MUSEUMSUTSTIKKEREN I OSLO

(1)

MUSEUMSUTSTIKKEREN I OSLO

SEDIMENTUNDERSØ- KELSER

Beregnet til

Kultur- og idrettsbygg Oslo KF

Dokument type

Rapport

Dato

Oktober 2017

(2)

MUSEUMSUTSTIKKEREN I OSLO SEDIMENTUNDERSØKELSER

L:\1350024091\6-LEVER\M-rap-00-1350024091-Museumustikkeren - sedimentundersøkelser.docx

Revisjon: 00

Dato: 27/10/2017

Forfatter: Eivind Dypvik og Ingvild Fladvad Størdal

Kontrollert av: Hans Olav Sømme

Godkjent av: Tom Øyvind Jahren

Kort beskrivelse: Kartlegging av forurensningstilstand i sediment i forbindelse med etablering av Museumsutstikkeren i Bispevika i Indre Havn i Oslo og anbefaling av avbøtende tiltak

I forbindelse med byggingen av det nye Munchmuseumet i Bispevika skal det, som en del av rekkefølgebestemmel- sene for Munchmuseet, etableres et kaiområde sør for museet. Kultur- og idrettsbygg Oslo KF (KID) har bestilt et forprosjekt for å etablere et friområde på ca. 1000 m² på sørsiden av museet. Friområdet vil også bestå av en kai og en brygge, og tenkes etablert på peler som bores ned i sjøbunnen til det påtreffes fjell. Dette området kalles Muse- umsutstikkeren. I forbindelse med etableringen av kai og brygge er Rambøll leid inn for å kartlegge forurensningsgrad i sedimentet og kjente naturverdier på stedet, og for å gi anbefalinger om avbøtende tiltak for å begrense konsekvens av arbeidet på resipienten.

Det er tatt prøver av overflatesedimentet ved fire stasjoner i området hvor Museumsutstikkeren skal etableres, to stasjoner ble lagt i elveleie på innsiden av eksiterende molo og to stasjoner ble lagt på utsiden av eksisterende molo. Prøver av sedimentet ble sendt til akkreditert lab for analyse av konsentrasjon av organiske miljøgifter og metaller, og til kornfordelingsanalyse. Det er tidligere gjennomført et opprydningsprosjekt i Indre Havn, kalt «Ren Oslofjord». Prøvetaking i etterkant av dette prosjektet viser at det fortsatt er forurenset sediment i Indre Havn, samt at tilstanden til det rene overflatelaget som ble lagt på eksisterende sediment gradvis forverres. Prøvene tatt til foreliggende prosjekt viser at de organiske miljøgiftene og metallene foreligger i konsentrasjoner tilsvarende klasse V og IV for de forbindelsene som har høyest konsentrasjoner. Tilstanden til sedimentet er bedre for de to stasjonene som ligger i elva sammenlignet med de som ligger i Bispevika. Kornfordelingen viser at sedimentet er sandig, med lavt innhold av silt og leire.

Det er ikke registrert noen særskilte hensynskrevende marine naturverdier i området umiddelbart rundt tiltaksom- rådet. Det er imidlertid observert en del rødlista fugl i området som må hensynstas i tiltaksgjennomføringen. For å ta hensyn til fugl bør anleggsvirksomheten underlegges spesifikke grenseverdier for lyd og lys.

Som avbøtende tiltak skal det monteres siltgardin rundt området hvor pelingen skal foregå, samt at det skal opp- rettes et kontrollprogram for visuell inspeksjon av siltgardinenes funksjon. Det skal også gjøres online turbiditets- målinger hvor minimum to turbiditetsmålere installeres ved egnet plassering oppstrøms (for å måle bakgrunnskon- sentrasjoner) og nedstrøms (for å måle turbiditet som følge av tiltaket). Det skal etableres grenser for akseptabel overskridelse av turbiditet. Hydrografi skal måles når turbiditetsmålerne settes ut slik at de står ved det dypet hvor det forventes partikkelspredning. I tillegg til siltgardin anbefales det at entreprenør har oljelenser i beredskap. Det kan også benyttes siltlense, dette er kombinert oljelense med siltgardin, eller kombinert adsorberende oljelense og siltgardin.

Vår leveranse Sedimentundersøkelser Forurensningsgrad Mektighet Avbøtende tiltak

Prosjektnummer: 1350024091

Prosjektnavn: Museumsutstikkeren – Sedimentundersøkelser

Dokument nummer: 00

Fil navn: M-rap-00-1350024091-Museumsutstikkeren – sedimentundersøkelser.docx

(3)

FORORD

Rambøll har fått i oppdrag av Kultur- og idrettsbygg Oslo KF (KID) å forpro- sjektere Musumsutstikkeren utenfor det nye Munch-museet i Bjørvika i Oslo.

Som en del av dette har Rambøll utført en sedimentundersøkelse, samt kunnskapsinnhenting av kartlagte naturverdier ved Bjørvika i Oslo kommune i forbindelse med søknad om tillatelse etter forurensningsloven § 11 og forurensningsforskriften § 22-6 til peling og utfylling i sjø. Representant for oppdragsgiver er Ida Løland (KID). Oppdragsleder i Rambøll er Louise Leren Moen. Se- dimentundersøkelsen er utført av Eivind Dypvik og Hanne Vidgren, Rambøll.

Denne rapporten er utarbeidet av Eivind Dypvik og Ingvild Størdal, Rambøll.

BEGRENSNINGER

Denne rapporten tar kun for seg undersøkelser av sediment med hensyn på sedimentenes egenskaper og forurensning. Undersøkelsen er utført på bakgrunn av informasjon gitt av oppdragsgiver eller representanter for oppdragsgiver. Dersom områder ikke har vært tilgjengelige for prøvetaking er dette beskrevet i rapporten og det er gitt anbefalinger om ytterligere undersøkelser.

ANSVAR

Rambøll har utført sedimentundersøkelsene og innhentet kunnskap om kartlagte naturverdier i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder.

Denne rapporten gir ingen garanti for at all forurensning i tiltaksområdet er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over påvist forurensning og håndtering av denne. Rambøll påtar seg ikke ansvar dersom det ved grave- arbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller annen forurensning enn det som er beskrevet i denne rapporten.

Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra Rambøll.

Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

(4)

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. INNLEDNING 1

1.1 Bakgrunn 1

1.2 Områdebeskrivelse 2

1.2.1 Geografisk beliggenhet 2

1.2.2 Arealbruk og båttrafikk 2

1.2.3 Dyp, strømmønster og bunntyper 2

1.2.4 Naturmangfold 3

1.3 Tidligere undersøkelser 4

1.3.1 Prosjektet Ren Oslofjord 4

1.3.2 Før-prosjekt Ren Oslofjord 5

1.3.3 Etter-prosjekt Ren Oslofjord 6

2. MATERIALER OG METODE 8

2.1 Sedimentprøvetaking 8

2.2 Analyser 9

2.3 Risikovurdering 9

3. RESULTATER OG DISKUSJON 10

3.1 Sedimentets fysiske egenskaper 10

3.2 Analyseresultater – kjemi (Risikovurdering trinn 1) 11

3.2.1 Metaller 11

3.2.2 PAH 11

3.2.3 PCB 13

3.2.4 TBT 13

3.3 Vurdering av forurensningsmektighet 13

3.4 Avbøtende tiltak 13

3.4.1 Spredningskontroll 13

3.4.2 Hensyn til naturverdier 14

3.5 Disponering av massene 14

4. KONKLUSJON 14

5. REFERANSER 15

VEDLEGG

Vedlegg 1. Visuell beskrivelse av sedimentprøver

Vedlegg 2. Tilstandsklasser iht. Miljødirektoratets veileder Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608/2016)

Vedlegg 3. Analyseresultater sedimentprøve B12 (NGI, 2016) Vedlegg 4. Analyseresultater sedimentprøver 2017

(5)

1. INNLEDNING

1.1 Bakgrunn

I forbindelse med byggingen av det nye Munchmuseumet i Bispevika skal det, som en del av rekkefølgebestemmelsene for Munchmuseet, etableres et kaiområde sør for museet. Kultur- og idrettsbygg Oslo KF (KID) har bestilt et forprosjekt for å etablere et friområde på ca. 1000 m² på sørsiden av museet. Friområdet vil også bestå av en kai og en brygge, og tenkes etablert på peler som bores ned i sjøbunnen til det påtreffes fjell. Området kalles Museumsutstikkeren og er markert i Figur 1.

Det foreliggende dokumentet beskriver sedimentets forurensningstilstand og kjente naturverdier på stedet, og er grunnlag til en fremtidig søknad om tillatelse til peling (mudring) på sjøbunnen i sjø etter forurensningsforskriften § 22-6.

Figur 1. Oversiktsbilde over Oslo v/Bjørvika og Bispevika med markert område for utsnitt av regule- ringsplankart som inkluderer den planlagte Museumsutstikkeren. Området innenfor det svarte rektange- let i plankartet er området hvor KID ønsker å etablere Museumsutstikkeren. Området i mørkere rosa utgjør nye Munchmuseet og området i grønt er Den Norske Opera.

Pelingen som skal gjennomføres i forbindelse med utbyggingen av Museumsutstikkeren er planlagt utført med skånsom boring ned til fjell (opp mot 30 m ned i sedimentene). Masser fra bo- ringen vil i all hovedsak komme opp gjennom røret og håndteres på land, men noen kan også legge seg rundt pelene på sjøbunnen. Det skal peles ca. 60 peler og for hver pele vil ca. 5 m³ sediment fjernes fra sjøbunnen og føres til land (ca. 300 m³). Pelingen vil derfor medføre forflyt- ning av masser på sjøbunnen, og vil således være å anse som mudring, jf. forurensningsforskriften § 22-2 bokstav d). I henhold til forurensningsforskriften § 22-3 kreves det tillatelse fra for- urensningsmyndighetene etter forurensningsforskriften § 22-6 til mudring av masser når tiltaket skjer fra skip. Dersom mudringstiltaket, pelingen i dette tilfellet, skal gjennomføres fra land kan det kreves tillatelse etter forurensningsloven § 11. Mudring kan medføre risiko for spredning av partikler og forurensning. Spredning er avhengig av bunnforholdene, mengde sediment, forurensningsgrad og lokale strømforhold.

I forbindelse med søknaden om tillatelse etter forurensningsregelverket må forurensningssitua- sjonen i sedimentene dokumenteres. I forbindelse med søknad om tillatelse til peling etter forurensningsloven § 11 og/eller forurensningsforskriften § 22-6 har Rambøll innhentet informasjon

(6)

om naturverdier i området, samt forurensningstilstanden i tiltaksområdet. Resultatene er presen- tert og vurdert nedenfor.

Målet med den miljøtekniske sedimentundersøkelsen er å gi svar på i hvilken grad sjøbunnen er forurenset og hvordan masser som oppstår ved peling skal håndteres. Undersøkelsen omfatter blant annet kartlegging av forurensning på sjøbunnen i tiltaksområdet, vurdering av mulig spredning av forurensning og kunnskapsinnhenting av kartlagte naturverdier.

1.2 Områdebeskrivelse 1.2.1 Geografisk beliggenhet

Det planlagte tiltaksområdet ligger ved utløpet av Akerselva i Bispevika i Oslo kommune. Tiltaket vil skje både på Akerselvasiden og Oslofjordsiden av moloen som er etablert ved utløpet. Opera- tunellen krysser gjennom tiltaksområdet. På grunn av hensyn til Operatunellen vil det bli lagt føringer for hvor det kan peles, samt metoden som brukes for peling.

1.2.2 Arealbruk og båttrafikk

Den nåværende arealbruken i området er preget av utbygging av det nye Munchmuseet, samt parkeringsplasser, bilvei og gangveier. Museumsutstikkeren er pr. i dag et regulert område som ligger i sjøen ved en molo som er etablert for å styre fisk som vandrer opp Akerselva i riktig ret- ning.

Igjennom den foreliggende reguleringsplanen, som ble egengodkjent ved Oslo bystyrets vedtak datert 12. november 2014 (sak 317), deles Museumsutstikkeren inn i seks ulike felter med tilhø- rende reguleringsformål (Figur 1). Disse er regulert til torg, kai, friluftsområde i sjø og vassdrag og gangareal. For øvrig er Akerselvas utløp avsatt til friluftsområde i sjø og vassdrag. Utfor- mingen av Museumsutstikkeren vil være i tråd med disse føringene. Det er planlagt at kaien vil kunne ta imot ferger opp til 20 m med en kapasitet på 100 personer, bl.a. ferger som kan gå i shuttle mellom museer og øvrig kulturelle institusjoner på bl.a. Bygdøy og Bjørvika.

Museumsutstikkeren vil være en naturlig avslutning ved Akerselvas munning og kunne være en møteplass ved sjøen.

1.2.3 Dyp, strømmønster og bunntyper

Tiltaksområdet vil i all hovedsak omfatte sjøområde grunnere enn 5 m vanndyp (Figur 2).

Rambøll har ikke gjort undersøkelser av strømmønster. Tiltaksområdet er preget av ferskvann og strømpåvirkning fra Akerselva på grunn av dets beliggenhet. Når kaien etableres må deler av moloen fjernes. For at strømmønsteret ikke skal endres er det planlagt å legge rør horisontalt mellom pelene til kaia. De horisontale rørene vil fungere som en barriere på samme vis som den eksisterende moloen slik at strømmønsteret ikke endres fra dagens situasjon når Museumsutstik- keren er etablert.

(7)

Figur 2. Utsnitt fra Kystinfo (kart.kystverket.no) som illustrerer dybdekotene i området hvor utbygging av Museumsutstikkeren er planlagt. Området er i all hovedsak grunnere enn 5 m.

1.2.4 Naturmangfold

Det er registrert flere hensynskrevende naturverdier som i området rundt den planlagte Muse- umsutstikkeren (Figur 3). De ulike naturverdiene presenteres i delkapitlene nedenfor. Artene er beskrevet med deres status i henhold til kategorisering Artsdatabankens rødliste fra 2015: RE = Regionalt utryddet; CR = Kritisk truet; EN = Sterkt truet; VU = Sårbar; NT = Nær truet. For arter som ikke er ansett å være truet brukes kategorien LC = livskraftig.

Figur 3. Kartutsnitt fra a) Naturbase og b) Yggdrasil som illustrerer hensynskrevende naturverdier i områdene rundt det planlagte området for Museumsutstikkeren ved utløpet av Akerselva. De grå sirkle- ne i figur 4a) illustrerer registrerte arter av fugl eller bløtdyr (nærmere spesifisert nedenfor). Øvrige kartlagte naturverdier er markert med tekst i figurene.

Marine arter og naturtyper

I Bjørvika og Bispevika ble det i 2003 registrert forekomster av vanlig sandskjell (Mya arenaria), kategorisert som sårbar (VU), og slireskjell (Ensis siliqua), kategorisert som livskraftig (LC) i

(8)

rødlista. Registreringene ble gjort i områder som ble tildekket med sand i prosjektet Ren Oslo- fjord. Vi har derfor valgt å se bort fra disse registreringene i den videre vurderingen av tiltaket.

Det er også registrert et bløtbunnsområde i strandsonen (lokalt viktig (C-verdi)) ved den nord- østlige siden av Bleikøya, og i 2000 ble det registrert en lokalt viktig forekomst av flatøsters ved Hovedøya.

Fugl

I området rundt den planlagte Museumsutstikkeren er det registrert flere rødlista arter av fugl, bl.a. hettemåke (VU – sårbar), makrellterne (EN - sterkt truet), sothøne (VU - sårbar), stjertand (VU - sårbar), fiskemåke (NT – nær truet), ærfugl (NT – nær truet), lerkefalk (NT – nær truet), og lomvi (CR – kritisk truet). Det fremkommer også av Naturbase at det er registrert vandrefalk og svartbak i området, men disse er kategorisert som livskraftig (LC) i rødlista.

Planter

I Naturbase er det en punktregistrering av karplanten åkerrødtopp fra 2010 i sjøen like ved der Museumsutstikkeren skal etableres. Åkerrødtopp (Odontites vernus) er kritisk truet (CR) og i følge Artsdatabanken er det kun én stabil forekomst av denne arten i Norge (Artsdatabanken).

Det fremkommer imidlertid av fakta-arket i Naturbase at forekomsten er ytterst på Vestre Akers- elvkai, som ikke er omfattet av tiltaksområdet for Museumsutstikkeren. Vi omtaler derfor ikke denne nærmere i denne rapporten.

Akerselva

Akerselva er kategorisert som er viktig bekkedrag. I følge Naturbase er det viktig å sikre at vikti- ge gyte- og oppvekstområder i elva ikke får redusert vannføring og kvalitet og/eller at vand- ringsveier blir blokkert. Dette vil bli vurdert i rapporten Fiskevandring i forprosjekt for Museumsut- stikkeren, hvor fiskevandring vurderes.

Verneområder

I indre Oslofjord utenfor Bjørvika og Bispevika er flere verneområder. Verneområdene som ligger nærmest det planlagte området for Museumsutstikkeren er oppsummert nedenfor:

 Hovedøya landskapsvernområde fredet 19. mai 2006 (omfatter historisk natur- og kultur- landskap og geologi)

 Hovedøya landskapsvernområde med plantelivsfredning fredet 19. mai 2006 (omfatter natur- og kulturlandskap med sjeldne plantearter)

 Østre Hovedøya naturreservat fredet 19. mai 2006 (omfatter artsrik vegetasjon på kalk- rik berggrunn og geologi)

 Vestre Hovedøya naturreservat fredet 19. mai 2006 (omfatter artsrik vegetasjon på kalk- rik berggrunn og geologi)

 Kavringen: Skjæret og gruntområdet rundt øya ble vernet som naturreservat 15. desem- ber 1978 for å bevare livsmiljøet for plante- og dyrelivet særlig ut ifra hensynet til sjøfugl og deres hekkeplasser

1.3 Tidligere undersøkelser 1.3.1 Prosjektet Ren Oslofjord

Tiltaksområdet for den planlagte Museumsutstikkeren ligger i en del av Oslofjorden hvor det tidligere er gjennomført et oppryddingsprosjekt i forbindelse med etableringen av Operatunnelen, prosjektet «Ren Oslofjord». Gjennom prosjektet ble sjøbunnen i tiltaksområdet mudret og tildekket med rene masser (Figur 4). I nedre del av Akerselva ble sjøbunnen tildekket med sand/grus, mens sjøbunnen i området som omfatter traseen for Operatunellen ble tildekket med sand, grus og pukk. Øvrige deler av Bispevika ble tildekket med leire og sand (NGI, 2015).

I forbindelse med planleggingen av Ren Oslofjordprosjektet og overvåkingen i etterkant av prosjektet er det tatt en rekke sedimentprøver i området.

(9)

I denne rapporten har vi innhentet informasjon fra undersøkelser gjort før Ren Oslofjordprosjek- tet, der det ble tatt sedimentprøver (kjerneprøver og grabbprøver) for analyse av miljøgifter (NGI, 2005 & 2006), samt sluttrapporten for etterovervåkingen av tiltaket (NGI 2015) og over- våking av kjemisk og biologisk tilstand i Oslo Havn 2015 (NGI 2016).

En prøve (B12) som ble prøvetatt i juni 2015 like ved tiltaksområdet (Figur 7) er inkludert i vurderingen av sedimentenes forurensningstiltstand ved tiltaksområdet (se kapittel 3.3. og 5.).

Figur 4. Illustrasjon av tiltak som ble gjennomført i Bjørvika/Bispevika/Lohavna i forbindelse med pro- sjektet Ren Oslofjord (NGI, 2015). Omtrentlig område for Museumsutstikkeren er markert med en svart- stripet ellipse.

1.3.2 Før-prosjekt Ren Oslofjord

I Bjørvika og Bispevika ble det i overflatelaget av sedimentene registrert tilstandsklasse V for flere tungmetaller og organiske miljøgifter, herunder kvikksølv, ∑PAH-16 og ∑PCB-7 før tiltak (Oslo Havn KF, 2005). I området ved den planlagte Museumsutstikkeren, ble det i 2005 på bakgrunn av visuell observasjon kartlagt en forurensningsmektighet nedover i sedimentet på 1-2 m, med en maksimal mektighet målt til 2,81 m utenfor Bjørvikautstikkeren (NGI, 2005). Innholdet

(10)

av miljøgifter i dette laget, eller laget under, er derfor ukjent for oss, men sedimentlagene dypere enn 2,81 m skal ifølge NGI bestå av rene sedimenter (NGI, 2005). Akerselva inngikk imidlertid ikke i denne undersøkelsen. I Akerselva ble det derimot tatt prøver i 2006 (Figur 5) som viste sterk forurensning (tilstandsklasse IV og V) for flere tungmetaller (herunder kvikksølv i tilstandsklasse IV og V), ∑PAH-16 og ∑PCB-7, og tilstandsklasse IV for TBT (iht. M-608/2016, Ved- legg 2) (NGI, 2006). Forurensningsmektigheten ble ikke bestemt, men funnene tydet på det forurensede laget i sedimentene i nedre Akerselva var tykkere enn 1,5 m (NGI, 2006).

Figur 5. Sedimentprøvepunkter i Akerselva 2006 (NGI, 2016).

1.3.3 Etter-prosjekt Ren Oslofjord

I etterkant av prosjektet Ren Oslofjord ble konsentrasjonen av parameterne som inngikk i miljø- målet (kadmium, kvikksølv, bly, ∑PAH-16, ∑PCB-7 og TBT) undersøkt. Ved ferdigstilling av opp- ryddingsprosjektet var det ikke mudret til rent sediment og tilstanden i de øvre 10 cm av sedimentene innenfor området for Museumsutstikkeren i tilstandsklasse II for alle de styrende parameterne i miljømålet (Figur 6, NGI, 2015). I ytre del av området som omfattes av Museumsut- stikkeren var tilstanden tilsvarende tilstandsklasse I for kadmium, kvikksølv, bly, ∑PCB-7 og TBT (Figur 6, NGI 2015).

(11)

Figur 6. Tilstanden for kadmium, kvikksølv, bly, ∑PCB-7, ∑PAH-16 og TBT i 0-10 cm av sedimentene i Bjørvika/Bispevika etter at prosjektet Ren Oslofjord var ferdigstilt i 2011 (NGI, 2015). Lyseblå farge indikerer tilstandsklasse I, grønn farge indikerer tilstandsklasse II.

I 2015 utførte NGI etterovervåkning av sedimentene i områdene som ble ryddet opp som en del av prosjekt Ren Oslofjord. NGI (2016) fant at konsentrasjonene av miljøgifter i de øvre 10 cm av sedimentene generelt var noe høyere i 2015 enn undersøkelser som ble foretatt i 2013, som igjen var høyere enn sluttkontrollen i 2011. I Bjørvika ble det for eksempel registrert tilstandsklasse IV for flere metaller, enkeltforbindelser av PAH og TBT på flere stasjoner. Det ble også registrert tilstandsklasse V av kobber på to stasjoner. Tiltaksområdet tilfredsstilte imidlertid fortsatt kravene satt i forbindelse med Ren Oslofjordprosjektet om mediankonsentrasjon under tilstandsklasse II og ingen enkeltkonsentrasjoner over øvre del av tilstandsklasse IV, for de styrende parameterne i prosjektets miljømål (se ovenfor) (NGI, 2016). Det ble imidlertid registrert et unntak innerst i Bjørvika, grunnet tilførsel av forurensning via overvannsnettet.

(12)

2. MATERIALER OG METODE

2.1 Sedimentprøvetaking

Tiltaksområdet er på ca. 1000 m² og det vil oppstå ca. 300 m³ overskuddsmasse som følge av pelingen. På bakgrunn av føringene i Miljødirektoratets veileder for Risikovurdering av forurenset sediment (M-409/2015) og Håndtering av sediment (M-350/2015) defineres tiltaket følgelig som et lite tiltak. I slike tilfeller anbefaler veilederne at sjøbunnens forurensningstilstand dokumenteres med blandprøver fra minst 3 stasjoner. Hver blandprøve skal bestå av fire prøver innenfor arealet som stasjonen representerer.

Fra tiltaksområdet ble det tatt ut blandprøver fra fire stasjoner (Mus 1-Mus 4), prøveplan er vist i Figur 7. Prøvene ble samlet inn med en Van veen grabb for innsamling av 0-10 cm sediment, tilsvarende sedimentlaget med størst biologisk aktivitet. En lettbåt (14 fot Pioner) ble benyttet for innsamling av prøver på Mus 1-3, mens innsamlingen av sediment på stasjon Mus 4 ble gjort fra anleggsområdet ved det nye Munchmuseet. Da sjøbunnen i området i nærheten av det planlagte tiltaksområdet er godt kartlagt gjennom oppfølgingen av Ren Oslofjord, og det planlagte tiltakets størrelse er av et begrenset omfang vurderte vi dette til å være i tråd med de gjeldene retnings- linjene i veilederen.

Sedimentene i hver grabbprøve ble fotografert, og beskrevet med hensyn på lukt, farge, konsistens, tykkelse av sediment i grabb og kornstørrelse. Hver blandprøve ble deretter pakket i diffu- sjonstette rilsanposer, og lagt i en lystett kasse frem til levering hos analyselaboratoriet. Det ble ikke registrert vanndyp for prøvetakingsstasjonene, men vanndypet rundt den eksisterende moloen er 5 meter eller grunnere.

Figur 7. Stasjoner for prøvetaking av sediment 27. september 2017 markert i grå, grønn, blå og oransje sirkel. En feil med GPS’en gjorde at prøve 520 og 521 ble registrert på land hvor Munch-museet bygges.

Den faktiske plassering for disse punktene var i nordlige deler av den grå sirkelen. Prøve B12 er hentet fra NGIs rapport Overvåking av kjemisk og biologisk tilstand i Oslo Havn 2015 (2016), og er prøvetatt i juni 2015.

(13)

2.2 Analyser

Blandprøvene ble analysert av det akkrediterte laboratoriet ALS på Vækerø i Oslo for følgende parametere:

- Metaller

- Aromatiske organiske miljøgifter (PAH₁₆) - Klorerte organiske miljøgifter (PCB7) - Organiske tinnforbindelser (TBT) - Korngradering (<2 µm og >63 µm) - Totalt organisk innhold (TOC) - Vanninnhold

- Tørrstoff

2.3 Risikovurdering

Basert på analyseresultatene fra ALS gjennomførte vi en forenklet Risikovurdering Trinn 1 som beskrevet i veilederne Håndtering av sediment (M-350/2015) og Risikovurdering av forurenset sediment (M-409/2015). Vurderingen ble gjort ved å sammenligne analyseresultatene for de analyserte parameterne med de gjeldene grenseverdiene for klassifisering av sediment (Grense- verdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608/2016)). Resultatene fremkommer nedenfor.

(14)

3. RESULTATER OG DISKUSJON

Det var planlagt å samle inn sedimenter fra 0-10 cm av sedimentene. Sedimentenes egenskaper var imidlertid av en slik karakter at grabben ikke var i stand til å penetrere 10 cm ned i sedimentet, og sedimentdybden i prøvene varierer derfor fra ca. 2 – 8 cm.

Ved hver av de fire stasjonene (Mus 1-4) ble det forsøkt å samle inn fire parallelle grabbprøver.

Ved stasjonen Mus 3, i utløpet av Akerselva, ble det imidlertid kun samlet inn tre parallelle grabbprøver. Dette på grunn av et høyt antall bomskudd (seks stykk) hvor vi, av ukjent årsak, ikke fikk opp noe sediment.

3.1 Sedimentets fysiske egenskaper

Prøvetatte sedimenter fra stasjon Mus 1 inneholdt leire, silt og sand. Prøvetatte sedimenter inneholdt lite organisk materiale, og det ble ikke registrert unormal lukt. Fargen varierte fra mørk grå til svartgrønn.

Sedimentene på stasjon Mus 2 besto av mørk grå silt og leire. Kun i delprøve Mus 2.2 ble det registrert antydning til sulfidlukt, men denne var ikke dominerende. I delprøve Mus 2.1 registrerte vi en del sagflis i nedre lag av prøven (ca. 5-6 cm). I denne delprøven ble det også registrert mørk grønnlig farge i topplaget. Det ble også registrert en del organisk materiale i de prøvetatte sedimentene fra stasjonen.

Sedimentene i nedre del av Akerselva (stasjon Mus 3 og Mus 4) var preget av svartfarget finpar- tikulært sediment bestående av sand, med lavt innhold av silt og leire. Det ble også funnet en del organisk materiale i disse prøvene, samt registrert sterk sulfidlukt som kan tyde på anoksiske forhold. Unntaket var delprøve 4.3 på stasjon Mus 4. Denne prøven besto av et topplag av sand (ca. 0-2 cm) med leire nedenfor. På denne stasjonen ble det heller ikke registrert sulfidlukt.

Utløpet av Akerselva ble dekket til med ren sand/grus etter mudring i Ren Oslofjordprosjektet (NGI, 2015). Dette tildekkingslaget ble kun gjenfunnet i delprøve 4.3.

Analyseresultatene som viser kornfordeling for sedimentet ved stasjon Mus 1 til Mus 4 er presen- tert grafisk i Figur 8. Analyserapporten fra ALS er vist i vedlegg 4, her er også TOC og andel tørr- stoff vist. I sedimentet fra stasjon Mus 1 og Mus 4 er andelen silt og sand omtrent like store, hhv. 43 og 53%, og 46 og 51%, mens ved stasjon Mus 2 er det silt som dominerer (66%), og på Mus 3 er det sand som dominerer (65%). Andelen leire i sedimentet varier mellom 1,6 og 4,3%, med høyest andel på stasjon Mus 2 og lavest andel på stasjon Mus 3.

Stasjon B12 som ble prøvetatt av NGI i 2015 inneholdt 46,7% tørrstoff i prøven som ble analysert for metaller, PAH og PCB, men 38, 4% i prøven som ble analysert for TBT. Ca. 4% av tørr- stoffet var TOC (organisk karbon). Mer enn halvparten av prøven besto av silt, mens litt mindre enn halvparten av prøven besto av sand og større partikler. Ca. 3% av prøven besto av leire.

(15)

Figur 8. Analyse av kornfordeling for Mus 1-4, markert som 001 - 004. Grønn søyle indikerer andel leire, gul indikerer andel silt og blå indikerer andel sand.

3.2 Analyseresultater – kjemi (Risikovurdering trinn 1)

Sedimentprøver fra stasjonene Mus 1-4 og stasjon B12 (NGI, 2016) ble analysert for metaller, og klorerte organiske miljøgifter (PCB), aromatiske organiske miljøgifter (PAH) og organiske tinnforbindelser (TBT). Resultatene ble sammenlignet med tilstandsklassene som fremkommer i Miljødi- rektoratets Veileder for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608/2016) (Vedlegg 2) og det ble gjort en forenklet trinn 1 risikovurdering for tiltaket.

3.2.1 Metaller

Analyseresultatene for sedimentet viser at kobber forekommer i konsentrasjoner tilsvarende tilstandsklasse V, svært dårlig kvalitet ved stasjon Mus 1 og 2, tilsvarende tilstandsklasse IV, dårlig kvalitet ved stasjon Mus 3, mens konsentrasjonen av kobber tilsvarer god kvalitet ved stasjon Mus 4. Kvikksølv forekommer i tilstandsklasse IV og V ved stasjon Mus 1 og Mus 2, mens konsentrasjonen ved Mus 3 og 4 tilsvarer klasse II, god kvalitet. Arsen, bly, krom, kadmium, nikkel og sink forekommer i konsentrasjoner tilsvarende moderat kvalitet (tilstandsklasse III) eller bedre. Helhetlig vurdert med hensyn på konsentrasjon av metaller er kvaliteten dårligst ved stasjon Mus 1 og 2 (svært dårlig kvalitet), marginalt bedre ved Mus 3 (dårlig kvalitet) og best ved Mus 4 (god kvalitet).

I prøve B12 ble det i 2015 registrert kobber i tilstandsklasse V i stasjon B12, samt kvikksølv, nikkel og sink i tilstandsklasse III. Øvrige metaller var i tilstandsklasse I eller II.

3.2.2 PAH

For de aromatiske organiske miljøgiftene (PAH) viser analyseresultatene konsentrasjoner ved stasjon Mus 1, 2 og 3 tilsvarende klasse III, IV eller V for samtlige forbindelser, unntatt fenantren som foreligger i konsentrasjoner tilsvarende god ved stasjon Mus 1. En helhetlig vurdering med bakgrunn i konsentrasjonen av PAH ved disse stasjonene viser at kvaliteten på sedimentet er svært dårlig ved stasjon Mus 1 og Mus 2 og dårlig ved stasjon Mus 3. I prøvene fra sediment fra Mus 4 kvantifiseres det lavere konsentrasjoner og det er kun naftalen, antracen og pyren som overstiger grensen for hhv. klasse III, IV og III. I sedimentet fra stasjon Mus 4 forekommer ben-

(16)

zo(b)fluoranten og benzo(k)fluoranten ved konsentrasjoner tilsvarende bakgrunnsnivå. Med hensyn på konsentrasjonen av PAH klassifiseres sedimentet ved stasjon Mus 4 til dårlig kvalitet.

I prøve B12 ble det i 2015 registrert ∑PAH-16 i tilstandsklasse III. Enkeltforbindelser av PAH tilsvarte tilstandsklasse II – IV. Bl.a. Benso(a)pyren var i tilstandsklasse IV. Konsentrasjonen av samtlige PAH-forbindelser som overskred tilstandsklasse IV var imidlertid i nedre halvdel av tilstandsklasse IV.

Tabell 1. Konsentrasjon av metaller og organiske miljøgifter, samt kornfordeling for sediment samplet inn ved stasjonene Mus 1-4 (27. september 2017) og ved stasjon B12 (juni 2015; NGI, 2016). Fargeko- dene indikerer tilstandsklasser iht. Miljødirektoratets veileder Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (M-608/2016). Blå = konsentrasjoner tilsvarende bakgrunn, grønn = konsentrasjoner tilsvarende god kvalitet, gul= moderat kvalitet, oransje = dårlig kvalitet, rød = svært dårlig kvalitet.

Tilstandsklasser

Parameter Enhet B12 Mus 1 Mus 2 Mus 3 Mus 4

Tørrstoff % 46,7 46,6 49,4 41,8 50,5

Tørrstoff (for TBT) % 61,8 46,5 49,4 45,9

Arsen mg/kg 7,73 6,1 5,9 2,1 3,1

Bly mg/kg 114 110 140 59 11

Kobber mg/kg 263 180 220 120 30

Krom mg/kg 60,6 54 53 37 14

Kadmium mg/kg 1,1 3,3 2,7 1,2 0,47

Kvikksølv mg/kg 0,7 1,3 2,1 0,39 0,08

Nikkel mg/kg 42,2 26 27 51 14

Sink mg/kg 408 400 410 340 71

Naftalen µg/kg 55 500 420 140 28

Acenaftylen µg/kg 18 290 240 91 15

Acenaften µg/kg 32 170 130 1100 12

Fluoren µg/kg 57 280 220 290 22

Fenantren µg/kg 276 770 1000 1200 100

Antracen µg/kg 104 660 490 180 69

Fluoranthen µg/kg 774 2000 1500 800 180

Pyren µg/kg 639 3200 2900 700 150

Benzo[a]antracen µg/kg 315 1000 670 290 54

Chrysen µg/kg 423 1100 820 320 71

Benzo[b]fluoranten µg/kg 399 1200 1200 360 67

Benzo[k]fluoranten µg/kg 244 1000 890 310 50

Benzo(a)pyren µg/kg 388 1200 1100 340 58

Dibenzo[ah]antracen µg/kg 52 280 250 96 15

Benzo[ghi]perylen µg/kg 269 910 750 310 61

Indeno[123cd]pyren µg/kg 218 730 640 240 38

PAH16 µg/kg 4300 15000 13000 6800 990

PCB7 µg/kg 32 130 76 19 4,4

TBT Effektbasert µg/kg 47 30,8 82 11,7 4,26

TBT forvaltningsmessig µg/kg 47 30,8 82 11,7 4,26

(17)

3.2.3 PCB

De klorerte organiske miljøgiftene (PCB) er kvantifisert som sum av konsentrasjoner til følgende forbindelser (∑PCB-7): PCB-28, PCB-52, PCB-101, PCB-118, PCB-138, PCB-153 og PCB-180.

∑PCB-7 er kvantifisert i konsentrasjoner tilsvarende klasse IV i sedimentet fra stasjon Mus 1 og 2, og tilsvarende klasse III i sedimentet fra stasjon Mus 3 og 4. Det vil si at kvaliteten på sedimentet ved stasjon Mus 1 og 2 er tilsvarende dårlig, og moderat ved Mus 3 og 4.

I prøve B12 ble det i 2015 registrert ∑PCB-7 i tilstandsklasse III.

3.2.4 TBT

Konsentrasjonen av tinn i sedimentet er kvantifisert som den organiske forbindelsen tributyltinn (TBT). Klassifisert med bakgrunn i de effektbaserte grensene er kvaliteten i sedimentet ved samtlige stasjoner tilsvarende svært dårlig. Grensene satt i den effektbaserte vurderingen ansees å være konservative og det er derfor inkludert ett sett med grenser som er merket TBT forvaltningsmessig. Når konsentrasjonen av TBT klassifiseres etter disse vurderes kvaliteten på sedimentet til klasse IV og III for Mus 1 og 2, og for Mus 3 hhv., det vil si dårlig og moderat kvalitet.

For Mus 4 er konsentrasjonen tilsvarende klasse II, god kvalitet.

I prøve B12 ble det i 2015 registrert TBT i tilstandsklasse IV for de forvaltningsbaserte tilstandsklassene.

3.3 Vurdering av forurensningsmektighet

Sjøbunnen i det aktuelle tiltaksområdet for Museumsutstikkeren består av sandig sediment som er forurenset av metaller, PAH, PCB og TBT i de øvre 0-8 cm. Når resultatene for alle parameterne vurderes settes kvaliteten på sedimentet ved Mus 1 og 2 til svært dårlig, og ved Mus 3 og Mus 4 til dårlig (sett bort fra klassifisering av TBT etter effektbaserte grenser). Sedimentet hvor tiltaket skal gjennomføres er derfor å regne som forurenset i overflaten.

Det kan også antas at dypere sedimentet i tiltaksområdet vil være forurenset. I prosjektet Ren Oslofjord ble ikke all forurenset masse mudret bort før tildekking med rene masser. Det kan derfor antas at det fortsatt ligger et lag med forurensede sedimenter under tildekkingslaget. Disse sedimentene utgjør et forurenset lag med tykkelse opp mot 2,8 m. Dette er et konservativt esti- mat basert på forurensningsmektigheten som ble registrert i forkant av prosjektet Ren Oslofjord (NGI, 2005). Til foreliggende prosjekt kan det antas at sedimenter som ligger dypere enn ca. 2,8 m er rene.

Ved peling vil det forurensede overflatelaget og de massene som ikke ble fjernet under prosjekt Ren Oslofjord penetreres. Sedimentene som fortrenges av pelen vil trenges opp gjennom borerø- ret og massene må avhendes i henhold til forurensningsgrad.

