NOTAT
OPPDRAG
Konsesjonssøknad med biologisk mangfold rapport for Hennaelva kraftverk
OPPDRAGSLEDER
Åshild Rian Opland
DATO 26.03.2014
OPPDRAGSNUMMER 575831
OPPRETTET AV
Solveig Angell-Petersen
Kommentarer til klage fra Naturvernforbundet i Møre og Romsdal på konsesjonsvedtak for Hennaelva kraftverk
NVE har gitt Hennaelva kraftverk konsesjon (vedtak av 24.02.2014). Naturvernforbundet i Møre og Romsdal har sendt inn klage på vedtaket i brev av 17.03.2014 til Olje og
energidepartementet. Klagen er begrunnet i mangelfult kunnskapsgrunnlag for biologisk mangfold. Sweco Norge AS har utført biologisk mangfoldutredningen for kraftverket, og kommenterer i dette notatet de anmerkninger Naturvernforbundet har som angår våre vurderinger.
Kapittelinndelingen følger inndelingen i klagebrevet fra Naturvernforbundet.
1 Dokumentasjon av biologisk mangfold
Naturvernforbundet mener at kunnskapsgrunnlaget i området (da i hovedak i bekkekløften slik vi tolker klagen) er for dårlig. De ønsker mer kunnskap om epifyttfloraen der den er på sitt rikeste, samt undersøkelse av læger som ligger nær eller er i kontakt med elva.
Sweco samlet på sin befaring i området inn mose og lav som senere ble artsbestemt fra
levende trær, fuktpåvirket berg og liggende død ved, tre ulike steder i bekkekløfta (rundt kote 50 og 70, samt i øvre del av kløfta, ca. kote 120). Rådgivende biologer har også registrert
kryptogamer på levende og død ved, samt bergvegger og stein i og nær elva ved kote 40-60, 80 og 90 (Linn Eilertsen, pers. medd.). I tillegg har Naturvernforbundet befart området to ganger, og i den forbindelse registrert en del arter.
Beskrivelsene basert på befaringene av området viser at bekkekløft-lokaliteten har kontinuitetsverdier, tilstedeværelse av død ved, fuktig miljø, og stedvis rik og
fugktighetskrevende flora (bl.a. innslag av lobarionsamfunn). På bakgrunn av dette og de artsfunn som er gjort vurderer vi at det er et potensial for rødlistede fuktighetskrevende kryptogamarter i kløfta.
Naturmangfoldlovens § 8 krever at "Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon,
naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkinger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet." Sweco vurderer, med bakgrunn i de befaringer og funn som er gjort i området, samt vurdering av potensial for røslistede arter, at kunnskapsgrunnlaget er godt nok
for å er gru
2 V
Vi leg befar Natur enn d tidlige enn B natur av ko
3 S
Her fø komm B-ver Det e med nærm av de atlas) redus artssa avhen bekke mørk Bekke
Todal Todal
Storha Herre nedre
Herre
vurdere kons undigere enn
Vurdering
gger til grunn ring av områd
rvernforbund det vi har bes
ere har konk B etter kriteri rtype vikitig b onsesjonssøk
Sammenli
ølger en mer munene (Aur
rdi.
er i disse kom C-verdi, i tille mere beskrive em er innstillt
). Vi gjør op sert, men at ammensetni nge av flere ekløftene av ketall på C-lo
ekløft
ssetra:
selva
augen nord dsdalselva – e kløft
sdalselva -
sesjonsspørs n det som er
g av naturt
n Naturvernfo det 26.02.20 det enig i at b
skrevet tidlig ludert med. B ene for verd bekkedrag) e
knaden.
igning me
r grundig sam re, Tingvoll, H
mmunene reg egg til B-verd else av lokal t til utbygging pmerksom p redusert van ng mot mer t faktorer (trol høyest verd kaliteter. Det
Verdi Ko
B Au
C Tin B Tin
C Tin
smålet for He vanlig i slike
typelokalit
orbundets be 014. Vi er på bekkekløfta h ere. Dette m Beskrivelsen isetting i DN- er for øvrig de
ed andre v
mmenligning Hemne og S
gitstrert 3 be di-lokaliteten itetene. Av ta g fra NVE, og på at verdien nnføring kan tørketolerant ig spesielt g i er trolig i ho t kan også væ ommune Ut
Ko re Ne
ngvoll Ne ngvoll Ja
da Inn F.
ngvoll Ja da
ennaelva kra e saker.
tet
eskrivelse av bakgrunn av har et større medfører at kl n gir slik vi se -håndbok 13 et samme so
vassdrag i
g med andre urnadal) når
kkekløft-loka i Hennaelva abellen går d g en av dem
ikke nødven føre til redus te arter. I hvi raden av fos ovedsak reg
ære enkelte tbygd/
ons.søkt?
ei
ei a, Herres- alselva kraftve
nstillt fra NVE komm.
a, Herres- alselva kraftve
aftverk. Et sli
v bekkekløfte v funnene og kontinuitets løfta trolig ha er det ikke gr 3. B-verdi på om NVE har
kommun
vassdrag i H r det gjelder d
aliteter med A a (kilde: Natu
det fram at 3 har planer o ndigvis er bo sert fuktighet ilken grad de ssesprut fra e istrert i områ
B-lokaliteter Verdier
Smal, ik almer (N bleikdok Kontinu
erk.
til
Lite grov lungene mest utv
erk.
