Filosofi for millioner Forskningsrådet har bevilget 9,8 millioner kroner til et stort tverrfaglig prosjekt innen viten- skapsfilosofi.
Prosjektet ”Causation in Scien- ce” ledes av Rani Lill Anjum ved Handelshøgskolen UMB.
Bærekraftig biodrivstoff Forskere ved UMB kan ha knekt koden til hypereffektiv produk- sjon av biodrivstoff. Funn av en hel ny type enzymer kan opti- malisere prosessene.
Rosenes beste venn
Meldugg er en stor trussel mot roser i hele verden. Forskeren Aruppillai Suthaparan opplever stor suksess med en miljøvenn- lig bekjempingsmetode. Stikk- ordet er lys.
kontakt.umb.no
Ønsker du fortsatt å motta UMB nytt i framtida, må du registrere deg på www.kontakt.umb.no.
Her kan du lese om UMBs tilbud til deg.
Et magasin fra Universitetet for miljø- og biovitenskap Nummer 1 - 2011
Innhold
Universitet i god vekst 3
Rosenes beste venn 4
Skolen er utdatert 6
Norsk lam: Forsvinner ”smaken av utmark”? 9
Sauen vil ha større plass i fjøset 10
LIV Levende – et populærvitenskapelig opplevelsessenter 11
UMBs ankermann 12
Nytt forskerprosjekt i vitenskapsfilosofi 14
Nytt enzym gir bærekraftig biodrivstoff 16
Fra avfallsproblem til energiressurs? 19
Fra klimaplaner til konkrete tiltak 20
Hagebruk som terapi 22
Fornybar energi tenner ungdom 24
Nordisk gründermester 26
Utfordrer oljealderen 28
Innovasjon – ikke for pyser 29
Vellykket forskningskonkurranse for barn 30
UMB-studenter viser sosialt engasjement 32
Motiverer ungdommer til realfag 33
Siden Sist 36
Gasellebedrifter klarer seg selv 38
PDF eller papir? Velg nå 39
De foreløpige tallene fra sam- ordna opptak (per 26.april 2011) viser også i år en klar øk- ning jamført med foregående år. Det betyr at UMB opprett- holder den positive trenden vi har hatt over flere år. Helt si- den Norges landbrukshøgsko- le i 2005 ble universitet, har vi opplevd økende interesse for våre fagområder. Ved utløp av årets søknadsfrist har UMB over to førsteprioritetssøkere per studieplass, med 1483 sø- kere til 704 studieplasser. Det er gledelig.
Størst økning har bachelor- programmet i Økonomi og administrasjon, som har gått fra 107 førsteprioritetssøkere i 2010 til 190 i 2011. Det er veldig bra og viser at begrepet
Handelshøgskolen ved UMB, som UMB besluttet å ta i bruk fra sommeren 2010, har gitt en klar effekt. Alt i alt styrker søkertallene oss i troen på at UMB er framtidsrettet og på rett veg i arbeidet med å utvikle porteføljen av studieprogram.
Det er ikke bare søkertal- lene som går i riktig retning.
Arbeidet med sammenslåin- gen av Norges veterinærhøg- skole (NVH) og UMB til et nytt universitet går framover, og vi kan begynne å krysse av for oppnådde milepæler.
Selv om samlokaliseringen et- ter planen først skjer i 2018, slik Stortinget har bestemt, ser både NVH og UMB nå nødvendigheten av å gjen- nomføre samorganiseringen langt tidligere. Derfor har sty- rene ved de to institusjonene bedt Fellesstyret å anbefale Kunnskapsdepartementet at institusjonene slås sammen den 1. januar 2014 og opererer med to campus fram til flyt- tingen. Det blir et universitet med nærmere 5000 studenter og mer enn 1500 ansatte.
Arbeidet med planlegging av lokaler for veterinærmedisinsk utdanning og forskning er
godt i gang og man ser kontu- rene av framtidige bygninger.
I dette ligger også et nytt stu- diesenter og undervisnings- bygg på rundt 5000 kvadrat- meter. Denne bygningen skal romme fellesfunksjoner for alle ansatte og studenter ved det nye universitet og sammen med Urbygningen bli en sen- tral møteplass på campus.
Imponerende nok klarer pro- sjektet å holde alle tidspla- ner takket være stor innsats fra alle involverte, ved NVH, UMB, Statsbygg eller arkitek- ter og ingeniører i prosjek- teringsgruppen. Det betyr at saken kan sendes tilbake til Kunnskapsdepartementet (KD) slik at den kan fremmes for Stortinget med forslag om byggebevilgninger til prosjek- tet i statsbudsjettet i 2013.
Rektor Hans Fredrik Hoen Utgiver:
Kommunikasjons- avdelingen ved
Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Ansvarlig redaktør:
Tonje Grave Redaktør:
Kai Tilley Sideutforming:
Åslaug Borgan Bildeansvarlig:
Håkon Sparre
Trykk: RK GRAFISK A/S Kontakt:
Telefon 64965000 E-post info@umb.no Opplag: 9 000
Flere eksemplarer av dette magasinet kan bestilles på e-post info@umb.no.
Forsidebilde:
Prosjektleder Rani Lill Anjum konstaterer fornøyd at Forskningsrådet har tildelt 9,8 millioner kroner til Handelshøgskolen UMB til prosjektet ”Causation in Science”. Det er et stort tverrfaglig prosjekt innen vitenskapsfilosofi.
Foto: Håkon Sparre
Universitet i god vekst
leder
Meldugg er en av de alvorligste sykdomme- ne på roser i Norge. Problemet er økende og gartnerne er på jakt etter miljøvennlige bekjempingsmetoder. En slik aktuell me- tode har Aruppillai Suthaparan undersøkt
i sin nylig avlagte doktorgradsavhandling Bruk av tilleggslys for bedre kontroll av meldugg ved produksjon av roser i vekst- hus. Studiet er støttet av Forskningsrådet og Statens lånekasse.
Skadelige soppmidler
I praktisk rosedyrking blir rosemel- dugg (Podosphaera pannosa) bekjem- pet med ulike syntetiske soppmidler eller ved svovelfordamping. Det har medført at det utviklet seg resistens mot slike sopp-
midler, og flere av soppmidlene kan være skadelige for organismer som brukes til biologisk bekjemping av sykdommer.
Tilleggslys har vært brukt i rosepro- duksjonen siden 1980-tallet, og
det har vist seg å gi redusert angrep av meldugg.
– Hovedhensikten med Suthaparans fors-
kning har vært å un- dersøke hvordan belysningstid, belys- ningsstyrke og lyskvali- tet påvirker rosemeldugg.
Målsettingen er å kunne bruke denne kunnskapen for
å bekjempe meldugg med minimal bruk av plantevernmidler, sier Suthaparan.
Rødt lys
Det viser seg at kontinuerlig belysning ga en kraftig reduksjon i spireevnen og dannelsen av soppen. Ved bruk av små mengder rødt lys, oppnås samme effekt, mens blått lys og mørkerødt lys nesten fullstendig opphevet de gode effektene av lysbehandlingen.
Resultatene fra forskningsarbeidet er så gode at de allerede brukes ved flere norske rosegartnerier.
Suthaparan er fornøyd med resul- tatene, men har ingen intensjoner om å hvile på laurbærene:
– Alle forsøkene ble gjennomført i vekstrom. Nå er utfordringen å se i hvil- ken grad vi kan få til de samme resulta- tene i drivhus, der vi har langt mindre kontroll, sier han.
Tomat og agurk
Gjennom et nytt prosjekt finansiert av norsk gartnerinæring og Forskningsrådet har Suthaparans arbeid åpnet mulighe- ten for å undersøke om meldugg på andre
Rosenes beste venn
Meldugg er en stor trussel mot roser i hele verden. Forskeren Aruppillai Suthaparan ved Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM) opplever stor suksess med en
miljøvennlig bekjempingsmetode. Stikkordet er lys.
Av Siri Lehne Nilsen
miljø
plantearter kan bekjempes på tilsvarende måte. Allerede på forsommeren ble det igangsatt parallelle forsøk på bekjempelse av meldugg hos tomat og agurk i drivhuse- ne på Senter for klimaregulert plantefors- kning (SKP) ved UMB. Suthaparans forsøk fortsetter til 2012.
– Disse plantene tåler ikke sam- me grad av soleksponering som rosene.
Dermed blir det nye kalkulasjoner, men samme metode. De foreløpige resultatene er gode, sier Suthaparan.
På Wikipedia står det mye om be- kjempelse av meldugg, men ingenting om lysbehandling. Forslagene på «Det frie en- cyklopedi» omfatter spraying med skum- met melk, grønnsåpe og bakepulver.
Suthaparan bifaller også disse meto- dene, men har mer tro på lyset. Ytterligere en motivasjon for ham er å søke og identi- fisere forskjellige sorter meldugg i Norge.
Per i dag finnes det kun én rosemeldugg- sort i Norge, mens det i USA er klassifisert ti stykker.
• Plantesykdom forårsaket av sekksporesopper av ordenen Erysiphales.
• Om lag 100 arter som parasitterer på en lang rekke trær, gress og urter.
