Prinsen Outer Wedge

(1)

Side 1 av 27

Open Status: Final www.equinor.com

Beredskapsanalyse for letebrønn 16/01-30 S Lille

Prinsen Outer Wedge

(2)

Security Classification: Open - Status: Final Page 2 of 27 Tittel:

Beredskapsanalyse for letebrønn 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge

Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

Gradering: Distribusjon:

Open

Utløpsdato: Status:

Final

Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:

Forfatter(e)/Kilde(r):

Omhandler (fagområde/emneord):

Merknader:

Trer i kraft: Oppdatering:

Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:

Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD R&T FT SST ERO Øystein Rantrud

Fagansvarlig (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD R&T FT SST Hanne Greiff Johnsen

Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD R&T FT SST ERO Cecilie Fjeld Nygaard

11.12.2018

(3)

Beredskapsanalyse for letebrønn 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge

Dok. nr.

Trer i kraft: Rev. nr.

Security Classification: Open - Status: Final Page 3 of 27

Innhold

Sammendrag ... 4

1 Innledning ... 4

1.1 Bakgrunn... 4

1.2 Aktivitetsbeskrivelse... 5

1.3 Definisjoner og forkortelser ... 6

2 Metode ... 7

2.1 Ytelseskrav ... 8

2.2 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer ... 8

2.3 Dimensjonering av barrierer... 9

2.3.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og på åpent hav ... 9

2.3.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 – kyst og strandsone ... 9

2.3.3 Dimensjonering av barriere 5 – strandrensing ... 10

3 Resultater ... 10

3.1 Utslippsscenarier ... 10

3.2 Oljens egenskaper ... 11

3.2.1 Oljens egenskaper i forhold til mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering ... 12

3.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer ... 13

3.3.1 Operasjonslys ... 13

3.3.2 Bølgeforhold... 13

3.3.3 Bølger i kystsonen ... 14

3.4 Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger ... 15

3.5 Influensområder og stranding ... 19

3.6 Beregning av beredskapsbehov og responstider for barriere 1 og 2 ... 20

3.7 Beredskapsbehov og responstider i barriere 3 og 4 ... 21

3.8 Beredskapsbehov og responstider i barriere 5 ... 22

3.9 Bruk av kjemisk dispergering ... 23

3.10 Deteksjon av olje og overvåkning av olje under oljevernaksjoner ... 24

3.11 Oljevernberedskap som konsekvensreduserende tiltak ... 24

3.12 Konklusjon – Beredskapsanalyse ... 25

4 Tilleggsinformasjon ... 26

4.1 Endringer fra tidligere versjon av Beredskapsanalysen ... 26

4.2 Referanser ... 26

App A Utblåsningsscenarioanalyse 16/1-30 Lille Prinsen Outer Wedge ... 27

(4)

Dok. nr.

Sammendrag

Equinor planlegger boring av letebrønn 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge i Nordsjøen (PL 167). Brønnen ligger ca.

150 km vest fra Utsira i Rogaland. Vanndypet på borelokasjon er 114 meter. Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q1 2019. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen West Phoenix. Forventet fluid er olje med tilsvarende egenskaper som Ivar Aasen olje.

Equinors krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for boring av letebrønn 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge er etablert gjennom foreliggende beredskapsanalyse og oppsummert i Tabell 0-1. Krav til beredskap mot akutt forurensning er satt til 10 NOFO systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer på første system og 36 timer på fullt utbygd barriere. For barriere 3 og 4 stilles det krav til en kapasitet tilsvarende 6 kystsystemer og 9 fjordsystemer med responstid på 9 døgn. For barriere 5 og mobilisering av strandrenselag settes initiell responstid til 9 døgn, som er korteste

forventede drivtid til land. Personell og utstyr skal være klar til operasjon innen korteste drivtid til hvert prioritert område.

Gjennom aksjonsledelsen vil Equinor fortløpende tilpasse bruk av bekjempelsesmetoder, utstyr og dimensjonering til de gjeldende forhold.

Tabell 0-1 Equinors krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge

Barriere 1 og 2 – bekjempelse nær kilden og på åpent hav Systemer og responstid 10 NOFO-systemer

Første system innen 5 timer, fullt utbygd barriere innen 36 timer

Tilgang til ressurser for kjemisk dispergering, responstid for første beredskapsfartøy med dispergeringskapasitet 5 timer

Barriere 3 og 4 – bekjempelse i kyst- og strandsone

Systemer og responstid Kapasitet tilsvarende 6 kystsystemer og 9 fjordsystemer, responstid på 9 døgn

Barriere 5 - strandrensing

Systemer og responstid Initiell responstid 9 døgn (korteste drivtid til land). Mobilisering av strandrenselag (personell og utstyr klar til operasjon) ved en lokalitet skal skje innen korteste forventede drivtid til lokaliteten.

Fjernmåling og Miljøundersøkelser

Akutt forurensning skal oppdages innen 3 timer etter at hendelsen har inntruffet Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Foreliggende beredskapsanalyse er utarbeidet for boring av letebrønn 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge i Nordsjøen, som planlegges å bores i første kvartal 2019.

Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengder på sjøen, begrense utstrekning og påslagsområder for et oljesøl og redusere miljørisiko. Equinor vil være ansvarlig for en eventuell oljevernaksjon både nær kilden til havs, langs kysten og på land i tilfelle stranding. Valg av metoder og utstyr for bekjempelse vil baseres på utslippets karakter, værforhold, effektivitet av utstyr og tilstedeværelse av sårbare ressurser. Hovedstrategien for aksjoner er bekjempelse nær kilden. En

(5)

Dok. nr.

vil tilstrebe å benytte den bekjempelsesmetoden, mekanisk oppsamling eller kjemisk dispergering, som resulterer i minst miljøskade ut fra en Net Environmental Benefit Analysis, NEBA.

NOFO står for den operative delen av beredskapen både til havs, nær kysten og ved eventuelle strandrenseaksjoner, og disponerer ressurser og personell for dette. I tillegg er Equinor medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser herfra, som kjemisk dispergering og strandrenseutstyr, etter behov i en aksjon.

Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for oljevernberedskap ved et større uhellsutslipp av olje.

Analysen skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av beredskapsressurser. Beredskapsanalysen for 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge er brønnspesifikk. Aktivitetsforskriftens § 73 og Styringsforskriftens § 17 stiller krav til beregning av miljørisiko og beredskapsbehov i forbindelse med aktiviteter som kan gi ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering. Det er utført en miljørisikoanalyse for denne letebrønnen [1]. Informasjon fra miljørisikoanalysen inngår som grunnlag i beredskapsanalysen.

Det vil lages en egen «Blow out Contingency and Relief Well Plan» for letebrønn 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge.

Denne inneholder beskrivelse og tekniske prosedyrer for hvordan brønnutblåsning vil kunne stoppes, enten med brønninternt utstyr, capping eller avlastningsboring.

1.2 Aktivitetsbeskrivelse

Letebrønn 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge er lokalisert i Nordsjøen (Figur 1-1). Brønnlokasjon er i et modent område med beliggenhet mellom Grane, Ivar Aasen og Johan Sverdrupfeltene. Brønnlokasjon ligger tett inntil letebrønn 16/1-29 Lille Prinsen som ble boret sommeren 2018. Brønnen ligger ca. 150 km vest fra Utsira i Rogaland. Vanndypet på borelokasjon er 114 meter. Boreoperasjonen har planlagt oppstart i Q1 2019, og brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare riggen West Phoenix. Forventet oljetype er en oljetype av lignende kvalitet som Ivar Aasen olje.

Basisinformasjon for letebrønnen er oppsummert i Tabell 1-1.

(6)

Dok. nr.

Figur 1-1 Beliggenheten til 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge

Tabell 1-1 Basisinformasjon for letebrønn 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge

Letebrønn 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge Posisjon for DFU (geografiske koordinater) 58° 58' 47" N, 002° 17' 7" Ø

Vanndyp 114 m

Borerigg West Phoenix

Planlagt boreperiode Q1 2019

Sannsynlighet for utblåsning 1,31E-04

Sannsynlighetsfordeling (% overflate/sjøbunn) 25/75

Utblåsningsrate 8050 m³/døgn vektet rate overflate og sjøbunn

Oljetype (tetthet) Ivar Aasen (838 kg/m³)

Maksimal varighet av en utblåsning (tid til boring av avlastningsbrønn)

75 døgn

1.3 Definisjoner og forkortelser

Sentrale ord og uttrykk som inngår i beredskapsanalysen er kort beskrevet nedenfor:

• DFU: Definert fare- og ulykkessituasjon.

• Grunnberedskap: 1 Kystsystem (type A eller B) og 1 Fjordsystem (type A eller B).

• IKV: Indre Kystvakt

• Influensområde: Område som med mer enn 5 % sannsynlighet vil bli berørt av et oljeutslipp, hvor det er tatt hensyn til fordeling over alle utslippsrater og -varigheter.

(7)

Dok. nr.

• Korteste drivtid: 95-persentilen i utfallsrommet for korteste drivtid til kysten.

• KYV: Kystverket

• Miljø: Et ytre miljø som kan bli berørt av oljeutslipp til sjø, dvs. det marine miljø.

• Miljørisikoanalyse: Risikoanalyse som vurderer risiko for ytre miljø.

• Miljøskade: Direkte eller indirekte tap av liv for en eller flere biologiske ressurser på grunn av oljeutslipp som kan beskrives på individ- eller bestandsnivå. For at et oljeutslipp skal kunne gi en miljøskade må restitusjonstiden for den mest sårbare bestanden være lengre enn 1 måned.

• Miljøskadekategorier: Kategorisering av miljøskader i hhv. mindre, moderat, betydelig eller alvorlig på grunnlag av restitusjonstid for den mest sårbare bestanden:

o Mindre: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 måned og 1 år.

o Moderat: en miljøskade med restitusjonstid mellom 1 år og 3 år.

o Betydelig: en miljøskade med restitusjonstid mellom 3 år og 10 år.

o Alvorlig: en miljøskade med restitusjonstid over 10 år.

• NEBA: Net Environmental Benefit Analysis. Prinsipp for vurdering av netto miljøgevinst gitt ulike

beredskapstiltak. Kan utføres ved hjelp av modellering, kvalitativt, eller ved å bruke metodikk beskrevet av IOGP ( Spill Impact Mitigation Assessment, SIMA).

• NOFO: Norsk Oljevernforening for Operatørselskap

• Operasjon: En enkel, tidsbegrenset arbeidsoperasjon som kan medføre akutt utslipp, f.eks. boring av en letebrønn, som inkluderer all aktivitet fra leteriggen er på borelokasjonen til den forlater lokasjonen.

• OSRL: Oil Spill Response Limited – internasjonalt oljevernselskap, kan bidra med dispergeringskapasitet fra fly samt utstyr til capping og subseadispergering.

• Prioriterte områder: Til bruk i beredskapsplanleggingen er det definert arealer kalt prioriterte områder (basert på en vurdering av tidligere eksempelområder i NOFO). Disse er karakterisert ved at de ligger i ytre kystsone, har høy tetthet av miljøprioriterte lokaliteter og som også på andre måter setter strenge krav til oljevernberedskapen. Disse områdene er derfor forhåndsdefinert som dimensjonerende for

oljevernberedskapen.

• Ressurs eller biologisk ressurs: Levende organismer, f.eks. plankton, tang og tare, virvelløse dyr, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.

• SIMA: Spill Impact Mitigation Assessment.– Metode for gjennomføring av NEBA-vurderinger, jf. Guidelines on imlementing spill impact mitigation assessment (IPIECA 2018)

• Størst strandet emulsjonsmengde: 95-persentilen i utfallsrommet for størst strandet mengde

2 Metode

Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon av influensområdet for et mulig oljeutslipp. Equinors strategi for oljevern ved leteboring er mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden, samt kjemisk dispergering når forholdene ligger til rette for dette Kjemisk dispergering vil vurderes fortløpende, enten som et alternativ til mekanisk oppsamling eller supplement til dette under en aksjon.. I tillegg er Equinor medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser, som kjemisk dispergering og strandrenseutstyr, etter behov i en aksjon.

Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning basert på dimensjonerende utslippsrater fra aktiviteten.

(8)

Dok. nr.

2.1 Ytelseskrav

Equinors ytelseskrav til beredskap mot akutt forurensning er satt ut fra Equinors forutsetninger og metode for

beredskapsdimensjonering i alle barrierer [2], som også er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOROG veiledning [3] og NOFO [4]. Equinors ytelseskrav for de ulike barrierene er beskrevet under.

Barriere 1: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe beregnet emulsjonsmengde på sjø. Første system innen best oppnåelig responstid. Full kapasitet snarest mulig og senest innen 95-persentilen av korteste drivtid til land, basert på beregnet kapasitetsbehov. Equinor setter, som et minimum, krav til tilstrekkelig kapasitet for å bekjempe et oljeutslipp på minimum 500 m³ med ressurser som skal være klar for operasjon innen 5 timer etter at utslippet er oppdaget.

Barriere 2: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe den mengden emulsjon som passerer barriere 1 på grunn av operative begrensninger. Første system skal mobiliseres fortløpende etter at systemene i barriere 1 er mobilisert og med full kapasitet innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.

Barriere 3 og 4: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen influensområdet. Systemene skal være mobilisert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land.

