• No results found

Hvordan sikre videre drift av jordbruksarealer?

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Hvordan sikre videre drift av jordbruksarealer?"

Copied!
35
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Foto: Heine Schjølberg

Hvordan sikre videre drift av jordbruksarealer?

Rose Bergslid, NORSØK

Arnar Lyche, Møre og Romsdal Bondelag

(2)

Vern om bonden og jordvern -

to sider av samme sak

(3)

Barnebarnperspektivet

 7,2 – 10 milliarder?

 Klimautfordringer

 50-70 % mer mat?

(4)

Hvordan blir det for barnebarna?

(5)

«Størrelsen på planteproduksjonen er avgjørende for økt matproduksjon»

Lundteigen

DET ER JORDA VI LEVER AV!

(6)

Næringspolitisk program 2016-2020

I Norge produserer vi under halvparten av maten vi spiser, og folketallet øker. Vi vil derfor følge opp målsettingen om økt matproduksjon på norske ressurser med sikte på økt sjølforsyning.

(7)

Resolusjon fra rep.skapet i NB:

«Et samlet Storting vil øke norsk matproduksjon.

Da må alt areal tas i bruk, vi må satse på god agronomi og virkemidlene må sikre

et mangfold av små og store bruk i hele landet.»

Arealproduktivitet

(8)

Virkeligheten…

2003 – 2015: Ca. 500 000 daa reduksjon av dyrkamark

Tilsvarer alt jordbruksareal i Møre og Romsdal

Finnmark: Ca 100 000 dekar Nedgang 2003 – 2015 = 7 %

(9)

Møre og Romsdal – reduksjon på 70 000 daa

 20 %: Omdisponering

 80 %: Areal ut av drift

(10)

Målet er klart,

men hvordan når vi det?

Næringsstrategi i Rauma og Gjemnes - nasjonale mål i lokal virkelighet

(11)

Status 2000 - 2014

Rauma Gjemnes

Melk - 5,6% - 23 %

Kjøtt - 27 % - 17 %

Utviklinga går motsatt vei av målet

(12)

1. Produksjonsareal 2. Bønder

3. Driftsapparat

Forutsetninger for

måloppnåelse

(13)

1. Produksjonsareal:

1.1 Rikelig tilgang til produksjonsareal i begge kommunene

(14)

1.2. Avlingspotensial?

Viktigste årsaker:

Manglende jordarbeiding, manglende drenering og jordpakking

 Om lag 40 % svarte ja

(15)

1.3 Ubrukte beiteressurser i inn- og utmark?

 Om lag 50 % svarte ja

(16)

Siden 2000:

30 000 færre drøvtyggere i Møre og Romsdal

(17)

Avlingspotensial i Møre og Romsdal?

Grovfôrareal i drift > fôrbehov

Avlingspotensial på areal i drift: 225 000 rundballer (3,5/daa) Areal ut av drift: 70 000 daa (siden 2003)

Ledige utmarksressurser: Betydelig

Grovfôr til om lag 5 000 tonn storfekjøtt

(18)

Til tross for dette

svarte 50 % av bøndene – i begge kommuner - at

tilgang til areal er begrensende faktor for økt produksjon

(19)

Mest begrensende faktorer for økt produksjon

(flere kryss mulig)

(20)

Transportavstand er

den største flaskehals

(21)
(22)

Naboen: 75 % leiejord, 12 ulike gårder, 60 teiger

200 storfe

(23)

Fra Molde til Marokko med møkk

(24)

2. Hva tenker bonden?

(25)

26%

23%

51%

Økt Som nå Redusert/avvikla m.m.

Driftsomfang Rauma 2025

Melkeroboter,

traktorer, maskiner o.l.

(26)

Klarer satsingsbøndene å øke

areal i drift/arealproduktiviteten i kommunen?

(27)
(28)

Driftsomfang Gjemnes 2025

(29)

Vi sentraliserer produksjonen til gode

jordbruksområder i kommunen

(30)

Vi sentraliserer produksjonen til gode

jordbruksområder i fylket

(31)

Gjenværende bønder må springe fortere - springer de noensinne fort nok?

NEI

(32)

Regjeringen vil ha et billigere og mer effektivt norsk landbruk!

Må ikke skje på beskostning av:

- dårligere matkvalitet - dårligere dyrevelferd - dårligere arbeidsmiljø

- mer forurensing - dårligere økonomi

Jordbruket må være bærekraftig!

(33)

Fiskeoppdrett/saueproduksjon

Ressursbasert matproduksjon

Markedsbasert matproduksjon

Innsatsfaktorer Produksjons-

apparat Rest

Utbytte

Utbytte

(34)

Skal vi nå målene må det være bønder –

der ressursene er

(35)

9000?

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER