ENDRINGER I
KONSESJONSLOV, JORDLOV OG ODELSLOV
Vibeke Godal rådgiver
ENDRINGER I KONSESJONSLOV, JORDLOV OG ODELSLOV
• Heving av arealgrensene
• Endring i konsesjonsplikten ved erverv av ubebygde tomter
• Opphevelse av bestemmelsen om byggeplikt
• Endring i konsesjonsskjemaer
• Endring i jordlovens virkeområde (§
2 tredje ledd nytt)
• Driveplikt – nytt rundskriv
• Tilbakebetaling av uberettiget utbetalt tilskudd
• Endring i reglene om priskontroll
• herunder erverv av rene skogeiendommer
• konsekvenser
• Nytt konsesjonsrundskriv og forskriftsendring
• Status verdsetting
KILDER
• Lovvedtak 21. juni 2017, endringslov til odelsloven, jordloven, konsesjonsloven
• Prop. 92 L (2016-2017)
• Orienteringsbrev fra LMD til kommunene av 29. juni 2017
• Rundskriv
Gjelder for
konsesjonsplikt, boplikt og
odlingsjord
HEVING AV
AREALGRENSENE
Fra 25 til 35 dekar
IKRAFTTREDELSE
Det er fastsatt at endringene i lov 21. juni 2017 trer i kraft til forskjellig tid.
Når det gjelder arealgrensene for konsesjonsplikt, boplikt og odel har disse endringene trådt i kraft 1. september 2017.
Endringsloven heter: lov om endringer i konsesjonsloven, jordloven og odelsloven mv. (konsesjonsplikt, odlingsjord, priskontroll, deling og driveplikt mv.) LOV-2017- 06-21-99
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-21-99?q=endringsloven konsesjon I gjeldende versjon av endringsloven per nå står kun overgangsbestemmelsene, igjen. Hvis man ser på «opprinnelig kunngjort versjon» så ser man hele
endringsloven.
KONSESJONSPLIKT
• Lovendringen innebærer at konsesjonsfriheten utvides/konsesjonsplikten innskrenkes.
• Endringen kommer til uttrykk i konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 som fastslår:
Konsesjon er ikke nødvendig ved erverv av 1. ….
2. …..
3. …..
4. bebygd eiendom, ikke over 100 dekar, der fulldyrka og overflatedyrka jord ikke er mer enn 35 dekar
• Tidligere regel satt arealgrensen på fulldyrka og overflatedyrka jord på 25 dekar. Utover endringen med arealgrensens heving fra 25 til 35 dekar er bestemmelsen uendret.
OVERGANGSBESTEMMELSE
Endringsloven fastslår i overgangsbestemmelsene punkt V nr. 2 at endringene i bla. konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4,
skal gjelde i konsesjonssaker som ikke er endelig avgjort på det
tidspunktet endringene trer i kraft. Vedtaket er endelig dersom klage ikke er mottatt innen klagefristens utløp, eller når klageadgangen etter
forvaltningsloven § 28 er brukt, og forvaltningen har truffet en avgjørelse i klagesaken.
KONSESJONSPLIKT
• Heving av arealgrensen har ført til at 129 100 eiendommer som tidligere var konsesjonspliktig har blitt til 125 400. 3 700 eiendommer vil således ikke lenger være konsesjonspliktig. Landsbasis. (2015-tall).
• Reduksjon i antall eiendommer som vil være konsesjonspliktig som følge av heving av arealgrensen for Akershus/Oslo er 253 eiendommer. (2015-tall).
LOVBESTEMT BOPLIKT
• Konsesjonslovens § 5 annet ledd første setning fastslår:
Ved erverv av bebygd eiendom hvor fulldyrka og overflatedyrka jord er mer enn 35 dekar, eller eiendommen består av mer enn 500 dekar produktiv skog, er konsesjonsfriheten etter første ledd nr. 1 og 2 betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen ett år og selv bebor den i minst 5 år.
Den eneste endringen i bestemmelsen er arealgrensen hvor fulldyrka og overflatedyrka jord har økt fra 25 til 35 dekar.
Regelen om lovbestemt boplikt er en betingelse for at nær slekt (se § 5 første ledd nr.1) eller odelsberettigede (se nr. 2) kan erverve eiendommen
konsesjonsfritt. Kan man ikke bosette seg på eiendommen, må man søke konsesjon.
OVERGANGSBESTEMMELSE
Overgangsbestemmelsen som står i endringsloven romertall V nr. 3 sier:
Ved lovbestemt boplikt som har oppstått etter konsesjonsloven § 5 slik den lød før loven her trådte i kraft, får den nye arealgrensen i konsesjonsloven § 5 andre ledd anvendelse, selv om eiendommen er ervervet før loven trådte i kraft.