• Utvikler et hvitt, melaktig belegg på yttersiden av blad og skudd og opptrer særlig rikelig i varme og tørre somrer.
meldugg
Forskningen til forsker Aruppillai Suthaparan viser at kontinuerlig belysning ga en kraftig reduksjon i spireevnen og dannelsen av soppen rosemel- dugg. Resultatene er så gode at de allerede brukes ved flere norske rosegartnerier. Foto: Håkon Sparre
Dagens verdenssituasjon er preget av blant annet overforbruk, sult, klimatrus- ler, strålingsfare, genmodifisering, over- befolkning og en oljeutvinning der toppen synes å være nådd. Disse utfordringene gjenspeiles i liten grad i skolen og lærer- utdanningen. Skal dagens unge være for- beredt på de kommende utfordringene, må også skolen og lærerne innlemme bæ- rekraftig utvikling som en naturlig del av undervisningen.
Skjevt ut etter PISA
– Mens verden forandrer seg og kunn- skap utvikler seg og blir utdatert fortere og fortere, har skolen blitt mer og mer opptatt av å teste elevers faktakunnska- per, sier Sinnes, som er studieleder ved Lektorutdanningen i Realfag, LUR.
Økt fokus på måling av elevers kunn- skap gjennom nasjonale prøver, TIMSS og PISA har ført til økt oppmerksomhet om skolen og naturfagundervisningen.
Dessverre har debatten dreid seg mye om hva elevene ikke kan og lite har vært sagt om hva elevene faktisk burde kunne.
Opp til læreren
– Spørsmålet er om vi utdanner elever til å bli forbrukere eller til å senke forbruket?
Til å tenke nytt eller til å pugge og repe- tere? Utdanner vi elever til å bidra til en produksjon vi vet ikke er bærekraftig el- ler til aktører for et bærekraftig samfunn?
spør Sinnes.
Til tross for at vi er godt inne i FNs tiår for utdanning for bærekraftig utvik- ling, og at nye læreplaner er laget, er det veldig lite fokus på bærekraft i den norske skolen, mener Sinnes.
– Jeg savner en god strategi for hvor- dan realfagene kan oppdateres slik at disse fagene kan gi elevene den ballasten de trenger for å møte de store utfordrin- gene som kommer i forhold til natur og miljø. Dagens læreplan gir muligheter til å undervise om og for bærekraftig utvik- ling, men den forplikter i liten grad til å gjøre dette. Det blir opp til læreren, og det gjør at lærerens kunnskap blir så viktig.
Utdanning for bærekraftig utvikling må gjøres forpliktende og gjennomgående i rammeplaner for lærerutdanning og lære- planer i skolen, sier Sinnes.
Overordnet mål
UMB har satt som et overordnet mål å utdanne lærere som kan bidra til bære- kraftig utvikling. Dette er UMB, som re- alfagslærerutdanning, så vidt vi vet alene om i verden. UMB har også en egen sti- pendiat som ser på hvordan utdanning for bærekraftig utvikling kan implemen- teres i realfagene i videregående skole, og som basert på dette vil bidra til å få utdanning for bærekraftig utvikling inn i lærerutdanningen.
Men hva menes med utdanning for bærekraftig utvikling? Det er vanlig å skille mellom undervisning om, i og for bærekraftig utvikling, hvor om er den teoretiske kunnskapen om temaet, i er undervisning i miljø og natur mens un- dervisning for bærekraftig utvikling er å gi elevene holdninger og handlingskom- petanse til selv å bli aktører for et mer bæ- rekraftig samfunn.
– Å undervise for bærekraftig ut- vikling handler om å bli bevisst hvilke kompetanser som vil trenges for å utvikle verden i en ønsket retning og legge under- visningen opp etter det. Da sier det seg
– Skolen er utdatert
– Både skolen og lærerutdanningen er utdatert når det gjelder å forberede fremtidens generasjoner på de enorme endringene verden står overfor. Det har vi tatt konsekven- sen av og har som overordnet målsetting at våre lærerstudenter skal legge bærekraft- ig utvikling til grunn for all sin undervisning i skolen, sier førsteamanuensis Astrid Sinnes ved UMB.
Av Knut Jul Meland
utdanning
selv at man ikke bare kan begrense un- dervisningen til å nå læreplanens faglige kompetansemål, sier Sinnes.
Jenter og kvinner
LUR er i særstilling med sin høye andel kvinnelige realfagslærerstudenter: av de om lag 60 studentene utgjør over 80 pro- sent kvinner. Sinnes tror dette kan henge sammen med UMBs miljøprofil.
Den internasjonale undersøkelsen Relevance of Science Education www.ils.
uio.no/english/rose/ (ROSE) viser nettopp at norske elever, og spesielt jenter, er inter- essert i miljørelatert arbeid.
– Ved å fokusere undervisningen mer rundt problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling vil man ikke bare kunne bidra til en viktig kunnskapshe- ving men også kunne oppnå å få flere barn og unge interessert i realfag i seg selv, sier Sinnes.
• Helhetlig læring
Faktakunnskap er viktig, men helhetlig naturfaglig og økologisk kunnskap er også nødvendig. I undervisningen må dette knyttes til samfunnsfaglig innsikt i økonomi og politikk, og til etisk orientering. Elevene må lære å se ting i sammenheng og få redskaper til å jobbe for en mer bærekraftig verden.
• Klare formål
Kunnskap om, og forståelse av, naturen fremmer viljen til å verne om naturressursene, bevare biologisk mangfold og bidra til bærekraftig utvikling.
Naturfag skal bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning.
Undervisningen må vekke deres tro på at solidarisk handling og felles innsats kan løse de store globale problemene.
• Metodefrihet
Varierte læringsmiljøer som feltarbeid i naturen, utforskende arbeidsmåter og ekskur- sjoner til museer, vitensentre og bedrifter vil berike opplæringen i naturfag og gi rom for undring, nysgjerrighet og fascinasjon.
– Faktakunnskap er viktig, men helhetlig naturfaglig og økologisk kunnskap er også nødvendig, påpeker førsteamanuensis Astrid Sinnes.
Foto: Håkon Sparre
”Smaken av utmarksbeite” er ettertraktet.
Men hva skjer hvis lammene går en må- ned eller to på kraftfôr eller innmarksbei- te før slakting? Forsvinner ”smaken av ut- mark”? Det ville Vibeke Lind undersøke i sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA).
– Smaksopplevelsen av lammekjøt- tet varierer med hva slags sluttfôring dy- rene får, sier Vibeke Lind.
Forandringen blir størst hvis lam- mene får kraftfôr eller surfôr i en periode på mer enn seks uker. Det gir en endring i smaken og en mindre gunstig sammen- setning av fettsyrer. Også innmarksbeite gir endringer i smaken, men bare små forandringer av fettsyresammensetning.
– Men man har noen uker på seg.
Sluttfôring i et par uker har ingen betyd- ning for smak og fettsyrer, sier Lind. For sauebøndene kan dette ha økonomisk be- tydning: Ved å gi lammene en uke eller to på sluttfôring, får de høyere slaktevekt.
Norsk lam:
Forsvinner ”smaken av utmark”?
1 million lam har tilbragt sommeren på utmarksbeite i Norge. Hva lammene spiser har betydning for hvordan kjøttet smaker, hvor mørt det er og hva slags fettsyrer det inne- holder.
Av Siri Lehne Nilsen
– Det kan man gjøre med god samvittighet og allikevel være trygg på at kjøttet har ”utmarkskvalitet”, sier Lind.
Hva er egentlig godt lammekjøtt?
Oppfatningen av hva som er godt lammekjøtt varierer.
– Nordmenn foretrekker lam som har gått på beite.
Det samme gjør folk i New Zealand. Mens amerikanere og spanjoler, som er vant til lam som har spist kraft- fôr, foretrekker dette.
I doktorgradsarbeidet har Lind brukt et pro- fesjonelt smakspanel, og er dermed så nær man kommer objektiv beskrivelse av smak.
Mye kraftfôr gir mer usunt fett
Lam som har fått kraftfôr over en lengre periode gir kjøtt med endret sammen- setning av fettsyrer.– Gress inneholder mye av de gode omega 3-fettsyrene, mens kraftfôr inneholder en større andel omega 6-fettsyrer, som ikke er like gunstige for hel- sen, forklarer Lind.
landbruk
– Men her snakker vi bare om små forskjeller. Alt lammekjøttet jeg under- søkte var langt bedre enn anbefalt grense.
Hvis vi derimot sammenligner med dyr som nesten utelukkende får kraftfôr, som for eksempel svin, ser vi store forskjeller.
Væren smakte vondt
Den største overraskelsen i forbindelse med doktorgradsarbeidet, fikk Lind da hun undersøkte smaksforskjeller mellom vær- og søyelam.
Det er et kjent fenomen at værlam bør slaktes før de blir kjønnsmodne. Hvis
ikke får kjøttet en harsk og emmen smak.
Norske anbefalinger går ut på slakting før seks måneders alder. Men værlam som hadde fått raigras utviklet dårlig smak på kjøttet selv om de ble slaktet da de bare var fem måneder gamle.
– Dette kan tyde på at raigras kan gi tidligere kjønnsmodning, sier Lind, som brenner etter å jobbe videre med pro- blemstillingen. – Jeg har lyst til å under- søke om raigras er dårlig som sluttforing av værlam. Kanskje det er bedre med en kort periode med kraftfôr i stedet.
Vibeke Lind jobber som forsker ved Bioforsk Nord-Tjøtta.
Doktorgradsavhandling ”Effekt av slutt- foring og kjønn på sensoriske egenskaper og fettsyresammensetning i lammekjøtt”.
Lind tok doktorgraden ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB, 2009.
Doktorgradsarbeidet er en del av et større prosjekt: ”Arktisk lammekjøtt – konkurransemessige fordeler i et nasjonalt og internasjonalt marked”
som drives av Bioforsk, Nofima-Mat, Nordlandsforskning, landbrukssamvirket og private aktører.
Se www.bioforsk.no
Sauen vil ha større plass i fjøset
Beitesesongen nærmer seg slutten, og søyene må snart tilbake til fjøset. En ny undersøkelse tyder på at de ønsker seg mer plass.
Vinterstid er det gjerne trangt om salig- heten for norske sauer. Vanlig areal i kon- vensjonelt landbruk er mellom 0,7 og 0,9 kvadratmeter per sau. Det er såpass trangt at dyrene må spise og sove på skift. For økosauer er arealkravet 1,5 kvadratmeter.
– Vi ville finne ut hva sauen gjør hvis den får mye mer plass, sier Grete Jørgensen, stipendiat ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA).
To raser ble undersøkt: Nor-x og Spælsau.
De fikk seks kvadratmeter per dyr. Rasene
reagerte ulikt:
– Nor-x maksimerte avstanden til de andre sauene. Både når de spiste og hvilte.
Spælsauene la seg tett inntil hverandre når de hvilte, men spredte seg når de spiste.
Jørgensen mener det er grunn til å vurdere dagens arealkrav, og at det er be- hov for å vite mer om ulike raser for å kun- ne gi gode anbefalinger. Arealkravet må ta hensyn til alle dyrene – også de av lavere rang. Når sauene har liten plass fører det ofte til stress, særlig hos dyr som står lavt på rangstigen. De blir fortrengt både fra spise- og hvileplasser.
– Men dette handler selvfølgelig om økonomi og drivverdighet, sier Jørgensen.
Hun påpeker at bygninger koster mye i Norge, og at bøndene skal tjene penger.
– En luftegård kan være løsningen, sier hun, og viser til et annet forsøk som hun nylig har vært med på: – Vi hadde luftegårder med og uten tak, og varierte med fôring inne og ute. Det viste seg at sauene i forsøket tålte kulde og snø godt, men ved regn foretrakk de tak over uteom- rådet.
Grete Jørgensen påpeker at arealkravet må ta hensyn til alle dyrene – også de av lavere rang. Når sauene har liten plass fører det ofte til stress, særlig hos dyr som står lavt på rangstigen.
Foto: Håkon Sparre
De norske universitetene har et formid- lingsansvar ovenfor allmennheten. Dette ønsker UMB å løse på en helt unik måte.
Gjennom forprosjektet LIV Levende har man utarbeidet en forretningsplan for et helt enestående interaktivt og levende for- midlingssenter på Campus Ås.
Ideen
LIV Levende skal være et forskningsbasert opplevelsessenter. Det skal være spesielt tilrettelagt for utforskning og flersanselige opplevelser knyttet til biologi, artsmang- fold, miljø, økologi og beslektede grønne fagområder innen teknikk og økonomi.
Gjør kunnskap tilgjengelig
UMB legger til grunn at forskning flyt- ter grenser, og at forståelse, dialog og for- midling forbedrer verden. Gjennom LIV Levende skal universitetet formidle fag- kunnskap på en lettfattelig og publikums- vennlig måte. Da vil flere få forståelse og glede av den forskning og fagkompetanse universitetet har å by på.I arbeidet med LIV Levende har prosjektgruppen utvist stor kreativitet,
samtidig som de har jobbet systematisk med markedsundersøkelser og økonomi.
Forretningsplanen bærer preg av at de vå- ger å tenke stort – resultatet er et populær- vitenskapelig senter med spektakulære attraksjoner.
Dendromen – opp i trærne
Femten meter over bakken – i en kon- struksjon av limtre, kan publikum for første gang i Norge vandre tretopplangs og oppleve trærne ovenfra. Attraksjonen Dendromen byr på turstier i trekrone- nivå, hvor publikum kan oppleve dyre- og innsektsliv på en helt ny måte. Dette er en av hovedattraksjonene i tillegg til Matsmia, Ecohuset, Eksperimenthagene og Animalis.
Skreddersydd
LIV Levende inviterer til et mang- fold av skreddersydde tilbud til skoler, næringsliv og fritidspublikum. Ved Eksperimenthagene vil hageentusiasten få faglig veiledning til å planlegge sin grønne oase. Hobbykokken får lære mer om matvitenskap gjennom Matsmias
høstkurs, og når boligeiere besøker Ecohuset, får de svar på hvordan boligen deres kan bli et miljøhus. Animalis innbyr til tett-på-møter med alle slags dyr, og er et sted der besøkende får innsikt i alt fra fôring og stell til dyrs psykologi. Når næ- ringslivet ønsker innføring i overgangen fra petroleumsøkonomi til bioøkonomi skreddersyr LIV Levende stuntkurs med landets fremste ekspertise på feltet.
Dersom LIV Levende blir en realitet, utgjør dette og mer til et helt enestående populærvitenskaplig senter i Norden.
LIV Levende – et populærvitenskapelig opplevelsessenter
Tenk deg et opplevelsessenter med tretoppvandring, matlaboratorium og design- og eksperiment- hager på Campus Ås. Dersom LIV Levende blir realisert, er dette noe av det du kan se fram til.
Av Lene Henriksen
• Startet som idéprosjekt septem- ber 2007, som ble avsluttet og le- vert universitetsstyret mai 2008.
• Prosjektet ble besluttet videreført gjennom forprosjekt LIV Levende som avsluttes våren 2011, med overlevering av forretningsplan til universitetsstyret.
• Universtitetsstyret skal ta stilling til neste trekk i utviklingene av LIV Levende i løpet av våren 2011.
• Totale investeringskostnader for senteret estimeres til 160 millio- ner NOK.
LIV Levende
LIV Levendes konsept: forskningsbasert, spesielt tilrettelagt for utforskning og flersanselige opp- levelser knyttet til biologi, artsmangfold, miljø, økologi, landbruk og grønne fagområder.
Foto: Kai Tilley
UMBs ankermann
Rektor Hans Fredrik Hoen hadde gledet seg til å være sjef på toppen – helt alene.
Slik ble det bare nesten.
Tekst: kai Tilley Foto: Håkon Sparre
I den daglige driften av UMB er Hoen den ubestridte leder, men når kursen framover skal stakes ut – framtida - må dette koordi- neres med Finn Bergesen jr. , lederen for Fellesstyret. Hver tirsdag møter Hoen og rektoren ved Norges veterinærhøgskole, NVH, Yngvild Wasteson, Bergesen jr. for å utvikle grunnlaget for det nye universi- tetet. Begge blir de den siste rektor på sine respektive institusjoner.Fugl Phønix
- Sammenslåingen er en prosess som kommer til å ta tid og alle, studenter som ansatte, vil bli berørt, sier Hoen og leg- ger til: - Men det gir også mulighet for alle miljøer til å utvikle og styrke seg.
Den 1. januar 2014 er det etter all sannsynlighet slutt for UMB slik vi kjen- ner universitetet i dag. Et nytt universitet med over 1500 ansatte og nærmere 5000 studenter fordelt på to campuser vil se dagens lys. Byggingen av nye lokaler på Ås har da knapt nok har kommet i gang.
Tidligst i 2018 blir all virksomhet samlet på Campus Ås.
Skogbruker
Hans Fredrik Hoen er 51 år og utdan- net forstkandidat ved UMB (NLH). Han overtok som rektor i fjor sommer og har permisjon fra stillingen som professor i skogøkonomi og –planlegging. Han vok- ste opp i skogbygda Modum som sønn av veterinær.
Som skogbruker har Hoen sett hvor- dan en utdanning går fra å være et at- traktivt studium som tiltrakk seg de beste hodene fra videregående skoler, til å måtte lokke med frynsegoder for å få ungdom- men interessert.
- Skogbruksstudiet hadde høye ka- rakterkrav og lange ventelister på 80-tal- let. I 2003 var det kun var en håndfull ungdommer som ville begynne.
Det gjorde Hoen noe med.
Slo ring om studiet
- Jeg fikk kjennskap til hvordan nærings- livet tok tak i den samme utfordringen knyttet til bygglinja ved NTNU. De slo ring rundt studentene og ga dem forde- ler både rent økonomisk og gjennom nær kontakt med bedriftene. Det inviterte jeg skogbransjen med på, sier Hoen.
I dag er Skoglauget en næringslivs- basert ordning som andre fagområder kan lære av. Laugets tilbud til studentene er under endring og skal hele tiden sørge for god rekruttering av nødvendige fagperso- ner til skognæringen. Hoen understreker forskjellen på gjenoppliving og respirator.
For pasienten må vise tegn til bedring, el- lers er det ingen nåde.
- Ingen fag ved UMB er fredet, selv ikke skogfag, påpeker Hoen.
