om arbeidsmarkedet Rapport

(1)

Nummer 2 2006

Rapport

om arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Bedriftsundersøkelsen 2006 Langtidsarbeidssøkere

Variasjoner i tiden fram til første ordinære tiltak

(2)

0 % - 2 % 2 % - 4 % 4 % - 6 % Over 6 %

(3)

Utviklingen på arbeidsmarkedet

. . . .

2 Bedriftsundersøkelsen 2006

. . . .

10 Langtidsarbeidssøkere – stor variasjon

i arbeidstilknytning og tidligere

arbeidssøkerforløp

. . . .

32 Variasjoner i tiden fram til første

ordinære tiltak

. . . .

41

Redaksjonen ble avsluttet tirsdag 16. mai 2006.

Rapport om arbeidsmarkedet gis ut av Aetat Arbeidsdirektoratet.

Rapport om arbeidsmarkedet er tilgjengelig på internett:

www.aetat.no ➝Tall og analyser ➝Rapport om arbeidsmarkedet Bestilling kan foretas ved henvendelse til:

Aetat Arbeidsdirektoratet Telefon: 23 35 24 00

(4)

SAMMENDRAG

Arbeidsmarkedet strammes til. Den registrerte arbeidsledigheten ventes i løpet av høsten å være nede på samme nivå som på toppen av forrige høy- konjunktur ved årtusenskiftet. Samtidig er veksten i sysselsettingen den største på 10 år, og Aetats bedriftsundersøkelse avdekker stor optimisme blant bedriftene i forhold til sysselsetting ett år frem i tid.

Bedriftsundersøkelsen viser også at rekrutteringsproblemene fortsatt er vesentlig mindre enn i forrige høykonjunktur. Økt arbeidsinnvandring til Norge, blant annet for å dekke etterspørselen etter arbeidskraft i bygg og anlegg og oljerelatert industri, kan være en viktig forklaring til dette. Netto innvandring til Norge var i 2005 det nest høyeste tallet som noen gang er registrert, og økt tilgang på arbeidskraft fra blant annet Polen bidrar til at innvandringen til Norge vil kunne bli minst like høy i 2006.

Isolert sett bidrar arbeidsinnvandring innenfor områder der det er mangel på arbeidskraft til at løn- ninger og priser i Norge stiger mindre enn de ellers ville gjort, og at det totale sysselsettingsnivået i Norge kan holdes på et høyere nivå. Arbeidsinnvandring kan imidlertid også medføre at det blir mer krevende å skaffe seg jobb for ufaglært arbeidskraft og andre grupper som ikke har de kvalifikasjonene og egenskapene arbeidsgivere primært ønsker seg.

Aetats bedriftsundersøkelse viser at mangelen på arbeidskraft er særlig stor for yrkesgrupper innen bygg og anlegg og industrien som for eksempel tøm- rere, snekkere, platearbeidere, rørleggere og inge- niører og teknikere innen olje, bergverk og metallurgi. Mangelen på personer innen IKT-yrker ser fortsatt ut til å være relativt moderat.

Aetat forventer at sysselsettingen vil øke med 60.000 personer i 2006 og ytterligere 40.000 i 2007.

Dette betyr at vi oppjusterer anslaget fra forrige rapport om arbeidsmarkedet med 15.000 personer for 2006 og ytterligere 10.000 for 2007. Årsaken til dette er at sysselsettingsveksten de siste tre månedene ser ut til å ha vært rekordstor, kanskje enda sterkere enn for snart ti år siden. Vi antar at den økte veksten i sysselsettingen i stor grad vil bli dekket av økt yrkesdeltakelse og økt import av arbeidskraft.

Den registrerte ledigheten forventes å avta med rundt 18.000 personer i 2006 og ytterligere 5.000 i 2007. Dette vil gi et årsgjennomsnitt på 65.000 registrerte ledige i 2006 og 60.000 i 2007, noe som er det samme anslaget som i Rapport om arbeidsmarkedet nr. 1 2006. Vi regner med at ledigheten går kraftig ned de kommende månedene, men at reduksjonen

etter hvert vil avta mot slutten av 2006. Det registrerte arbeidsledighetsnivået vil stabilisere seg på rundt 60.000 i 2007.

INNLEDNING

Aetat gjennomfører hver vår en undersøkelse som kartlegger virksomhetenes etterspørsel etter arbeidskraft ett år fram i tid og eventuelle rekrutteringsproblemer. Resultatene fra denne undersø- kelsen, Aetats bedriftsundersøkelse, presenteres i en egen artikkel i denne rapporten. Bedrifts- undersøkelsen gir viktig ny informasjon om arbeidsmarkedet siden vår forrige rapport om arbeidsmarkedet ble offentliggjort i mars i år. Vurderingene av utvikling og utsikter for arbeidsmarkedet i denne artikkelen vil derfor også basere seg på resultatene fra denne undersøkelsen.

HOVEDTREKK

Arbeidsledigheten går ned

Norge har snart vært inne i en oppgangskonjunktur i tre år, og siden årsskiftet 2003/2004 har den registrerte arbeidsledigheten gått ned, se figur 1. Fra

0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 140 000

Arbeidsledige (AKU)

Registrerte ledige og ordinære tiltak Registrerte ledige

feb. 97 feb. 98 feb. 99 feb. 00 feb. 01 feb. 02 feb. 03 feb. 04 feb. 05 feb. 06

KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅS ARBEIDSKRAFTUNDERSØKELSER OGAETAT

Figur 1:

Utviklingen i den registrerte ledigheten, summen av registrerte ledige og ordinære tiltaksdeltakere og arbeidsledige i henhold til Statistisk sentralby- rås arbeidskraftundersøkelser. Februar 1997 – april 2006 (februar 2006). Sesongjusterte tall¹.

1For arbeidsledige i henhold til arbeidskraftundersøkelsene er det benyt- tet såkalte 3 måneders glidende gjennomsnitt.

(5)

utgangen av april 2005 til utgangen av april 2006 har den registrerte arbeidsledigheten gått ned med 18.200 personer (21 %). I alt var 66.600 personer (2,8 %) registrert som arbeidsledig ved utgangen av april 2006. Figur 1 viser også at arbeidsledigheten målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftunder- søkelser (AKU) har gått sterkt ned siden i fjor som- mer.

Siden den registrerte arbeidsledigheten begynte å gå ned for vel to år siden, har det blitt vel 25.000 færre registrerte ledige. Fortsatt er det om lag 10.000 flere registrerte arbeidsledige enn laveste nivå fra forrige oppgangskonjunktur for om lag sju år siden.

Tilstrømningen av nye arbeidssøkere er på det laveste nivået som er målt i løpet av perioden 1999- 2006. Dette tilsier at nedgangen i den registrerte arbeidsledigheten vil fortsette.

Sysselsettingen øker sterkt

Antall sysselsatte målt ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU) øker nå sterkt. Fra 1. kvartal 1005 til 1. kvartal 2006 økte sysselsettingen med 50.000 personer i følge AKU, korrigert for effekter av omlegging av AKU. Det tok relativt lang tid før veksten i sysselsettingen tok seg opp i denne oppgangskonjunkturen, se figur 2, men nå ser veksten i sysselsettingen ut til å være omtrent like høy som i 1997 og 1998 da sysselsettingen økte med henholdsvis 63.000 og 54.000 personer i årsgjennomsnitt.

Den sterke veksten i etterspørselen etter arbeidskraft har også bidratt til at antall arbeidsledige målt ved AKU nå avtar sterkt samtidig som mange som tidligere var utenfor arbeidsstyrken nå melder seg på arbeidsmarkedet.

Aetats sysselsettingsbarometer viser differansen mellom andelen bedrifter som i følge bedriftsunder- søkelsen venter vekst i sysselsettingen og andelen bedrifter som venter nedgang i sysselsettetingen ett år fram i tid. Forventningene til fremtidig sysselsetting har i løpet av perioden 1996-2006 aldri vært mer optimistiske enn i 2006 med unntak av årene 1997 og 1998, se figur 4. Dette er i tråd med utviklingen i sysselsettingen de siste månedene i følge AKU.

Rekordstor arbeidsinnvandring bidrar til moderat press på arbeidsmarkedet

Av figur 4 ser vi imidlertid at andelen av bedriftene som oppgav rekrutteringsproblemer var langt mindre i 2006 enn i hele perioden 1996-2002, selv om det har vært en klar økning det siste året. Se egen faktaboks for vurdering av resultatene fra Aetats bedrifts- undersøkelse i forhold til utviklingen i beholdningen av registerte stillinger.