Dette innebærer at en som hadde boplikt etter tidligere arealgrenser og ikke har fullført denne, ikke lenger har lovbestemt boplikt dersom eiendommens
arealgrenser nå faller utenom § 5 annet ledd.
Så har vi en overgangsbestemmelse i endringsloven romertall V nr. 4 som sier:
Endringen i arealgrensen skal også gjelde hvis det er fastsatt vilkår om boplikt etter konsesjonsloven § 11, og erververen har søkt og fått konsesjon med slikt vilkår fordi han ikke skulle oppfylle den lovbestemte boplikten etter § 5 andre ledd.
Merk: den nye arealgrensen får ikke betydning for tidligere ordinære
konsesjonssaker der boplikt er satt som konsesjonsvilkår etter konsesjonsloven § 11. Sandra problematiserer dette i sitt innlegg i neste time
LOVBESTEMT BOPLIKT
Heving av arealgrensen har ført til at antall eiendommer for lovbestemt boplikt har sunket fra 82 500 til 70 200, dvs. 12 300 eiendommer (2015-tall). En reduksjon på 15 %.
For Akershus/Oslo er det en reduksjon med 403 eiendommer.
ODEL
Odelsloven § 2 første ledd er endret:
Ein eigedom blir rekna som odlingsjord når fulldyrka eller overflatedyrka jord på eigedomen er over 35 dekar, eller det produktive skogarealet på eigedomen er over 500 dekar.
Også her er det bare endring med heving av arealgrensen fra 25 til 35 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord.
Overgangsbestemmelsen i endringsloven romertall V nr. 5 sier:
Endringen i odelslova § 2 får ikke virkning for tilfeller der det etter tidligere regler har oppstått anledning til å bruke odels- eller åsetesrett før loven her tar til å gjelde.
Reduksjon i antall eiendommer etter heving av arealgrensen er på landsbasis fra 90 700 til 77 100. En reduksjon på 13 600. For Akershus/Oslo vil reduksjonen være 467 eiendommer.
ODEL
• Odelsrett er et privatrettslig anliggende og kommunen skal ikke ta stilling til problemstillinger tilhørende rettsområde.
• Etter forvaltningsloven § 28 kan et enkeltvedtak påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse. Dersom det er tale om et delingsvedtak vil en
odelsberettiget etter praksis ha klagerett dersom delingen medfører at
eiendommen mister sin karakter av å være en odelseiendom, jf odelslova § 2.
Det samme gjelder dersom fradelingen innebærer at den odelsberettigede
mister muligheten til å overta odelseiendommen med bygninger. (Rundskriv M- 1/2013 om omdisponering og deling).
• Skriv på våre nettsider under fanen «odel» og «avklare bruk av odel før salg – tilbudsregelen». Under publikasjoner har vi «Standardbrev fra kommunen – Orientering om tilbudsregelen i odelsloven § 20 ved deling og salg av deler av landbrukseiendom.
STANDARDBREV FRA KOMMUNEN
TIL HVEM GIR KOMMUNEN INFORMASJON?
• Det er parten(e) som skal underrettes om vedtaket og som standardbrevet skal sendes ut til. Kommunen har ikke noen plikt til å varsle den som uten å være part likevel har en klagerett etter vedtaket.
• Viktig at kommunen ikke driver noen form for «ekstraservice» ved å varsle odelsberettigede, bla. fordi:
-det er et privatrettslig område
-vil innebære ulik praksis fra ulike kommuner
-man har ikke nødvendigvis oversikt over alle odelsberettigede, etc etc
Kommunen fatter vedtak om deling på vanlig måte uten at det er noe ansvar til å informere de odelsberettigede på eget tiltak.
Ved erverv av
ubebygde tomter
KONSESJONSPLIKT
Endring
KONSESJONSFRIHET VED ERVERV AV UBEBYGDE TOMTER
• Det er endring i konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 1 som lyder:
• 1. ubebygde enkelttomter for bolig, fritidshus eller naust, dersom tomten ikke er større enn 2 dekar og er godkjent fradelt etter plan- og bygningsloven og
jordlova eller ikke trenger slik godkjenning etter jordlova.
• Det er altså unntak fra konsesjonsplikten i ovenstående bestemmelse.
Bestemmelsen er ikke ny i sin helhet. Endringen er begrepet «naust» som er tatt med og som utvider konsesjonsfriheten. Bestemmelsen er også endret slik at fradelte tomter som ikke krever delingstillatelse etter jordloven også omfattes av unntaket. Se unntakene fra delingsbehandling i jordloven § 12 (7) og (9).
• Med naust menes en enkel bygning i strandsonen som brukes til oppbevaring av redskaper, utstyr, båter og annet. Bygningen skal ikke brukes til bolig eller fritidshus.
TIDLIGERE KRAV OM BEBYGGELSE
• Tidligere var konsesjonsfriheten etter § 4 første ledd nr. 1 og 2 betinget av at tomten ble bebygd innen 5 år. Dette fulgte av gammel konsesjonsloven § 4 annet ledd.
• Dette kravet er nå opphevet. Endringen gjelder fra 1. september 2017. Denne kom inn i Stortingets behandling. Følger ikke av prp.
• Overgangsbestemmelsen:
• Det er ikke fastsatt egne overgangsbestemmelser knyttet til opphevelsen av § 4 annet ledd, som tilsier at dette kravet skal lempes. Det innebærer at de som har fått det konsesjonsfrie erverv før ikrafttredelse fortsatt har et krav om at tomten skal bebygges innen fristen.
• Kommunen vil således kunne følge opp unnlatt bygging slik konsesjonsloven § 13 tredje ledd gir anvisning på. Den sier at kommunen kan sette en frist for erververen til å søke konsesjon dersom erververen unnlater å bygge innen 5 år i strid med § 4 annet ledd.
• MEN……..rundskriv M-3/2017 s. 48
KONSESJONSSKJEMAER
• Endring i skjemaer:
• Noen av lovendringene har medført at det er nødvendig å oppdatere de ulike konsesjonskjemaene.
• Det er viktig at alle kommuner oppfordrer til bruk av de nye oppdaterte skjemaene fra 1. september 2017. Landbruksdirektoratet har sendt ut skriv til alle fylkesmannsembeter om å informere sine kommuner om oppdateringene.
• Endring i arealgrensene har jo medført en utvidelse av konsesjonsfrie erverv og det i seg selv viser viktigheten av at kommunene bruker oppdatert skjema. På denne måten er man bedre sikret at kommunen vurderer konsesjonsfrihet opp mot gjeldende regelverk.
• Det vil også komme en ny endring i august som har betydning for kommuner med nedsatt konsesjonsgrense der hvor denne gjelder for geografiske
Endring i jordlovens virkeområde (§ 2 tredje ledd nytt)
ENDRING I JORDLOVENS VIRKEOMRÅDE
Unntak fra §§ 9 og 12
JORDLOVENS § 2 TREDJE LEDD
• § 2 første ledd første punktum angir jordlovens virkeområde. Loven gjelder for hele landet. Deretter avgrenser § 2 virkeområde for §§ 9 (omdisponering) og 12 (deling).
• Endring nytt tredje ledd:
• Føresegnene i §§ 9 og 12 gjeld ikkje for tiltak med konsesjon etter energiloven
§ 3-1, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven.
• Bestemmelsen er endret i den forstand at det er en innskrenkning i forbudet mot omdisponering.
• Henviser til LMD sitt skriv av 29. juni 2017, deres ref: 16/1366 punkt 2.6
Reglene om
driveplikt i jordloven
§ 8
DRIVEPLIKT
Endring
DRIVEPLIKT
Jordloven § 8 «Jordbruksareal skal drivast»
Formål: Sikre matproduksjon
Jordbruksareal: Innmarksbeite, overflatedyrka og fulldyrka jord som definert i AR5.
DRIVEPLIKT
Jordloven § 8 første ledd
• Jordbruksareal skal drivast. Driveplikta gjeld for heile eigartida. Ny eigar må innan eitt år ta stilling til om han eller ho vil drive eigedomen sjølv eller leige bort jordbruksarealet etter føresegnene i andre ledd.
• Etter lovendringen går det uttrykkelig fram at driveplikten er rettet mot eieren og gjelder for hele eiertiden.
• Jordloven § 8 annet ledd:
Driveplikta kan oppfyllast ved at arealet vert leigd bort. Det er ein føresetnad for at
driveplikta er oppfylt ved bortleige at leigeavtala er på minst 10 år om gongen utan høve for eigaren til å seie ho opp. Avtala må føre til driftsmessig gode løysingar og vere
skriftleg. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løysingar, kan følgjast opp som brot på driveplikta.2 Eigaren må sende kopi av avtala til kommunen. Ei leigeavtale som er i strid med andre eller tredje punktum, kan ikkje gjerast gjeldande mellom partane eller i høve til
DRIVEPLIKT
• Når det gjelder driveplikt oppfylt ved bortleie, var det tidligere krav om at arealet måtte leies bort som tilleggsjord. Dette vilkåret er tatt bort.
• Tidligere var det krav i forpaktningslova om at leieavtalen skulle meldes inn til kommunen. Både eier og leier skulle gi melding til kommunen om jordleie.
• Etter lovendringen er det eieren som skal sende kopi av avtalen til kommunen og plikten er tatt inn i jordlovens § 8 annet ledd femte setning.
• Jordloven § 8 tredje ledd lyder: (ikke ny)
• Finn departementet at jordbruksarealet ikkje vert drive, kan eigaren påleggjast å leiga jorda bort for ei tid av inntil 10 år, eller at jorda skal plantast til med skog, eller tiltak av omsyn til kulturlandskapet.
• Nå stopper bestemmelsen med den ovenstående setningen. Før lovendringen var det en kompetanse for landbruksmyndighetene til selv å inngå avtale om bortleie av hele eller deler av jorda på vegne av eieren der hvor denne ikke oppfyller sin driveplikt.
• Landbruksmyndighetenes kompetanse til å inngå avtale på vegne av eieren er opphevet.
RUNDSKRIV M-2/2017
• Erstatter rundskriv M-3/2011
• Det nye rundskrivet bygger på M- 3/2011, men skal være oppdatert som følge av lovendringen 21. juni 2017.
DRIVEPLIKT –KOMMUNENS OPPFØLGING
• Det at eieren har en plikt til å sende kopi av avtalen, ved bortleie av
jordbruksareal, gjør at kommunen dermed får mulighet til å ta stilling til om vilkårene for bortleie etter jordloven § 8 annet ledd er oppfylt.
• Jordloven § 19 gir kommunen og fylkesmannen hjemmel for å føre tilsyn med at bestemmelsen om driveplikt overholdes.
Hvordan sikre at driveplikten blir oppfylt?
Gjøre oppmerksom på reglene generelt ved for eksempel orientering om reglene på kommunens hjemmesider. Og da også orientere om konsekvensen ved at reglene ikke overholdes.
Der hvor kommunen mottar leieavtalen, så er det viktig å gå gjennom den uten ugrunnet opphold. Kommunen må ta stilling til om avtalen fyller vilkårene for bortleie etter § 8 annet ledd.
DRIVEPLIKT –KOMMUNENS OPPFØLGING
• Dersom kommunen finner at vilkårene ikke er oppfylt;
*avtale med varighet på minst 10 år, som er skriftlig og må føre til en driftsmessig god løsning.
SANKSJONER VED BRUDD PÅ DRIVEPLIKTEN
• Pålegg om å leie bort jorda for en periode på 10 år, jf. jordl. § 8 tredje ledd
• eller at jorda skal plantes til med skog eller tiltak av hensyn til kulturlandskapet.
• Etter jordloven § 20 pålegge tvangsgebyr (Fylkesmannen).
• Før man anvender offentlige sanksjoner må bruddet på driveplikten være vesentlig
-kan arealet drives lønnsomt (objektiv standard)
• Når det gjelder spørsmålet om avtalen gir en driftsmessig god løsning, er det bare avtaler som fører til driftsmessig uheldige løsninger som kan følges opp som brudd på driveplikten.
• Veldig god veiledning i rundskrivet med sjekklister.
Forvaltningsvedtaket er tvangsgrunnlag for utlegget
KRAV OM
TILBAKEBETALING
Uberettiget utbetalt tilskudd
KRAV OM TILBAKEBETALING
• Et uberettiget utbetalt tilskudd, kan kreves helt eller delvis tilbakebetalt og det kan avkortes. Søker foretaket fortsatt tilskudd, kan kravet om tilbakebetaling motregnes i senere tilskuddsbetalinger. Motregning er ikke alltid aktuelt.
• Tidligere måtte landbruksmyndighetene i en rettslig inndrivelsesprosess få dom for kravet om tilbakebetaling, selv om det er fattet et endelig forvaltningsvedtak om tilbakebetaling av tilskudd.
• Jordloven § 18 nytt annet ledd:
Er det gitt tilskot med heimel i føresegn etter første ledd, og det er fatta endeleg vedtak om å betale tilskotet tilbake, er vedtaket tvangsgrunnlag for utlegg.
Bestemmelsen er en forenkling i inndrivelsesprosessen, ved at man ikke lenger behøver å få dom for kravet.
Forvaltningsvedtaket om å kreve tilbakebetaling av tilskuddet er et særlig tvangsgrunnlag, som gjør at man med dette kan begjære utlegg for namsmannen.
Jordloven § 18 trådte i kraft 1. juli 2017
TAKK FOR MEG
06.06.2018
