År: 17.09.2009
Frikjøring og motivasjon
- en studie av motivasjonsklima, psykologiske behov og flow
Magnus A Østvoll
Mastergradsoppgave, 60 studiepoeng
Formell oppdragsgiver (og eventuelt formell samarbeidspartner) Foto: Endre Løvaas (www.friflyt.no)
År: 17.09.2009
Tittel:
Nøkkelord: Motivasjonsklima, tilfredsstillelse av psykologiske behov, opplevelse av flow, frikjøring.
Forfatter: Magnus A Østvoll Studentnr.: 031788
Fagkode: 1304
Oppgavetype: Masteroppgave Studiepoeng: 60
Studium: Master idrett, friluftsliv og kroppsøving Konfidensiell:
Sammendrag
Hensikt med studiet
Hensikten med studiet var å undersøke sammenhengen mellom det oppfattede
motivasjonsklimaet (skapt av venner), tilfredsstillelse av de tre psykologiske behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet, samt opplevelsen av flow blant frikjørere.
Metodisk tilnærming
399 menn og kvinner, fra tre ulike frikjøringskonkurranser (Røldal Freeride Challenge, Lofoten Freeride og Hemsedal Freeride) fikk spørreskjemaet på e-post. Av disse var det 121 frikjørere som besvarte spørreskjemaet. For å måle frikjørernes oppfattede motivasjonsklima falt valget på Peer Motivational Climate in Youth Sport Questionnaire (PeerMCYSQ) (Ntoumanis & Vazou 2005). Behovet for autonomi ble målt ved å bruke en versjon av Need satisfaction at Work Scale (Deci et al 2001). The perceived ability scale fra The Intrinsic Motivation Inventory (McAuley, Duncan & Tammen 1989) ble brukt til å måle behovet for kompetanse. Ved å bruke spørsmål fra The Need for relatedness scale (Richer & Vallerand 1998) ble behovet for tilhørighet belyst. For å måle flowtilstanden til skikjørerne ble The Dispositional Flow Scale-2(DFS-2) (Jackson & Eklund 2004) tatt i bruk.
Resultater
Resultatene fra denne studien viste at det var en sammenheng mellom frikjørernes oppfattede motivasjonsklima og tilfredsstillelsen av de tre psykologiske behovene.
Regresjonsanalysen viste at et oppfattet mestringsklima i stor grad tilfredsstillte behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet. En slik tilfredsstillelse hengte sammen med en sterkere opplevelse av flow. Et oppfattet prestasjonsklima viste seg å ha liten betydning på
tilfredsstillelsen av behovene for kompetanse og tilhørighet, mens det hadde en liten positiv betydning på tilfredsstillelsen av behovet for autonomi. Videre viste resultatene at det var en generell sammenheng mellom tilfredsstillelsen av behovene og frikjørernes opplevelse av flow. Regresjonsanalysen viste at en tilfredsstillelse av de tre behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet hadde en positiv signifikant betydning på frikjørernes opplevelse av flow.
Diskusjon og konklusjon
Dette studiets kvantitative spørreskjema viste god validitet og reliabilitet. Resultatene fra analysen viste at et oppfattet mestringsklima i betydelig grad kan tilfredsstille de tre psykologiske behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet. Et prestasjonsklima vil i liten grad tilfredsstille de psykologiske behovene, men autonomi kan også bli tilfredsstilt gjennom et oppfattet prestasjonsklima. Dette muligens på bakgrunn av at frikjøring som aktivitet er såpass fri i seg selv. Det ligger i kjernen til frikjøring som aktivitet at den skal være fri. Dermed har det kanskje ikke like stor betydning om frikjørerne oppfatter
motivasjonsklimaet som mestrings- eller prestasjonsfokusert. Videre viste studiet hvordan en tilfredsstillelse av de tre psykologiske behovene henger sammen med en opplevelse av flow.
I denne sammenheng er det viktig å ta i betraktning at det er noen underfaktorer av flow der tilfredsstillelsen av behovene ikke har en signifikant betydning (Spesielt: ”tap av
selvbevissthet” og ”endret oppfattelse av tid”).
Oppsummert vil det si at man som frikjører bør være opptatt av å skape et mestringsfokusert motivasjonsklima blant dem man kjører sammen med. Det kan føre til at andre frikjørere også føler en tilfredsstillelse av de tre behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet.
Dette vil igjen føre til at de vil øke sannsynligheten for en opplevelse av flow.
Praktisk kan man legge til rette for å skape mestringsklimaer ved å benytte seg av
prinsippene i TARGET (Ames, 1992b; Epstein, 1988) og hovedfaktorene innen venneskapt motivasjonsklima (Vazou et al, 2005; Ntoumanis & Vazou, 2005)
Framtidig forskning
Studiet innehar noen begrensinger. Når det gjelder metodiske begrensninger kan det faktum at det er brukt e-post som metode for å skaffe informasjon være en begrensning. Her bør videre forskning se på om det finnes mer arbeidseffektive metoder for å samle inn informasjon fra frikjørere. I tillegg er det andre elementer framtidig forskning bør se nærmere på. Videre kan framtidig forskning gjøre en studie med bruk av kvalitative
intervjuer eller ta i bruk både kvantitative spørreundersøkelser og kvalitative intervjuer. Da vil forskningen kunne gå i dybden på interessante temaer som det er vanskelig å få kartlagt kun ved bruk av kvantitative spørreskjemaer. Det burde i tillegg vært testet flere
komponenter som indre og ytre motivasjon. Dette bør framtidig forskning ta med i eventuelle studier. Til slutt bør framtidig forskning se på om det er forskjeller i sentrale motivasjonelle elementer mellom frikjørere og ordinære skikjørere og mellom
telemarkkjørere og alpinister.
Nøkkelord: Motivasjonsklima, tilfredsstillelse av psykologiske behov, opplevelse av flow, frikjøring.
Forord
Det er med et delt syn jeg ser tilbake på arbeidet med denne studien. Det har på den ene siden vært utrolig lærerikt og utfordrende å jobbe med interessante elementer innenfor temaet.
Andre ganger har det mest vært bekymringer og tilsynelatende endeløse problemer. Når den ferdigstilte studien er her er det en stor glede å kunne se det endelige produktet og da ser jeg tilbake på dette som en positiv og veldig lærerik prosess.
I en slik arbeidsprosess er det mange som involveres, tilfeldig eller med vilje og viten. Aller først ønsker jeg å gi en stor takk til kanskje den viktigste bidragsyteren i dette arbeidet, min veileder førsteamanuensis Michael Reinboth, som har bidratt med mange verdifulle og gode veiledninger. Han yter av sin utrolige kunnskap og har vist en trygg ro og tålmodighet underveis i arbeidet. Tusen takk!
Videre vil jeg takke frikjøringskonkurransene i Røldal, Lofoten og Hemsedal som var samarbeidsvillige i min søken etter frikjørere. En stor takk også til de frikjørerne som var villige til å svare på spørreundersøkelsen.
Jeg vil også takke bibliotekpersonalet ved HiT, Bø, for alltid å være positive og hjelpsomme i sitt arbeid. Til slutt vil jeg takke min kjære far for hjelp og Åse Hylland som har vært en god støttespiller og tent håp når det har sett mørkt ut.
Innhold
Side
Sammendrag... i
Forord ...iiv
Innhold v
Liste over tabeller...vii
Liste over figurer...viii
1 Teori ... 1
1.1 Innledning... 1
1.2 Self-Determination Theory ... 3
1.2.1 Basic Needs Theory ... 4
1.2.2 Tre psykologiske behov ... 5
1.3 Motivasjonsklima ... 8
1.3.1 Motivasjonsklima og tilfredsstillelse av de tre psykologiske behovene ... 10
1.4 Flow... 12
1.4.1 Tilfredsstillelsen av de tre psykologiske behovene og opplevelse av flow... 19
1.5 Hypoteser ... 22
2 Metode... 25
2.1 Deltakere ... 25
2.2 Spørreskjema... 25
2.2.1 Sosiale faktorer/ Miljø... 26
2.2.2 Psykologiske behov... 27
2.2.3 Konsekvenser/utfall av motivasjon ... 27
2.3 Prosedyre... 28
3 Resultat... 30
3.1 Deskriptiv statistikk... 30
3.2 Korrelasjonsanalyse ... 32
3.3 Regresjonsanalyse ... 35
4 Diskusjon... 44
4.1 Metodiske valg ... 44
4.1.1 Deltakere ... 44
4.1.2 Sosiale faktorer/Miljø... 45
4.1.3 Psykologiske behov... 46
4.1.4 Konsekvenser/utfall av tilfredsstillelsen av de psykologiske behovene ... 47
4.2 Diskusjon av resultatene opp mot teorien ... 47
4.2.1 Sosiale faktorer/Miljø og tre psykologiske behov... 48
4.2.2 Tre psykologiske behov og flow ... 51
4.3 Praktiske implikasjoner ... 61
5 Konkluderende oppsummering ... 67
6 Litteratur... 71
Vedlegg 1: E-post til frikjøringskonkurransene ... 79
Vedlegg 2: Spørreskjema 81
Liste over tabeller
Tabell Side 1. Deskriptiv statistikk 32 2. Korrelasjonsmatrise 34 3. Betydningen av motivasjonsklimaets på tilfredsstillelsen av de tre 36 psykologiske behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet
4. Betydningen av tilfredsstillelsen av behovene for autonomi, kompetanse 38 og tilhørighet på underfaktorene balanse mellom utfordring og ferdighet
og å gå i ett med aktiviteten i flow.