Både like og ulike
Fenomenbasert og profesjonsbasert utdan- ning vil kjennetegne det nye universitet
som etableres når UMB slås sammen med Norge veterinærhøgskole. De verdiene lig- ger godt forankret i begge institusjoner.
- Men det er også store forskjeller.
NVH har hatt to utdanningsprogram. Vi ved UMB har 17 bachelor og 43 master- programmer og alle programmene invol- verer emner fra flere institutter. I tillegg har UMB en stor bredde i sin forskning og undervisning, sier Hoen før han etter- tenksomt legger til: - Jeg ser en utfordring i å få kulturene til å smelte sammen, sier Hoen.
Alt og alle skal med videre
- I Stortingets vedtak slås det fast at alle eksisterende fagområder skal med i det nye universitet. Dessuten skal alle ha utvi- klingsmuligheter innenfor det nye univer- sitetet. Og jeg vil understreke at fusjonen kommer til å berøre alle selv om man ikke ser det så godt i dag understreker Hoen.
Bare det å finne et navn som fan- ger opp den store bredden, er en stor utfordring.
- Sekretariatet prøvde seg med Universitetet for livsvitenskap. Det skap- te så mye debatt på UMB at, ja, at det er helt utelukket. Men vi må ha et navn som alle kan være stolte av og identifisere seg med, avslutter Hoen som forsiktig anty- der at dagens navn er blant de som opp- fyller kravene.
portrettet
Nytt forskerprosjekt i vitenskapsfilosofi
Forskningsrådet har tildelt 9,8 millioner kroner til Handelshøgskolen UMB til ”Causation in Science”, et stort tverrfaglig prosjekt innen vitenskapsfilosofi.
Av Kai Tilley og Lars Mørk
Målet for prosjektet er å få en bedre fi- losofisk forståelse av kausalitet eller årsakssammenhenger.
– Kausalitet er helt sentralt for enhver forsker som ønsker å finne ut hvordan ting henger sammen, som for eksempel at stress forårsaker høyt blodtrykk eller at et dårlig arbeidsmiljø øker sykefraværet. I filosofien er vi derimot opptatt av å finne ut hva som er felles for alle årsakssam- menhenger, sier prosjektleder Rani Lill Anjum.
Årsaker som tendenser
– Filosofen David Hume trodde at kausa- litet var det samme som korrelasjon, altså når to hendelser som en regel opptrer sammen. Han mente at A er årsak til B når det er slik at hver gang A skjer, så skjer også B. Men vi vet jo at ikke alle som er stresset får høyt blodtrykk, og at ikke alle som jobber i dårlig arbeidsmiljø får økt
sykefravær. Et bedre alternativ er å forstå årsaker som noe som tenderer mot en ef- fekt, men uten å garantere den. Da kan vi også forstå hvorfor p-piller er en årsak til blodpropp selv om bare én av 1000 kvin- ner som bruker p-piller får blodpropp. Det er en tendens, om enn svært liten, mot blodpropp ved bruk av p-piller. Hume tok altså feil når han trodde at kausalitet er korrelasjon.
Prosjektet har knyttet til seg forskere fra en rekke fagområder for å se nærmere på problemer relatert til årsaksbegrepet i de konkrete vitenskapene: fysikk, biologi, sosiologi og psykologi.
– Det er mange filosofiske problemer knyttet til kausalitet innen disse områ- dene. At gener spiller en kausal rolle for organismen, betyr for eksempel ikke at de alene kan forårsake eller bestemme noe som helst. Men skal man tro det man ser eller hører i media, kan man forklare
kriminalitet og utroskap med dårlige ge- ner. Filosofen Descartes’ todeling av men- nesket i det fysiske og det psykiske er også noe vi sliter med å forstå. For kan noe mentalt virkelig forårsake noe fysisk, som i placeboeffekten og psykosomatiske lidel- ser? Eller finnes det en fysisk forklaring?
Styrker vitenskapsfilosofien – Prosjektet gir et kraftig løft til det vi- tenskapsfilosofiske miljøet ved UMB
filosofi
og til samarbeid mellom filosofer og andre forskere, sier instituttleder ved Handelshøgskolen UMB Ragnar Øygard.
– Vi ønsker å sette fokus på et tema som er helt sentralt innenfor alle empiris- ke fagfelt, men som vi fortsatt mangler en grunnleggende forståelse av, sier Anjum.
– Spørsmålet om kausalitet blir i dette pro- sjektet knyttet til relaterte tema som forkla- ringer, prediksjon, reduksjonisme, model- ler, kompleksitet og kontekstavhengighet.
Disse temaene kommer vi også til å ta opp på Phil&Science, som vil være et tverrfag- lig forum for vitenskapsteori for alle stu- denter og ansatte ved UMB fra februar.
Med seg på prosjektet har Anjum fått med seg hele filosofimiljøet ved UMB:
Terje Kvilhaug, Frode Kjosavik og Anita Leirfall, samt en rekke internasjonalt profilerte forskere, blant annet profes- sor Stephen Mumford og professor John Dupré. – Mumford er en internasjonalt
anerkjent vitenskapsfilosof, mens Dupré regnes blant verdens fremste biologifilo- sofer, forklarer Anjum. – Med to nye PhD- stillinger i tillegg, skal vi nok klare å finne ut av dette med årsaker.
Nærmere informasjon
Prosjektets hjemmeside:Causation in Science
Les omtale av prosjektet på nettstedet Salongen.no
– Vi ønsker å sette fokus på et tema som er helt sentralt innenfor alle empiriske fagfelt, men som vi fortsatt mangler en grunnleggende forståelse av,
sier Anjum Foto: Håkon Sparre
Nytt enzym
gir bærekraftig biodrivstoff
Forskere ved UMB kan ha knekt koden til hypereffektiv produksjon av biodrivstoff. Funn av en hel ny type enzymer kan gjøre at produksjonen av biodrivstoff blir optimalisert. Dermed kan produksjonen av biodrivstoff flyttes fra matplanter til mindre verdifull biomasse. Produksjonen av biodrivstoff har lenge vært omdiskutert fordi mye av dagens bioetanol lages av matplanter som sukkerrør, mais og raps og andre nyttevekster som opptar matjord. Nå kan denne konfliktene være løst.
Av Kai Tilley
De nye enzymene som har blitt oppdaget av forskerne ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) gjør nemlig at nedbryting og omdanning av andre typer biomas- se, som halm, hogstavfall og biprodukter fra matproduksjon, til biodrivstoff skjer svært effektivt.
Stort gjennombrudd
Gjennombruddet fra UMB-forskerne betyr i korthet at de har funnet fram til en ny teknologi for bærekraftig bruk av biomasse. Det vil igjen gi bærekraftig biodrivstoff og andre plantebaserte produkter.
miljø
Gustav Vaaje-Kolstad og Vincent Eijsink Foto: Håkon Sparre
– Forskergruppen her hos oss har oppdaget en helt ny type enzym. Enzymet hjelper til i nedbryting av cellulose og an- dre ”robuste” sukkerpolymerer i biomas- se, slik som kitin i rekeskall.
Vi har fått dette nye enzymet til å virke og vi klarer å få den enzymatiske nedbrytingen til å gå veldig mye fortere, sier forsker Gustav Vaaje-Kolstad ved Universitetet for miljø- og bioviten- skap i Ås. De nye enzymene kalles foreløpig ”oksidohydrolaser”.
I UMBs ånd
Rektoratet, styret og hele ledelsen ved UMB var raskt ute med å gratulere forfatterne og alle som har bidratt til dette gjennombruddet.
Det viser at vi ved UMB evner å jobbe grunnleggende og langsiktig, med den høyeste kvalitet, og samtidig bidra i sammenhenger med stor rele- vans og mulighet for praktisk anven- delse. Dette er i tråd med det beste av UMBs tradisjoner og kultur, heter det i kommentaren fra ledelsen ved UMB
Revolusjon innen bioenergi
Forskerne er så optimistiske at de mener deres nye enzymteknologi rett og slett kan revolusjonere framtidens fremstilling av biodrivstoff.– Det ligger an til at disse funne- ne kommer til å revolusjonere tekno- logien for produksjon av andre gene- rasjons biodrivstoff. Generelt vil funnene kunne bidra til utvikling av ny teknologi for bedre utnyttelse av all slags biomas- se til all slags formål i det som kalles et
”bioraffineri”, sier forsker Gustav Vaaje- Kolstad ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.
Større miljøgevinst
Forskerne har tatt utgangspunkt i at deler av dagens bioetanolproduksjon gir en liten miljøgevinst.
– Verden er klar over at man bør ta i bruk andre typer biomasse, slik som halm, trevirke, tare og matavfall, som utgangspunkt for biodrivstoff, forteller Vaaje-Kolstad.
Flere av de viktigste potensielle
råstoffer inneholder mye sukker i form av den uløselige sukkerpolymeren cellu- lose. Å effektivt kunne bryte ned cellulose til enkeltsukker, som så kan fermenteres (gjæres) til etanol, har lenge vært en flas- kehals som har stoppet utvikling av denne mer bærekraftige formen av biodrivstoff, som også kalles ”annen generasjons”
biodrivstoff.
Publisert i Science
Gjennombruddet til forskergruppen le- det av professor Vincent Eijsink ved UMB har blitt publisert i Science, et av de høy- est rangerte vitenskapelig tidskrifter i verden. Science sin anerkjennelse av ar- beidet understreker den vitenskapelige betydningen av resultatene til Eijsinks forskergruppe.
Store enzymprodusenter, slik som Novozymes og Genencor, har i mange år jobbet med å utvikle enzymer for effektiv omdanning av cellulose til sukker. Disse bedriftene har de siste årene vist stor in- teresse for aktivitetene ved UMB og med de nylig publiserte forskningsresultatene håper forskerne på et tettere samarbeid for å optimalisere teknologien i tiden
framover.
Andre generasjon biodrivstoff
Verdens celluloseproduksjon represen- terer en vesentlig del av den solenergien som årlig blir bundet av planter.Derfor, og fordi vi mennesker ikke spiser cellulose (i motsetning til stivelse som finnes i f.eks. maiskorn), har verden stor interesse av å kunne utnytte ener- gien som ligger i cellulose.
Å konvertere celluloserike plan- tematerialer til bioetanol eller bio- gass gir såkalt ”andre generasjon biodrivstoff”.
Prosessen er som følger: man bryter ned cellulose til enkeltsukker med enzymer (altså ”fra en trestamme til en sukkerløsning”) og så fermente- rer man enkeltsukker til etanol eller metan.
En av de største begrensningene her er at det er vanskelig å bryte ned celluloserik biomasse til enkeltsukker.
Det gjør det dyrt å lage annen genera- sjons biodrivstoff.
Mer generelt, så begrenser dette menneskets evne til å få til bedre ut- nyttelse av plantematerialer, både pri- mære materialer og avfallstrømmer (f.eks. halm, matrester). Alt det sukke- ret som ligger der kan nemlig brukes til litt av hvert, og det kan også erstatte olje på flere måter enn i drivstoff.
Det er dette bioraffinerikonsep- tet som blant annet Borregaard satser på.
Det er viktig å understreke at det ikke kun er snakk om bioenergi. Det handler vel så mye om ”grønn kjemi” og ”biobasert øko- nomi”.
Publikasjonen ligger på www.science- mag.org, med tittelen:
An Oxidative Enzyme Boosting the Enzymatic Conversion of Recalcitrant Polysaccharides
Gustav Vaaje-Kolstad, Bjørge Westereng, Svein J. Horn, Zhanliang Liu, Hong Zhai, Morten Sørlie, Vincent G. H. Eijsink*
Forskergruppen ved UMB fant en helt ny type enzymer som kan gjøre nedbrytningen av plantematerialet mer effektivt enn i dag. Dermed kan en av de store hindrin- gene for optimalisering av biodrivstoffproduksjon ba- sert på planteavfall og trevirke være ryddet av vegen.
Denne illustrasjonen viser hvordan et av de nye enzy- mene ser ut ved ca. ti millioner gangers forstørrelse.
Illustrasjon Illustrasjon: Gustav Vaaje-Kolstad
Forskere ved UMB og Bioenergisenteret har tatt i bruk et nytt vir- kemiddel i jakten på gode løsninger: Dampeksplosjon. Målet er å utnytte flere avfallsstoffer på en bedre måte.
– Så vidt jeg vet, er vi alene om dette i Norge, sier John Morken ved Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT).
Biogass har lenge vært et hett tema, både etterspurt og ut- skjelt som miljøvennlig energikilde.
– Biogass er attraktivt for samfunnet når det kan hentes ut av avfall, sier Morken.
– Vi jobber med å øke energimengden som kan tas ut av avfal- let. Ved hjelp av dampeksplosjon er det mulig å doble biogasspro- duksjonen, mener han.
I tillegg gjør dampeksplosjon det mulig å ta i bruk flere av- fallstyper til å produsere biogass.
Et eksempel er halm. Ubehandlet kan ikke halm brukes til å danne biogass, men etter en runde med dampeksplosjon er det mulig å hente ut energi.
– Prosessen river fra hverandre store molekyler. Vi eksperi- menterer med ulikt trykk, tid og temperatur, og tester ulike materi- alers egenskaper til å produsere biogass, sier Morken. Forskningen foregår på den nye biogasslabben ved Bioenergisenteret.
Reduserte klimautslipp
Energien som produseres på denne måten har ikke en pris som kan konkurrere på dagens kraftmarked, og Morken understreker at hovedpoenget er god utnyttelse av avfall.
– I tillegg kan det føre til at landbruket får ned sine klimautslipp.
Det gir miljøgevinst og reduserte kostnader, all den tid utslipp av CO2 koster penger.
Gjødsel
Gjødsel er et nyttig biprodukt av prosessen. Dampeksplosjon bryter ned materialene slik at næringsstoffene blir lettere til- gjengelig.
Fra avfallsproblem til energiressurs?
Fiskeavfall og matrester kan bli både biogass og gjødsel. Forskere ved UMB jobber med å få pro- sessen til å bli så god som mulig: Lave utslipp av klimagasser, god biogass og godt gjødsel.
Av Siri Lehne Nilsen
• Norsk senter for bioenergiforskning er etablert av UMB, Bioforsk og Skog og landskap.
• Hensikten er å få til en felles satsing på forskning og utvikling innen fornybar energi, med hovedvekt på bioenergi.
• Biogasslabben er en sentral del av senteret.
• Senteret ble åpnet i 2008.
bioenergisenteret Fisk på tanken?
Fiskeavfall kan bli en fremtidig energikilde.
– Vi har store mengder fiskeavfall. I dag sendes det gjerne til bio- gassanlegg i Danmark. Men her er utnyttelsen lav. Ved hjelp av dampeksplosjon håper vi å kunne få ut mer biogass per. kilo, sier John Morken.
Som en ekstrabonus får man frigjort næringsstoffer som nitrogen og fosfor. Dette kan bli til gjødsel.
Bjørge Westereng (til venstre) og Svein Jarle Horn foran dampeksplosjons- anlegget ved Bioenergisenteret. Anlegget er et viktig verktøy for flere for- skergrupper tilknyttet senteret, blant annet biogassforskningen.
Foto: Bente Geving
Alle norske kommuner skal ha en klimaplan for landbruket. Mange kom- muner har utarbeidet en slik plan, men det kan være utfordrende å sette i gang konkrete klimatiltak. UMB og Bioforsk har utviklet et kurs som kan gi kommu- nene den nødvendige kunnskapen for å sette i gang med konkrete tiltak.
Kurset er et pilotprosjekt og resul- tatet av tett samarbeid mellom UMB, Bioforsk, Klima- og forurensningsdirekto- ratet (KLIF) og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Ved UMB er både Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), Institutt for naturforvaltning (INA) og Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) aktive i utviklingen og gjennom- føringen av kurset.
– Jeg tok initiativ til kurset fordi jeg gjennom mitt arbeid så behovet for mer kunnskap om klimagasser i landbruket.
Målet vårt er å tilby et matnyttig kurs med både teori og oppgaver som gjør at kurs- deltakerne kan bruke det de lærer direkte i jobben sin, sier professor Odd Magne Harstad ved IHA.
Målgruppen for kurset er ansatte i landbruks-, miljø-, og planavdelinger i kommuner og fylker som skal jobbe med kommunale og regionale klimaplaner og klimarelaterte tiltak i landbruket.
Stort behov for faglig påfyll
Landbruket har i dag stort behov for ny og oppdatert kunnskap om hvordan konkrete og kostnadseffektive tiltak kan bidra til å redusere utslipp av klimagasser.– Når behovet for oppdatert kompe- tanse er så stort, er det viktig at UMB er
på banen. Universitetet driver forskning innen mange klimarelaterte fagområder, og et slikt kurs bidrar til å få kunnskapen ut i praksis. Det kan igjen gi konkrete re- sultater og klimagevinster, sier rådgiver Per Gussgard ved SEVU.
Gjennom en prosjektoppgave som
Fra klimaplaner til konkrete tiltak
UMB-kurset ”Klimatiltak i landbruket” skal gi kommunene fagkunnskap og motivasjon til å gjennomføre tiltak som bidrar til å oppfylle fremtidens mål om reduserte utslipp av klimagasser fra landbrukssektoren.
Torunn Moe
Rådgiver Per Gussgard ved SEVU og fylkesagronom Synnøve Valle hos Fylkesmannen i Møre og
Romsdal. Foto: Fylkesmannen i Møre og Romsdal
utdanning
tar utgangspunkt i utfordringer i kursdel- takernes egen kommune, skal de selv job- be med å sette opp konkrete tiltak for land- brukssektoren i hjemkommunen. Bestått prosjektoppgave gir fem studiepoeng.
Godt forberedt på fremtiden
Kurset vil blant annet ta for seg de over- ordnede målene i Stortingsmelding nr 39 Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen og Klimakur 2020, som beskriver myndighetenes krav til kommu- nale planer.Kurset skal gjøre deltakerne i stand til å vurdere konsekvenser og mulighe- ter for norsk landbruk som følge av kli- maendringene både lokalt og regionalt.
Deltakerne får også kompetanse til å vurdere hvilken beredskap kommunene trenger for å bedre miljøforhold og redu- sere skader som følge av klimaendringer.
I praksis betyr det alt fra å begrense avren- ning og erosjon til flom og jordras.
