Foto: O. Hegge
FREMMEDE ARTER
Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017
Alexandra Abrahamson og Nina Marie Aas, miljøvernavdelingen
Foto: Kistefos Skogtjenester AS, Ringebu kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannen i Oppland
Foto: O. Hegge
Hva er problemet?
Økologiske konsekvenser
‐Endrer struktur på naturtyper
‐Fortrenger arter
‐Innkryssning
‐Parasitter og sykdommer
Globalisering og klimaendringer gjør at problemene i hele verden øker
Foto: O. Hegge
Hva er problemet?
I tillegg: Store samfunnskostnader i milliardklassen, jf. rapport fra Vista‐analyse og NINA
‐Antatte skadevirkninger i Norge 2013 1‐4 milliarder kr
Midler som brukes til bekjempelse ligger langt under det som ville kreves for å bekjempe alle kjente forekomster
‐Eks kjempebjørnekjeks (per år i Norge, statur pr. 2013)
‐Brukes 0,6 mill/år (trolig mer)
‐Trengs 2,5‐ 10 mill/år i en 4‐5 års periode
Foto: O. Hegge
Kjempebjørnekjeks
‐ Kan være til hinder for utnyttelse av landbruksjord
‐ Kan gi økt erosjon ved vassdrag og bekker ved at den hindrer annen vegetasjon i å etablere seg
‐ Kan gi helseskader i form av allergisk reaksjon i kombinasjon med sollys (i tillegg til reell effekt virker dette også ubehagelig for folk)
‐ Tette bestander kan redusere fremkommeligheten, særlig ved vann
‐ Kan redusere biologisk mangfold (arten opptrer ofte i områder som allerede er påvirket/forstyrret og derfor er det oftest ikke de mest verdifulle/sårbare områdene som påvirkes)
Foto: O. Hegge
Norsk svarteliste
‐Artsdatabanken
‐Fra 2012. Ny liste ventet i 2018.
‐Nåværende liste:
‐2320 fremmede arter i norsk natur
‐1180 av disse vurdert for økologisk risiko for stedegne arter og naturtyper i kategoriene:
‐Ingen kjent risiko
‐lav risiko
‐potentielt høy risiko
‐høy risiko
‐svært høy risiko
‐ 217 av artene er svartelistet (høy eller svært høy risiko). 135 er karplanter
‐ I tillegg er dørstokkarter vurdert
Foto: O. Hegge
Naturmangfoldloven kap. IV – Fremmede organismer ‐ 2009 Forskrift om fremmede organismer
Trådte i kraft 2016 – først da trådte NML kap. IV i kraft i sin helhet Forskriften om fremmede organismer på høring første gang i 2010, revidert forslag på ny høring i 2014
Foto: O. Hegge
Forskrift om fremmede arter forts. ‐ hovedgrep
•Regelverkets formål
•Generelt krav til aktsomhet – ”hindre uheldige følger for det biologiske mangfold”
•Forbud mot innførsel, utsetting og omsetning
•Krav om tillatelsefor innførsel av organismer
•Krav om tillatelsefor utsetting av en rekke fremmede organismer
•Unntak fra kravet om tillatelse
•Bl.a. for utsetting av planter i private hager samt parkanlegg og andre dyrkede områder (med visse begrensninger for profesjonelle aktører)
•Spesielle krav til aktsomhet – virksomheter og tiltak
Foto: O. Hegge
Vedlegg I
organismer som det er forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. § 5 og § 9 30 arter forbudt:
Amerikansk hummer, vasspest og smal vasspest + hageplanter
Terskelen for forbud er lagt høyt – først og fremst planter med svært høy økologisk risiko
Forbudet gjelder for alle, i alle typer områder, og både innførsel, utsetting og omsetning
Dispensasjonsmulighet (høy terskel)
Foto: O. Hegge
Vedlegg II
– organismer som kan innføres uten tillatelse etter § 7 første ledd bokstav a Generelt vilkår: Det forutsettes at innførselen utføres i samsvar med kravene til aktsomhet i kapittel V og forskriftens øvrige bestemmelser, samt med øvrig gjeldende regelverk, herunder CITES‐forskriften.
Mange arter i ulike artsgrupper, særlig type «zooforetningsarter»
(72 tarantell‐arter!)
Foto: O. Hegge
Vedlegg III
– organismer som krever tillatelse for innførsel etter § 7 andre ledd Mange vannlevende arter
F. eks alle arter ferskvannsmuslinger og alle arter i abborfamilien
Man søker gjennom elektronisk søknadssenter Miljødirektoratet behandler søknadene
Foto: O. Hegge
Vedlegg IV
– organismer som kan settes ut uten tillatelse etter § 11 første ledd bokstav a
Generelt vilkår: Det forutsettes at
holdet/utsettingen utøves i samsvar med aktsomhetsplikten i kapittel V og
forskriftens øvrige bestemmelser samt
med øvrig gjeldende regelverk.
Foto: O. Hegge
Vedlegg V
‐ organismer som krever tillatelse for utsetting etter § 11 første ledd bokstav c og g
En rekke svartelistede planter krever tillatelse til utsetting, f. eks legepestrot.
Krav om tillatelse gjelder ikke utsetting av kultivarer eller varieteter, eksempelvis sterile varianter, som ikke kan medføre fare for uheldige følger for det biologiske mangfold.
Foto: O. Hegge
Roller og ansvar
Miljødirektoratet ansvarlig for alle oppgaver etter forskriften, unntatt kontroll med innførsel (Tollmyndighetene). Finnes egen veileder.