Barriere 5: Skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon inn til et prioritert område. Personell og utstyr til strandsanering skal være klar til operasjon innen 95-persentilen av korteste drivtid inn til prioritert område for de berørte områder med kortere drivtid enn 20 døgn. En plan for grovrensing av forurenset strand skal utarbeides senest innen 7 døgn fra registrert påslag av oljeemulsjon. Grovrensing av de påslagsområder som prioriteres av operasjonsledelsen i samråd med aksjonsledelsen skal være gjennomført innen 100 døgn fra plan for grovrensing foreligger, forutsatt at dette kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte.

2.2 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer

Ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning, målt i bekjempet mengde oljeemulsjon pr. døgn, er en funksjon av følgende forhold:

- Andel av tiden enheten kan operere (mørke/redusert sikt og bølgeforhold)

- Effektiviteten innen operasjonsvinduet (relatert til ulike bølgeforhold, eller antatt konstant) - Opptaks-/bekjempelses-kapasitet under operasjon

- Lagringskapasitet for oppsamlet olje (kun relevant for opptakssystemer)

- Frekvens og varighet av driftsstans (overføring av oppsamlet olje, plunder og heft)

- Andel av tiden hvor tilgangen/tilflyten av olje til lense er mindre enn oljeopptakerens kapasitet (for mekanisk bekjempelse) eller hvor emulsjonen har en fordeling som gjør at dispergeringsmiddel ikke kan påføres med optimal effektivitet.

Funksjonene benyttes i Equinors beregningskalkulator for beredskapsbehov i alle barrierer. De forskjellige faktorene er behandlet i kapittel 3.3 i dette dokumentet.

Kapasiteten til havgående opptakssystem i NOFO-klasse som brukes i beregningene er 2400 m³/døgn (for oljer med viskositet under 20000 cP). Dersom det brukes en-båt-system/høyhastighetssystem (HHS) er kapasiteten satt til 1500 m³/døgn. Kapasiteten til havgående dispergeringssystem i NOFO-klasse er satt til 1950 m³/døgn. For flere detaljer henvises det til Equinors metode for beredskapsdimensjonering i alle barrierer [2].

Utstyr som kan benyttes til bekjempelse av olje/emulsjon i barriere 1-4:

(9)

Dok. nr.

• Havgående NOFO-system

• Havgående en-båtsystem

• Havgående Kystvaktsystem

• System Kyst A – IKV

• System Kyst B – KYV

• System Fjord A – NOFO/Operatør

• System Fjord B – IUA/KYV

• Dispergeringssystem (NOFO og OSRL)

2.3 Dimensjonering av barrierer

2.3.1 Dimensjonering av barriere 1 og 2 – nær kilden og på åpent hav

For barriere 1 og 2, bekjempelse nær kilden og på åpent hav, beregnes det et behov for antall havgående systemer basert på utslippsrate og forventet oljetype. Det er den vektede utblåsningsraten som benyttes for å dimensjonere systembehovet i barriere 1 og 2 for letebrønner.

For dimensjonering av barriere 1 benyttes egenskaper (fordamping, naturlig nedblanding, vannopptak og viskositet av emulsjon) for 2 timer forvitret olje. Det grunnleggende prinsippet er at kapasiteten i de ulike barrierene skal være tilstrekkelig til å kunne håndtere emulsjonsmengden ved de gitte betingelsene. Separate beregninger er gjort for vinter- og sommersesong.

For dimensjonering av barriere 2 er det utført beregninger av det antall systemer som kreves for å kunne bekjempe emulsjonsmengden som har passert barriere 1 pga redusert systemeffektivitet. Systemeffektiviteten er avhengig av bølgehøyde og lysforhold, og varierer mellom de ulike områdene (Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet) på norsk sokkel. I beregningen av systembehov for barriere 2 benyttes oljeegenskaper for 12 timer gammel olje.

Kravene til responstid er satt til best oppnåelig responstid for NOFO-fartøyer til feltet, og er basert på avstand til

oljevernressurser, gangfart for OR-fartøy, slepebåtkapasitet og gangfart for disse, mobilisering av oljevernutstyr om bord på OR-fartøy, og tilgang til personell på basene. I tillegg kommer en vurdering opp mot krav om etablering av barriere 1 og 2 senest innen korteste drivtid til land (95-persentil). Ved særlig lange avstander til eksisterende oljevernressurser kan det settes krav til kortere responstider, noe som forutsetter brønn eller installasjonsspesifikke løsninger med reduserte responstider for oljevernressursene.

2.3.2 Dimensjonering av barriere 3 og 4 – kyst og strandsone

For barriere 3 og 4, bekjempelse av olje i kyst- og strandsone, er kravene til beredskap satt ut fra størst behov ved å bruke to alternative tilnærminger:

• 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon. Beredskapen i barriere 4 skal ha kapasitet til å bekjempe emulsjonen som passerer barriere 3. Beredskapsbehovet i barriere 3 og 4 er beregnet basert på resultater fra oljedriftssimuleringer gjennomført for aktiviteten.

• Prioriterte områder som er berørt av stranding med drivtid kortere enn 20 døgn (ifølge oljedriftssimuleringer) skal kunne ha tilgang til grunnberedskap. Grunnberedskap er definert som 1 Kystsystem (type A eller B) og 1

Fjordsystem (type A eller B). Beredskapsressursene skal brukes der det er mest hensiktsmessig og er ikke begrenset til de prioriterte områdene.

(10)

Dok. nr.

Denne tilnærmingen medfører at Equinor dimensjonerer både for volumer og utstrekning av strandet emulsjon, og legger til grunn det største behovet, når krav til beredskap i barriere 3 og 4 settes.

Responstid for kapasitet til bekjempelse av 95-persentilen av maksimalt strandet mengde emulsjon innen

influensområdet skal være innen 95-persentilen av korteste modellerte drivtid til land. Ved prioriterte områder som er berørt av stranding med drivtid kortere enn 20 døgn skal ressurser i Barriere 3 og 4 være klar til operasjon ved de prioriterte områdene innen 95-persentilen av kortest modellert drivtid for det respektive prioriterte området.

Dersom drivtiden til et prioritert område er lenger enn 20 døgn settes det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 3 og 4.

2.3.3 Dimensjonering av barriere 5 – strandrensing

For barriere 5, bekjempelse av strandet olje, er det beregnet behov for antall strandrenselag med tilstrekkelig kapasitet til å kunne bekjempe 95-persentilen av størst strandet mengde emulsjon innenfor de berørte prioriterte områdene med kortere drivtid enn 20 døgn.

Equinor stiller krav til at beredskapen i barriere 5 skal være etablert innen 95-persentilen av korteste drivtid til land til hvert prioritert område.

Når minste drivtid er lengre enn 20 døgn stilles det ikke spesifikke krav til beredskap i barriere 5.