I 1996 og i 1997 var den registrerte arbeidsledigheten høyere enn i 2006, noe som isolert sett skulle tilsi at tilgangen på arbeidskraft var høyere. Bygg og anlegg og industri er to næringer der aktivitetsnivået nå er svært høyt. Innenfor disse næringene oppgav henholdsvis 44 og 32 prosent av virksomhetene i årets undersøkelse at de har rekrutteringsproblemer. Tilsvarende andeler i 1998 var 63 og 44 prosent.

En lavere andel bedrifter innenfor alle industrigrener oppgir at de har rekrutteringsproblemer i år sammenlignet med det som ble oppgitt i 1998.

Èn viktig årsak til at rekrutteringsproblemene oppleves som relativt lave i dag sammenlignet med tidligere, er at EU-utvidelsen har medført at tilgangen på arbeidskraft fra Øst-Europa har økt. Nettoinnvand- ringen til Norge i 2005 var 18.400 personer totalt sett

2050 2100 2150 2200 2250 2300 2350

1000 personer feb. 97 aug. 97 feb. 98 aug. 98 feb. 99 aug. 99 feb. 00 aug. 00 feb. 01 aug. 01 feb. 02 aug. 02 feb. 03 aug. 03 feb. 04 aug. 04 feb. 05 aug. 05 feb. 06

KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅS ARBEIDSKRAFTUNDERSØKELSER

Figur 2:

Utviklingen i sysselsettingen. Sesongjusterte tall.

3 måneders glidende gjennomsnitt. Februar 1997 – januar 2006.

16 23

27

16 21

19 17

8

12 14 22

0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

prosent

KILDE: AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE

Figur 3:

Aetats sysselsettingsbarometer. 1996–2006.

(6)

i følge tall fra Statistisk sentralbyrå, se figur 5². Netto innvandring til Norge har kun vært høyere i 1999 da netto innvandringen til Norge var 19.000. I følge Utlendingsdirektoratet ble det utstedt 8.200 arbeidstillatelser til borgere av de nye EU-landene de tre første månedene i år. Dette var nesten en fordobling fra samme periode i fjor og gir indikasjoner om at

I denne faktaboksen vurderer vi to kilder som kan si noe om utviklingen i stramheten på arbeidsmarkedet over tid:

1. I Aetats bedriftsundersøkelse besvarer virksomhetene blant annet et spørsmål som går på om virksomheten har rekrutteringsproblemer. Andelen bedrifter som har rekrutteringsproblemer kan gi en indikasjon på hvor stramt arbeidsmarkedet er.

2. Aetat har i sitt register oversikt over alle praktisk talt alle stillinger som enten er meldt som oppdrag til Aetat lokal, registrert av arbeidsgiver på

www.aetat.no, eller som er offentliggjort i aviser, tidsskrifter eller lignende. Vi teller opp alle ledige stillinger som blir offentliggjort i løpet av måneden og alle ledige stillinger som står registrert i Aetats registre ved utgangen av måneden. Antall ledige stillinger som står registrert ved utgangen av måneden, beholdningen av ledige stillinger, sier både noe om hvor mange stillinger som lyses ut, og hvor lenge stillingene står registrert. Beholdningen av ledige stillinger kan derfor også gi indikasjoner på stramheten på arbeidsmarkedet.

Andelen av bedriftene i Aetats bedriftsundersøkelse som oppgav rekrutteringsproblemer var langt mindre i 2006 enn i hele perioden 1996-2002, selv om det har vært en klar økning det siste året, se figur 4 i teksten.

Også målt ved registrerte ledige stillinger ved utgangen av måneden har presset på arbeidsmarkedet økt betydelig det siste året, se figur i denne faktaboksen. Målt på denne måten er presset kun litt lavere enn i 1998-2001.

Sammenlignbarheten over tid er imidlertid etter våre vurderinger mer usikker for beholdningen ledige stillinger enn resultatene fra Aetats bedriftsundersøkelse.

Blant annet har andelen av de ledige stillingene som registreres av arbeidsgiver på www.aetat.no økt sterkt i løpet av denne perioden. De fire første månedene i år utgjorde andelen stillinger som var registrert av arbeidsgiver på aetat.no i gjennomsnitt 34 prosent av beholdningen av ledige stillinger i alt. I 1998 og 2002 var tilsvarende andeler henholdsvis 0 og 25 prosent.

Stramhet over tid – beholdning ledige stillinger eller Aetats bedriftsundersøkelse?

Dette er stillinger som er aktive i stillingsdatabasen mer enn dobbelt så lenge som andre stillinger, og inn- går dermed i større grad enn andre stillinger i beholdningstallene. Isolert sett trekker dette i retning av at beholdningstallene for ledige stillinger er høyere i dag enn for noen år siden.

For å forsøke å ta hensyn til dette har vi også sett på utviklingen i antall ledige stillinger over tid når man kun ser på beholdningen av ledige stillinger som er annonsert i media. Også andre forhold kan imidlertid ha påvirket sammenlignbarheten over tid. Eksempelvis kan også arbeidsgiveres tilbøyelighet til å offentliggjøre ledige stillinger ha endret seg de siste årene. Vi ser av figur til faktaboks at samvariasjonen mellom slike stillinger og andelen bedrifter med rekrutteringsproblemer i figur 4 er bedre. Både beholdningen av ledige stillinger annonsert i media og andelen bedrifter med rekrutteringsproblemer er vesentlig lavere enn 1998-2001.

Alt i alt mener vi at disse momentene trekker i retning av å legge mer vekt på Aetats bedriftsundersø- kelse enn beholdningen av ledige stillinger, når man vurderer utviklingen i stramheten på arbeidsmarkedet over flere år. Ved en vurdering av beholdningen av ledige stillinger, gir trolig utviklingen i antall ledige stillinger offentliggjort i media et mer dekkende bilde av utviklingen over tid enn beholdningen av ledige stillinger totalt sett.

netto innvandring til Norge i 2006 kan bli på det høy- este nivået som noensinne er målt.

Hele 7 av 10 arbeidstillatelser til borgere av de nye EU-landene blir gitt til polakker hvorav de aller fleste er menn. Mange polakker i Norge jobber innenfor bygg og anlegg og industri og er trolig en vesentlig årsak til at rekrutteringsproblemene innenfor disse næringene oppleves som langt mindre i dag enn i forrige høykonjunktur. Innvandrere fra Danmark og Sverige utgjør fortsatt et større antall sysselsatte

0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000

I alt

Annonsert i media

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Antall ledige stillinger registrert ved Aetat ved utgangen av måneden. I alt og stillinger som er annonsert i media. Gjennomsnitt januar–april. 1996 (1997)–2006.

2Netto innvandring påvirkes også av forhold utenfor arbeidsmarkedet.

(7)

bosatt i Norge enn innvandrere fra Polen. Også i forrige høykonjunktur var det betydelig økning av utenlandsk arbeidskraft innenfor bygg- og anleggsvirksomhet og industri, vesentlig svensker og dansker.

Isolert sett bidrar arbeidsinnvandring innenfor områder der det er mangel på arbeidskraft til at løn- ninger og priser i Norge stiger mindre enn de ellers ville gjort. Risikoen for at ubalanser i norsk økonomi oppstår og dermed behovene for en kontraktiv finans- og pengepolitikk blir mindre. Det totale sys- selsettingsnivået i Norge kan dermed holdes på et høyere nivå. Arbeidsinnvandring kan imidlertid også medføre at det blir mer krevende å skaffe seg jobb for ufaglært arbeidskraft og andre grupper som ikke har de kvalifikasjonene og egenskapene arbeidsgivere primært ønsker seg. Som vi skal se seinere i artikkelen, er det relativt mange arbeidsledige med 1-2 årig videregående skole innenfor fagområder der det nå er stor mangel på arbeidskraft, mens ledig-

heten er svært lav for personer med de samme fagområdene og med fullført 3 årig videregående skole.

UTSIKTER FOR 2006 OG 2007 Utviklingen internasjonalt

Den økonomiske veksten internasjonalt avtok i 2005 noe sammenlignet med i 2004. Veksten ser ut til å kunne ta seg noe opp i 2006.

I USA var det avdempet vekst i 4. kvartal i fjor, men veksten tok seg opp i 1. kvartal i år.

