Om De flør-

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Om De flør-

farty som driv kyst- eller bankfiske, fiskar på fjerne farvatn

eller eig anna farty

skulle det vera oss ei glede å få diskutere eit nærare opplegg.

Vi vil gje personleg service til alle inter- esserte. Ta kontakt med oss over telefon eller i brev, så kan me avtala tidspunkt

for ein nærare konferanse.

GøJ i vest sterk i vekst

VESTLANDSBANKEN

SAMBANDSBANK FOR VESlLANDET

REKNESKAPSSERVICE fOR FISKARAR TILEFON 19 680 - RÅDSTUPLASS 3 - BERGEN

8. FEBRUAR 1968

6

fi~K{l~ GANG

8. FEBRUAR 1968 - 54. ARG AN G

6

AV INNHOLDET l DETTE NR.:

Side Reguleringsbestemmelser for sel-

fangst... 83 Tokt med «G. O. Sars» i noYSke-

havet og farvannet rundt Shet- land 20/11-17/12 1967... 88 Den spanske blåskjellindustri, dyr-

king og foredling, samt østers- dyrking og skjellgraving i Vigo- området i Nordvest-Spania . . . 91 Mengde- og verdiutbyttet av det

norske fisket i november ,1967 og jan.-nov. 1966 og 1967... 97

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:

Fiskeridirektoratet Rådstuplass 1 O

Bergen Telefon: 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved Innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa-·

kontor.

Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,oo pr.

år. Øvrige utland kr. 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

78

Fiskerioversikt for uken som endte 3. februar 1968.

Værforholdene var bedre fra Hordaland og nordover i uken som endte 3. februar enn i uken før. Finnmark lå litt tilbake i ukekvantum i forhold til forrige beretningsuke, men fra Troms til Lofoten hadde en gode utbytter av skreifisket og dertil en del annen fisk. På Nordmøre hadde småtrålere en del småsei på de felt de to redskapsgrupper arbeider på, og ellers har sei- fisket med garn gjort en begynnelse ute på bankene, helst da på Aktivnesset. Måløy melder om hå på de vanlige felt, og det ble landet forholdsvis meget av denne fiskesort i Sogn og Fjord- ane. Lenger sør var fisket en del værhindret og ga ikke bemerk- elsesverdigere resultater. Det samme kan sies om silde- og makrellfiskeriene ved kysten og l Nordsjøen.

Fisk m.v. utenom sild, brisling og øyepål.

Finnmark: Det meldes om ukefangst på l 491,4 tonn fisk og 13,7 tonn reke mot uken før l ⁹⁴⁵ tonn fisk. I fangsten inngår blant annet 990 tonn torsk, hvorav det siden nyttår er fisket 4 674 tonn mot 2 222 tonn samtidig i fjor. Det er hengt 269 tonn, saltet l 130 tonn, iset m. m.

527 tonn og filetert 2 7 48 tonn. Torsken i Finnmark er medregnet i de etterfølgende oppgaver over skreifisket.

Utenom torsk ble det landet 335,6 tonn hyse, 98,2 tonn sei, 25,7 tonn brosme, 4,1 tonn kveite, 0,4 tonn flyndre, 3,8 tonn steinbit, 12,5 tonn uer og 21 tonn blåkveite. Lever- utbyttet ble på 379 hl og tranproduksjonen 157 hl. I ukens fiske deltok det 328 båter, hvorav 15 trålere, 299 motor- farkoster og 14 åpne båter med i alt l 302 mann. Uken før deltok det 297 fartøyer med l 487 mann. Av uke- fangsten ble 421,5 tonn tatt med trål, 275 tonn med garn og not, 780 tonn med line og 15 tonn med snøre.

Skreifisket og annet fiske: I Troms ga skreifisket for- holdsvis bra utbytte med følgende ukefangster: Skjervøy 45 tonn, Karlsøy 52 tonn, Tromsø 344 tonn (halingsbåter og-. trålere), Tromsøysund .136 tonn, Øyfjord-Hillesøy 395 tonn og Berg-Torsken 272 tonn = l 244 tonn i uke- fangst mot l 047 tonn samme uke i fjor. I alt deltok 184 farkoster med l 079 mann, litt flere enn i fjor. Fylkes- kvantumet utgjorde 4 ⁹⁸⁵ tonn (i fjor 2 623 tonn, hvorav hengt 340 tonn, saltet 3 433 tonn, iset m. m. 219 tonn, filetert 993 tonn.

Utenom skrei hadde Troms 450 tonn annen fisk og reke i ukefangst mot 179 tonn uken før. Heri inngikk 18 tonn annen torsk, 22 tonn sei, 128 tonn brosme, 220 tonn hyse, l tonn kveite, 10 tonn blåkveite, 23 tonn uer, 2 tonn stein-

F. G. nr. 6, 8. februar 1968

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar- 3. februar 1968.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

Sal- Hen- de frysing

ting ging Rund

l

^Filet

tonn tonn tonn

l

^{tonn tonn}

Skrei ... ²4674 527 2 748 1130 269

Loddetorsk .. - - - - -

Annen torsk. - ^-

1180

l

^{- -}

Hyse ... 1605 369 6 49

Sei ... 579 - _{4281 127} 24

Brosme ... 120 - - 120

Kveite ... 55 55 -- - ^-

Blåkveite ... 88 88 - - -

Flyndre ... 2 2 - ^- -

Uer ... 68 68 - - -

Steinbit ... 15 15 - - ^-

Reke ... 26 26 - - ^-

Annen fisk .. -

-1

^{- - -}

Her- Opp- me- rna- tikk l ing tonn

l

^tonn

- -

- -

- ¹

- ^-

- -

- -

- -

- ^-

- ^--

- -

- -

- -

I alt 1¹ 7 23211 150 14 356 11 263

l

⁴⁶²

l - l

¹

«pr. 4/2-67

l

^{4 3261} 928 12 640

l

³⁹⁹

l

³⁵⁸

l - l

¹

«pr. 5/2-66

l

^{4 8681} 795 13 156

l

⁴⁶⁹

l

⁴⁴⁸

l - l

1 Lever 1802 hl. ²Tran 748 hl, rogn 97 hvorav saltet 25 hl og fersk 72 hl.

bit, 3 tonn lange og 24 tonn reke. Oppgaven er ut- arbeidet av Fiskeriinspektøren i Troms.

Vesterålen-Yttersiden: Også her går det forholds- vis støtt og jevnt med skreifisket og utsiktene synes å yære bra. I uken hadde Andøya 220 tonn, Øksnes L155 tonn, Bø 155 tonn, Borge 85 tonn og Gimsøy 13 tonn = l 038 tonn mot l 003 tonn samme uke i fjor. I alt har distriktet 3 298 tonn mot 2 824 tonn i fjor og der er hengt 317 tonn, saltet 2 495 tonn, fersk l 02 tonn og filetert 383 tonn.

Andøya melder om bra fiske og utbytte i tillegg til skrei utbyttet på 99 tonn annen fisk, nemlig 7 5, 7 tonn sei, 3,6 tonn uer, 18,6 tonn hyse og l tonn lange.

Lofoten: Driftsforholdene var gode og det ble re- gistrert spredte forekomster langs hele Lofoten fra Egga og innover mot land. Det meldes om enkelte bra garnfangster og økende fangster på line. I fisket deltar det 8 7 9 båter med 2 641 fiskere, mens det samtidig i fjor var møtt opp 454 båter med l 482 fiskere. Ukefangsten ble på l 662 tonn og i alt er det tatt 2 981 tonn, mens det i fjor, da fisket bare hadde stått på i en uke, var tatt l 387 tonn. Det er hengt 857 tonn, saltet l 467 tonn, iset 404 tonn og filetert 253 tonn. Damptranpartiet utgjorde l 739 hl og av rogn var det saltet 57 5 hl (derav sukkersaltet 563 hl) samt iset m. m. 7 32 hl.

F. G. nr. 6, 8. februar 1968

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar- 3. februar 1968.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

Sal- Hen- de frysing

ting ging Rund

l

^Filet

tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ¹4 985 219 993 3 433 340 Annen torsk. 627 - 252 217 158

Sei ... 274 - ^{54 174 46}

Lange ... 26 - - 26 -

Brosme ... 383 - ^- 6 377

Hyse ... 747 82 589 - 76

Kveite ... 30 30 - - -

Blåkveite ... 12 - ^{12 - -}

Flyndre ... - - - - -

Uer ... 72 26 46 - ^-

Steinbit ... 3 - ³ - -

Annen ... - - - ^- -

Reke ... 34 28 - - -

Her- me- tikk tonn

-

- - -

-

- -

-

- - - -

6 I alt _{1 1931} 385 11 949 13 856 1 997 1 6 1

Dyre- for tonn

-

- - - - - - - -

-

- - -

«pr. 4/2-67 4 3261 928

l

^{2 640}

l

³⁹⁹

l

³⁵⁸

l - l

¹

«pr. 5/2-66 4 8681 795 13 156

l

469

l

⁴⁴⁸

l - l

1 Tran 1 318 hl. lever 1 069 hl, rogn l 202 hl, hvorav saltet 93 hl, fersk 1109 hl.

Helgeland: Her økte partiet med 63 tonn til 117 tonn mot 101 tonn i fjor.

Møre: Etter en ukes fiske er det på Møre landet 183 tonn skrei mot 215 tonn i fjor. Herav er det blant annet saltet 32 tonn.

Det samlete utbytte av skrei og Finnmarkstorsk har nådd 16 237 tonn mot 9 380 tonn i fjor og 12 912 tonn i 1966 samtidig. Det er hengt l 808 tonn, saltet 8 55 7 tonn, iset m. m. l 454 tonn og filetert 4 418 tonn, produsert damptran 6 089 hl, saltet av rogn 845 hl (derav 658 sukkersaltet) samt iset m. m. 3 099 hl mot i fjor henholdsvis l 164 - 4 259 - l 316 - 2 641 - 3 043 - 486 (312) - l 827.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: I dette distrikt ble det i uken som endte 27. januar landet 309 tonn fisk, hvorav 226 tonn torsk, 21 tonn sei, 8 tonn lyr, l tonn lange, 2 tonn blålange, 2 tonn brosme, 28 tonn hyse, l O tonn kveite, 2 tonn rødspette, 4 tonn uer og 3 tonn diverse fisk.

Levendefisk: Fra Levendefisklagets distrikt ble det i uken ført til Trondheim 28 tonn levende torsk, til Bergen/Hordaland 27 tonn. Sistnevnte mottok dess- uten fra Sogn og Fjordane 6 tonn levende torsk. I Hordaland ble levendefiskutbyttet på 7 tonn, alt 79

Fisk brakt i land i Vesterålen Nord-Helgeland i-tiden 1. januar -20. januar 1968.1

Uken til 20/1 1968 I alt pr.

13/1 1968 I alt pr.