5.Betydningen av tilfredsstillelsen av behovene for autonomi, kompetanse 39 og tilhørighet på underfaktorene klare mål og tilbakemelding i flow.
6. Betydningen av tilfredsstillelsen av behovene for autonomi, kompetanse 40 og tilhørighet på underfaktorene tap av selvbevissthet og endret
tidsoppfattelse i flow.
7. Betydningen av tilfredsstillelsen av behovene for autonomi, kompetanse 41 og tilhørighet på underfaktoren autotelisk opplevelse og generell flow.
Liste over figurer
Figur Side 1. Oversikt over det teoretiske materialet 5 2. Flowmodellen (etter Csikszentmihalyi & Csikszentmihalyi, 1988 i 15 Jackson & Csikszentmihalyi, 1999)
3. Regresjonsanalyse av motivasjonsklimaets betydning på tilfredsstillelsen 42 av de tre psykologiske behovene.
4. Regresjonsanalyse av tilfredsstillelsen av behovet for autonomi på 42 frikjørernes opplevelse av flow.
5. Regresjonsanalyse av tilfredsstillelsen av behovet for kompetanse på 43 frikjørernes opplevelse av flow.
6. Regresjonsanalyse av tilfredsstillelsen av behovet for tilhørighet på 43 frikjørernes opplevelse av flow.
1 Teori
1.1 Innledning
I følge den siste tilstandsrapporten fra Norges Idrettsforbund (2002) slutter et økende antall unge i organisert idrett. I flere år har den organiserte idretten sett på problemstillingene rundt frafall, uten at det er kommet noen håndfaste forslag til hvordan man kan løse disse
problemene. Det er likevel kjent at mange av de som faller ut av den organiserte idretten, fortsetter med idrett og fysisk aktivitet i uorganiserte former (Norges Idrettsforbund, 2002).
Kan motivasjonen ha en betydning i denne sammenheng? Motivasjon representerer de hypotetiske konstruksjonene som blir brukt til å beskrive indre og / eller ytre krefter som produserer innledningen, intensiteten og utholdelsen i handlingen (Vallerand & Thill, 1993 i Sarrazin, Vallerand, Guillet, Pelletier & Cury, 2002). I denne oppgaven er Self-Determination Theory(SDT) (Deci & Ryan, 1985, 2000a, 2002) og Achievement Goal
Theory(målorienteringsteorien) (Nicholls, 1989; Ames, 1992a; Duda, 2001) tatt i bruk for å forklare sentrale aspekter ved motivasjon.
Frikjøring og andre uorganiserte aktiviteter er populære og øker i vekst. Hva er det som gjør at slike aktiviteter er populære for barn og unge, mens den mer tradisjonelle idretten sliter med medlemssvikt? Mange velger kanskje slike aktiviteter fordi de er på moten og fordi utøverne dermed blir anerkjent i de rette miljøene, men det kan også være noe med
aktivitetene i seg selv som gjør at så mange unge velger å drive med dem. De uorganiserte aktivitetene er preget av en stor grad av fritt valg, utøverne bestemmer selv hva de vil gjøre og hvordan (Telseth, 2005). Mestringsfølelsen er en sentral del av slike aktiviteter. Å hele tiden forbedre seg selv er et viktig element. Samtidig er det ikke noe press utenfra om å prestere.
Det kan tenkes at miljøet innad i flere grupper med frikjørere er åpent og enkelt. I dette
miljøet er det lett å føle seg velkommen, og alle føler at de blir støttet og tatt vare på. Dette kan antas blant annet med bakgrunn i den beskrivelsen av frikjøringskulturen som Telseth (2005) gjør i sin masteroppgave. Inntrykket er også selvopplevd etter å ha fulgt miljøet i en årrekke. I frikjøring er det også et ønske om å oppnå en optimal opplevelse. En slik
opplevelse er full av sterke, gode følelser for utøverne. Disse sterke følelsene er hovedmotivet for mange utøvere (Telseth, 2005). Dermed er de kanskje mer fremtredende i risikoaktiviteter som frikjøring, enn de er i mer tradisjonelle idrettsaktiviteter som fotball, langrenn og
håndball.
Sentrale elementer innenfor denne typen skikjøring er at den enkelte utøver bruker fjellet og de naturlige utfordringer som ligger i terrenget til å utøve sin aktivitet (Telseth, 2005). Den enkeltes kreativitet, mot og dyktighet blir satt på prøve. Det er ingen utenforstående som fastsetter begrensninger eller krav som utøverne blir bundet til å følge. Andre vesentlige elementer er nærheten og respekten for naturen (Telseth, 2005). Det arrangeres også
frikjøringskonkurranser der utøveren blir bedømt etter linjevalg, flyt, kontroll, aggressivitet og teknikk (http://freerideworldtour.com).
Denne oppgaven ønsker å undersøke hvordan det sosiale læringsmiljøet eller
motivasjonsklimaet, skapt av venner, kan være med på å tilfredsstille de tre grunnleggende psykologiske behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet. Dette er igjen er med på å virke inn på frikjørernes oppfattelse av flow.
På bakgrunn av tilfredsstillelsen av de tre psykologiske behovene, vil det være mulig å si noe om frikjørernes opplevelse av flow. Dette er grundig gjennomgått i Basic Needs Theory (BNT) (Deci & Ryan, 2002). BNT antar at det er tre behov som er essensielle for vekst og næring av den menneskelige psyke (Deci & Ryan, 2002).
Oppgaven utarbeider det teoretiske stoffet med bakgrunn i en tredeling.
Motivasjonsklima → Tilfredsstillelse av behov → Opplevelse av flow.
Først vil sentrale begreper og elementer innen SDT og BNT bli presentert, samt noen viktige forskningsfunn. SDT er en stor og omfattende teori. Derfor vil denne gjennomgangen
konsentrere seg om elementer som er sentrale for temaet i denne oppgaven.
1.2 Self-Determination Theory
Teorien har blitt utviklet av Edward L. Deci og Richard M. Ryan, gjennom de siste 25 årene.
SDT er en metateori bygd opp av flere underteorier (Deci & Ryan, 2000a). De ulike underteoriene omhandler hver sin sentrale og viktige del innenfor SDT som helhet.
Et viktig element innen SDT er at mennesker er aktive, vekst-orienterte individer (Deci &
Ryan, 2000a). Mennesker er naturlig mottakelige for integrering av sine psykiske faktorer, som i denne sammenheng kan være velvære, glede og tilfredshet. Dette skjer gjennom deltakelse i sosiale sammensetninger eller fellesskap (Deci & Ryan, 2000a). For å forstå menneskers motivasjon bør det i følge SDT fokuseres på de tre psykologiske behovene for kompetanse, autonomi og tilhørighet (Deci & Ryan, 2000c). Å tilfredsstille de tre behovene vil styrke den selv-bestemmende motivasjonen, fordi de styrker internaliseringen av
eksisterende verdier og regulerende prosesser. De styrker også forandringer fordi
tilfredsstillelse av behovene sørger for nødvendig næring for menneskelig vekst og utvikling (Baard, Deci & Ryan, 2004). Dette i motsetning til en undertrykking av behovene, som vil undergrave motivasjon og føre til negative konsekvenser (Baard, Deci & Ryan, 2004).
1.2.1 Basic Needs Theory
I denne oppgaven ble det valgt å benytte Basic Needs Theory (BNT). Dette er en underteori innenfor metateorien SDT. Hovedfokus for teorien er tilfredsstillelse av de tre grunnleggende behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet, som antas å føre til blant annet
psykologisk vekst, kreativitet og velvære (Ryan & Deci, 2000a; 2002). Dermed kan en svingning i eller fravær av tilfredsstillelsen av behovene, føre til en direkte svingning i eller fravær av
velvære (Deci & Ryan, 2000b). Det er vanskelig å snakke om styrke av behovene, det er snakk om en tilfredsstillelse av behovene (Baard, Deci & Ryan, 2004).
For at noe skal kvalifisere som et behov, må det ha direkte forhold til velvære (Deci & Ryan, 2002). I denne sammenheng eksisterer det et skille mellom det som kan betegnes som et behov og det som bare er et ønske (Baard, Deci & Ryan, 2004).
SDT definerer behov som medfødte, organiske nødvendigheter (Deci & Ryan, 2000a). Hvert av de tre psykologiske behovene spiller en nødvendig del av en optimal utvikling, slik at ingen kan bli forhindret eller forsømt uten at det oppstår signifikante negative konsekvenser (Deci & Ryan, 2000a). Psykologisk velvære krever at alle tre behovene er tilfredsstilt (Deci &
Ryan, 2000a). Sosiale kontekster som skaper konflikter mellom de grunnleggende behovene skaper negative forhold (Ryan & Deci, 2000b). Det er ikke slik at alle handlinger må utføres med mål om å tilfredsstille de psykologiske behovene (Ryan & Deci, 2000a). Det sentrale er at personer føler en form for kompetanse, tilhørighet og autonomi, selv om ikke èn spesiell handling er tiltenkt å fremme disse følelsene (Ryan & Deci, 2000a).
