C...VV .." li,, I

I I m

C...VV .." ^li,, I

Oppbygging av rike ressurser er viktig for å få fiskeri-

I

ringen Imnsom. En annen viktig faktor for å få opp h n . somheten er at den fangskapasitet vi har md tilpasses ressursgrunnlaget. Alle som er avhengig av torskefiskerie- ne vet at driftsgrunnlaget for hver enkelt er magert n&

en totallkvote skal deles på

SA

mange fatt@' som det er i den konvensjonelle flAten i dag.

I En slik overkapasitet kan bare opprettholdes gjennom

-

^ov8tfmhgw

^ka

^{staten. Det kan være uenighet}

^om

^det-

vil være et gode for samfunnet å fjerne statssMften til fis-

I

keriene. Det er likevel flere tegn som tyder på at denne kan bli fjernet i m r framtid. Ett slikt tegn er at Norge i EFTA-sammenheng har forpliktet

seg

til å fjerne konkurr- ansevridende mringss&tte innen 1993. Et annet er p l i - tiske sqanler om at statsstøtten til fiskeriene bnr bort

@et av de nærmeste årene.

Hvis statssMften til fiskeriene forsvinner i -t av de nærmeste årene vil vi kunne oppleve at far&y og fiskere Manges ut av næringen. Dersom dette skjer bnr vi ha er s&st mulig enighet om de reguleringstiltak sm skal settes i verk for å få en mskelig utvikling i næringen. I et slikt pespektiv mener jeg det er viktig, med et @nt sinn, å drdte det tema som Strukturmeldingen tar opp.

Meldingen behandler inngående et system med omset-

telige kvoter. Med et slikt system vil fiskerettighetene i FiskerIdkeMw Viggo Jan O l m

teorien bli kanalisert til de fiskere som mest effektivt, og

med de minste kostnadene, kan ta opp fisken. En diskusjon langs slike linjer trorjeg vil være mer frukt- Hittil har debatten om strukturmeldingen stort sett mun- bar enn bare å vende tommelen ned for ethvert forsøk net ut i et massivt NEI til omsettelige kvoter. Det har pd å tenke nytt.

ogsd vært betydelig enighet om at dagens system langt ira er godt nok.

En ordning med hett fritt omsettelige kvoter tror jeg ikke er ~nskelig i Norge. Et alternativ kan være å hente ele- menter både fra eksisterende regelverk

og

fra mulighete- ne for å slå sammen kvotereiter.

INNHOLD - CONTENTS

I

I

AKTUELL KOMMENTAR

-

^{Cmmt cunment}

2

giskets Gang

8 b

utgitt av ikkeridirekteren

TI. ARGANG

Nr. 9. Sepkmber 1991 Utgis m8nedlig ISSN 0015-3133

kisv. redabc Sigbj0m Lomeld?

Kontorsjef Redalcqon:

Per-Marius Larsen Dag Paulsen Kan 0sterwid Toff

v-

-m-

Esther-Margrethe Olsen tinda Bkm

Fbkats Gangs adresse:

FiskwWekbmtet

Postboks 185. 5002 Bergen Telf.: (05) 23 80 00 Tryld i oiiset

John Grieg Produksjon AlS

Abomement kan tegies ved alle post- steder ved innbetaiing av abonnements-

~ p a ~ m k o n t o 5 0 5 2 8 5 7 . pa

konto nr. 0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i FiskeridireMocatets kassa- kwitor.

Abonnementsprisen pi3 Fiskets Gang er kr. 200.- pr. &r. Denne pris gjelder for Danmark. Finland. Island og Sveri- ge. 0vrige utland kr. 330.- pr. Ar. Ut- land med fly kr. 400.-.

Fiskerifagstudenter kr. 100,-.

ANNONSEPRISER:

111 kr. 3.900,- 114 kr. 1.500,- li2 kr. 2.400

Eller kr. 7,80 pr. mm.

Tillegg for farger:

kr. 1.000,- pr. farge

VED ETERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133

Faweyb&e i w d e r i frltt tall

-

FaeroeIslandfisheriecc-kiMg

-

^et satsinpan&h Innen alrvskuitur i utbnda

-

FurergnSt=m-produciion

11

K v s l m tll Nib Snakvn & CiMw# Als

-

m ~ ~ o f F l s h e r i e s ' Q v a M y P t i z e 1991

30

-inger

-

l-aws and reguiaikms

32

ForsEdeSoto: Fra Fæmyane

-

Foto: Dag Paulsen Redaksjonsn d u t t e t 2l.9. 1991

Ressurskrisen rammer det

hersyane med full tyngde. Kvotekutt i

egen og and;e/iidsp ener, har bidratt til et konkursras som p4

I dr har piff~fl

&rnyiske myndigheter

milliardtap i form av

garantier. Og

TlmM'J)

Nr. 9

-

^l991

V','...

1 - 7

I

fritt

tunder et =.maie i det Nordiske Kontaktor-

gan

i&-

~ ~ k e n ~ ~ d ~ r ~ a n m a r k i

mai

PI. ^-

hadddWm. Gamtime var i hovedsak kring g[ttsanfdge av en ordning som gir en--

-

^{L - _}

_ .

' h w d i g b t t s A b y g g e s i t t e g e t f a q $ dersom redkommende ksn Iegge-p;gbor-;

det 10 prosent av de samlede byggekost$

nader.

De

resterende 90 prosent garante-

hac fisket -g&. tilbaks ( W i av de

-

-

- x -

Nr. 9

-

¹⁹⁹¹

Fiskeindustri for halv maskin

l&xwtsnpttEidt'pvodvsuiveri-

med

^{m andelpid} mer enn I l e m l r p n t

- h q w @ m b

detmashe v e d p l i ~ t i l s a W e m a f v a - r e g g c u r l e r s t n n ~ ~ & S g c # r c e r

W

amern'kanbre CohiwaW, W& OY- sen.

d v l d / w i e p r o d u s e r e s o g ~ i h e n - t n W t i i ~ m a r k & v i r a k u n -

dene.

-

^iWsm MbareMkuinyitetI<apasi8e-

B e P k S f d e n ~ r s c n n ~ a v i a l t i m h e t e n , ~ v i v c i ~ e ~ . ~ ~

bster

som

forsyner falnikken med W f f . neneridager&ansattepmmMeihak

l ~ ~ d e O h w , ~ h l o k a l e f f f k e - ~ ~ H e r t h a O i l s e n .

r e . P g k ~ l M . I W ~ S o m i ~ m e d & M s i e u t i g e f r a

~ ~ b s d L i R e n o m l a g 3 0 m i l - F æ m y a m r e j s t e u t e n l a n d s k x B ~

knw Imwier. u e g m f a g k i g y l k - . m m

Hevlhe

OiCsrm

tinidkrat det

ogsd W

O r s e u r s ~ ~ ~ d e t v 6 d

pes inn endel b s e n i dstoif. Fisk8n8niwg&den i Tmm6.

-

^{~ ~ * t ~ ~ l u n u -}

g B i l i r d k e k t e h d i n p f r a a n d r e ~ ner. Blant annet er det at idmiin-

~ ~ g i r # a ~ 8 g e t ~ , ~

hun.

Innb7 i

k

&j&k amgningen av

kirigstane eiter et minst-. A h B Dag Paulsen

fra 1.

januar

bie det innbri et aukqhms-

svstm-*m=n

skai ta W om ameinin- . --

gen av inniil 30 prosent av farigstenesomlandes.m?t er foMentet at auksjonen skal lamne

omsette

omlag 150 tonn i uken i 40 av

drets

uker.

Auslponssystemt har alt adratttddheveprisenepLf

-.

P d g r w w , a v d e n ~

. .

gebunnliskartersounIwsk _- o g ~ , e r s e i d e t d o n m i n e

- - t *

Ulfi#aybktrr##nlkk%

k31Wkk Wndusifi i dag,

USAn&mhbms*nom

--wrw=.

Nr. 9

-

1991

Særegen torskebestand skaper færayisk optimisme

oppnår torsken en lengde p i 70 cm.

En liten, men eksklusiv,

^{aNormalt~ trenger torsk 5-6 år for å opp}

bestand av torsk fra

n5 samme lengde. Etter at Fær-nken

nylig ble fredet for alt torskefiske er den

Færiybanken omfattes for

gjenværende bestanden anslått titil å være

tiden med særlig interesse av

^{omlag 2 000 tonn.}

færwiske forskere og

^-At bestanden er liten er på mange

måter en fordel i forskningssammenheng,

næringsliv. Nyere

_påpeker Jakupsstova.

-

et betyr blant

undersflkelser tyder pd at de

annet at vi kan kjøre et relativt begrenset

spesielle flkologiske forhold ^-

^og likevel målbart

-

utsett.

som gjflr seg gjeldende pd

^{I følge forskemes} beregninger vil 50-60 000 merkede fisk være tilstrekkelig

banken, har frembrakt en

_{for å} mile effektene av en yngelutsetting

egenartet genetisk variant av

på banken. Målsettingen er at og& de

torsk. Den kjennetegnes bl. a.

^{videre forsøkene skal utføres i nordisk}

av en ekstrem vekst. Nd

^regi. _Ved instituttets forsøksstasjon pZi Air

planlegges et storstilt

er de første 7 000 ynglene fra færay-

havbeiteprogram for torsken,

bank-bestanden allerede utklekket. Innen

som lenge har vært truet av

kort tid vil det vise seg om torsken opp rettholder sin ekstremt haye vekstrate

overfiske. tbvtonkringsdirrkter

i fangenskap.

-

f et vil i SA fall @ne for svært interessante perspektiver for torskeoppdrett på Færqane, avslutter en optimistisk Hjalti Jakupsstova ved det

-

Det første vi msker å finne ut er hvor- Han viser til et nordisk forskningspro- færayiske Havforskningsinstituttet.

vidt den gode veksten skyldes det særeg- sjekt der det framgår at Fæmybanken ne miljeet Færeybanken, eller om den preges av et stwmsystem som kan ha faktisk er genetisk betinget, forteller direk- gitt grunnlag for utviklingen av en egen,

tør Hjalti Jakupsstova ved det færoyiske isolert art. B Dag Paulsen

Havforskningsinstituttet i Torshavn. Fra yngelstadiet og fram til 3 årsalderen

Veksmmakene i fanwd<ap kan

gpne

for interes+

-e mpekthrer f w f = w i ~ o p p -

-

drettsngilng.

UTUIND

^{Nr. 9}

-

¹⁹⁹¹

m

-

^W

^{la opp}

^til

^{en full}

^frihan-

delsavtele for

dk

varer.

Det

gBdclkkeEFmedp&.Menvi harMttenavtalesomfrt.

smt

d t

alk nskwamr for toll,bortsatfrrinoenfBDet kan vi forlupig leve med.

Lag-

mann

Mi P.

Dam legger Ikke'

*lpaatFawsyein,~Ipdt

fameyrd

med r e w ~ e t b r 2 h knallharde forhandlinger med

EF

om fiskedcsporten.

P&

papira

&B

glimrende w tab

dsr EF AarruCH hill -niagt--

agwekvmwi--

får rAA

^W

kr-avtale

Awiste EF motkrav

Lagmann Atli P. Dam sier sieg forsleplg tii- h d s med avtak.

Lagmann Atli P. Dam i Landsstyret har vært en meget sentral person i forhand- lingene. Han understreker at avtalen enn&

ikke er signert av partene , men skal b e handles bade i EF-kommisjonen og i det iæmyiske Lagting i lepet av september.

Formelt er Fæmyene en del av Dan- mark, men n& det gjelder fiskeripolikken er ayriket suveren. 'Bortimot 80 prosent av eksporten er fisk til EF. Da sier det seg selv at en god avtale er grunnpillaren for eksistensen.

-EFkrevdeAfBfiskemerivhsone- utover dagens 20.000 tonn ekvivalenter.

Dette awiste vi kategofisk, sier Dam. Han

sier

at forhandlingene har vært svært vanskelige. Spesielt gjenstridige med hensyn til eksporten av fersk laks var Skottland og Irland. For bearbeidede pro- dukter var Spania og Frankrike lite v i l l i til B fire.

-

Det landet

som

var mest interessert i

A

W en avtaie med oss i havn var Tyskland. De msket seg f m og fremst stabile leveranser, sier Dam.

Færqene vil i fdge avtalen fB tollfri markedsadadang !!t EF

fm-

stort

e!!

alle fiskevarer. Det er imidlertid satt ulike tak 1

fi

2000 tonn for pillede reker, 2000 tonn

Om ikke lenge vil F-produ-

sefe 20.000 tonn oppdremfkk Da si-

erdet

- ^{d a}

de Ikke r heii for-

for panerte produkter, 1000 tonn for mkte og 4000 tonn for fersk laks.

Forhandllngsklausuler

-

Vi har en klausul

om

at EF kan ilegge toll etter at vi overstiger disse eksport- kvotene, men det er @ ingen mAte sik- kert at de vil g j m det. Delte blir gjen- stand for forhandlinger nBr situasjonen inntreffer. Vi har nemlig o& en klausul der EF forplikter seg til B forhandle

om

B ake disse kvotene. EF har

og&

forpliktet seg til B forhandle

om

likelydende avtaler med

oss

som det som EFTA-landene wentuelt oppnBr. Det i seg sehr er en betryggelse, mener Dam.

fersk laks tolifrilt Ul EF.

Nr. 9

-

1991

%

Trål

Det opplyses nedenfor hvem som har fBtt ovemevnte konse- sjonstype og hvilke fiskearter den omfatter.

Selskap under stiftelse Syhrester viBirger Tomren R-9-K Haramsey

Bjam Palmer Indehaug Hagset Senior Nordsje og M-l 6MD vascikftrdl Reder

PIR Hellodden Roif-Inge Johansen -v&m

Haukeysund N S Haukeysund Reketdi vlBirger Komdiussen T-99-S

W e w w

Norges Fiskerihøgskole Seiii viUniversitetet i Trornse T-50-B

T m

Mtarereker N S Polar Prawns Reketdl

W K M-402-H

B0tisk N S m r h l IV Torsketa d o Melbu F i n d u s t r i N-l-B0

Melbu

Fanby//renr

v

Hellodden Reket&

N-l 73-MS

AIS

Senjafjord d o Senja Havfiske-

-

Senjahopen

Morten Larsen T-l WBG

Selskap under stifteise Bergholm vKjell Ivar Mikkelsen

Stadlandet N S Seiskap under stiftelse

vhiarald Dyb

-dw

AH Helge Urangsæter Mot

Finn& M42-SA

Aifon Nilsen Elding

-

r-2364V

k m Havfiske N S MBTetrAl Nordsjetrål Einar Melsysund m.fl. Skuvingen

-

I

Tennfjord M-50-H Engavben N-77-V

Rune Pettersen Carina VA-24

Skuvingen N-77-V PIR Dales Reden

v/Einar Dale

Ringnot

Geir Edvardsen ml0

Avgrenset lmrdsjmal

Fdgende har fitt tilsagn om ervervleyve for nybygging av Cskefartray.

Til erstatning for Konsesjonstjpe Det opplyses nedenfor hvem &m har fatt erversleyve. far-

I

^R*r

byetc navn og registreringsnummer, samt hvilke fangstlqve som er tildelt.

Peder O. tie m.H.

Straume

Li bas H-75-F

Ringnot og kolmuletrhl

Reder

Oppdrettskonsesjoner

Selskap under stiftelse Værøyværing Reketrål vlAtle Pettersen VA-1 20-K

T r o m

N S Ole Nordgard Tromm

Det opplyses nedenfor hvem som har fatt ovennevnte leyve.

lokalisering av anlegg. størrelsen på produksjonsvolum samt registreringsnummer.

Ole NordgBrd Reketdl

T-6-T Oppdretter Lokalisering Prod. volum Reg.nr.

Tore Lyng m.fl. Torbas

Raudeberg F-131 -M

Ringnot og reketdl

Torsk Kjell Pedersen Uleybukt

Skjerv~y 1000 m3 TIS 9 kommune

Selskap under stiitelse John Erik v/Egersund Fiskeri- H-1 6-B selskap N S

Egersund

Tromvik Fiskefarm Tromse 1000m3 T/T21 Robert Berg kommune

Tromvik

Nr. 9

-

1991

' 1

et

^-

^m

^-

⁼

^{- _ - - -}

^{- 0}

^-I

KiiuuuYn - ^{Y , -aVIII} W U D I I I w w w ^-3

pN-m-NmmmiA-m maI--A-

11111u

----n ^&I.

^{m m = m = w m}

_r ^, _i ^{, . . , L . ,}

Av

t

Sissel Andersen

.

. .

A w b v ~ I l Havkukcstasjon

P&

et internasjonalt forskennete i

Frankrike

i mai,

var det

tydelig av flere

land

n& satser

inten-

siv eller ekstedv produksjon av ulike arter

kamskjdl.

De fieste

naturlige

bestander er

overbeskat-

tet

og ikke

lenger skonomisk drivverdige

for et fiske Det

svaert

gode

intemasjonak

maikedet

for kamskjell,

gjm

-ne gmppen interessant

i

akakuitursammenheng.

yngelsamlere (nettposer stappet med fi- ber), eller ved produksjon i anlegg. Inn- samling kan skje i områder med hey na- tutig bestand.

Tre av landene har satset kun p& en intensiv yngelproduksjon: Kina, Canada og Frankrike; mens Japan og Storbritan- nia samler yngel fra naturlige bestander.

I Chile skaffer man seg yngel på begge miter.

mur 1. Tre k a m w b i t c r : A) Stort kam

(w

&mus); B) Hiupcdcjall

(-P de

1966; C) (Chlamys-b

crif

(etter Bergan, 1957).

Innledning

Kamskjell blir intensivt utnyttet på ver- densbasis. Siste fangst-registrering viste en produksjon p& 1 mill. tonn. Inntil 1970 kom fangsten fra naturlige bestander. Nå kommer haivparten av den totale produk- sjonen fra kultivering.

Dette blir konsumert i fire hovedom- dder: Japan, Kina, USA og Frankrike.

Internasjonal handel baserer seg pil frossent produkt (hovedsakelig muske- len). hvor arten ikke kan gjenkjennes og selges dermed under fellesbetegnelsen

a karnskjellæ (eng.: a~~allop~æ).

Fordqig er det særlig Japan, Kina,

I Kina ble den amerikanske arten abay scallop- (Argopecten irradians) innført med stor suksess, og er den viktigste ar- ten der i akvakuiiursamrnenheng.

PA de britiske oyer og i Frankrike er interessen sMrst for kultivering av stort kamskjell

(Pecten

maximus), men i Skott- land blir og& harpeskjell (Chalamys opemlans) benyttet.

Tilgangen på yngel

Det er vesentlig for en produksjon av matskjell at yngeltilgangen er jevnt god.

Yngel skaffes tiiveie på to mater, enten ved å samle inn fra natutig bestand med Canada, Stohtitannia og Frankrike som

satser stort kamskjell innen akvakultur.

Flere arter

Gruppen kamskjell har flere interessante arter for kultivering, fordelt på ulike geo- grafiske områder.

Japan, som var de ferste til å starte med innsamling av yngel fra naturlige bestander, har hatt stor suksess med ja- pansk kamskjell ( Patimpecten yessoen- sis). Også ved den sovjetiske kysten mot Japansjmn, i Vladivostok, arbeides det med denne arten. Den er i tillegg innfert til vestkysten av Canada (British Colum- bia), hvor det produseres yngel.

På syd-mtkysten av Canada (New- foundland) dominerer arbeidet med agiant (sea) scallop- (Placopecten magellani- ws), men lenger nord er og& det arktis- ke haneskjellet (Chlamys klandica) bbntkt.

I Ssr-Amerika blir det forsakt en rekke lokale arter, og det eneste landet der som har en betydelig aktivitet er Chile, med kultivering av Argcpcten purpuratis i nord.

,

maks.

10 cm

UTLAND

Nr. 9

-

1991

%FG -. .

>

_V

A

-

stor aktivitet

-

litedny aktivitet

Aktivbt og resultat

~.Japaner~eranennArdetgjekier aiitivering av -1. De begynie mas- m-uMing allerede i 1971 etter et sam- nenbnidd i fisket. Etter innsamling

av

pgei. og mellomkuitur i perle-nett. dyrker ie matskjeil b&de i hengende kultur og i mmkuitur. 1 1984 produseite de iilsam nen 209 iusen tann (med skail). hvorav 90% ble produsert langs

den

n o r d l i og

M i

kysten av

aya

Hokkaida. Litt mer lahiparten kommer fra bunnkulturer.

Kina. 1 desember 1982 ble det innfert 26 stamdyr av den amerikanske -bay scal- o p ~ til Shandongprovinsen i Kina (nord

D& vesikysten, mot *-Korea. Disse ble

IOW i temperaturregulerte enheter frem ti1 gytjng om varen. Etter en mellornkuiiur sjB eller rekedammer, h i d e de minste saigsstareIse (5

cm)

i member-desm- ber samme Ar. Kina har videreutviklet masseproduksjan av utsettingsiclar yngei 39 lineJaritur av mabkjeil. 6 Ar etter inn- brebn (1988) var produksjonen

av

=bay scalkp* 50 000

tonn

(skalifri vekt)! Ingen andre land kan vise til en SA eksplosiv vekst i skjeiinæringen.

Canada. I

Canada

har det M t t omfat-

tende

forskning og utviklingsarbeid for

il

kuitivere kamskjeil. 1 1981 ble det p& vest-.

Columbia

kysten (Briash Columbia)

startet el

pro- --tcmm;

en

lokal artogdetimowtejapansk kam- skjeil (Bourne et al., 1989). Det japanske kamskjdlet nMde markedsstBrrelse (10 an) p& to b mens den bkak arten bmk- tetreogethaMC

I-

^{P& bakgrunn av dsse} resultatene, bie det apprettet et selskap i 1989, alsland Scallop*. 1 1990 pmduseW de 160 mifl.

lamr. og hadde v8uen 1991 ca. 3 mill.

yngel rundt 1 an av japansk kamkjeil.

MawWlproduksionen planlegges

av

selskapet seiv eller tilknyttede finnaer.

PA mdkysten av Canada, ved New- foundland,

er

forskere ved fiere universi- teter

d

involvert i et 5

brs

flerfaglig pro- gram. Dette omfatter 8kdogi og kultive- ring av agiant scallopæ. Erfaringene fra forsakdriften er

gode.

Fra klekking til bunnslaing var 1848% overlevelse. Ved utsetting av yngel p i 3-9 an i sle. var overlevelsen 90% og tibeksten raskere enn for tilsvarende yngel i tanker land.

Chile. Siden l984 har akvakulturproduk- sjonen av kamskjell M.

og

ut* i dag omtrent halvpatten av den totale kam- Skj6ilprOduksjonen i Chile. De har & 6 klekkerier og 106 d y r l a i i for

-l, og -til USA, Frankri-

ke og

A u s t r a l i a

Fmkfiire- Heii

siden

1977 har uWng av yngel pi3 atiantehavskysbn av Frankrike foreg&tt. Aktiviteten har væti særlig

stor

i Brest, hvor fiere forskningsinstihrspner er invohrert. Siden 1987 har gjenfangst

avyngeienværtforetattavfiskereved + m r f m P & t p - * i

l i

av

yngei fra egen bestand, dereiier import av innsamlet yngel i Skattland og Irland, satses det nA uteiuldrende p& in-

tensiv

yngelproduksjon. I Europa

er

Frankrike det land

som

har kommet iengsti~enproduksjonavkamskjdlyn- gel, hovdsakel'g av stort -1.

Melkmkuitur i s j m far ut- (opp til

3 a n ) ~ a r e r i ~ l O ~ ~ o g ~ sen er i

snitt

30%. Dette er imidlertid

av-

hengig av lokaiitetens plassering.

I 1990 ble det produsert 30 tonn m e l 1 i Frankrike

som

reniltat av ak- vakulturaktivitet. Det er yngeliilgangen som n& begrenser ekspansjonen i kam- skjellnæringen.

Stonbtitannia. I regi av britiske myndighe- ter (British Seafish Industry Authotity) har det i de siste 15 &r

m a t t

^{forskning og}

utvikling for A kultivere stort kamskjell. Fra nord, langs tastkysten av Irland, til syd- vest spissen,

er

det fiere steder igangsatt arbeide for A &e den naiurli bestan- den. Dette best& i innsamiing av yngel og utding etter mellomkultur.

Forsrak med stort kamskjell i nett (hen-

gende

kuiturer) har vist at det hr 4 i r fe^

minste mark-

er

n8dd.

Hen-

gende kulturer er kostnadskrevende, og det satses n& pA u M n g p& bunnen (bunnkultur).

DetarbeidesforAbRereproblemer med bunnkuMng, -g med tap p&

grunn av at krabber og ogemer beiter 'ned yngelen. ProMemet med eierretaghe-

UTLAM) ^{Nr. 9}

-

¹⁹⁹¹

m

I motsetning til mange

andre

land. har vi, med v& lange kystlinje

og

rene sjB vann ubnerkede fomdd for

en

omfattende kamsiQeilnæring.

Dersom

det

er

m d g , kan kamskjell Mi

en

vesentlig i n n t e k W C de ogsl i Norge.

utteratur

m,

S. og

w,

KE. 1989. av produ- til kultivering av stort

w. u

^{1989.1- r a m fra}

HavforskiingsinstiMtet Lnr. 6/91.

Bergan, K, l=. Liveti ijæra J.W. hppeims

m.

^{6. u$. .}

w,

N., Hodgson, C A , and Whyte, J.N.C.

A fardbp Briosh

~ S d ~ ~ ; & ~ ; ~ ~ .

^F*.

de -, W., -, F. 1966.

kok maMe life.* -, London. 356

-, T. 1991.

e

,,i d der oppdrett av stort kamswl?

-

^FB

-rett 84) -1. ter til bunnkultiverte skjell er allerede kast

ved en lov som gir reit til dyrking p& hav- bunnen.

Og& rundt 8ya Man (Isle of Man) i Irs- ke-sjm

&Ar

fo& for B styrke bestan- den av kamskjell.

Land i startgropa

I tillegg til de landene som er nevnt

oven-

for, har flere land nylig startet undersekel-

ser

for B se om det er mulig B samle yngel fra naturlige bestander for

B

drive med kultivering av ulike arter kamskjell.

Det er alle land som har hatt sammen- brudd i iiske av naturlii bestander: Spa- nia. Itali. Sovjet ( V l a d i i k , i @-=t), Australia (Tasmania), Bermuda

(eg.

Stor- britannia), og Mexico. I %r-Amerika er det flere land

som

har for's& seg med mer eller mindre hell: Argentina, Vene-

zuela,

ra si^, Peru og Panama.

m

- -

- -

C

m.... V.."".

w-.

1.

Norsk

Eiskaralmanakk er den eneste publikasjon som årlig og samlet gir ajourferte og systematiserte sammendrag av de mange lover og bestemmelser som vedrerer fartayet, seilasen og fisket.

Aktuelle data blir hvert år ajourfert for Almanakken av de institusjo- ^{1 1 ~ 1 1 1} ner som stoffet sorterer under.

2. D e åriige utgaver av .Norsk Fiskaralmanakk* anskaffes til bruk ombord i de fleste norske fiskefarteyer over 3 5 4 0 fot. Almanakkens nautiske tabellsystem nyttes ved undervisning i navigasjon for fiskere.

3. Opplegg og utstyr. Fargeplansjer for data som krever farge. Kalen- darium fra .Den norske Almanakk». Månedata for de store nordlige

fiskefelter. Tidevannsdata De ajourferte sjeveisregler komplett og i

Annonsebestilling mottas

kommentert sammendrag. Sidetall ca. 350.

nå for 1992-utgaeten.

Annonser i sortihuiti.

#Norsk Fiskaraimanakk* utgis av Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme. Utgaven for Annonser med gul, bld 1992 er 90. årgang i ubrutt rekkefalge. Tekniske data og andre opplysninger om annonser ^{eller red} tilkggsf~~e.

fås ved henvendelse til Deres byr& eller direkte til Selskabets forlegger- Annonser i firf-kk

A.S NORDANGER FORLAG

POSTBOKS 731. 5001 BERGEN

-

TELEFON (05) 31 1 31 1

-

^{TELEFAX (05) 31 1 313}

Hva med Norge

S i 1985 har det i Bergen vært

ar-

beidet

med

utvikling av en metode for intensiv produksjon av stort kamskiellyn- gel (Magnesen 1991). Etterfor& i fjor viser at ett havedproblem gjen* i

en

mulig produkyonslinje: overlevelse eiter bunnsl&ng. Forsak ved Havforskningsin-

sututtet, Austwd1

HavbniMm,

ⁱ

i &r, ga resultater som kan være med @ 4 W dette problemet (Andersen, upubl.).

Ved Austevoll Havbruksstasjon m i k k

det

og&

i perioden 1988-1990 et pro-

sjekt som

undersekte muligheten for

B

benytte poller i produksjon av kamskjel- lyngel (Andersen

og

Naas. 1989). I tillegg har det tidligere vaert utiwZ u d e m k e b

@ kamskjell ved Universitetet i Trorrw.

En stor del av arbeidet med -dl har vært finansiert av Norges Fiskeriforsk- ningsdd (NFFR) og DisbiMenes Utbyg- gingsfond (DU)-

Nr. 9

-

1991

fl;G r

I,-,,, %

l---I!a-a-

J

m---

Av

Svein Ottar Olsen

Norsk Institutt for Fiske+ og Havkukskrskni FISKERIFORSKNING

I den andre av tre artikler

om

Norges profil i

det

amerikanske markedet for sjemat, tar senior- forsker Svein Ottar Olsen for

seg

oppfatninger omkring kvalitet og verdi. Kvalitet og pris er

ofte

oppfattet som

de

mest

saitrale

kriterier for valg av leverander og produkter. Undersekelsen har derfor benyttet to ulike

metoder

for

teste

Norges kvalitetsprofil. I denne artikkelen rede- gjm

forfatteren

for

de

resuitater

som

fremkom

ved

bruk

av

svaraltemativer». Som

vi sene-

re skal komme tilbake til,

er detie

bildet noe forsltjellig fra

en

metode med

afaste

svarabmativer~.

av sjwnat og ba mpon&ntene plukke i fornold til maksimum. I fig. 1 ke distributerer og restaurantqmratwer.

repmentanter fra denne lim, eventu- gjengitt rangeringen for W i e t Vi skal ikke innest4 for

de

patriotiske

elt

komme frem med andre altemativer i for de

seks

fremste landene. elementer, men av de 221 respondente kunder best M l t e t og vedl p& siemal g##rrlt

dvilire land (inMudeti USA) fakr du jmdumm den beste haiiteten pi4 sja- mat

(m), n-),eM,

laks og _satdi-

aHviike land (iMucM USA) f&r du gir amenamenkadre krrnder mest vedi for pen- gene

m@eww w

vedqav -t

(W),

).eiisk, W og

saniiner?*

ma. SpasmU om de samme tema ble senere stilt for Norge, Canada og Island.

I neste artikkel vil vi se at Norge kom- mer

noe

bedre ut generell grunnlag, noe w tror tilskmres en sterk profil pa laks.

Amerikanerne vurderer egen kvalitet som best

Det finnes

tiere

mAter A beregne hvilke land som kommer best ut n8r det gjel- der kvaliiet og verdi. Vi har ferst og fremst valgt 8 hokie oss til de responden- ter som kom med fullstendig rangering.

dvs.

tm

land p& hver variabel. For A komme frem til

en

felles verdi, har vi gitt

tre

poeng

for

en faste rangering. to poeng for en annen rangering og et poengfordetlandsombienevntsom

nummer

tre

i rekken p& hver variabel.

10 15 20 25 30 ₃₅

For

a

komme frem til

en

relativ st0rrei- ^prr#leflt

Nr. 9

-

¹⁹⁹¹

ne

som

svarte p& dette spmsm&let, var det 100 eller 45% som rangerte USA p& fwste plass. Blant

de

som ikke hadde USA f0rst, kom derimot ikke USA frem i den grad en skulle fonente p& andre og tredjeplass. Det er rimelig 8 anta at vi her

si&

overfor det en kan betegne

en

apatrioteffektæ (Min Han t=), men hvor stor denne er, kan vi vanskelig utta- le

oss

om.

Dobbeit SA mange rangerte Island p&

fwsteplass sammenlignet med Canada Island havnet derfor p& en knepen andre plass foran Canada n& det gjelder kvali- tet. Hele 27% hadde Canada p i andre- plass, noe

som

fmie til at Canada

og&

kom foran Norge. Norge fikk fire faerre fmtestemmer sammenlignet med Cana- da, men hele 13 faerre andreplasser, noe

som

aiid ferte Norge til

en

fjerdeplass n& det gjarclt kvaiiiet p& m a t gene relt. New Zealand

og

Japan fikk nesten like mange fmtepiasser

som

Norge og Canada i dktfhbq~ppen, men fil&

belvdelii færre andre ranaerinaer. Da de

Island Canada USA

Norge Danmark

betydelig bak Island, Canada og Norge.

Det som fmte Norge langt ned p& l i

ten, kom ferst og fremst av at svært W nevnteNorgesomfwstenasjon.Norge ble derimat oite nevnt p& andreplass.

Her

var det bare Canada

som

fikk iiere andreplasser. Norge var derimot den enkettnaqon som bie nevnt flest ganger p& tredjeplass

dr

det gjaldt kvalitet p&

sj0mat generelt.

Det

er

videre tydelig at det er USA som i stmt grad gir kunden verdi for pmgem. Her er forskjellen til Canada noe mindre, og disse to landene ligger i en klasse for seg. USA tar 45% av farstevalgene. noe som er godt over dobbelt

s&

mange førstevalg som Cana- da. Omlag en tredjedel av andrevalgene gBr til Canada. Og& her far USA 18 andre og tredje rangeringer i forhold til det en skulle forvente av de som hadde land utenom USA

som

førstevalg.

Med 14 fmtevalg til Island mot 7 til Norge (av totalt 181 svar), havnei Island næmre 3 prosentpoeng foran Norge

dr

det gjelder 8 gi amerikanske kunder verdi for pengene p& sjanat generelt.

Det at Mexico fikk fiere femterangeringer enn Norge hos restaurantoperatmem, ferie de opp p4

en

femteplass, like bak Norge.

New

Zealand kom p& en sjette plass takket vare svært mange tredjeran- geringer blant &vel disttibutmer

som

restaurantoperatarer. Totait sett sto

asSe

seks landene for 80% av stemmene som

Danmark

ble gitt for verdivurderingene av sjmat 60% var ikke uvanlig generelt.

I

NAr det aielder filet av torsk.

er

marke

Profilen p& norsk torsk er svakere enn antatt

Etter tunfisk og reker, er torsk det mest konsumerte fiskeslag i USA. P8 slutten av 1980 tallet begynte importen

A

avta, og fikk en dramatisk reduksjon i 1990.

V& undersikelse ble som nevnt gjenn- omført i januar 1990, og noe kw de stm- te probieinene i merkedet oppstod. I perioden 1986 til 1988 hadde

Norge

en andel p& knappe 10%

av

importen

av

torskebbkktilUSA Isiandi4noehaye- re. mens

danskene

i periodei p& midten av 1980-tallet var oppe i en andel p&

30% av USAs samlede W m p o r t . Canada har i hele perioden vært den ledende eksportier av W til USA, og

- ... - - ~ - ^{~ ~- -}

det dominert av Canada og Island. Til sammen 5th d i nasjonene ofte for ca 90% av den totak import av torskefi- let i USA, hvor Canada har ca 60% og Island 30% av importen. Vi

tar

da ut- gangspunkt i situasjonen frem til og med 1989. Norge hadde

en

andel p& knappe 5%. og har i perioder hatt en andel som har vært

noe

lavere enn Danmark. Det er da og& disse fire nasjonene

som

eksporterer torsk til USA. I tiliegg har amerikanerne egne arter

av

torskefisk.

I figur 2 har vi g j q i t t de nasjoner sombienevntogrengertpddetrefas- te plassene n8r det gjaldt kvaiiiet og verdi pil torskW. Vi

har

brukt samme beregningsgrunnlag

som over,

noe som gir en fordeling av maksimalt 1

W

poeng.

-lumE

Nr. 9

-

1991

Island kom pA en rimelg klar f0rste- plass n& det gjelder kvalitet Omlag m e nav diibutnnene og over 40%

av restaummpemmm rangerte is- landsk torsk f m n& det gjaldt kvalitet.

PA tross av mange fwstevaig il USA, og spesielt Mant restauranbpratmm, kom Canada knepent foran USA i kvali- tetmurderingene. Canada var den nasjon

som

hadde flest andrestemmer, og ville nok hatt en e n d klarere posisjon i for- hold til USA

dersom

vi kunne kontrollere forenpatnoteffekt.NofgekompBen klar fjerdeplass, og betydehg bak Island, Canada og USA

Mant

dibutare ne

som

restaurantoperaterene. Norge fikk ca 8% av fasteralgene, men klarte A kompensere noe med 18% av andreval- gene, slik at de totalt fikk vel 10 poeng.

Canadas sterke stilling p& verdi blant diiributpirene farte PI at de totalt sett kom faran USA og Island. Blant testaurantope-

mimene

l& disse landene relativt likt.

USA og Island 18 knapt foran Canada siden de to fastnevnte nasjoner fikk flest mrstestemmer. ugsa

nei

omm mer 'FJWCiF betydelig bak de-fante tre valgene,

&

en klar fjerdeplass. De fem landene

som

er

nevni

i figuren over sto for nærmere 95% av de totale som ble aiti til

side bBf en kunne spme om

hakene

til at andre ikke kjeper norsk torsk. Er det pA gninn av manglende tilgjengelig- het, for hiay pris eller for dAtig kvalitet?

Videtsegatdesomkj0pernorsk torsk ikke gir Norge positive vurdbnger, bBT dette være signal til ettertanke. Vi fowkte A teste dette ved kun A se pA et utvaig diribubrer

som

vi med sikker- het definerer

som aktive

kjepere av norsk torsk. Vi ser dette

alternativt som

det abeste* tilfellet d r det gjekler vurdering av norsk torsk (#the best casen). Vur- dert pA samme m&e

som

over, fikk vi felgende rangeting pA kvalm:

1. Island 2. Norge 3. Canada 4. Danmark 5. USA

Det som er den virkdg store forskjeilen mellom gjennomsnittet og de som vi vet torsk fra Norge, er at USA plutse lg nesten ikke Mir nevnt som herandm av torsk av god kvalitet. Vi

ser

ellers at Norge passerer Canada. men at Is- landfortsatterdenledendenasjonpa kvalit. En annen &e

A

teste dette pi3 er A ta utgangspunkt i den gruppen

som

hadde nevnt Norge blant de

tre

fremste landene. I denne gruppen fikk Norge 18% av fmeplassene. En tilsva- rende beregning for Island og Canada ga en farsterang p4 henhddsvis 56%

(Ishld) og 39% (Canada),

og e

her betydelig bedre enn Norge.

Med utgangspunkt i slike vurderinger, bar vi kunne fastdi at i alle fall Island har et bedre kvalitetsimage p4 torsk

sam-

menlignet med Norge. Selv halvparten av de som k j w e torsk fra Norge, ranger-

Figui 3. GirngM og nngcrtS ntrioric# som bdmde i M i t e t og verdi p4 laks (N=22i f~ kvalm, N=178 t# vsrdi).

le fiskeslag til de ulike nasjoner. Tross alt hadde vi l i e t opp 12 nasjoner uten- om USA og med muligheter for A nevne andre dersom det viste

seg

m k e l g .

For mange vil Norges lave plassering pA torskeiisk virke overraskende. En re- ell fotidaring kan være at norsk torsk har drligere kvaiiitet enn Island og Canada.

En annen, og mer nærliggende forkla- ring,

er

at Norge de siste fire-fem Arene i l igrad har vært nærværende i marke- det. Dette gjelder spesielt torskefilet.

Dersom respondentene assosierer kvali- tetstorsk med torskefilet, hvilket er natur-

Canada Chile Island

Verdi for pengene

ne har p4 en aktiv mkte gAti inn i restau- fantmarkedet med =upscale= produkter, noe

som

sikkert har gitt dem et kvalitetsi- mage.

N&

Norge i meget besbeden grad er i dette segmentet, kan vi heller ikke dra nytte av et ~kvalitesimagen pA torskefisk.

Norge Canada

Chile

Er det slik at de fA dibutrarer

som

er reelle Ipapere av norsk torskefisk,

I ^Yand

og& er de samme

som

rangerer Norge

fwst p4 kvalitet p& torskeiisk, er situasjo- nen ikke

noe

A frykte. PA den annen

I

~ f i ~ Nr. 9

-

¹⁹⁹¹

W

te Island iremst pA kvaiiiet. mens Norge fikk 23% av fmtevalgene. Hwwvidt vi er konkum- med Canada pB omrddet, vil være et vurderingssp~~sm&.

Det som i alle fall kan synes naturlig A fastsl& er at sek om mye av den kana- diske torsken kan ha kvaiiietsproblemer, evner Canada B fremstille torsk

som

i sine segmenter er godt pB hayde med den norske.

Her tror vi spesielt

det

arbeid

som de

kanadiie selskapene

m

^{for A produse}

re og markedsfare torsk for demestkres- ne kundene i upscale-restaurantene gir Canada et forbedret image. FPls lanse- ring av almperial

Codm

er vel en av grun- nene til at det kanadiske selskapet har vunnet

iiere priser som

lemandm til den arnefikanske foobservice industri. Vi kan lære

av

v& image p4 torsk i USA at seiv om Norge i

snitt

har like god kvali- tet som Island, og gierne bedre enn Canada, er det aspisspiodukiene=

som

veier

tyngst

d r det gjeider image eller profil. De islandske og kanadiie

torsk8

~ ~ m e n t ~ i ~

Norge USA Canada

I Verdi for pengene

som

referanseramme og gir derved p 0 6 tive utslag.

Norge er ledende i kvalitet og verdi ph laks

Norge hadde i perioden fer vi gjennomfer- te v& undesdceise vokst frem

som en

betydelig ekqodm av fersk antianter- havslaks til USA. VBr eksport var i 1989 p& 500 mill. kroner. USA er

sehr

verdens stiarste produsent av laks. Den laks

som

fiskes i og rundt Alaska kan ikke omset- tes i fersk tilstand over hele Aret slik

som

oppdrettet laks fra Norge, Canada, Chile osv. I SA mate vil de nasjoner som eks- porterer fersk laks til USA p4 ukentlig basis mBtte regnes som betydelige kon- kurrenter til norsk laks. Mens Norge i 1987 hadde en markedsandel for fersk oppdrettslaks i USA

pa

80%, var den i 1989 falt til ca.

W%,

og i 1990 til 40%.

Av 149 distribvterer, rangerte 79 (53%) Norge som den ledende leverander nBr det gjaidt kvalitet på laks. Norge og USA tok hver ca 40% av farsteplassene hos restaurantoperaterene. Spesielt i diiribu- mruppen, men og& pA totalt grunnlag.

kam norsk laks betryggende foran arneri- kansk n& det gjaldt oppfatninger omkring kvalitet. Restaurantoperatmene hadde derimot USA noe foran Norge. Omlag en tredjedel av utvalget nevnte Canada pB andreplass, noe

som

ga dem flest andkvalg. Men ettersom Norge hadde meilom 8 og 9 ganger flere respondenter

Danmark

Basert 3 rang.

(-74156)

som satte Norge farst sammenlignet med Canada, kom Canada

og&

her betydelig bak Norge pA kvaiiiet.

USA fikk ca halvparten av ferstevalge- ne nlr det gjaldt averdin for pengene i omsetning av laks. Norge og Canada kom betryggende bak USA og fikk og&

de fleste andrevalgene. Norge ble ran- gert knepent foran Canada Mde blant distributarene som hos restaurantopera- tarene p& spoirsm81 om B gi amerikanske kunder verdi for pengene ved kjep av laks. Chile og Island kom betryggende bak de tre farste nasjonene p& &vei kvalitet

som

verdi. sek om Chile fikk like mange fmtevaig (14.3%)

som

Canada Mant distributame.

ge p& sardiner. Det var

svært

fB

av

v h aktaer som handlet med sardiner, men flere hadde derimot klare oppfatninger

om

hvilke sardiner som var best og ga kundene verdi for pengene. I figur 4 har vi begrenset vart utvalg til de responden- ter som kom med ire nasjoner pA kvali- tet (n=70) og verdi (n=56). Det var omlag 60 recpondenter som krysset av for ett land uten d g& linjen ut og nevne alle tre. Vi har derfor i figuren og& gjen- gitt fordelingen av fmtevalg for et stare utvalg (N=132).

De nasjonene vi har gjengitt i figur 4 fikk ca 60% av

stemmene

for det -be- grensede utvabet. og noe over 70%

av

fastedgene i det -utvidete

uhral-

get.. Norge har en di farsteplass

som Norske sardiner i

leverander av a k v a l i n ~ = . I det

en klasse for seg

begrensede utvaiget hadde de nærniere

43% av fersteplassene.

mens de

i det Norge har p& 1980-taliet hatt en betyde- utvidete

uhralget

hadde ca 38% av

oerste-

ly eksport av sardiner til USA. Vi fant valgene. Norge hadde mellom to og ire det derfor nasrliggende B teste v&ri ima- ganger flere fastepiasser enn nærmeste

Nr. 9

-

1991

linje med Danmark.

ranbektoren, mens Chile hadde sine

Referanser

Patnasm in Choice of Domestic versus

Nai.

VAR? respondenter gir sine niiderin- ger, vil hencynet til bedriften sannsynlig- vis være avgjaende.

Som

private beslut- ningstakere vil mange ta hensyn til opp

spondenter ville prioritere ulike nasjoner i valg av m a t , og hvilke nasjoner de ville bmirekke, stilte vi

fdgemie

spprrsmAl:

ne: Canada, Norge, Chile eller Island

viMe du velge som apphavsland?~.

For hvert av de to fiskeartene ble det gitt to rangeringsattemativer (1 og 2).

Nedenfor har vi gjengitt resultatene slik de fremkommer dersom vi gir f m t e ran- gering to poeng og andre rangering et

land har oppnhdd p6 fpnstevalg. Begge totalverd'iene summerer seg til 100% el-

len

er

bare at d r vi kutter ut USA. f h de ledende nasjoner

en

stpirre andei av

1 0 2 0 3 0 4 0 5 0 6 0 7 0 8 0

Prosent og seks ganger

d

mange frdrstevalg

som

Norge, mens Canada far mellom tre og fire rianrier

d

mange farstestemmer

H A V F O R S K T ~ ~ ~ ~ S

Nr. 22-1991

Havbruk:

Kveite

STARTFORING AV KVEITE BØR SKJE I «GRØNT VANN»!

Store fremskritt er gjort de siste par år i arbeidet for å bringe kveiteyngelen gjennom den kritis- ke startroringesfasen. De beste resultatene er oppnådd i utend~rs oppdrettsenheter (kalt mesokos- mos), med relativt lave yngel- og fortettyheter, bruk av naturlig innfanget dyreplankton som for og med planktoniske alger tilstede i startforingskarene (ugr~nt vann»). Algene forbedrer IysmiljØ- et slik at larvene blir mindre stresset og byttedyra blir lettere å se.

I . . ^,

Sand-og-

Figur 1. Fors~ksoppsett med algeprodi.&jonstank. 3 gr@ntvannstanker og 6 klartvannstan- ker.

En viktig faktor utead8rs (ekstensive) oppdnttsystemer er til- SWhmeIsea av ^et natariig plantepl&tommhtns, ofte Wt

-

.

A1-m er kjent il ha en stabdk-

m m l e e f f e t t p & v m d d W e n i ~ ~ ~ , moasdethostastsynesHhaendiuelaeemærin~ef-

W .

P&

Ausbwoii ha-jon

aiskct

vi aerforH mdems

k e e i f c k t e n a v ~ ~ i i i s e m e d s ~ i n g a v kv&ekver. Resubene baserer seg p i et foss& ndm i 1990 o g d e e r ~ t e r t i N o r s L F i s L ~ ,

nr. ISJEO.

Det bie registrert store forskjeller i andelen larver med far- opjmk

m&

^2).

^{M e n s}

^{46 % av iarvene} i gmntvann hadde spist på dag 3 etter utsetting, hadde ingen spist i icktvan-

ne. Andelen ^SOIII hadde spist pfi dag 7 var o@ Myere

i

W t -

vann. D e n h s y e ~ 1 e n ~ d a g 1 4 i U ~ a t t i d J p P m l r t f o r suitded var pwert

@.v.s.

at d e

som

ikke hadde spist var

-1-

11eipe$avdenaabdreuken~aestenI;weaeign8nhrarm

sin myurml

byde.

(*m&

9.5 96 pr. dag), meos flhingen i-ktilsvarteL5 96 prLdag(Fig.3}.Ved

~ k e t s ~ B e d d e l a r v c n e i ~ t v a n n e n ~ € € ? i g myotam Myde på 1.86 mm _mot 1-05 mm i den ene Llarhrsmns- gmppm[Gr. l ) . G r . 2 v a r ~ a > ~ r i i i v e P g d e U e ~ puilrt.

Ovdeveisen var

mye

hgyere

i

grmtvmsgmppen enn i -

n e

.

Ved

utsetting inneholdt hver gruppe

ca. 2250 larver. I gr0ntvannsgruppen ble 684 funnet i live i ved formkets slutt, noe som tilsvarer ca. 30 % overlevelse. I klart- vannsgruppene var overleveisen henholdsvis 2.4 % (Gr. 1) og 0.01 % (Gr. 2).

Dag 7

Brent vann

-

^uanr

.

^Artemla

m

K l a r t vann

-

^{uanr. Artemla}

m

~ l a r t vann

-

a n r i k . Artemla

Alger tilstede i vannet har stor effekt p4 vekst og overleveise av kveiteiarver. Grt8ntvannet f m e til et mer vellykket f8rinn- tak. En muiig forklaring p& d t a t e n e kan være at kveitekw- ne utnyttet algene direkte som fSr, hviiket spes 8 være tiifelle for torskelarver. Imidlertid ble det ikke funnet a@ i ford0yei- ssyskmet i vart materiale. Kveiteiarver er aiskiiiig st@m ved s t a r t f 8 ~ g e m torskeiarver (og piggvadamer). Andre forsek tyder p& at kveitelarvene p3 et tidligere utvikiingsstadium (180-ZO -&r) kan ta opp tildels store mengder alger.

Larvene i vHrt forsak var eldre nHr startf8Angen begynte (232 d8gpgraw.

En indirekte effekt av algene ved at kveiteiarvene spiste Artemia som hadde spist alger, synes heller ikke

A

kunne for- klare resultatene, siden prefiring av byttedyra i algevann (Gr.

2) ikke hadde pisitiv effekt på fdropptaksrate, vekst og overle- velse.

Selv om alger er kjent å virke positivt på vannkvaliteten i stillestående oppdrettssystem gjennom

H

forbruke metabolske biprodukter, er det ingenting i dette forssket som tyder pA at forskjeller i vannkvalitetsparametere som pH, ammonium og oksygen har spilt vesentlig rolle for resultatene.

En meget viktig effekt ved gmnt van er en skning i tur- biditeten (partikkeltettheten) og en tilsvarende nedgang i sikten av vannet. Dette vil f0re til at en st8rre del av lyset absorberes i 8vre vannlag og også nedsette kveitelarvenes synsfelt. En n-

6 0 0 ! ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ 1 1 s 1 a m E n 1 v * C

O 3 6 9 12 15 l a 21

Dager e t t e r utsetting

+

^{Grmnt vann}

-

^{uanr. Artemia}

+Klart vann

-

^{uanr. Artemia}

-A- Klart vann

-

^{anrik. Artenla}

Figur 3. Kveitciarvenes vekst i & uiike gncppmc.

melig hypotese kan dermed være at gliit p.an virker mi.dre

~ p b ~ o g ~ f ~ t n e n m c r ~

wke-

e

f-. Siden gmntvannssystem k rtil en skar- pere lysgradient i vannet, vii fiskelarvene også ha s t 0 m mulig- heter til H innstille seg i forhold til en optimal lysintensitet. I tiiieggnliysetivammedmyepadkkrbiispredddikat

a o r ~ f f a 9 c s i d c i o g d a p c d k t t a r ~ f o r hrvtne.

Konklllsjon

Grmt vann f e r til beyere vekst og overlevelse av kveitelar- ver i smt&bgsfasein. Hvilke faktorer ved gr0ntvannet som har betydning er e dikke klarlagt full ut. Imidlertid synes eo direkte ernæringseffekt 8 ha mindre betydning enn effekter P H w i -

s-arg

~ c e d i a g i a d d c a e c , g r o n t h d ~ d A U a n t k b i i l l - brit (Hippoglossus hippoglossus L.) was tested during first feeding in a suspension of natural phytoplankton (green water) vs. in filtered water. The larvae were fed nonenriched Artemia instar il. Both feeding incidene, growth and sumval was higher in green water compared to Ntered water. The results did not indicate direct nutri- tional effects of the algae, and no improved growth muld be related to the quaiity of Artemia. Other posible ef- fects, such as algal effects on the light regime, are more Likely to have influenced on the results.

gont.ltperswer: Kjell E. Naas og Tore H. Næss, Havfofskningsinstituttet, Austevoll havbmksstasjon 5392 Storeb0.

-

e NFFR-prosjekt aBmk av mesokosmos som del av produksjonsiinje for kveiteyngel».

- - - _{. -}

Nr. S l 9 9 1

Havbruk: I

Hummer

De ville hummerbestander svekkes stadig og er i dag sårbar for lokal utryddelse. Havforskningsin- stituttet arbeider for å styrke truede bestander av denne verdifulle dyrearten ved å sette humme- ryngel ut i sjeen. Hummerutsettingene inngår i det statiige forskningsprogrammet «PUSH» _(Pro-

gram for utvikling og stimulering av havbeite) og drives i samarbeid med lokale fiskarlag. Utset- tingene skjer fra fire områder fra Fldevigen ved Arendal i mr til Nord-M~re i nord. Fra og

med 1991 vil årlig opp til 80.000 hummeryngel klekkes, merkes, settes ut og felges opp. Utsettinge- ne blir basert på genetiske undernkelser for å unngå u~nskete påvirkniier.

Den utsatte hummeren har vr~rt &a d gjenkjenne pd de to saks~kl#rene. Hummeren som produseres ^tui vil utvikle bdde sakseklo og gripeklo. Fra 1991 vil 50.CUX) til 80.000 h&ryngel settes ur hvert dr. Foto Tom N. Pedersen.

Svekkede hummerbestander Havforskningsinstituttets hummerprogram

Grumet sterkt svekkede hummerbestander er ikke lenger hum- Hummer p% havbeite kan bidra til å bygge opp hummerbestan- m e r h k e egnet som inntektskilde. Dette ferer til at markedet den igjen. Dette e r ideen bak havforskninginstituttets hum- e r underdekket og hummeren h8yt priset. Intensivt oppdrett merprogram som startet i 1988 med NFFR-prosjektet kul ti ve- av hummer er ingen god lesning selv om det biologisk sett byr ring av hummer». Prosjektets formål var å underake mulighe- på få problemer. I kommersiell skala blir hummeroppdrett for tene til å utnytte oppdrettethummeryngel til å styrke de naturli- dyrt og plasskrevende. ge bestander. I 1990 bidro det statlige forskningsprogrammet