Bioforsk Rapport
Vol. 3 Nr. 164 2008
Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Feltrapporter fra programmet i 2007 – Del 1
Bioforsk Jord og miljø
Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås
Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10 post@bioforsk.no
Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås
Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10 jord@bioforsk.no Tittel: Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltrapporter fra programmet i 2007.
Redaktør: Annelene Pengerud, Bioforsk Jord og miljø
Medforfattere: Marianne Bechmann, Johannes Deelstra, Hans Olav Eggestad, Alexander Engebretsen, Gro Hege Ludvigsen, Rikard Pedersen, Annelene Pengerud og Geir Tveiti, Bioforsk Jord og miljø;
Olav Lode, Bioforsk Plantehelse; Gustav Fystro og Paul Nerjordet, Bioforsk Øst, Løken; Ove Hetland og Erling Stubhaug, Bioforsk Øst, Landvik; Lill-Iren Dreyer og Per Magnus Hansen, Bioforsk Nord, Vågønes; Svein Selnes, Bioforsk Øst, Kise; Per Olav Westbye, Bioforsk Vest, Særheim; Åge
Molversmyr, IRIS; Leif Inge Paulsen, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag; Ole K. Fladby, Fylkesmannen i Buskerud.
Dato: 16.12.2008 Tilgjengelighet: Åpen Prosjekt nr.:
2110184
Arkiv nr.:
Rapport nr.: ISBN nr.: Antall sider: Antall vedlegg:
164/2008 978-82-17-00445-5 371 1
Oppdragsgiver: Statens Landbruksforvaltning (SLF) Kontaktperson: Johan Kollerud og Bjørn Huso, SLF
Stikkord: Fagområde:
Jorderosjon, nitrogen, fosfor, pesticider,
avrenning, små landbruksdominerte nedbørfelt Landbruksforurensning Soil erosion, nitrogen, phosphorous, pesticides,
run off, small agricultural catchments Diffuse pollution from agriculture Sammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver
jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.
Summary
The Agricultural and Environmental Monitoring Program (JOVA) registers and reports on farming practices and the extent of erosion and nutrient losses from different agricultural systems on an annual basis. The catchments monitored are relatively small and dominated by agricultural activity, and selected in order to be representative of different agricultural practices and climatic conditions in Norway. Erosion and nutrient losses are reported based on agro-hydrological years, 1. May - 30.
April, whereas losses of pesticides are reported for 1. January - 31. Desember.
Land/fylke: Norge/mange
Ansvarlig leder Prosjektleder
Marianne Bechmann Gro Hege Ludvigsen
Innhold
Del 1
Forord………6
Lokalisering av JOVA-felt………7
Feltrapporter Mørdrebekken 2007……….. 9
Skuterudbekken 2007……….. 45
Kolstadbekken 2007……… 87
Bye 2007………. 115
Vasshaglona 2007………. 137
Hotrankanalen 2007……… 179
Volbubekken 2007……….. 205
Del 2 Feltrapporter Naurstadbekken 2007……… 233
Skas-Heigre 2007……… 253
Timebekken 2007………. 279
Heiabekken 2007……… 305
Lierelva 2007……… 341
Hobølelva 2007……… 353
Vedlegg: Miljøfarlighetsgrenser – beregning av MF-verdier……… 365
Analysespekter for pesticider
Forord
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Statens landbruksforvaltning (SLF). Rapporten er utarbeidet på grunnlag av data fra overvåkingsfelt som inngår i programmet Jord- og
vannovervåking i landbruket (JOVA). De ulike feltene rapporteres i hver sin delrapport. Feltene overvåkes med hensyn på erosjon og avrenning av næringsstoffer og pesticider. Overvåkingsfeltene representerer ulike driftsformer, klimatiske forhold og jordsmonn i Norge. Størrelsen på feltene varierer fra 50-331 000 dekar. Kart over geografisk plassering av overvåkingsfeltene vises på neste side.
Rapportene fremstiller overvåkingsdata fra de ulike feltene for 2007/08. Avrenning og tap av næringsstoffer og suspendert stoff rapporteres for agrohydrologisk år (1. mai-30. april).
Opplysninger om jordbruksdrift rapporteres for kalenderår. Dette gjør at tiltak i feltet i løpet av vekstsesongen kan relateres til avrenning gjennom hele vinteren, frem til ny vekstsesong neste år.
Pesticidrapporteringen følger kalenderåret.
JOVA-programmet ledes av Bioforsk Jord og miljø, og gjennomføres i samarbeid med Bioforsk Plantehelse, Bioforsk Øst, avd. Kise, Bioforsk Øst, avd. Løken, Bioforsk Øst, avd. Landvik, Bioforsk Vest, avd. Særheim, og Bioforsk Nord, avd. Vågønes. Andre samarbeidspartnere er International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Fylkesmannens miljø- og landbruksavdelinger i Buskerud og i Nord-Trøndelag. Forskere og fagansatte ved de nevnte samarbeidsinstitusjonene har utført
feltarbeid og skrevet enkelte av rapportene fra feltene. Se for øvrig forfattere på de enkelte rapportene.
Uttak av data til rapportering og kvalitetssikring er utført av forskere ved Bioforsk Jord og miljø.
Annelene Pengerud har hatt redaktøransvaret for rapporten. Marianne Bechmann har kvalitetssikret de delene av rapporten som omhandler næringsstoffer og avrenning. Olav Lode (Bioforsk
Plantehelse) og Gro Hege Ludvigsen har kvalitetssikret de delene som omhandler pesticider.
For enkelte felt er det noe usikkerhet knyttet til avrenningsmålinger. Det tas derfor forbehold om endringer av de tall som er presentert. Informasjonen om driftspraksis i feltene er basert på opplysninger fra gårdbrukerne, og opplysningene er følgelig beheftet med en viss usikkerhet. For enkelte felt er opplysninger om driftspraksis hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF).
For å vurdere konsekvensene av pesticider i overflatevann i Norge, er det benyttet en grenseverdi for miljøfarlighet (MF) for de forskjellige pesticider. Metoden for å beregne MF-grensen ble endret i 2004 (se vedlegg).
Takk til alle bidragsytere!
Ås, desember 2008
for Bioforsk, Jord og miljø
Marianne Bechmann Gro Hege Ludvigsen Annelene Pengerud
Bioforsk Rapport
Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Mørdrebekken 2007
Annelene Pengerud, Marianne Bechmann, Gro Hege Ludvigsen, Hans Olav Eggestad og Geir Tveiti, Bioforsk Jord og miljø; Olav Lode, Bioforsk Plantehelse
Innhold
1. INNLEDNING ... 12
2. BESKRIVELSE AV FELTET... 12
Beliggenhet ...12
Klima ...12
Topografi og jordsmonn...13
Arealer ...13
Punktkilder ...13
3. METODER ... 14
Måleutstyr, prøvetaking og feilkilder ...14
Innsamling av skiftedata ...14
4. JORDBRUKSDRIFT... 15
Vekstfordeling ...15
Jordarbeiding og fangvekst...15
Gjødsling ...16
Avlinger ...18
Bruk av pesticider...18
5. AVRENNING ... 20
Nedbør og temperatur ...20
Avrenning...21
Konsentrasjoner og tap av suspendert stoff, fosfor og nitrogen ...21
Pesticider...26
6. OPPSUMMERING... 27
7. LITTERATUR ... 28
1. INNLEDNING
Overvåking av Mørdrebekken utføres av Bioforsk Jord og miljø. Nedbørfeltet til Mørdrebekken er valgt fordi det er representativt for korndyrkingsområdene på Romerike (deler av Østlandet).
Overvåkingen av feltet startet i 1991. Rapporteringen av erosjon og næringsstoffavrenning er basert på agrohydrologisk år, fra 1. mai til 30. april, mens pesticidrapporteringen følger kalenderåret.
2. BESKRIVELSE AV FELTET
Beliggenhet
Nedbørfeltet til Mørdrebekken er ca. 6800 daa og ligger i Nes kommune i Akershus (Figur 1).
Området dekkes av økonomisk kartverk, kartblad CT 049-5-2, CT 050-5-2, CT 050-5-4 og CU 050-5-3 fra 1984.
Figur 1. Kart over Mørdrebekkens nedbørfelt med målestasjonen avmerket (•).
Klima
Mørdrebekkens nedbørfelt er preget av typisk innlandsklima med normal nedbørmengde på 665 mm i året (Tabell 3). Normaltemperatur (1961-1990) for sommerperioden fra mai til og med september varierer fra 9,5 til 15,0 oC (månedsverdier), mens årsmiddel er 4,0 oC. Nedbørmengden i området er relativt liten i månedene februar-mai (basert på normal), mens 45 % av årsnedbøren normalt faller i perioden juli-oktober.
Topografi og jordsmonn
Nedbørfeltet domineres av flate arealer med ravinedaler og lange, delvis bratte hellinger ned mot hovedbekken. Ravinedalene er enkelte steder opp til 40 m dype. Terrenget flater ut mot store sletter (ca. 170 m o.h.) lenger vekk fra hovedbekken. Hele området dekkes av kvartærgeologisk kart 1:50 000 (NGO Ullensaker 1915 II). Høyeste punkt i feltet er ca. 230 m o.h. Målestasjonen ligger ca. 130 m o.h.
Området ble jordsmonnkartlagt i 1989 i samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap (tidl.
NIJOS). Jordsmonnet i feltet er dominert av siltavsetninger som varierer i tykkelse fra 0,5–1 m. Det er leire under siltavsetningene. Jordsmonnet på de dyrkede skråningene langs Mørdrebekken og sidebekkene er dominert av siltig mellomleire. Betydelige arealer i den sørlige halvdelen av feltet er bakkeplanert, og hele feltet ligger i et relativt erosjonsutsatt område.
Arealer
Dyrka mark utgjør 65 % av nedbørfeltets totalareal og er dominert av kornproduksjon med litt innslag av potet, eng og beite (Tabell 1 og Tabell 2a i vedlegg). Beitearealene ligger hovedsakelig i ravinedaler.
Mørdrefeltet er valgt for å representere
korndyrkningsområdene på Romerike (Foto: A.S.
Bechmann).
Tabell 1. Fordeling av arealer i Mørdrefeltet.
Arealtype Antall dekar (daa) % av totalt areal
Dyrka mark 4440 65
Skog 1920 28
Myr 269 4
Boligfelt 180 3
Sum 6809 100
Punktkilder
Avrenning fra punktkilder i Mørdrefeltet ble beregnet i 1993. Ingen store endringer har blitt registrert etter dette. Tabell 2 viser beregnet bidrag av nitrogen og fosfor fra punktkilder.
For septiktank/slamavskiller er det tatt utgangspunkt i hhv. 5 og 10 % rensing av N og P, for sandfilter bygget før 1985 hhv. 10 og 50 %, og for sandfilter bygget etter 1985 hhv. 30 og 80 %.
Basert på opplysninger om avstand fra punktkildene, jordsmonn og renseprosesser generelt, vurderes de tall som er gitt i Tabell 2 som maksimaltall (potensialet) av N og P fra punktkilder i feltet. Det som når fram til målestasjonen antas å være betydelig mindre.
Tabell 2. Beregnet avrenning av nitrogen og fosfor fra ulike punktkilder (kg/år)1. Punktkilde, type Nitrogen (N) Fosfor (P)
Husdyrgjødsellager, melkerom, silo 41,2 2,4 Husholdningsavløp, gårdsbruk 299 35 Husholdningsavløp, eneboliger 398 46 Sum punktkilder 738 83
1 Beregnet ut fra Håndbok i innsamling av data om forurensningstilførsler til vassdrag og fjorder, revidert utgave, Holtan (1990).
3. METODER
Måleutstyr, prøvetaking og feilkilder
Avrenningsmålinger og vannprøvetaking foretas ved hovedstasjonen ved utløpet av Mørdrebekken.
Det er installert et Crump-overløp med kontinuerlig måling av vannstanden. Vannføringen beregnes automatisk ved hjelp av en Campbell datalogger på bakgrunn av den målte vannhøyden og
vannføringsformelen for måleprofilet. Det tas ut vannføringsproporsjonale vannprøver i bekken.
Etter at en viss mengde vann har passert gjennom stasjonen blir det tatt ut en 50 ml vannprøve som samles opp i en dunk i et kjøleskap, slik at man får “blandprøver” som er representative for
vannføringen i de ulike uttaksperiodene. Blandprøvene blir normalt analysert med om lag 14. dagers mellomrom, men blandprøveperiodenes varighet varierer med avrenningsmengden. Data for
vannføring, lufttemperatur, vanntemperatur og konduktivitet blir overført daglig via telefon og modem til Bioforsk.
Hovedstasjonen har vært i drift siden 1991. Vinteren 1995-96 var det noen frostproblemer. Gjennom overvåkingsperioden har isolering og oppvarming av målerenna blitt forbedret flere ganger på grunn av frostproblemer. Lekkasje mellom plankene i målerenna ble tettet med vannfaste plater i slutten av september 2001.
Målestasjonen i Mørdrefeltet (Foto: A.S. Bechmann).
Innsamling av skiftedata
Det er totalt 27 bruk innenfor nedbørfeltet. Hvert år innhentes informasjon om gårdsdrift på skiftenivå. Bøndene i feltet registrerer all drift på skiftene gjennom året. Fra og med 1996 er det også innhentet informasjon om bruk av pesticider i Mørdrefeltet.
4. JORDBRUKSDRIFT
Vekstfordeling
Areal med korn- og oljevekster var dominerende i nedbørfeltet i 2007 som i tidligere år. Areal med vårkorn utgjør klart høyeste andel av totalt kornareal (Figur 2a/b og Tabell 2a/b i vedlegg). Det har vært en betydelig økning i potetareal i feltet de senere år, fra 125 dekar i 2000 til 626 dekar (daa) i 2007. Poteter blir i hovedsak dyrket på flate arealer i nedbørfeltet.
Figur 2a. Areal av ulike jordbruksvekster i 2007 og i gjennomsnitt for perioden 1990-2006.
0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
daa Høstkorn
Vårkorn Totalt korn
Figur 2b. Areal av vårkorn og høstkorn i perioden 1990- 2007.
