Nasjonal marin verneplan

(1)

Nasjonal marin verneplan

Konsekvenser av etablering av

marint verneområde i Lopphavet, Finnmark

Flerfaglig sammendragsrapport

(2)

Forside: Lokalisering av det foreslåtte 3362 km² store marine verneområde Lopphavet i vest Finnmark

(3)

Akvaplan-niva AS

Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA

Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø

Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akvaplan.niva.no

Rapporttittel / Report title

Nasjonal marin verneplan,

Marint verneområde Lopphavet, Finnmark

Bidragsytere (alfabetisk) Hector Andrade, Akvaplan-niva Werner Angelsen, Rambøll Sabine Cochrane, Akvaplan-niva Nina Mari Jørgensen, Akvaplan-niva Lars-Henrik Larsen, Akvaplan-niva Jenny Mikalsen, Rambøll

Bjørn Ramberg, NIKU

Svein Grotli Skogen, Rambøll Alma Thuestad, NIKU

Akvaplan-niva rapport nr / report no 5115 - 1

Dato / Date 01.11.2010

Antall sider / No. of pages 28

Distribusjon / Distribution Offentlig

Oppdragsgiver / Client

Direktoratet for Naturforvaltning

Oppdragsg. referanse / Client’s reference 10040820

Sammendrag / Summary

Konsekvenser for naturmiljø, samfunn og kulturminner av etablering av marint verneområde i Lopphavet, Finnmark er utredet. Verneforslaget tar sikte på å bevare områdets rike biologiske mangfold, med spesiell vekt på korallrev og artsrike marine habitat. Området som foreslås vernet ligger i kommunene Loppa, Hasvik, Hammerfest og Alta, og er på i alt 3362 km². I kraft av sin geografiske størrelse utløser verneforslaget krav om konsekvensutredning i medfør av forskrift om konsekvensutredning av 01.07.2009 til plan- og bygningsloven.

Det foreslåtte verneområdet har rikt biologisk mangfold av nasjonal og internasjonal verdi, og har varierende viktighet for lokalt fiskeri, oppdrett og reiseliv (turistfiske). Innenfor det foreslåtte verneområdet finnes 25 kjente forlis og vrak, 14 lokaliteter med potensial for marinarkeologiske kulturminner og 6 marinarkeologiske prioriteringsområder.

Vernebestemmelsene vil medføre restriksjoner i en rekke typer næringsvirksomhet, og medføre generelle restriksjoner på bruk av noen typer aktive fiskeredskap.

Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control Iht. fagmiljøenes interne rutiner

Lars-Henrik Larsen

(4)

Forord

Foreliggende rapport belyser konsekvensene av etablering av et 3362 km² stort marint verne- område i Lopphavet (innenfor kommunene Loppa, Hasvik, Hammerfest og Alta) i Finnmark.

Utredningstemaene er beskrevet i utredningsprogrammet fastsatt 22. juli 2010, og omfatter de i (Tabell 1) presenterte tema.

Konsekvensutredningen er utarbeidet av Akvaplan-niva, NIKU og Rambøll i samarbeid, og belyser konsekvenser av vern for tre utredningstema med undertema (Tabell 1).

Utredningsarbeid har munnet ut i fire selvstendige fagrapporter som følger vedlagt.

Sammendrag og konklusjoner fra fagrapportene er presentert i dette sammendragsdokument, som kan leses uavhengig av fagrapportene. Så langt de har vært mulig er Statens vegvesen håndbok 140 sin metodikk for vurdering av konsekvens anvendt på alle tema.

Tabell 1 Utredningstema og ansvarsforhold i utredningsarbeidet knyttet til marint vern i Lopphavet.

Utredningstema Ansvarlig institusjon

1 Naturmiljø og kulturminner

1.1 Undersjøisk naturmiljø og biologisk mangfold

1.2 Kulturminner og kulturmiljø Akvaplan-niva

NIKU 2 Naturressurser

1.1 Fiskerinæringen 1.2 Akvakultur 1.3 Masseuttak

Akvaplan-niva

3 Samfunn

3.1 Forsvaret

3.2 Samisk kultur og næring 3.3 Friluftsliv og frivannsliv 3.4 Reiseliv

3.5 Farleder, havner og tekniske installasjoner 3.6 Industri og energi

Rambøll

Innholdsfortegnelse

FORORD ... 4

1 BAKGRUNN OG UTREDNINGSMETODIKK ... 5

2 KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ ... 8

3 KONSEKVENSER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØ ... 10

4 KONSEKVENSER FOR NATURRESSURSER ... 21

5 SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER ... 25

6 TVERRFAGLIG DISKUSJON ... 28

(5)

1 Bakgrunn og utredningsmetodikk

Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har igangsatt en prosess med etablering av marine verneområder langs Norskekysten. I Finnmark er Lopphavet det største området som foreslås vernet, og da området dekker et areal på 3362 km² omfattes det av bestemmelsene om konsekvensutredning i plan- og bygningsloven (PBL).

I foreliggende dokument gis en felles introduksjon og beskrivelse av verneprosessen, og et sammendrag av de underliggende fagrapportene som utredningen har generert. Videre er det et kort kapittel der en ser på tverrfaglige og tverrsektorielle virkninger av tiltaket. Sistnevnte med utgangspunkt i en workshop avholdt mellom fagmiljøene og oppdragsgiver i Tromsø 18.

oktober 2010. Konsekvensutredningen skal oppfylde utredningsprogrammet fastsatt 22. juli 2010. Programmet presentert et nullalternativ som består i en framskrivning av dagens virksomhet og arealbruk innen de berørte kommuner og det foreslåtte verneområdet, samt to alternative vernebestemmelser, tabellarisk sammenstillet i tabell 2.

Tabell 2 Vernealternativ - Reguleringsalternativer som skal utredes med tanke på marint vern i Lopphavet. For de fleste av områdene er det sjøbunnen med tilhørende dyre- og planteliv som utgjør de viktigste verneverdiene. Generelt foreslås vern av det undersjøiske

landskapet med sitt mangfold av habitater, samtidig som en tillater næringsvirksomhet som ikke er i strid med verneformålet. Det legges til grunn at drift og vedlikehold av

eksisterende bygninger, anlegg og innretninger kan gjennomføres.

Liste aktiviteter Reguleringer/

restriksjoner

Eventuelle

restriksjonsalternativer

Merknader 1 Nye tekniske

inngrep, herunder ulike former for bygninger, anlegg og installasjoner

Ikke tillatt Forbud skal konsekvensutredes selv

om det kan være aktuelt å gi dispensasjon til mindre tiltak som innebærer små inngrep på bunnen (f.eks. flytebrygger, innretninger for navigasjonsveiledning, mindre tiltak i tilknytning til utøvelse av lokale fiskerier, kabler og rørledninger i utvalgte korridorer med skånsomme metoder).

2 Utfylling Ikke tillatt Forbud skal konsekvensutredes selv

om det kan være aktuelt å gi dispensasjon til mindre tiltak som innebærer små inngrep på bunnen, herunder mindre tiltak i tilknytning til utøvelse av lokale fiskerier.

3 Mudring og deponering av masse

om det kan være aktuelt å gi dispensasjon til mindre tiltak som innebærer små inngrep på bunnen (f.eks. vedlikeholdsmudring).