– Klimaspørsmål i landbruket er komplisert og med mange sammensatte problemstillinger. Det er ikke gitt at ett til- tak løser utfordringene. Derfor er det nød- vendig med en bred faglig tilnærming.
Fylkesmennenes oppgave er blant annet å bygge kompetanse på ulike områder i kommunene. Det er viktig at kommunene har verktøy for å lage klimaplaner med fornuftige og gjennomførbare tiltak og at klimatiltak blir en del av det daglige ar- beidet, sier fylkesagronom Synnøve Valle ved Fylkesmannen i Møre og Romsdal (FMMR). Hun var selv deltaker på kurset sist høst.
Fylkesmannen delfinansierte høs- tens kurs og av høstens 19 kursdeltakere var halvparten fra fylket.
– Vi har jobbet aktivt med å rekrut- tere deltakere fra kommunene til kurset og vil absolutt anbefale flere kommuner å delta. Kunnskap er nøkkelen til å holde
seg oppdatert og til å takle fremtidige kli- mautfordringer lokalt, sier Valle.
Gjensidig nytte
Enkelte kommuner samarbeider om å ut- arbeide felles klimaplaner for landbruket og andre sektorer. Målet med kurset er at deltakerne skal få en lavere terskel for å jobbe aktivt med tiltak, gjerne på tvers av kommunegrensene.
– Håpet er at de som deltar på kur- set blir godt kjent på samlingene og at de fortsetter den faglige kontakten også etter at kurset er ferdig. Vi ser at det kan være nyttig for små kommuner å samarbeide med hverandre for å utveksle erfaringer og dra nytte av hverandres ressurser. Vi har deltakere på kurset fra forskjellige kommuner som ønsker å skrive en felles prosjektoppgave. Det er positivt, spesielt med tanke på at nabokommuner ofte har like klimautfordringer, sier Per Gussgard.
Flere kurs på trappene
SEVU er i dialog med Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i
Nordland om mulige tilsvarende kurs i 2011.
– Fagpersoner fra landbruksavdelin- gene i de to fylkene var deltakere på høs- tens kurs og tilbakemeldingene så langt er gode. Vi er spente på fortsettelsen og ikke minst på hvordan deltakerne vil bruke den nye kunnskapen i ettertid, sier Per Gussgard.
Tverrfaglig samarbeid - fra venstre Arne Grønlund (Bioforsk) , Odd Magne Harstad (IHA), Harold
Leffertstra (KLIF) og Erik Trømborg (INA). Foto: Per Gussgard
Senter for etter- og videreutdan- ning (SEVU) er en døråpner og et bindeledd mellom fagmiljøene ved UMB og arbeidslivet. Vi utvi- kler, markedsfører og arrangerer kurs og kompetanseprogrammer for deltakere fra bedrifter, organi- sasjoner og offentlig forvaltning.
www.umb.no/sevu
SEVU ved UMB
helse
Gonzalez undersøkte nærmere 50 perso- ner med diagnosen depresjon. Terapeutisk hagebruk førte til at de ble mindre depri- merte, fikk mindre angst, mindre stress, bedret oppmerksomhetskapasitet og gru- blet mindre.
– Vi har ikke funnet andre studier som ser på nytten av terapeutisk hagebruk ved klinisk depresjon, sier hun.
”Deprimerte søkes”
18 personer deltok i 2008, 28 i 2009.
– De aller fleste fikk behandling for depresjonen, med medikamenter, psyko- terapi eller begge deler. Terapeutisk hage- bruk skulle være et supplement til ordinær behandling, poengterer hun.
Deltakerne ble delt i grupper på tre til syv personer. To dager i uka skulle de tilbringe tre timer på en gård i Oslo eller Akershus. Her fikk de så frø, sette stiklin- ger, prikle, plante om, lage bed, plante i krukker, lage urtehage. De fikk også høste av hagen, og laget blant annet te, salater og blomsterdekorasjoner. Tiltaket pågikk i tre måneder.
Før, under og etter tiltaket målte Gonzalez ulike parametre: Depresjon, angst, stress, positive følelser, oppmerk- somhetskapasitet og grubling.
Mindre deprimert etter fire uker – Etter fire uker med terapeutisk hage- bruk så vi en gjennomsnittlig signifikant bedring av depresjonen. Etter fire til åtte uker fikk deltakerne bedret oppmerksom- het. Helt mot slutten av perioden, etter ca.
12 uker, var det også en tendens til mindre grubling hos deltakerne i 2009, forteller hun. Deltakerne fikk også mindre angst og stressplager.
Tre måneder etter at hagearbeidet
var avsluttet, var depresjonen fremdeles signifikant bedre enn før tiltaket startet, mens de andre parameterne hadde gått noe tilbake.
Gonzalez understreker at hun bare kan si noe om en tendens.
– Studien er liten, og vi har ingen kon- trollgruppe, påpeker hun.
Naturen gir ekstrabonus
Hvorfor tror du hagearbeid hjelper?
Gonzalez påpeker tre forhold:
• Endrede omgivelser.
• Det å bli fascinert av noe – det være seg insekter, sommerfugler eller at det spirer og gror.
• Samholdet i gruppa.
– Vi tror dette er de ”aktive komponentene”, det som bidrar til endring, sier Gonzalez.
– Kunne dere ha oppnådd samme po- sitive resultat ved å la testpersonene drive med noe annet? Ballspill, for eksempel?
– Det er påvist at gledesfylte aktiviteter hjelper for depresjon, sier Gonzalez. Men hun tror at naturen kan gi oss en ekstrabo- nus: – Vi mennesker har sannsynligvis en nedarvet evne til å restituere oss i naturen.
Funnene i undersøkelsen er i tråd med Attention restoration theory (ART). En teo- ri som blant annet går ut på at mennesker
Hagebruk som terapi
Hagestell kan være nyttig ved depresjon. Det viser doktorgradsarbeidet til Marianne Thorsen Gonzalez ved Institutt for plante- og miljøvitenskap.
Av Siri Lehne Nilsen
Foto: Håkon Sparre
får bedret oppmerksomhetskapasitet etter å ha tilbrakt tid i naturen. Når man lar seg fascinere av blader som rasler i vinden eller en vakker blomst, brukes en type oppmerk- somhet som ikke er viljestyrt. Den bidrar til at en sliten oppmerksomhet kan hente seg inn igjen. På samme måte kan det å bli fascinert av elementer i naturen bidra til at man kommer ut av grubling.
1700-tallet: Gartneri på asylet
Erfaring med at natur kan ha positiv inn- virkning på mennesker med psykiske lidel- ser er ikke ny.De gamle asylene hadde egne gart- nerier. Og de første terapeutiske strategi- ene som ble beskrevet på begynnelsen av 1700-tallet, handlet om at pasientene skulle delta i hagearbeid, gårdsarbeid eller parkpleie. Hagevandringer og blomster- plukking er også brukt som metode.
I vår tid er terapeutisk hagebruk - på engelsk therapeutic horticulture eller horti- cultural therapy - vel anerkjent, og man kan ta både en bachelor- og en mastegrad i dette på mange universiteter, spesielt i USA. I
vår tid kreves det også at man kan under- bygge kliniske metoder med forskning, så det er derfor viktig at man kan underbygge nytten med vitenskapelig dokumentasjon.
Enkelt å legge til rette for tera- peutisk hagebruk
Gonzalez mener at det ikke skal mye til for å legge til rette for terapeutisk hagebruk.
– Mange institusjoner har store hager.
Heller ikke på gårdsbruk er det vanskelig å tilrettelegge for denne typen aktivitet, for eksempel som en del av ”Grønn omsorg”.
Terapeutisk hagebruk kan tilrettelegges gjennom hele året, sier Gonzalez.
Hvis terapeutisk hagebruk skal lykkes, er det svært viktig med kompe- tanse i hagebruk, i tillegg til helsefaglig kompetanse.
– Hvis deltakerne opplever at plan- tene visner, at man ikke får det til, har ikke tiltaket samme nytten. Det er jo frodighe- ten, at det spirer og gror mellom hendene på en, som skaper fascinasjon.
En av gårdene som deltok i doktor- gradsarbeidet til Gonzalez, Kirkerud Gård
i Nittedal, samarbeider nå med NAV om et helårstilbud i terapeutisk hagebruk. Det kommer som en direkte følge av deltakel- sen i prosjektet.
Mindre natur=mer depresjon?
– Kan vi snu på problemet? Blir man oftere deprimert på grunn av manglende kontakt med naturen?
– Mange mener at det har betydning for menneskets eksistens at vi opplever oss selv som en del av en større natursammen- heng, sier Gonzalez, og nevner spesielt Viktor Frankl som mente at depresjon kun- ne forklares blant annet med at mennesket har mistet kontakten med naturen
– Frankls hypotese var at vi har mistet kontakt med våre naturlige instinkter knyt- tet til naturen, og at dette forklarte øknin- gen i depresjoner.
– Ville de fleste av oss ha nytte av hagestell?
– Vi har ingen data som slår fast det.
Men det som er helt sikkert, er at det skader ikke å være ute i frisk luft, være i aktivitet og delta i naturens under!