Basert på erfaringer antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk. Equinor har valgt å gjøre beregninger for vinterstid, og lagt inn en effektivitetsfaktor på dagsverk på 0,5. Hvert strandrenselag består av 10 personer.

3 Resultater

3.1 Utslippsscenarier

Tabell 3-1 gir en oversikt over utslippsscenarier som er lagt til grunn for beredskapsanalysen for letebrønnen 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge.

(11)

Dok. nr.

Tabell 3-1 Utslippsscenarier for letebrønn 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge

Type utslipp Kilde Referanse – bakgrunn for

rate/volum

Oljetype Utblåsning – 8050

m³/døgn

Langvarig utblåsning fra reservoar

(Maks varighet 75 døgn)

Dimensjonerende utblåsningsrate (vektet) for 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge

Ivar Aasen

Middels utslipp - 2000 m³punktutslipp

Eksempelvis lekkasje fra brønn

Volum bestemt ut fra faglig vurdering

Ivar Aasen Mindre utslipp - 100

m³punktutslipp

Eksempelvis lekkasje fra brønn

Volum bestemt ut fra faglig vurdering

Ivar Aasen Mindre punktutslipp av

lette produkter

Lekkasje fra dieseltank, hydraulikksystem

- Kondensat eller andre

petroleumsprodukter som danner tynn oljefilm

3.2 Oljens egenskaper

Ivar Aasen olje er valgt som representativ for forventet oljetype ved letebrønn 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge. Det er gjennomført en forvitringsstudie av Ivar Aasen olje av SINTEF i 2012 [5].

Ivar Aasen er en relativt lett olje med en tetthet på 838 kg/m3. Den har et relativt høyt innhold av asfaltener (4,0 vekt %) og lavt voksinnhold (0,1 vekt %). Oljen har et relativt raskt vannopptak. 30 – 50 % av oljen vil være fordampet eller nedblandet i løpet av det første døgnet på sjøen. Ved røffe værforhold (15 m/s vind) forventes ett punktutslipp av oljen å forsvinne fra overflaten etter 2 døgn.

Forvitringsegenskaper for Ivar Aasen ved ulike vind og temperaturer er angitt i Tabell 3-2.

Tabell 3-2 Detaljerte forvitringsegenskaper for Ivar Aasen olje 2 og 12 timer etter utslipp, sommer og vinter Tid

etter utslipp

Parameter

Vinter 5 ºC - 10 m/s

Sommer 10 ºC - 5 m/s

2 timer

Fordampning (%) 21 19

Nedblanding (%) 9 0

Olje på overflate (%) 70 81

Vanninnhold (%) 51 34

Viskositet av emulsjon (cP) 669 17

12 timer

Fordampning (%) 28 28

Nedblanding (%) 23 2

Olje på overflate (%) 49 70

Vanninnhold (%) 76 73

Viskositet av emulsjon (cP) 4100 2030

(12)

Dok. nr.

3.2.1 Oljens egenskaper i forhold til mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering

Erfaring fra norske feltforsøk viser at risikoen for lekkasje av olje under lensa er størst for oljer/emulsjoner med viskositet under 1000 cP. Emulsjoner med Ivar Aasen olje forventes å oppnå viskositeter over 1000 cP etter 2 til 12 timer avhengig av vindstyrke. Det vurderes at det ikke er behov for tungolje skimmere, da viskositeten ikke er forventet å være høyere enn 10 000 cP etter 5 døgn.

Ivar Aasen har potensiale for kjemisk dispergering og kan være dispergerbar i 4-5 døgn etter et utslipp på sjøen både ved sommer og vinterforhold.

Det er ikke eksplosjonsfare på sjø ved utslipp av Ivar Aasen olje, og oppsamlet olje/oljeemulsjon kan lagres trygt på tanker etter relativt kort tid (maksimalt 6 timer om vinteren og 9 timer om sommeren.

Tabell 3-3 oppsummerer potensiale for mekanisk oppsamling og kjemisk dispergering for Ivar Aasen olje ved definerte vinter- og sommerforhold.

Dispergerbarheten til olje/ oljeemulsjon skal alltid testes in situ ved hjelp av SINTEF prøvetakingskoffert ved et utslipp for å vurdere om dispergering kan være et aktuelt beredskapstiltak.

Tabell 3-3 Nøkkelegenskaper oljevern Ivar Aasen olje

(13)

Dok. nr.

3.3 Faktorer som påvirker ytelse og effektivitet av bekjempelsessystemer

3.3.1 Operasjonslys

Andel operasjonslys inngår i beregning av ytelsen og effektiviteten til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning. Equinor har valgt å beregne operasjonslys for 5 regioner, se Figur 3-1. For letebrønn 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge (region 2) er operasjonslys oppsummert i Tabell 3-4.

Figur 3-1 Regioner brukt i beregning av operasjonslys

Tabell 3-4 Andel operasjonslys i region 2, hvor letebrønn 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge er lokalisert

Vinter Vår Sommer Høst År

Operasjonslys 38 % 66 % 80 % 50 % 58 %

3.3.2 Bølgeforhold

Bølgeforhold på åpent hav inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 1 og 2. Equinor har bølgedata for 27 stasjoner, som vist i Figur 3-2. Stasjon 5 er antatt å best representere bølgeforholdene ved 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for

(14)

Dok. nr.

NOFO- og Kystvaktsystem (som kan brukes i både barriere 1 og 2) er oppsummert i Tabell 3-5. Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 3-6.

Figur 3-2 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold for åpent hav

Tabell 3-5 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet, gitt bølgeforhold ved lokasjon 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge (stasjon 5)

Vinter Vår Sommer Høst År

NOFO-system 48 % 65 % 77 % 59 % 62 %

Kystvakt-system 34 % 54 % 69 % 46 % 51 %

Tabell 3-6 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon, gitt bølgeforhold ved lokasjon 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge (stasjon 5)

Vinter Vår Sommer Høst NOFO-system (Hs < 4 m) 51 % 69 % 73 % 61 % NOFO-dispergering (Hs < 4 m) 51 % 69 % 73 % 61 % Kystvakt-system (Hs < 3 m) 56 % 78 % 93 % 68 %

3.3.3 Bølger i kystsonen

Bølgeforhold i kystsonen inngår i beregning av effektiviteten og ytelsen til enhetene som inngår i en aksjon mot akutt forurensning i barriere 3 og 4. Equinor har bølgedata for 5 stasjoner, som vist i Figur 3-3. Stasjon 4 og 3 er antatt mest konservative med hensyn til å representere bølgeforholdene for henholdsvis kyst- og fjordsystem. Antatt gjennomsnittlig opptakseffektivitet for kyst- og fjordsystem er oppsummert i Tabell 3-7 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt

(15)

Dok. nr.

bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem) Antatt andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon er oppsummert i Tabell 3-8 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt

bølgeforhold ved stasjon 4 og 3.