Veksten i USA har i stor grad vært drevet av økt privat konsum. Økningen i konsumet har langt på vei vært finansiert ved økte boliglån muliggjort av en sterk prisøkning på boligmarkedet. Indikatorer for boligmarkedet i USA kan tyde på noe lavere aktivitet på boligmarkedet i USA. Risikoen for at boligmarkedet skal svekke seg er derfor tilstede, noe som kan bidra til at USA etter hvert vil gå inn i en nedgangskonjunktur. Dollaren har svekket seg betydelig de siste månedene, noe som blant annet har sammenheng med det store handelsunderskuddet. Dette bidrar positivt for den amerikanske eksportindus- trien. Samlet er det ventet fortsatt vekst i USA, men noe lavere enn i 2005. Det har lenge vært ventet et omslag i USAs økonomi, men forventningene om tidspunktet for ny nedgangskonjunktur blir stadig skjøvet fram i tid.

I Euro-området har veksten vært svak i 2005, men det er nå klarere tegn til bedring. Det er særlig eksportvekst som bidrar til bedret økonomisk utvikling i disse landene, mens veksten i det private forbruket er forsiktig. Forventningsindekser viser at næringslivet har tro på vekst. I Danmark og Sverige er det sterk vekst i økonomien.

Den kinesiske økonomien har de siste årene hatt en årlig veksttakt på over 10 prosent. Sterk vekst i den kinesiske og indiske økonomien gir også positive impulser til Japans økonomi. Privat forbruk, offentlig forbruk og bedriftsinvesteringene vokser nå i Japan, og dette gir håp om at oppsvinget i Japan kan bli av mer varig karakter.

Oljeprisen ligger på et høyt nivå, i overkant av 70 dollar. Høy oljepris skyldes både etterspørselssiden med vekst i blant annet USA og Kina som etterspør stadig mer olje, og uro i oljemarkedet knyttet til situ- asjonen i Iran. En høy oljepris virker isolert sett dem- pende på veksten i verdensøkonomien.

Norge er nå i en høykonjunktur

Oppgangskonjunkturen i Norge har nå vart i om lag tre år, og norsk økonomi er nå inne i en høykonjunk-

27

39 39

33

36 34 31

22 20 19

24

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

prosent

Figur 4:

Andelen bedrifter med rekrutteringsproblemer.

1996–2006.

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 18000 20000

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ

Figur 5:

Netto innflytting til Norge. 1996–2006.

(8)

tur med sterk vekst innenfor de fleste næringer.

Veksten i investeringene innenfor oljerelatert virksomhet er rekordhøye og er en sentral årsak til den store aktivitetsveksten i norsk økonomi. Veksten i investeringene blant bedrifter i Fastlands-Norge er også betydelige, og det ser fortsatt ut til å være noe vekst i boligbyggingen. Kommuneøkonomien er også bedret og økte overføringer i 2006 vil gi vekstimpul- ser til norsk økonomi. Veksten i privat konsum ser imidlertid ut til å være relativt moderat, tatt i betraktning den generelt sterke veksten i norsk økonomi.

Aktivitetsnivået innenfor bygg og anlegg ser fortsatt ut til å være stigende, og forventningene til vekst i sysselsettingen innenfor bygg og anlegg har aldri vært større i løpet av perioden 1996-2006 i følge Aetats bedriftsundersøkelse.

Innenfor industrien er det en trendmessig nedgang i sysselsettingen sett over flere år. Aktiviteten innenfor industrien, herunder oljerelatert industri og verftsindustri, er nå høy og sysselsettingen øker.

Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer for 1.

kvartal 2006 viser at industribedrifter de siste kvarta- lene har vært mer optimistiske for kommende kvartal enn på lenge, og produksjonsindeksen viser en klart stigende utvikling, se figur 6. Aetats bedriftsundersø- kelse viser at andelen industribedrifter som venter vekst i sysselsettingen nå er høyere enn på flere år, særlig for bedrifter som leverer investeringsvarer.

I forrige høykonjunktur var en sterk lønnsvekst og styrking av den norske kronen, blant annet som følge av et raskt økende rentenivå, viktige faktorer for en svekket konkurranseevne blant norske bedrifter. Dette bidro til å forsterke den påfølgende konjunkturned- gangen i industrien. Stramheten på arbeidsmarkedet er foreløpig mindre enn den gang, og resultatene fra årets lønnsoppgjør så langt tyder på at lønnsveksten foreløpig er relativt moderat. Dette bidrar til at

økningen i rentenivået gjennom 2006 og 2007 blir forsiktig. De innstrammende virkningene av penge- og inntektspolitikken, gjennom blant annet dempet konsum og svekket konkurranseevne, forutsettes dermed å bli mer forsiktige enn for fire-fem år siden.

Imidlertid har den norske kronen likevel styrket seg relativt mye målt mot Euro og den amerikanske dollaren. Dette svekker dermed norske bedrifters konkurranseevne. Sterk norsk krone kan blant annet skyldes at høy oljepris, generelt høy vekst i norsk økonomi og utsikter til forsiktige renteøkninger.

Samtidig er inflasjonsutsiktene moderate, noe som gir økt tillitt til den norske kronen. Den høye oljeprisen kan isolert sett medføre at det høye investerings- nivået i oljesektoren videreføres lenger enn tidligere antatt, da flere felt vil være lønnsomme. Alt i alt forventer Aetat ett høyt aktivitetsnivå langt ut i 2006 slik at sysselsettingen i industrien fortsatt vil øke noe.

Høyere sysselsetting gir økt privat kjøpekraft og vekst i det private forbruket.

100.000 flere sysselsatte i 2006 og 2007?

Aktiviteten på arbeidsmarkedet er nå høy. Syssel- settingen øker sterkt, og det er stor nedgang i arbeidsledigheten. I følge Statistisk Sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU) økte sysselsettingen med 13.000 personer i gjennomsnitt fra 2004 til 2005. Veksten i sysselsettingen har imidlertid tatt seg kraftig opp de siste månedene, og fra 1. kvartal 2004 til 1. kvartal 2005 økte antall sysselsatte med 50.000 personer³i følge AKU.

Aetat forventer at sysselsettingen vil øke med 60.000 personer i 2006 og ytterligere 40.000 i 2007.

Dette betyr at vi oppjusterer anslaget fra forrige rapport om arbeidsmarkedet med 15.000 personer for 2006 og ytterligere 10.000 for 2007. Årsaken til dette er at sysselsettingsveksten de siste tre månedene ser ut til å ha vært rekordstor, kanskje enda sterkere enn den rekordstore veksten for 10 år siden. Aetats bedriftsundersøkelse bekrefter at etterspørselen etter arbeidskraft er stor og at mangel på arbeidskraft foreløpig i begrenset grad demper veksten i sysselsettingen.

Befolkningen i yrkesaktiv alder vil fortsette å øke noe i 2006 og 2007. Vi antar likevel at den økte veksten i sysselsettingen i stor grad vil bli dekket av økt yrkesdeltakelse og økt import av arbeidskraft. Når etterspørselen etter arbeidskraft er sterkt økende, melder flere personer seg på arbeidsmarkedet for å få jobb slik at yrkesdeltakelsen i befolkningen i

85 90 95 100 105 110 115

jan. 96 jul. 96 jan. 97 jul. 97 jan. 98 jul. 98 jan. 99 jul. 99 jan. 00 jul. 00 jan. 01 jul. 01 jan. 02 jul. 02 jan. 03 jul. 03 jan. 04 jul. 04 jan. 05 jul. 05 jan. 06

KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ

Figur 6:

Produksjonsindeks for industrien (1995=100).

Januar 1996–mars 2006. Trend.

3Korrigert for effekter av omlegging av AKU.

(9)

yrkesaktiv alder også øker. Aetat anslår at arbeidsstyrken vil kunne øke med 38.000 personer i 2006 og med om lag 32.000 personer i 2007.

Den registrerte ledigheten forventes å avta med rundt 18.000 personer i 2006 og ytterligere 5.000 i 2007. Dette vil gi et årsgjennomsnitt på 65.000 registrerte ledige i 2006 og 60.000 i 2007, noe som er det samme anslaget som i Rapport om arbeidsmarkedet nr 1 2006. Vi regner fortsatt med at ledigheten går kraftig ned de kommende månedene, men at reduksjonen etter hvert vil avta mot slutten av 2006. Det registrerte arbeidsledighetsnivået vil dermed stabilisere seg på rundt 60.000 i 2007.

Anslaget for antall AKU-ledige er imidlertid ned- justert fra forrige rapport i tråd med den siste tids utvikling, og forventes nå å være større enn nedgangen for registrerte ledige, se tabell 2.