Marianne Thorsen Gonzalez er klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie og gruppeanalytiker og har hovedfag i sykepleievitenskap. I tillegg er hun lidenskapelig hagedyrker. Til daglig jobber hun som høyskolelektor ved Diakonhjemmet høgskole. Foto: Håkon Sparre
miljø
Energilaboratoriet ved Institutt for mate- matiske realfag og teknologi (IMT) ved UMB skal bli et undervisningslaborato- rium. Her skal det holdes kurs for stu- dentene hvor de vil lære hvordan forskjel- lige energiformers verdikjeder fungerer i praksis, og hvordan blant annet sol- og bioenergi kan kombineres.
Fra teori til praksis
Søkertallene for 2010 viser en økning i interessen for studieretningene Fornybar Energi og Energi- og Miljøfysikk.
Ungdommen synes helt tydelig at forny- bar energi er spennende og motivasjonen blir ikke mindre når studentene får prøve selv.
– Vi kan ikke sende ut sivilingeniører uten at de vet hvordan teorien virker i prak- sis. Dessuten skal studentene ha det mor- somt og lære noe genuint, ikke bare teori, sier en entusiastisk Petter H. Heyerdahl, førsteamanuensis ved IMT. Han er
drivkraften bak undervisningslaborato- riet, som startet som et forskningslabora- torium allerede på midten av 1990-tallet.
I laben vil studentene blant annet kunne se hele kjeden for hvordan olje fra rapsfrø blir omdannet til strøm i en motor med generator. De kan også følge alle detaljer i prosessen i et komplett flisfyringsanlegg eller sammenligne effektforskjellen av å fyre i ny og gammel vedovn.
Undervisning på taket
Med støtte fra skoletjenesten ved UMB er det bygget en platting på taket av laben.
Plattingen har sitteplasser til en hel sko- leklasse, og her skal studenter og skoleele- ver lære hvordan solenergi blir omformet til varme ved hjelp av solfangeranlegg.
Foreløpig er det installert to forskjellige solfangere rett ved siden av hverandre.
Den ene er en enkel type, den andre en mer avansert variant. På denne måten kan studentene sammenligne ytelsen for de to
fangeranleggene når de arbeider i laben.
– Med dette anlegget kan du kjøre 14000 km med elektrisk bil, smiler Heyerdahl og forklarer tankerekken på følgende måte: Med et slikt solvarmeanlegg sparer du halvparten av strømmen som normalt går til vannvarming for en vanlig fami- lie. Med strømmen som du frigjør kan du kjøre en elektrisk bil et helt år. Dette forteller hvor mye kraft det er i strøm som brukes til noe så enkelt som å varme vann.
I tillegg sparer du verden for 3 tonn CO2 utslipp, legger Heyerdahl til.
Som et resultat av samarbeidet med skoletjenesten ved UMB vil laboratoriet ta imot skoleklasser og dermed få en unik mulighet til å vekke nysgjerrigheten for fornybar energi blant ungdom.
Viktig oppdrag
Både miljøutfordringene og reduksjon i ol- jeutvinningen gjør kunnskap om fornybar energi mer aktuell enn noen gang. – Fra
Fornybar energi tenner ungdom
Det skal være morsomt å løse framtidens energiutfordringer. Ved det nylig ombygde energilaboratoriet skal UMB-studenter og skoleungdom få eksperimentere selv.
Av Lene Henriksen
fossilt til fornybart er et meget viktig opp- drag, sier Heyerdahl og legger til: Dagens ungdom er fremtidens ledere. De skal ta viktige beslutninger innen forvaltning, næringsliv og virke politisk. Da er det de
som bestemmer hva pengene skal brukes til. For å ta best mulig beslutninger må de forstå hvordan mennesket og naturen vir- ker i samspill med gode tekniske løsnin- ger. For å løse denne utfordringen trenger
Norge mer kompetanse og UMB er et na- turlig sted å tilegne seg denne kunnska- pen avslutter Heyerdahl.
På taket: Petter H Heyerdahl demonstrerer solfangeren, og forklarer studentene hvordan den kan spare miljøet for CO2- utslipp. Foto: Håkon Sparre
innovasjon
Den dagen vi møter Sunde kommer hun rett fra en gründercamp der hun har vært veileder for elever på videregående skole.
Dette er ett av mange arrangementer Sunde har deltatt på i løpet av det siste året.
Det hele startet med at hun ved en tilfel- dighet meldte seg på UMBs gründercamp.
– Jeg tenkte at dette hørtes spen- nende ut og meldte meg på i siste liten, forteller hun. – Da visste jeg ikke så mye om hva UMB hadde å by på innen entre- prenørskap og innovasjon, legger hun til.
Gründerspire
21-åringen som kommer fra Kapp på Toten er ikke helt ukjent med gründervirksom- het. Sammen med faren driver hun et sel- skap som selger turndrakter på nett.
– Jeg er nok en gründerspire, inn- rømmer UMB-studenten, som går andre år på bachelorstudiet i økonomi og admi- nistrasjon. Men selv om hun har drevet virksomhet sammen med faren på hob- bybasis siden de startet i 2004, var ikke entreprenørskap det hun hadde i tankene da hun søkte seg til UMB.
– Jeg ønsket å studere klimaøko- nomi, men i løpet av studietiden har det åpnet seg nye muligheter. Nå har jeg lyst
til å ta masterstudiet i entreprenørskap og innovasjon, sier hun.
Den blinde ku
På UMBs gründercamp 2010 fikk del- takerne i oppgave å utarbeide en idé for hvordan ”Den blinde ku” kunne trekke
flere kunder ved å utnytte et ekstra bu- tikkareal på Ski Storsenter. Sunde sitt lag vant med ideen om å lage et kaféområde, inspirert av et gammelt bondetun.
– Vi kommer til å bruke denne ide- en, bekrefter Inger Rosenfeldt som selv er gründer og etablerer av Den Blinde Ku.
– Vi skal sette opp en skigard og
bygge et tak med grønt gress, slik vinner- laget foreslo, sier Rosenfeldt.
Får ting til å skje
Sunde beskriver seg selv som en pådriver når hun jobber i gruppe.
– Jeg er nok en som får ting til å skje, en som vil se fremgang og effektiv job- bing, innrømmer hun. Hun har tydelig- vis utmerket seg, for etter at laget hennes gikk av med seieren på UMBs gründer- camp, ble hun nominert som deltaker til den nordiske entreprenørskapskonferan- sen Emax Nordic 2010 i Danmark. I løpet av denne konferansen ble det gjennomført en konkurranse som gikk over fire dager, også her gikk Sunde av med seieren.
Nordisk mesterskap
I denne konkurransen ble deltakerne delt inn i 45 grupper som konkurrerte om å være de beste til å lede en bedrift ved hjelp av en bedriftssimulator.
– Vi spilte rett og slett et pc-spill, for- teller Sunde.
– Her måtte vi ta forskjellige strate- giske beslutninger, blant annet i forhold til hvor mye vi skulle bruke på markeds- føring og investeringer. På slutten av hver
– Jeg er nok en som får ting til å
skje; en som vil se fremgang av effektiv jobbing.
Nordisk gründermester
– Drømmen er å starte noe eget, men akkurat hva vet jeg ikke ennå, sier Juliane Sunde som kan smykke seg med tittelen nordisk gründermester 2010.
Av Lene Henriksen
dag ble alle gruppene rangert ut fra aksje- verdien. Den første dagen var vi ikke blant de ti beste engang, men etter andre dag ledet vi, og den plasseringen holdt vi til siste dag, forteller Sunde stolt.
Premien var en tur til London, der hun og de tre andre på vinnerlaget blant an- net fikk besøke flere bedrifter, Innovasjon Norge og Det Danske Handelskammer.
Sølv og gull til UMB
UMB-student Siri Mohagen ble også
nominert til Emax Nordic 2010. Hun kom på andreplass på gründercampen, og ble sølvvinner under Emax – konkurransen.
Det er derfor ingen tvil om at UMB sendte to talentfulle deltakere til Emax Nordic i 2010.
Uvurderlige erfaringer
Som et resultat av at Sunde deltok og vant disse konkurransene har hun fått være med administrerende direktør på Tusenfryd en dag, hun har representert
UMB på Næringskonferansen i Follo 2010, og medvirket som veileder på gründercamp for ungdom.
– Jeg er også med i Start UMB, og skal hjelpe til med å arrangere neste Gründercamp for UMB-studentene, for- teller hun.
– Jeg har lyst til å delta en gang til, fordi det var en utrolig fin kreativitetsøvel- se, sier Sunde før hun forlater oss og fort- setter med eksamensforberedelser.
UMBs Gründercamp
• Samarbeidsprosjekt mellom Næringslivskontoret på UMB, Ungt Entreprenørskap Akershus og Start UMB.
• Studenter jobber på tvers av studie- retninger i grupper på oppdrag fra en virksomhet. De skal komme med et løsningsforslag eller forslag til nye konsepter.
• Arrangeres 9. -11. februar.
• Tusenfryd skal levere problemstil- lingen og aktører fra lokalt næringsliv skal sitte i juryen.
Emax Nordic
• Entreprenørskapskonferanse for ungdom fra 18-25 år fra de nordiske landene.
• Deltakerne håndplukkes gjennom søknad og personlig intervju.
