• No results found

Tematiske FoU-områder 2017

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Tematiske FoU-områder 2017"

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

1 NIFU-innsikt nr. 10 – 2019

Innsikt nr. 10 – 2019

Informasjon fra FoU-statistikken 23.04.2019

Tematiske FoU-områder 2017

Kaja Wendt

1969-2019

Resultater fra FoU-undersøkelsen for 2017 viser at helse og omsorg var det største tematiske området med en ressursinnsats til FoU på litt over 11 milli- arder kroner, etterfulgt av energi med nærmere 10 milliarder kroner. Blant teknologiområdene domi- nerte FoU innenfor IKT med en ressursinnsats på 18 milliarder kroner i 2017.

Figur 1 Driftsutgifter til FoU innenfor tematiske områder1 etter sektor. 2017. mill. kr.

1 Tematiske områder kan overlappe.

2 Foretak med 10 eller flere sysselsatte. For næringslivet inngår ikke spørsmål om velferd, reiseliv, utdanning, utviklingsforskning eller offentlig sektor for øvrig.

Kilde: FoU-statistikk, SSB og NIFU

Helse og omsorg er det største tematiske FoU- området

Totalt utgjorde driftsutgifter til forskning og utvi- klingsarbeid (FoU) i Norge 64,5 milliarder kroner i 2017. Det gir en vekst i løpende priser på 8,5 milliarder kroner, eller 15 prosent fra 2015. Driftsutgifter til FoU innenfor ulike tematiske områder fremgår av figur 1.

Det vil kunne være noe overlapp mellom de tematiske områdene. Den største ressursinnsatsen til FoU ble rapportert under temaområdet helse og omsorg med vel 11 milliarder kro- ner. Universitets- og høgskolesektoren var den klart største sek- toren innenfor dette tematiske området, der blant annet all FoU ved helseforetak med universitetssykehus- funksjon inngår. I næ- ringslivet var energi det desidert største området, mens energi og helse og omsorg var de to største områdene i instituttsektoren.

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000

Reiseliv Utviklingsforskning Fiskeri Offentlig sektor for…

Velferd Landbruk Utdanning Marin Maritim Havbruk Klima Miljø Energi Helse og omsorg

Næringslivet² Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren

Mill. kr

(2)

2 NIFU-innsikt nr. 10 – 2019 0

2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 16 000 18 000

IKT Bioteknologi Nye materialer Nanoteknologi

UoH-sektoren

Institutt- sektoren

Nærings- livet Mill. kr

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000

CO2-håndtering Klimateknologi og annen utslippsreduksjon Klima og klimatilpasninger Miljøteknologi Landbasert miljø og samfunn Annen energi Fornybar energi Energieffektivisering og -omlegging Petroleum

Næringslivet² Instituttsektoren Universitets- og høgskolesektoren

KlimaEnergiMiljø

Mill. kr

Innenfor energi er petroleum fortsatt størst

Innenfor FoU på områdene energi, miljø og klima er petroleum størst med driftsutgifter til FoU på 5,2 mil- liarder kroner i 2017, se figur 2. I løpende priser inne- bærer dette en nedgang fra 2015 da driftsutgiftene til FoU innenfor petroleum var 5,7 milliarder kroner

IKT dominerer innenfor tekno- logiområdene

Informasjons- og kommunikasjons- teknologi var det største teknologi- området med 18 milliarder kroner i driftsutgifter til FoU i 2017, se figur 3. Næringslivet står for 85 prosent av ressursinnsatsen innenfor IKT.

Det er også innenfor IKT vi finner den sterkeste veksten fra 2015 til 2017 på 3,8 milliarder kroner, eller 27 prosent i løpende priser. For na- noteknologi var tilsvarende vekst på 12 prosent, mens både bioteknologi og nye materialer hadde en vekst på omkring 8 prosent.

Figur 2 Driftsutgifter til FoU innenfor energi, miljø og klima1 etter sektor. 2017. mill. kr.

1 Hovedområdene (energi, miljø og klima) kan overlappe, mens underområdene skal summere til 100 %.

2 Foretak med 10 eller flere sysselsatte.

Kilde: FoU-statistikk, SSB og NIFU

Figur 3 Driftsutgifter til FoU innenfor teknologiområder1 etter sektor2. 2017. mill. kr.

1 Teknologiområdene skal ikke overlappe.

2 For næringslivet inngår kun foretak med 10 eller flere sysselsatte.

Kilde: FoU-statistikk, SSB og NIFU

(–9 prosent). Til sammenligning økte ressursene til energieffektivisering og fornybar energi fra 3,4 mil- liarder til 4,3 milliarder (27 prosent). Forskningsmil- jøene rapporterte FoU-virksomhet av mindre omfang innenfor temaområdene miljø og klima, men veksten på disse områdene var langt sterkere enn for total FoU i Norge.

(3)

3 NIFU-innsikt nr. 10 – 2019

NIFU tilbyr handlings- og beslutningsorientert forskning til offentlig og privat sektor. Forskningen omfatter hele det kunnskaps politiske området – fra grunnopplæring, via høyere utdanning til forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i arbeidslivet.