4 Undervanns- sprengning, boring og dumping

Ikke tillatt

5 Utslipp av kjølevann fra land

om det kan være aktuelt å gi dispensasjon til utslipp i mindre

(6)

mineralske ressurser 8 Fiske garn, line, teine, ruse, snøre

Fiske med garn og line tillates ikke i sensitive deler av området med korallrev.

Fiske med garn og line tillatt i hele området, dvs. som 0-alternativet.

Ingen regulering når det gjelder fiske med teine, ruse og snøre.

9 Fiske snurrevad* Ikke tillatt i foreslått og kartfestet referanseområde ved Breivikbotn.

Ikke tillatt i foreslått og kartfestet

referanseområde øst for Loppa.

For det foreslåtte referanseområdet øst for Loppa øy skal det i tillegg utredes en alternativ avgrensning.

10 Fiske reketrål* Ikke tillatt i foreslått og kartfestet referanseområde.

11 Skjellskraping Ikke tillatt Tillatt i avgrensede områder

12 Akvakultur Ikke tillatt i foreslått og kartfestet referanseområde for havbruk

Oppdrett av skjell/skalldyr tillatt også i foreslått og kartfestet

referanseområde for havbruk, dvs. i hele utredningsområdet.

*Alle former for bunnpåvirkninger med aktive redskaper bør opphøre i områder som velges ut som spesielle referanseområder i forhold til fiske. Det innebærer at konsekvensene av ev.

forbud mot alle former for aktive redskaper som berører bunnen i foreslåtte referanseområder må utredes. Følgende typer fiske/høsting er ikke medtatt:

• Fiske bunnfisktrål (konsumtrål) – foregår kun utenfor 4 nm og ikke i mulige referanseområder, dvs. ikke aktuelt å regulere.

• Fiske krepsetrål – foregår ikke.

• Tanghøsting og taretråling – foregår ikke, uvisst om og ev. når det blir igangsatt/åpnet for slik virksomhet.

Det er foretatt en tematisk avgrensning av ressursen ”fisk”, der fisk som en del av det biologiske mangfoldet og som et ledd i økosystemet er omtalt i rapporten om konsekvenser for naturmiljø, mens fisk som en ressurs for praktisk utøvelse av fiskeri og oppdrett er omtalt i rapporten om konsekvenser for naturressurser. Sluttelig er ilandbrakt kvantum fisk en viktig inngangsverdi for vurdering av samfunnsmessige konsekvenser, og fisk er med dette utgangspunkt også inkludert i fagrapporten om samfunnsmessige virkninger.

1.1 Utredningsmetodikk

Statens vegvesen Håndbok 140 uttrykker konsekvens av et tiltak som en kombinasjon av et berørt områdes verdi (for en ressurs eller en aktivitet) og omfanget (virkningen) av tiltaket.

Områdets verdi beskrives for temaer spesifisert i utredningsprogrammet, mens det i tiltaket omfang inngår vurderinger av både tid,- varighet og alvorlighetsgrad av den planlagte aktiviteten/inngrepet. Konsekvensen uttrykkes da på en ni-deltt skala fra meget stor positiv konsekvens til meget stor negativ konsekvens (Figur 1).

(7)

Figur 1 Konsekvensvifte for vurdering av konsekvens av et tiltak. Aktuell kombinasjon prikkes inn i diagrammet basert på alvorlighetsgrad av omfagn/virkning og verdi av berørt område.

Kilde: Statens vegvesen håndbok 140.

Sammendragskapitlene i det følgende er sammendrag fra de underliggene fagrapportene.

Jørgensen, N.M., H. Andrade & L-H. Larsen 2010. Konsekvensutredning for Lopphavet.

Nasjonal marin verneplan. Konsekvenser for naturmiljø. Akvaplan-niva rapport 5115.2. 48 sider + vedlegg.

Naturmiljø:

Ramberg, B. & A. Thuestad 2010. Lopphavet – Nasjonal marin verneplan.

Konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø. NIKU Oppdragsrapport 189/2010. 73 sider.

Kulturmiljø og kulturminner:

Larsen, L-H, H. Andrade, A.H. Falk 2010. Marint vern Lopphavet. Konsekvenser av vern for fiskeri, akvakultur og utnyttelse av mineralske ressurser. Akvaplan-niva rapport 5115.3.

33 sider.

Naturressurser:

Skogen, S.G., W. Angelsen & J. Mikalsen 2010. KONSEKVENSUTREDNING;

NASJONAL, MARIN VERNEPLAN, LOPPHAVET. SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSER. RAMBØLL Rapport datert 2010-10-29. 63 sider.

Samfunn:

(8)

2 Konsekvenser for naturmiljø

Beskrivelsen av naturmiljøet i Lopphavet er utført med bakgrunn i eksisterende, allment tilgjengelige kilder. Det er ikke utført feltarbeid eller supplerende undersøkelser i forbindelse med utredningen. Vurdering av verdi, omfang og konsekvens er utført som beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140, en metode som blant annet omhandler naturtyper og artsforekomster med betydning for dyrs og planters levegrunnlag. Imidlertid må det påpekes at metodikken i beste fall er suboptimal for å vurdere verdi på områder i havet, undersjøiske landskap og marine arter.

Det er ni verneområder på land som har grense mot kysten innenfor det planlagte marine verneområdet. I tilegg er det registrert 19 prioriterte naturtyper i marint miljø, innenfor temaene sterke tidevannsstrømmer, fjorder med naturlig lavt oksygeninnhold og korallforekomster. I tillegg viser en gjennomgang av registrerte leveområder, rasteområder og beiteområder for sel, sjøfugl og oter et betydelig antall viktige områder ved kysten av Lopphavet. Kommunene Loppa, Alta, Hasvik og Hammerfest har sammen totalt 224 slike registrerte områder, kilden for informasjonen er Direktoratet for naturforvaltnings naturbase.

De registrerte områdene er kryssjekket for forekomster av rødlistede arter, som den kritisk truede sjøfuglen lomvi.

Kystlinjen i Vest-Finnmark er dominert av fjellstrender, men det er også registrert en rekke viktige havstrender i regionen. Tareskogen er beitet ned av kråkeboller i indre områder av kysten, mens ytre, mer eksponerte strøk fortsatt har intakt tareskog. Det er funnet en rekke koraller i Sørøysundet, og Stjernsundet, særlig er tersklene inn mot sundene rike på spesielle habitater med koraller og assosierte arter.

Bestandsutviklingen og hekkesuksess de siste 5 år viser at situasjonen for lomvi, krykkje og lunde er bekymringsfull, med tilbakegang på flere av de viktigste hekkelokalitetene. En rekke sjøpattedyr, både sel og hval, bruker Lopphavet og de rike naturressursene i området.

Fiskebestander, både lokale og vandrende bestander har rike forekomster i Lopphavet.

En verdivurdering av naturmiljøet baserer seg på blant annet få inngrep i naturen, blant annet relatert lavt innbyggertall og lite industri. Hovedleia går gjennom Sørøysundet, i østlige del av utredningsområdet. Videre er inngrep i sjøbunnen relatert til moderat fiske, samt øvingsfeltet til Forsvaret. Oppsummert har Lopphavet som helhet, med de ytre områdene i fokus, middels verdi på tema inngrepsfrie naturområder. Lopphavet inneholder flere naturtyper som er kategorisert som regionalt og nasjonalt viktige, med middels til stor verdi, hvilket også gjelder korallrevene, fjorder med lavt oksygeninnhold, israndavsetninger og sterke tidevanns- strømmer. Videre kan hele yttersiden av Sørøya samt havområdet utenfor Loppa øy kategoriseres som leveområder av stor verdi med bakgrunn i at havområdene er leveområder for blant annet lomvi, lunde og krykkje samt leveområder for kysttorsk, alle på rødlista.

Nulltiltaket innebærer intet vern, og videreføring av dagens aktiviteter. Aktiviteter med påvirkning av betydning i dag for det marine miljøet i utredningsområdet er identifisert som fiskeri, forsvar og farled.

Fiskeri påvirker naturmiljøet i form av fiske med redskaper som berører bunnen samt selve uttaket av ressurser. Påvirkningen består i død for bunnlevende organismer og påfølgende endringer i bløtbunndyrsamfunn, skade på habitatet, suspensjon av partikler i vannet og på følgende tildekking av organismer. Akvakultur påvirker det marine miljøet i form av utslipp og rømt oppdrettsfisk med påfølgende genetisk forurensning. Forsvaret har et øvelsesområde

(9)

rett nord for Kvænangen, som delvis overlapper med utredningsområdet. Her øver forsvaret på undervannssprengning, med en rekke forskjellige våpentyper med ulike påvirkning og slagkraft, dette gjelder missiler, torpedoer og miner.

Hovedleia med trafikk medfører påvirkinger på det marine miljøet gjennom ordinære driftsutslipp, forsøpling og risiko for akutte utslipp. Videre kommer utbedring av farled, inklusive mudring, og havneutbygging. Slike aktiviteter påvirker det marine miljøet i ulik grad. De fleste av disse temaene har kun lokal betydning, eksempelvis utfylling, sprengning, mudring og deponering som vil påvirke naturmiljøet akkurat der denne aktiviteten pågår.

Omfanget av tiltaket er vurdert i forhold til nullalternativet. Vernet av Lopphavet vil medføre restriksjoner og reguleringer av menneskelig aktivitet. Direktoratet for naturforvaltning har lagt frem en restriksjonstabell med to alternativer, der hovedforskjellen mellom alternativene er at det ene alternativet legger større restriksjoner på fiske, skjellskraping etc enn det andre, som i stor grad legger seg på samme nivå som i nullalternativet med unntak av enkelte referanseområder.

Restriksjonene på sprengning, mudring, dumping, utbygging, utslipp m.fl. er de samme i begge alternativene. Dette innebærer at for temaene havklima og strand og kystsone er omfanget av tiltaket det samme i begge alternativene, nemlig lite/eller intet omfang for havklima, samt middels positivt for strand og kystsone. Når det gjelder sjøfugl og sjøpattedyr, samt fisk og plankton er alternativet gir alternativet med størst restriksjoner på fiske et middels positivt omfang, mens alternativet med lite restriksjoner på fiske medfører at vernetiltaket har lite eller intet omfang, Når det gjelder sjøbunnen foruten koraller er heller ikke forskjellen mellom restriksjonsalternativene store, da det i hovedsak er referanseområdene som blir påvirket av eventuelle restriksjoner, altså et begrenset areal i Lopphavet. For koraller derimot er forskjellen mellom restriksjonsalternativene betydelig, da det ene alternativet ikke tillater fiske i nærheten av korallrev, mens det andre alternativet i praksis er det samme som nullalternativet.

Konsekvensene for naturmiljøet i Lopphavet av vernetiltaket er vurdert i forhold til naturverdi og omfang.

Tabell 1 Vurdering av konsekvens av vernetiltaket i forhold til nulltiltaket, vurdert med de to foreslåtte alternativene for regulering/restriksjoner.

Foreslåtte reguleringer/restriksjoner (kilde DN)

Foreslåtte alternative

reguleringer/restriksjoner (kilde DN)

Tema Konsekvens Konsekvens

Havklima og strømmer Ingen konsekvens Ingen konsekvens

Strand og kystsone Middels positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Sjøbunn Ingen konsekvens med unntak av

referanseområdene + referanseområde ved Breivikbotn som har middels positiv konsekvens

Ingen konsekvens unntatt i referanseområdet øst for Loppa, som

har middels positiv konsekvens

Koraller Stor positiv konsekvens Ingen konsekvens

Sjøfugl/sjøpattedyr Middels positiv konsekvens Ingen konsekvens Fisk og plankton Middels positiv konsekvens Ingen konsekvens

(10)

3 Konsekvenser for Kulturminner og kulturmiljø

Direktoratet for naturforvaltning meldte 9. september 2009 oppstart av planarbeidet med 17 områder som vurderes vernet i forbindelse med nasjonal marin verneplan. I den forbindelse har Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) fått i oppdrag av Akvaplan-niva å utarbeide en konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø for det foreslåtte verneområdet Lopphavet. Utredningen har til hensikt å klarlegge eventuelle konsekvenser av vernetiltaket for marine kulturminner og kulturmiljø. Den omfatter automatisk fredete og nyere tids kulturminner innenfor det foreslåtte verneområdet (opp til flomålet).

Utredningen er gjennomført i henhold til det som følger av Statens vegvesens Håndbok 140 (2006) og forslag til planprogram av 22.07.10 Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens § 9 er ikke oppfylt gjennom denne konsekvensutredningen, dvs. planområdet er ikke å betrakte som endelig undersøkt med hensyn til automatisk fredete kulturminner.

3.1 Datagrunnlag og metode

Konsekvensutredningen er basert på kjennskap til Finnmarks og Lopphavets kulturhistorie, muntlige og skriftlige kilder, kulturminnemyndighetene v/Marinarkeologen Tromsø Museum Universitetsmuseet og Riksantikvarens kulturminnedatabase (Askeladden). Kildegrunnlaget vurderes på generelt grunnlag som noe mangelfullt. Det er i svært liten grad er gjennomført marinarkeologiske undersøkelser innenfor det foreslåtte verneområdet. Informasjon om kulturminner under vann er for en stor del hentet fra skriftlige kilder og muntlige kilder.

Skriftlige kilder relevante for marinarkeologi går for Nord-Norges del kun unntaksvis lenger tilbake enn midten av 1800-tallet.

Verdivurdering, omfangsvurdering og konsekvensvurdering er gjort i henhold til kriterier angitt i Statens vegvesens Håndbok 140 (2006). Kvaliteter som representativitet, autentisitet, sammenheng og miljø, arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet, fysisk tilstand, identitet og symbol er viktige kriterier for verdivurdering av kulturminner og kulturmiljø. Kulturmiljø er gitt verdi etter skalaen: Liten – Middels – Stor. Omfang er en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket antas å medføre for kulturminner og kulturmiljø. Tiltakets omfang er vurdert for kulturmiljø i områder som direkte eller indirekte berøres av tiltaket. Omfang er angitt etter en femdelt skala: Stort negativt – Middels negativt – Lite negativt/positivt – Middels positivt – Stort positivt. Det skilles imidlertid mellom lite/intet omfang slik at det fremgår om omfanget er lite negativt, intet eller lite positivt.

Konsekvenser omfatter de fordeler og ulemper et tiltak antas å medføre i forhold til alternativ 0 (dagens situasjon). Tiltakets forventede konsekvenser (ikke-prissatte konsekvenser) er vurdert gjennom å sammenholde opplysninger om kulturmiljøers verdi med opplysninger om tiltakets omfang. Forventede konsekvenser er angitt etter en nidelt skala som går fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). Forslag til avbøtende tiltak vil bli gjort på grunnlag av eventuelle negative konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø.

Potensial for funn av hittil ukjente kulturminner er vurdert på bakgrunn av regional og lokal kulturhistorie, lokaliseringsfaktorer for vanlige kulturminnetyper i området, lokale topografiske forhold. Potensial er angitt etter følgende skala: Lite – Middels – Stort.

(11)

3.2 Tiltak

Nasjonal marin verneplan har til hensikt å beskytte et representativt utvalg av undersjøiske områder og sikre mangfoldet av arter og naturtyper under vann. Direktoratet for naturforvaltning meldte 9. september 2009 oppstart av planarbeidet med 17 områder som vurderes vernet. Lopphavet er ett av de 17 foreslåtte marine verneområdene. Verneverdi og – formål er tilknyttet et mangfold av naturtyper representative for denne del av norskekysten, samt særegne kvaliteter i området.

Planområdet for Lopphavet er omkring 3362 km² og ligger innenfor kommunene Loppa, Hasvik, Hammerfest og Alta i Finnmark. Det omfatter havområdene nord og nordvest av Sørøya, Lopphavet vest av Sørøya og Sørøysundet sør for Sørøya. Innenfor det foreslåtte verneområdet er det utpekt referanseområder for å vurdere hvordan ulike aktiviteter påvirker leveområder.

Det planlagte vernealternativs konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø er vurdert på bakgrunn av 0-alternativet.

• Alternativ 0: 0-alternativet tilsvarer dagens situasjon (dagens aktivitets-, plan- og vernestatus) og omfatter forventet utvikling i utredningsområdet dersom vern ikke gjennomføres.

• Alternativ 1: Alternativet tilsvarer vernealternativet jf. nasjonal marin verneplan. Med bakgrunn i verneformålet skal konsekvenser av mulige restriksjoner utredes.

Reguleringsalternativene er presentert i kapittel 1, tabell 2 i foreliggende rapport.

3.3 Kulturminner i planområde

Innenfor det foreslåtte verneområdet finnes 25 kjente forlis og vrak, 14 lokaliteter med potensial for marinarkeologiske kulturminner og 6 marinarkeologiske prioriteringsområder.

Utredningen omfatter vrak av interesse, da i første rekke vrak eldre enn hundre år som omfattes av kulturminneloven (jf. kulturminnelovens § 14). Videre er kjente vrak med forlis før 1946 tatt med grunnet Finnmarks betydning under 2. verdenskrig. Man vet at et svært høyt antall mindre båter, for eksempel fembøringer og åttringer, har forlist i forbindelse med fiske.

Ut over hvem som døde er det lite tilgjengelig informasjon og det vurderes som uoverkommelig å fremskaffe en oversikt som er relevant for utredningen.

Kjente forlis og skipsvrak er, så langt det har latt seg gjøre på bakgrunn av tilgjengelig informasjon, kartfestet. Kartfestingene er gjort manuelt på bakgrunn av oppgitt posisjon eller stedsangivelse og vurderes gjennomgående som noe unøyaktige.

Kulturhistoriske registreringer innen planområdet er få og mangelfulle. Det er imidlertid registrert lokaliteter hvor det er vurdert det å være potensial for kulturminner under vann.

Lokalitetene er ikke kartfestet, men ligger alle i tilknytning til kjente vær, handelssteder, kirkesteder og hvalfangststasjoner. På grunnlag av historiske kilder og kulturminner på land er det utarbeidet marinarkeologiske prioriteringsområder (PRIMAT) som er grovt kartfestet.

Kjente forlis og vrak omfatter 12 skip som er fredet etter kulturminneloven.

(12)

Kjente forlis og vrak - kartfestede

Skip Forlist år Sted

7. juni 1858 Mevær, Loppa kommune

Vira 1958 Sildmylingen, Loppa kommune

DS Vesteraalen 1941 Nusvåg

Ukjent (vrak 1) 1625 Lille Kjerringfjorden, Stjernøya Catharina av Hamburg 1873 Knottneset, Sørøya

Ukjent (vrak 3) 1870 Tyskermolla, Sørøya Ukjent (vrak 4) 1895 Skibenesodden Heinrich av Spicer Fehn 1872 Børfjord, Sørøya Golden Deep 1932 Breivikbotn, Sørøya

Royal av Grimsby 1939 Vest for Vatnholm ved Ravnneset, Sørsøya Freya av Hammerfest 1900 Galten, Sørøya

S55 (sovjetisk ubåt) 1943 Sørøysund

2 søstre av Hammerfest 1868 Sandøybotn, Sørøya

Kjente forlis og vrak - Ikke kartfestede Laura av Lofoten 1869 Sørøysund

Rundø 1868 Stjernøya

Ukjent Ukjent Vestsida av Sørøya Ostpreussen 1941 Løkøy

Asuncion 1942 Loppekalven

V 5905 1942 Loppa kommune

V6307 1944 Kvalmanneset Loppa

MFP 317 1944

Birka 1943 Loppa kommune

Bahia Laura 1941 Hasvik kommune

MFP 402 1944 Ved Loppa

Donau II 1941 Hasvik kommune

MFP 277 1943 Sørøysundet

(13)

14 lokaliteter med potensial for marinarkeologiske kulturminner.

Registrerte lokaliteter med marinarkeologisk potensial Askeladden Id Sted

90114 Ullsfjord, Loppa kommune

89804 Øksfjord, Loppa kommune

89815 Yttervær, Loppa kommune

89816 Loppavær, Loppa kommune

89818 Mevær, Loppa kommune

89819 Bergsfjord, Loppa kommune

89820 Sandland, Loppa kommune

89774 Bøle, Hasvik kommune

89805 Hasvik, Hasvik kommune

89806 Hasvåg, Hasvik kommune

89779 Galten, Hasvik kommune

89781 Sørvær, Havik kommune

89783 Breivik, Hasvik kommune

89765 Sandøya, Hammerfest kommune

6 marinarkeologiske prioriteringsområder

Marinarkeologiske prioriteringsområder (PRIMAT) PRIMAT

nr. Sted

5039 Yttervær, Loppavær, Mevær, Sandland og Bergsfjord i Loppa kommune 5037 Øksfjord i Loppa, Hasvik og Alta kommuner

5038 Hasvik og Hasvåg i Hasvik kommune 5028 Sørvær og Breivik i Hasvik kommune 5027 Bøle og Galten i Hasvik kommune

5025 Sandøya og Hønsebyvik i Hammerfest kommune

Marinarkeologiske prioriteringsområder innenfor det forslåtte verneområdet.

(14)

Kartfestede forlis og vrak innenfor det foreslåtte verneområdet.

3.4 Potensial for hittil ukjente kulturminner

Menneskers bruk av landskapet i forhistorisk og historisk tid har i stor grad vært konsentrert omkring utnyttelse av naturressurser. Sjø og vassdrag har vært lokaliseringsfaktorer for bosetning, næringsvirksomhet og ferdsel.

Økonomisk kartverk er i Finnmarkskommunene ofte hovedgrunnlaget til den kunnskapen vi har om kulturminner i et gitt område. Rundt Lopphavet er det kun foretatt slike undersøkelser omkring Hasvik, Loppa øy og på fastlandet mellom Ora og Sandland. Marinarkeologiske undersøkelser er knapt foretatt i området. Samtidig vet man at det foreslåtte verneområdet har vært sentralt i forhold til fiske, fangst og handel. Her finnes bl.a. en rekke kjente handelssteder fra 1700- og 1800-tallet. Det vurderes å være et stort potensiale for hittil ukjente kulturminner i form av vrak og sjøtilknyttede kulturminner som støer, havneanlegg (kaier), skipsvrak samt landbaserte fangststasjoner.

Bosetningen var ikke bare tilknyttet værene og handelsstedene. Det er potensial for marine kulturminner tilknyttet fiskebondegården og de sjøsamiske bosettingsområdene. Dette vil i stor grad dreie seg om kulturminner i strandsonen og strandnære områder. Videre er det et potensial for eldre kulturminner. Isobasekart viser at områder som nå ligger under vann på yttersiden av Sørøya var tørt land mellom 10 000-7 500 B.P. Det betyr at det her er et potensial for å finne oversvømte lokaliteter fra eldre steinalder i dette området.

Det vurderes å være et stort potensial for hittil ukjente kulturminner innenfor det foreslåtte verneområdet.

(15)

3.5 Kulturmiljø i verneområdet

Det er funnet grunnlag for å definere til sammen 8 kulturmiljø innenfor det foreslåtte verneområdet.

Kulturmiljø

Navn Verdi

Loppa Stor

Ullsfjord-Nuvsfjord Liten-Middels

Øksfjord Middels

Kjerringfjord Stor

Hasvåg-Hasvik Middels Sørvær-Breivik Middels

Bøle-Galten Stor

Sandøyfjord Middels

Kulturmiljø innenfor det foreslåtte verneområdet

3.6 Omfang og konsekvens

(16)

og konsekvenser av mulige restriksjoner (jf. restriksjonstabell) vurdert. Utredningsalternativ er rangert på bakgrunn av forventede konsekvenser av det foreslåtte vernetiltaket.

Konsekvensvurdering – kulturminner og kulturmiljø

Kulturmiljø Konsekvens av

regulering/

restriksjon

Samlet konsekvens av vernealternativ

Samlet konsekvens av vernealternativ - restriksjonsalternativ

0

Loppa + + + +

Ikke tillatt med nye tekniske inngrep + + +

Ikke tillatt med utfylling + + +

Ikke tillatt med mudring og massedeponering + + + Ikke tillatt med undervannssprengning, boring og

dumping + + +

Ikke tillatt med utslipp av kjølevann fra land 0

Ikke tillatt med utslipp av ballastvann 0

Ikke tillatt med utvinning av mineralske ressurser + + + Ikke tillatt med fiske med garn og line i

korallrevområder 0

Fiske med garn og line tillatt i hele området 0 Ikke tillatt med reketrål i referanseområde + + + Ikke tillat med snurrevadfiske i referanseområde

ved Breivikbotn/øst for Loppa + + +

Ikke tillatt med skjellskraping 0/+

Tillatt med skjellskraping i avgrensede områder 0/- Ikke tillatt med akvakultur i referanseområde 0/+

Oppdrett av skjell og skalldyr tillatt i

referanseområde 0/-

Ullsfjord-Nuvsfjord + +

Ikke tillatt med nye tekniske inngrep + +

Ikke tillatt med utfylling + +

Ikke tillatt med mudring og massedeponering + + Ikke tillatt med undervannssprengning, boring og

dumping + +

Ikke tillatt med utvinning av mineralske ressurser + + Ikke tillatt med fiske med garn og line i

korallrevområder 0

Fiske med garn og line tillatt i hele området 0 Ikke tillatt med reketrål i referanseområde 0

(17)

Ikke tillat med snurrevadfiske i referanseområde

ved Breivikbotn/øst for Loppa 0

Ikke tillatt med skjellskraping 0

Tillatt med skjellskraping i avgrensede områder 0 Ikke tillatt med akvakultur i referanseområde 0 Oppdrett av skjell og skalldyr tillatt i

referanseområde 0

Øksfjord + +

dumping + +

korallrevområder +

Fiske med garn og line tillatt i hele området - Ikke tillatt med fisketrål i referanseområde 0 Ikke tillat med snurrevadfiske i referanseområde

referanseområde 0

Kjerringfjord + +

dumping + + +

korallrevområder 0

(18)

Ikke tillatt med fisketrål i referanseområde 0 Ikke tillat med snurrevadfiske i referanseområde

Ikke tillatt med skjellskraping 0/+

Tillatt med skjellskraping i avgrensede områder 0/- Ikke tillatt med akvakultur i referanseområde 0 Oppdrett av skjell og skalldyr tillatt i

referanseområde 0

Hasvåg-Hasvik + +

dumping + +

korallrevområder +

Fiske med garn og line tillatt i hele området - Ikke tillatt med fisketrål i referanseområde 0 Ikke tillat med snurrevadfiske i referanseområde

referanseområde 0

Sørvær-Breivik + +

dumping + +

korallrevområder 0

(19)

Fiske med garn og line tillatt i hele området 0 Ikke tillatt med reketrål i referanseområde 0 Ikke tillat med snurrevadfiske i referanseområde

referanseområde 0

Bøle-Galten + +

dumping + + +

korallrevområder 0

referanseområde 0

Sandøyfjorden + +

dumping + +

(20)

korallrevområder

ved Breivikbotn/øst for Loppa

0

referanseområde 0

Samlet konsekvens + +

Rangering 1 2 3

På bakgrunn av konsekvensvurdering rangeres alternativ 1 – vernealternativet som det beste alternativet for kulturminner og kulturmiljø. Marine kulturminner vil ligge på havbunnen eller deponert i havbunnen (bunnsedimenter). Vernetiltaket vil, gjennom ulike reguleringer og restriksjoner, begrense eller stoppe aktiviteter som medfører forstyrrelse av eller inngrep i strandsone og havbunn (bunnsedimenter). Enhver begrensing på bruk av redskap eller annen aktivitet som berører havbunnen anses derfor for å være positivt i forhold til de kulturminner som ligger der.

Vernealternativet omfatter noe ulike grad av restriksjoner etter hvilke reguleringsalternativ det omfatter. Vernealternativet er derfor vurdert i forhold til reguleringer/restriksjoner jf. figur 8 samt i forhold til eventuelle restriksjonsalternativ (samme figur). Alternativ 1 – vernealternativet basert på reguleringer/restriksjoner jf. figur 8, rangeres som et bedre alternativ for kulturminner og kulturmiljø enn vernealternativet basert på restriksjonsalternativ (samme figur). Det påpekes imidlertid at forskjellen mellom de to alternativene er marginal.

Det gjelder kulturmiljøene Loppa, Øksfjord, Kjerringfjord og Hasvåg-Hasvik, mens det for øvrige kulturmiljø ikke er vurdert å være forskjell av betydning.

Alternativ 0 vurderes som det dårligste alternativet for kulturminner og kulturmiljø. Dette fordi det i dag er tillatt med aktiviteter som medfører forstyrrelse av havbunn og strandsone.

Positive konsekvenser av det foreslåtte tiltaket, Nasjonal marin verneplan – Lopphavet, er forbundet med at vern forventes å beskytte kulturminner og kulturminneverdier mot direkte innvirkning, da fysisk påvirkning eller endring. Vernetiltaket forventes å bidra til bedre bevaringsforhold for kulturminner og kulturmiljø innenfor planområdet.

3.7 Avbøtende tiltak

Det foreslåtte vernetiltaket forventes ikke å få negative konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i planområdet. Det vurderes derfor ikke å være et behov for avbøtende tiltak.

(21)

4 Konsekvenser for naturressurser

Fiskeri, akvakultur og utnyttelse av mineralske ressurser innen det foreslåtte marine verneområdet i Lopphavet (Figur S 1) er beskrevet på bakgrunn av eksisterende kunnskap fra allment tilgjengelige kilder. Det er ikke utført feltarbeid eller supplerende undersøkelser i forbindelse med utredningen. Vurdering av områdeverdi, omfang og konsekvens av marint vern er utført som beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140.

Figur S 1 Foreslått marint verneområde Lopphavet.

De viktigste fiskeriene innen det foreslåtte verneområdet foregår med garn, line, juksa og snurrevad. Direkte landinger fra verneområdet er kvantumsmessig marginale, men av stor lokal viktighet. Verneområder rommer en rekke låssettingsplasser og godkjente fiskeplasser for sjølaskefiske med faststående redskap. Det viktigste fisket er vårtorskefisket i lille Lofoten (Breivikbotn) i mars, mens det om sommeren er et utstrakt turistfiske med stang.

Fiskeri, akvakultur og mineralske ressurser

Akvakultursvirksomheten er konsentrert til tre skjermede fjordområder i Øksfjord, Sør Tverfjord og Hamnefjorden ved Sørøysundet. Store deler av området er uinteressant for oppdrett på grunn av bølgeeksponering og manglende infrastruktur. Det gjelder bl.a. det foreslåtte referanseområdet for oppdrett rundt Loppa øy.

Det finnes en rekke sjeldne og verdifulle mineraler, stein og løsmasser på Sørøya, men ingen av dem utnyttes i kommersiell skala i dag. På Stjernøya (fjellet Nabbarn), umiddelbart utenfor det foreslåtte verneområdet, har det siden tidlig på 1960 tallet blitt utvunnet nefelinsyenitt,

(22)

I lyset av årstidsvariasjon, geografisk utstrekning og lokal avhengighet av fiskeriene er det en nesten umulig oppgave å verdisette et område på 3362 km² for en kompleks næring som fiskeriene. Havområdet ut for Vest-Finnmark er rikt, men de viktigste fiskeplassene for de kvantumsmessig betydelige fiskerier ligger utenfor verneområdet. Fiskeriene innenfor verneområdet er av høy lokal betydning, men ikke i et omfang som adskiller verneområdet fra andre kystområder uten vern. Samlet sett vurderes området som av middels verdi for fiske (

Verdisetting

Tabell S 1).

Det foregår ikke skjellskraping innenfor verneområdet i dag. Den eneste typen utnyttelse av skjellressurser som ble avdekket er en begrenset lokal sanking av hjerteskjell, blåskjell og o- skjell i strandsonen til agn og lokal konsum.

Tabell S 1 Verdivurdering av det foreslåtte marine verneområdet Lopphavet for ulike typer fiskeri

Tema Verdi

Reketråling Liten verdi

Torsketrål Ingen verdi

Snurrevad Liten til middels verdi

Seinot (Inkl andre pelagiske arter) Liten til middels verdi

Garn Middels verdi

Line Middels verdi

Laksefiske m faststående redskap Middels til høy verdi

Skjellskraping Liten verdi

Turistfiske Høy verdi

Vest-Finnmark er et tyngdeområde for fiskeoppdrett i fylket. Næringen har vokst frem ved utnyttelse av de best egnete lokaliteter, og det er begrenset med ekstra arealer innenfor verneområdet som byr på egnete miljøforhold for oppdrett. De delene av området som i dag benyttes til akvakultur vurderes å ha stor verdi for næringen, mens det øvrige området har utfordrende naturgitte forutsetninger og vurderes å ha liten verdi for akvakultur.

De kjente mineral- og masseforekomster innen verneområdet er ikke av en slik mektighet eller kvalitet at området kan klassifiseres som mer enn av liten viktighet for kommersiell drift/uttak.

Nulltiltaket innebærer intet vern, og videreføring av dagens aktiviteter, med de rammebetingelser som naturgitte forhold som fiskebestandsstørrelser og -fordeling samt forvatningsmessige tiltak (fordeling av kvoter) setter for fiskerivirksomheten. Utover selve uttaket av ressurser påvirker fiskeriene naturmiljøet i dag, og dette gjelder særlig fiske med redskaper som berører havbunnen (trål, snurrevad og skjellskrape). Disse redskapene kan ha sterk påvirkning av bunnhabitater ved at en rekke organismer samles opp eller ødelegges, og resultatet er en reduksjon i antall arter og individer av flerårige fastsittende organismer og et økende antall kortlevde arter og individer. Havbunnen blir også utsatt for fysiske endringer ved omrøring av masser, og reduksjon av habitat variasjon. Redskaper som taues langs bunnen vil føre til økt resuspensjon av partikler i vannet, noe som vil være til fordel for kortlevde opportunistiske arter på bekostning av flerårige. I sum fører utstrakt bruk av disse fiskeredskapene til redusert biologisk mangfold. Denne typen påvirkninger vil fortsette i varierende omfang i null-alternativet.

Null-alternativet

(23)

Akvakultur påvirker det marine miljøet i form av organisk utslipp, rømming og ved at laksen er vert for parasitter som lakselus. Lakselus problemet er imidlertid betydelig mindre ved de relativt lave sjøtemperaturer som man har i det aktuelle området. Rømt oppdrettslaks kan føre til genetisk forurensning. Disse påvirkningsfaktorer vil fortsatt være tilstede i null-alternativet.

Uttak av masse er begrenset/ikke eksisterende i dag. Uten vern vil leiting etter og utnyttelse av masse teoretisk kunne foregå, men det er ikke i arbeidet med utredningen fremkommet indikasjoner på at det foreligger økonomiske insitamenter til å påbegynne slik virksomhet.

De foreslåtte vernebestemmelsene er utformet som 12 selvstendige, konkrete restriksjoner nedfelt i vedlegg til utredningsprogrammet. Restriksjonene omfatter begrensninger av og forbud mot en rekke aktiviteter. Restriksjoner relevante for foreliggende utredningstema er aktivitet nr 7 – 12 i tabell 2, kapittel 1 i foreliggende rapport.

Vernetiltaket

Omfanget (virkningen) av tiltaket er vurdert i forhold til null-alternativet, og konsekvensene for fiskeri, akvakultur og utnytting av mineralske ressurser i Lopphavet av vernetiltaket er vurdert i forhold til områdets verdi og omfang av restriksjoner. Kombinasjonen av det foreslåtte inngreps virkning (omfang) og områdets verdi (

Virkningsomfang og konsekvens

Tabell S 1) er sammenstillet i konsekvensviften, der konsekvens av foreslått tiltak fremkommer.

Tabell S 2 Konsekvenser av vernetiltaket for ulike typer naturressursutnyttelse.

Konsekvensvurderingene gjelde kun for aktiviteter som foreslås begrenset og må sees i forhold til null-alternativet (fravær av vern og fremskriving av dagens situasjon).

Symb Aktivitet

◊

Reketråling

▼

Fiske med snurrevad

■

^Garnfiske

□

^Linefiske

▓

Skjellskraping

●

Akvakultur

◘

Utnyttelse av mineralske ressurser

Sammenfattende ser en at verneforslaget i sitt strengeste alternativ ventes å medføre ubetydelig til middels negative konsekvenser (Tabell S 3)

(24)

Tabell S 3 Konsekvenser av foreslått vern i Lopphavet.

Aktivitet Konsekvens av verneforsalget (Strengeste alternativ)

Reketråling Ubetydelig konsekvens (0)

Fiske med snurrevad Middels negativ konsekvens (-)

Garnfiske Middels negativ konsekvens (-)

Linefiske Middels negativ konsekvens (-)

Skjellskraping Liten negativ konsekvens (- - )

Akvakultur Lite negativ konsekvens (- - )

Utnyttelse av mineralske ressurser Liten negativ konsekvens (- - )

Verneforslaget vil begrense en rekke aktiviteter i Lopphavet. Utredningen har avdekket små til middels negative konsekvenser av de foreslåtte restriksjoner. Mest omfattende konsekvenser oppstår der forslaget omfatter et absolutt forbud, som eksempelvis mot skjellskraping og utnyttelse av mineralske ressurser. Dette er betydelige inngrep, trass i at området i dag er av liten verdi for disse aktiviteter (foregår ikke). Forbud vil redusere interessen for å avdekke muligheter for fremtidig aktivitet.

Konklusjoner og avbøtende tiltak

For foreliggende tema er det ikke avdekket behov for justering av verneområdets grenser for å avbøte negative konsekvenser. Det anbefales en balansert dispensasjonspraksis, særlig der de aktuelle aktivitetene har lite potensial for å påvirke de primære verneinteressene; rikt biologisk mangfold og verdifulle bunnhabitat.

(25)

5 Samfunnsmessige konsekvenser

Utredningen tar for seg alle tema og problemstillinger nevnt under kategorien ”samfunn” i utredningsprogrammet for Nasjonal marin verneplan Lopphavet.

Ytre avgrensningen av området har kommet opp som en gjennomgående problemstilling innen mange tema. Konklusjonen er her at det bør vurderes å trekke yttergrensen litt ut fra land. Dette skjer for å redusere konfliktpotensialet mot andre hensyn – i praksis vil en langt på vei eliminere disse – uten at det reduserer muligheten for å innfri målsetninger i særlig grad.

5.1.1 Forsvaret

Det er overlapp mellom verneområdet og ett av sjøforsvarets skyte- og øvingsfelt – SØF Kvænangen. Aktiviteten i området vil etter alt å dømme være i en viss konflikt med verneformålet, men graden av problem er ikke klarlagt. Det viktigste som antas å gjelde naturmiljøet, er diskutert i under tema naturmiljø.

Vernealternativet vil ha vesentlig betydning for Forsvaret dersom det gir restriksjoner av flere typer beskrevet i ”restriksjonstabellen”, ved at nye tekniske inngrep, anlegg og installasjoner, samt at undervannssprengning ikke tillates.

Dersom forståelsen av ”undervannssprengning” omfatter all bruk av våpen, vil vernalternativet ha et klart negativt omfang for Forsvaret, selv om verneområdet bare dekker en begrenset del av SØF Kvænangen. Forsvarets trafikk med fartøy vil for øvrig kunne fortsette som før.

5.1.1.1 Samisk kultur og næring

I lokal sammenheng er det vanskelig, om ikke umulig, å skille det samiske fra det standard- norske, og dermed heller ikke mulig å gi noen ”verdi” etter vanlig KU-metodikk uten å sette verdi på hele samfunnet – noe som ikke virker faglig forsvarlig. Ser en situasjonen i et regionalt perspektiv er det samtidig ganske klart at området rundt Lopphavet utgjør en vesentlig del av det sjøsamiske kulturområdet, og slik sett er vesentlig i sikringen av dette.

Rent praktisk forutsetter vi at restriksjonen ikke vil gjelde tiltak ovenfor flomålet. I tilknytning til den virksomhet som foregår i dag er det liten byggevirksomhet. Den nærings- utvikling som planlegges vil i hovedsak skje i eksisterende anlegg. Men selv om det er eksisterende anlegg som brukes i dag, kan man se for seg at det i et lengre perspektiv kan komme fram ønsker om nye anlegg tilknyttet sjø. Det vil for eksempel kunne gjelde oppføring av brygge/kaianlegg.

For utøvere av lokale næringer vil et økt byråkrati i byggesaker kunne gjøre at nye tiltak forsinkes eller ikke tillates oppført. Restriksjoner på dette, selv om dispensasjon kan gis, vil ha negative konsekvenser for lokal kultur og næring. Restriksjoner vil sannsynligvis ikke være avgjørende for nærings eksistens, men vil kunne være en belastning for allerede marginal næringsutøvelse.

5.1.2 Friluftsliv/frivannsliv

Området har store, innimellom ekstremt stor, verdi for friluftslivet, men liten, til dels helt

(26)

Friluftsområdene kan i utgangspunktet antas å få større verdi fordi noen områder og naturressursene knyttet til disse, vil få bedre beskyttelse og dermed økt vekstgrunnlag for eksempel for fisk.

Samtidig ligger det en mulig negativ effekt i et strengere regime for byggeaktivitet i området, ettersom store deler av bruken har utgangspunkt i fast bebyggelse eller feriehus. Ettersom tilknytningen til området endres, sammen med befolkningsvekst og økt generell etterspørsel etter fritidshus i tettstedene Alta og Hammerfest, vil det som et resultat av friluftsbruken, kunne oppstå et større utbyggingstrykk som krever en del dispensasjoner fra vernebestemmelsene.

5.1.3 Reiseliv

Nasjonal vernestatus vil i hovedsak være en positiv drivkraft i dette området, selv om fisketuristene nok vil bry seg lite om denne typen status. Det er ingen grunn til å tro at aktiviteten vil bli påvirket i særlig grad. I det regionale perspektivet er det grunn til å tro at vernet vil være mer entydig positivt, men effekten vil ikke være særlig sterk.

Den negative faktoren i regnestykket vil være eventuelle restriksjoner på byggeaktivitet i strandsonen. Nå finnes det riktignok ingen kontroversielle prosjekter i dag, men det er høyst sannsynlig at det fra tid til annen vil komme opp prosjekter som krever inngrep i strandsonen og delvis ut i sjøen.

5.1.4 Farleier, havner og tekniske installasjoner

De aktuelle anleggene ligger stort sett inne på land. Det er ikke planer for noen av disse som står i strid med verneforslaget. Dette inkluderer forslag fra kommuneplanens arealdel. Heller ikke den planlagte fiberkabelen til Hasvik synes å være problematisk i forhold til restriksjonstabellen.

Forholdene langs de aktuelle farledene gjør at det ikke er aktuelt med mudring annet enn inne i de havneområdene som er definert utenfor planområdet. Dette er dermed ingen aktuell problemstilling i området.

Ved eventuelle oljevernaksjoner vil det kunne kreves visse inngrep i strandsonen, men ikke av et omfang eller en art som skal stå strid med verneformålet. Dersom oljevernaksjoner skulle bli nødvendige finnes det for øvrig meget omfattende dokumentasjon av strandsonen.

Alle eksisterende anlegg knyttet til havner og farleder anses å ha stor samfunnsmessig betydning. Det vil derfor være meget problematisk om vernet hindrer muligheten for etablering og vedlikehold av anleggene.

Samtidig er det faktiske konfliktpotensialet ganske begrenset, ettersom det utfra restriksjonstabellen og områdeavgrensningen legges til grunn at drift og vedlikehold av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger kan gjennomføres tilnærmet som i dag.

5.1.5 Energi & industri

Folketallet i verneområdet kommunene er inne i en sterk negativ utvikling, uten særlige lyspunkter på noen front. Den private næringsaktiviteten er allerede på et minimum. Det følger av dette at det står om kommunenes overlevelse dersom de får negative impulser av betydning for næringsutviklingen. Så lenge bosetning i disse områdene er en prioritert målsetning, må en med andre ord sørge for at konsekvensen for næringsaktiviteten på land ikke påvirkes negativt.

(27)

Den generelle virksomheten i området er minimal og det samlede konfliktnivået lavt. For fiskeindustrien kan en se for seg en viss positiv konsekvens. Tradisjonelle næringer har ellers krav til bare små inngrep begrenset til en smal sone utfra strandlinjen.

For nye, så langt ukjente næringer (bergverksdrift, vindkraftanlegg o.a.), kan det være snakk om større inngrep, men også disse vil være begrenset til et smalt belte mot land. Olje-/gassvirksomhet av særlig omfang er ikke sannsynlig i dag. Eventuelle planer vil snu opp ned på så mange planforutsetninger i området at det ikke kan forskutteres i denne konsekvensutredningen.

Konsekvensen av et vern for den lokale fiskeindustrien skal ikke ha noen negative elementer, så sant de ikke møter særlige hindre ved utbygging av anleggene på land. Den mest åpenbare konsekvensen er en positiv effekt av ukjent omfang ved at fangstbegrensninger for større fiskefartøyer forventes å øke tilgange på fisk for den lokale flåten.

Det er ingen planer om olje-/gassvirksomhet i eller tett opp mot verneområdet i dag, og heller ingen sannsynlige utbyggingsstrategier som taler for slike anlegg på land. Skulle det likevel dukke opp planer vil disse være så store at det overordnede bildet av området vil endres i vesentlig grad. Så lenge vernevedtaket for Lopphavet ikke setter en eksplisitt stopper for oljeutvinning og/eller ilandføring i området, må konsekvensen anses som for uklar til å være relevant for denne utredningen.

For øvrig gjelder de generelle kommentarene knyttet til avgrensning av verneområdet.

(28)

6 Tverrfaglig diskusjon

Utredningsprogrammet spesifiserer temautredninger, der det foreslåtte vernetiltakets konsekvenser er utredet. På denne måten fås et godt overblikk over forslagets virkninger og konsekvenser for de sentrale tema.

Under utredningsprosessen ble det avholdt en workshop der disiplinansvarlige fag-utredere møttes og diskuterte berøringspunkt som overlappet i de tematiske utredningene eller der konsekvensene av foreslåtte tiltak kunne tenkes å forsterke eller motvirke en utvikling styrt av andre prosesser enn verneplanen.

Grenser for verneområdet mot land

Det primære verneformålet er knyttet til korallrev og rikt biologisk mangfold på større vanndyp. Det er viktig å ivareta beskyttelse av sammenhengende habitat fra strandsonen til dypområdene. Det er derfor i utredningsprogrammet foreslått å legge vernegrensen i flomålet.

Denne avgrensningen gir en rekke berøringspunkt med aktiviteter i strandsonen og på land, som ikke direkte er til skade for de primære verneinteressene, eksempelvis forhold knyttet til havnevedlikehold, utlegging av fortøyninger og lignende. For å unngå nødvendiggjøring av en for stor mengde dispensasjonssøknader (for tiltak som i liten grad berører verneinteressene), kan vernegrensen legges under laveste lavvann, alternativ på 2 m dyp, slik at kun dispensasjoner fra aktiviteter med potensiell påvirkningskraft på verneinteressene skal håndteres.

Det er opprettet såkalte Fjordlinjer med formål å beskytte bestandene av kysttorsk mot overbeskatning. Behovet for dette vernetiltak analyseres og fjordlinjene revideres årlig.

Vernegrensen vil være permanent. Å flytte vernegrensen så langt ut som til fjordlinjen vil for de kystnære deler av verneområdet være sidestilt med null-alternativet, og medføre at viktige verneinteresser innefor dagens fjordlinjer ikke oppnår beskyttelse.

Avgrensning av referanseområder

Det er foreslått to alternative referanseområder for fiske med aktive bunnredskap.

(forbudsområder for snurrevadfiske). Utredningen av konsekvenser for naturmiljø har ikke klart å dokumentere at det er tilstrekkelig godt kartlagt korallforekomst til å kunne prioritere mellom disse områder. Mesteparten av kunnskapen om verneinteressene på dypere vann stammer fra Mareano programmet. Dette prosjektet besøkte Stjernsundet/Sørøysundet i 2006, og har ikke vært der siden. Det anbefales å foreta supplerende kartlegging/registrering, gjerne i samarbeid med fiskere med godt undervannsakustisk- og posisjoneringsutstyr, for å klart fastsette lokalisering av verneverdige koraller nær referanseområdene for snurrevafiske.

Overvåking og videre utredninger

Lopphavet er det første marine verneområdet som konsekvensutredes. Som vanlig innen KU er utredningen foretatt på bakgrunn av eksisterende kunnskap. Samtidig er utredningen foretatt på et tidspunkt der det ennå ikke foreligger et konkret forslag til verneforskrift, men en rekke restriksjoner som kan inkluderes eller utelates fra den endelige forskriften.

Utredningen blir dermed mer en ”mulighetsvurdering”, der bredden i temaavgrensning og mulige restriksjonstyper har vært stor. Den bredt anlagte utredningen har gitt en antydning av nivå for konsekvens av aktuelle vernebetingete restriksjoner, og kan danne grunnlag for utforming av forslag til endelige vernebestemmelser.