Liten, ar
ikt omfang av
n etter at de g beskrivelse
preg og er m ar noe høyer runnlag for å
bekkekløften lagt til grunn
en/region
Halsa og de n de to berørte
A-verdi, 10 m urbase). Se ta av lokalitete om utbygging
rte selv om v t og en drein et skjer er lite elva). De stø ådet, mens de
r som ikke er
kke særlig dyp NT), kystdoggn kknål (NT), lun
itet.
v ved/død ved eversamf., sva vikla kløftene
rsfattig og lite
v undersøke
e har foretatt en til
mer fuktpåvirk re verdi enn d å gi høyere ve n (og tilstøte
for sin beha
en
nærmeste e naturtypene
med B-verdi o abell under f ene er utbygd
g (kilde: NVE vannføringen
ing i
e kjent og vil rste
et forventes r registrert en
p bekkekløft. N nål (NT), ngeneversamf
d, litt
ak B-verdi. En i kommunen.
utvikla.
elser
ny ket det vi erdi
nde andlig
e av
og 8 for d, to E- n er
et nnå.
Noen
funn.
av de
Bekke
midtre
Kams
Åskar Holme Bekka Inners Skars
Engel
Ranes nedre
Røsåa
Bjøråa
Vindø Gamm en
Follda Skjora
Grytå Dønn
ekløft
e kløft
svågdalen
ret nedafor eidvatnet aelva stølsetra selva øvre
lia vest
sbekken – e del
a
a fossefall
øla:
melsæterdal
alen:
alia aust
ved øyn
Verdi Ko
C Tin
C Tin
C Tin C Tin B Tin
B Su
B Su
A Su
B Su
B Su
B Su
B Su
ommune Ut Ko Inn F.
ngvoll Ne
ngvoll Ne
ngvoll Ne ngvoll Ne ngvoll Ja
rnadal Ne
rnadal Ne
rnadal Ne
rnadal Ja sm sø
rnadal Ne
rnadal Ja
rnadal Ne tbygd/
ons.søkt?
nstillt fra NVE komm.
ei
ei
ei ei a, utbygd.
ei
ei
ei
a, Bjøråa måkraftverk øknad.
ei
a, regulert.
ei
Verdier
til
Verdi bu og lite u Liten, ut
Liten, då Liten, då Middels reduser vannfør Svakt ut dronning Alm (NT (NT), m Fuktig.
Liten rav arter; al vedalge lungene Velutvik moser, s gammel lungene Myske, j lungene vedalge potensia arter.
Frodig. A m.m., m lungene Middels Alm (NT almelav
urde kanskje v tvikla, men en ten funn av sp
årlig utviklet.
årlig utviklet.
stor og typisk t som følge av ing.
tvikla lungene gmose T), langnål (NT
iddels utvikla
vine, krevende m (NT), fakke ekølle (NT), no eversamf.
klet fosserøykm sparsomt med lgranlavsamf., eversamfunn, junkerbregne, eversamf., lang ekølle (NT). Fu al for flere krev
Alm (NT), mys middels godt ut
eversamf.
stor og midde T), junkerbregn (NT), blådogg
vært høyere. L n del kravfulle pesielle arter
k kløft. Verdi v redusert
eversamf., vari
T), vedalgekøl lungeneversa
e og rødlisted eltvebladmose
oe utviklet
miljø dominert d
, rotnål (NT),
, godt utvikla gnål (NT), uktig og frodig
vende/rødliste
ske, junkerbre tvikla
els utvikla, fro ne, springfrø, gnål (VU),
Liten arter.
iert,
lle amf.
e (VU),
t av
, ede
egne,
dig.
Bekke
Bøver øvers
Øygar
Fjellbe
Djupe Kvern Otern
Når d nabo Hemn result natur i Hen
4 N
Vi reg vært i nota sanns Henn vesen legge Når d igjen som e er. Vu dessv
ekløft
rdalen t
rd sør
ekken
edalsbekken navikbekken-
es
det gjelder vi kommunene ne: 19, Tingv tat av ulik reg rtypen. Det fi nnaelva.
Naturvern
gistrerer at n vår hensikt, at av 13.09.1 synligvis rela naelva vil væ
ntlig. For øvr er til grunn at det gjelder at til at det des er til rådighe urderinger m verre også s
Verdi Ko
A Su
B Su
A He
C He C He
ktige bekked e varierer ant voll: 2 og Sur
gistreringsm nnes trolig fl
nforbunde
aturvernforb og beklager 3 at det trolig ativt få av mid ære sjelden i r
rig anser vi d t det er snak t jordekanten ssverre ikke l et på en slik b må gjøres på
kje.
ommune Ut Ko
rnadal Ja
rnadal Ne
mne Ne
av
mne Ne mne Ne
drag er det ku tallet registre
rnadal: 1). D etodikk for n ere lokaltiete
ts komme
bundet trekke at våre besk ge er få ravin ddels verdi. A regionen, og det ikke som
k om naturty n, ikke elva, b
lar seg gjøre befaring. Det bakgrunn av
tbygd/
ons.søkt?
a, regulert.
ei
ei (søknad vslått)
ei ei
un en annen eringer svært Dette avspeile
naturtypen og er med omtre
entarer til
er konklusjon krivelser har nedal-lokalite
Av dette følg en påvirknin relevant å ut ypen bekkekl
ble fulgt på b e å undersøk
tte vil også a v dette. Det a
Verdier
kvithode Potensia Stor og reinrose honning lungene kravfulle Åpen og gubbesk verdi.
Stor, va alm (NT rødlista Må unde Må unde
registrering t mye fra kom er trolig ikke g/eller ulik ve ent tilsvarend
vurdering
ner ut fra våre vært vage o eter av stor v ger at en evt.
ng av denne tdype temae øft, ikke ravi befaring i ned
e alle områd avhenge av h at enkeltarter
enål (NT), narr al for ytterliger intakt. Frodig e, skogsvinero gvokssopp (NT eversamfunn. P
e arter.
g lite artsrik, m kjegg (NT). Un
riert, urørt. Gr T), almelav (NT
knappenålsla ersøkes nærm ersøkes nærm
i Halsa kom mmune til kom
virkeligheten ekt på kartleg de kvaliteter
ger gjort av
e beskrivelse g ført til feilto verdi i region
ravinedal-lo vil dermed s t, da NVE et nedal, langs dre del av be der som blir b hvor fremkom r, som alm, e
rrepiggsopp (N re artsfunn.
skog (bl.a.
ot, myske), alm T), noe
Potensial for
men alm (NT) o nder tvil satt ti
råor-almeskog T). Potensial f av. Rik flora.
mere.
mere.
mmune (A-ver mmune (Aur n, men er he gging av
og verdi som
v Sweco
er som ikke h olking. Vi bes
en og okalitet i så klart være
tter befaring s Hennaelva.
ekkekløft vise berørt med d mmelig områd
er oversett ka NT).
m (NT),
og l B-
g (LR), for
rdi). I re: 4, ller et m den
har skrev
e
er vi en tid der an
5 N
Vi vis
6 K
Ingen KSK-
7 K
Rapp Direk mang Eilert Halsa Rapp Folde og Ro
Datab Natu NVE Vass
E-pos Linn områ
Nye funn
ser til avsnitte
Kraftstasj
n kommentar -notatet (bak
Kilder
porter
ktoratet for N gfold. DN Hå
tsen, L., Eile a kommune, port nr. 1503.
en, Ø. 2014.
omsdal. Brev
baser rbase. http:/
Atlas. http://
sdragsatlas.
st
Eilertsen, R ådet.
og observ
ene 1 og 2 o
onsplasse
rer utover de grunnen for
Naturforvalt åndbok 13 2.
ertsen, M., S Møre og Ro .
Klage – Hen v til Olje og e
//geocortex.d /atlas.nve.no http://geoco
Rådgivende B
vasjoner g
ver, der de n
eringen
e vurderinger deres vedtak
tning 2007.
utgave 2006 Spikkesland omsdal. Kons
nnaelva kraft energideparte
dirnat.no/silve o/ge/Viewer.a ortex.dirnat.n
Biologer. Kon
gjort av Na
nye funnene
r NVE har gjo k).
Kartlegging a 6 (oppdatert d, O.K. og He
sekvensutgre
ftverk i Halss ementet v/NV
erlightviewer aspx?Site=N o/silverlightv
ntaktet om n
aturvernfo
som er gjort
ort rundt loka
av naturtype 2007).
ellen, B.A. 2 eiing for natu
sa kommune.
VE. Tingvoll,
r/?Viewer=Na NVEAtlas
viewer/?View
ærmere info
orbundet 2
er tatt inn i v
alisering av k
r – verdisetti
2012. E39 Va urmiljø. Rådg
. Naturvernfo , 17. mars 20
aturbase
wer=Vassdrag
om deres be
26.02.2014
vurderingene
kraftstasjone
ing av biolog
alsøya-Klette givende Biolo
orbundet i M 014.
gsatlas
efaring av
4
e.
n i
gisk
elva, oger
øre