Instituttet har i tillegg nasjonalt ansvar for produksjon, analyse og formidling av statistikk og indikatorer for det norske FoU- og innovasjonssystemet.

NIFU

PB 2815 Tøyen, NO-0608 Oslo www.nifu.no | post@nifu.no Kontaktpersoner for FoU-statistikken

Universitets- og høgskolesektoren: Kaja.Wendt@nifu.no, tlf. 996 31 554 Instituttsektoren: Bo.Sarpebakken@nifu.no, tlf. 960 94 042

Helseforetakene: Ole.Wiig@nifu.no, tlf. 960 94 024.

Næringslivet: Kristine.Langhoff@ssb.no, tlf. 21 09 43 91 eller Harald.Fondevik@ssb.no, tlf. 21 09 47 51.

Om statistikken

Hvert år utarbeides det totaltall for ressursinnsatsen i forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge. I universitets- og høgskolesektoren er det hovedundersøkelse annethvert år (oddetallsår). NIFU har statistikkansvaret for universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren, mens Statistisk sentralbyrå har ansvaret for næringslivet. NIFU sammenstiller dataene til den totale FoU-statistikken for Norge. Statistikken utarbei- des på bakgrunn av OECDs retningslinjer i den såkalte Frascati-manualen og inngår i OECDs og Eurostats databaser for Science & Technology.

Den nasjonale FoU-statistikken for Norge publiseres av NIFU og Norges forskningsråd. I FoU-statistikkbanken gis brukerne mulighet til selv å velge tabeller og data. Detaljert statistikk for næringslivet publiseres av SSB.

gi), fikk et tilleggsskjema med noen oppfølgingsspørs- mål om de aktuelle områdene. Spørsmålene omfattet finans iering og FoU-personalet. For næringslivet ble det ikke sendt ut egne spørreskjema, men det ordinære spørreskjemaet var utvidet til å inkludere en nærmere inndeling av de utvalgte temaområdene.

Nærmere sommeren vil NIFU utgi en egen rapport som presenterer funnene fra kartleggingen av de tema- tiske områdene. Da inkluderes detaljerte underområ- der og næringslivets spørsmål om forskningsområder for foretak ned til minimum 5 ansatte.

Se nærmere om definisjoner og spørreskjema for de tematiske kartleggingene i universitets- og høgsko- lesektoren og instituttsektoren her.

I NIFUs FoU-statistikkbank gis brukerne mulighet til selv å velge tabeller og data også innenfor tema- og teknologiområder. Detaljert statistikk for næringslivet publiseres av Statistisk sentralbyrå.

Foreløpig FoU-statistikk for 2018 vil bli publisert i oktober 2019.

Flere detaljer om den tematiske innretningen av Norges forskningsinnsats

Norske myndigheter har i mange år gjort prioriteringer med hensyn til hvilke forskningsområder det skal sat- ses på. Over tid har forskningsprioriteringene endret seg noe. Med Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning var det behov for en systematisk statistikk for å følge utviklingen. I samarbeid med fag- miljøene i Norges forskningsråd ble definisjoner og veiledningstekster revidert i forkant av FoU-undersø- kelsen 2017 slik at det i varierende grad vil være mulig å se utviklingen over tid for enkelte områder.

Forskningsmiljøer i universitets- og høgskolesek- toren og instituttsektoren som i hovedundersøkelsen rapporterte FoU på 11 utvalgte tema- og teknologi- områder (energi, miljø, klima, marin, maritim, fiskeri, havbruk, landbruk, velferd, utdanning og bioteknolo-

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Det var næringslivet og UoH-sektoren som sto for økningen (9 prosent vekst i begge sektorer), til henholdsvis 21 300 og 16 300 FoU-årsverk, mens an- tall

Norge brukte til sammen 76,8 milliarder kroner til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i 2019, viser den endelige FoU-statistikken.. Det er nær 4 milliarder mer

Institutt for arktisk og marin biologi UiT - Norges arktiske universitet Forbruksforskningsinstituttet SIFO Høgskolen i Oslo og Akershus. Avdeling for samfunnsfag

Figur 8 Driftsutgifter til FoU i Norge etter utførende sektor og utvalgte FoU-områder

I 2005 ble det brukt 6,9 milliarder kroner til FoU i instituttsektoren. Dette var en økning på 0,5 milliarder fra 2003, da FoU-utgiftene i sektoren beløp seg til 6,4

B åde direkte og indirekte tjenester er form er for ressursinnsats som skal inkluderes i FoU -statistikken. T jenestene/aktivitetene som er beregnet utelukkende for FoU -

Fra 2016 til 2017 var det realvekst i finansieringen fra offentlige kilder på om lag 5 prosent, mens det var realnedgang på rundt 5 prosent i midler fra næringsliv

Totalt ble det brukt nesten 200 millioner kroner på investeringer i forskningsinfrastruktur innenfor bioteknologisk FoU i 2015, over 100 millioner av disse ble brukt i