Tvungen legeundersøkelse – psykisk helsevernloven § 3-1
Anders Kvadsheim Mygland, seniorrådgiver/jurist Andres Neset, ass. fylkeslege
Utgangspunktet for Fylkesmannen:
• Vi er klageinstans på vedtak om tvungen legeundersøkelse, men får veldig få klager
• Klages nok ofte direkte på vedtak etter psykisk helse- vernloven §§ 3-2 og 3-3
• Vi har behandlet flere tilsynssaker om temaet –
problematikken går ofte på manglende vedtak etter psykisk helsevernloven § 3-1
• § 3-1 er uklar og kan lett føre til ulik praksis, viktig med
gode rutiner
Eksempel på tilsynssaker
• Pårørende ringte til legevakten fordi en pasient hadde vært psykisk syk over tid og nektet å gå til legen. Legen fikk med seg politiet og politiet trengte seg inn i personen sitt hus. Da personen stakk fra huset ble han hentet tilbake og undersøkt av legen, og så innlagt med tvang. Det ble ikke gjort vedtak etter psykisk helsevernloven§3-1 andre ledd, og dette var uforsvarlig.
• Etter en politifaglig vurdering tok politiet en person med tvang til legevakten. Legevakten hadde ikke dokumentert at pasienten
samtykket i å bli undersøkt for å finne ut om han skulle bli
tvangsinnlagt. Kommunelegen ble ikke kontaktet for å vurdere om vedtak om tvungen legeundersøkelse skulle bli fattet. Situasjonen gjorde at dette var uforsvarlig.
Utgangspunktet er frivillighet
• Psykisk helsevernloven§3-1 første ledd: Utgangspunktet er at legens personlige undersøkelse «for å bringe på det rene om lovens vilkår for» tvungent psykisk helsevern er oppfylt skal være frivillig
• Gitt mulighet for tvungen legeundersøkelse i psykisk helsevern- loven§3-1 andre ledd
• Bakgrunnen for denne hjemmelen er at alvorlig psykisk syke personer kan mangle eller ha redusert sykdomsinnsikt, og derfor ikke forstå at det er behov for legeundersøkelse
Formell kompetanse
• Myndigheten for vedtak om tvungen legeundersøkelse i utgangspunktet lagt personlig til kommunelegen, men:
• Psykisk helsevernforskriften§9:
«Kommunelegen kan, i sitt fravær, delegere sin myndighet til å treffe vedtak om tvungen legeundersøkelse til kommunalt ansatt lege eller klinisk psykolog. Delegering kan også skje til lege eller klinisk psykolog som den aktuelle kommune har avtale med.»
• Kommunelegen har uansett ansvar for at myndigheten utøves forsvarlig
• Bør derfor delegeres til kommunalt ansatt lege/klinisk psykolog hvis mulig
• «Avtale»: Fastlegeavtale eller annen driftsavtale (kommunal/ inter- kommunal legevakt m.m.)
Formell kompetanse forts.
• Bør være personlig delegering (konkrete leger), men:
• Adgang til å delegere til kommunal legevakt – kreves ikke angivelse av navn av den enkelte lege som skal fatte vedtak
• Tilstrekkelig å spesifisere delegasjon til vakthavende lege ved legevakten
• Delegeringen må skje etter kommunale delegeringsregler, være skriftlig
• Må ha forsvarlig system for hvem som har ansvar på hvilket tidspunkt for å vurdere tvungen legeundersøkelse, f. eks. på ulike tider av døgnet
• Sentralt å unngå usikkerhet rundt dette
• Må sikres at kommunelegen har overordnet kontroll på alle vedtak om tvungen legeundersøkelse, f. eks. rapporteringsplikt e.l.
Formell kompetanse forts.
• Psykisk helsevernforskriften§9 tredje ledd:
«Selve undersøkelsen bør gjennomføres av en annen lege enn den som fattet vedtaket.»
• Dette må sikres i så stor grad som praktisk mulig, må være rutiner for dette i kommunen
• Viktig for pasientens rettssikkerhet
• Men: Der det ikke er praktisk mulig, f. eks. legevakt med en lege på vakt, kan det gjøres unntak
Formell kompetanse forts.