Jordarbeiding og fangvekst
Det har vært en klar nedgang i høstpløyd areal i feltet. I 2007 ble kun 486 daa pløyd om høsten, og ikke noe av dette ble tilsådd med høsthvete (Figur 3a/3b og Tabell 3a/b i vedlegg). Til
sammenlikning ble 1164 daa høstpløyd i 2006, hvorav om lag 40 % ble tilsådd med høsthvete etter pløying. På 1990-tallet ble om lag 50 % av jordbruksarealet pløyd om høsten. Figur 3b og Tabell 3b i vedlegg viser overflatetilstand på jordbruksareal i feltet gjennom vinteren. Totalt 1010 daa ble harvet om høsten i 2007, hvorav om lag 200 daa ble tilsådd med høsthvete etter harving
(framkommer som sådd areal i Figur 3b). Det ble høstet poteter på 626 daa høsten 2007, uten noen form for jordarbeiding etterpå. Det var i 2007 noe økning i vårpløyd areal, og en betydelig nedgang harvet areal om våren i forhold til gjennomsnittet for tidligere år. All jordarbeiding utført etter 20.
august inngår i høstjordarbeiding.
Totalt areal med fangvekst var 610 dekar i 2007, hvilket er noe over de to foregående år, men betydelig lavere enn fangvekstareal i perioden 2000-2004. Fangvekst ble første gang registrert i år 2000 (Figur 3b). Da var arealet 1524 dekar. De etterfølgende år var arealet mellom 1000 og 2000 dekar, men ble i 2004 redusert til 982 dekar (Tabell 3b i vedlegg). Variasjoner i areal med fangvekst har sannsynligvis sammenheng med at tilskuddet har variert. Tilskuddsatsene økte i 1998, og dette medførte økt etablering av fangvekst rundt år 2000. Før dette var det ikke noe areal med fangvekst i feltet. Gjennomsnittet for perioden 1990-2006 som presenteres i Tabell 2a i vedlegg (497 daa) er derfor betydelig lavere enn gjennomsnittet for perioden 2000-2006 (1208 daa).
Figur 3a. Fordeling av jordarbeiding i 2007 og i gjennomsnitt for perioden 1990-2006.
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
høstet potet fangvekst sådd harvet pløyd stubb eng
Figur 3b. Overflatetilstand på jordbruksarealet pr. 31.
desember i perioden 1990-2007.
Gjødsling
Tabell 4–9 i vedlegget presenterer gjødsling med nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) i mineral- og husdyrgjødsel fordelt på sesonger, samt gjødsling til de dominerende vekster i feltet. Det er spesifisert om husdyrgjødselen kommer fra lager eller fra beitedyr. Gjødslingstallene er presentert som totalmengder tilført, så disse vil ikke nødvendigvis være et mål på mengde plantetilgjengelige næringsstoffer. Spredning i perioden 1. april – 19. august er definert som spredning vår-
/vekstsesong. Spredning resten av året er definert som høst-/vinterspredning. Det er redusert for gasstap av ammonium (NH4) fra husdyrgjødsel ved beregning av tilførte mengder nitrogen.
Gjennomsnittlig nitrogentilførsel for hele jordbruksarealet var 12,9 kg/daa i 2007, hvilket er omtrent som gjennomsnittet for perioden 1990-2006 (12,7 kg N/daa; Tabell 4 i vedlegg). Om lag 98
% av totalt tilført nitrogen ble tilført i form av mineralgjødsel. Nitrogengjødsling pr. vekst og arealenhet er presentert i Figur 4 og Tabell 7 i vedlegg. Denne omfatter gjødsel tilført etter siste høsting året før og gjødsel tilført i løpet av vekstsesongen inneværende år. Potetarealet ble tilført 13,0 kg N/daa i 2007, hvilket er noe over gjennomsnittet for tidligere år. I 2006 Høstrug og
høsthvete ble tilført hhv. 21,5 og 21,9 kg N/daa.
Figur 4. Tilførsel av totalnitrogen i mineralgjødsel og husdyrgjødsel i 2007 og i gjennomsnitt for perioden 1990-2006.
Det ble i 2007 tilført totalt 2,5 kg P/daa jordbruksareal, hvorav mineralgjødsel utgjorde 2,4 kg P/daa. Dette er på nivå med gjennomsnittlige tilførte mengder for tidligere år (2,3 kg P/daa; Tabell 5 i vedlegg). Potetarealet tilføres relativt mye fosfor, 4,1 kg P/daa i 2007 mot 4,3 kg P/daa i gjennomsnitt for tidligere år (Figur 5 og Tabell 8 i vedlegg).
Figur 5. Tilførsel av totalfosfor i mineralgjødsel og husdyrgjødsel i 2007 og i gjennomsnitt for perioden 1990-2006.
Areal per gjødseldyrenhet (daa/GDE) i feltet er beregnet både på grunnlag av husdyrtall og total mengde tilført P i husdyrgjødsel (spredd gjødsel og beitegjødsling) i nedbørfeltet. Disse er for 2007 beregnet til hhv. 91 og 160 daa/GDE, hvilket er hvilket er klart over gjennomsnitt for tidligere år i overvåkingsperioden (Tabell 1a/b i vedlegg). Økningen i areal per gjødseldyrenhet skyldes at antall slaktegris ble betydelig redusert i 2007, og at det ble spredt mindre husdyrgjødsel i feltet. Det må her nevnes at andelen husdyrgjødsel i feltet er liten sammenliknet med andelen mineralgjødsel. For husdyrgjødsel er det antatt 14 kg P/GDE.
Produksjon av slaktegris har vært klart dominerende husdyrproduksjon i feltet gjennom overvåkingsperioden, men med en klar nedgang de senere år. Det var ikke noe produksjon av slaktegris i feltet i 2007 (Tabell 1a/b i vedlegg). I perioden 2002-2006 ble det ikke oppgitt å være storfe og melkekyr innen feltet, men beiter ble da brukt til ammekyr fra gårdsbruk utenfor feltet.
Det ble i 2007 igjen registrert noe storfe og melkekyr innen feltet. I perioden 2002-2006 ble det kun oppgitt slaktegris og noen hester for gårdsbruk innenfor feltet. Det foreligger ikke opplysninger om husdyrtall for årene 1990-1993 og 1995.
Avlinger
Avlinger i feltet i 2007 var for alle vekster noe over gjennomsnitt for tidligere år i
overvåkingsperioden. Avlinger av havre, bygg og vårhvete var hhv. 461, 439 og 512 kg/daa. Avlinger av høsthvete og høstrug var hhv. 602 og 611 kg/daa. Potetavlingene i 2007 var 670 kg tørrstoff/daa, mot 642 kg tørrstoff/daa i gjennomsnitt for tidligere år. Det ble ikke høstet gras i feltet i 2007 (Figur 6 og Tabell 10 i vedlegg).
Figur 6. Avlinger for de viktigste vekster i 2007 og i gjennomsnitt for perioden 1990-2006. Potet- og engavlinger er i kg tørrstoff.
Bruk av pesticider
Tabell 11 og 12 i vedlegg viser forbruket av pesticider og vekstregulerende midler i 2007, samt sprøytetidspunkt og behandlet areal. Det ble til sammen brukt 37 ulike pesticider (aktive stoff) i nedbørfeltet, fordelt på 16 ugrasmidler, 14 soppmidler, 2 insektmidler, 3 klebemidler og 2 vekstregulerende midler. Totalt behandlet areal i 2007 var 3949 daa (Tabell 13 i vedlegg).
Det ble brukt ugrasmidler på rundt 86 % (ca. 3800 daa) av jordbruksarealet. Lavdosemidlet
tribenuron-metyl var det ugrasmiddelet som ble brukt på størst areal (ca. 1500 daa), etterfulgt av
et fluroksypyr 1-metylester (1460 daa). Mengdemessig var glyfosat det mest brukte stoffet (84 kg i totalt forbruk). Noe areal ble sprøytet flere ganger (Figur 7 og Tabell 13 i vedlegg).
