Visning av Islam og vi- en Gud som lar seg spotte: Preken ved temagudstjeneste i Kampen kirke

Norsk tidsskriftfor misjon 411990

Islam og vi ^-

en Gud som lar seg spotte

Preken ved temagudstjeneste i Kampen kirke

NOTTO R. THELLE

Fra den lid begynte Jesus Kristus A gjmre det klan for disiplene at han mAtte dra ti1 Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlaerde skulle la ham lide mye.

Han skulle bli slit1 ihjel, og den tredje dagen skulle han oppstB. Da tok Peter ham ti1 side og gav seg ti1 B irettesette ham: aGud fti deg, Heme! Dette mB ikke hende _{. . .} dcp.u hlstl Jrsu\ hnudde reg op SJ ti! 1'r.rr.r: %.Ron Tra 111eg. Satan! Du \,il fore Inleg 111 fill. Du har illpen 5311s fur dr.t \on1 Gud vil, bire fur dct \om nlen~~erker vil ,,

Matt 16:21-23

For mange Ar siden leste jeg en bok sorn satte tanker og fglelser i sving.

Den var skrevet av en engelsk misjonaer som hele sitt liv hadde arbeidet i Midt-0sten. Sandale, ved moske'en, het boken.' Liksom Moses tok av seg skoene foran den brennende busken fordi han sto p i hellig grunn, m i vi som kristne sette fra oss sandalene utenfor moskken, hevdet forfatteren. Vi m i fglge muslimene inn i deres verden, lytte, se, laere.

Hgre meningen bak ordene og sanse livet bak formene. Kanskje vi s%

kan motes i en samtale p i dypet.

Det var ord som var med p i 8 forme mine egne tanker om religions- mgtet. Men den gang var den selvfglgelige scenen et sted i Midt-@sten, Nord-Afrika eller Pakistan. N i

-

30 i r etter - kunne det like gjerne ha vzrt tale om Oslo. Det religiose Europa-kart er i ferd med i forandres.

Selv i Oslo er der mange moskker, ikke minst i deme del av byen. Det er store muslimske minoriteter, 10.000 eller kanskje 20.000. De er synlige i gatebildet. De fleste tilh~irer andre kulturer og etniske bak- grunner, men er ogsi norske horgere.

Det er mange i denne byen

-

ogsi mange kristne

-

som fglger dem inn i deres verdener, arbeider side om side med dem, og hannes over rasisme og diskriminering. Av og ti1 forvirres de av skikker de ikke helt forstir eller aksepterer. Og noen f0lger dem inn i deres helligdommer.

I dag er vi i vir egen helligdom, Kampen kirke. Selv om kirkens nedarvede tro og moral stir muslimene langt niermere enn de verdiene som n i preger det norske samfunn, er nok dgrstokken ti1 kirken ganske hgy. Om der er noen muslimer her, er de velkomne som vire gjester. Vi er sgsken som iallfall har en del av den samme am. I virhelligdom skulle der v w e rom for deres naervier, deres bgnner og hengivenbet.

Dette er en preken og ikke et foredrag, s i jeg skal ikke gi noen grundig utredning av forholdet mellom islam og kristendom, om likheter og forskjeller, muligheterforkonflikt og forsoning. Men sidendagens tekst tydeliggjgr en del markante forskjeller i troens sentrum - sierlig nir det gjelder gudsbildet - vil jeg innledningsvis markere nierheten, fellesska- pet i vhr bekjennelse av den 6ne Gud.

Bide jgder, kristne og muslimer er seg bevisst en felles am. Vier alle Abrahams ham. Jgder og kristne taler om Abrahams og Isaks og Jakobs Gud. Muslimene fgrer sin slekt tilbake ti1 Abraham og Ismael. Ismael var Abrahams sgnn med Hagar, trellkvinnen. Dere kjenner det fra 1.

Moseboks beretning om hvordan Hagar ble drevet ut i grkenen og holdt p i i g i ti1 gmnne fgr hun ble reddet av en Guds engel, og hun ga Gud navnet NDU er en Gud som sern (1 Mos 1613). I Mekka deltar pile- grimene fremdeles i riter som henspillerpi Hagars fortvilede leting etter en kilde i grkenen.

Isak og lsmael var ikke s i gode brgdre, men begge hadde Abraham ti1 far. Vi taler om Abraham som troens far, han som satte hip mot hip og trodde p i lgftet. Muslimene ser p i Abraham som den fgrste muslim, dvs. en som vraket avgudene og s ~ k t e den 6ne Herre. Dere vet at islam betyr <(underkastelses og muslim <<en som underkaster segn og hengir seg ti1 den ene Herre. Islam omtaler Abraham som Gudsgker, Gudhen- given, <(muslim*. Som Koranen uttrykker det:

Da hans Herre sa ti1 ham: 'Hengi deg ti1 Meg', svarte han, 'Jeg hengir meg ti1 all verdens Herre'. Og Abraham pila sine sgnner dette og Jakob likes& 'Mine sgnner, Gud har valgt religionen for dere, s i g i ikke i dgden annet enn i tjenende hengivelse'. (Sure 2:125f)

Islam er xtjenende hengivelsen ti1 Allah, all verdens Herre, den barmhjertige, den niderike, herren over dommens dag (Sure 1:l).

Vi vet ogsi at islam regner med de bibelske profeter som sine, helt fra Adam ti1 Kristus. Muslimer girjgder og kristneen spesiell status som Bokens folk. De taler om evangeliet, injil,8 ser opp ti1 Maria som Jesu mor, stadfesterjomfruf0dselen og holder fast p i Jesu under. Der er mye annet som splitter - i selve troens sentrum, i lieren om Kristus og treenigheten -men la oss iallfall holde fast at vi ogsi har en felles aw.

Kanskje kan vi oppsummere det i ordene fra Det annet Vatikankonsil,

som anmoder kirkene om i se med aktelse p i muslimene, som ntilber den ene, Ievende, i seg selv hvilende, barmhjertige og allmektige Gud, himmelens og jordens skaper, som has talt ti1 rnenneskene,). Deres gudsfrykt, deres liv i b0nn og deres moralske idealer har krav pirespekt.

P i tross av irhundrenes gjensidige stridigheter og fiendskap oppfordres nalle ti1 i glemme det som har vrert, ti1 oppriktig i eve seg i gjensidig forstselse og ti1 i fellesskap i forsvare og fremme den sosiale rettferdig- het, de etiske verdier, freden og friheten for alle m e n n e ~ k e r n . ~ La oss ikke glemme dette.

Men s i ti1 teksten og dagen. Det er f0rste s0ndag i faste, og hele den kristne kirke er i ferd med i forberede seg p i Jesu lidelse og d0d. Vi har lest Hebreerbrevets ord om Ham som ble prdvet i alt liksom oss. Vi har h0rt Peters spontane protest mot tanken p i at Mesteren skulle fornedres med kors og dmd, og Jesu harmdirrende avvisning av Peters sataniske fristelse. Og i lovsangen har vi dvelt ved Kristi lidelsesvei og lovet i f0lge Ham p i den veien.

Se vi g i r opp ti1 Jeiusalem i hellige fastetider

og ser hvordan Jesus, Guds egen s@nn i stedet for syndere lider.

(NOS 128)

Bide for jbder, kristne og muslimer er Jerusalem en hellig by. Her m0tes de tre religionene. Men samtidig splitter byen de tre. For jmdene er det Sion, den fagre by, sentrum for l0fter og lengsler, det hellige sted med tempel og tilbedelse og tradisjoner. For muslimer er det ogsi en hellig by, vevet inn i beretningene om Profetens ipenbaringer, med al Aksha-moskken p i tempelplassen som en av sentralhelligdommene i islams verden (Sure 17:l). Og for kristne er det altss stedet der Jesus gikk gjennom sin dypeste fomedrelse.

Jerusalem er en felles arv som splitter. Jeg tenker ikke bare papolitikk, men p i troens levende sentrum.

La oss en stund sette fra oss sandalene utenfor portene. La oss g i inn sammen, vandre ved siden av hverandre, lytte og tale stille ord. Resten av denne prekenen kan kanskje st8 sommirle ord i en slik samtale, basert p i tekster som akkurat her stir i strid med Koranens beretninger. For oss er det umistelige innsikter om den Helliges niervaer, slik de ble formet i den enkle beretningen om Mesteren, han som p i sin vandring mot Jerusalem viste oss Guds ansikt.

Jeg har allerede nevnt islams respekt for Jesus. Han er Messias, profet, budbrerer, Guds tjener, ordet fra Gud. Men akkurat n8r det gjelder kors

og d@d, blir motsentningen nesten utilelig. Mens vi i v k tro bekjenner at han ble .pint under Pontius Pilatus, korsfestet, dbd og begravet, for ned ti1 dedsriket)), ser det ut ti1 at Koranen avviser at Jesus virkelig dbde p i korset. Jbdene trodde de hadde drept Messias, Jesus, Marias senn, Guds sendebud, sier Koranen,

Men de drepte ham ikke, og de korsfestet ham ikke, men det fortonet seg slik for dem

. . .

Tvertimot, Gud har tatt ham ti1 Seg.

Gud er mektig, vis.

(Sure 4:156)

Ordeneer ikke helt entydige, men if@lge tradisjonen, befridde Gud Jesus fra korset og tok ham ti1 seg.

En kjent kristen islamkjenner understreker at islams anliggende var i bekjenne at korsdeden ikke burde ha funnet sted. Kjaerligheten kunne ikke beseires p i denne miten. Derfor vil islam s i i si redde Jesus fra korsdbden? P i en mite stir de sammen med Peter i protesten mot det urimelige i Jesu vei.

Men for kirken er dette et vsere eller ikke-vaere. Det g i r ikke bare p i spgrsmilet om troskap mot det som virkelig skjedde, men det dreier seg om selve gudsbildet. Og her er vi altsi ved et punkt hvor samtalen lett g i r i sti. Laoss tale tydeligmen varsomt omdet som ligger oss p i hjeltet.

Vi bar i det siste ir hatt en opprivende strid om blasfemi. Muslimer over hele verden har felt at deres Gud ble spottet ved en bok som besudlet Profeten og hans budskap. Kristne er ikke ukjent med sorgen og harmen over tilsvarende latterliggierelse av kristentroen. ~ G u d lar seg ikke spotten, sier vi med henvisning ti1 Skriften (Gal 67). Og vire muslimske venner vil si det enda sterkere: Gud er den oppheyede, den allmektige, hevet over all svakhet. Hans navn er hellig og m i ikke besmittes. All spott m i straffes. All motstand m i overvinnes.

Men likevel sier dagens tekster p i en mite det motsatte. Hvis det er sant at Kristus er Guds ansikt og nservaer i verden, tror vi faktisk p i en Gud som nettopp lar seg spotte. Kristus er prgvet i alt slik som ass, leste vi fra Hebreerbrevet (4:14-16). Han gikk s i langt inn i v i r smerte og fomedrelse at intet menneskelig er ham fremmed: angsten og dommen og dodens morke. Og poenget i dagens tekster er at nettopp dette er guddommens sanne ansikt.

Vi ser det i nesten alle fristelsestekstene i De nye testamente. De sataniske fristelser ved begynnelsen av Jesu gjeming lokket ham ti1 i g i maktens og serens vei. Bruk din makt, gjor stener ti1 brbd, kast deg ut fra tempelets topp! Semmer det seg ikke for den allmektige i vise at ham tilkommer makten og seren i evighet? (Matt 4:l-11)

Peter avviste de forferdelige ord om lidelse og dbd som om Jesus selv sto der og spottet Gud. Det m i aldri skje, sa han, s i i si p i Guds vegne.

Men f i r altsi h0re at p i dette punkt har han ingen sans for det gud- dommelige.

Og s i igjen p i korset den siste fristelse: Hvis du virkelig er Guds senn, s i stig ned av korset! Da skal vi tro. Bruk din makt, la de himmelske legioner gripe inn. (<Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse,,, I0d de spottende ord (Matt 27:4243). Folk s i en svak Gud i ham som endte p i korset. Og p i en mite hadde de rett. Men de ordene som var ment som spott, har i evangeliet en dypere klang, og ble en skjult bekjennelse: (<Andre har han frelst, seg selv kan han ikke frelse!,, Slik er Gud, ti1 forskjell fra alle andre makter og guder! Denne verdens herrer og makthavere av alle kategorier kan det med i frelse seg selv, berge skinnet, kjempe for zren og seieren. Men andre kan de ikke frelse. Gud er annerledes: Andre frelser han, men selv er han villig ti1 i g i ti1 gmnne.

Kristus ble pint og plaget og spottet ti1 dbde, men ba for sine motstandere og velsignet dem som spottet ham. Gud lar seg spotte.'

Mens den annen verdenskrig gikk mot sin grufulle avslutning, satt en japansk teolog og s i hvorledes det landet han elsket, med systematisk presisjon ble bombet i ruiner. Folket ble plaget tild0de av s i r og sykdom.

Og det gikk opp for ham at denne sirede og syke verden ikke kan bli frelst av en frelser som ikke selv er merket av s i r og sykdom. I dyp inspirasjon skrev han en bok han kalte Gudssme~tes teologi? Vier vant ti1 i tale om Guds kjserlighet som Guds innerste vesen. Javel, sier han, men det innerste i kjzrligheten er smerten, svakheten, den indre mot- setning som oppstir n k den hellige favner den som burde forkastes.

Det som gjmr evangeliet s i vanskelig i tro, er at Gud handlet p i en mite hvor han ser ut ti1 i sette grenser for sin guddommelighet, han handlet p i en mite som ikke sgmmer seg for Gud. Syndenes for- latelse er i virkeligheten et slikt fenomen. Gud forkaster ikke den soin burde forkastes. Deter som om Gud skulle vaere en karakterles Gud

. .

^. Nettopp denne smerten var den korsets skam Gud t o k p i seg i sin enbirne smnns persom6

Med denne visjon av Gud vender han seg mot enhver teologi som overser smerten i Gud. Han avviser Karl Barth og hans meningsfeller som gjor Gud ti1 den absolutte, s i heyt hevet over verdens vonde virkelighet at han blir uten s i r og skramme. En slik teologi f i r harde kanter, med vekt pA motsetning, eksklusivitet, avvisning. En Gud som ikke favner, er en Gud uten smerte, hevder han. Og p i den annen side, overfor den lettkjbpte tro p i en human Gud som ikke stillerkrav og som elsker uten smerte, taler han om Guds offer. Gud ga avkall p i makten og aeren for i gi plass for mennesket.

23 1

Jeg skal ikke utfolde dette nsermere med henblikk p i islam. Det er ikke sant at islam ikke kjenner ti1 Guds nide og barmhjertighet, slik det av og ti1 hevdes. Og vi har saktens lnye i lsere av muslime~ies totale underkastelse under hans vilje. Men midt i det som gj0r oss ti1 seskeli i troen p i den ene Gud, er der noe sentralt son1 skiller oss. Den oppheyde og hellige, den ene himmelens og jordens skaper, er samtidig den som i Kristus hargjort seg ti1 ett med virskjebne, sidypt at intet nienneskelig er ham fremmed. cKristendommens enestiende storhet er dens tro p i en fattig Gud, som et s i r i det absolutte,,) sier en fransk pater. uIntet menneske kunne finne p i det; det mitte en Apenbaring til.n7

Vi er tilbake der vi begynte. Sandalene stir ved porten ti1 hellig- dommen. Vi mifortsette i bes@ke hverandres hellige rom. Lytte og tale.

Hver gang g2r vi ut og vet litt mer om hverandre. Og kanskje vet vi litt mer om Gud. S i fi r vi overlate ti1 Ham og ti1 vire egne hjerter i la ordene f i makt over oss, om de baeres av sanuhet. S i kan vi ogs2 med st0rre glede og trygghet metes i gatene utenfor helligdommen i irene som kommer.

~ ~ ~ ~

2. Om de ikke-kristne religioner, Vatikanum 11.

3. Kenneth Cragg tolker det slik.

4. Motivet tas opp av Kosuke Koyama i Molrrit Fuji aarld Molrrir Sirlni (Maryknoll, NY: Orbis, 1984, s. 260.

5. Kazo Kitamori, Tlieology of the pair1 of God (Richmont, Virginia: John Knox Press, 1965).

6. Ibid. s. 119.

7. Jean Sulivan, Moniirig light: The spiritual jorirnal of Jenii S~rlii,an (New York: Paulist Press, 1988), s. 13.

Notro R. Thelle, f. 1941, cand. theol. TF 1965, dr. theol. 1983. Misjonsprest i Japan (Den Nordiske 0stasiamisjon) 1968-1985. Professor i lnisjonsvitenskap og mkumenikk ved Det teologiske fakultet (UiO) 1986-.

Islam and we: A God who lets himself be mocked

A sermon on Matthew 16:21-23, delivered at a special service dealing with the presence of Islam in Norway. After initially referring to the many common concerns of Muslims, Jews, and Christians, as children of Abraham and with Jerusalem as a holy city, the sermon concentrates on the differences that this text reveals, particularly in the basic understanding of God and of Christ's suffering. Jesus' way to Jerusalem and his rejection of Peter's diabolic

temptation, trying to make him avoid the dishonouring suffering and death, reveal in a paradoxical way the image of a God who lets himself be mocked.

In the niidst of what unites the two faiths, we must acknowledge basic differences and share our deepest convictions.