Naturmangfoldloven inneholder en rekke hjemler for uttak og fjerning av fremmede arter (på andres eiendom) ‐ Miljødirektoratet og FM
Håndheving – for eksempel pålegg om retting (NML kap. IX)
‐ Miljødirektoratet og FM
Foto: O. Hegge
Privatpersoner
Det generelle kravet til aktsomhet
Eks: fremmede planter som sprer seg fra privat hage til verdifulle naturområder
Plikt til bekjemping av allerede spredte planter? – kun aktive handlinger fremover i tid omfattet, jf. § 18/§19
Omfattet av forbudmot innførsel og utsetting (§ 5, vedlegg I) Hagesentrene har ansvar
Ikke krav om tillatelse for utsetting i privat hage (vedlegg I uansett forbudt) (§ 11 b)
”private hager” ‐ opparbeidete hager med begrenset størrelse i tilknytning til private boliger og fritidshus. Private hageeiere og ikke‐profesjonelle aktører som står for utsettingen.
Håndtering av hageavfall (§ 24) – Forurensningsloven § 28 – forsøplingsforbud (kommunen kan gi pålegg om opprydding)
Foto: O. Hegge
Profesjonelle aktører
Hovedregel: Ikke tillatt å sette ut fremmede organismer som ikke forekommer naturlig på stedet i naturen
Unntak for utsetting av planter i:
‐parkanlegg og andre dyrkede områder = parker, kirkegårder, mv. med vedlikeholdte beplantninger
En rekke krav til aktsomhet til virksomheter og tiltak med særlig risiko for spredning
Foto: O. Hegge
Krav til aktsomhet særlig for profesjonelle (virksomheter og tiltak)
Alminnelige krav
Tiltaks‐ og varslingsplikt Informasjonsplikt
Oppbevaring og emballering
Tiltak ved hold av vannlevende fremmede organismer
Krav om skriftlig risikovurdering ved etablering og utvidelse av parkanlegg og transport‐ og næringsutbyggingsområder
Krav om tiltak rettet mot mulige vektorer og
spredningsveier for importør: blindpassasjerer med planteimport
Foto: O. Hegge Eks. planbestemmelser for en detaljreguleringsplan gjeldende en kryssutbedring (SVV og FK)
«Det skal ikke innføres eller spres fremmede arter ved opparbeiding og beplantning av areal, jf. Statens vegvesens rapport nr. 287 Fremmede skadelige arter – oppfølging av lovverk . Alle berørte arealer skal settes i stand og tilsås/beplantes, jf. pbl. § 12‐7, 1.
ledd nr. 1, 2. Tiltransporterte masser skal kvalitetssikres med tanke på fremmede arter i forkant av tilkjøring. Dersom fremmede arter oppdages i anleggsperioden, skal tiltak for å hindre spredning ved masseflytting iverksettes.»
Slik er ikke et krav, men kan hjelpe å etterleve den generelle aktsomhetsplikten!
Sjekkliste for kommunedelplan, reguleringsplan, konkurransegrunnlag, ansvar byggherre/entreprenør, drift osv.
Foto: O. Hegge
Forhold til forurensningsloven
Kapittel V § 24 – 4 (forskrift om frem. org.):
Før flytting av løsmasser eller andre masser som kan inneholde fremmede organismer, skal den ansvarlige, i rimelig utstrekning, undersøke om massene inneholder fremmede organismer som kan medføre risiko for uheldige følger for det biologisk mangfoldet dersom de spres, og treffe tiltak for å forhindre slik risiko, slik som bruk av masser fra andre områder, tildekking, nedgraving, varmebehandling, eller levering til lovlig avfallsanlegg.
Foto: O. Hegge
Forurensingslovens § 7 fastslår at forurensning er forbudt. Tilførsel av løsmasser med organisk masse, for eksempel jord som inneholder frø, plantedeler eller egg av fremmede skadelige organismer, betraktes som forurensning. Dermed gjelder § 29 i forurensningsloven: den som driver opplagsplass eller anlegg for behandling av avfall som kan medføre forurensing eller virke skjemmede, må ha tillatelse etter reglene i kap 3.
For forurensningsseksjonen vil dette føre til at det er f. eks er viktig å konkretisere krav til komposteringsanlegg som å hindre spredning av masser fra anleggene.
Forhold til forurensningsloven forts.
Foto: O. Hegge
Avfallsanlegg
‐Kompost (krever viss temperatur over viss tid) eller deponi
‐Hagerømlinger bør samles i egne sekker (og gjerne leveres gratis) – krever god informasjon ut til husholdninger og på anlegget
‐Kartlegge og bekjempe mulige forekomster på anlegget og forhindre spredning
‐Mottak av masser med frø fra svartelistearter krever tilgang til
overdekningsmasser – mottakene må kontaktes i god tid i forkant av levering. Store mengder tas ikke mot på alle mottak.
‐Tiltaksplan i reguleringsplan eller forurensingslov?
Foto: O. Hegge
Forskrift om utsetting av fremmede treslag
Vanligvis formål juletre eller pyntegrønt Timmerproduksjon:
Frømodning*svartelistet art*nærliggende sårbare områder: avslag
Eget skjema, FM behandler
Foto: O. Hegge
Oppland
Fokus på verneområder
Egen kartlegging av rynkerose og slirekne‐arter i år Har ikke egen handlingsplan
Kr. 100 – 200 000,‐ til bekjempelse utenfor verneområder Vanskelig å få til bekjempelse til riktig tid!
Foto: O. Hegge
Foto: O. Hegge
Informasjon
• Fagus
• Skog og Landskap
• Sabima
• Artsdatabanken
• Miljøstatus
• Miljøkommune
• Miljødirektoratet
• Mattilsynet
Lenker til det meste ligger på FM Oppland sin hjemmeside. Det kommer snart et infoskriv til kommuner om massehåndtering fra FM Vestfold. Denne vil vi legge ut/vise til også på vår side.