Forskningsarbeidet rundt BNT har omhandlet velvære i ulike former. Et viktig område har vært tilfredsstillelse av behovene og velvære. Velvære kan være lykke og positivt humør, men det kan også være at individet er fullt fungerende (Ryan & Deci, 2000a). Med tanke på at
behovene blir ansett for å være universle, vil denne relasjonen mellom tilfredsstillelse av behovene og velvære være gjeldene for ulike aldre, kjønn og kulturer (Deci & Ryan, 2002).
Videre (i kapitel 1.2.2) vil det bli gitt en beskrivelse av de tre grunnleggende psykologiske behovene, samtidig som de blir sett i sammenheng med hvordan de kan utarte seg hos frikjørerne. Disse behovene er sentrale i en forståelse av motivasjonen til frikjørerne.
1.2.2 Tre Psykologiske behov Behovet for Autonomi
Autonomi i denne sammenheng sees ofte i tett relasjon til selvbestemmelse (self- determination). Det handler om å være kilden til egne handlinger (Deci & Ryan, 1985), underforstått å være fri til å ta valg ut fra sine egne ønsker. Valg blir her sett på som når frikjørerne har mulighet til å bestemme hvordan de vil handle. Den frihetsfølelsen som mange frikjørere kjenner når de står på ski (Telseth, 2005), kan være et uttrykk for en tilfredsstillelse av behovet for autonomi. I følge deCharms (1968) har personer et ønske om å ha kontroll over sine handlinger. Dette er (videre) en viktig faktor i all motivert oppførsel (Deci & Ryan, 1985).
For å være selvbestemmende må utøverne ha ferdigheter til å klare flere utfordringer i miljøet.
Uten disse ferdighetene blir utøverne kontrollert av det de ikke mestrer (Deci & Ryan, 1985).
En frikjører må ha kontroll over mange faktorer som fart, terreng, snøforhold og teknikk. Det eksisterer dermed et behov for kontroll, ikke for å kontrollere miljøet rundt seg, men for å kunne føle seg selvbestemmende (Deci & Ryan, 1985). Autonomi blir ofte forvekslet med uavhengighet, som handler om å ikke bry seg om ytre kilder eller påvirkninger. Disse to begrepene er i dagligtale veldig like, men det er viktig å gjøre forskjell på dem i
forskningssammenheng (Deci & Ryan, 2000a).
Behovet for Kompetanse
Kompetansebegrepet har vært et etablert begrep fra de første motivasjonsteoriene ble utviklet (f.eks White, 1959)(Deci & Ryan, 1985). Mennesker søker hele tiden etter en form for
kompetanse og prøver å unngå inkompetanse (Elliott, Mcgregor & Trash, 2000 i Deci & Ryan, 2002). SDTs syn på kompetanse springer ut fra Whites (1959) studier som viser at mennesker er født med en trang til å ha en effekt på og en mestring av deres miljø (Deci & Ryan, 1985). I denne sammenheng er det den problemløsende kompetansen, og ikke den resultatorienterte kompetansen, som står i sentrum. Innen frikjøring handler det om å søke utfordringer som er optimale for frikjørernes ferdighetsnivå, og som i tillegg er med på å vedlikeholde og utvikle ferdighetene. Mange frikjørere opplever en sterk mestringsfølelse når de står på ski. Dette kan være et utrykk for tilfredsstillelse av kompetansebehovet. Frikjøreren forsøker å opprettholde og øke evnene og ferdighetene sine gjennom aktiviteten. Det er ikke snakk om en direkte evne, men mer et uttrykk for en opplevd selvtillit og effektivitet tilhørende aktiviteten (Deci & Ryan, 2002). Kompetanse har også sterk sammenheng med det å ha det gøy og nyte aktiviteten (Elliot, Mcgregor & Trash, 2000 i Deci & Ryan, 2002).
Behovet for Tilhørighet
Det å oppleve å være del av en gruppe og føle samhørighet med andre er i følge Deci & Ryan (1985) et grunnleggende psykologisk behov. Det handler om å kunne føle seg trygg i den gruppen personen tilhører, i tillegg til å føle seg forstått av andre (Baumeister & Leary, 1995).
Det er videre viktig å bry seg om andre og at andre bryr seg om deg (Deci & Ryan, 2002).
Tilhørighet refererer til oppfatningen om å knytte seg til og bli integrert og akseptert av andre.
Behovet for tilhørighet kan sees i sammenheng med, ”the need to belong” (Baumeister &
Leary, 1995). De mener videre at behovet for samhørighet har vært av interesse for motivasjonsteoretikere en lang periode. Blant annet har Freud og Maslow tatt til orde for
eksistensen av et slikt behov (Baumeister & Leary, 1995). Videre mener Baumeister & Leary (1995) at alle mennesker har et behov for å ha jevnlig kontakt med andre personer. Dette bør helst være relativt faste forhold. Behovet for å føle seg knyttet til andre settes ikke i
sammenheng med å oppnå visse utfall eller en formel status, men ses i sammenheng med den psykologiske følelsen av å være sammen med andre i sikre forhold (Deci & Ryan, 2002).
Innad i mange grupper i skimiljøet er det relativt lett å bli kjent med mennesker, det er dermed relativt enkelt å bli akseptert i en ny gruppe (www.friflyt.no). Dette skyldes antakeligvis at utøverne deler samme interesse, noe som kan sees blant annet når mange frikjørere samles.
Da er det alltid god stemning mellom kjørerne. Dette gjør at behovet for tilhørighet har store muligheter for å bli tilfredsstilt.
Siden disse tre psykologiske behovene er viktige, er mennesker opptatt av å orientere seg rundt de situasjoner som gir en tilfredsstillelse av behovene, og holde seg borte fra de som forhindrer en tilfredsstillelse (Deci & Vansteenkiste, 2004). I mange situasjoner er ikke individers handlinger beregnet på å tilfredsstille behovene. Personer gjør det de synes er interessant og ut fra det opplever de en tilfredsstillelse av behovene gjennom å utføre denne handlingen (Deci & Vansteenkiste, 2004).
Innenfor idrettens verden vil en tilfredsstillelse av de tre grunnleggende behovene føre til økt velvære (Reinboth & Duda, 2006). Det som er spesielt heldig med konseptet om
grunnleggende behov, er at det gjør det mulig for forskere å identifisere de miljømessige forholdene som de tre grunnleggende behovene blir tilfredsstilt under, og dermed, i neste omgang, fremme velvære (Reinboth & Duda, 2006). En slik miljømessig faktor, som er antatt å fremme tilfredsstillelsen av de tre grunnleggende behovene, er motivasjonsklimaet. Det vil nå bli beskrevet i den neste delen av teorikapitelet.
1.3 Motivasjonsklima
Motivasjonsklima er en sentral del av målorienteringsteorien, utviklet av Nicholls (1989).
Hovedmålet med denne teorien er demonstrasjon av kompetanse. Læringsmiljøet eller motivasjonsklimaet blir delt i to typer; oppfattet mestringsklima og prestasjonsklima (Ames, 1992a). Hovedtrekk ved et mestringsklima er at det er fokus på læring, mestring, innsats, personlig framgang og forståelse (Ames, 1992). Det er også fokus på innlæring av nye ferdigheter og fremskritt hos utøverne. Innsats og personlig forbedring blir belønnet og rost.
Dermed føler utøverne at de selv har kontroll på de årsakene som gir suksess. De søker utfordringer og får selvtillit av å være fullt delaktig i en aktivitet eller de bruker ferdighetene sine til å oppnå noe verdifullt (Ames, 1992a). I tillegg fokuserer de på hvordan de skal forbedre seg når de står overfor eventuelle feiltrinn (Deci & Ryan, 2000a). Disse faktorene kan føre til en del positive motivasjonsprosesser (Treasure, 1997; Ommundsen & Roberts, 1999) som positive holdninger, høy opplevd evne, tro på at innsats fører til suksess og til slutt glede og indre motivasjon.
Et prestasjonsklima er karakterisert ved at det blir lagt vekt på ferdigheter, gode normative prestasjoner og sosial sammenlikning. Å feile blir derfor tolket som mangel på kompetanse (Ames, 1992a). Siden det er fokus på prestasjon, blir feil straffet. En evaluering vil skje foran alle andre utøvere på laget. Alle disse faktorene kan føre til at det blir en sterk rivalisering utøverne i mellom (Ames, 1992a). Det kan føre med seg en del negative motivasjonsprosesser som negative holdninger, at man kjeder seg, liten innsats og dårlig ytre motivasjon (Ames, 1992a).
Teorien antar at motivasjonsklimaet skapes hovedsakelig av signifikante personer i miljøet (Ames, 1992a). I tidligere forskning har slike signifikante personer ofte vært treneren eller kroppsøvingslæreren (Ames, 1992a). De er i daglig interaksjon med utøverne. Han eller hun oppfordrer til et bestemt klima ved å gjøre bestemte kjennemerker gjeldende. Dette kan blant annet være belønninger og forventninger (Ames, 1992a). Nyere forskning (Vazou et al, 2006) antar at klimaet kan skapes av andre signifikante personer. I denne sammenheng er det viktig å ta i betraktning den betydningen venner og kamerater(peers) kan ha på idrettsengasjementet til unge utøvere (Vazou et al, 2006). Forskning rundt dette temaet viser at klimaer konstruert av venner har innflytelse på unges oppfattede fysiske kompetanse (Vazou et al, 2006). Dette gjelder særlig for unge i tidlig del av ungdomsåra (Brustad et al, 2001 i Vazou et a,l 2005). Et eksempel på dette kan være når barn skal måle fysisk kompetanse. Da bruker små barn voksnes tilbakemeldinger for å bestemme kompetansen, mens eldre barn og ungdommer sammenlikner seg med venner og kamerater og de tilbakemeldingene de får fra dem (Horn &
Weiss, 1991; Weigand et al, 2001 i Vazou, 2005). Videre indikerer studier om
deltakelsesmotivasjon at tilhørighet og positive sosiale relasjoner til lagkamerater og venner blir sett på som viktige motiver for barn og unges interesse for sport og idrett (Weiss &
Petlichkoff, 1989 i Vazou et al, 2006). Dette nye synet på motivasjonsklima kan gi et viktig bidrag til det samlede synet på motivasjonsklima, siden det tar for seg unike aspekter ved venners innflytelse som er utelatt fra eksisterende målemetoder av motivasjonsklima (Vazou et al, 2006).
I neste kapittel vil sammenhenger mellom det oppfattede motivasjonsklimaet og en
tilfredsstillelse av de psykologiske behovene bli belyst. (Se også fig.1 for en kort oversikt).
1.3.1 Motivasjonsklima og tilfredsstillelse av de tre psykologiske behovene Det antas at et mestringsklima vil være med på å tilfredsstille de tre psykologiske behovene.
Det er i ulike kontekster som idrett, kroppsøving og arbeid vist sterke positive sammenhenger mellom oppfattelsen av et mestringsklima og tilfredsstillelsen av behovet for autonomi (Sarrrazin, Vallerand, Guillet, Pelletier & Cury, 2002; Standage, Duda & Ntoumanis, 2003;
Kowal & Fortier, 2000), kompetanse (Ntoumanis, 2001; Sarrazin et al, 2002; Standage, Duda
& Ntoumanis, 2003) og tilhørighet (Sarrazin et al, 2002; Kowal & Fortier, 2000; Standage, Duda & Ntoumanis, 2003).
Motivasjonsklima og behovet for autonomi
I et mestringsklima antas autonomi å bli tilfredsstilt gjennom at utøverne føler seg som opphavet til sine egne handlinger. Gjennom å ha kontroll over sine egne handlinger øker mulighetene for å føle dette (deCharms, 1968). Videre kan et mestringsklima tilfredsstille behovet for autonomi gjennom å unngå ytre press. Det er ingen som bestemmer hvordan det skal presteres. I tillegg kan læring i små grupper la utøvere ha mer kontroll over deres egen læringsprosess og er derfor positivt assosiert med en økt oppfattelse av autonomi (Ames, 1992a). Dette passer veldig godt til hvordan miljøet kan være for frikjørerne. De kjører ofte på ski i små grupper, det er sjelden de kjører på ski med flere enn 5-8 i en gruppe.
Et prestasjonsklima er sett på som å være mer kontrollerende (fokus på ytre prestasjon, gjøre det bedre enn andre), dermed støtter det ikke opp om tilfredsstillelsen av behovet for
autonomi (Deci & Ryan, 1985). Samtidig er det et ytre press om å prestere som ikke er forenelig med en tilfredsstillelse av dette behovet.
Motivasjonsklima og behovet for kompetanse
I et mestringsklima blir prestasjon definert på en måte der personlig fremgang er i fokus. Det er ikke viktig hvordan andre presterer, så lenge du føler du har prestert bra. Denne måten å definere prestasjon på, er antatt å være mer innenfor individets kontroll (Duda, 2001). I følge Duda og kolleger (Duda, 2001; Duda & Hall 2001,) vil dermed et mestringsklima være med på å fremme oppfattelsen av kompetanse. Videre vil fokus på innsats og følelse av suksess være viktige faktorer i en tilfredsstillelse av kompetanse (Duda, 2001). I et mestringsklima er det også viktig å utvikle kompetanse, istedenfor å beskytte ens ferdigheter.
I et prestasjonsklima er det fokus på normative baserte kriterier for personers evner, dermed kan det minske tilfredsstillelsen av behovet for kompetanse (Standage, Duda & Pensgaard, 2005). At en feil blir sett på som mangel på kompetanse, er ikke forenelig med en
tilfredsstillelse av kompetansebehovet. Når det er viktigere å slå andre, enn å være fornøyd med egen prestasjon, kan dette føre til at behovet for kompetanse ikke blir tilfredsstilt.
Motivasjonsklima og behovet for tilhørighet
En tilfredsstillelse av behovet for tilhørighet vil oppstå blant annet på bakgrunn av at
samarbeid er sentralt i et mestringsklima (Ames, 1992a). Det er fokus på personlig framgang som gjør at utøverne blir støttet opp selv om de ikke vinner. Dette kan videre skape følelser hos utøveren av å være støttet, i tillegg til en følelse av trygghet. Noe som kan være med på å fremme tilfredsstillelsen av behovet for tilhørighet (Ames, 1992a; Duda, 2001; Ntoumanis, 2001).
Siden prestasjonsinvolverte klimaer er kjennetegnet ved sosial sammenlikning, er det sannsynlig at personer vil fokusere på deres evner i forhold til sine venner, istedenfor
kvaliteten på deres forhold til andre (Standage, Duda & Pensgaard, 2005). Lagkamerater som sier at utøveren gjorde det dårlig siden han kom på 4.plass, mens han selv føler han har gjort
en bra prestasjon fremmer ikke følelser av støtte. Til slutt fører alle faktorene ved et prestasjonsklima til rivalisering mellom utøverne (Ames, 1992a). Dette er ikke med på å styrke en tilfredsstillelse av behovet for tilhørighet.
Videre antas det at en tilfredsstillelse av de tre psykologiske behovene vil føre til en
opplevelse av flow. Dette fordi flow, med sin fokus på optimale opplevelser, kan sies å være i nært slektskap med velvære (Deci & Ryan, 2000a). I tillegg kan det, på bakgrunn av at de psykologiske behovene er universale (Deci & Ryan, 2000a), være mulig å anvende BNT i sammenheng med flowteorien, for å gi et godt svar på problemstillingene som ble stilt i denne oppgaven.
1.4 Flow
Flow er en omfattende tilstand og trenger nærmere forklaring. Idrettsutøvere opplever denne tilstanden når de driver med fysisk aktivitet, men den kan også oppleves ved andre
anledninger. Det er en tilstand full av sterke følelser. Det er en følelse av optimal prestasjon, og en optimal opplevelse. Tilstanden gjør at personen mister alle andre tanker og følelser.
Utøveren blir totalt oppslukt av den aktiviteten man holder på med. Det er også en harmoni mellom tanker og resten av kroppen (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). Idrettsutøvere pleier å uttale at kroppen lystret og gjorde akkurat det utøveren ønsket at den skulle gjøre.
Toppidrettsutøvere ser på flow som en mental tilstand, der alt er optimalt, og som fører til topprestasjoner (Kimielick & Jackson, 2002). Optimale prestasjoner har vært et populært område for forskere. Blant andre har Garfield & Bennett (1984) og Loehr (1986) beskrevet dette (Kimielick & Jackson, 2002). De første studiene til Csikszentmihalyi (1975) ble gjort på
personer som holdt på med ulike autoteliske (gresk for auto:selv; telos: mål) aktiviteter, der opplevelsen av aktiviteten er målet. Dette er aktiviteter som personer oppfatter som
meningsfulle og positive. Slike aktiviteter kan forekomme innenfor en rekke områder som kunst, musikk, arbeid, fjellklatring og idrett (Vea, 2005), men sammenlignbare fenomener er langt eldre enn dette. Helt tilbake til de japanske samuraiene finnes en liknende mental tilstand, som gjorde seg gjeldende da samuraiene forberedte seg på sverdslagene (Orlick 2000, i Vea 2005)
I følge Jackson & Csikszentmihalyi (1999) er det 9 ulike komponenter som er nødvendig for at en person skal kunne oppleve flow. Disse 9 vil bli presentert som følger: Balanse mellom ferdighet og utfordring, Å gå i ett med aktiviteten, Klare mål, Tydelig tilbakemeldinger, Konsentrasjon om oppgaven, Følelse av kontroll, Tap av selvbevissthet, Endret oppfattelse av tid og Autotelisk opplevelse.
Balanse mellom ferdighet og utfordring
Den første faktoren konsentrerer seg om det er balanse mellom vanskelighetsgraden på utfordringen og ferdighetene til utøveren (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). Dette er den mest sentrale dimensjonen i flow (Vea, 2005). Den fokuserer på hvordan utøveren oppfatter situasjonen, mer enn de faktiske ferdighetene han innehar. Er utfordringen for vanskelig i forhold til ferdighetene til utøveren, vil utøveren føle seg redd. I motsatt fall, hvis
utfordringene er for lette i forhold til ferdigheten, kan utøveren føle at det blir kjedelig
(Csikszentmihalyi, 1975). Dermed er det viktig at en utøver som hele tiden er i utvikling, øker utfordringene proporsjonalt med ferdighetene. (Se også fig. 2). Det er ikke bare
toppidrettsutøvere som kan oppnå flow, helt vanlige utøvere og mosjonister, som har idrett som en hobby, kan også oppnå denne følelsen.
Figur 2: Viser flowtilstanden (etter Csikszentmihalyi & Csikszentmihalyi, 1988 i Jackson &
Csikszentmihalyi, 1999)
Å gå i ett med aktiviteten
Et annet element i flow er at handling og tanke blir til ett. Denne følelsen kan føre til at
utøveren blir totalt oppslukt av situasjonen. Samtidig føles ikke utfordringen slitsom i det hele tatt, selv om prestasjonen er nesten umenneskelig (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). Kropp og sjel formelig smelter sammen, noe som inngir en følelse av harmoni og indre ro (Jackson
& Eklund, 2004). Utøvere forklarer det ofte med at det oppstår en sammenkobling mellom mennesket og utstyret (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). For at en slik oppslukthet skal forekomme må personen være totalt konsentrert om oppgaven. Dermed registrerer utøveren nesten alt som foregår rundt han/henne (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). Et annet sentralt aspekt i denne sammenheng er følelsen av å prestere mesterlig uten å føle seg anstrengt, ting skjer nesten automatisk (Vea, 2005). Dette gjelder også utholdenhetsidretter der topp-
prestasjoner ofte assosieres med smerte (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). Et eksempel er syklister som har syklet i vei i 200 km, og så makter noen likevel å øke farten og stikke i fra for å sykle alene mot mål de siste kilometerne.
Klare mål
For å oppnå flow må utøverene sette opp konkrete mål for hva de skal gjøre (Jackson &
Csikszentmihalyi, 1999). Ofte blir det satt opp flere delmål under en konkurranse, slik at utøveren vet hva han/hun skal gjøre steg-for-steg. Idrettsutøvere vet ofte akkurat hva som kreves av dem, og de har en intuitiv følelse av hvordan de kommer til å prestere. Uten mål forsvinner ofte mye av meningen med en aktivitet. Idrett blir sett på som aktiviteter med faste strukturer og klare målsetninger. Det er noe av grunnen til at idrett er så velegnet til å oppleve flow (Vea, 2005). I fritidssammenheng trenger personer ikke å gjøre dette like seriøst som en toppidrettsutøver ville gjort det, men det er viktig å ha en viss formening om hva som er ønskelig å oppnå (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). Det viser seg at prosessmål er særlig fordelaktige (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). Dette på grunn av at de konkretiserer hvilke arbeidsoppgaver som må gjennomføres øyeblikk for øyeblikk.
Tydelig tilbakemeldinger
Den fjerde faktoren handler om tilbakemeldinger (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). Den er tett knyttet til den forrige faktoren, målsetninger. Det er viktig for utøveren å vite hvordan han/hun ligger an i forhold til de målene han/hun har satt seg (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). Ikke bare i forhold til målene, men også i forhold til andre faktorer, som hvor i løypa utøveren befinner seg. Når utøverne får konkrete tilbakemeldinger er det også lettere å vurdere hva de skal foreta seg videre (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). Skal utøveren holde seg til planen, eller må planen endres. Å få tilbakemeldinger er avgjørende for hvordan framgangen til utøveren blir. Når en utøver befinner seg i flow vet han hvordan han vil prestere og under konkurransen vet han også at han kommer til å oppnå sitt mål (Jackson &
Csikszentmihalyi, 1999). Tilbakemeldingene trenger ikke nødvendigvis komme fra trenere eller støtteapparat som sekunderer skiløperen ute i skogen. De kan også komme fra kroppen
selv (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). Disse tilbakemeldingene er de viktigste for
utøveren, da spesielt det kinestetiske sinnet som forteller noe om hvor utøveren befinner seg i forhold til omgivelsene (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). Melkesyra sier noe om
belastningen i musklene. Tilbakemeldinger som kommer fra kroppen selv, blir ofte kalt indre tilbakemeldinger. Mens tilbakemeldinger fra treneren og andre ytre elementer, som andre utøvere og publikum, blir kalt for ytre tilbakemeldinger (Vea, 2005).
Konsentrasjon om oppgaven
Den neste faktoren handler om hvordan utøveren konsentrer seg om oppgaven (Jackson &
Csikszentmihalyi, 1999). Selv om alle de foregående faktorene er innfridd, hjelper ikke det hvis ikke konsentrasjonen er på topp. Å kjøre ski ned en fjellside krever full konsentrasjon, frikjøreren kan ikke underveis begynne å tenke på hva hun burde gjort på jobb eller hvordan ulike problemer skal løses. Da må hun være 100 % konsentrert om oppgaven og utfrodringen den gir(Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). Hvis frikjørerne mister konsentrasjonen i bare en brøkdel av et sekund, er sjansen stor for at de faller. Konsentrasjon og flow går som hånd i hanske, og det å ha tanker om noe annet enn det utøveren holder på med er umulig. Da er det viktig å kunne leve i nuet, og løse arbeidsoppgavene som kommer øyeblikk for øyeblikk (Vea, 2005). Det kreves mye fra utøveren som hele tiden skal være fult konsentrert.
Følelse av kontroll
Flowopplevelsen får ofte utøveren til å føle at hun har kontroll over elementene. Det føles som utøveren kan greie hva som helst og har uendelige ressurser, som igjen kan føre til en følelse av uovervinnelighet og at utøveren kan hamle opp med hva som helst (Jackson &
Csikszentmihalyi, 1999). Utøveren har makt over situasjonen. Om hun bare anstrenger seg nok vil hun ta kontroll. Men det er en balanse mellom å ha for mye eller for lite kontroll. For
mye kontroll kan føre til at frikjøreren mister opplevelsen av flow, mens for lite kontroll kan føre til at muligheten for å oppleve flow avtar. (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). Opplever utøveren en absolutt kontroll vil det føre til at spenningen og utfordringen forsvinner og han faller ut av flowtilstanden (Jackson & Csikszentmihaly, 1999). I idrett som innehar en viss risiko, som for eksempel alpint eller skihopp, kan det være dirkete farlig om utøveren ikke har en følelse kontroll og trygghet (Vea, 2005). En slik kontroll kommer når utøveren er sikker på at han/hun innehar de ferdighetene som skal til for å mestre utfordringen (Jackson &
Csikszentmihalyi, 1999).
Tap av selvbevissthet
En opplevelse av flow kan føre til at utøveren ikke er bekymret, eller ikke tviler på seg selv og minsker et eventuelt negativt selvbilde (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). Tankene om alle dagligdagse problemer forsvinner. Det er en befriende følelse, det gjør godt å få en pause fra hverdagens mas og kjas. Gjennom en sterk tro på seg selv, slutter utøveren å tenke på hva andre mener om han. Gjennom at utøveren er veldig fokusert på egen prestasjon, blir han bestemt på hva han skal gjøre og at alt er som det skal (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999).
Denne dimensjonen ved flow henger nøye sammen med å føle seg i ett med aktiviteten.
Dermed uroer utøveren seg ikke, og han kan delta i aktiviteten på en helt annen måte. Ved å gå i ett med aktiviteten, frigjør utøverne seg også fra den usikkerheten han kan føle (Jackson
& Csikszentmihalyi, 1999). Denne dimensjonen handler også om at utøvere føler at de utfører handlinger instinktivt (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999).
Endret oppfattelse av tid
I hverdagen er mange mennesker veldig opptatt av tiden. De ser på klokken hele tiden for å se hvor mye tid de har igjen, eller hvor lang tid det er til noe bedre dukker opp. Å være oppslukt
av tiden kan hindre engasjement i ulike handlinger (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). En opplevelse av flow, gir en annen følelse av tid (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). Dette kan forklares ut fra den dype konsentrasjonen utøveren er inne i (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). Når utøveren er fullstendig opptatt med en aktivitet, kan det være vanskelig å følge med på tiden. Dermed er det også vanskelig å holde kontroll på hvor mye tid som har gått (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). En slik endring av tidsoppfattelse kan foregå på to ulike måter. Enten går tiden saktere eller raskere. Utøvere som driver med kondisjonsidretter som varer over ekstrem lang tid, slik som sykling og triathlon, kan beskrive at de kan fortsette i lang tid når de første er inne i flowtilstanden. Når de er ferdige med konkurransen kan utøverne forklare at de synes tiden gikk fortere og at de befant seg i en transelignende, tidløs tilstand (Jackson og Csikszentmihalyi, 1999). Det kan også gå den andre veien, at alt føles mye lengre. Sprinteren Donovan Bailey beskriver en 100 m han løp på 9,8 sek, som ”feeling like an eternity” (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999).
Autotelisk opplevelse
Når utøvere opplever flow er det en herlig følelse. De føler at de er uslåelige, de kan holde på for alltid, i tillegg til at de ikke føler smerte og har et utømmelig lager av energi. Det er en helt spesiell følelse. Slike følelser blir ofte kalt for autoteliske opplevelser (Jackson &
Csikszentmihalyi, 1999). De blir beskrevet som glede, trivsel og optimal opplevelse (Jackson
& Csikszentmihalyi, 1999). Denne dimensjonen ved flow kan beskrives som sluttproduktet av de 8 andre dimensjonene (Vea, 2005). Det er viktig å beholde lekaspektet ved aktiviteten, for å kunne oppleve flow (Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). I flowtilstand, er utøveren så intenst opptatt av aktiviteten at han ikke legger merke til gleden ved å bedrive den. Derfor er det ofte etter selve aktiviteten at utøveren er i stand til å reflektere over opplevelsen av å være
i flow (Vea, 2005). Da oppdager utøverne mange positive følelser som ofte er motivene for at de driver med aktiviteten (Vea, 2005).
Når det er snakk om flow, kan det virke som alt er positivt og at alle er fornøyd, alltid. Da er det viktig å huske på at det er lov å føle seg nedfor noen dager og at flow ikke er en tilstand utøverne oppnår hver gang de er ute og trener eller står på ski. I denne sammenheng er det viktig å få frem at det å takle de dårlige dagene viser den mentale styrken til mange
idrettsutøvere. Utøvere skal lide litt for å kunne oppnå gode resultater. Her har Ravizza (2004 i Vea, 2005) tatt til orde for å gi disse elementene oppmerksomhet. Når unge utøvere skal trene og prestere er det viktig at de er klar over alle sider ved aktiviteten og hvordan det er å være idrettsutøver.
I det videre gjøres det et forsøk på å redegjøre for hvordan de tre grunnleggende behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet påvirker opplevelsen av flow. Det har ikke blitt utført mye forskning rundt temaet. Det er forsket noe mer på forholdet mellom mestringsklima og opplevelsen av flow. Dette er nærliggende temaer som det er mulig å se en sammenheng mellom (se også fig. 1). Det blir gjort noen antagelser rundt temaet, ut fra den teoretiske bakgrunnen. Det er spesielt i situasjoner der tidligere forskning ikke sier noe om akkurat ett spesielt forhold, at dette blir gjort.
1.4.1 Tilfredsstillelsen av de tre psykologiske behovene og opplevelse av flow Deci & Ryan (1985) slår fast at indre behov for kompetanse og selvbestemmelse (autonomi) motiverer en pågående prosess om å søke etter å oppnå optimale utfordringer. Forskere (Kowal & Fortier, 1999, 2000; Jackson & Roberts, 1992) stadfester at de tre grunnleggende psykologiske behovene har hatt en sterk korrelasjon til opplevelsen av flow. Det har vist seg
at behovene for kompetanse og tilhørighet har sterkere sammenhenger til flow, enn hva autonomi har (Kowal & Fortier, 1999). Studien til Kowal & Fortier (1999) tok for seg 203 canadiske toppsvømmere. Spørreskjemaet omhandlet sentrale motivasjonelle elementer, blant annet de tre psykologiske behovene (Kowal & Fortier, 1999). Resultatene viste at
tilfredsstillelsen av de tre psykologiske behovene var positivt relatert til opplevelsen av flow (Kowal & Fortier, 1999).
Opplevelsen av flow og behovet for kompetanse
Det er påstått at en tilfredsstillelse av behovet for kompetanse kan føre til en opplevelse av flow (Kowal & Fortier, 1999, 2000; Jackson & Roberts, 1992). Kompetanse er kanskje det viktigste behovet for opplevelsen av flow, på bakgrunn av at en så stor del av flowopplevelsen er knyttet opp mot ferdigheter og kontroll. Den viktigste underfaktoren for en opplevelse av flow er balanse mellom ferdighet og utfordring(Jackson & Csikszentmihalyi, 1999). Her er kompetanse et sentralt element. Det handler om hvordan utøveren selv ser på sine ferdigheter i forhold til utfordringen. Når det gjelder konsentrasjon om oppgaven bør frikjøreren ha en viss kompetanse for å kunne konsentrere seg fullt om utfordringen. Hvis ikke kan det være lett å tenke på hvordan enkle bevegelser skal utføres. Ved følelse av kontroll bør frikjøreren også ha en viss kompetanse for å føle at hun har kontroll over situasjonen. Videre kan det, ut fra den teoretiske bakgrunnen som ligger til rette, antas at kompetanse er en viktig del av underfaktorer som Å gå i ett med aktiviteten, Klare mål og Autotelisk opplevelse.
Opplevelsen av flow og behovet for tilhørighet
Tilfredsstillelsen av behovet for tilhørighet er vist å ha en sentral del i opplevelsen av flow (Kowal & Fortier, 1999, 2000). Å føle seg støttet og trygg i en gruppe kan føre til at det er lettere å konsentrere seg. Det kan være enklere å slippe alle andre tanker når frikjøreren føler
seg trygg. Dette er nødvendig for å kunne være fullstendig fokusert på en oppgave. Å tørre å ta kontroll over situasjonen kan ofte være vanskelig. Står en frikjører overfor en vanskelig nedkjøring fra et fjell, kan det være enklere å sette utfor hvis hun blir støttet av venner.
Opplevelsen av flow og behovet for autonomi
Til slutt viser tilfredsstillelsen av behovet for autonomi å ha en positiv effekt på opplevelsen av flow (Kowal & Fortier, 1999; Jackson & Roberts, 1992). Balanse mellom ferdighet og utfordring er den faktoren autonomi kan ha sterkest effekt på. Når det er en perfekt balanse mellom ferdighet og utfordring er det en sterk positiv følelse. Frikjøreren styrer selv hvor vanskelig utfordringen skal være, i forhold til ferdighetene han innehar. I tillegg kan autonomi ha mye å si for Kontroll-faktoren. Det er viktig å føle kontroll slik at utøveren føler seg
selvbestemmende, for igjen å kunne føle kontroll over situasjonen. Det er mye en frikjører må kontrollere, blant annet fart, terrenget og snøforholdene.
Flere forskere (Jackson & Roberts, 1992; Cervelló, Santos Rosa, Calvo, Jiménez & Iglesias, 2007; Papaioannou & Kouli, 1999; Delle Fave, Bassi & Massimini, 2003) har funnet en positiv sammenheng mellom mestringsklima og flow. Dette blant annet fordi det i et
mestringsklima er fokus på oppgaven istedenfor kommende utfall. Studien til Cervelló et. al (2007) tok for seg 151 tennisspillere og trenerne deres. Både før og etter kamper ble de spurt om ulike sentrale motivasjonelle faktorer, blant annet flere underfaktorer av flow og
oppfattelsen av motivasjonsklimaet (Cervelló et. al., 2007). Resultatene viste at oppfattelsen av motivasjonsklimaet hang nøye sammen med de ulike faktorene for flow(Cervelló et. al., 2007).
En oversikt over sammenhenger mellom en tilfredsstillelse av de tre behovene og de andre sentrale teoretiske komponentene er beskrevet i fig. 1.
Figur1:Viser en oversikt over det teoretiske materiellet.
1.5 Hypoteser
Hypotesene er utarbeidet på bakgrunn av sentrale elementer ved teorien, samt tidligere forskning. Modellen som ble utarbeidet for en oversikt over det teoretiske stoffet (figur 1) er lagt til grunn for utarbeidelsen av hypotesene. Dette gjør det mer oversiktlig og enklere å forklare de ulike aspektene ved teorien. De sentrale teoriene er; SDT (Deci & Ryan, 1985, 2000a,b,c), Achivevement Goal Theory (Nicholls, 1989; Ames, 1992a; Duda, 2001) og Flowteorien (Csikszentmihalyi, 1975; Csikszentmihalyi & Jackson, 1999).
Hypotese 1:
Et oppfattet mestringsklima, vil ha en positiv effekt på tilfredsstillelsen av de tre psykologiske behovene. Et prestasjonsklima vil derimot ha negativ effekt på tilfredsstillelsen av de tre psykologiske behovene.
Motivasjonsklima
Autonomi
Kompetanse
Tilhørighet
Flow
Underliggende antagelser:
Forskningen til blant andre Ames (1992a) antar at et oppfattet mestringsklima vil tilfredsstille de tre psykologiske behovene. Et slikt motivasjonsklima legger vekt på læring, mestring, personlig forbedring og innsats. Gjennom at frikjørerne føler seg frie til å få bestemme selv og føler seg som opphavet til sine egne handlinger vil behovet for autonomi bli tilfredsstilt (Sarrazin et al, 2002; Standage, Duda & Ntoumanis, 2003; Kowal & Fortier, 2000). Ved at deres egne ferdigheter er standard for prestasjonsnivå og fokus er på innsats vil behovet for kompetanse bli tilfredsstilt (Ntoumanis, 2001; Sarrazin et al, 2002; Standage, Duda &
Ntoumanis, 2003). Behovet for tilhørighet vil bli tilfredsstilt gjennom at utøvrne hjelper hverandre og at samarbeid er sentralt i et mestringsklima (Sarrazin et al, 2002; Kowal &
Fortier, 2000; Standage, Duda & Ntoumanis, 2003).
Et prestasjonsklima antas å virke negativt inn på tilfredsstillelsen av de tre grunnleggende behovene på grunn av at det her er fokus på normative ferdigheter, sosial sammenlikning og at å feile blir sett på som mangel på kompetanse (Duda, 2001; Ames, 1992a).
Hypotese 2:
Det antas at det er en positiv sammenheng mellom tilfredsstillelsen av de psykologiske behovene og skikjørernes opplevelse av flow.
Underliggende antagelser:
På bakgrunn av forskningen til Deci & Ryan (1985, 2000a) rundt de tre grunnleggende psykologiske behovene og forskning rundt flow (Kowal & Fortier, 1999, 2000), antas det at en tilfredsstillelse av disse behovene vil ha en positiv sammenheng med frikjørernes
opplevelse av flow. Gjennom en tilfredsstillelse av behovet for autonomi, kompetanse og
tilhørighet vil den aktuelle frikjøreren oppleve flow. Behovene vil bli tilfredsstilt gjennom at frikjørerne føler seg frie til å gjøre hva de vil, handler ut fra egne ønsker, utfordringene ved frikjøring som aktivitet er tilpasset hver enkelts ferdighetsnivå og at hver enkelt føler seg trygg og sikker i gruppa.
2 Metode
Hensikten med studiet har vært å undersøke motivasjonen til frikjørere. Gjennom å se nærmere på motivasjonsklimaet, tilfredsstillelsen av de tre psykologiske behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet og frikjørernes oppfattelse av flow vil motivasjonen bli kunne forklart nærmere.
2.1 Deltakere
399 menn og kvinner, fra tre ulike frikjøringskonkurranser (Røldal Freeride Challenge, Lofoten Freeride og Hemsedal Freeride) fikk spørreskjemaet på e-post. Av disse var det 121 frikjørere som besvarte spørreskjemaet. Det var 91 menn og 24 kvinner, gjennomsnittsalderen var på 28 år med et standardavvik på 11,87. Videre hadde 86 % av frikjørerne stått på ski i 8 år eller mer, 53 % av frikjørerne hadde i gjennomsnitt 46 skidager eller flere per sesong, 75 % av frikjørerne hadde deltatt på en form for konkurranse. Dette viste at denne gruppen
frikjørere var ganske erfarne.
2.2 Spørreskjema
Spørreskjemaet besto av ulike standardiserte spørreskjemaer, satt sammen for best mulig å gi svar på sentrale elementer knyttet til oppgavens problemstilling. Skjemaet var satt sammen slik at hvert underskjema tar for seg hver sin del av teorien. Sosiale faktorer ble satt i fokus ved oppfattet motivasjonsklima, mens de psykologiske behovene ble belyst gjennom tilfredsstillelsen av behovet for autonomi, kompetanse og tilhørighet. Til slutt ble
konsekvenser av motivasjonen tatt hånd om gjennom flowtilstanden. Siden undersøkelsen ble
gjennomført utenfor det som er sesong for frikjørerne, ble de bedt om å tenke tilbake på når de kjørte ski.
2.2.1 Sosiale faktorer/ Miljø
For å måle frikjørernes oppfattede motivasjonsklima falt valget på Peer Motivational Climate in Youth Sport Questionnaire (PeerMCYSQ) (Ntoumanis & Vazou, 2005). Dette ble oversatt til norsk av en tospråklig engelsklærer ved Vågsfjord VGS. Deretter ble det tilpasset slik at det passet inn i skikonteksten, (vedlegg 2). Det er et nytt skjema og er derfor lite brukt i forskningssammenheng. Skjemaet består av 5 ulike
underskalaer ”Improvement”, ”Relatedness Support”, ”Effort”, ”Intra-Team
Competition/Ability” og ”Intra-team Conflict”. Disse er igjen delt inn i mestrings- og
prestasjonsklima. Det er de siste inndelingene som er brukt i oppgaven, siden dette passer best til problemstillingen. Ordlyden på spørsmålene var opprinnelig: On this team, most athletes…, denne ble skiftet til: ”De fleste frikjørerne i denne gruppe..., for å passe bedre til
skikonteksten. Frikjørerne svarte på spørsmålene på en fem-punkts skala fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig). Skjemaet består originalt av 21 utsagn, men et (nr 16) ble luket ut da dette ikke passet til oppgaven. Det handler om hvordan utøverne oppfører seg når laget ikke vinner. I frikjøring er det ikke noe lag som vinner og ofte er det ikke noen som vinner. Dermed ble spørsmålet sett på som ikke å passe inn i denne oppgaven. Reliabiliteten til spørreskjemaet var god. I denne undersøkelsen var Cronbachs Alpha for mestringsklima ,86, mens den for
prestasjonsklima var ,71. Senere ble spørsmål nr 4 luket ut på bakgrunn av dårlig ladning (,155) i faktoranalysen. Spørsmålet lød: De fleste frikjørerne i denne gruppe legger vekt på synspunktene til de beste.
2.2.2 Psykologiske behov
Behovet for autonomi ble målt med en versjon av Need satisfaction at Work Scale (Deci et.
Al., 2001), som er tilpasset idrettskontekster av Reinboth, Duda og Ntoumanis (2004). Den har blitt oversatt til norsk av Flatner, 2007). Spørsmål som omhandler kroppsøving eller andre idrettskontekster ble tilpasset frikjøring (vedlegg 2).. (F.eks: ”Når jeg er ute og kjører ski føler jeg at jeg kan gi uttrykk for mine ideer og meninger”.) Frikjørerne svarte på en syv- punktsskala fra 1 (helt uenig) til 7 (helt enig). Reliabiliteten var på ,80.
The perceived ability scale fra The Intrinsic Motivation Inventory (McAuley, Duncan &
Tammen 1989) ble brukt til å måle behovet for kompetanse. Roberts & Ommundsen (1996) oversatte skalaen til norsk for bruk i lagspill. Den ble igjen tilpasset skikonteksten, (vedlegg 2). Spørsmålene så dermed slik ut; ”Jeg opplever at… (…jeg har gode ferdigheter i
skikjøring”). Frikjørerne svarte på en fem-punktsskala fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig).
Cronbachs Alpha var ,83.
Ved å bruke spørsmål fra The Need for relatedness scale (Richer & Vallerand 1998) ble behovet for tilhørighet belyst. Den har blitt oversatt til norsk av Flatner (2007). Den ble igjen tilpasset skikonteksten, (vedlegg 2). Spørsmålene ble besvart på en fem-punktsskala fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig). Reliabiliteten til tilhørighetsspørsmålene var på ,88.
2.2.3 Konsekvenser/utfall av motivasjon
For å måle flowtilstanden til frikjørerne ble The Dispositional Flow Scale-2(DFS-2) (Jackson
& Eklund 2004) tatt i bruk. DFS-2-skalaen er oversatt til norsk av Vea (2005). Den ble igjen tilpasset skikonteksten slik at den passet inn i oppgaven, (vedlegg 2). Skalaen er utviklet for å kunne måle flow i sammenheng med sport og fysisk aktivitet. Den ble valgt framfor Flow
State Scale (Jakcson & Eklund, 2002) på grunn av at den sier noe om den generelle flowopplevelsen, mens Flow State Scale konsentrerer seg om en ”her- og- nå”- flow, en opplevd flow i sammenheng med en spesiell konkurranse/hendelse (Jackson & Eklund, 2002).
Skalaen består av 9 subskalaer, som måler de 9 ulike faktorene for flow (Balanse mellom ferdighet og utfordring, gå i ett med aktiviteten, klare mål, entydig feedback, konsentrasjon om oppgaven, følelse av kontroll, tap av selvbevissthet, endret oppfattelse av tid og autotelisk opplevelse). Utsagnene lyder da som følger: ”Når jeg deltar i skikjøring…”. Frikjørerne svarte på de ulike utsagnene på en fem-punktsskala fra 1 (aldri) til 5 (Alltid). Reliabiliteten varierte fra ,52 på konsentrasjon til ,88 på autotelisk opplevelse. Sees det i sammenheng med faktoranalysen har denne faktoren dårlige ladninger, fra ,153- 367. Samtidig er det få
spørsmål, 3-4, på hver underkategori. Dette kan føre til at reliabiliteten er dårlig.
Konsentrasjonsfaktoren ble ikke tatt med i videre arbeid på grunn av lav alphaverdi. Det ble også konstruert en variabel for å kunne se på frikjørernes generelle opplevelse av flow.
2.3 Prosedyre
Før spørreskjemaet kunne bli sendt ut til de respektive deltakerne, måtte det gjennomføres et pilotintervju for å undersøke at spørreskjemaet var anvendelig. Spørsmålene ble testet for å se om de var lett forståelige og at det var knyttet enkelthet til å svare på dem. To gutter og en jente, i samme aldersgruppe og miljø, svarte på alle spørsmålene og ga så tilbakemelding på hva de mente burde utbedres før skjemaet kunne sendes ut. To av dem ga utfyllende muntlige kommentarer knyttet til spørreskjemaet. Etter at disse testene var utført, ble skjemaet
forbedret i henhold til de krav som hadde kommet frem. Da ble spørsmål 31 og 33 forandret, slik at de ble lettere å forstå.
Samtidig som arbeidet med utformingen av spørreskjemaet foregikk, ble det opprettet kontakt med Norway Freeride Challange (NFC), ved Fredrik Geelmuyden. I en e-post ble det forklart hva som var av interesse og en kort beskrivelse av oppgavens problemstilling og tematikk, i tillegg til hvilke undersøkelsesobjekter som var ønskelige. Svaret fra NFC var positivt.
Deretter ble det sendt en e-post til lederne for de respektive konkurransene. Denne e-posten lignet på den som ble sendt til NFC, det ble forklart hva saken gjaldt og tematikken rundt oppgaven. Alle lederne stilte seg positive til forespørselen om utgivelse av deltakerlistene.
Dermed var det tilgang til de ønskelige undersøkelsesobjektene og det ble brukt deltakere av begge kjønn, både fra alpint og telemarkklassene.
Dernest ble deltakerlistene satt sammen for å få en fullstendig liste over de aktuelle undersøkelsesobjektene. Da ble e-postene til deltakerne sendt hvor det ble forklart hva det gjaldt og hvor det videre ble spurt om de kunne tenke seg å svare på spørreskjemaet. E-posten inneholdt også en forklaring av spørreskjemaet og hva de skulle gjøre for å returnere svarene etter at de hadde fullført skjemaet. Tre ganger ble det sendt ut e-post for å purre på de som ikke hadde svart, som da fikk en ny mulighet til å svare på spørreskjemaet.
3 Resultat
Det ble antatt at et oppfattet mestringsklima ville ha en positiv effekt på tilfredsstillelsen av de tre psykologiske behovene. Et oppfattet prestasjonsklima ville derimot ha en negativ
sammenheng med de tre psykologiske behovene. Videre vil en tilfredsstillelse av behovene ha en innvirkning på frikjørernes opplevelse av flow.
I dette kapittelet presenteres statistiske resultater som har kommet frem gjennom arbeidet med analyser. Det vil først bli presentert en gjennomgang av den deskriptive statistikken. Deretter følger en gjennomgang av korrelasjoner mellom de mest sentrale elementene innenfor oppgaven. Til slutt vil det bli en redegjørelse av de resultater som kom frem av
regresjonsanalysene.
3.1 Deskriptiv statistikk
Nedenfor (tabell 1) blir gjennomsnitt (M) og standardavvik (SD) for de mest sentrale elementer (mestringsklima, prestasjonsklima, autonomi, kompetanse, tilhørighet og de 9 faktorene innen flow) innenfor oppgaven presentert. Gjennomsnittet er her det aritmetiske gjennomsnitt. Det er den formen for å måle den sentrale tendensen som er mest brukt.
Gjennomsnittet regner ut forholdet av en bestemt score til en middels score i et datasett.
Standardavvik måler spredningen av de ulike verdiene i et datasett eller hvor langt enkeltobservasjoner gjennomsnittelig ligger fra aritmetisk gjennomsnitt i tallmaterialet.
For å sjekke eventuelle kjønnsforskjeller i variablene ble det gjennomført 3 one-way
MANOVA'er henholdsvis på motivasjonsklima, tre psykologiske behov og flow. Analysene
viste ingen signifikante kjønnsforskjeller i variablene. Derfor ble det ikke gjort videre analyser.
Tabell 1: Deskriptiv statistikk (n=121).
M SD α
Mestringsklima 4,07 0,48 0,86
Prestasjonsklima 2,89 0,58 0,70
Autonomi* 6,01 0,77 0,79
Kompetanse 4,24 0,58 0,87
Tilhørighet 4,39 0,55 0,87
Balanse mellom utfordring og ferdighet
4,07 0,59 0,84
Å gå i ett med aktiviteten 3,76 0,74 0,84
Klare mål 3,92 0,65 0,80
Tilbakemelding 3,87 0,63 0,84
Kontroll 4,01 0,59 0,69
Tap av selvbevissthet 2,44 0,77 0,74
Endret oppfattelse av tid 3,62 0,76 0,82
Autotelisk opplevelse 4,67 0,48 0,88
Generell Flow 3,77 0,40 0,81
*Merk: Autonomi har en skala som går fra 1-7. Mens alle de andre har en skala fra 1-5.
Merk: Konsentrasjon er ikke med på grunn av lav alphaverdi. Den vil ikke bli tatt med i videre arbeid med denne studien.
Tallene viste at de spurte frikjørerne oppfattet et sterkere mestringsklima (4,07), enn prestasjonsklima (2,89). Videre viste tallene at de tre psykologiske behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet, varierer fra 4,24 – 6,01. Når det gjelder de ulike underkategoriene
av flow varierte det har fra 2,44 (Tap av selvbevissthet) – 4,67 (Autotelisk opplevelse). Den samlede opplevelsen av flow var 3,77 (Generell Flow).
3.2 Korrelasjonsanalyse
Korrelasjonsanalysen er et viktig redskap når sammenhenger mellom de forskjellige
variablene i undersøkelsen skal belyses. Den tar for seg to ulike typer samvariasjon. Enten er det samvariasjon mellom to variabler (bivariat korrelasjon) eller så er det sammenheng mellom flere variabler (multivariat korrelasjon). I denne analysen ble det brukt Pearson produkt-moment korrelasjon. P-verdien blir sammenliknet med Cronbach`s Alpha for å vurdere om det er korrelasjon mellom ulike verdier. En perfekt korrelasjon er +1, da øker verdien av Y med samme mengde for hver økning av verdien X. Mens en korrelasjon på -1 indikerer at det er et perfekt motsatt forhold, der verdien av den avhengige variabelen øker med samme mengde som den uavhengige variabelen (Fink, 2003). En korrelasjon på 0 indikerer at det er ingen korrelasjon mellom den avhengige og den uavhengige variabelen.
Tabell 2: Korrelasjonsmatrise
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14
1. Mestringsklima 1,00
2. Prestasjonsklima ,105 1,00
3. Autonomi ,560** ,298** 1,00
4. Kompetanse ,274** ,139 ,375** 1,00 5. Tilhørighet ,538** -,080 ,448** ,262** 1,00 6. Balanse mellom
utfordring og ferdighet
,459** ,170 ,488** ,663** ,336** 1,00
7. Å gå i ett med aktiviteten
,154 ,052 ,275** ,562** ,171 ,571** 1,00
8. Klare mål ,469** ,180 ,405** ,451** ,369** ,763** ,501** 1,00
9. Tilbakemelding ,307** ,218* ,330** ,509** ,232* ,712** ,461** ,718** 1,00
10. Kontroll ,360** ,050 ,342** ,667** ,280** ,794** ,576** ,635** ,579** 1,00 11. Tap av
selvbevissthet
,181* ,230* ,018 -,051 -,070 -,054 -,087 -,055 -,062 -,100 1,00
12. Endret oppfattelse av tid
,202* ,127 ,181* ,093 ,135 ,200* ,163 ,222* ,059 ,214* ,143 1,00
13. Autotelsik opplevelse
,421** ,086 ,389** ,423** ,377** ,611** ,291** ,547** ,341** ,582** -,031 ,294** 1,00
14. Generell Flow ,502** ,202* ,469** ,618** ,323** ,857** ,677** ,828* ,727** ,795** ,157 ,453** ,660** 1,00
Tabell 2 viser at mestringsklima korrelerte med de tre behovene for autonomi (.560**), kompetanse (.274**) og tilhørighet (.538**). Videre korrelerte prestasjonsklima positivt til autonomi (.298**), mens det var ingen signifikant korrelasjon til kompetanse (.139) og korrelerte negativt, men ikke signifikant, med tilhørighet (-.080). Når det gjelder de ulike faktorene for flow korrelerte alle positivt til mestringsklima (fra .181* med Tap av
selvbevissthet til .469** med Klare mål). Den eneste faktoren som ikke hadde en signifikant korrelasjon til mestringsklima var Å gå i ett med aktiviteten (.154). Generell Flow(.502**) korrelerte positivt til et oppfattet mestringsklima. Det var kun Tilbakemelding (.218*), Tap av selvbevissthet (.230*) og Generell Flow (.202*) som korrelerte signifikant positivt til
prestasjonsklima. De andre faktorene korrelerte svakt og ikke signifikant til prestasjonsklima (.050 - .170).
De tre psykologiske behovene korrelerte, som ventet, sterkt med hverandre. Den eneste faktoren som ikke signifikant korrelerte til autonomi var tap av selvbevissthet (.018). Behovet for kompetanse korrelerte positivt med alle underkategoriene av flow (.382** -.667**). Det var kun to faktorer som ikke korrelerte signifikant, og det var tap av selvbevissthet (-.051) og endret oppfattelse av tid (.093). Til slutt er det behovet for tilhørighet som korrelerte med alle underfaktorene for flow (.232* -.377**), med unntak av å gå i ett med aktiviteten (.171), tap av selvbevissthet (-.070) og endret oppfattelse av tid (.135).
3.3 Regresjonsanalyse
For å kunne forklare sammenhengen mellom motivasjonsklimaets betydning på frikjørerens motivasjon gjennom tilfredsstillelsen av de tre psykologiske behovene og hvordan dette påvirker opplevelsen av flow, har det blitt tatt i bruk multiple regresjonsanalyser. Denne typen statistisk analyse blir brukt til å se på forholdet mellom avhengige og uavhengige variabler.
Det vil kunne vises hvor mye forklart varians de uavhengige variablene til sammen forklarer