Figur 3-3 Stasjoner brukt i beregning av bølgeforhold i kystsonen. Stasjonene er valgt ut som representative for norskekysten

Tabell 3-7 Gjennomsnittlig opptakseffektivitet gitt bølgeforhold ved stasjon 4 (kystsystem) og 3 (fjordsystem)

Vinter Vår Sommer Høst

Kyst-system 39 % 55 % 65 % 47 %

Fjord-system 66 % 66 % 72 % 68 %

Tabell 3-8 Andel av tiden hvor bølgeforholdene tillater operasjon for kyst- og fjordsystem, gitt bølgeforhold ved stasjon 4 og 3

Vinter Vår Sommer Høst Kyst-system (Hs < 1,5 m) 56 % 78 % 93 % 68 % Fjord-system (Hs < 1 m) 91 % 92 % 100 % 94 %

3.4 Oljevernressurser- utstyrsplassering og forutsetninger

Figur 3-4 viser plasseringen av NOFO baser og stående beredskap per november 2018 [4]. Det kan ikke utelukkes endringer i utstyrsplassering. Avstanden fra aktuelle oljevernressurser til borelokasjon, brukt som grunnlag for beredskapsanalysen, er vist i Tabell 3-9.

Tabell 3-10 presenterer ytterligere forutsetninger som gangfart, avgivelsestid for beredskapsfartøy og slepefartøy samt tid for mobilisering av utstyr fra baser. Et NOFO system inkluderer oljelenser, skimmer, tankvolum for oppsamlet emulsjon og overvåkningsutstyr. De fleste fartøyene har også utstyr for oppsamling av høyviskøse oljer.

(16)

Dok. nr.

Totalt disponerer NOFO om lag 765 Sm³ dispergeringsmiddel fordelt på baser og fartøy. Dispergeringsmiddelet er av type Dasic Slickgone NS, som tilfredsstiller norske myndigheters krav til toksikologiske tester.

Figur 3-4 NOFO baser og lokasjoner for stående områdeberedskap

Tabell 3-9 Avstander fra letebrønn 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge til oljevernressurser

Oljevernressurser

Avstander fra 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge (nm)

Dispergeringsmidler (tilgjengelig om bord eller på base)

Esvagt Stavanger 17 49 m³

Esvagt Bergen 38

Stril Mariner 118 33 m³

Stril Merkur 118 33 m³

Stril Herkules 133 62 m³

Ocean Alden 150 45 m³

Skandi Hugen 159

Stavanger – NOFO Base 103 92 m³

Mongstad – NOFO Base 147 70 m²

Kristiansund – NOFO Base 318 52 m³

Redningsskøyte Haugesund 98 N/A

(17)

Dok. nr.

Redningsskøyte Egersund 125 N/A

Redningsskøyte Måløy 160 N/A

Tabell 3-10 Forutsetninger benyttet i analysen for beregning av beredskapsbehov i barriere 1 og 2

Gangfart, OR-fartøy 14 knop (17 knop for Equinors egne

fartøy) Mobilisering, klargjøring, lasting og lossing på base –

system 1 fra NOFO-base

10 timer

Unntatt Sandnessjøen – 20 timer Mobilisering av system 2 fra NOFO-base 30 timer

Mobilisering av system 3 fra NOFO-base 48 timer

Avgivelsestid for beredskapsfartøyer Ekofisk/sørfeltene: 6 timer Ula/Gyda/Tamber: 6 timer Utsira Nord (Grane) 0 timer Utsira Sør (Sleipner): 6 timer Balder: 6 timer

Oseberg: 6 timer Troll: 6 timer Tampen: 6 timer Haltenbanken: 6 timer

Norne/Aasta Hansteen: 6 timer Goliat: 4 timer

Gjøa: 4 timer

Avløserfartøy: 6 timer

Responstid for slepefartøy Slepefartøy fra NOFO-pool: 24 timer

Redningsskøyter Gangfart 20 knop, avgivelsestid 2 timer

Sørvær, Båtsfjord, Vadsø, Ballstad, Rørvik, Kristiansund, Måløy, Haugesund, Egersund Tid til å sette lenser på sjøen / klargjøre dispergering

ombord

1 time

NOFOs utstyr for barriere 3 til 5 er lokalisert på basene Stavanger, Mongstad, Kristiansund, Sandnessjøen og Hammerfest. På hver base er det tilknyttet ressurser og fartøy for 10 sett med oljevernsystemer, det inkluderer oppsamlings- opptaks-, kommando- og støttefartøy. Disse har en mobiliseringstid på mellom 48 timer og 120 timer.

Gangfarten til de ulike fartøyene er mellom 7 og 20 knop.

NOFO har tilleggsutstyr på depot langs kysten og avtaler med over 60 fiskefartøy for å drive kystnær oljevernberedskap.

NOFO har avtaler med kommunale og private etater og organisasjoner for å sikre tilstrekkelig personellressurser til den første fasen av en operasjon i barriere 3 til 5. Disse inkluderer IUA, NOFOs Innsatsgruppe Strand Akutt (IGSA) og Spesialteam, WWF, Maritim Miljø Beredskap (MMB), Norlense og Kystverket depotstyrker. Kjemisk dispergering vil som regel ha høyest effekt nær kilden, men hvis aktuelt vil NOFO også kunne gjennomføre dispergeringsoperasjoner kystnært.

(18)

Dok. nr.

Figur 3-5 Oljevernfartøy for kystnære operasjoner som NOFO har avtaler med [4]

Equinor har flere avtaler med OSRL: Service Level Agreement (SLA), Global Dispersant Stockpile (GDS) og Subsea Well Intervention Services (SWIS). SLA går ut på at Equinor kan mobilisere halvparten av OSRLs tilgjengelige utstyr og personell til enhver tid. Dette inkluderer blant annet dispergeringsmidler, flybåren dispergeringspåføringssystemer, modellering av oljedrift, satellittovervåking og rådgivning forbundet med håndtering av oljeskadet vilt. GDS er en tilleggsavtale som sikrer tilgang til ytterligere dispergeringsmidler. Dispergeringsmidlene i GDS er lokalisert i England, Singapore, Frankrike, Sør-Afrika og Florida, som vist i Figur 3-6 og er pakket klar for videre frakt ved både luft-, sjø- eller veitransport. [6] Dispergeringsmidlene som inngår i avtalen er Dasic Slickgone NS, Finasol OSR 52, og Corexit

EC9500A. Dasic Slickgone NS [8] og Finasol OSR 52 [7] tilfredsstiller norske myndigheters krav til toksikologiske tester.

4000 m3 dispergeringsmidler er derfor tilgjengelig for bruk i norske farvann. SWIS gir tilgang til utstyr for subsea brønnintervensjon, som inkluderer capping og subsea kjemisk dispergering.

OSRL har to Boeing 727 lokalisert på Doncaster Sheffield Airport i UK. Begge har dispergeringsutstyr og en kapasitet for transport og operasjoner av 15 m³ dispergeringsmidler per flyvning.

(19)

Dok. nr.

Figur 3-6 Lokasjon til dispergeringsmidler i GDS og utstyr fra SWIS som er tilgjengelig for Equinor.

Capping stack i Norge og Brasil er klargjort for subsea kjemisk dispergering [6]

3.5 Influensområder og stranding

Ressursbehov for barriere 3 og 4 er basert på korteste drivtid til land og største strandet emulsjonsmengde om vinteren, henholdsvis 16253 tonn og 9 døgn som vist i Tabell 3-11. Ressursbehov for barriere 5 er dimensjonert for prioriterte områdene hvor drivtid er mindre enn 20 døgn uavhengig av sesong, vist i Tabell 3-12. For barriere 5 og mobilisering av strandrenselag settes initiell responstid på 10 døgn, som er korteste drivtid (helårlig) til land. Personell og utstyr skal være klar til operasjon innen korteste drivtid til hvert prioritert område.

Tabell 3-11 Maksimal strandete oljemengder og korteste drivtider til hele kysten

Persentil Strandet oljeemulsjon (tonn) Drivtid (døgn)

Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter

95 19039 19134 11347 16253 9,3 14,7 10,3 9,4

Tabell 3-12 Strandete mengder og drivtider til prioriterte områder med drivtid kortere enn 20 døgn

Prioritert Område

Maksimal mengde strandet

oljeemulsjon (tonn) Korteste drivtid (døgn)

Vår Sommer Høst Vinter Vår Sommer Høst Vinter

Austevoll 1915 1184 652 1504 11,7 19,8 14,4 13,6

Bømlo 406 344 128 209 15,5 22,3 21,8 24,4

Nord-Jæren 540 943 592 818 18,7 25,2 18,1 22,2

Onøy (Øygarden) 1203 974 789 1164 14,5 20,1 15,8 17,3

Utsira 1031 1479 1014 1272 13,3 18,5 12,4 13

Ytre Sula 980 1381 970 1430 16,4 18,8 17,5 16,8

(20)

Dok. nr.

3.6 Beregning av beredskapsbehov og responstider for barriere 1 og 2

For letebrønn 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge er behov for antall mekanisk oppsamlingssystemer beregnet for de ulike utslippsscenarier (Tabell 3-13, Tabell 3-14, og Tabell 3-15). Systembehov er beregnet med hjelp av Equinors beredskapskalkulator og basert på Ivar Aasen olje for alle utslippsscenarier. Beregning av systembehov er utført for definerte sommer- og vinterforhold.

For punktutslipp på 100 Sm³ med Ivar Aasen olje er det beregnet et behov 1 NOFO system i barriere 1, og det vil ikke være behov for systemer i barriere 2. For et punktutslipp på 2000 Sm³ Ivar Aasen olje er det beregnet et behov for 2 NOFO system i barriere 1. For dimensjonerende utslipp, vektet rate på 8050 Sm³ Ivar Aasen olje, er det beregnet et behov for 5 NOFO system i barriere 1 og 5 systemer i barriere 2 (10 NOFO systemer samlet for barriere 1 og 2).

Tabell 3-13 Beregnet systembehov ved et mindre utslipp – punktutslipp 100 m³ – Ivar Aasen olje Vinter

5°C, 10 m/s vind

Sommer 10°C, 5 m/s vind

Utslippsvolum (Sm³) 100 100

Fordampning % (etter 2 timer på sjø) 21 19

Nedblanding % (etter 2 timer på sjø) 9 0

Oljemengde tilgj. for emulsjonsdannelse (Sm3) 70 81

Vannopptak % (etter 2 timer på sjø) 51 34

Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm3) 143 123

Viskositet av emulsjon inn til barriere 1 (cP) 669* 175*

Økt systembehov grunnet høyt voksinnhold? nei nei

Behov for NOFO systemer i barriere 1 1 1

* Ved viskositeter under 1000cP må lensetap påregnes

Tabell 3-14 Beregnet systembehov ved et middels utslipp – punktutslipp 2000 m³ – Ivar Aasen olje Vinter

5°C, 10 m/s vind

Sommer 10°C, 5 m/s vind

Utslippsvolum (Sm³) 2000 2000

Fordampning etter 2 timer på sjø (%) 21 19

Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 9 0

Oljemengde tilgj.for emulsjonsdannelse (Sm³) 1400 1620

Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 51 34

Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1 (Sm³) 2857 2455

Økt systembehov grunnet høyt voksinnhold? nei nei

Behov for NOFO systemer i barriere 1 2 2

(21)

Dok. nr.

Tabell 3-15 Beregnet systembehov ved langvarig utblåsning 8050 m³/døgn, Ivar Aasen olje

Parameter

Vinter 5 °C - 10 m/s

Sommer 10 °C - 5 m/s

Utstrømningsrate (Sm³/d) 8050 8050

Tetthet (Kg/Sm³) 838 838

Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm³/d) 5635 6521

Emulsjonsmengde tilgjengelig for opptak i barriere 1

(Sm³/d) 11500 9880

Økt systembehov grunnet høyt voksinnhold? Nei Nei

Beregnet behov for NOFO-systemer i barriere 1 5 5

Emulsjonsmengde inn til barriere 2 (Sm³/d) 7159 2757

Oljemengde inn til barriere 2 (Sm³/d) 3508 1820

Oljemengde tilgjengelig for emulsjonsdannelse (Sm³/d) 2771 1620

(Sm³/d) 11547 5999

Viskositet av emulsjon inn til barriere 2 (cP) 4100 2030

Økt systembehov grunnet høyt voksinnhold? Nei Nei

Beregnet behov for NOFO-systemer i barriere 2 5 3

Behov for NOFO-systemer i barriere 1 og 2 10 8

Det settes krav til 10 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 36 timer. Dimensjonering av oljevernberedskapsressurser settes etter sesongen med høyest behov.

Ytterligere systemer vil kunne bli mobilisert gjennom NOFO ved behov. Nærmere detaljer om fartøy og systemer vil bli beskrevet i beredskapsplanen. Best oppnåelig ressursdisponering er basert på utstyr og kapasitet til de navngitte fartøyene. Fartøyene kan endres men tilsvarende utstyr og kapasiteter må være tilgjengelig innen samme responstid for at analysen skal være gjeldende.

