• No results found

Grønnsakskart for Vestfold

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Grønnsakskart for Vestfold"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

fakta

04 13

Grønnsakskart for Vestfold

Det er et mål å øke den samlede matproduksjonen i Norge. Skog og landskap har, i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning Viken, utviklet kart som viser jord- bruksarealets egnethet for dyrking av ulike grønnsaker.

Kartene er tilgjengelige kun for Vestfold, og inndeler jordbruksarealene i tre klasser. Ved å identifisere area- ler som er best egnet for dyrking av de ulike grønnsaks- slagene, gis man et verktøy for å øke produksjonen av etterspurte, norskproduserte grønnsaker.

Bakgrunn

Jord- og terrengegenskaper fra jordsmonnkartleggin- gen i fylket er sammenstilt med de ulike grønnsaks- slagenes krav til egenskaper ved jorda og terrenget.

Egnethetskartene tar ikke hensyn til tørkeutsatthet, men legger til grunn at kulturene kan vannes ved behov. Noen av grønnsaksslagene har begrenset dyr- kingsmulighet i deler av Vestfold grunnet klima. For klimaavhengige vekster framkommer arealets egnet- het som et resultat av både jord- og terrengegenska- per og klimasone. Vestfold er inndelt i tre klimasoner.

Områdene utenfor Raet utgjør den beste klimasonen (sone 1). Tele- og snøforhold den 20. april utgjør gren- sen mellom sone 2 og 3.

Følgende egnethetskart presenteres:

Vekster som er begrenset av klima ved dyrking i Vestfold:

Tidligkulturer. Vekster som ikke er begrenset av klima ved dyrking i Vestfold: Gulrot/persillerot, løk, salat.

Senere vil egnethet for dyrking av kålvekster, bønner, selleri, beter, mais, vårløk og asparges være tilgjenge- lig.

Dokumentere egnethet i omdisponeringssaker

Mange av de mest verdifulle områdene for tidligkul- turer, både ut i fra forhold ved jorda, terrenget og klimaet, er samtidig under et stort press for omdis- ponering. Dyrking av tidligkulturer er en økonomisk svært viktig produksjon. Ved å dyrke tidligkulturer på jord som fra naturens side er noe krevende, kan man sitte igjen med et bedre økonomisk resultat, enn ved dyrking av for eksempel korn på de samme arealene. I store arealplansaker vil Jordkvalitetskartet være mest egnet for å vurdere jordkvalitet på ulike arealer opp i mot hverandre. I omdisponeringssaker som gjelder et mindre geografisk område er det mest fornuftig å se på arealets egnethet for den økonomisk mest lønn- somme veksten i området, eksempelvis arealets verdi som produksjonsgrunnlag for tidligkulturer.

Siri Svendgård-Stokke og Frauke Hofmeister

Fig. 1 Gulrotdyrking i Lågendalen, Larvik kommune. Med vanning gir disse arealene store og årvisse gode avlinger. (foto:

Ragnhild Sperstad)

(2)

Norsk institutt for skog og landskap, Postboks 115, 1431 Ås. Tlf. 64 94 80 00

www.skogoglandskap.no

fakta

04 13

Vekstskifter gir gode og bærekraftige avlinger

For kulturvekster generelt er det positivt med et godt vekstskifte, men for grønnsaker er dette avgjørende.

Uten et tilfredsstillende vekstskifte, vil risikoen for oppblomstring av skadegjørere bli for stor, og avlin- gen vil reduseres i både kvantitet og kvalitet. Kart som viser hvor dyrking av de ulike grønnsaksslagene har størst mulighet for å lykkes, vil gjøre det enklere å søke etter egnet leiejord når en må utenfor eget område for å få et tilfredsstillende vekstskifte.

Eksempel på bruk:

Arealanalyse ved omdisponering av dyrka mark

Dyrking av tidligkulturer stiller spesielle krav til jorda.

Forutsetningene som er lagt til grunn i kartet Jordkva- litet tar utgangspunkt i egenskaper ved jorda for en generell agronomisk bruk. Under presenteres et areal i Horten kommune for kartene Jordkvalitet og Egnethet for tidlig kulturer.

Tørkeutsatthet er den viktigste årsak til nedklassifise-

ring av jordkvalitet i det valgte området (orange farge).

I det valgte området er en stor overvekt av jord med liten evne til å lagre vann. For dyrking av tidligkulturer er denne egenskapen ved jorda en fordel, i og med at problemer med tele og påfølgende teleløsning og vannopphopning er lite på slike arealer. Jorda i dette området vamres tidlig opp og er tidlig lagelig for jord- bearbeiding. Hoveddelen av arealene er i klassen godt egnet for tidligkulturer (mørk grønn farge). Med styrt vanning gjennom den korte og intensive vekstseson- gen trygges dyrking av tidligkulturer på slike arealer.

I dette området er dyrking av tidligkulturer en økono- misk svært viktig produksjon. Ved ønske om en even- tuell omdisponering av dyrka mark i et slikt område, er det dermed mest riktig å legge Egnethet for tidlig kulturer til grunn for en beslutning.

Arbeidet ble gjennomført etter initiativ fra Vestfold- Mat SA og FMLA Vestfold med støtte fra VRI Vestfold.

Fig. 2 Utsnitt som viser Jordkvalitet og Egnethet for tidligkulturer for et område i Horten kommune.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I de prosjektene hvor brukerne har vært med finner vi ingen signifikante forskjeller mellom ”De beste” og ”Resten” på i hvilken grad brukerne var aktivt involvert i prosjektet..

I høyere deler av Bogafjell avtar tettheten av skogen, men på grunn av dette fremheves karakteren for også denne delen av Bogafjell. Her preget av åpenhet, oversikt

Flere av studiene påpeker at tilrettelegging i fysiske omgivelser er sentralt for å fremme arbeidsdeltakelse for personer innenfor AST (Hedley m.fl., 2017; Dreaver m.fl.,

13. det er naivt å tro at politiet skal sørge for lovlig fart i trafikken. dertil er det for mange veger og for lite politi. dessuten fins det radarvarslere gPS og all

setningen om flere eldre og marginaliserte grupper i arbeid, er nødt til å bidra til et høyere sykefravær i forhold til andre land som ikke kjennetegnes av dette bildet.. Flere

•  Det skal realiseres en pedagogisk praksis som gir et bedre læringsutbytte for alle elever i kommunen. Det er et særlig fokus på skolenes arbeid med å

Avtalen som nå er inngå med Gundersen-Lutheran’s i La Crosse, vil imidlertid gi å e studenter i året mulighet for å få et gratis fire ukers studieopphold, ikke som alternativ

Menighetsblad for Nordre Land og Torpa Utgiver: Torpa mgh.råd, Lunde mgh.råd, Nordsinni mgh.råd og Østsinni menighetsråd.. Redaktør: Anita Roen Kasserer: