BIOLOGISK MANGFOLD I UTVALGTE KULTURLANDSKAP I ETNEDAL KOMMUNE.

(1)

BIOLOGISK MANGFOLD I UTVALGTE

KULTURLANDSKAP I ETNEDAL KOMMUNE.

Feltarbeid utført sommeren 2010.

Signetrøi 17.6.2010. Jonsokkoll. Foto: Geir Høitomt

Kistefos Skogtjenester AS v/Geir Høitomt

Januar 2011

(2)

Innledning.

På oppdrag fra Etnedal kommune gjennomførte Kistefos Skogtjenester AS i 2010 registrering av biologisk mangfold på noen utvalgte kulturlandskapslokaliteter i kommunen. Hensikten med registreringene var å kartlegge naturtypeverdien på lokalitetene i henhold til Direktoratet for Naturforvaltnings håndbok nr 13 (revidert utgave 2007).

Lokalitetene er presentert med faktaopplysninger, foto og kart i målestokk 1:5000.

Feltarbeid og rapportering er utført av Geir Høitomt. Miljøfaglig Utredning v/Bjørn Harald Larsen takkes for nyttige diskusjoner vedrørende verdisetting og presentasjon.

Litteratur

Bjørlykkje, A. og Sålvoll, H. 1979: Bruflat, berggrunnsgeololgisk kart 1716I.

Direktoratet for naturforvaltning, 2007: Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. Håndbok 13. 2. utgave 2006. Oppdatert 2007.

Fremstad, E. 1997: Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12.

Fremstad, E. og Moen, A. 2001: Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp.bot. Ser. 2001-4

Kålås, J.A., Viken, Å. og Bakken, T. (red) 2006. Norsk Rødliste 2006 – 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway.

Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.

Mossberg, B. og Stenberg, L. 2007: Gyldendals store nordiske flora. Revidert og utvidet utgave.

(3)

Lokalitetsbeskrivelse

Signetrøi:

Kommune: Etnedal Gnr/bnr: 133/6

Kartblad (M 711): 1717 II, Synnfjell

UTM-referanse (EUREF89): 32V NN 3465 6520 H.o.h. : ca. 860 m.o.h

Vegetasjonssone: Nordboreal sone

Vegetasjonsseksjon: OC, Overgangsseksjon Naturtyper: Naturbeitemark (D04)

Utforminger: Vegetasjonstypen føres til flekkmure-sauesvingel-eng (G8) , selv om variasjonen er stor. Finnskjeggryer G5b) med innslag av einer dominerer i helt nordre del.

Naturtypeverdi: Viktig - B

Undersøkt/kilde: Geir Høitomt, 17.06.2010

Avgrensingens nøyaktighet: Nøyaktigere enn 20 m

Områdebeskrivelse:

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Roleghaugtjernet, ca 1 km vest for Glenna. Området ligger ca. 880 moh i ei slak vestvendt li ned mot Åfeta. Det undersøkte arealet er hovedsakelig avgrenset av annen naturbeitemark (delvis i gjengroing).

Berggrunnen i området består av overskjøvne sedimentære bergarter tilhørende Synnfjelldekket, fyllit tilhørende Strondafjordformasjonen

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Seterlandskap med tidligere slåttemark som nå benyttes til beite. Deler av området nord for tunet framstår som ugjødslet naturbeietmark.

Det er stor variasjon i fuktighetsforhold. Tørrberg forekommer i nordre deler, mens et fuktig myrpreget areal finnes sentralt på vollen. Vegetasjonstypen føres imidlertid til flekkmure- sauesvingel-eng (G8) , selv om variasjonen er stor. Finnskjeggryer G5b) med innslag av einer dominerer i helt nordre del.

(4)

Artsmangfold: Seterlandskapet er artsrikt og med stor variasjon. Av påviste arter nevnes marinøkkel, bakkesøte, skjeggklokke (VU), kattefot, engfiol, jonsokkoll, finnskjegg, hårfrytle, engnellik, fjelltimotei, blåklokke, prestekrage, flekkmure, ballblom, hårsveve, flekkgrisøre, markjordbær, dunkjempe og smalkjempe. En steinmur ved tunet ble brukt som solingsplass av firfisle.

Bruk, tilstand og påvirkning: Området beites av sau og beitepresset var godt ved besøket i juni. Usikkert om sauen er i utmark deler av året. I nordre og vestre del er det en viss

gjengroing (einer og bjørk). Tidligere var dette slåttemark.

Signetrøi,17.6.2010 . Foto: Geir Høitomt

(5)

(6)

Verdivurdering: Velholdt seterlandskap med artsrik naturbeitemark og forekomst av truet vegetasjonstype. Marinøkkel, bakkesøte og skjeggklokke (VU) forekommer med livskraftige populasjoner. Naturtypeverdien settes med bakgrunn i dette til viktig-B.

Forslag til skjøtsel og hensyn: Det bør foretas rydding av einer og bjørk i nordre og vestre del av området. Ellers er lokaliteten i god hevd. Beitepresset bør vurderes kontinuerlig.

Lokaliteten må ikke gjødsles.

(7)

BOTANISKE VERDIER I KULTURLANDSKAP - registrerte arter

Lokalitet: Signetrøi

Områdetype: Naturbeitemark Dato: 17.06.2010

Aurikkelsveve x Fjellrapp Rød jonsokblom x

Bakkemynte Fjelltimotei x Rødkløver x

Bakkestjerne Fjelltistel Rødknapp x

Bakkesøte x Flekkgrisøre x Rødsveve

Ballblom x Flekkmarihånd Rødsvingel x

Beitestarr x Flekkmure x Sauesvingel x

Bekkeblom x Fuglevikke x Setergråurt x

Bergmynte Følblom Skjeggklokke x

Bergskrinneblom Gjeldkarve x Skoggråurt x

Bitterbergknapp Grasstjerneblom x Skogkløver x

Blåfjær Groblad x Skogstorkenebb x

Bittersøte Grønnkurle Slirestarr x

Bjønnbrodd Gulaks x Sløke

Bjørnekjeks x Gullris x Smalkjempe x

Bleikstarr x Gulmaure Smyle x

Blåklokke x Hanekam Smørbukk

Blåknapp Harerug x Småengkall x

Blåkoll x Hengeaks x Småmarimjelle x

Blåtopp Hjertegras Snøsøte

Blåveis Hvitbladtistel x Stemorsblomst x

Brudespore Hvitkløver x Storblåfjær

Bråtestarr Hvitkurle Stornesle x

Burot Hvitmaure x Stortveblad

Dragehode Hårfrytle x Stormarimjelle x

Dunhavre Hårstarr x Svarttopp

Dunkjempe x Hårsveve x Sølvbunke x

Dvergjamne Jonsokkoll x Sølvmure

Einer x Jåblom Tepperot x

Einstape Kanelrose Timotei x

Engfiol x Karve Tiriltunge x

Engforglemmegei x Kattefot x Turt

Engfrytle x Kjerteløyetrøst x Tveskjeggveronika x

Enghaukeskjegg Kongsspir Tyrihjelm x

Enghavre Kornstarr x Vanlig høymole x

Enghumleblom x Kranskonvall Vendelrot

Engklokke Legeveronika x Vill-lin

Engknoppurt Liljekonvall Øyentrøst, sp x

Engkvein x Lintorskemunn Åkerforglemmegei

Engnellik x Løvetann, sp x

Engsmelle x Maiblom x

Engsnelle Marianøkleblom

Engsoleie x Marikåpe, sp x

Engsyre x Marinøkkel x

Engtjæreblom Markjordbær x

Fagerklokke Mjødurt x

Fagerknoppurt Myrklegg x

Finnskjegg x Nattfiol

Firblad Nyresoleie

Firkantperikum x Nyseryllik

Fjellfrøstjerne Prestekrage x

Fjellmarikåpe x Prikkperikum

Fjellnøkleblom Ryllik x

(8)

Avgrensing av lokaliteten (Signetrøi)

(9)

Lokalitetsbeskrivelse

Fjell, nordre:

Kartblad (M 711): 1716 IV, Aurdal

Utforminger: Vegetasjonstypen føres til frisk/tørr middels baserik eng, dunhavre-dunkjempe- utforming (G7b).

Naturtypeverdi: Viktig - B

Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i Fjellsbygda ca 3 km vest for Bruflat.

Arealet er avgrenset av lokalveg i sør og forøvrig av annet kulturlandskap (delvis i gjengroing).

Berggrunnen i området består av sedimentære bergarter tilhørende Røykengruppen (kalkstein, skifer, alunskifer og sandstein). Dette gir muligheter for at basekrevende vegetasjon kan finnes.

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten er ei nokså bratt sørvendt naturbeitemark nord for gardstunet. I øvre del er det grunnlendt med berg i dagen, dette er også den mest artsrike delen av naturbeitemarka. Vegetasjonstypen føres til frisk/tørr middels baserik eng, dunhavre-dunkjempe-utforming (G7b).

(10)

Artsmangfold: Naturbeitemarka er tydelig baserik i øvre del og artsmangfoldet knyttet til den grunnlendte delen her er stort. Av påviste arter nevnes engnellik, bakkestjerne, fjellrapp, småbergknapp, blåklokke, prestekrage, engtjæreblom, gulaks, marinøkkel, brudespore (NT), bakkesøte, gulmaure, flekkgrisøre, dunkjempe, smalkjempe, hjertegras, bergmynte,

engvokssopp, mønjevokssopp, skarlagenvokssopp, lutvokssopp (NT) og liten vokssopp.

Bruk, tilstand og påvirkning: Arealet beites av sau vår og høst. Beitepreset er godt og lokaliteten framstår som godt skjøttet. Nord for lokaliteten er det også beitearealer, men disse er noe mer gjengrodd.

Fjell nordre, 13.8.2010 . Foto: Geir Høitomt

(11)

Fjell nordre, 13.8.2010 . Foto: Geir Høitomt

Verdivurdering: Naturbeitemark i god hevd med forekomst av truete vegetasjonstyper.

Artsmangfoldet er høyt og lokaliteten har potensiale for rødlistede beitemarkssopp. To

rødlistearter er påvist (2NT). Med bakgrunn i god hevd og et stort artsmangfold settes verdien til viktig-B

Forslag til skjøtsel og hensyn: Beitepresset er godt og bør fortsette. Optimalt beite er vår- og høstbeite (gjerne av ungdyr av storfe). Arealet må ikke gjødsles.

(12)

BOTANISKE VERDIER I KULTURLANDSKAP - registrerte arter

Lokalitet: Fjell, nordre

Områdetype: Naturbeitemark Dato: 13.08.2010

Aurikkelsveve x Fjellrapp x Rød jonsokblom x

Bakkestjerne x Fjelltistel Rødknapp x

Ballblom Flekkmarihånd Rødsvingel x

Bekkeblom Fuglevikke x Setergråurt x

Bergmynte x Følblom x Skjeggklokke

Bleikstarr x Gulmaure x Smyle x

Blåtopp Hjertegras x Snøsøte

Brudespore x Hvitkløver x Storblåfjær

Dunhavre Hårstarr x Svarttopp

Einstape x Kanelrose Timotei x

Engknoppurt x Liljekonvall Øyentrøst, sp x

Engsmelle x Maiblom x Småbergknapp x

Engtjæreblom x Markjordbær x

Fagerknoppurt Myrklegg

Firblad Nyresoleie

(13)

Avgrensing av lokaliteten (Fjell, nordre)

(14)

Lokalitetsbeskrivelse

Ytre Tangen:

Kartblad (M 711): 1717 III, Fullsenn

Vegetasjonsseksjon: OC, Overgangsseksjon Naturtyper: Slåttemark (D01)

Utforminger: Vegetasjonstypen er uklar og variert, men føres her til frisk, næringsrik

natureng (G13). Kantsoner har innslag av flekkmure-sauesvingel-eng (G8). Sentralt på vollen forekommer et felt med dunhavre-eng (G7b).

Naturtypeverdi: Lokalt viktig - C

Beliggenhet og naturgrunnlag: Setergrenda Ytre Tangen ligger ca. 3 km nordøst for Steinsetbygda, i den slake østvendte lia ned mot Etna. Berggrunnen i området består av overskjøvne sedimentære bergarter tilhørende Synnfjelldekket (skifer-sandig skifer- sandstein).

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Ytre Tangen er ei seter hvor innmarka fortsatt skjøttes. Setervollen er slåttemark (delvis kultureng) med artsrike kantsoner. Engene er dels kulturengpreget (gjødslet) og dels naturengpreget (fuktige drag og kantsoner).

Vegetasjonstypen er dermed uklar og variert, men føres her til frisk, næringsrik natureng (G13). Kantsoner har innslag av flekkmure-sauesvingel-eng (G8). Sentralt på vollen forekommer et felt med dunhavre-eng (G7b).

(15)

Artsmangfold: Kantsoner og fuktdrag har innslag av naturengplanter som bakkesøte, marinøkkel, dunhavre, beitemarikåpe, harerug, flekkgrisøre, dunkjempe, smalkjempe, prestekrage, engnellik, blåklokke, tiriltunge, gulaks, fjelltimotei og sauesvingel. I tillegg forekommer arter som ballblom, enghumleblom, dvergjamne og vill-løk. Deler av vollen er imidlertid påvirket av gjødsling og noe jordbearbeiding, slik at artsmangfoldet er redusert.

Bruk, tilstand og påvirkning: Vollen er delvis i hevd gjennom slått, men svak

hevd/manglende hevd i kantsoner og fuktdrag. De mest artsrike delene av vollen er derfor i gjengroing. Deler av vollen er gjødslet (kunstgjødsel).

Ytre Tangen, 13.8.2010 . Foto: Geir Høitomt

(16)

Ytre Tangen, 13.8.2010 . Foto: Geir Høitomt

Verdivurdering: Lokaliteten representerer slåttemark i variert grad av hevd. De ugjødslede kantsonene og fuktdragene er imidlertid i svak/manglende hevd. Flere interessante

naturengplanter er påvist (marinøkkel, bakkesøte, flekkgrisøre, engnellik mfl.). Det er i tillegg forekomst av den regionalt sjeldne arten vill-løk. Manglende hevd av de mest artsrike delene gjør at verdien settes til lokalt viktig - C.

Forslag til skjøtsel og hensyn: Rydding av kratt og gjenopptakelse av slått i kantsoner vil være meget positivt for artsmangfoldet. Et begrenset beitepress av storfe (ungdyr) vil også ivareta viktige deler av artsmangfoldet. Artsrike deler av vollen må ikke gjødsles.

(17)

BOTANISKE VERDIER I KULTURLANDSKAP - registrerte arter

Lokalitet: Ytre Tangen

Områdetype: Slåttemark Dato: 13.08.2010

Bergmynte Følblom x Skjeggklokke

Dunhavre x Hårstarr x Svarttopp

Engsmelle x Maiblom x Vill-lauk x

Firblad Nyresoleie

(18)

Avgrensing av lokaliteten (Ytre Tangen)

(19)

Lokalitetsbeskrivelse

Sørre Tangen:

Kartblad (M 711): 1717 III, Fullsenn

Utforminger: Vegetasjonstypen føres her til dunhavre-eng (G7b), men gjengroingen er kommet langt.

Naturtypeverdi: Lokalt viktig - C

Beliggenhet og naturgrunnlag: Setra Sørre Tangen ligger ca. 3 km nordøst for

Steinsetbygda, i den slake østvendte lia ned mot Etna. Berggrunnen i området består av overskjøvne sedimentære bergarter tilhørende Synnfjelldekket (skifer-sandig skifer- sandstein).

Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Sørre Tangen er ei seter hvor innmarka er ute av hevd. Setervollen var slåttemark med artsrike kantsoner. Lokaliteten strøbeites idag av husdyr på utmarksbeite. Vegetasjonstypen føres her til dunhavre-eng (G7b), men

gjengroingen er kommet langt.

(20)

Artsmangfold: Kantsoner og fuktdrag har innslag av naturengplanter som marinøkkel, bakkesøte, dunhavre, harerug, flekkgrisøre, dunkjempe, smalkjempe, prestekrage, engnellik, blåklokke, tiriltunge, gulaks, fjelltimotei og sauesvingel. I tillegg forekommer arter som ballblom, enghumleblom, dvergjamne og vill-løk. Deler av vollen er imidlertid gjengrodd slik at artsmangfoldet er redusert.

Bruk, tilstand og påvirkning: Vollen er uten hevd (kun svakt beitepress av husdyr på utmarksbeite). De mest artsrike delene av vollen er derfor i gjengroing. Bjørk og gran er i ferd med å overta arealene, kun de tørreste sentrale delene har beholdt deler av

artsmangfoldet.

Verdivurdering: Lokaliteten representerer ei tidligere slåttemark som nå er uten hevd. Flere interessante naturengplanter er påvist ( bakkesøte, flekkgrisøre, engnellik mfl.). Det er i tillegg forekomst av den regionalt sjeldne arten vill-løk. Manglende hevd av de mest artsrike delene gjør at verdien settes til lokalt viktig - C.

Forslag til skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør ryddes for skog/kratt og

beiting/slåttgjenopptas. Trolig er beiting det mest realistiske tiltaket å gjennomføre.

Tilstrekkelig beitepress etter rydding er viktig. Gjødsling må unngås.

(21)

BOTANISKE VERDIER I KULTURLANDSKAP - registrerte arter

Lokalitet: Sørre Tangen

Områdetype: Slåttemark Dato: 13.08.2010

Bergmynte Følblom x Skjeggklokke

Dunhavre x Hårstarr x Svarttopp

Engsmelle x Maiblom x Vill-lauk x

Firblad Nyresoleie

(22)

Avgrensing av lokaliteten (Sørre Tangen)