3.7 Beredskapsbehov og responstider i barriere 3 og 4

95-persentilen av størst strandet emulsjonsmengde, gitt en utblåsning, er 16253 tonn om vinteren og 19134 tonn om sommeren. Korteste drivtid til land er 9 døgn sommer og vinter. Det antas at størst strandet mengde strander over en periode på 10 døgn. Ved å ta effekten i barriere 1 og 2 i betraktning gir dette en tilførselsrate inn i barriere 3 på 821 tonn/døgn for vinterhalvåret og 342 tonn/døgn for sommerhalvåret. Beregningene er basert på Ivar Aasen-olje. Dette fører til et beredskapsbehov på 6 kystsystemer og 9 fjordsystemer i barriere 3 og 4, som vist i Tabell 3-16.

(22)

Dok. nr.

Tabell 3-16 Beregnet ressursbehov for barriere 3 og 4 ved dimensjonerende hendelse

Parameter

Vinter 5 °C - 10 m/s

Sommer 15 °C - 5 m/s

95-persentil av strandet emulsjonsmengde (tonn) 16253 19134

Samlet barriereeffektivitet i barriere 1 (%) 37,7 72,1

Strandet mengde etter effekt av barriere 1 (tonn) 10118 5340

Samlet barriereeffektivitet i barriere 2 (%) 18,9 36

Strandet mengde etter effekt av barriere 2 (tonn) 8208 3415

Antall døgn hvor stranding forekommer (d) 10 10

(tonn/d) 821 342

Beregnet behov for kystsystemer i barriere 3 6 3

Samlet barriereeffektivitet i barriere 3 (%) 21,8 56,3

(Sm³/d) 642 150

Antatt behov for fjordsystemer i barriere 4 9 2

Antall prioriterte områder med landpåslag* 6 5

Behov for kyst-systemer i barriere 3 6 5

Behov for fjord-systemer i barriere 4 9 5

*Drivtid kortere enn 20 døgn for vinter og sommersesong.

Det settes krav til en kapasitet tilsvarende 6 kystsystem og 9 fjordsystem i barriere 3 og 4 for de planlagte aktivitetene på letebrønn 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge. Responstiden er satt til 9 døgn.

Ytterligere ressurser og utstyr vil kunne mobiliseres etter behov og iht eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAene.

For hvert prioritert område er det behov for strategiplaner og detaljerte kart. Strategiplanene skal inneholde en kortfattet beskrivelse av operativ strategi og miljøstrategi for de prioriterte områdene. Det tematiske kartmaterialet skal foreligge som storformat PDF-dokument (A1 format), tilgjengelig for utskrift ved behov. Følgende kart er utarbeidet for de prioriterte områdene:

• Basiskart

• Verneområder

• Operasjonsdyp og tørrfallsområder

• Strandtyper

• Adkomst og infrastruktur

3.8 Beredskapsbehov og responstider i barriere 5

Barriere 1 til 4 er dimensjonert med mål om å hindre stranding. Når korteste drivtid til prioriterte områder er kortere enn 20 døgn beregnes det et beredskapsbehov for barriere 5.

(23)

Dok. nr.

Basert på beregninger gjennomført for aktiviteter i Barentshavet, antar man en rensekapasitet på 0,18 tonn per dagsverk.

Strandsanering er beregnet på dagsverk, antall personer og avrundet opp til et antall strandrenselag. Hvert

strandrenselag består av 10 personer. Equinor har valgt å gjøre beregninger for vinterstid og lagt inn en effektivitetsfaktor på dagsverk på 0,5. Det er beregnet at strandrensing skal være gjennomført innen 100 døgn.

Mobilisering av strandrenselag (personell og utstyr klar til operasjon) ved en lokalitet skal skje innen korteste forventede drivtid til lokaliteten. Figur 3-18 gir en indikasjon på drivtider til prioriterte områder i influensområdet. Korteste forventede drivtid til kysten basert på modellering er 9 døgn. Beregnet behov for antall strandrenselag i de forskjellige prioriterte områdene er vist i Tabell 3-17.

Tabell 3-17 Eksempler på behov for strandrenselag i prioriterte områder

Prioritert område

Vinter Sommer

Strandet oljeemulsjon

(tonn)

Drivtid (døgn)

Antall strandrenselag

Strandet oljeemulsjon

(tonn)

Drivtid (døgn)

Antall strandrenselag

Austevoll 1504 13 5 1915 11 1

Bømlo 209 21 1 406 15 1

Nord-Jæren 818 18 2 943 18 1

Onøy (Øygarden) 1164 15 4 1203 14 1

Utsira 1272 12 5 1479 13 1

Ytre Sula 1430 16 5 1381 16 1

Ytterligere ressurser vil kunne mobiliseres ved behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og berørte IUAer.

3.9 Bruk av kjemisk dispergering

Bruk av kjemisk dispergering som bekjempelsesstrategi skal vurderes iht NEBA-prinsippet. Ivar Aasen olje har potensiale for kjemisk dispergering, og bør vurderes ved en hendelse spesielt hvis det er observert fugl i oljens drivbane eller hvis man ønsker å forhindre store landpåslag av olje. Siden olje fra en letebrønn vil kunne ha ulike egenskaper enn

referanseoljen må kjemisk dispergering evalueres ved hjelp av in-situ testing med SINTEFs prøvetakingskoffert ved en aktuell hendelse for å vurdere om dispergering kan være et aktuelt beredskapstiltak.

Tabell 3-18 viser aktuelle beredskapsfartøyer som har dispergeringsmidler ombord og deres responstid til letebrønn 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge. Dispergeringsmidlet om bord er Dasic Slickgone NS. Dispergering kan også gjennomføres fra fly gjennom avtale med OSRL. SINTEFs prøvetakingskoffert er tilgjengelig på beredskapsfartøy med utstyr for kjemisk dispergering.

(24)

Dok. nr.

Tabell 3-18 Responstider for et utvalg oljevernressurser med dispergeringskapasitet*

Oljevernressurs Lokasjon Responstid Mengde

dispergeringsmiddel (m³)

Esvagt Stavanger Utsira Nord (Grane) 2 49

Stril Merkur Troll Oseberg 14 33

Stril Herkules Tampen 15 62

Stril Mariner Ula/Gyda/Tambar 15 33

Ocean Alden Gjøa 16 45

Ocean Response Avløserfartøy (Haltenbanken)

30 45

Stril Poseidon Haltenbanken 30 50

* inkl. Klargjøringstid for dispergering om bord på fartøyene (1 time)

Bruk av kjemisk dispergering i en aksjon skal alltid vurderes med hensyn til observasjoner eller sannsynlig

tilstedeværelse av naturressurser i området samt værforhold. Det vil være særlig aktuelt ved høye forekomster av sjøfugl og for å forhindre landpåslag.

Gitt forventet lav viskositet på oljen de første timer etter at olje er sluppet til sjø vil lensetap kunne være en utfordring ved mekanisk oppsamling av fersk olje. Kjemisk dispergering kan av denne grunn være aktuelt i tillegg til, eller som alternativ til mekanisk bekjempelse.