Forventninger om større nedgang i antall AKU-ledige enn i antall registrerte ledige har sammenheng med at AKU-ledige begynte å gå ned på et seinere tids- punkt enn antall registrerte ledige, og at potensialet for sterk nedgang i arbeidsledigheten dermed er større for AKU enn for registertallene.

Aetat bedriftsundersøkelse har vist at mangel på personell i dagens arbeidsmarked er moderat

sammenlignet med forrige høykonjunktur, men at knappheten på arbeidskraft øker. Det er nå økende innvandring innenfor næringer hvor aktiviteten er høy, som bygg og anlegg, en del industri og service- næringen. Denne utviklingen ser ut til å ha forsterket seg så langt i 2006, en utvikling vi forventer vil fortsette. Selv med et ledighetsnivå i 2007 omtrent som ved toppen av forrige høykonjunktur tror vi at presset på arbeidsmarkedet vil kunne være noe mindre enn den gangen.

Aetat understreker at knytter seg stor usikkerhet til prognoser for utviklingen på arbeidsmarkedet.

ARBEIDSMARKEDET FOR NOEN UTDANNINGSGRUPPER

I dette avsnittet vil vi presentere noen utviklingstrekk for arbeidsmarkedet for utdanningsnivå og enkelte utdanningsfelt. Statistikken baserer seg på koblede data mellom SSBs utdanningsregister og Aetats arbeidssøkerregister. For mer utfyllende informasjon om datamaterialet og detaljert statistikk for flere faggrupper viser vi til www.aetat.no.

Tabell 1:

Aetats anslag for gjennomsnittlig antall arbeidsledige i 2006 og 2007. Forutsetninger om tiltaksnivået i 2006 og 2007. Faktiske tall 2005.

2005 2006 2007

Registrerte ledige, antall personer 83 479 65 000 60 000

Registrerte ledige målt i prosent av arbeidsstyrken 3,5 % 2,7 % 2,5 %

Tiltaksplasser (ordinære arbeidssøkere) 13 151¹⁾ 12 000²⁾ 12 000^{2) 3)}

Arbeidsledighet, AKU i prosent av arbeidsstyrken 4,6 % 3,5% ⁴ 3,2% ⁴

1) For 2005 er det gjennomsnittlig antall personer i tiltak ved utgangen av måneden som er brukt. Dette kan avvike fra noe fra antall tiltaksplasser.

2) Tiltaksnivået for 2006 er satt i tråd med statsbudsjettet for 2006. Dette tallet inkluderer ikke de omlag 500 tiltaksplasser som Oslo kommune disponerer.

3) Beregningsteknisk forutsettes samme tiltaksnivå i 2007 som i 2006.

4) Omlegginger i AKU ser per 1. kvartal 2006 ut til isolert sett å gi en nedgang i antall AKU- arbeidsledige på 0,1 prosentpoeng.

KILDE: STATISTISKSENTRALBYRÅ OGAETAT

Tabell 2:

Endringer i arbeidsstyrke, sysselsetting og arbeidsledighet fra året før¹. Aetats anslag for 2006 og 2007.

Faktiske tall for 2005.

2005 2006 2007

Arbeidsstyrke (AKU) 18 000 38 000 32 000

Sysselsatte (AKU) 13 000 60 000 40 000

AKU arbeidsledige 5 000 -22 000 -8 000

Registrete helt ledige (Aetat) -8 500 -18 000 -5 000

1) I anslagene er det korrigert for kjente effekter av omlegging av AKU per 1. kvartal 2006

KILDE: STATISTISKSENTRALBYRÅ OGAETAT

(10)

Redusert arbeidsledighet for alle utdannings- nivåer

Figur 7 viser at den registrerte ledigheten det siste året har gått ned for alle utdanningsnivåer for begge kjønn. Arbeidsledigheten har gått sterkest ned blant personer med fullført videregående skole og høyere utdanning inntil 4 år. På alle utdanningsnivåer har ledigheten gått sterkere ned for menn enn kvinner, noe som har sammenheng med at aktivitetsveksten i norsk økonomi har vært særlig stor innenfor manns- dominerte næringer som bygg og anlegg og industri.

Innenfor offentlig sektor og varehandel der kvinner oftere er sysselsatt har bedringen på arbeidsmarkedet vært mindre.

Arbeidsledigheten er avtakende med stigende utdanningsnivå, se figur 8. Vi ser imidlertid at arbeidsledigheten blant menn med 1–2 årig videre- gående skole er høyere enn blant menn med grunnskole som høyeste utdanning. Dette har trolig sammenheng med at personer som kun har grunnskole i gjennomsnitt er eldre enn personer som har 1-2 årig videregående skole. Den registrerte arbeidsledigheten er lavere blant eldre personer inntil 60 år enn blant yngre personer runder 30 år.

Videre ser vi at arbeidsledigheten er litt lavere blant kvinner med utdanning inntil fire år enn blant kvinner med utdanning utover dette. Dette har sammenheng med at kvinner inntil fire år ofte har utdanning innen undervisning/førskole og helse der ledigheten er svært lav.

Lav ledighet for bygge- og anleggsfag, elektrofag, mekaniske fag og maskinfag

Arbeidsledigheten har i denne oppgangskonjunkturen avtatt sterkt for personer med bakgrunn fra industri, bygg og anlegg og fra tekniske fagområder som IKT, ingeniører og sivilingeniører. Samtidig viser Aetats bedriftsundersøkelse at det nettopp er innenfor industri og bygg og anlegg bedriftene nå opplever størst mangel på arbeidskraft. Eksempler på enkeltyrker der det er et stor mangel på arbeidskraft er tømrere, kopper- og blikkslagere, platearbeidere, sveisere, murere, snekkere og rørleggere. Det er også mangel på en del sivilingeniører og ingeniører for eksempel innen olje, bergverk og metallurgi.

Mangelen på dataingeniører- og teknikere og sys- temutviklere og programmerere er foreløpig mer moderat.

Vi vil her se litt nærmere på om det også er slik at det er lav arbeidsledighet innenfor områder der bedriftene nå oppgir at det er mangel på arbeidskraft.

Vi ser av tabell 3 at den registrerte ledigheten blant personer med bygge- og anleggsfag, elektro-

-3 %

-15 % -18 %

-20 % -20 %

-16 % -17 %

-12 % -20 %

-23 %

-31 % -29 %

-26 % -24 %

-35 % -30 % -25 % -20 % -15 % -10 % -5 % 0 %

Kvinner Menn

Uoppgitt utdanningsnivå Inntil grunnskole Videregående skole 1-2 år, i alt Videregående skole 3 år, i alt Universitet- og høyskoleutdanning lavere nivå 1-4 år Universitet- og høyskoleutdanning utover 4 år I alt alle utdanninger

KILDER: AETAT OGSTATISTISK SENTRALBYRÅ

Figur 7:

Prosentvis endring i den registrerte ledigheten fra februar 2005 til februar 2006. Fordelt på utdanningsnivå og kjønn.

4,0 % 3,5 %

2,8 %

1,4 % 1,5 %

2,9 % 4,3 % 4,6 %

2,3 % 1,7 %

1,1 %

3,2 %

0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % 3,0 % 3,5 % 4,0 % 4,5 % 5,0 %

Kvinner Menn

Inntil grunnskole Videregående skole 1-2 år, i alt Videregående skole 3 år, i alt Universitet- og høyskoleutdanning lavere nivå 1-4 år Universitet- og høyskoleutdanning utover 4 år I alt alle utdanninger

KILDER: AETAT OGSTATISTISK SENTRALBYRÅ

Figur 8:

Den registrerte arbeidsledigheten i prosent av arbeidsstyrken. Februar 2006. Fordelt på utdan- ningsnivå og kjønn.

(11)

fag/mekaniske fag/maskinfag på alle utdannings- nivåer har gått sterkere ned enn gjennomsnittet.

Blant personer innenfor disse fagfeltene er også arbeidsledigheten svært lav blant personer med full- ført 3-årig videregående skole eller høyere utdanning, tatt i betraktning at februar er en tid på året med mange permitterte innenfor bygg og anlegg og industri.

Mange ledige uten fullført fagutdanning

Vi ser imidlertid at det er relativt mange ledige blant personer med 1–2 årig elektrofag/mekaniske fag/

maskinfag og bygge- og anleggsfag, flere enn blant gjennomsnittet på tilsvarende utdanningsnivå. Dette

viser at mange uten fullført fagutdanning innenfor disse områdene har problemer med å få jobb, selv om arbeidsgiverne oppgir stor mangel på arbeidskraft innenfor disse fagområdene. Det er dermed dårlig samsvar mellom de arbeidslediges kompe- tanse og den kompetansen arbeidsgiverne etterspør for disse fagområdene.