20/1 1968

Anvendt til Meng-

de Salt- Heng-

Fersk Fryst ing ing tonn tonn tonn

l

^{tonn tonn}

2 264, 248 565 \1 087 355

l 21321 2941 4791 9661 3861 1'43961 54211044120531 741 ^l

1 Ifølge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

Her- Opp- me- mal- tikk ing tonn tonn

- ⁹

7

16

2 Dessuten av sjøltilvirket fisle pr. 13/1 8 tonn tørrfisk. pr. 20 fl 13 tonn tørrfisk.

Fisk brakt i land i området Sør-Helgeland- Sør-Trøndelag i tiden 1. ja11uar -27. januar 1968. ¹

Fiskesort

Skrei ... . Annen torsk .. . Sei ... . Lyr ... . Lange ... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Kødspette .... . Mareflyndre .. . Uer ... . Steinbit ... . Skate og rokke.

Anvendt til M d Ising

eng e Sal-

tonn 418 93 14 l 2 3 64 27 2 6 l

l

, smg ^{og.fry- ting} tonn

l

^tonn

293 23 33

l

⁷

14 -

l --

2 59 27 2 6 l

Hen-l

Her-~Fiskemel

_{me- og}

ging tikk dyrefor

tonn tonn tonn 96

53

3 2

-

6

-

- -

- -

3 -

- - -

-

- -

- --

- - - -

-

- - -- -

-

torsk, og i Rogaland hadde en levendefisk l O tonn.

uken av diverse Håbrann .... . ^{- -}

Møre og Romsdal: Nordmøre hadde i uken som endte 27. januar 150 tonn fisk, hvorav 63 tonn torsk, 56 tonn sei, 9 tonn lyr, 3 tonn lange, 4 tonn brosme, 7 tonn hyse, l tonn kveite, 4 tonn hå og 2 tonn diverse fisk. Om fisket i selve beretningsuken meldes det at småtrålere landet 15 fangster på 7 til 20 tonn, i alt 230 tonn småsei fra Eggekanten og at snurpe- bruk hadde 7 småseifangster på 3/12 ^{= 45} tonn.

Sunnmøre og Romsdal melder om ukefangst på 24 7, l tonn. Det er garnsei, som er det dominerende ele- ment med 220 tonn. Dette fiske har gjort en begyn- nelse med fangster først og fremst på Aktivnesset.

Dessuten ble det landet 1,2 tonn lyr, 1,4 tonn lange, 12 tonn hyse, 11,5 tonn hå og l tonn diverse. Med hensyn til skreiutbyttet henvises det til beretningen herom.

Sogn og Fjordane: Det ble landet bra med garnsei og atskillig pigghå. Det ble tatt forholdsvis bra håfangster på vanlige felt de fleste dager. Ukefang- sten i alt ble på l 008 tonn, hvorav 26,2 tonn torsk, 0,6 tonn hyse, 332,9 tonn sei, 2,5 tonn lyr, 9,5 tonn lange, 11 tonn brosme, 0,4 tonn kveite, 0,3 tonn flyndre, 0,4 tonn skate, 0,3 tonn havål, 4,2 tonn diverse fisk og 620 tonn pigghå.

Hordaland hadde ukeutbytte på 18 tonn, hvorav 7 tonn levende fisk samt av død 5 tonn sei og lyr, l tonn torsk, l tonn lange og brosme, l tonn diverse og 3 tonn hå. '

80

Pigghå ... . Makrellstørje .. , Annen fisk .... 4 I alt . . . . .

·l

^{2 635}

« 28/1 1967

l

⁷⁶⁰

« 29/1 1966

l

⁷⁹³

4 442 l

414

l

641

l

-

- - 30

l

154

l

⁹

l

34

l

306

l

⁴

l

11

l

¹³⁸

l

²

l

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever l 04 hl.

- - -

2 l

I Rogaland ble det tatt 80 tonn fisk, hvorav 70 tonn ble landet sløy et og l O tonn levert i levende stand.

Skagerakkysten: Her hadde en 60 tonn fisk.

Oslofjorden: Fjordfisk melder om fiskemottak på 11 tonn.

Makrellfisket: Det ble tatt noen få snurpefangster i Nordsjøen og av disse ble 4 7 tonn levert til bedre anvendelse og ca. l 400 hl til mel og olje. Det var dårlig vær.

Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 3,5 tonn kokte og 3 tonn rå, Skagerakfisk 6 og 7 tonn, Rogaland Fiskesalslag 17 og 3 tonn. Enn videre melder Troms om 24 tonn og Finnmark om 13,7 tonn.

Sild, brisling og øyepål.

Feitsild- og småsildfisket: Nord-Norge melder om utbytte på 333 hl på Solbergfj ord i Troms og om 311 hl på Helgeland. Silden er av gruppe I og nyttes til mel og olje.

F. G. nr. 6, 8. februar 1968

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 27. januar 1968. l

Anvendt til

Fiske- Fiskesort Mengde Ising

og fry- Sal- Hen- Her- mel og ting ging me- dyre-

sing tikk for

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Skrei ... - - -

-

Annen torsk .... 2 852 500 2105 7 240 -

Sei ... 1189 390 536 157 - 106

Lyr ... 15 15 - - - -

Lange ... _{67 2 65} - - -

Blålange ... - - - -

Brosme ... _{52 4 13 35} - -

Hyse ... _{73 73} - - - -

Kveite ... _{15 15} - - ^- -

Rødspette ... - - - -

Mareflyndre ... - - - -

Ål

...

_{- - -} - - -

Uer ... 1 1 - - - ^-

Steinbit ... - - - - - ^-

Skate og rokke . 2 2 - - - -

Håbrann

...

- - - - - ^-

Pigghå

...