3.10 Deteksjon av olje og overvåkning av olje under oljevernaksjoner

Equinor stiller krav til at oljevernberedskapsfartøy er utstyrt med oljedetekterende radar og IR kamera, og at det er etablert rutiner for å oppdage olje og kartlegge oljeutbredelse under en evt aksjon. I tillegg til oljedetekterende radar og IR kamera vil det være mulighet for downlink av bilder tatt fra fly eller helikopter til bruk for å optimalisere innsatsen.

Satellittradar vil inngå som en kapasitet både for deteksjon og kartlegging gjennom nedlasting av daglige radarbilder.

Under en aksjon vil en kunne laste ned bilder to ganger per døgn. NOFO har tilgang på aerostat (Ocean Eye), som kan benyttes for å få oversikt over olje ved en aksjon. Kystverkets overvåkningsfly LN-KYV vil bli benyttet under

boreoperasjonen og under en evt hendelse. SAR helikoptre vil også kunne benyttes i en aksjon. Brønnovervåkning på boreriggen vil detektere uregelmessigheter og utslipp i forbindelse med boreoperasjonene. Det kan forventes at utslipp av betydning vil detekteres relativt umiddelbart gjennom prosessovervåkningen ved en leteboringsoperasjon. Krav til deteksjonstid for oljeutslipp settes til 3 timer som standard ved leteboringsoperasjoner.

3.11 Oljevernberedskap som konsekvensreduserende tiltak

Den konsekvensreduserende effekten av oljevernberedskap i barriere 1 og 2 kan beregnes ut fra hvor mye av oljemengden på overflaten som reduseres i forhold til en situasjon uten oljeverntiltak. Tabell 3-19 viser eksempel for dimensjonerende hendelse, langvarig utblåsning fra 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge. Tabellen viser at

oljevernberedskapen er et vesentlig konsekvensreduserende tiltak ved en utblåsning. Mekanisk oppsamling i barriere 1 og 2 med 10 havgående systemer er forventet å ha en effektivitet på 49,5 % om vinteren. Mekanisk oppsamling i barriere 1 og 2 med 8 havgående systemer er forventet å ha en effektivitet på 82 % om sommeren.

(25)

Dok. nr.

Tabell 3-19 Konsekvensreduserende effekt av barriere 1 og 2 (åpent hav) vist som reduksjon av emulsjonsmengde på overflate for dimensjonerende hendelse, langvarig utblåsning 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge

Vinter (5 °C - 10 m/s vind) Sommer (10 °C - 5 m/s vind)

Utstrømningsrate (m³/d) 8050 8050

Antall og systemtyper i valgt beredskapsløsning i barriere 1 og 2

10 Havgående opptakssystem -

NOFO

8 Havgående opptakssystem - NOFO

Ytelse av valgt beredskapsløsning i

barriere 1 og 2 (m³/d) (emulsjon) 9181 17657

Emulsjonsmengde ut av barriere 2

(m³/d)* 9368 3837

Emulsjonsmengde på overflaten uten oljevernberedskap i Barriere 1 og 2

(m³/d) 18549 21494

Reduksjon i emulsjonsmengde med bruk

av oljevernberedskap i barriere 1 og 2 49,5 % 82 %

* tar i betraktning fordampning, naturlig nedblanding og økning av emulsjonsmengde i B1 og B2 pga vannopptak

3.12 Konklusjon – Beredskapsanalyse

Equinors krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for boring av letebrønn 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge er oppsummert i Tabell 3-20. Det er satt krav til 10 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system, som skal ha dispergeringskapasitet, og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 36 timer. For barriere 3 og 4 stilles det krav til en kapasitet tilsvarende 6 kystsystemer og 9 fjordsystemer med responstid på 9 døgn. For barriere 5 settes det krav til initiell responstid på 9 døgn, som er korteste drivtid til land. Mobilisering av strandrenselag (personell og utstyr klar til operasjon) ved en lokalitet skal skje innen korteste forventede drivtid til lokaliteten.

Med bakgrunn i forventede egenskaper til oljen og resultater fra miljørisikoanalysen vil kjemisk dispergering være en aktuell bekjempelsesmetode for 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge, avhengig av resultatet fra gjennomført NEBA.

Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA.

(26)

Dok. nr.

Tabell 3-20 Oppsummering av krav til beredskap for 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge Barriere 1 og 2 – bekjempelse nær kilden og på åpent hav

Systemer og responstid 10 NOFO-systemer

Første system innen 5 timer, fullt utbygd barriere innen 36 timer

Tilgang til ressurser for kjemisk dispergering, responstid for første beredskapsfartøy med dispergeringskapasitet 5 timer

Barriere 3 og 4 – bekjempelse i kyst- og strandsone

Systemer og responstid Kapasitet tilsvarende 6 kystsystemer og 9 fjordsystemer, responstid på 9 døgn

Barriere 5 - strandrensing

Systemer og responstid Initiell responstid 9 døgn (korteste drivtid til land). Mobilisering av strandrenselag (personell og utstyr klar til operasjon) ved en lokalitet skal skje innen korteste forventede drivtid til lokaliteten.

Fjernmåling og miljøundersøkelser

Akutt forurensning skal oppdages innen 3 timer etter at hendelsen har inntruffet.

Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer

4 Tilleggsinformasjon

4.1 Endringer fra tidligere versjon av Beredskapsanalysen

Dette er første versjon av Beredskapsanalyse for letebrønn 16/01-30 S Lille Prinsen Outer Wedge.

4.2 Referanser

1. Acona (2018) – Stokastiske oljedriftsimuleringer og miljørisikoanalyser for letebrønn 16/1-30 Lille Prinsen Outer Wedge

2. Statoil (2014) – Statoil Rådgivende dokument. GL 0339. Retningslinje for analyser av beredskap mot akutt oljeforurensning fra offshoreaktiviteter på norsk sokkel

3. Norsk Olje og Gass (OLF) (2014) – Veiledning for miljørettede beredskapsanalyser.

4. NOFOs nettsider – www.nofo.no

5. Sintef (2012) Ivar Aasen oljen - Kartlegging av forvitringsegenskaper, dispergerbarhet, egenfarge og spredningsegenskaper Rapportnr: Sintef A21165

6. OSRLS nettsider - www.oilspillresponse.com

7. Total (2016) Sikkerhetsdatablad Finasol OSR 52, SDS #30034 8. Todnem AS (2012) Sikkerhetsdatablad Dasic Slickgone NS

(27)

Dok. nr.

App A Utblåsningsscenarioanalyse 16/1-30 Lille Prinsen Outer Wedge

Utblåsningsscenarieanalysen for 16/1-30 Lille Prinsen Outer Wedge er utført av Ranold og lagt ved som attachment til dette dokumentet.