Blant personer med høyere utdanning innenfor informasjons- og datateknologi er arbeidsledigheten fortsatt i overkant av gjennomsnittet på tilsvarende utdanningsnivå. Dette harmonerer med bedrifts- undersøkelsen som bare avdekket moderat mangel på arbeidskraft innenfor dette området.

Tabell 3:

Registrerte ledige per utgangen av februar 2006. Antall, i prosent av arbeidsstyrken og endring fra februar 2005. Utvalgte utdanningsfelt.

Antall Prosent av Endring Prosent- arbeids- fra ett år vis styrken tidligere endring

Videregående skole 1-2 år, i alt 26117 4,0 % -6932 -21 %

Elektrofag, mekaniske fag og maskinfag 4113 4,5 % -1478 -26 %

Bygg- og anleggsfag 2091 5,4 % -715 -25 %

Videregående skole 3 år, i alt 18186 2,5 % -6438 -26 %

Bygg- og anleggsfag 1182 1,8 % -583 -33 %

Universitet- og høyskoleutdanning lavere nivå 1-4 år, i alt 8049 1,5 % -2613 -25 % Naturvitenskapelige og tekniske fag (ingeniører m.fl.) i alt 1342 1,8 % -743 -36 %

Biologiske fag 49 2,7 % -7 -13 %

Fysiske og kjemiske fag 78 1,8 % -30 -28 %

Matematikk og statistikk 18 2,6 % 0

Informasjons- og datateknologi 332 2,2 % -209 -39 %

Geofag 4 0,9 % -7

Bygg og anleggsfag 100 0,9 % -38 -28 %

Næringsmiddelprod. 15 2,4 % -12

Andre og uspesifisert naturvitenskapelige og tekniske fag 329 2,5 % -200 -38 % Universitet- og høyskoleutdanning utover 4 år, i alt 1864 1,2 % -518 -22 % Naturvitenskapelige og tekniske fag (sivilingeniører m.fl.) i alt 632 1,2 % -232 -27 %

Biologiske fag 102 2,3 % -5 -5 %

Fysiske og kjemiske fag 86 1,0 % -55 -39 %

Matematikk og statistikk 13 1,1 % -3

Informasjons- og datateknologi 47 1,6 % -22 -32 %

Geofag 30 1,4 % -4

Bygg og anleggsfag 73 0,7 % -29 -28 %

Andre og uspesifisert naturvitenskapelige og tekniske fag 164 1,7 % -58 -26 %

KILDE: AETAT OGSTATISTISKSENTRALBYRÅ

(12)

SAMMENDRAG

Aetats bedriftsundersøkelse viser at sysselsettingen vil fortsette å øke det neste året. Norsk økonomi har i snart tre år vært inne i en oppgangskonjunktur, noe som bidrar til å påvirke bedriftenes sysselsettingsforventninger. Årets bedriftsundersøkelse avdekker stor optimisme blant bedriftene. Sysselsettings- anslagene har økt hvert år siden 2003, som repre- senterte et foreløpig historisk bunnivå. Mens veksten i sysselsettingsanslagene var mer moderat i 2004 og 2005, er anslagene i år betydelig oppjustert. Det siste tiåret er det kun i 1998 at sysselsettingsforventningene har vært høyere enn i år.

Bedriftene er mest optimistiske i Oslo og Vest- Agder. Ellers er det et fellestrekk at sysselsettingsforventningene er noe høyere i storbyfylkene enn ellers i landet. Bedriftene i Nord-Norge, Sogn og Fjordane, Hedmark og Oppland har noe lavere sysselsettingsanslag enn bedrifter ellers i landet.

Sammenlignet med i fjor er sysselsettingsanslagene høyere i samtlige av landets fylker.

Årets bedriftsundersøkelse viser at rekrutteringsproblemene har økt sammenlignet med i fjor. I år svarte 24 prosent av bedriftene at de har rekrutteringsproblemer, noe som er en økning på 5 prosentpoeng fra i fjor. I tillegg til at rekrutteringsproblemene nå berører en større andel bedrifter, er problemene for bedriftene som berøres betydelig større sammenlignet med i fjor. Bedriftene mangler i år nesten 60.000 personer, en økning på 23.000 fra i fjor. Denne kraftige økningen i mangelen på arbeidskraft må ses i sammenheng av at arbeidsmarkedet har vært gjennom en lenger periode med oppgangskonjunktur. Dette har bidratt til å redusere antall arbeidsledige, noe som gir lavere tilgang på arbeidskraft. Rekrutteringsproblemene er imidlertid fortsatt lavere enn de var i perioden 1998-2002. Våre prognoser tilsier at rekrutteringsproblemene det neste året vil ramme en større andel bedrifter, noe som vil bidra til en større mangel på arbeidskraft.

Et høyt aktivitetsnivå innen eiendomsdrift og foretningsmessig tjenesteyting har bidratt til optimistiske sysselsettingsanslag og betydelig innslag av rekrutteringsproblemer. Bedriftene innenfor denne nær- ingen melder om en mangel på over 18.000 personer, en økning på 9.500 personer fra i fjor. Eiendomsdrift og foretningsmessig tjenesteyting er en sammensatt næring som inneholder bedrifter som sysselsetter personer innen mange forskjellige yrker. Rekrut- teringsproblemene innenfor denne næringen kan i første rekke knyttes til ingeniøryrker, salgsrelaterte

yrker og rengjøringsarbeidere. Til en viss grad er det også problemer med å rekruttere arbeidskraft til IKT-relaterte yrker. Tilgangen på ledig arbeidskraft er imidlertid noe bedre innenfor IKT-relaterte yrker enn det som er tilfellet for en del andre ingeniøryr- ker. Aetats bedriftsundersøkelse viser nå at IKT- bedriftene forventer en sterk vekst i sysselsettingen.

I løpet av relativt kort tid er det derfor rimelig å forvente økte rekrutteringsproblemer også innen IKT- sektoren. Rekrutteringsproblemene innen eiendomsdrift og foretningsmessig tjenesteyting er forholdsvis jevnt fordelt over hele landet.

Industrien har de siste 15 årene vært inne i en jevn og nedadgående sysselsettingstrend. Den moderate sysselsettingsveksten det siste halve året represen- terer i så måte et midlertidig brudd i denne trenden.

Resultater fra årets bedriftsundersøkelse viser økte sysselsettingsanslag sammenlignet med i fjor. På bakgrunn av dette er det rimelig å forvente at den kortsiktige sysselsettingsoppgangen innen industrien vil fortsette. Som følge av flere år med nedgang i sysselsettingen har mange personer som tidligere arbeidet i industribedrifter funnet jobb i bedrifter utenfor industrien eller forlatt arbeidstyrken. Dette har begrenset arbeidstilbudet og forklarer hvorfor industribedriftene nå på nytt står overfor problemer med å rekruttere arbeidskraft. I år mangler industrien nesten 9.000 personer, noe som er nærmere en dobling fra i fjor. Imidlertid er rekrutteringsproblemene innen industrien fortsatt vesentlig mindre omfattende enn de var i 1998. Det er i første rekke bedrifter i Møre og Romsdal, Rogaland og Hordaland som har rekrutteringsproblemer i årets undersø- kelsen.

Innen bygge- og anleggsnæringen er rekrutteringsproblemene store. I alt mangler bygge- og anleggsbedriftene 11.500 personer. Også i forhold til antall sysselsatte innenfor denne næringen er rekrutteringsproblemene store, men veksten fra i fjor har imidlertid vært moderat. Dette til tross for høy økonomisk aktivitet innenfor næringen. Bedre tilgang på arbeidskraft fra nye EØS-land har bidratt til å begrense veksten i rekrutteringsproblemene.

Innenfor offentlig sektor melder virksomhetene om noe mer optimistiske sysselsettingsanslag, etter flere år med liten optimisme knyttet til fremtidig sysselsetting. Foreløpig er det god tilgang på arbeidskraft, og rekrutteringsproblemene er derfor små i offentlig sektor. Virksomheter innenfor helse, pleie og omsorg melder imidlertid om en viss mangel på arbeidskraft, men arbeidsmarkedet er på langt nær

(13)

så stramt som det var for 4-5 år siden. Økte rekrutteringsproblemer innenfor helse, pleie og omsorg vil oppstå dersom etterspørselen etter arbeidskraft fortsetter å øke. Lav arbeidsledighet blant typiske helserelaterte yrker er en begrensende faktor på tilbudet av arbeidskraft.