• Kommunelegen kan «etter eget tiltak» eller «etter begjæring fra annen offentlig myndighet» eller fra «vedkommendes nærmeste pårørende»
vedta tvungen legeundersøkelse
• «Offentlig myndighet», se psykisk helsevernforskriften§7 sin opplisting
• Kommunal helse- og omsorgstjeneste, sosialtjenesten, politiet eller ansvarlig fengselsmyndighet
• Vilkårene fokuserer på at det må være relevant myndighet for å fremsette begjæringen – må ha kjennskap til pasienten
Vilkårene for tvungen legeundersøkelse
• Hvis frivillig legeundersøkelse ikke lar seg gjøre, to vilkår for tvungen legeundersøkelse i psykisk helsevernloven§3-1 andre ledd:
• Det må være nødvendig å få klarlagt om personen trenger å bli tvangsinnlagt
• Personen må unndra seg (nekte eller ikke gi samtykke til) å bli undersøkt
• Første vilkåret: Kommunelegen må vurdere at det er grunn til å tro at personen oppfyller vilkårene i psykisk helsevernloven§§3-2 eller 3-3
• «Grunn til å tro» – en begrunnet mistanke
• Personen saken gjelder skal som den klare hovedregel få uttale seg før kommunelegen fatter vedtaket, jf. psykisk helsevernloven§3-9
• Unntak hvis det er umulig å få tak i vedkommende, eller varsling kan medføre at undersøkelsen ikke kan gjennomføres
Saksbehandlingsreglene
• Vedtak om tvungen legeundersøkelse må gjøres skriftlig, og er et enkeltvedtak. Må minimum inneholde:
• Hvem som har tatt initiativ til kommunelegens vedtak
• Oppsummering av lovgrunnlaget for vedtaket
• Personen sitt syn på saken
• Begrunnelsen for vedtaket som viser at de to vilkårene er oppfylt
• Konklusjonen som viser hvordan vedtaket skal bli satt i verk
• Opplysninger om klagerett til Fylkesmannen
• Opplysning om at en klage ikke automatisk hindrer at vedtaket blir satt i verk
Saksbehandlingsreglene forts.
• Noen situasjoner haster så mye at skriftlig vedtak før tvungen legeundersøkelse ikke er mulig
• Kommunelegen må da ta muntlig avgjørelse, og skrive ned vedtaket neste dag
• Viktig at legen som gjennomfører legeundersøkelsen gir muntlig informasjon om vedtaket til pasienten:
• Hvem som er ansvarlig for vedtaket
• Hva formålet er med vedtaket
• Opplysning om klageretten
• At et skriftlig vedtak med nærmere begrunnelse vil foreligge neste dag
• Kommunelegen må sikre at personen får det skriftlige vedtaket
Saksbehandlingsreglene forts.
• Kommunelegens vedtak om tvungen legeundersøkelse er ikke helsehjelp
• Kommunelegen/andre som har fattet vedtak har ikke oppfølgingsansvar i etterkant av vedtaket
• Dersom behov for annen oppfølging, meld til relevante instanser
• Skal kommunelegen ha informasjon om legeundersøkelsen o.l. i etterkant gjelder de vanlige reglene om taushetsplikt i helsepersonelloven m.m.
• Samtykke fra pasienten vil være mest aktuelt som unntak
• Undersøkende lege skal ikke sende kommunelegen sitt vedtak sammen med innleggingspapirene til sykehuset
• Sykehuset er ikke direkte del av §3-1-tvangen, så taushetsplikt
Gjennomføring av tvungen legeundersøkelse
• Gjennomføring av tvungen legeundersøkelse må være forsvarlig og bygge på minste inngreps prinsipp
• Klare utgangspunktet: Også tvungen legeundersøkelse skal gjennomføres av helsepersonell uten bistand fra politiet
• Helsetjenesten skal så langt som mulig søke å unngå at situasjonen
utvikler seg slik at fysisk maktutøvelse og dermed bistand fra politiet blir nødvendig, for eksempel ved at helsepersonell kommer tidlig til og bruker tid på å få til et samarbeid med pasienten
• Når det er «nødvendig» kan man kreve bistand fra politiet, jf. psykisk helsevernloven§3-6
• Bare politiet som har hjemmel til tvangsutøvelse utenfor institusjon, og kan bane seg inn i hus e.l.
• Kommunene må ha gode rutiner for når og hvordan man skal kreve bistand fra politiet
Gjennomføring av tvungen legeundersøkelse forts
• Helsetjenesten som vurderer om politibistand er «nødvendig», må dokumenteres
• Bistandsanmodning til politiet må gjøre politiet i stand til å vurdere situasjonen og pasienten, og bruke forholdsmessig makt. Bistandsanmodningen skal
inneholde:
• Pasientens navn/fødselsdato
• Informasjon som er nødvendig for at det skal kunne gjennomføres forsvarlig/minst mulig inngripende for pasienten
• Pasientens tilstand
• Praktisk informasjon om hentested m.m.
• Planlagt transportmåte og følgepersonell fra helsetjenesten
• Opplysninger om eventuelle barn/unge i familien
• Helsepersonell bør være sammen med politiet under gjennomføringen