3.4 Avbøtende tiltak 3.4.1 Spredningskontroll

Ved peling og moring på sjøbunnen vil partikler og forurensning kunne virvles opp og spres i resipienten i Indre Oslofjord. Det skal peles ca. 30 m ned i sedimentene, og pelene vil derfor penetrere både det rene tildekkingslaget som ble lagt i prosjektet «Ren Oslofjord», samt de forurensede sedimentene som ligger under det rene tildekkingslaget. Massene som pelene penetre- rer vil transporteres opp gjennom pelene og håndteres på land. Sedimentet antas å være rent under 2,8 m sedimentdyp og den største andelen av sedimentene som må håndteres vil ikke være forurenset i nevneverdig grad over de naturlige bakgrunnsnivåene. Massene som generes fra pelingen skal avhendes i henhold til grad av forurensning til godkjent mottak eller deponi. Det er også forventet en begrenset spredningen av partikler og forurensning som følge av tiltaket,

(18)

hovedsakelig er det forventet at det virvles opp partikler fra området der pelene går ned i sedimentet.

Tiltaket er forventet å ha liten konsekvens for spredning av forurensning og partikler i resipienten, men det skal likevel benyttes siltgarding og kontroll av denne for å minimere spredninga av partikler og forurensning i resipienten. Siltgardin er en effektiv metode for å forhindre/begrense partikkelspredning ut av et tiltaksområde. Det er viktig at maskestørrelsen på siltgardinen som brukes er dimensjonert i forhold til partikkelstørrelsen på partiklene som kan virvles opp. Dersom siltgardinen har grovere maskestørrelse enn kornstørrelsen på partiklene som kan spres vil spredningsbarrieren miste mye av sin funksjon. For å sikre at partikler og forurensning ikke spres i resipienten skal det derfor monteres en egnet siltgardin rundt tiltaksområdet for Museumsut- stikkeren. Kontroll av siltgardinen innebærer at det settes opp turbiditetsmålere som måler par- tikkelkonsentrasjon i resipienten. Det bør minimum brukes 2 turbiditetsmålere. Den ene plasseres oppstrøms tiltaket og måler bakgrunnsturbiditet, mens den andre plasseres nedstrøms tiltaket og måler turbiditet som følge av tiltaket. Når disse plasseres ut skal det måles hydrografi (CTD) i resipienten slik at eventuelle sjiktninger i vannet bestemmes. Plasseringen til målerne i vannsøyla skal representere det laget hvor det forventes at partikler spres. Det bør også etableres en bakgrunnsverdi for turbiditet før oppstart av tiltaket og en grense for akseptabel overskridelse hvor arbeidene stanses når denne overskrides. Turbiditetsmålerene skal rapportere konti- nuerlig og online overføring slik at grenseverdien kan følges opp. Se Norsk Standard NS-EN ISO 7027-1:2016 for detaljerte beskrivelser av godkjente metoder for måling av turbiditet. I tillegg til siltgardin anbefaler Rambøll at entreprenør har oljelenser i beredskap under arbeidet med pelingen. Sedimentet antas å inneholde olje som kan virvles opp med partiklene. Det kan også benyttes siltlense, dette er en kombinert oljelense med siltgardin, eller kombinert adsorberende oljelense og siltgardin.

3.4.2 Hensyn til naturverdier

Det er ikke registrert noen særskilte hensynskrevende marine naturverdier i området umiddelbart rundt tiltaksområdet. Det er imidlertid observert en del rødlista fugl i området som må hensynstas i tiltaksgjennomføringen. For å ta hensyn til fugl bør anleggsvirksomheten underlegges spesifikke grenseverdier for lyd og lys.

Tatt i betraktning tiltakets størrelse og metode anser vi det som svært lite sannsynlig at pelingen vil medføre vesentlig spredning av partikler til verneområder og øvrige hensynskrevende naturverdier lenger ut i indre Oslofjord.

Fiskevandring blir vurdert i rapporten Fiskevandring i forprosjekt for Museumsutstikkeren.

3.5 Disponering av massene

Massene som oppstår som følge av peling skal sendes til godkjent mottak.

4. KONKLUSJON

For at etableringen av Museumsutstikkeren skal gjennomføres så skånsomt som mulig for det biologiske mangfoldet anbefales det at:

 det monteres en egnet siltgardin rundt tiltaksområdet under anleggsfasen

 oljelenser er i beredskap eller monteres sammen med egnet siltgardin

 det utarbeides et overvåkingsprogram for turbiditet i vannsøylen som følge av tiltaket

 det fastsettes grenseverdier for lyd og lys som følge av anleggsarbeidet med hensyn til fugl

 masser leveres til godkjent mottak

(19)

5. REFERANSER

Artsdatabanken (https://artsdatabanken.no/Rodliste2015/rodliste2015/Norge/102445) Naturbase (http://kart.naturbase.no/)

NGI, 2015. Oslo Havn KF – Overvåkning av forurensning ved mudring og deponering. Endelig oppsummering 2014. Rev. nr.:3, 16. november 2015. Dokumentnr. 20140442-03-R.

NGI, 2016. Overvåking av kjemisk og biologisk tilstand i Oslo Havn 2015. Kontroll av miljøtil- stand – prøvetaking av overvannskummer, sedimenter og biota i Oslo havn 2015. Rev. nr.

1/2016-05-04. Dokumentnr. 20150346-01-R.

NGI, 2006. Prøvetaking for mudring i nedre del av Akerselva. Rev. nr. 2006-12-01.

NGI, 2005. Oslo Havn KF. Kartlegging av forurenset sediment i Oslo havn – tykkelse av slamsjikt.

Fase II. Rapportnr. 20051483-1.

Oslo Havn KF, 2005. Gjennomføring av Oslo kommunes «Helhetlig tiltaksplan for forurensede sedimenter i Oslo havnedistrikt». Søknad om mudring av forurensede sedimenter i Oslo havne- basseng.

Rambøll (2017) Fiskevandring i forprosjekt for museumsutstikkeren Yggdrasil (https://kart.fiskeridir.no/plan)

(20)

Vedlegg 1

VISUELL BESKRIVELSE AV SEDIMENTPRØVER

Prøve Lokalitet Beskrivelse Bilde

Stasjon Mus 1 1.1 (GPS 504)

59°54'17.15"N 10°45'15.80"Ø

Kl. 11:05. Leire/sand.

Ingen lukt. Brun/grå farge. Ca. 2 cm prø- vemateriale.

1.2 (GPS 506)

59°54'17.05"N 10°45'15.91"Ø

Kl. 11:12. Grå/grønt overflatelag.

Svart/grønn under overflatelag. Sandig silt. En del organisk materiale. Ca. 2 cm prøvemateriale.

(21)

1.3 (GPS 508)

59°54'17.15"N 10°45'16.15"Ø

Kl. 11:20. Blåskjell og noe stein i prøven.

Ellers lik prøvenr. 1.2.

Ca. 6 cm prøvemateri- ale.

1.4 (GPS 509)

59°54'17.13"N 10°45'16.23"Ø

Kl. 11:29. Leire. Mørk grå farge. Ingen lukt.

Stasjon Mus 2 2.1 (GPS 510)

59°54'16.43"N 10°45'14.65"Ø

Kl. 11:35. Overflaten er ganske lik prøvenr.

1.4. Leire m/mye organisk materiale.

Svart/grå farge. Inn- slag av grønnfarge i topplaget. Lite lukt.

Sagflis i nedre lag av prøven. Ca. 6 cm prø- vemateriale.

(22)

2.2 (GPS 511)

59°54'16.44"N 10°45'14.62"Ø

Kl. 11:45. Mye skjell og kvist. Fin leire/silt.

Gråaktig farge. Antyd- ning til sulfidlukt. Ca. 3 cm prøvemateriale.

2.3 (GPS 512)

59°54'16.27"N 10°45'14.75"Ø

Kl. 11:51. Leire/silt. En del organisk materiale.

Fast konsistens m/litt

«fluffy» overflatelag.

Grå/svart farge. 7.5 cm prøvemateriale.

(23)

2.4 (GPS 513)

59°54'16.33"N 10°45'14.67"Ø

Kl. 11:56. Lik prøvnr.

2.3. Ca. 8 cm prøve- materiale.

Stasjon Mus 3 3.1 (GPS 516)

59°54'17.41"N 10°45'14.03"Ø

Kl. 12:20. Svart farge.

Finkornet siltaktig sediment. Sterk sulfidlukt. Ca. 4 cm.

(24)

3.2 (GPS 517)

59°54'17.32"N 10°45'14.09"Ø

Kl. 12:25. Mye organisk (blader, skjell, snegler). Svart sandig sediment. Sterk sulfidlukt. Ca. 7 cm prøve- materiale.

3.3 59°54'17.33"N 10°45'14.09"Ø

Seks bomskudd. Ingen prøvemateriale.

3.4 (GPS 519)

59°54'17.45"N 10°45'14.05"Ø

Kl. 12:45. Svartfarget sediment med sterk sulfidlukt. Leireaktig.

En del organisk materiale i prøven. Ca. 6 cm prøvemateriale.

(25)

Stasjon Mus 4 4.1 (GPS 520)

59°54'21.49"N 10°45'19.19"Ø

Kl. 13:17. Svartfarget bløtt sediment. Siltak- tig topplag med leire i bunn. Sterk sulfidlukt.

En del organisk materiale. Noe steiner. Ca.

6 cm prøvemateriale.

4.2 (GPS 521)

59°54'21.20"N 10°45'18.57"Ø

Kl. 13:22. Lik som prøvenr. 4.1. Ca. 7 cm prøvemateriale.

4.3 (GPS (522)

59°54'20.13"N 10°45'17.17"Ø

Kl. 13:29. Sand i topplag (inkl. klumper med sand/silt). Leire fra ca.

2-3 cm. Ingen lukt.

(26)

4.4 (GPS 523)

59°54'19.97"N 10°45'16.44"Ø

Kl. 13:35. Svartfarget sediment. Sterk sulfidlukt. Lik prøvenr. 4.1 og 4.2.

(27)

Vedlegg 2. Tilstandsklasser iht. Miljødirektoratets veileder Grenseverdier for klassifisering av vann, se- diment og biota (M-608/2016)

Tilstandsklasser

I II III IV V

Parameter Enhet

Ubetydelig forurenset / Bakgrunnsnivå

Moderat forurenset / God kvalitet

Markert for- urenset / Mo- derat kvalitet

Sterkt for- urenset / Dårlig kvalitet

Meget sterkt forurenset / Svært dårlig

kvalitet

Tørrstoff %

Arsen mg/kg <15 15-18 18-71 71-580 >580

Bly mg/kg <25 25-150 150-1480 1480-2000 >2000

Kobber mg/kg <20 20-84 84-84 84-147 >147

Krom mg/kg <60 60-660 660-6000 6000-15500 >15500

Kadmium mg/kg <0,2 0,2-2,5 2,5-16 16-157 >157

Kvikksølv mg/kg <0,05 0,05-0,52 0,52-0,75 0,75-1,45 >1,45

Nikkel mg/kg <30 30-42 42-271 271-533 >533

Sink mg/kg <90 90-139 139-750 750-6690 >6690

Naftalen µg/kg <2 2-27 27-1754 1754-8769 >8769

Acenaftylen µg/kg <1,6 1,6-33 33-85 85-8500 >8500

Acenaften µg/kg <2,4 2,4-96 96-195 195-19500 >19500

Fluoren µg/kg <6,8 6,8-150 150-694 694-34700 >34700

Fenantren µg/kg <6,8 6,8-780 780-2500 2500-25000 >25000

Antracen µg/kg <1,2 1,2-4,6 4,6-30 30-295 >295

Fluoranthen µg/kg <8 8-400 400-400 400-2000 >2000

Pyren µg/kg <5,2 5,2-84 84-840 840-8400 >8400

Benzo[a]antracen µg/kg <3,6 3,6-60 60-501 501-50100 >50100

Chrysen µg/kg <4,4 4,4-280 280-280 280-2800 >2800

Benzo[b]fluoranten µg/kg <90 90-140 140-140 140-10600 >10600

Benzo[k]fluoranten µg/kg <90 90-135 135-135 135-7400 >7400

Benzo(a)pyren µg/kg <6 6-183 183-230 230-13100 >13100

Dibenzo[ah]antracen µg/kg <12 12-27 27-273 273-2730 >2730

Benzo[ghi]perylen µg/kg <18 18-84 84-84 84-1400 >1400

Indeno[123cd]pyren µg/kg <20 20-63 63-63 63-2300 >2300

PAH16 µg/kg <300 300-2000 2000-6000 6000-20000 >20000

PCB7 µg/kg <4,1 4,1-43 43-430 >430

TBT Effektbasert µg/kg <1 1-0,002 0,002-0,016 0,016-0,032 >0,032

TBT forvaltningsmessig µg/kg <1 1-5 5-20 20-100 >100

(28)

Vedlegg 3

ANALYSERESULTATER – SEDIMENTPRØVE B12 (2015)

Vedlegg 4

(29)

ANALYSERESULTATER – SEDIMENTPRØVER MUS 1-4 (2017)

(30)

(31)

(32)

(33)

(34)

(35)

(36)

(37)

(38)

(39)