• Inneholder foredrag, teamwork og konkurranse.
Start UMB
• Lokallag i Start Norge som jobber for å fremme innovasjon, nyskapning og entreprenørskap blant studenter.
• Bidrar til at nyskapning settes på dagsorden i flere av universitetets aktiviteter.
• Samarbeider nært med UMB, lokalt næringsliv, Bioparken i Ås, Start Norge og de andre lokallagene i Start.
• Gir studenter med en forretningsidé et nettverk som kan hjelpe dem videre.
• Arrangerer Idèstart og Venture Cup for studenter med en forretningsidé.
Gründertalent: I løpet av sitt første studieår ved UMB vant Juliane Sunde både UMBs gründer-
camp og gründermesterskapet på Emax Nordic. Foto: Håkon Sparre
– Dette er en særdeles entusiastisk og mo- tivert gjeng, sier førstelektor Svein Kolstad Hansen ved Institutt for økonomi- og res- sursforvaltning (IØR), om masterstuden- tene i Entreprenørskap og innovasjon.
Favner alle fag
Studentene som søker seg til dette studiet har vidt forskjellig faglig bakgrunn og kommer stort sett fra andre studiesteder.
– Studiet tiltrekker seg studenter som normalt aldri ville gått på UMB.
Her har vi blant annet designere, inge- niører, journalister og fysioterapeuter, sier Kolstad Hansen
– Fordelen med en slik sammenset- ning er at studentene lærer av hverandre fordi de er dyktige på forskjellige områder.
I tilegg får vi et nettverk som er annerle- des enn hva vi ellers hadde fått, understre- ker Kolstad Hansen.
God dialog og tett oppfølging av stu- dentene er viktige stikkord for å holde et høyt nivå på undervisningen.
– Å være åpne for tilbakemeldinger fra studentene er viktig for å opprettholde et studietilbudet med høy kvalitet. I tillegg legger vi vekt på å støtte studentene i deres prosjekter, fastslår Kolstad Hansen.
Tette bånd til næringslivet
I løpet av studietiden lærer studentene å utvikle forretningsplaner, de får kunn- skap om innovasjonsprosesser, bedrifts- etablering og kommersialisering av tekno- logi. I tillegg deltar de på Gründerskolen.
– Vi reiser dessuten mye ut og mø- ter næringslivet på deres hjemmebane, sier Kolstad Hansen. – På disse besøkene får studentene se hvordan bedrifter job- ber med innovasjon i praksis i alt fra kul- turformidling til oljeboring. Innovasjon er ikke noe som bare foregår i nye
fremadstormende selskaper, men også i godt etablerte bedrifter og det får studen- tene våre se når de besøker næringslivet, understreker han.
Stipendiat i innovasjon
Stipendiat Casper Claudi Rasmussen er en av Kolstad Hansens tidligere studenter, og skal som førstemann ved UMB skrive en doktorgradsavhandling om Innovasjon og Entreprenørskap.
– Dette er en anerkjennelse av fag- området og hever kvaliteten på det fag- lige miljøet ved instituttet, hevder Kolstad Hansen.
Rasmussen kommer fra Danmark og er utdannet miljøingeniør fra Danmarks Tekniske Universitet. I 2010 leverte han en prisbelønnet masteroppgave ved UMB, der han undersøkte innovasjonsevnen blant norske gasellebedrifter. Dette arbei- det skal han nå videreføre.
– Kort fortalt skal jeg undersøke hvil- ke suksesskriterier som er avgjørende for at bedrifter lykkes, forteller Rasmussen.
Politisk engasjert
Rasmussen har tidligere vært generalse- kretær i Danmarks Socialdemokratiske Ungdom, og er utvilsomt en samfunnsen- gasjert mann.
– Det som motiverer meg er de store spørsmålene og den kontinuerlige disku- sjonen om hva Norge skal leve av i fremti- den, sier Rasmussen og kaster ut følgende spørsmål:
– Hvordan kan man politisk legge til rette for at Norge skal bli en innovativ nasjon som sikrer landets økonomi også etter at oljen tar slutt? For å svare på det mener jeg vi trenger mer kunnskap om hvilke faktorer som fremmer innovasjons- evnen til bedriftene, fastslår Rasmussen.
Faglig tyngde
– Nyskapning og innovasjon er positivt for Norge, men jeg tror man på passe på at innovasjon ikke bare blir et plussord som er svaret på alt. For at man skal lykkes med innovasjon er det viktig med fagkunnskap om innovasjonsprosesser og mer forskning på området, avslutter Rasmussen.
Utfordrer oljealderen
Med bakgrunn i alt fra journalistikk til fysioterapi, har de søkt seg til UMB med ett mål for øye – å bli dyktige innovatører.
Av Lene Henriksen
OLJEN TAR SLUTT – Hva skal vi leve av da? spør Casper Claudi Rasmussen. – Sats på mer fors- kning og kunnskap om innovasjon, er rådet fra den engasjerte dansken som nå er stipendiat ved
UMB. Foto: Kjetil Alsvik
– Vi gjør dette for å få mer entrepre- nørskapskunnskap både hos ansatte og studenter – fordi det å skape nytt er gøy, understreker Solheim entusiastisk.
Nasjonal satsing
Entreprenørskap i utdanningen er et satsingsområde i norsk utdannings- politikk. I en egen handlingsplan har Kunnskapsdepartementet satt som mål at innovasjons- og nyskapningskompe- tanse skal være integrert i utdanningen på alle fagområder og på alle nivåer innen 2012. Dette er viktig for å sikre landet en kunnskapsrik og kompetent arbeidsstyrke, noe som er avgjørende for innovasjonsevne og verdiskapning, står det i handlingsplanen.
– Det er flott at entreprenørskap blir løftet fram i lyset og at det satses fra politisk hold, sier Solheim.
Utvidet studietilbud
– Innovasjon og entreprenørskap kom- mer til å bli integrert i studietilbudet ved alle bachelor- og masterprogram- mer her ved universitetet. Formålet med en slik satsing er å sørge for at alle våre studenter får en basiskunnskap i ny- skapning. Å tilrettelegge for dette tilbu- det ligger i støpeskjeen og blir en viktig oppgave i 2011, understreker Solheim.
For de som ønsker å spesialisere seg har UMB allerede godt etablerte tilbud, gjennom masterstudiene i henholdsvis Industriell økonomi og Innovasjon og entreprenørskap.
– Vi er også opptatt av å gjøre konkrete aktiviteter for å få studentene til å engasjere seg. I 2010 arrangerte vi gründercamp (se faktaboks s.page 27) for første gang. I år gjentar vi denne suksessen, men nå med enda
flere og større aktører fra næringsli- vet. I tillegg arrangerer vi i år en egen Byggcamp med Skanska, forteller Solheim.
Ikke for pyser
– Det sies at entreprenørskap – det å ska- pe nytt, ikke er for pyser, smiler Solheim og utdyper: – Du må tåle motstand, du må tørre å satse, ha mot til å feile og ha evnen til å reise deg igjen. Gjennom entreprenørskapsaktiviteter kan vi som universitet gi studentene nyttig kompe- tanse og erfaring, slik at de blir rustet til å takle utfordringene de vil møte i ar- beidslivet, avslutter Solheim.
Innovasjon – ikke for pyser
– UMB satser på innovasjon og entreprenørskap i tett samarbeid med næringsliv og forvaltning. Vår forskning på feltet skal være motoren for den faglige utviklingen, sier forskningsdirektør Ragnhild Solheim ved UMB.
Av Lene Henriksen
Innovasjon
Regjeringen og Innovasjon Norge benyt- ter følgende definisjon: «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anven- delse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.»
Entreprenørskap
Regjeringen tar utgangspunkt i følgende definisjon: En dynamisk og sosial prosess der individ, alene eller i samarbeid, identifiserer økonomiske muligheter og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng.
Gründerskolen
• Studenter reiser til utlandet og jobber i en lokal oppstartsbedrift samtidig som de tar kurs på kveldstid ved et lokalt universitet.
• Gir 30 studiepoeng.
• Et samarbeidsprosjekt mellom alle universi- teter og en rekke høyskoler i Norge.
• Koordineres av Senter for entreprenørskap ved Universitetet i Oslo.
Masterstudiet - UMB
Teknologi (siv.ing.) Industriell Økonomi
• Kombinasjon av teknologi og økonomi.
• Studentene lærer design, produktutvikling, bedriftsetablering og administrasjon og ledelse.
Entreprenørskap og innovasjon
• Opprettet i 2005.
• Studentene lærer entreprenørskap i praksis, med fokus på nettverksbyg- ging og kontakt med bedrifter og forskningsinstitusjoner.
• Gründerskolen er en del av de obligatoriske emnene.
Byggcamp med SKANSKA
• Samarbeidsprosjekt mellom
Næringslivskontoret på UMB, IMT og Ungt entreprenørskap Akershus.
• Reelt oppdrag fra Skanska.
• Studenter jobber i grupper på fire og fire.
• Nettverksbygging med framtidig arbeidsgiver.
NYSKAPENDE: UMB-studenter skal bli innovative. Det er målet forskningsdirektør Ragnhild Solheim jobber etter, når hun er med på å sette innovasjon på timeplanen for samtlige studenter. Foto: Håkon Sparre