Soppmidler ble brukt på ca. 1900 daa, tilsvarende 43 % av jordbruksarealet. Arealmessig ble midlene propikonazol og cyprodinil brukt i størst omfang. Det var hyppige sprøytinger med fluazinam.
0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500
Ugrasmidler Insektmidler Soppmidler Vekstregulerende midler
Klebemidler
daa
Ingen 1 x 2 x 3 x 4 x 5 x 6 x 7 x 8 x
Figur 7. Sprøytefrekvens. Antall sprøytinger (med handelspreparat) og behandlet areal i 2007.
Figur 8 viser mengden av ulike pesticider som er brukt i nedbørfeltet til Mørdrebekken hvert år. På vektbasis brukes det mest ugrasmidler, men med store årlige svingninger som hovedsakelig skyldes bruk av glyfosat. I 1997 og 2002 ble det brukt ca. 300 kg ugrasmidler i feltet, mens mengden brukt var betydelig lavere de andre årene. I 2007 ble det brukt ca. 200 kg ugrasmidler og ca. 170 kg soppmiddel. Dette er litt mer enn gjennomsnittet for alle år. Mengdemessig var det svært liten bruk (0,4 kg) av insektmidler i feltet i 2007 (tallene kommer ikke fram i figuren, se Tabell 12 i vedlegg).
De fleste insektmidler brukes i lave doser, men er også giftige i lave konsentrasjoner.
0 50 100 150 200 250 300 350
1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Gj.
snitt
kg aktivt pesticid
Ugrasmiddel Soppmiddel Insektmiddel Vekstreg. middel Klebemiddel
Figur 8. Bruk av ulike typer pesticider i perioden 1996-2007, angitt i kg aktivt stoff.
5. AVRENNING
Nedbør og temperatur
Temperatur- og nedbørnormaler (1961-1990) for området er hentet fra Meteorologisk institutt sin stasjon på Hvam-Tolvhus, mens månedlige verdier for overvåkingsperioden er fra
Landbruksmeteorologisk tjeneste (LMT) sin stasjon på Vandsemb. Gjennomsnittlig temperatur for 2007/2008 var 6,0˚C, klart over normalen på 4,0˚C (Tabell 3). Middeltemperatur for tidligere år i overvåkingsperioden er 4,9 ˚C (Tabell 14 i vedlegg). Særlig vintermånedene (desember-mars) var i 2007/08 klart mildere enn både normal og middel for tidligere år i overvåkingsperioden. Total nedbør i 2007/2008 var 786 mm. Nedbørnormalen for området er 665 mm (Tabell 3), mens middelnedbør for tidligere år i overvåkingsperioden er 720 mm (Tabell 14 i vedlegg). I 2007/2008 var det relativt mye nedbør i juni-juli, og i perioden januar-mars, med 107 mm nedbør i januar. Det var i august og oktober betydelig mindre nedbør enn både normal og middel for tidligere år i overvåkingsperioden.
Tabell 3. Temperatur- og nedbørnormaler (1961-1990) fra Meteorologisk institutt, Hvam-Tolvhus, og månedlige temperaturer og nedbør for 2007/2008 fra LMT, Vandsemb.
Temperatur, °C Nedbør, mm
Måned Normal 2007/2008 Normal 2007/2008
Mai 9,7 9,7 47 69
Juni 14,1 15,2 62 93
Juli 15,0 14,8 70 84
August 14,0 14,9 76 41
September 9,5 9,6 76 75
Oktober 5,1 5,4 75 24
November -1,4 -0,6 62 69
Desember -5,3 -2,7 49 60
Januar -6,9 -0,2 42 107
Februar -6,8 0,4 34 59
Mars -1,8 -0,4 37 70
April 3,2 5,4 35 36
Årsmiddel/sum nedbør 4,0 6,0 665 786
Avrenning
Total avrenning i 2007/2008 var 381 mm, klart over gjennomsnittet for tidligere år i overvåkingsperioden på 297 mm. Det var dette året særlig høy avrenning i juni-juli og i
vintermånedene januar-mars sammenliknet med tidligere år (Figur 9 og Tabell 15a/b i vedlegg), hvilket samsvarer med den høye nedbøren disse månedene. Høyest avrenning ble målt i januar, som en følge av flere fryse-/tineepisoder med temperaturer rundt frysepunktet og enkeltepisoder med mye nedbør. En enkeltepisode med mye nedbør tidlig i februar ga ikke utslag på avrenning da nedbøren kom som snø, og det var stabilt lave temperaturer. Avrenningen i høstmånedene september-november var lavere enn middel for tidligere år.
Differansen mellom nedbør og avrenning i 2007/2008 var 405 mm. Dette er innenfor variasjonen som er vist de siste ni år på 350-500 mm. Denne differansen representerer fordampningen, men inkluderer også usikkerheten i forbindelse med vannføringsmålinger, representativitet av nedbørmålinger, avgrensingen av nedbørfeltet og endringer i grunnvannsmagasin.
Figur 9. Nedbør (mm) fra LMT, Vandsemb (søyler) og avrenning ved Mørdre hovedstasjon (linjer) i 2007/08 og i gjennomsnitt for perioden 1991-2007.
Konsentrasjoner og tap av suspendert stoff, fosfor og nitrogen
Det ble totalt tatt ut 30 blandprøver for kjemiske analyser i 2007/2008. Vannføringsveid middelkonsentrasjon av suspendert stoff (SS) var 399 mg/L, total fosfor (TP) 498 µg/L og total nitrogen (TN) 4,3 mg/L (Tabell 19 i vedlegg). Konsentrasjoner av SS varierte mellom 16-940 mg/L, med høyeste konsentrasjoner målt i enkeltprøver i november og april, og laveste konsentrasjoner i august-oktober. Fosforkonsentrasjoner varierte mellom 81-1800 µg/L, med høyeste konsentrasjon i november. Nitrogenkonsentrasjoner varierte mellom 1,4-12,2 mg/L, med høyeste konsentrasjoner i juni og november. Det ble målt lave nitrogenkonsentrasjoner i vintermånedene januar og februar.
En god sammenheng mellom konsentrasjoner av SS og TP indikerer at mye av fosforet tapes i partikkelbundet form. Overflateavrenning fra jordbruksarealene, transport gjennom
grøftesystemene og erosjon i bekkeløpet er prosesser som antas å bidra til løsrivelse og transport av
partikler og partikkelbundet fosfor i feltet. Høyeste konsentrasjon av både SS og TP ble som nevnt målt i en prøve tatt ut i november. Andelen løst fosfor var veldig lav i denne prøven, hvilket
indikerer at mesteparten av fosforet var partikkelbundet. Under enkeltepisoder med kraftig erosjon kan det forekomme løsrivelse av undergrunnsjord med høy bindingskapasitet for fosfor. Denne jorda vil da binde det løste fosforet, og følgelig gi reduserte konsentrasjoner av løst fosfor. Det ble også målt høy nitrogenkonsentrasjon i denne prøven, hvilket kan tyde på denitrifikasjon og transport gjennom grøftesystemene. Andelen løst fosfor (i forhold til TP) var høy i enkeltprøver tatt på sensommeren (august og tidlig september), noe som kan skyldes punktutslipp fra bebyggelse i feltet.