47 47 - - - -

Makrellstørje ... - - - ^- - ^-

Annen fisk ... 20 20 - ^- - -

Hummer

...

- - - -

Krabbe ... 5 5 - - - -

I alt

...

² 4 338 1074 2 719 199 240 106 Herav:

Nordmøre ... 1197 304 588 199 - ¹⁰⁶

Sunnmøre og

Romsdal ... 3141 770 ³ 2131 - ²⁴⁰ -

I alt 28/1 1967

l

s oo7 11 751 12 248 1 928

l

⁸⁰

l

« 29/1 1966

l

4 578 11 734 12 633

l

⁸⁶

l

¹²⁵

l

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til slød hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72%. ²Lever 118 hl. ³ Herav 1218 tonn saltfisk ::>: 2 201

tonn råfisk. -

Nord-Trøndelag: Det ble tatt opp l 924 hl, hvorav til hermetikk 198 hl, frysing 150 hl og mel og olje l 596 hl. Mesteparten ble fisket i Vikna.

Buholmsråsa-Stad: Her hadde en vesentlig i Trøndelag utbytte på l 513 hl feitsild og 792 hl småsild. Til mel og olje levertes henholdsvis l 494 hl og 88 hl. Av feitsild saltet en 7 hl, mens 6 hl gikk til agn og 7 hl til innlandet. Av mussa gikk 7 04 hl til hermetikk.

Sør for Stad hadde en 480 hl småsild til herme- tikk. Denne var blitt fisket i Oslofjorden.

.. f. G. nr. 6, 8. februar 1968

Fisk brakt i land i Socn og Fjordane i tiden 1. januar- 27. januar 1968. ¹

Fiskesort

T orsk

...

Sei

...

L L

yr

...

ange ...

Brosme ....

H yse

...

Uer ...

Kveite ...

Rødspette ..

Skate ...

Pigghå

....

Makrellstørje Ål

...

Havål. ...

Hummer ...

Krabbe

....

Annenfisk ..

I alt

tonn 402

53 11 8 6 6 -

2 3

-

166

-

- -

- -

22 I alt ... 1 ² 679

«pr. 28/1-67

l

^{1 831}

«pr. 29/1-66

l

2 021

Av dette til

Ising og frysmg .

l . l

saltm g mg metikk malmg ^heng-~ . ^her-.

l

^opp-. tonn tonn tonn tonn tonn

113 289 - - -

53 - - - -

11 - ^- - -

- ^{8 -} - -

- ^{6 -} - -

6 - - - -

- - - - -

2 - - ^- -

3 - - - -

- ^{- -} - ^-

166 - - - -

- - - - -

- - - - -

- ^- - - ^-

- - ^- - -

- - - - ^-

22 - ^-

-

^-

376 3031 - 1 - 1 1622 2091

-1

^{- 1}

1653 368

l -l -l

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Lever 23 hl.

Fjordsild: Ukeutbyttet ble 14,5 tonn i Fjordfisks og l O tonn i Skagerakfisks distrikt - 24,5 tonn, hvorav 3 tonn til mel og olje, resten til innenlands- bruk.

Brisling: Det pågår fremdeles fiske i Oslofjorden og ukefangsten oppgis til 8 000 skjepper, som alt ble levert til hermetikk. Dispensasjonen fra frednings- bestemmelsene utløper 15. februar.

Nordsjøen: Det er meldt om sildeutbytte 2 099 hl, alt til bedre anvendelser samt om makrellutbytte på 4 7 tonn til bedre anvendelse og l 500 hl til mel og olje.

Storsildfisket vil formentlig være i gang omkring 10.-11. februar. Det meldes at silden går mot kysten.

Øyepål: Nord for Stad hadde en 28 hl og sør for Stad 399 hl.

Summary.

The reports tell of good or reasonable good weather from Sogn and northwards ;in the week ending F ebruary 3rd.

81

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell uken 27/1 -3/2 og pr. 3/2 1968.

-

Brukt til I uken I alt Fersk, ising

l

Frysing

l

^{S Jf}

^{l Henne-~}

^{Dyre- og}

^l

^{Mel og}

Eksport

l

lnnenl. Konsum

l

^{Agn a mg tikk fiskefor olje}

eitsildfiskernes Salgslag, arstadkontoret

u

F.

(Grense Jakobselv - B uholmsråsa)

Feitsild ...

Småsild

...

Lodde

...

Øyepål ...

'fobis ...

I alt ...

·.l

Feitsildjiskernes Salgslag, Trondheimskontoret.

(Buholmsråsa- Stad) Nordsjøsild ...

Feitsild ...

Småsild

...

Øyepål ...

To bis

...

- -

I alt ... . / Noregs Sildesalslag (Sør for Stad)

Nordsjøsild ...

Feitsild ...

Småsild

...

Øyepål ...

To bis

...

I alt ...

l

I alt: ^l

Nordsjøsild

...

Hl Hl Hl Hl

l 544 36 130 ^-

997 10 072 ^-

-

=l

^-

- -

- ^-

2 5411 46 2021

-l

l l

-

l

9641

-

l 513 -

792 8 544 -

28 _-

3~!

^-_-

2 3331

l

10 8391

-l

2 099

21 1911

^{15 250}

lO 129 -

480

2 1271 ~l

399 2 607 -

2 9881 26 0541 15 2701

2 099 15

zsol

!

