Spesialundervisning - viktige faktorer for å lykkes med endringsarbeid

Spesialundervisning - viktige faktorer

for å lykkes med endringsarbeid

Kilder til foredraget

•  Rådgiver PPT

•  Leder av HIPPT

•  Forskning og utviklingsarbeid på SePU

§  Evaluering av spesialundervisning på kommunenivå

§  Evaluering av spesialundervisning i Kunnskapsløftet

§  Forskning på skoler med gode resultater

§  Utviklingsarbeid i Norge og Danmark

•  Internasjonal og nasjonal forskning

Spesialundervisning

•  Evaluering av spesialundervisning i Kunnskapsløftet:

§  Vanskelig å definere hva spesialundervisning er

‒ Varierer fra 1 % til 20 % av elevene

‒ Lite hensiktsmessig å gjøre en formalavgrensing

§  Gjennomføringen ser i liten grad ut til å være basert på prinsipper for god undervisning:

‒ Reaksjonstid

‒ Kompetanse

‒ Relasjoner elev - lærer

‒ Forventninger / Resultatorientering

Spesialundervisning

•  Politisk målsetting om å redusere omfanget av

spesialundervisning ved inngangen til Kunnskapsløftet St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring

•  Denne målsettingen understøttes av forskning som peker på fellesskapsløsningene i skolen som de mest bærekraftige (Jenssen og Lillejord 2009).

Spesialundervisning

•  Den reelle utviklingen vært en gradvis økning i omfanget av spesialundervisning

(Meld. St. 18 (2010–2011)

•  2011/2012: 8,6 prosent av elevene mottar spesialundervisning

(GSI 2011/2012)

•  Vi har dermed en paradoksal situasjon der omfanget av

spesialundervisning er økende, på tross av politiske signaler og forskningsresultater.

HVA HAR FÅTT OSS TIL Å TRO

AT SPESIALUNDERVISNING ER

ET RASJONELT SVAR PÅ DET Å

MISLYKKES I SKOLEN?

Hvilke tilkoblinger velger vi når vi står i pedagogiske utfordringer?

økonomi

vitenskap jus

Eleven Undervisningen

Valg av strukturelle tilkoblinger

Det økonomiske systemet.

Det ligger økonomiske motiver i spesial-undervisningen. Endringer i tildelingsmodell påvirker omfanget av spesialundervisning.

Knudsmoen m.fl.(2011), (2012)

I kampen om ressursene skyves enkeltelever fram.

Valg av strukturelle tilkoblinger

Det juridiske systemet.

Det juridiske perspektivet ved forvaltningen er i seg selv en opprettholdende faktor for behovet for spesialundervisning.

Markussen m.fl. (2007)

Individuelle rettigheter prioriteres foran arbeid med systemet.

Fylling og Handegård (2009)

Valg av strukturelle tilkoblinger

Det vitenskapelig systemet.

Konkurrerende perspektiver:

Sterk kobling til psykiatrisk / medisinsk forskning Svak kobling til pedagogisk forskning

Sorkmo (2011), Aasen m.fl (2010)

Valg av strukturelle tilkoblinger

Utdanningssystemet.

Lærere gir uttrykk for at innføring av kompetansemål er en viktig årsak til en økning i omfanget av spesialundervisning. De ønsker å ha ryggen fri.

Knudsmoen mfl. (2011).

I en situasjon der

-  lovfestede rettigheter fortolkes til individnivå -  økonomiske ressurser utløses på individnivå -  og det velges individorienterte vitenskapelige

forklaringsmodeller,

blir enkelteleven med særlige behov det nødvendige sentrum.

Leaders of learning

Ledelse av læring i ulike nivåer

§  Ledelse av distrikter

§  Ledelse av skoler

§  Ledelse av

elevenes

Professional learning communities

«

1

•  The fundamental purpose of our school is to ensure that all students learn at high levels.

2

•  If we are to help all students learn, it will require us to work collaborativelly in effort to meet the needs of each student.

Bygge kapasitet – whole system reform

•  Dialog og læring mellom nivåer av ledelse, helt ut i klasserommet.

•  Tydelige målsettinger

•   Skolebasert kompetansebygging

•   Forskningsbasert praksis

•  Omdømmebygging for skole og utdanning

•   Hva med PP-tjenesten i et slikt utviklingsbilde?

Mål for et utviklingsarbeid

• 

Det skal realiseres en pedagogisk praksis som gir et bedre læringsutbytte for alle elever i kommunen. Det er et særlig fokus på skolenes arbeid med å fremme elevenes

grunnleggende ferdigheter.

• 

Skoleeier, skoleledere og lærere ved alle skolene skal ha en grunnleggende resultatorientert kultur og kompetanse i å analysere kompetanse for å forbedre kvalitet og

læringsutbytte.

• 

Det skal eksistere et nært samarbeid mellom

Tre tiltaksområder

•  Et kvalitetssikringssystem for pedagogisk praksis og elevenes læringsutbytte

§  Måler viktige faktorer i læringsmiljøet

•  Skolebasert kompetanseutvikling for skoleledere, lærere og pp- tjenesten.

§  Felles referanser og felles målsetting

•  Kvalitetssikring av spesialundervisningen.

§  Ivareta prinsipper for god undervisning

Effektive intervensjoner for elever som sliter i skolen

(Nordahl 2012)

•  Alle elever skal ha effektiv undervisning hver dag

•  Møte elevenes faktiske problemer

•  Tydelige forventninger til elevene

•  Regelmessig evaluering elevens læringsutbytte

•  Hjelpen og støtten må justeres

•  Strategiene må være systematiske

•  Strategiene og undervisningen skal iverksettes

Suksesskriterier i spesialundervisning

(Egelund 2009)

•  utgangspunkt i elevens komplekse vansker, ikke standardløsninger

•   kompetanse hos lærerne og god relasjon

•   veiledning fra PPT

•  elevene er minst like mye i fellesrommet som de er i

segregerte tilbud

Aasen, A., A. Kostøl, T. Nordahl og D. Wilson 2010. «Onger er rare.» Evaluering av

spesialundervisningen i Østre Toten kommune. Rapport 4/2010. Elverum: Høgskolen i Hedmark.

Bachmann. K. og P. Haug 2006. Forskning om tilpasset opplæring (nr. 62). Volda: Høgskulen i Volda.

Egelund, N. og S. Tetler 2009. Effecter av specialundervisningen. Pædagogiske vilkår i komplicerede læringssituationer og elevenes faglige, sociale og personlige resultater. København: Danmarks

Pædagogiske Universitetsforlag.

Fylling, I. og T. Handegård 2009. Kompetanse i krysspress? Kartlegging og evaluering av PP- tjenesten. Bodø: Nordlandsforskning.

GSI 2011/2012. Grunnskolens informasjonssystem. Lokalisert 05.01.12 på:

https://www.wis.no/stat09/application/main.jsp?languageId=1.

Hattie, J. 2009. Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge.

Jenssen, E. og S. Lillejord 2009. Tilpasset opplæring: politisk dragkamp om pedagogisk praksis. Acta Didactica Norge – tidsskrift for fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid i Norge,Vol 3(1)

Knudsmoen, H., G. Løken, T. Nordahl og T. Overland 2011. Tilfeldighetenes spill. En kartlegging av spesialundervisning 1–4 timer pr. uke. Elverum: Høgskolen i Hedmark.

Markussen, E., M. Strømstad, E. Carlsen, R. Haustätter og T. Nordahl 2007. Inkluderende

spesialundervisning? Om utfordringer i spesialundervisningen. Oslo: NIFU/STEP-rapport 19/2007.

Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Nordahl, T., S. Mausethagen og A.K. Kostøl 2009. Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. En kvantitativ og kvalitativ analyse av

forskjeller og likheter mellom skolene. Elverum: Høgskolen i Hedmark.

Nordahl, T. og R. Hausstätter 2009. Spesialundervisningens forutsetninger, innsatser og resultater. Rapport 9/2009. Hamar: Høgskolen i Hedmark.

Nordenbo, S.E., M. Søgaard Larsen, N. Tiftikci, R.E. Wendt og S. Østergaard 2008. Lærerkompetencer og elevers læring i førskole og skole – et systematisk review udført for Kunnskapsdepartementet. I: Evidensbasen. København:

Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning, DPU, Aarhus Universitet.

Persson, B. 1997. Den motsägelsesfulla specialpedagogiken: motivering, genomförande och konsekvenser. Specialpedagogiske rapporter nr. 4.

Göteborg: Göteborgs universitet.

Reese-Schäfer, W. 2009. Niklas Luhmann – en innføring. Oslo: Abstrakt forlag.

Skogen, K. 2010. Kvalitetsutvikling i spesialpedagogikken, i J. Buli-Holmberg og S. Nilsen (red.): Kvalitetsutvikling av tilpasset opplæring. Oslo:

Universitetsforlaget.

Skrtic, T.M. 1991. Behind special education: a critical analysis of professional culture and school organization. Denver: Love Publishing Company.

Sorkmo, J. 2011. Statped – siste epoke i mer enn 100 års statlig