Figur 10-12 viser vannføringsveide middelkonsentrasjoner for enkeltmåneder i 2007/2008 sammenliknet med månedsmiddel for tidligere år i overvåkingsperioden. Konsentrasjonene som framkommer i figurene vil avvike fra konsentrasjoner i enkeltprøver som presenteres i Tabell 19 i vedlegg. Månedsmiddel for både SS og TP var i 2007/2008 klart over middelkonsentrasjoner for tidligere år i perioden november-februar. I høstmånedene august-oktober var de vannføringsveide middelkonsentrasjonene klart under middel for tidligere år, hvilket kan forklares av noe mindre nedbør og avrenning i denne perioden i 2007/2008 sammenliknet med tidligere.
Vannføringsveide middelkonsentrasjoner for TN viser i noen grad motsatt mønster i forhold til middel for tidligere år sammenliknet med SS og TP, da med unntak av november hvor
middelkonsentrasjonen også for TN var høy sammenliknet med middel for tidligere år.
Vannføringsveide middelkonsentrasjoner av TN var særlig høye i mai-juni og september-november, for så å ligge betydelig under middel for tidligere år gjennom det meste av vinterperioden.
Figur 10. Månedlige konsentrasjoner av suspendert stoff (g SS/l) i 2007/2008 og i gjennomsnitt for perioden 1991-2007.
Figur 11. Månedlige konsentrasjoner av total fosfor (mg P/l) i 2007/2008 og i gjennomsnitt for perioden 1991-2007.
Figur 12. Månedlige konsentrasjoner av total nitrogen (mg N/l) i 2007/2008 og i gjennomsnitt for perioden 1991-2007.
Tapene av SS, TP og TN var i 2007/2008 over gjennomsnittlige tap for tidligere år, men noe lavere enn tapene målt de foregående to år. Tap av suspendert stoff var 245 kg SS/daa i 2007/2008, mot 156 kg/daa i gjennomsnitt for tidligere år. Totalt fosfortap var 306 g TP/daa, mot 182 g TP/daa i gjennomsnitt for tidligere år. Tap av total nitrogen var 2,5 kg TN/daa i 2007/2008, mot 2,2 kg TN/daa i gjennomsnitt for tidligere år (Tabell 15-17 i vedlegg).
Tapene av SS og TP var betydelig under middel for tidligere år i perioden august-oktober (Figur 13- 14), grunnet en kombinasjon av lave konsentrasjoner og lav avrenning. Lav avrenning i august og oktober er forklart av svært lite nedbør disse månedene. Tapene av både SS og TP økte så betydelig på senhøsten, og lå i hele perioden november-mars klart over middeltap for tidligere år. En relativt mild vinter med mye nedbør og flere fryse-/tineepisoder medførte høye tap disse månedene.
Tapene var særlig høye i januar grunnet mye nedbør, høy avrenning og høye konsentrasjoner. Også tapene i juli var høye sammenliknet med tidligere grunnet mye nedbør og høy avrenning denne måneden.
Tapene av TN var høye i juni og juli, hvilket antas å være forklart av gjødsling og mye nedbør i denne perioden. Kraftig nedbør kort tid etter gjødsling kan føre til store tap av nitrogen. Som nevnt ble høyeste nitrogenkonsentrasjon målt i en prøve tatt ut i juni (12,2 mg/L ). Gjennom vinteren (desember-mars) ble det også målt høye nitrogentap i feltet, i stor grad forklart av høy avrenning og høye konsentrasjoner (Figur 15).
Figur 13. Månedlige tap av suspendert stoff (kg/daa jordbruksareal) i 2007/2008 og i gjennomsnitt for perioden 1991-2007.
Figur 14. Månedlige tap av total fosfor (g/daa jordbruksareal) i 2007/2008 og i gjennomsnitt for perioden 1991-2007.
Figur 15. Månedlige tap av total nitrogen (g/daa jordbruksareal) i 2007/2008 og i gjennomsnitt for perioden 1991-2007.
I løpet av overvåkingsperioden har det vært en økning i konsentrasjoner og tap av SS, og da med særlig økning i høst- og vintermånedene. Denne økningen samsvarer dårlig med omfattende tiltaksgjennomføring i feltet de senere år. I 1990 ble om lag 70 % av arealet høstpløyd, mens kun 20-30 % av arealet har blitt pløyd om høsten de senere årene. Dessuten har det vært fangvekst på en del av arealet, hvilket også burde bidra til reduserte tap av SS. Det har ikke vært noen tydelig økning i arealet som blir tilsådd med høstkorn eller i arealet som harves om høsten. Økningen i potetareal kan ha bidratt til økt erosjonsrisiko, men skiftene med potet ligger på flate og lite erosjonsutsatte arealer. Erosjon i bekkeskrenter og i bekkeløp er antatt å bidra til økende SS
konsentrasjoner. Det er nå igangsatt undersøkelser for å forsøke å få et mål på hvor mye
bekkeerosjon bidrar til de totale SS tapene. Det deponeres i tillegg løsmasser i den nedre delen av feltet, og det er også igangsatt undersøkelser for å finne ut hvor mye erosjon i disse massene bidrar til SS tapene. Det ble satt ut en turbiditetssensor i feltet i mai 2008 som et ledd i forøket på å forklare de økte SS tapene.
Pesticider
Det ble i 2007 tatt ut 13 blandprøver som ble analysert med multimetoder for pesticider.
Prøvetakingsperioden varte fra begynnelsen av mai til begynnelsen av november. (Tabell 20 i vedlegg).
Det ble påvist pesticider i 10 prøver, og det ble totalt gjort 28 funn. Dette er litt flere funn enn i 2006 (Tabell 21 i vedlegg). Det ble påvist pesticider fra juni og ut hele prøvetakingsperioden.
Gjennomsnittlig konsentrasjon av pesticider i prøvene i 2007 var relativt lav (0,18 µg/l) og om lag som året før, men tre funn av soppmidler overskred grensen for miljøfarlighet (MF) i ferskvann (Tabell 22 i vedlegg).
Det ble påvist 9 forskjellige pesticider. Insektmidlet dimetoat ble påvist for første gang, mens alle de andre pesticidene er påvist tidligere år. Det ble påvist 4 ugrasmidler (MCPA, fluroksypyr, klopyralid og bentazon) og 4 soppmidler (propikonazol, prokloraz, azoksystrobin og cyprodinil).
Fenoksysyren MCPA ble rapportert brukt i nedbørfeltet på 1122 daa i 2007 og påvist i relativt lave konsentrasjoner i 3 prøver (høyeste 0,11 µg/L). Miljøfarlighetsgrensen (MF) for stoffet er 13 µg/L.
MCPA er et selektivt og systemiske bladherbicid som er relativt vannløselig. Det er aktivt stoff i en rekke handelspreparater som hovedsakelig brukes i korn og eng. MCPA kan også brukes mot rotugras i fruktdyrking. Eksempler på handelspreparater som inneholder MCPA er Ariane S, Actril 3D, MCPA 750 og Duplosan Super.
Fluroksypyr ble brukt på hele 1461 daa i 2007, og middelet ble påvist i en prøve tatt i juni med en konsentrasjon på 0,18 µg/L. Miljøfarlighetsgrensen (MF) for stoffet er 10 µg/L. Middelet brytes svært raskt ned. Fluroksypyr selges som enkeltpreparat (bl.a. Starane 180 og Tomahawk 180 EC) og i trippelblandingen Ariane S.
Klopyralid ble brukt på 1122 daa i trippelblandingen Ariane S. Middelet selges også som handelspreparatet Matrigon. Klopyralid ble påvist i en prøve i lav konsentrasjon (0,06 µg/L).
Miljøfarlighetsgrensen (MF) for stoffet er 71 µg/L. Nedbrytning varierer med pH, og middelet er relativt vannløselig.
Bentazon ble ikke oppgitt brukt i feltet i 2007, men det ble påvist i en prøve i lav konsentrasjon (0,03 µg/L). Miljøfarlighetsgrensen (MF) for stoffet er 80 µg/L. Bentazon er påvist i Mørdrebekken hvert år bortsett fra 2003. Middelet er relativt persistent, så funnet skyldes trolig bruk året før.
Blant annet på grunn av mange funn i JOVA-programmet, er bentazon nå bare tillatt brukt i noen få kulturer; erter, bønner og frøeng av rødkløver og timotei. Bentazon inngår i handelspreparatet Basagran.
Det var flest påvisninger av soppmiddelet azoksystrobin. Middelet ble brukt på 433 dekar og påvist i 8 prøver. Høyeste konsentrasjon var 0,27 µg/L, mens miljøfarlighetsgrensen (MF) for stoffet er 0,95 µg/L. Det er analysert for azoksystrobin siden 2003, og middelet er påvist i Mørdrebekken i ganske mange prøver hvert år. Azoksystrobin er et soppmiddel i korn og selges blant annet i
handelspreparatene Amistar, Amistar Duo og Amistar Pro.
Cyprodinil ble rapportert brukt på 772 dekar og påvist i 7 prøver. Ett av funnene var på 0,29 µg/L.
Dette er over grenseverdien for miljøfarlighet (MF) på (0,18 µg/L). Middelet blir sterkt bundet til jord, og det er oppgitt en relativ rask halveringstid. Cyprodinil inngår i handelspreparatene Switch, Stereo og Aconto Prima.
Propikonazol ble brukt på 979 dekar og påvist i 4 prøver. 2 påvisninger var over
miljøfarlighetsgrensen (MF) for stoffet (0,13 µg/L). Middelet påvises i mange JOVA-felt, men med relativt få påvisninger per år og felt. Propikonazol er mye brukt mot soppsykdommer i korn og gras og selges blant annet i handelspreparatene Stereo 312,5 EC, Stratego 250 EC, Stratego EC og Amistar Duo.
Prokloraz ble kun rapportert brukt på 32 dekar i 2007 og påvist i 2 prøver. Høyeste konsentrasjon var 0,14 µg/L, mens miljøfarlighetsgrensen (MF) for stoffet er 0,05 µg/l. Prokloraz er et soppmiddel som er godkjent i mange kulturer, bl.a. i korn, gras, oljevekster og i veksthus. Det bindes sterkt til jord og er lite løselig i vann. Påvisningene ble gjort så sent som i oktober og kan skyldes transport med jordpartikler i vannet. I 2006 ble middelet påvist uten at det var rapportert brukt. Også andre funn av prokloraz tyder på at middelet kan påvises lang tid etter bruk (Ludvigsen og Lode, 2008).
Prokloraz inngår i handelspreparatene Sportak-EW og Key EW, men prokloraz-Mn inngår i Octave.
Insektmiddelet dimetoat ble påvist i en prøve uten at det ble rapportert brukt. Dimetoat er et fosformiddel med rask nedbrytning. Konsentrasjonen var 0,12 µg/L, så pass høy at det tilsier at middelet likevel har vært brukt. Miljøfarlighetsgrensen (MF) for stoffet er 4 µg/L. Middelet er godkjent i en rekke kulturer, bl.a. frøproduksjon av gras, korn, potet og grønnsaker og selges i handelspreparatet Perfekthion 500 S.
Ugrasmidler som ble analysert for og rapportert brukt (i beskjedent omfang), men ikke påvist, var flamprop-m-isopropyl, metribuzin og linuron. Insektmidler som ble rapportert brukt (i beskjedent omfang), men ikke påvist, var alfacypermetrin og lamdacyhalotrin. Soppmidlene fenpropimorf, fluazinam og trifloksystrobin ble rapportert brukt, men ikke påvist i vannprøver.
Mengden tap i avrenningsvannet er beregnet (Tabell 21 i vedlegg). Sammenliknet med mengden brukt på arealene var tapet av azoksystrobin ca. 0,3 % av tilført mengde. Gjenfinningsprosenten av de andre stoffene var lavere enn dette. Beregningen vil underestimere det reelle pesticidtapet, fordi mengden pesticid settes lik 0 når stoffet ikke er påvist over bestemmelsesgrensen. Det kan være spor av pesticidet under bestemmelsesgrensen som ikke rapporteres og derfor ikke inngår i beregningene.
6. OPPSUMMERING
Areal med korn- og oljevekster var dominerende i nedbørfeltet i 2007 som i tidligere år. Areal med vårkorn utgjør klart høyeste andel av totalt kornareal. Det har vært en betydelig økning i potetareal i feltet de senere år, fra 125 dekar i 2000 til 626 dekar (daa) i 2007.
Det har vært en klar nedgang i høstpløyd areal i feltet. I 2007 ble kun 486 daa pløyd om høsten, og ikke noe av dette ble tilsådd med høsthvete. Totalt 1010 daa ble harvet om høsten i 2007, hvorav om lag 200 daa ble tilsådd med høsthvete etter harving. Totalt areal med fangvekst var 610 dekar i 2007, hvilket er noe over de to foregående år, men betydelig lavere enn fangvekstareal i perioden 2000-2004.
Tilførte mengder nitrogen og fosfor i form av gjødsel var i 2007 på nivå med gjennomsnittet for tidligere år, hhv. 12,9 kg N/daa og 2,5 kg P/daa. Mineralgjødsel er klart dominerende i feltet.
Avlinger i feltet i 2007 var for alle vekster noe over gjennomsnitt for tidligere år i overvåkingsperioden.
Det ble til sammen brukt 37 ulike pesticider (aktive stoff) i nedbørfeltet, fordelt på 16 ugrasmidler, 14 soppmidler, 2 insektmidler, 3 klebemidler og 2 vekstregulerende midler. Totalt behandlet areal i 2007 var 3949 dekar. Det ble brukt ugrasmidler på rundt 86 % av jordbruksarealet.
Både temperatur og nedbør var i 2007/2008 over normal (1961-1990). Gjennomsnittlig temperatur for 2007/2008 var 6,0˚C, klart over normalen på 4,0˚C. Særlig vintermånedene (desember-mars)
var i 2007/2008 klart mildere enn både normal og middel for tidligere år i overvåkingsperioden.
Total nedbør i 2007/2008 var 786 mm. Nedbørnormalen for området er 665 mm. I 2007/08 var det relativt mye nedbør i juni-juli, og i perioden januar-mars.
Total avrenning i 2007/2008 var 381 mm, klart over gjennomsnittet for tidligere år i overvåkingsperioden på 297 mm. Det var dette året særlig høy avrenning i juni-juli og i vintermånedene januar-mars sammenliknet med tidligere år.
Det ble totalt tatt ut 30 blandprøver for kjemiske analyser i 2007/2008. Konsentrasjoner av SS varierte mellom 16-940 mg/L, med høyeste konsentrasjoner målt i enkeltprøver i november og april, og laveste konsentrasjoner i august-oktober. Fosforkonsentrasjoner varierte mellom 81-1800 µg/L, med høyeste konsentrasjon i november. Nitrogenkonsentrasjoner varierte mellom 1,4-12,2 mg/L, med høyeste konsentrasjoner av i juni og november. Det ble målt lave
nitrogenkonsentrasjoner i vintermånedene januar og februar.
Tapene av SS, TP og TN var i 2007/2008 over gjennomsnittlige tap for tidligere år, men noe lavere enn tapene målt de foregående to år. Tap av suspendert stoff var 245 kg SS/daa i 2007/2008, mot 156 kg/daa i gjennomsnitt for tidligere år. Totalt fosfortap var 306 g TP/daa, mot 182 g TP/daa i gjennomsnitt for tidligere år. Tap av total nitrogen var 2,5 kg TN/daa i 2007/2008, mot 2,2 kg TN/daa i gjennomsnitt for tidligere år. Tapene av SS og TP var særlig høye i januar grunnet mye nedbør, høy avrenning og høye konsentrasjoner. Også tapene i juli var høye sammenliknet med tidligere grunnet mye nedbør og høy avrenning denne måneden.
Det ble påvist pesticider i 10 av totalt 13 prøver som ble tatt ut. Det ble gjort til sammen 28 funn.
To funn av propikonazol, ett funn av cyprodinil og ett funn av prokloraz overskred grensen for miljøfarlighet (MF) i ferskvann.
Pesticidfunn i Mørdrebekken viser årlige variasjoner og ingen signifikante trender.
Tabell 22 oppsummerer utviklingen over tid i Mørdrebekken. Det er påvist til sammen 19 forskjellige pesticider i bekken. Det er blitt utført analyser på utvikling i antall funn, sum konsentrasjoner og total miljøbelastning. Analyser av utviklingen over tid viser ingen signifikante trender med hensyn for noen av disse parameterne, men det er heller ingen økning av pesticidfunnene i bekken i perioden 1996 til 2007. I og med at søkespekteret nesten er fordoblet siden 1996, er det positivt at det ikke er noen statistisk økning i påvisningene.
7. LITTERATUR
Bechmann, M., Deelstra, J., Eggestad, H.O., Stålnacke, P., Øygarden, L. og Pengerud, A. 2007.
Monitoring agricultural pollution in Norway - policy instruments, farmers implementation and nutrient and soil losses. Environ. Sci. Policy 11 (2008): 102-114.
Ludvigsen G.H. og Lode, O. 2008. Oversikt over påviste pesticider i perioden 1995-2006. Resultater fra JOVA: Jord- og vannovervåking i landbruket i Norge. Bioforsk rapport Vol. 3: 14/08.
Tabell 1a. Husdyrtall1 og antall beitedøgn i 2007 og i gjennomsnitt for perioden 1990-2006.
Husdyrtall Beitedøgn
1990-2006 2007 1990-2006 2007
Ammeku 0 7 353 889
Slaktegris 1107 0
Høns 1 0
Hest 16 31 1338 2278
Mjølkeku 12 20 601
Sau, vinterfôret 0 8 2920
Storfé over 12 mnd 12 13 465
Storfé under 12 mnd 13 20 245
Areal per gjødseldyrenhet basert på husdyrtall (daa/GDE) 50,4 91,1 Areal per gjødseldyrenhet basert på spredt husdyrgjødsel og
beitedyr (daa/GDE) 49,5 159,7
1 Det foreligger ikke husdyrtall for årene 1990-1993 og 1995.
Tabell 1b. Husdyrtall i perioden 1994-2007.
1994 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
Ammeku 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 7
Slaktegris 1660 1362 1018 882 883 1364 1061 1360 1130 1111 1000 452 0
Høns 0 15 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Hest 5 14 29 14 30 3 4 10 15 17 5 48 31 Mjølkeku 19 19 22 22 20 25 20 0 0 0 0 0 20 Sau, vinterfôret 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 8 Storfé over 12 mnd 11 17 36 26 18 16 20 0 0 0 0 0 13 Storfé under 12 mnd 17 9 29 24 27 25 25 0 0 0 0 0 20 Areal per
gjødseldyrenhet basert
på husdyrtall (daa/GDE) 36,2 40,9 40,3 48,8 47,1 39,9 48,5 55,8 63,9 64,0 77,3 92,0 91,1 Areal per
gjødseldyrenhet basert på spredt husdyrgjødsel
og beitedyr (daa/GDE) 51,1 40,4 31,9 79,4 50,9 52,4 47,3 61,1 49,0 67,8 118,8 57,7 159,7
1 Det foreligger ikke husdyrtall for årene 1990-1993 og 1995.
Tabell 2a. Arealfordeling av ulike vekster i 2007 og i gjennomsnitt for perioden 1990-2006 (daa).
1990-2006 2007
Korn-/oljevekster Bygg 1479 1712
Havre 1775 1105
Vårhvete 333 160
Høsthvete 292 195
Høstrug 51 249
Oljerybs 75 0
Vårraps 0 180
Rughvete 9 0
Totalt 4015 3601
Poteter 218 626
Annet 188 190
Sum Høstet 4304 4301
Fangvekst 497 610
Sum1 4455 4520
Totalt 4459 4520
1 Sum kan avvike fra totalt jordbruksareal da et skifte kan inngå i flere enn en kategori et enkelt år.
Tabell 2b. Arealfordeling av vårkorn og høstkorn i perioden 1990-2007 (daa).
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Vårkorn 4022 4070 3911 3561 3731 3626 3422 3554 3534 3587 3598 3760 3722 4017 3415 3492 3440 3157 Høstkorn 132 128 251 604 349 465 601 259 526 362 490 211 292 70 302 290 502 444
Tabell 3a. Jordarbeiding fordelt på vår og høst i 2007 og i gjennomsnitt for perioden 1990-2006 (daa).
Vår Høst
1990-2006 2007 1990-2006 2007 Pløying 1798 1979 1676 486 Fresing (ikke pløyd) 184 328 19 210 Harving (ikke pløyd) 1829 1190 208 1010 Høstet poteter 0 0 139 458 Høstet grønnsaker 0 0 0 2
Sum 3811 3497 2042 2167
Tabell 3b. Jordbruksarealets tilstand per 31. desember i perioden 1990-2007 (daa).
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Eng 136 125 126 121 169 165 245 236 220 253 200 205 195 112 112 180 180 187 Stubb1 669
1892 1671 2078 2105 1692 1701 1282 2265 1592 1384 1171 1499 1953 1735 2018 1814 1454 Pløyd 2818 1754 1619 1705 1484 1954 2023 1712 1536 1925 773 697 458 624 543 531 720 486 Harvet 682 298 357 0 210 0 0 251 0 49 98 28 0 111 289 719 361 808 Høstet
poteter 0 69 0 80 0 0 160 385 67 152 70 116 234 166 435 1 359 458 Høstet
grønnsaker 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 2 2 2
Sådd 128 251 597 399 408 605 339 604 376 524 445 376 251 434 397 493 522 504 Fangvekst 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1524 1903 1860 1094 982 546 548 610 Sum
m/fangvekst 4433 4389 4370 4383 4376 4416 4468 4470 4464 4495 4494 4496 4494 4494 4493 4490 4506 4510
1 Stubbareal inkluderer ikke areal med fangvekst.
Tabell 4. Nitrogengjødsling (totalt) i 2007 og i gjennomsnitt for perioden 1990-2006. Middel for hele arealet (kg/daa).
Vår/vekstsesong Høst/vinter Sum
1990-2006 2007 1990-2006 2007 1990-2006 2007 Mineralgjødsel 11,5 12,6 0,1 0,0 11,6 12,6 Husdyrgjødsel fra lager 0,8 0,0 0,2 0,2 1,0 0,3 Husdyrgjødsel fra beitedyr 0,1 0,1 0,0 0,0 0,1 0,1 Totalt 12,4 12,7 0,2 0,3 12,7 12,9
Tabell 5. Fosforgjødsling (totalt) i 2007 og i gjennomsnitt for perioden 1990-2006. Middel for hele arealet (kg/daa).
Vår/vekstsesong Høst/vinter Sum
1990-2006 2007 1990-2006 2007 1990-2006 2007
Mineralgjødsel 2,0 2,4 0,0 0,0 2,0 2,4
Husdyrgjødsel fra lager 0,3 0,0 0,0 0,1 0,4 0,1 Husdyrgjødsel fra beitedyr 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Totalt 2,3 2,4 0,1 0,1 2,3 2,5
Tabell 6. Kaliumgjødsling (totalt) i 2007 og i gjennomsnitt for perioden 1990-2006. Middel for hele arealet (kg/daa).
Vår/vekstsesong Høst/vinter Sum
1990-2006 2007 1990-2006 2007 1990-2006 2007 Mineralgjødsel 5,9 6,9 0,0 0,0 5,9 6,9 Husdyrgjødsel fra lager 0,5 0,0 0,1 0,2 0,7 0,3 Husdyrgjødsel fra beitedyr 0,1 0,1 0,0 0,0 0,1 0,1
Totalt 6,5 7,1 0,2 0,3 6,7 7,3
Tabell 7. Nitrogengjødsling pr. vekst og arealenhet i 2007 og i gjennomsnitt for perioden 1990-2006 (kg/daa).
Mineralgjødsel Husdyrgjødsel fra lager Husdyrgjødsel fra beitedyr Totalt
1990-2006 2007 1990-2006 2007 1990-2006 2007 1990-2006 2007
Bygg 11,7 12,4 1,7 0,5 0,0 13,3 12,9
Havre 11,1 12,0 1,0 0,0 12,1 12,0
Vårhvete 13,8 17,9 1,0 14,8 17,9
Høsthvete 15,5 21,9 1,0 16,5 21,9
Høstrug 10,8 16,1 5,5 10,8 21,5
Oljerybs 13,1 2,6 15,7
Vårraps 15,1 15,1
Rughvete 5,3 5,3
Poteter 11,5 13,0 0,0 11,5 13,0
Tabell 8. Fosforgjødsling pr. vekst og arealenhet i 2007 og i gjennomsnitt for perioden 1990-2006 (kg/daa).
Mineralgjødsel Husdyrgjødsel fra lager Husdyrgjødsel fra beitedyr Totalt
1990-2006 2007 1990-2006 2007 1990-2006 2007 1990-2006 2007
Bygg 1,9 2,0 0,5 0,1 0,0 2,4 2,1
Havre 1,9 2,1 0,3 0,0 2,1 2,1
Vårhvete 2,0 7,1 0,3 2,3 7,1
Høsthvete 1,9 2,6 0,3 2,2 2,6
Høstrug 1,5 2,1 1,4 1,5 3,5
Oljerybs 1,8 1,7 3,6
Vårraps 1,8 1,8
Rughvete 0,8 0,8
Poteter 4,3 4,1 0,0 4,3 4,1
Tabell 9. Kaliumgjødsling pr. vekst og arealenhet i 2007 og i gjennomsnitt for perioden 1990-2006 (kg/daa).
Mineralgjødsel Husdyrgjødsel fra lager Husdyrgjødsel fra beitedyr Totalt
1990-2006 2007 1990-2006 2007 1990-2006 2007 1990-2006 2007
Bygg 5,6 5,5 1,0 0,5 0,0 6,5 6,0
Havre 5,5 5,3 0,6 0,0 6,1 5,3
Vårhvete 5,5 3,3 0,5 6,0 3,3
Høsthvete 5,9 7,2 0,5 6,4 7,2
Høstrug 4,6 5,9 2,4 4,6 8,3
Oljerybs 5,5 0,2 5,7
Vårraps 2,4 2,4
Rughvete 2,0 2,0
Poteter 15,8 19,3 0,0 15,8 19,3
Tabell 10. Avlinger i 2007 og i gjennomsnitt for perioden 1990-2006 (kg/daa). Potetavlinger er i kg tørrstoff.
1990-2006 2007
Korn-/oljevekster Bygg 432 439
Havre 444 461
Vårhvete 466 512
Høsthvete 505 602
Høstrug 566 611
Oljerybs 159
Vårraps 200
Rughvete 410
Poteter 642 670
Tabell 11. Bruk av pesticider (handelspreparater) i nedbørfeltet i 2007: sprøytet areal1, totalt forbruk handelspreparat, anvendt arealdose og midlere antall sprøytinger.
Handelsnavn Sprøytet areal Forbruk Anvendt
arealdose
Midlere ant.
sprøytinger
daa kg g/daa
Ugrasmidler Afalon F 0,5 0,03 50 1
Agil 100 EC 70 8,75 125 1
Ally Class 50 WG 108 0,43 4 1
Ally WSB 290 0,43 1,5 1
Ariane S 1122 210,32 187,45 1
Barnon Plus 40 12 300 1
Express 1206 1,09 0,908 1
Harmony Plus 50 T 298 0,32 1,08 1
Hussar 144 1,18 8,23 1
Puma Extra 113 13,56 120 1
Reglone 396 129,07 325,95 1,3
Roundup Eco 611 232,4 380,36 1,3
Sencor 460 6,1 13,26 1
Starane 180 339 11,87 35 1
Titus 25 DF 386 1,27 3,31 1,3
Sum2 3827
Insektmidler Fastac 2 0,03 11,56 1
Fastac 50 300 4,2 14 1
Karate 2.5 WG 305 7,35 24,1 1
Sum2 427
Soppmidler Acrobat WG 113 22,6 200 1
Amistar Duo 14 1,05 75 1
Amistar Pro 419 41,9 100 1
Comet 278 10,54 37,93 1
Monceren DS 12.5 43 21,01 488,57 1 Monceren FS 250 125 18,75 150 1
Shirlan 478 71,58 149,59 5
Sportak EW 32 1,6 50 1
Stereo 312,5 EC 772 68,46 88,67 1,2 Stratego 250 EC 283 20,38 72,01 1
Tattoo 168 67,2 400 1
Tyfon 250 50 200 1
Zenit 575 EC 113 8,47 75 1
Sum2 1908
Vekstregulerende
midler Ccc 750 537 58,5 108,93 1
Cerone 248 5,41 21,81 1
Cycocel 750 116 9,63 83 1
Sum2 793
Klebemidler DP-Klebemiddel 553 5,53 10 1
RENOL 126 5,29 42 1
Sum2 679
Sum 3949
1 Ett og samme areal som er behandlet flere ganger med samme pesticid (handelspreparat) blir bare summert en gang.
2 Summen av alt areal som har blitt behandlet med denne type middel (for eksempel ugrasmiddel). Det kan være sprøytet med flere forskjellige middel av samme type på et areal. Arealet blir da bare regnet med en gang. Se også Tabell 13 for sprøytefrekvens.