Hl Hl Hl Hl Hl Hl

-

-

^{824 11 265 - 35 030}

- - - - 3 107 - 6 965

- - - ^- - ^{- -}

- - ^- - - ^{- -}

- - - - ^- - -

-l -l ul

^{3 3721 -1 41 995}

- - - ^{- -} - -

142 - 16 109 112 - l 585

- - ^{13 55 5 726, 88 2 662}

- - - -

=l

^{46 285}

- - ^{- - -} -

1421

-l

^{5 8381 4 532}

1291

^{618 - 553 - 1501 - -- -- 4 62 -}

=l

- - -

21~1

^{- -}

- - - ^{562 2 045}

- - - ^{- -}

o

618\ 5531 l 5o

l

^{6 665}

_,

^l

553 ^- 4 620

Feitsild ... 3 067 21 1911

38 223 - ^{271 6181}

~l

⁸⁴⁰

^g~,

³⁷⁷

^=l

^{36 615}

Småsild

...

^{2 269 20 743 20 - 13 10 940 9 627}

Vintersild

...

^{- - - - - -}

Islandssild ... - - - - ^-

Fjordsild

...

^{263 554 - 522 -l}

=l ~l ^=l ~i

³²

50 894 Sild i alt¹ • . . . • •

·l

» » pr. 4/2-67 7 6981 80 7111

682 997 15 2701

34 546 7931

9 472 6181

.35 546 14061

9 193 3251

21 525 11 3171

14 885 881

57 557 773 Lodde ... Øyepål ...

·1 4~1 ^29~1 _{=l =l =l =l} =l =l 6§1

2 330 Tobis ...

! >~Itp;.'4;2·.:_·6·7·

^...

·l

⁴²⁷¹

^l

^{2 9381 3 646}

=l ^{=l =l =l =l =l}

^{l 513 6081 2 330 2 133}

Brisling, skjepper .. 8 000 38 980 l 7301 - - ^{- 2 l 000 36 250} - ^-

» pr. 4/2-67 l 051 - - - - - l 051 - ^-

Mak~ell, tonn s ... 11 806 53 521 - 7 373 231 14 53 11 52 832

)) pr. 28/1-67 56 556 31 3 432 655 150 80 2 55 203

1 Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag.

2 Til ansjos. ³ Pr. 27/1.

Good catches of spawning cod are landed from the Lofoten waters and from waters off Vesteraalen and Troms. In Finnmark ^l 491 tons of wet fisk including als o 990 tons of c od were landed. Troms had landings of ^l 244 tons of spawning cod and 450 tons of other wet fish. The Vesteraalen district had l 038 tons of spawning cod and the Lofoten ^distri~t l 662 tons. The total landings of spawning cod and Finnmark c od amount so far to 16 237 tons compared with 9 380 tons last year and 12 912 tons in 1966.

l 808 tons of the landings were sold for drying,

82

8 557 tons for salting, l 454 tons for icing and 4 418 tons for filleting. Last year's comparative figures were: 1164 - 4 259 - ^l 316 - 2 641.

The traditional saithe fishery with nets has begun on the grounds

off

the Møre coast. About 220 tons were landed on Sunnmøre and 330 tons in Sogn og Fjordane. The latter district had among other landings also 620 tons of dogfish.

From other fisheries and fisking fom other districts there is nothing more to be be reported.

F. G. nr. 6, 8. februar 1968

Rapport nr. 2. om skreifisket pr. 3. februar 1968.

Antall Anvendelse Lever Rogn

Uke- Total- Damp- til

Distrikt fangst Kg fisk pr. hl lever prosent far kos-Tran- fiske- Antall fangst Heng- Sal-mann ing ting Fersk Fil ete- tran ring annen Sal- Fersk tran ting m.m.

tonn ter tonn tonn tonn tonn tonn hl hl hl hl

l

2 7481

Finnmark, vinterf. 990 - - 328 1302 4674

2691

^{1130 527 748} - ²⁵ 72

Troms ... 1244 850-1300 50 184 l 079 4 985 340 3 433 219 9931 1318 l 069 93 1109 Lofoten opps.d .... l 662 760-1180 51 879 2 641 2 981 8571 1467 404 253 l 739 77 575 732 Lofoten for øvrig.}

l 038 650-900 50-60 246 1256 3 297 317 2 495 102 383 2 234

381

113 l 051 Vesterålen ...

Helgeland, Salten .. 63 - - - - ^{117 25 - 51} 41 - ^l 26

Nord-Trøndelag ...

l

- - - - ^- - ^- -

41511

- - - -

Sør-Trøndelag .... - - - -

=l

^{- - -}

=l

^{- -}

Møre og Romsdal . 183 1000-1100 _{50 142} 339 183, 32 - l 50 38 109

l

51801 1 1 7791 6 617116 2371 1 808j 8 5571 1 4541 4 4181 6 0891¹11841 ² 8451³ 3 099 Sammenlikning med tidligere år

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

År Vin-~ ter-Finnmark ^Vår-. Troms Lofotens for øvrig opps. d. og Vester-

l

Lofoten Helge- Nord- Sør- Møre land Trøn- Trøn- Roms og Tils. Henging Salting Fersk Filet-ering fiske fiske ₁ ålen Salten delag delag

dal tonn tonn tonn tonn

1968 til 3/2 ^{4 6741} - ₄

9851

^{2 981 3 297 117 - - 183}

16 2371

^{l 808} 8 5571 1454

l

4418 1967 - 4/2 ^{2 222} - 2 623 1387 2 824 109 - - ^{215 9 380} 1164

42591

^{l 316 2 641}

1966- 5/2 ^{3 491} - ^{3 357} 1 844 4 040 27 - - 153 12 912 1907 5 656 1443 3 906

1965 - 6/2 ^{3 478} -

15291

^{l 322 2 439 37 - - 186 8 991 1136 2 453 2116 3 286}

1964 - 1/2 ¹⁵³⁷ - ³⁴⁸ - ²⁵⁶ - - - 119 2 260 314 388 466 l 092

1963 - 2/2 1297 - ⁴⁰⁸ - ^{651 8} - ^{- 101} 2 465 450 380 574 l 061

1962 - 3/2 4176 - ¹⁸⁶⁸ 519 1369 -

l

- 29 7 961 912 ₂ 317i 2 770 1962

1961 - 4/2 ^{5 466}

l

^{1681 1448 2495 - -} 154 11244 l 742 4 979.f: 2 678 1845

1960 - 6/2 ³⁴⁴⁰ l 533 17431 1772 109 - 164 8 761 1349 3 632'! 3 780

1959 - 31/1 2 348 609 618 1465 -

- l

- l ^- 5 040 1219 14261 2p95

1 Det oppgis at leveren er solgt fersk eller til hermetikk. ² Herav sukkersaltet 658 hl, hvorav i Vesterålen 95 hl og Lofoten 563 hl. ³ Herav til hermetikk 817 hl, hvorav i Vesterålen 548 hl, Lofoten 221 hl og Møre 48 hl. ⁴ Herav 49 tonn til hermetikk.

Reguleringsbestemmelser for selfangst i 1968.

Ved kongelig resolusjon den 19. januar 1968 i medhold av lov av 14. desember 1951 om fangst av sel er fastsatt sålydende bestemmelser om fangst av sel og klappmyss i 1968:

I

På Newfoundfeltet er det i sesongen 1968 forbudt å fange eller drepe grønlandssel og klappmyss i tiden før 22. mars, kl. 6.00 lokal tid og etter 25.

april, kl. 24.00 lokal tid.

Il

I de nordlige farvann øst for Kap Farvel:

I Danmarksstredet, Vesterisen og N m·disen er det i sesongen 1968 forbudt å fange grønlandssel og klappmyss før 30. mars kl. 07.00 GMT og etter 5. mai kl. 24.00 GMT.

I Østisen er det i sesongen 1968 forbudt å fange

F. G. nr. 6, 8. februar 1968

grønlandssel og klappmyss før 20. mars kl. 07.00 GMT og etter 30. april kl. 24.00 GMT.

Det er i sesongen 1968 forbudt for norske fartøyer som skal drive selfangst i V esterisen å avgå fra Norge før 22. mars kl. 08.00 norsk tid. Med Vester- isen forstås i disse bestemmelser drivisområdet uten- for Øst-Grønlands kyst mellom 70° nordlig bredde og en linje trukket fra Kap Nord (Horn) på Island rettvisende vest til et punkt 66° 28' nordlig bredde og 30° vestlig lengde og herfra i en rett linje til midt i Storfjordens munning (Grønland).

Ill

Øst for 20° østlig lengde (Østisen) er i sesongen 1968 fangst av grønlandssel og klappmyss tillatt bare for personer og selskaper med fartøyer på l 00 brutto- tonn og derunder, som har deltatt i selfangst i om- rådet i 1966. Fiskeridepartementet kan, når særlige forhold er til stede, dispensere fra denne bestem- melse. Fangsttillatelse fra fiskeridirektøren skal fore- ligge om bord på fangstfartøyet og skal forevises ved utklarering fra norsk havn.

Søknad om fangsttillatelse med nødvendige opp- lysninger må innsendes til fiskeridirektøren gjennom fiskeriinspektøren.

Fartøyer som driver fangst i Vesterisen har· ikke adgang til å delta i Østisen i samme sesong.

83

Makrellfisket. ¹

1967 1966

Anvendelse _i tiden

l

^{i alt}

i alt 21/1-27/1 27/1 pr. 28/1

tonn tonn tonn

Fersk innenlands ... ^{7 7 3}

Fersk eksport. ... - - ⁵⁷

Frysing, rund ... ^{6 6 432}

Frysing, filetert ... - - -

Frysing, sløyd ... ^{195 367} -

Salting ... ^{14 14 200}

Hermetikk ... ^{19 53} Sl

Agn ... ^{68 231 691} Dyre- og fiskef6r ... ^{11 11 2}

Røking ... - - -

Mel og olje ... ^{11486 2 52 832 56 673}

Diverse ... - - -

I alt

l

^{11 806}

l

^{53 521}

l

^{58 139}

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag SfL.

2 Levert til sildemelindustrien.

IV

Det er i sesongen 1968 forbudt å foreta flere enn en fangsttur til fangstfeltene i Vesterisen og Østisen.

Fiskeridepartementet kan dispensere fra denne be- stemmelse. Slik dispensasjon kan bare gis i de til- felle et fartøy på grunn av tvingende omstendighet må forlate fangstfeltet uten å ha oppnådd tilfreds- stillende fangstresultat.

V

Følgende bestemmelser om utøvelse av selfangst gjelder for alle fangstfelt:

l. Det er forbudt å fange eller drepe voksen grøn- landssel i ungelegrene.

2. Det er forbudt å bruke fly eller helikopter til fangstformål. Fly eller helikopter kan dog nyttes fra land for speidingsformål på fangstfeltene ved Newfoundland.

3. Selfangerne må under fangsten utvise den største hensynsfullhet og anvende humane fangstmeto- der for å hindre unødvendige lidelser for dyrene.

4. Det er forbudt å fange eller drepe sel ved bruk av line, garn, saks, ruse eller annen form for felle.

84

Kun følgende våpen er tillatt:

a. Rifle med kaliber ^6,5 mm eller større og med ammunisjon med ekspanderende kule og anslagsenergi på minst 200 kgm på l 00 m hold.

b. Kølle (klubbe) laget av hardved, 60-70 cm lang. Binst halve klubbens lengde skal ha en diameter på 5 cm eller mer.

c. «Hakapik» med treskaft som er fra 11 O cm til 150 cm lang og har en diameter på 3 cm til 5 cm. «Hakapiken» må ha en j ernsko, som veier minst 400 g og er forsynt med en 12- 18 cm lang svakt bøyet pigg og en 2-5 cm

lang butt tapp.

J

ernskoen skal være forsvar- lig festet til skaftet.

V ed anvendelse av kølle eller «hakapik»

skal selen slås bare i forreste del av hode- skallen (pannen). Det er forbudt å slå dyr på andre deler av kroppen. Slaget skal være kraftig nok til å knuse hodeskallen.

5. Det er forbudt å feste krok eller renneløkke i sel eller å stikke, snitte eller begynne å flå sel før dyret med sikkerhet er drept.

6. Skinn av drepte grønlandssel og klappmyss skal så vidt mulig bringes til fangstskuten innen 24 timer fra den dag selen ble drept. Fangsten skal ikke gjenopptas før det er foretatt hva som er mulig for å bringe skinnene om bord eller med mindre fartøyet eller en del av besetningen er i arbeid med å samle inn skinn.

7. Skipperen på selfangstfartøyet skal påse at fan- gerne overholder foranstående bestemmelser om fangstredskaper, fangst og avliving av sel.

VI

For å påse at bestemmelsene i denne resolusjon overholdes, kan Fiskeridepartementet oppnevne in- spektører. Inspektørene skal ha rett til å foreta in- speksjon av fartøy og redskaper og på feltet kon- trollere bruken av fangstredskapene og ellers foreta det som er nødvendig for å påse overholdelsen av de gjeldende reguleringsbestemmelser.

På grunnlag av internasjonal avtale kan Fiskeri- departementet i medhold av § 7 i lov av 17. juni 1966 om Norges fiskerigrense også gi utenlandske inspektører bemyndigelse til å foreta slik inspeksjon av norske fangstskuter og fangstmetoder og dessuten pålegge norske inspektører å inspisere utenlandske fartøyer og fangstmetoder.

Skipperen eller annen ansvarshavende om bord i fartøyer som deltar i selfangst skal gi inspektøren adgang til fartøyet og ellers være behjelpelig med at inspeksjonen kan bli utført tilfredsstillende.

Nærmere instruks for inspektørene fastsettes av Fiskeridepartementet.

VII

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestem- melsene i denne resolusjon eller medvirker hertil, straffes overensstemmende med § 6 i lov av 14. de- sember 1951 om fangst av sel med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.

Ulovlig fanget sel kan inndras ved dom uten at straffesak behøver å være reist eller å kunne reises mot noen. Fartøy og fangstutstyr kan på samme måte inndras, når rederen, skipsføreren eller fangstlederen er straffskyldig etter denne bestemmelse. I stedet for fangst, fartøy eller utstyr kan verdien av samme helt eller delvis inndras.

VIII

Denne resolusjon trer i kraft straks. Samtidig opp- heves kongelige resolusjoner av 19. februar 1965 med senere endring og av 10. februar 1967.

F. G. nr. 6, 8. februar 1968

Islandsk skipsbygging.

Skipsbyggingsindustrien i Island har i de siste to-tre år hatt en betydelig frem- gang, og beskjeftiger nå omkring 450 mann. Særlig synes byggingen av stålskip å være kommet godt i gang. I årene 1966 og 1967 ble det fra islandske verfter levert 10 stålskip på tilsammen vel 2 800 brt. Herav var 8 fiskeskip på tilsammen ca. 2 600 brt. i størrelsen fra 200 til 400 brt., bortsett fra to skip på henholdsvis 460 og 520 brt. levert i 1967 fra Slipp- stødin i Akureyri. Disse er de største stålskip som hittil har vært bygget i Island.

Av treskip er det i de to siste år levert 4 på tilsammen nær 100 brt. derav 2, hver på 35 brt., fra samme verft.

Stålskipsverftene beskjeftiger for tiden anslagsvis 350 mann, og treskipverftene omtrent 100.

Stor uenighet i Island om fiske- prisene for 1968. Næringens problemer.

Overprisnevnden for fisk - som består av to representanter for fiskekjøperne, en for fiskebåtrederne, en for fiskerne og med direktøren for Islands økonomiske institutt, Jonas Haralz, som formatm - har siden juletider hatt bortimot daglige møter for å forsøke å oppnå enighet om fiskeprisene for 1968. Nevndens av- gjørelse skulle egentlig ha foreligget før årsskiftet, men den har gjentatte ganger måttet be om utsettelse, og det skulle vise seg at det denne gang ikke var mulig å oppnå selv en flertallsbeslutning i nevn- den. På nevndens møte den 15. januar ble derfor fiskeprisene for 1968 avsagt av formannen alene, idet noen avstemning overhodet ikke kom i stand.

De nye priser ligger i gjennomsnitt l O Ofo over de priser inldusive de offent- lige tilskudd som gjaldt i 1967. Prisene er ennå ikke offentliggjort for de for- skjellige kvaliteter og sorter.

Forskjellen i nevndmedlemmenes stand- punkt til de nye priser var meget stor:

KjøjJemes representanter krevde en jJ7'isnedsettelse på 25 Ofo i forhold til i fjor,

Fislwmes representant krevde en for- høyelse på 20 Ofo,

Redernes representant krevde en for- høyelse på 14 Ofo.

F. G. nr. 6, 8. februar 1968

Partenes erklæringer i forbindelse med prisfastsettelsen gir en del opplysninger om bakgrunnen for deres standpunkter og de vanskeligheter næringen befinner seg i og skal derfor gjengis i utdrag.

KjøfJernes representanter fremholder:

Nøyaktige undersøkelser vedrørende fryserienes driftsresultater viser at disse bedrifter tilsammen manglet 80 mill. isl.

kroner for å dekke bokførte avskrivnin- ger og renter i 1966. Alle de opplys- ninger som foreligger for driften i 1967, viser at dette år vil gi et meget dår- ligere driftsresultat enn i 1966, og mange av fryseriene er nå i en slik prekær ka- pitalmangel at de ikke vil kunne på- begynne ny sesong uten støtte utenfra.

Det er nå blitt klart at det ene av fry- serienes hovedmarkeder, Sovjet-Unionen, vil betale lavere gjennomsnittspriser i 1968 enn i 1966, til tross for devalue- ringen av den islandske krone. Det annet hovedmarked, USA, betaler foreløpig litt høyere priser etter devalueringen enn i 1966, men utsiktene på dette marked er meget usikre, og alt tyder på at prisene der vil falle etter hvert som de stadig økende tilførsler gjør seg gjeldende. Dette vil på den annen side kunne lette situa- sjonen på det europeiske marked, som nå kjennetegnes av store avsetningsvanske- ligheter og lave priser.

Det kraftige prisfall på fiskemel og -olje har medført at prisen på fiskeavfall som leveres fra fryseriene til melfabrik- kene er blitt betydelig redusert. Dette gir seg særlig utslag ved uerfiletering, hvor avfallet representerer 70 °/o av fiskens rund vekt.

I løpet av siste år ble· tørrfiskmarkedet i Nigeria stengt, og det er ingen utsikt til at dette vil bli åpnet igjen i nærmeste fremtid. Lagrene av Nigeriafisk i Island og i Norge var ved årsskiftet større enn ett års salg til dette marked. Det er derfor små muligheter til å få solgt den Nigeriafisk som vil bli produsert i 1968 før tidligst en gang i 1969 eller senere.

På grunn av prisfallet på fryseripro- dukter og stengningen av Nigeriamarke- det må man gjøre regning med en be- tydelig stigning i produksjonen av klipp- fisk, både i Island og i utlandet, hvilket vil medføre økende salgsvanskeligheter med derav følgende prisfall.

Ovennevnte forhold gir ingen grunn til å anta at de prisfall som har funnet sted siden 1966 er blitt oppveiet ved devalue- ringen av kronen. For å rette opp de tap industrien har hatt de siste par år kom- pensere de økninger i driftsomkostnin- gene som har funnet sted og de pris- stigninger som følger av devalueringen,

samt de tilskudd fryseriene, klippfisk- og tørrfiskprodusentene tidligere har oppe- båret, er fiskeriindustrien derfor denne gang nødt til å kreve en reduksjon i råstoffprisene.

Fiskernes representant uttaler at hans krav om en 20 Ofo økning i fiskeprisen ikke må ses som et uttrykk for hans mening om hva industrien er i stand til å betale i den aktuelle situasjon. Hans krav er basert på hva fiskeflåten må ha for å kunne opprettholde normal drift, samt på hva som må betales til fiskerne for å gi dem noenlunde tilfredsstillende betingelser og få dem til å stå om bord.

Når redernes representant og han selv denne gang ikke, slik som tidligere, hadde kunnet avgi en felles erldæring, skyldtes det at rederne denne gang hadde frem- satt krav om at størsteparten av den økning i fiskeprisen som måtte bli ved- tatt, skulle gå til rederne, og ikke for- deles på redere og fiskerne etter samme forhold som ved tidligere forhøyelser.

Redernes representant viser til at det Økonomiske Institutt har beregnet at fiskeprisen, målt med samme fiskemengde som i 1966, måtte gi båteierne en mer- inntekt på 256 mill. isl. kroner i 1968 for at båtene i gjennomsnitt skulle kunne dekke sine kostnader. Da regjeringen imidlertid har gitt løfte om at en del av den kostnadsstigning som skyldes de- valueringen vil bli godtgjort båteierne på annen måte enn gjennom fiskeprisene, kunne hans forslag gå ut på 14 Ofo økning i fiskeprisen. Dissensen med fiskernes re- presentant skyldtes at denne ikke hadde villet anerkjenne båteiernes behov for særlig kompensasjon for den kostnads- økning som skyldes devalueringen, og at han hadde villet gå med på en fiskepris som ville ha gitt båtene et betydelig dårligere driftsgrunnlag enn det som nå vil bli tilfelle ved den foretatte pris- fastsettelse og regjeringens løfte om spe- sielle tiltak for å kompensere kostnads- økningen på grunn av devalueringen.

Nevndens formann sier i sin erklæring at det aldri tidligere hadde foreligget et så omfattende og detaljert tallmateriale til støtte for nevnden ved fastsettelsen av fiskeprisene som denne gang. Dette tall- materiale omfatter skips- og fryseriregn- skaper samt skatteoppgaver for 1966, og på grunnlag av disse hadde det Økono- miske Institutt foretatt inntektsberegnin- ger for skip og fryserier i 1968. Det var i nevnden ikke fremkommet innvendinger mot dette tallmateriale, hverken når det gjaldt regnskapene eller beregningene, bortsett fra at representantene for kjø- perne hadde beregnet eksportprisene for

85