Bedriftene melder om størst mangel på personell, målt i absolutte tall, innenfor følgende yrker:

tømrere, butikkmedarbeidere og selgere, drosje- og varebilsjåfører, rørleggere, ingeniører innen olje, sveisere, lastebil- og vogntogførere, elektrikere og snekkere. Ser vi på absolutt mangel på arbeidskraft i forhold til sysselsettingsnivået innenfor enkeltyrker er rekrutteringsproblemene størst blant følgende yrker: kopper- og blikkslagere, betong- og grunn- arbeidere, instrumentmakere- og reparatører, platearbeidere og ingeniører innen olje.

OM AETATS BEDRIFTSUNDERSØKELSE

Aetat gjennomfører en årlig bedriftsundersøkelse.

Undersøkelsen blir i stor grad utført ved Aetats hovedkontorer og lokalkontorer. Da bedriftsundersø- kelsen baserer seg på utvalg, vil det være usikkerhet knyttet til resultatene. Denne usikkerheten blir større desto mer detaljert nivå det søkes informasjon på. I det metodiske vedlegget presenteres usikkerhet vedrørende resultatene som viser mangel på arbeidskraft.

Formålet med bedriftsundersøkelsen er at den skal gi innsikt i etterspørselssiden på arbeidsmarkedet, og samtidig kunne si noe om næringslivets og offentlige etaters behov for ulike typer arbeidskraft i den nærmeste framtid. Denne kunnskapen bidrar til at Aetat kan yte bedre service overfor arbeidssøkere og arbeidsgivere. Også for allmennheten og andre beslutningstakere gir Aetats bedriftsundersøkelse nyttig informasjon om tilpasningsproblemene på arbeidsmarkedet.

Aetats hovedkontorer i fylkene gir ut egne rappor- ter med resultater fra bedriftsundersøkelsen.

Dersom interessen knytter seg til detaljerte resultater fra særskilte fylker, bør man derfor henvende seg til Aetats hovedkontor i det respektive fylket. Vi gjør oppmerksom på at Aetat Arbeidsdirektoratet i sine resultater har lagt vekt på å gjøre resultatene sammenliknbare mellom fylker. Dette kan innebære at det forekommer mindre avvik mellom våre og fyl- kenes resultater.

I Aetats bedriftsundersøkelse svarte 14.100 virksomheter, noe som ga en svarprosent på 74.

Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet fra begynnelsen av februar til slutten av mars 2006.

Virksomhetene det innhentes informasjon fra er trukket ut fra Enhetsregisteret. I Enhetsregisteret

Yrker og næringer

Vi vil presentere en del resultater for yrker og næringer. Det er viktig å merke seg at inndelingen i yrker og næringer bygger på forskjellige klassifi- seringsprinsipper.

Næring viser hva slags produksjon som hoved- sakelig foregår i virksomheten, mens yrkesbeteg- nelsen viser hva slags arbeidsoppgaver som tilfaller en sysselsatt. Innenfor den enkelte næring vil det finnes et bredt spekter av yrker. Aetat har ingen statistisk oversikt over hvordan yrkene fordeler seg under næringsgruppene.

Aetats sysselsettingsbarometer

Aetat Arbeidsdirektoratet utarbeider et sysselsettingsbarometer basert på resultatene fra undersøkelsen.

Tallverdien i sysselsettingsbarometeret er differansen mellom prosentvis andel bedrifter som oppgir at de forventer vekst i sysselsettingen og prosentvis andel bedrifter som forventer nedgang, nettoøkningen.

Dette gir en indikasjon på virksomhetenes optimisme det kommende året. En høy verdi på sysselsettingsbarometeret er et tegn på stor etterspørsel etter arbeidskraft.

Sysselsettingsbarometeret bygger på bedriftenes vurderinger for den forventede arbeidsstokken i det kommende året. På bakgrunn av bedriftenes anslag er besvarelsene sortert etter andel bedrifter som forventer økning, nedgang og uendret sysselsetting om ett år. Barometerets tallgrunnlag er derfor ikke påvirket av hvor mange personer en eventuell endring i sysselsettingen summerer seg til.

Rekrutteringsproblemer har en viss effekt på sysselsettingsbarometeret. På bakgrunn av erfaring fra tidligere bedriftsundersøkelser vet vi at bedriftene ikke tar tilstrekkelig hensyn til begrensninger på tilbudssiden i arbeidsmarkedet. Dette kan påvirke realisert sysselsetting.

ligger opplysninger om næringslivet og offentlige etater som finnes i ulike offentlige registre. Utvalget trekkes tilfeldig, men er konstruert slik at det skal sikre representativitet i svarene på hovednærings- gruppe og fylke. De uttrukne virksomhetene blir, enten postalt eller telefonisk, bedt om å gi vurderinger av sysselsettingsutviklingen i egen virksomhet det kommende året.

Det stilles i alt seks spørsmål i undersøkelsen.

Spørsmålene avdekker virksomhetenes anslag på antall ansatte om ett år i forhold til i dag, hvilke næringsgrupper som venter særlig stor etterspørsel etter arbeidskraft, og om virksomheten har rekrutteringsproblemer innenfor spesifikke yrker i dag.

(14)

SYSSELSETTINGEN DET KOMMENDE ÅRET

Norge har nå vært inne i en konjunkturoppgang siden 2.kvartal 2003. Arbeidsledigheten har gått ned siden årsskiftet 2003/2004, og det siste halve året har nedgangen i ledigheten forsterket seg og vi har også fått en kraftig økning i sysselsettingen. De gode økono- miske tidene gir også utslag på resultatene fra bedriftsundersøkelsen, som i år viser at bedriftene er mer optimistiske enn på mange år. Sysselsettings- barometeret i figur 1 viser resultatet fra årets bedriftsundersøkelse sammenlignet med resultatene fra tidligere års undersøkelser.

30 prosent av bedriftene venter økt bemannings- nivå det kommende året, en økning på seks prosentpoeng fra i fjor. Nettoøkning er i år på 22 prosent, det høyeste nivået siden 1998. De gode økonomiske tidene har nå også slått ut i bedriftenes forventninger

for det kommende året, og resultatet fra årets undersøkelse tilsier at vi det kommende året vil kunne få en etterspørsel etter arbeidskraft på nivå med det den var i konjunkturoppgangen i perioden 1996 til 1998.

Konjunkturoppgangen treffer bredt

Konjunkturoppgangen som begynte i industrien har nå spredt seg videre til de fleste næringer. Årets bedriftsundersøkelse viser at sysselsettingsforventningene i år er høyere i alle fylkene i forhold til fjor- året, og kun en av de femten næringsgruppene har lavere forventninger i år enn i fjor.

Økt optimisme innen offentlig sektor

Etter flere år med negative sysselsettingsforventninger innen offentlig forvaltning har nå også denne sektoren blitt mer optimistisk, og et flertall av arbeidsgiverne forventer en positiv sysselsettingsutvikling det kommende året. Også innen helse og sosiale tjenester og undervisning ses det nå lysere på sysselsettingsutviklingen fremover, selv om forventningene innen undervisningssektoren fortsatt er svakt negativ. Den økte optimismen i offentlig sektor kan ses i sammenheng med bedringen av kommuneøkonomien.

0 5 10 15 20 25 30

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

Figur 1:

Aetats sysselsettingsbarometer. Nettoøkning.

Utvikling fra 1996 til 2006 i prosent.

-50 -40 -30 -20 -10 0 10 20 30 40 50

2005 2006

Jordbruk,skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning av olje Industrien Kraft- og vannforsyning Bygg og anlegg Varehandel Hotell og restaurant Transport Kommunikasjon Finans/tjenesteyting Eiendomsdrift/forretning. Offentlig forvaltning Undervisning Helse og sosiale tjenester Andre sosiale og pers. I alt

Figur 2:

Aetats sysselsettingsbarometer. Resultater fordelt på næringer i prosent.

Tabell 1:

Bedriftenes fremtidige sysselsettingsforvent- ninger i prosent.

Økende Uendret Nedgang Netto økning

1996 30,1 56,1 13,8 16,3

1997 33,6 55,4 11,0 22,6

1998 35,9 55,0 9,1 26,8

1999 26,0 63,9 10,1 15,9

2000 30,7 59,4 9,8 20,9

2001 28,5 62,1 9,4 19,0

2002 26,3 64,0 9,7 16,5

2003 21,2 65,4 13,4 7,8

2004 24,2 63,9 11,9 12,4

2005 24,4 65,5 10,2 14,2

2006 30,5 61,5 8,0 22,5

(15)

Stor optimisme i industrien

Oppgangskonjunkturen vi nå er inne i er meget sterk for industrien. Lav rente og høy oljepris kombinert med en internasjonal konjunkturoppgang har gitt rekordhøye investeringer og økte ordrereserver.

Dette ser vi også på ledigheten som har gått ned med omtrent 30 prosent for industriarbeiderne det siste året. Også sysselsettingen øker nå noe etter flere år med relativt sterk nedgang. Årets bedriftsundersø- kelse viser at industrien fortsatt venter økt sysselsetting, og det er i år flere bedrifter som venter økning enn i fjorårets undersøkelse.

Størst er optimismen innenfor produksjon av maskiner, hvor nesten halvparten av bedriftene venter økt sysselsetting det neste året. Produksjon av maskiner innbefatter maskiner som leveres til olje- bransjen og annen industri, og denne undergruppen nyter nå godt av de rekordhøye oljeinvesteringene.

Størst økning i optimismen har det vært for produksjon av metallvarer. Det er kun innen produksjon av annen industrivare at forventningene er noe lavere i år enn i fjor, men alle undergrupper i industrien venter fortsatt økt sysselsetting det kommende året.

Bedre tider for kommunikasjon

For kommunikasjonsnæringen har det vært negative sysselsettingsforventninger over flere år, og i 2005 forventet nær halvparten av bedriftene nedbeman-

ning. I kommunikasjonsnæringen inngår tjenester innen post, bud og telekommunikasjon. Det har i disse næringene vært store omstillinger de siste årene, med blant annet store nedbemanninger innen Posten. Dette har også gjenspeilet seg i tidligere bedriftsundersøkelser hvor det har vært svært negative framtidsutsikter innen denne næringen. I år er det imidlertid en kraftig forbedring, og sysselsettingsforventningene er kun svakt negative.

Fortsatt gode tider for bygg og anlegg

Bedriftene innen bygg og anlegg var de mest optimistiske både i 2004 og 2005. Dette er en konjunkturut- satt næring, noe som gjør at den blir raskt påvirket av endringer i aktivitetsnivået i økonomien. De siste års lave rente har ført til høye boliginvesteringer og ifølge SSB har vi hatt en kraftig produksjonsøkning i denne næringen de siste par årene. I 2005 var spesielt veksten i produksjon av nybygg sterk. Bygg og anlegg er også blant næringene som har hatt størst reduksjon i arbeidsledigheten det siste året.

Både byggebedriftene og anleggsbedriftene er i år enda mer optimistiske enn i fjorårets undersøkelse, se figur 4, og det er i år kun IKT-sektoren som er mer optimistisk enn byggebedriftene.

Tall fra Nasjonalregnskapet viser at sysselsettingen innen bygge- og anleggsvirksomhet steg med 4.000 fra 2004 til 2005. I tillegg vet vi at det er innenfor denne næringen at vi har størst import av arbeidskraft fra utlandet. En stor del av denne arbeidskraften kommer trolig fra de andre nordiske landene, men vi ser også at det kommer stadig flere fra de nye EU-landene. Disse kommer i hovedsak fra Polen og Litauen. Den økende arbeidsinnvandringen kan ha bidratt til å dempe flaskehalsproblemer innenfor bygg og anlegg.

Byggebedriftene i Oslo, Rogaland og Hordaland er mer optimistiske enn i resten av landene.

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

2005 2006

Nærings og nytelsemidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Trefordeling og grafisk Petroleum og kjemisk prod Prod. av annen industrivar. Prod.av metallvarer Produksjon av maskiner Produksjon av elektronikk Industrien totalt

Figur 3:

Ateats sysselsettingsbarometer. Resultater fordelt på undergrupper i industrien i prosent.

10 20 30 40 50

Bygg Anlegg Totalt for alle næringer 2005

2006

Figur 4:

Aetats sysselsettingsbarometer. Resultater innen bygg og anlegg.

(16)

Positiv utvikling for transportnæringen

Optimismen har tatt seg betydelig opp innen trans- portnæringen og har ikke vært høyere siden 1998.

Det siste året har det vært en sterk nedgang i ledigheten for transportarbeidere, og store byggeprosjekt som Ormen Lange og Snøhvit har også ringvirk- ninger til transportnæringen.

Det er i Oslo, Akershus og Møre og Romsdal at bedriftene i transportnæringen er mest optimistiske.

Svært høye forventninger i IKT-sektoren

Etter stor optimisme og sterk vekst på nittitallet opplevde IKT-sektoren i perioden 2001 til 2003 mange konkurser og stor nedbemanning. I 2004 kom et nytt vendepunkt og sysselsettingsforventningene tok seg igjen kraftig opp. Oppgangen forsatte også i 2005 og i årets bedriftsundersøkelse ser vi en ny sterk økning i sysselsettingsforventningene som nå er vesentlig høyere enn i 2002.

Arbeidsledigheten har også gått kraftig ned for IKT-yrker de siste par årene etter å ha vært høy i 2003. Utviklingen vi ser i bedriftsundersøkelsen sam- svarer dermed bra med ledighetsutviklingen.

Oppjusterte forventninger i alle fylker

Bedriftene er i år mer optimistiske i sine sysselsettingsanslag i alle fylkene enn de var i 2005. Mest optimistiske er bedriftene i Oslo og Vest-Agder, mens Aust-Agder og Møre og Romsdal har de største opp- justeringene i forhold til 2005. Minst optimistiske er bedriftene i Finmark, Oppland og Sogn og Fjordane.

MANGEL PÅ ARBEIDSKRAFT

Resultatene fra årets bedriftsundersøkelse viser at det i år er betydelig vanskeligere å få tak i kvalifisert arbeidskraft enn det var for ett år siden. Bedriftenes rekrutteringsproblemer i årets undersøkelse summerer seg til 60.000 personer mot 36.000 i fjor. Dette er den høyeste mangelen siden 2002 og bekrefter at arbeidsmarkedet nå er i ferd med å stramme seg til.

Arbeidsmarkedet strammes til

Konjunkturoppgangen som startet i 2003 ga kun en forsiktig nedgang i ledigheten i 2004 og starten av 2005. Mot slutten av fjoråret og første del av 2006 har imidlertid arbeidsledigheten gått sterkt ned. Vi kan derfor i løpet av året være nede på samme ledighets- nivå som vi opplevde på toppen av forrige høykon- junktur på slutten av nittitallet.

Den økonomiske utviklingen reflekteres også i bedriftenes grad av optimisme. Etter bunnen i 2003 har optimismen økt gradvis, mens vi i årets undersø- kelse ser at bedriftene er klart mer optimistiske.

Dette stemmer godt med utviklingen på arbeidsmarkedet de siste tre årene. Når det gjelder rekrutteringsproblemer vil de vanligvis reagere senere på

0 10 20 30 40 50 60

Bedrifter innen ikt-sektoren Totalt for alle næringer 2002 2003 2004 2005 2006

Figur 5:

Aetats sysselsettingsbarometer. Resultater innenfor IKT.

0 5 10 15 20 25 30 35

2005 2006

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt

Figur 6:

Aetats sysselsettingsbarometer. Fylkesfordelte resultater i prosent.

IKT-sektoren

IKT-bedriftene tilhører undergrupper av næringene produksjon av elektronikk, varehandel, kommunikasjon og eiendomsdrift/forretningsmessig tjenesteyting. IKT-sektoren er derfor ikke representert i figur 2. Definisjonen for IKT-sektoren er for øvrig i tråd med Statistisk sentralbyrås IKT-statistikk.

(17)

konjunkturendringer. Det kan ta lang tid fra bedriftene bestemmer seg for å øke arbeidsstokken etter en konjunkturbunn til sysselsettingsnivået er blitt så høyt at bedriftene får store problem med å rekruttere arbeidskraft. Mangelen på arbeidskraft kan derfor holde seg stabil selv om ledigheten går ned. Nå har imidlertid konjunkturoppgangen vart i snart tre år, og årets undersøkelse viser at arbeidsmarkedet er i ferd med og strammes til. Bedriftene melder om større problem med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, og det er flere bedrifter som melder om alvorlige problemer.

