følge med

• gripe inn

• varsle

• undersøke

• iverksette

• Håndhevingsordningen

• Se til at skolen overholder aktivitetspliktene

• …og at skolen har gjort det som «med rimelighet må kunne forventes»

• Stiller ikke spørsmål ved barnets opplevelse av sitt skolemiljø

Erfaringer-forts.

• Barnekonvensjonen

• Barnets stemme

• Barnets beste

• Krevende balansegang mellom Opplæringsloven § 9A-

5 og Arbeidsmiljøloven(ansattes rett til kontradiksjon)

Erfaringer, forts.

Har sett behov av:

• Tidlig inn, lav terskel for opprettelse av aktivitetsplan, både fra foreldre- og skole-perspektiv

• Aktivitetsplan- skal ha tre nivåer på tiltak( noe på individ, mest på skole- og klassenivå), så konkrete tiltak som mulig.

Hvilken utfordring ?Hvem er ansvarlige for tiltakene, når iverksettes de og når skal de evalueres og over hvor lang periode? Lage ny aktivitetsplan etter hver evaluering

• Behov for kompetanseheving innenfor å møte sårbare barn

på en god måte

Erfaringer, forts.

• Systematisk arbeid i alle nivåer, rektor må kvalitetssikre underveis

• Gjennomgå rutiner jevnlig i personalet , som feks de ulike delpliktene, rutiner for

tilsyn/friminutt/overganger, sosiometriske

undersøkelser (for eksempel spekter/innblikk og analyser av disse for å forbedre læringsmiljøet

på trinnet/klassen

Refleksjonsoppgave

• Hvilke tiltak kan settes inn i en aktivitetsplan på klasse- og skolenivå?

Vær så konkret som mulig

Tenk 2 min individuelt først, deretter drøft med

noen ved din side i 2 min

Eksempler på tiltak fra en aktivitetsplan

• Klassenivå:

• Det blir med umiddelbar virkning (datofestet) satt inn ekstra ressurser i klassen, både pedagogtimer og

assistenttimer. Dette innebærer i undervisningstimer og i friminutt.

• Klassen er delt i mindre grupper i undervisningstimer.

Assistent skal være til stede for gruppa

undervisningstimer.

Tiltak forts.

• Forsterket inspeksjon for klassen med trygge, kjente voksne som skal være tett på og kunne hjelpe og

støtte barna

• Det blir timeplanfestet samarbeidstid for alle

involverte ansatte knyttet til trinnet en gang i uka, hvor de kan kvalitetssikre overganger, friminutt og arbeide systematisk med sosiale mål og annet

samarbeid som gagner elevene i begge klasser

Tiltak, forts.

• Resultater fra jevnlige sosiometriske undersøkelser skal brukes til å sette fokusområder for sosialt arbeid. Sosiale mål skal synliggjøres på ukeplaner og arbeides systematisk med over en periode. Det blir timeplanfestet tid to ganger i uka (mandag og torsdag) hvor arbeid med sosiale mål skal ha

fokus. Målene skal evalueres og følges opp hver uke av kontaktlærerne.

• Trinnet skal ha stor grad av voksenstyrte grupper og aktiviteter i friminutt, på turer og andre sosiale aktiviteter. Elevene skal feks i forkant vite hvilket lag de er på, hvilke grupper, hvem de skal sitte sammen med på bussen, slik at det skapes trygghet og forutsigbarhet for alle

• Tilsyn i gym/svømmegarderobe

Tiltak, forts.

• Skolenivå:

• Skolen skal samarbeide med PPT i forlengelsen av systemhenvisning med fokus på klassemiljøet generelt

• Skolen skal sørge for kompetanseheving rundt elever med utagering og håndtering av dette

• Personalet skal få informasjon om situasjonen i klassen og om gutten, slik at alle de voksne kan være i forkant og reagere mest mulig

adekvat i situasjoner i friminutt og ellers

Ledelse av et forbedringsarbeid

• Målet med forbedringsarbeid i skolen er å forbedre lærernes praksis i klasserommet, slik at elevene skal oppnå et så godt læringsutbytte som mulig, både faglig og sosialt( Fullan, 2001)

• Ledelse av dette arbeidet bygget på 6 viktige faktorer(Dyssegaard, Egerlund &Sommersel (2017) som er avgjørende for å kunne lykkes i forbedringsarbeidet.

• 6 faktorer:

1.Tydelig skoleledelse (Robinson (2014),fem dimensjoner, vite hva leder skal gjøre og hvordan leder skal gjøre dette

Ledelse av et forbedringsarbeid

2.

Gode muligheter for profesjonsutvikling, samarbeid på tvers, gode strukturer på møter (Knut Roald)

3. Tilgjengelige støttesystemer, avsatt tid, støtte til personalet, leder tett på i ulike prosesser

4. Implementering (gjennomføring), realistiske rammer 5. Positive holdninger og oppfatninger, suksesshistorier underveis

6. Rutiner for vedlikehold eller kvalitetssikring, stoppe opp

underveis, evaluere, rektor etterspør, justerer sammen

Refleksjonsoppgave

Hvordan vil du beskrive deg selv som leder i nåværende eller tidligere forbedringsarbeid?

• I hvilken grad er du deltakende i den profesjonelle læringen og utviklingen til lærerne/de ansatte

• Hva ved din lederrolle har du selv erfart som avgjørende for å lykkes med et forbedringsarbeid?

Tenk 2 minutter individuelt, deretter 4 min med en ved din side

Takk for meg!