Økende rekrutteringsproblem

Årets bedriftsundersøkelse indikerer en sterk optimisme i forhold til kommende års sysselsetting (se forrige kapittel). Samtidig er det økende grad av rekrutteringsproblem, men fortsatt en del lavere enn i 2002. At det fortsatt er relativt få bedrifter som oppgir at de har rekrutteringsproblemer gjør at vi fortsatt kan vente sterk vekst i sysselsettingen det neste året. Aetat tolker årets resultater som at bedriftene i økende grad opplevde rekrutteringsproblem mellom 1. og 2.kvartal i år sammenlignet med fjoråret, samtidig rapporterer de om sterk optimisme med hensyn til sysselsettingsveksten det neste året.

REKRUTTERINGSPROBLEMER FORDELT PÅ NÆRINGER

I denne delen av artikkelen presenteres resultatene for mangel på arbeidskraft fordelt på næringer. Yrker og næringer er to forskjellige klassifiseringsprinsip- per (se egen forklaring i ramme tidligere i artikkelen).

I bedriftsundersøkelsen ber vi bedriftene besvare om de har rekrutteringsproblemer. I år svarte 24 prosent av bedriftene at de har slike problemer, en oppgang på fem prosentpoeng fra i fjor. I tillegg til at rekrutteringsproblemene nå berører en større andel bedrifter, er problemene for bedriftene som berøres betydelig større sammenlignet med i fjor. Mangelen på arbeidskraft har økt med over 23.000 personer siden i fjor, eller over 60 prosent. Denne kraftige økningen i mangelen på arbeidskraft er betydelig større enn økningen i antall berørte bedrifter.

Erfaringsvis tar det tid før en konjunkturoppgang gir betydelig utslag i et stramt arbeidsmarked. Det er gjerne i en senere fase av høykonjunkturen arbeidsmarkedet virkelig blir stramt. På bakgrunn av tidligere erfaring er det derfor rimelig å forvente mer markerte rekrutteringsproblemer i de neste ett til to årene, gitt at Aetats prognoser slår til. Den økono- miske aktiviteten vil tilta i næringer som i dag ikke er forbundet med rekrutteringsproblemer. Dette vil resultere i en større andel berørte bedrifter.

Bedriftene med rekrutteringsproblemer bes om å oppgi om de har færre ansatte enn de ellers ville hatt. Dette defineres som alvorlige rekrutteringsproblemer. For hele landet svarer 12 prosent av bedriftene at de har slike alvorlige rekrutteringsproblemer, en andel som er fire prosentpoeng høyere enn siste års resultater.

Definisjon Mangel på arbeidskraft

For å kartlegge omfanget av rekrutteringsproblemene hos bedriftene er det nyttig å kvantifisere mangel på arbeidskraft, målt i antall personer.

Mangel på arbeidskraft blir i Aetats bedriftsunder- søkelse definert av en sekvens bestående av i alt tre spørsmål. Bedriften blir bedt om 1) å besvare om den har rekrutteringsproblemer. Dersom svaret er positivt bes bedriften 2) å oppgi om rekrutteringsproblemene er av en slik karakter at ansettelses- nivået er lavere enn det ellers ville vært. Bedriften bes deretter om 3) å oppgi hvor mange personer dette omfatter, og innenfor hvilke yrker. Mangel på arbeidskraft hos den enkelte bedriften blir definert som antall personer bedriften velger å oppgi i det siste spørsmålet.

I undersøkelsen blir bedriftene også bedt om å oppgi sysselsettingsbehovet i fremtiden. Dette resultatet anslår fremtidig etterspørsel etter arbeidskraft, i motsetning til spørsmål som avdekker mangel på arbeidskraft som kartlegger et øyeblikksbilde. Disse to forholdene på arbeidsmarkedet knytter seg derfor til to forskjellige tidsfaser, noe som i seg selv bidrar til at bedriftenes optimisme og rekrutteringsproblemer kan komme i uttakt.

Tabell 2:

Andelen bedrifter som har rekrutterings-

problemer. Herav andelen med alvorlige rekrutte- ringsproblemer. I prosent.

Ja Herav alvorlig

1998 39 18

1999 33 15

2000 36 16

2001 33 15

2002 31 13

2003 22 8

2004 20 8

2005 19 8

2006 24 12

(18)

Målt i antall personer har rekrutteringsproblemene slått ulikt ut i forskjellige næringer. Den største økningen finner vi innenfor eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting, hvor mangelen på arbeidskraft har økt til 18.000 personer fra i under- kant av 9.000 i fjor. Innen andre konjunkturfølsomme næringer i privat sektor har det også vært en sterk vekst i mangel på arbeidskraft. Dette gjelder industrien, varehandel og hotell- og restaurantnæringen.

Innen offentlig sektor har mangelen på arbeidskraft økt betydelig innenfor helse, pleie og omsorg, mens innen andre deler av offentlig sektor har utviklingen vært stabil.

Økning i mangelen innen bygg og anlegg har vært mer moderat, med en økning fra 9.800 i fjor til 11.500 i år. Dette er en oppgang på 1.700 personer sammenliknet med i fjor. Dette viser at arbeidsmarkedet også innenfor denne næringen er blitt strammere, men utviklingen har ikke vært like tydelig som innenfor andre konjunkturfølsomme næringer. Høykonjunk- turen på slutten av 90-tallet resulterte i kraftige rekrutteringsproblemer innen bygg- og anleggs- næringen. En slik utvikling vil trolig ikke inntreffe i forbindelse med høykonjunkturen vi nå er inne i. Økt tilgang på arbeidskraft fra Øst-Europa bidrar til å begrense rekrutteringsproblemene. I forhold til sysselsettingen er likevel mangelen på arbeidskraft meget stor innenfor bygg og anlegg.

Målt i antall personer er mangelen på arbeidskraft størst i Oslo og Rogaland, sammenliknet med de andre fylkene. Sett i forhold til sysselsettingen er rekrutteringsproblemene størst i Finnmark og Møre og Romsdal. Dette har sammenheng med utbyg- gingen av Snøhvit og Ormen Lange. Både i Finnmark og i Møre og Romsdal er det eiendomsdrift- og forretningsmessig tjenesyting; bygge- og anleggs- næringen; og helse, pleie og omsorg som skiller seg ut med stramt arbeidsmarked. I Møre og Romsdal er det også betydelig mangel på arbeidskraft innenfor industrien. Fylker som Hedmark og Oppland har arbeidsmarked uten tydelige innslag av rekrutteringsproblemer.

Andelen bedrifter med rekrutterings- problemer

Figur 7 viser at rekrutteringsproblemene har tiltatt innenfor nesten alle fylker. Møre og Romsdal (30%) og Sogn- og Fjordane (31%) har de høyeste andelene bedrifter med rekrutteringsproblemer. For tiden er andel bedrifter med rekrutteringsproblemer lavest i Oslo og Østfold. Henholdsvis 19 og 20 prosent av bedriftene i disse fylkene svarte at de hadde rekrutteringsproblemer.

Tabell 3 viser at mangelen på arbeidskraft er

størst i Oslo (8.600) og Rogaland (7.200). I Oslo har mangelen på arbeidskraft økt betydelig fra i fjor, en vekst på 5.000 personer. I Rogaland har det også vært en vekst av betydning, men denne veksten har ikke vært like tydelig som i hovedstadsfylket. I forbindelse med fjorårets bedriftsundersøkelse var det størst mangel på arbeidskraft i Rogaland, mens bedriftene i Oslo skilte seg i fjor ut med lite mangel på arbeidskraft.

Det er generelt små variasjoner i andelen bedrifter som har alvorlige rekrutteringsproblemer. Bedrift-

0 5 10 15 20 25 30 35

2005 2006

Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt

Figur 7:

Andel bedrifter med rekrutteringsproblemer fordelt på fylke. I prosent.

Stramhetsindikatoren

Stramhetsindikator er forholdstallet mellom antall personer som virksomhetene mangler og antall personer som er sysselsatt. Et høyt forholdstall indikerer et stramt arbeidsmarked, noe som isolert sett peker på problemer med å rekruttere arbeidskraft til virksomhetene.

Det presenteres to stramhetsindikatorer. Én for tabeller som beskriver yrker (STYRK) og én for tabeller som beskriver næringsgrupper (NACE).

I begge stramhetsindikatorene er antall personer som virksomhetene mangler (telleren) basert på resultater fra Aetats bedriftsundersøkelse 2006.

Sysselsettingstallene (nevneren) for yrkesgruppe- ringer er hentet fra Statistisk sentralbyrås arbeids- kraftundersøkelser. Siste tilgjengelige sysselset- tingstall er fra 2005. For næringsgrupperinger er kilden for sysselsettingstallene Enhetsregisteret.

Når det gjelder sysselsetting på regionsnivå er totaltallene hentet fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser.