Denne meldingen om aktiviteten for fiskefartØyer 25-39,fot bygger på oppgaver fra lokale fiskerimyndigheter

(1)

(2)

F O R O R D

11 l 1 Il Il I l Il Il Il Il Il Il

(fiskerirettledere/fickenemnder) som ble innhentet i forbindelse med Budsjettnemnda for fiskenæringens kartleggingsundersØkelse

for fartØyer i denne stØrrelsesgruppe i 1977.

UndersØkelsen er den fØrste i sitt slag for disse fartØyene.

Meldingen er utarbeidet av konsulent Jan E.Hellesland.

Bergen, november 1979.

Gunnar N y b ~

(3)

Innholdsfortegnelse.

I---

1. Bakgrunn for undersØkelsen.

2. GjennomfØring av kartleggingsundersØkelsen 3. Resultater

3.1, Sammendrag-landsoversikt 3.2. Fylkesoversikter

3.2.1. Innledning 3.2.2. Finnmark 3.2.3. Troms 3.2.4. Nordland 3.2.5. TrØndelag

3.2.6. MØre og Romsdal 3.2.7. Sogn og Fjordane 3.2.8. Hordaland

3.2.9. Rogaland 3.2.10. Agder 3.2.11. Østlandet

4. Kvaliteten på kartleggingen

Vedlegg 1: Veiledning for utfylling av fartØylister,

kodeliste, eksempel på utfylling av fartQylistene, oppgaveskjema brukt ved direkte henvendelse til båteiere.

Vedlegg 2: Fortegnelse over kommunene som inngår i de enkelte fiskeridistrikter.

(4)

Tabeller.

----.--IL--

Tabell nr.

l. Kartlagt masse av helårsdrevne fartØyer 2 5

-

39 fot, fordelt etter

hjemsted og stØrrelse, 1977.

2. Helårsdrevne fartØyers driftstid etter fylke.

3. Helårsdrevne fartØyers driftstid fordelt etter redskap, hele landet.

4. Helårsdrevne fartØyers driftstid

fordelt etter fiskeslag, hele landet.

Tabeller for driftens fordeling på fiskeslag og redskap i de enkelte fiskeridistrikter.

Fylke/landsdel.

5. Finnmark.

6. Txoms.

7. Nordland.

8. TrBndelag.

9. MØre og Romsdal.

1O.Sogn og jordan ne ^d 11.Hordaland.

12.Rogaland.

side

(5)

BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENPRINSEN:

AKTXVITETEN TEL

FISKEFARTØYER

25-39 FOT I 1974,

...

l.

Budsjettnemnda for fiskenæringen er gitt fØlgende manda Budsjettnemnda skal ha til oppgave å legge statistisk og annet materiale best mulig til rette for forhandlingene om statsstØtte til fiskenæringen. Hvert år skal nemnda legge fram:

l. Resultatene av drifts~konomisk undersØkelser for vanlig godt drevne og vel utstyrte fiskefartØyer som

+ driver helårsfiske.

2. Totalregnskap og totalbudsjett for fiskenæringen.

~~ift~qjkonomiske undersØkelser ble påbegynt i 19660 Innti1 videre ble undersØkel~ene begrenset til å omfatte helårsdrevne

fartØyer på 40 fot og over-

For å få en oversikt over hvilke fartØyer som var helårsdrevet og som fØlgelig burde inngå i l~nnsomhetsunder- s~kelsene, ble det i 1968 innhentet opplysninger fra lokale fiskerimyndigheter om de enkelte fartØyers drift dette året.

Disse kartleggingsundersØkelsene som omfattet alle merkepliktige fiskefartØyer på 40 fot og over har siden vært utfort hvert annet år.

1 l974 ble E@nnsomhetsundersØkeIsene utvidet til også å gjelde fartØyer 20

-

³⁹fot hjerwnah~8rende i

fylkene fra Finnmark i nerd til og med Rogaland i sØr.

LØnnsomhetsundersØkelsene for disse fartqjyer ble gjennomført for årene 1974-76 ved at et tilfeldig trukket utvalg på rundt 7.000 fart~yeiere hvert år ble tilskrevet med anmodning om å

fylle ut oppgaveskjemaer som var spesielt utformet for disse fartØyene.

Det viste seg imidlertid at det var svært vanskelig

å få pålitelige resultater ved et slikt opplegg. Arsaken til problemene var for en stor del vanskeligheter med å skille ut de ikke-helårdrevne fartØyer på grunnlag av dataene i skjemaet.

Konsekvensen av dette var at nemnda ikke kunne offent- ligglØre resultater fra disse undersØkelsene.

For 5 eliminere problemene som fulgte med dette

(6)

vedtok nemnda at det f o r f a r % @ y e r under 40 f o t skulle foretas kar%legglnqsunders@ke1ser etter s a m e opplegg som for fartØyer på $ 0 fot og over,

En slik kartlegging er imidlertid arbeidskrevende for både de lokale instanser og nemndas sekretariat. På bakgrunn av dette begrenset en fartØpassen til stØrrelsecgruppen 25

-

³⁹

fot, Til gjengjeld utvidet en undersØkelsen geografisk til å

gjelde hele landet.

Det ble i 1937 for fØrste gang gjennomfØrt kart- leggingsundersØkelse for fiskefartØyer under 40 fot, Under- cØkelsen hadde som formål å finne frem til hvilke fartayer som var helårsdrevne og hvilke fiskerier disse fartØyer drev i 197'7,

Grunnlagsmaterialet som ble benyttet var "Register over merkepliktige norske fiskefarkoster'>vor fra en fikk

listet ut alle fartØyer i stØrrelsen 2 5 - 3 9 , 9 fots kjenningslengde.

Totalt var dette 5416 fart4yer fordelt på 251 kommuner (pr.

sept, l977),

KartleggingsundersØkelsen ble gjennomfart etter et lignende opplegg som for fartØyer på 40 fot og over. E kommuner med fiskerirettledere ble selve kartleggingsarbeidet utfØrt av dem. Dette gjaldt l30 kommuner med 4046 merkepliktige fartØyere

1 de Øvrige komuner med mer enn 5 merkepliktige fartgyer ble arbeidet utfert av den kommunale fiskenemnd (om slik fantes), Dette gjaldt 7 0 kommuner med 1235 merkepliktige fartflyer, b de Øvrige 51 komuner tilskrev en de tilsammen 135 EartØyeierne direkte, med anmodning om opplysninger om fartØyenes drift,

Kartleggingsmaterialet som ble benyttet er vedlagt dette notatet (vedlegg l)

.

Som for storbå$unders@kelser ble data om det enkelte fartØys drift notert i en fartQyliste,

FartØyelere som ble kontaktet direkte ble bedt am å fylle ut et enkelt skjema. (Se vedlegg 11, Dette skjemaet ble returnert i utfylt stand av over 90% av fartflyeierne. Bortsett fra en enkelt mindre kornune fikk en svar fra alle kommuner med fiskerirettledere/ fiskenemnd,

P "veiledning for utfylling av farteylister"

delte en fartbyeiere i tre grupper:

l. PartØyer som eies eller drives av pensjonister, dvs.

personer som i 1977 enten hadde mottatt fiskerpensjon,

(7)

uf@repensjon eller alderspensjon, For disse fartayene

var det tilstrekkelig å notere Heies/drives av pensjonist"

i fart@ylisten, uansett om EartQyet var helårsdrevet eller ikke,

2. FartGyer son hadde en driftstid p& 25 uker eller mer i 1977, For disse fartayer var en interessert L en n ~ r m e r e kartlegging av driften (sesonger, redskap

m,m*) ^e

Med driftstid mente en også tid til utrustning med derpå f@lgende ventiwg på at fisket skulle ta til,

Videre ble landligge på grunn av uvær medregnet. Dersom mannskapet s t o am bord eller på andre måter var knyttet til fartayet under fiskestoppes, ville disse perioder også medregnes i driftstiden. Mange fartgyer som står oppfgrt i Merkeregisteret drives av eieren/eierne bare enkelte dager i uken/måneden fordi han/de har annen virksomhet som hoved- eller biyrke i hele eller deler av året, For disse fart@yene skulle en foxsgke å regne seg frem til en 'knetts'"riftstid for fartgyet i l@pet av året, Denne "netto" driftstid må være 25 uker eller mer for at farkQyet kan sies å tilh@re gruppe 2, Med

"netto'9riftstid mente en normalt 4 dager på fiske pr.

uke, litt avhengig av vær- og fiskeforhold,

Som e $ vurderingagrunnlag bl-e nevnt at fart#yer

med 3 0 ukers driftstid eller mer vanligvis vil bli

regnet sem helårsdrevet etter Budsjet.tnemndas definisjon av helårsdrift, Regnskaper fra disse far%@yer danner grunnlage% for Budsjettnemndas l@nnsomhetcberegninger som blir brukt som et grunnlag for st4ttefsrhandlingene mellom staten ag Norges Fiskarlag. Farteyer som i

fartgylisten oppf@res med 30 ukers driftstid eller mer burde derfor være fart@yer sam eies/drives av eneyrkesfis%

eller havedyxlcesfiskere med beskjeden inntekt fra annen næringsvirksomhet sammenlignet med inntekt fra fiske.

3 . FartQyer ssm har en driftstid mindre enn 25 uker

på fiske i 1 9 7 7 , For disse fart@yer var det tilstrekkelig

å n o t e r e "mindre enn 25 ukers drift" i fart@y$isten, Denne gruppe vilbe bb,a, inneholde fart@yer som drives/eies av biyrkesfiskere, selv am %art@ye% brukes på fiske til alle årstider, Med biyrkefiskere mener en

(8)

personer som bare driver fiske som bierverv ved siden av annet, mer inntektsgivende eller tidkrevende arbeid, Gruppen skal også inneholde fartgyer som det ikke er drevet fiske med i 1977,

3, Resultater ^e 3.l-

Av 5416 fartØyer i Merkeregisterek viste kartleggings- unders4kelsen at l823 fart@yer oppfylte Budsjettnemndas

krav for helårsdrift ( 3 0 ukers driftstid, og ikke drevet av pensjonist). Fordelingen på fylke/landsdel og stGrre1sgruppe er vist i tabell 1.

Tabell 1.

KARTLAGT W S S E AV

HELARSDWVNE

FARTØYER 25-39 FOT FORDELT ETTER

HJEMSTED OG STORRELSE 1977

Områder

Tetalt Antall Antall Antall antall fartØyer fartoyer f artØyer fart@yer mellom mellom ^' mellom

25-29 fot 30-34 fot 35-39 fot Finnmark

Troms Nordland Tr@ndelag

MØre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland

Rogaland

Agder og Østlandet

I alt 1,823 1,005 523 295

Fordelingen av driftstid for belårsdrevne fart@yer p& fylker er vist i tabell 2.

Som det fremgår av tabell 1 ex- det Nordland fylke som hadde fleste helårsdrevne fiskefartQyer i ctflrrebsen 25-39 fot i 1977, Dette fylkets andel av landets helårsdrevne fartayer er særlig h@y blant f a r t g y e r 35

-

^{39 fat}^(35%)^og

avtar ved minkende fartQystQrre1se (25-29 %ot:29,5%),

(9)

- 5 - 2232

%r@n$eLagfyZkene, som bare h a r omlag 4% av antall

helårsdrevne fickefasteyer fra 40 fot og over, har ve% 12% av de helsrsdrevne fiske$ar%@yer i. st@rrelsen 25-39 fot, Andelen er særlig stor blant de minste fart@yene (25-29 fst:l%%. Bare Nordland har flere helårsdrevne fiskefartGyer i denne

atGrrelsesgruppen), M@re og Romsdal som i 1978 hadde omlag

19% av alle helårsdrevne fiskefartayer fra 40 fot og over hadde i 1977 bare omlag 11% av antallet helarsdrevne flskefart@yer

i stØrrelsen 25-39 f o t , Finmark som er det fylket nest etter Nordland som har flere helårsdrevne fiskefarteyer i sterrelses- gruppen 25

-

39 fot (15%) har som Nordland stigende andel ved stigende båtstarrelse (35-39 fot: 22%) ,

Tabell 2. Helarsdrevne fartØyers driftstid etter fylke,

Finnmark Troms Nordland TrØndelag

MØre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland

Rogaland Agder Øs tlandet

sum

Uker %

v

279 10.605 15

181 6,606 9

534 20,092 29

227 8.732 12

l99 7,778 3.1

b08 4,212 6

86 3,353 5

6 7 2,732 4

42 6,774 3

100 4.261 6

1,823 70, l45 10 O

Driftstiden fordelt på redskap er vist i tabell 3,

(10)

Tabell 3 , Helårsdrevne fartqyexc driftstid f o r d e l t etter redskap,

Hele landet,

Not Garn Line

Snurrevad Juksa, pilk Harp, dorg Ruser, teiner Reketrål

Annet Sum

Uker %

Y

4, Q36 6 26,605 3 8

l.2, Q45 l7

9 4 0 l

18, -854 26

1,004 1 , 5 3,449 5 3,512 5

370 0 r 5 70,145 100 Av tabellen fremgår det at mer enn 4/53 av driftstiden foregikk på fiske med garnp juksa, pilk og line som redskap.

Til samenligning har tilsvarende andel for helårsdrevne

fiskefartØyer på 40 fot og over de senere årene vært omlag 1/3 av driftstiden.

Driftstiden fordelt på viktigste fiskeslag er vist i tabell 4,

Tabell 4. Helårsdrevne fartgyers dxiftstkd fordelt etter fiskesllag,

Hele Landet,

Torsk, hyse Lange, brosme Sei

Bl, torskeartet fisk Pigg-ha

Laks Reker

Krabbe, hummer

al.

Blåkveite, flyndre

Uker 32,422

3,689 5,668 10,802 1,163 3,438 3.522

650 684 l.714

(11)

Brisling Sild Makrebl Annet Sum

P dette avsnittet k o m e r en inn på kartleggings- resultatene for de enkelte fylker og fiskeridistrikter innen de enkelte fylker, Distriktsinndelingen er den s

fiskeristatistikken og i vedlegg 2 er det gitt en oversikt over hvilke kommuner som omfattes av de enkelte distrikter

(unntatt Skagerakkysten fra Aust-Agder og @stover, der distriktene utgjØres av hele fylker),

3 . 2 . 2 . Finnmark.

L Finmark var det i 1977 registrert 634 fiske- fartØyer i stØrrelsesgruppen 25

-

³⁹fot. Av disse var det

4 4 , 5 % eller 279 fartØyer som oppfylte Budsjettnemndas krav for

helårsdrift,

Disse 279 fartØyene hadde en samlet driftstid i L977 på 1 8 , 6 0 5 uker* De som hovedsakelig ble benyttet var juksa., garn og line, idet hele 95,6% avsamlet driftctid var konsentrert om disse redskapstyper med f@lgende fordeling:

Juksa 44.0%

Garn 4 0 , 3 % Line 2 1 , 3 %

Den Øvrige de% av driftstiden fordelte seg på fØlgende redskapstyper:

Snurrevad: %,g%

Not 1.2%

Reketrål 1,l%

(12)

Antall fartØyer 15 43 30 Total drifbt-id,

uker 549 1613 a115 2543 2844 1941 FISKERT (pst: av t o t a l

Laks

-

_I _l _I

Kveite 3

-

5 2

Torsk og hyse 8 4 92 90 95

S e i 2 0 2 O

Reker LI ^m=

Annet

-

₇ ₂ ₂

Uoppgitt

- - -

msw

( p s t * av t o t a l d r i f t a t i d )

Juksa 3 5 65 5 8 48

41 8 2 l 28

Line l 3 27 16 22

Snwrevad O 4 2

mit- - - -

W e W å b Ib

-

Annet

-

_L

-

(13)

Hele 8 9 % av d r i f t s t i d e n f o r e g i k k på t o r s k - 04 hysefiske. Den resterende driftstid fordelte seg på laksefiske (4%) kveite/blbkveitef iske (4%)

,

^seifiske^(2%)^og

rekefiske (1%) ,

Mens en i det foregående har vist driftstidens fordeling på h.h.v. redskapstyper og fiskerier i gjennom- snitt for hele fylket under ett, viser tabell 5 de tilsvarende tall regnet ut for fartØyene hjemeh~rende i de enkelte distrikter innen fylket,

FartØyer fra distriktene Varanger og Alta-Hasvik og VadsØ (dvs. helt @st og helt vest i fylket) har vært alene om å ha rekefisket som supplement til torskefisket,

I alle distrikter foregikk mer enn 40% av den samlede driftstid på torsk- og hysefisket, BLåkveite/kveite-fisket

hadde stØrst betydning helt vest i fylket (Alta-Hasvik), Laksefisket hadde stØrst betydning for fartØyene 25-39 fot i distriktet S~rØysund-Mås~y

.

Med den store konsentrasjon om torskefisket, er

det ikke uventet at de tradisjonelle torskefiskeredskaper garn, line og juksa har vært dominerende. FartØyer fra distrikter som ligger ut mot kystbankene har hatt en relativt stor del av driftstiden på Linefiske, mens det inne i fjordene er garn- og juksaficket som har vært dominerende,

Fordelingen av driftstiden på garn-og juksefisket er også geografisk svært forskjellig, Juksa har stor utbredelse på Varanger- og NordkynhalvØya, mens garn der er lite brukt, I Vest-Finnmark er garn mer brukt enn juksa,

3.2.3. Troms.

% Troms var det pc. september l977 467 registrerte fiskefartØyer i st@rrelsen 25-39 fot, Av disse oppfylte l82

(39%) av fart8yene Budsjettnemndas krav til helårsdrift.

Ankallet driftsuker var 6606 b 1977, Driftstiden fordelte seg på f81gende redskapstyper:

Garn 47,5%

Juksa 3l,5%

Line 8 , 0 %

Reketrål 7,0%

Harp,dorg 3 , 0 %

Snurrevad L 5%

Annet 1,5%

(14)

1 51% av d r i f t s t i d e n b l e d e t f i s k e t e t t e r t o r s k og h y s e , 1 7 % e t t e r b l a n d e t t o r s k e a r t e t f i s k , 1 3 % e t t e r s e i og

7 % e t t e r r e k e ,

T a b e l l 6 v i s e r f o r d e l i n g e n a v d r i f t s t i d på r e d s k a p og v i k t i g s t e f i s k e s l a g i d e e n k e l t e f i s k e r i d i s t r i k t .

Bruken a v r e d s k a p s t y p e v a r i e r e r r e l a t i v t l i t e i d e e n k e l t e f i s k e r i d i s t r i k t e r i Troms, Garn e r r e l a t i v t m e s t b r u k t å Nord og M i d t f y l k e t , mens Line er m e s t b r u k t k

S @ r - f y l k e t . H e l l e r i k k e v i k t i g s t e f i s k e s l a g v a r i e r e r s t o r t f r a d i s t r i k t t i l d i s t r i k t ( B l a n d e t t o r s k e a r t e t f i s k b e s t å r m e s t a v t o r s k og h y s e )

.

(15)

h e l å r s d r e v n e f a r t 4 y e r

LYngtlal-- KvalGy- Vågs f j ord-

=CJa Paalagen Sen j a

p ord-TI- ) (P/lidt-Tra3-~ ) ( a r - T r m )

Antall fartgSer 3 5 4 9 ⁹⁷

Total d r i f t s t i d , uker

FISKERI (pst-av t o t a l

&i£ t s t i d )

Laks 7

Kveite 2

Torsk og hyse 6 4

Lange, b r o m

-

Sei 1 4

Blandet torskesuc-ket f i s k

-

Sild

-

Reker 1 2

BEDSKAP (pst. av total.

&if tstbd) Juksa

Garn Elm Not We"trå1 Annet

(16)

LL.4, Nordland,

$ Nordland var det i 19" registrert $301 fiske- fartØyer i stØrre1sesgruppen 25-39 fot. Av disse var det 41,0% eller 534 fartØyer som fylte Budsjettnemndas krav for helårsdrift,

Disse 534 fartØyene hadde en samlet driftstid i 1977 på 20,092 uker, De som hovedsakelig ble benyttet var garn, juksa og line idet hele 91.7% samlet

driftstid var konsentrert om disse redskapstyper med fØlgende fordeling:

Garn 33.9%

Juksa 32,4% 91.7%

Line 25.4%

Den Qvrige del av driftstiden fordelte seg på fØlgende redskapstyper:

Reketrål 3.8%

No t 1.9%

Snurrevad 1.2%

Ruser/Teiner 0.5%

IIarp/Dorg 0.5%

Div, annet 0,4%

Vel halvparten eller 60*7% foregikk på torsk- og hysefiske,

Den resterende driftstid fordelte seg på sei med 10,5%, bl. torskeartet fisk 6,7%, lange og brosme 5,6%, reker 3.8%, laks og kveite begge med 3.6%, sild 3.4% og annet

0.9%.

Ti1 s a m e n utgjØr disse fiskerier 95,2%. Den resterende andel, 4,8% fordelte seg på diverse andre fiskeslag.

Tabell 7 viser den distriktsvise fordeling av driftstiden på fiskeri- og redskapstype i Nordland,

For Vesterålens vedkommende utgjorde juksafisket nesten halvparten av driftstiden med 48%. Garn og line

delte omtrent den andre halvparten. FartØyer fra Lofoten har brukt line i 41% av driftstiden, resten av tiden er fordelt med 31% på garn og 26% på

uks sa.

Salten-Steigenområdet

hadde 43% av driftstiden på garn. Juksa og line hadde henholdsvis 25% og 2l%,

FartGyene fra Helgeland hadde nesten lik fordeling på garn og juksa med henholdsvis 33% og 34%, Line ble

brukt i 21% av driftstiden,

(17)

helårsdrevne fart@yer

Antall fitrwer ¹⁹¹ ⁸¹ ²⁰ ¹³⁸ ¹⁰⁴

m t a l drifbtid, uker 7306 3201 753 4866 3966 FISERI (pst. w total

&if tstid)

Laks Kveite

Torsk og hyse Lange og brosme sei

Blandet tarskeartet fisk Reker

Annet

W C W (pst .av total driftstid)

Juksa Gam Llzae

mt

mcejr/teuler Reketrål ,?in.net

(18)

I Tr@ndel-g var det i l977 registrert 525 fiske- fartØyer i et@rrelsesgruppen 25-39 fot. Av disse var det 227 farteyer eller 43,2% sgm fylte Budsjettnemndas krav for

helårsfiske,

Disse 2 2 U a r t Ø y e n e hadde en samlet driftstid på 8732 uker, De redskapstyper som hovedsakelig ble benyttet var garn og juksa, idet hele 75% av samlet driftstid var konsentrert om disse redskapstyper med £@%gende fordeling:

Garn 45.9%

Juksa 29,l%

Den Øvrige del av driftstiden fordelte seg på fØlgende redskapstyper:

Not 6.1%

Liner 5.9%

Reketrål l. 6%

Andre redsk. 1,2%

Driftstiden på de forskjellige fiskeslag fordelte seg således: Fiske etter blandet torskeartet fisk 30.6%, torsk/hyse 29,8%, laks 13.2%, krabbe 9.9%, sei 6,5%, sild 3,7%, reke L.7%, kveite 1.7%, lange/brosme 1.4%, brisling 0.6% og andre fiskeslag til sammen 0,9%.

Tabellen f ~ r TrØndelag (tabell 8) er delt inn i områdene FrØya-Skreia, Fosen, Ytre Trondheimsfjorden, som utgjØr CØr-

TrØndelag, Indre Trondheimsfjorden og Namdalen utgjØr Nord- Trg5ndelag. For Fr@ya/Skreia utgjØr torsk/hyse og blandet torskeartet fisk hele 64%. Som redskap er her hovedsakelig brukt garn og juksa med tilsammen 7 9 9 % . Fosenområdet har antall fiskedager fordelt på en rekke fiskesorter, men også her

dominerer torck/hyse og bl. torskeartet fisk med garn som redskap i 40% av total driftstid. Torsk/hysefiske utgjØr 62%

av driftstiden i Indre Trondheimsfjorden, Redskapatype er fordelt med 67% på garn og 33% juksa, For Namdalen er også torskefisket stØrct med 52%, De resterende 48% er fordelt på en rekke fiskearter.

79% av den samlede driftstid på helårsdrevne fiskefastØyer 25-39 fot fra TrQndelag var på fartØyer fra SØr-Trondelag.

(19)

Y t r e

Tr,heåmsfJ, Fosen

5 32

Total & i f e t a d

u l c a ' l756 FIS (pc t. av t o t a l

d x i f t s t i d ) Laks

Kveite

Torsk og hyse Lange og brosme Sei

Blandet torske-stet f i s k S i l d

Brisling I z r & k Reker Annet Uoppgitt

REBSW (pst. av t o t a l Brif t s t i d ) Juksa

Gara?.

Line

&!at

W e r / t e i n e r LO

Reketrål 5

(20)

I M@re og Romsdal var det i l977 registrert 747 fiskefart@yer i st@rrelsesgruppen 25-39 fot, Av disse var det 26,6% eller 199 fart@yer som oppfylte Budsjettnemndas krav for helårsdrift,

Disse 199 fartØyene hadde en samlet eiftstid i l977 på 7V78 uker. Be som hovedsakelig ble benyttet var garn, juksa og line, idet 84.3% av samlet

driftstid var konsentrert om disse redskapstyper med falgende fordeling:

Garn 42.1%

Juksa 22.8%

Line l9.4%

Den Øvrige del av driftstiden fordelte seg på falgende redskapstyper:

Ruser/teiner 6.1%

Mo t 4.2%

Reketrål 3.4%

Bunntrål 1.0%

Snurrevad 0.5%

Diverse 0.5%

Driftstiden på de forskjellige fiskeslag fordelte seg slik: Torsk/hyse 40.2%, bl. torskeartet fisk 24,9%, lange og brosme 9,8%, laks 6.2%, krabbe og h u m e r 5.2%

sild og brisling 4-28, reke 3.5%, sei 2.6%, makrell 0.9%

og annet 2,5%.

Tabell 9 for M@re og Romsdal er delt opp i Sunnmare, Romsdal og NordmØre,

Sunnmare har 2751 fiskedager som er 36.4% av det totale antallet i fylket, Torsk/hyse utgjØr 47%, lange,

brosme 18% og bl.torskeartet fisk 26%. Viktigste fangstredskaper var garn 40% og line 32%-

Romsdal har l580 fiskedager som er 20.3% av det totale antallet fiskedager i fylket. Også her var torsk og hyse viktigste fiskesort med bl. torskeartet fisk som nr. 2.

Disse to sortene utg-j@r 59%. Garn, er det mest brukte redskap.

NordmØre hadde 3447 fiskedager i 1977, dvs.44.3% av det totale antall i M@re og Romsdal. Torsk/hyse og bl. torskeartet fisk utgjØr tilsamen 72% av total driftstid med halvparten på hver. Garn og juksa er viktigste redskapstyper,

Det fremgår av tabell 9 at brukeaav juksa er særlig konsentrert til NordmØre, mens linedriften har sitt tyngde-

(21)

m t a L b f-rwer 87 T o t a l &if&ad,uE%a ₃₄₄₇

C__a___ FIS (prosent av total drif * t i d ) m s

Kveike

T o r s k og hyse 36

m g e cg b r o m 6

%i ^L

~1ande-k torskeartet fisk 36

Sild 3

Brisling el1

Reker

=SKAP (prosent av total driftstid)

Juksa 31

Line ^{b l}

(22)

punkt på SunmGre, Garn er det mest brukte redskap innen alle tre distrikter i fylket.

1 Sogn og Fjordane var det i 1977 registrert 387 fartgyer i stØrrelsesgruppen 25-39 fot, Av disse var det

eller l08 fart8yer som fylte Budsjettnemndas krav for helårsdrift,

Disse 108 fartØyene hadde en samlet driftstid i l977 på 4.212 uker,

Ben som i fylkesgjennomsnitt ble

mest benyttet var garn, Dette redskap ble brukt i 49% av den samlede driftstid, Det sterkeste supplement til garnredskap var Line som ble nyttet i 26% av driftstiden og dernest not 13%. Be Gvrige 12% av driftstiden fordelte seg på £Ølgende

redskapstyper: Juksa/ pilk 6%, ruser/teiner 5% og harp/dorg 1%.

De fiskerier som hadde stØrst andel av driftstiden var torsk- og hysefisket med 30% og lange- og brosmefisket med 28% av samlet driftstid. Pigghåfisket tok 14% av driftstiden, mens de Øvrige 28% fordelte seg på fØlgende fiskerier: Cei- fiske og brislingfiske hver med 7%, laksefiske 5%, krabbe- fiske 3 % , hummerfiske 2% og andre fiskerier 4%.

Tabell 10 gir fordelingen av driftstiden på de ulike fiskerier og redskaper i Fjordane og Sogn. I Fjordane utgjØr fisket etter torsk, kyse, Bange og brosme 83% av den totale driftstiden, I dette distriktet er driftstiden på redskap konsentrert om Line og garn med 88% av driftstiden.

For Sognc vedkommende var det stØrre spredning

av driftstiden på ulike fiskerier. Her er torske og hysefisket det viktigste med 28% av driftstiden, mens pigghåfisket er det nest viktigste med 23%. Dessuten er det i detke distriktet stØrre innslag av fiske etter sei og brisling enn i Fjordane (hver med 11%). Lange- og brosmefisket utgjorde 10% av driftstiden,

Garn er det dominerende redskap i dette distriktet med 56% av driftstiden,

(23)

8G FJORD-

h e i å r s d r e v n e f a r t @ y e r

Fiskeridistrikt

Fjordane SOgn

FECm47-& (prosent av t o t a l &l£ *tid)

1-

Torsk sg hyse

%smge, b r o m Sei

Siid a3afbsLing

e11 Pigghå

I.Qr;afrb zir3.net

WSKAP (Prosent av t o t a l d r i f t s t i d )

Jwkca 3

Line

Harp sg dorg mt

mer/*iner W13-t

(24)

3 . 2 - 8 - Hordaland.

PfØlge Merkeregisteret var det i 1977 i 26 av

fylkets kommuner registrert i alt 445 fartØyer i stØrrelses- gruppen 25

-

39 fot. Av disse var det 19.3% eller

fra i alt 15 kommuner som oppfylte Budsjettnemndas krav for

å komme med i undersØkelsen.

Disse 86 fartØyene hadde en samlet driftstid i 1977 på 3.353 uker.

De redskapstyper som ble mest benyttet var garn og not med h.h.v, 41% og 32% av samlet driftstid, Den Øvrige del av driftstiden fordelte seg på fØlgende redskapstyper:

Line 13%, teiner og ruser 8%, juksa 3%, reketrål 2% og annet l%,

De fiskerier som har hatt stØrst andel av den

totale driftstid i fylket er torsk- og hysefisket med 26% og seifisket med 25% av samlet driftstid. Fisket etter lange og brosme samt makrellfisket foregikk i henholdsvis 12% og 10%

av driftstiden, mens de Øvrige 27% fordelte seg på fØlgende fiskeslag: Laks 6%, brisling 5%, pigghå 5%, krabbe 4%,

hummer og reker hver med 2%, ål, "annet" og "uoppgitt" hver med 1%.

Tabell l1 viser fordelingen av fisket på Sunnhordland (inkl. Austevoll, Os og Samnanger), Hardanger, Bergen og Nord-Hordland (inkl. Sotra). Som for en rekke andre fylker er det også i Hordaland stor forskjell i bruk av redskap fra distrikt til distrikt.

I Nord-Hordland er det fiske etter torckeartet fisk med garn som dominerer, mens notfiske etter sei er det viktigste fiske i Sunnhordland.

(25)

m

helårsdrevne fartØyer

~iskeridistrrkkk,

~ o r d b a r d l d Hardanger

Antall fartylyer 3 0

~ o t a l d-iftstid,uker 1202

FISKEEU: (prosent av total driftstid) Ba

Laks Kveite

Torsk og hyse M g e -g brosme Sei

Sild Brisling Ndsrell Pigghå Xrabb

r Reke

Annet,uoppgitt

REDSKAP (prosent av total driftstid) Juksa

Garn Line

oq dorg Not

Teina Reketrål .Annet

(26)

I Rogaland var det i 1977 registrert 378 fiskefartØyer i stØrrelsesgruppen 25-39 fot. AV disse var det 17.7% eller 67 fartmyer som fylte Budsjettnemndas krav for helårsdrift.

Disse fartØyene hadde en samlet driftstid i 1977 på 2732 uker. Av disse redskapstyper utgjorde garn og not 54% fordelt slik:

Garn 33.9%

Not 20.1%

Den Øvrige del av driftstiden fordelte seg på

£Ølgende redskapstyper:

~eketrål 10.7%

Ruser 10. 1%

Line 8,4%

Harp, dorg 7,8%

Juksa, pilk 6.3%

aret trål 1.7%

Snurrevad 1.0%

For Rogalands vedkommende var det ikke noe bestemt fiske som dominerte i 1977. De viktigste fiskesorter

regnet etter driftstid var blandet torskeartet fisk (18.2%), sei. (13.7%), brisling (10 .O%)

,

makrell (11.6%)

,

^{torsk og}

hyse (11.7%) r reke (10.7%) og pigghå (8%)

.

Den resterende driftstid fordelte seg på krabbe, ål, stØrje, hummer, laks, Lange og brosme, m.m.

Tabell 12 viser fordelingen av fisket på Nord-Rogaland og Jæren/~alane, der fgrstnevnte distrikt sto for 94% av fisket regnet etter driftstid.

(27)

Tabell 12.

h e l å r s d r e v n e f a r t g l y e r

Fiskeridis-kXjkt

Nord-Rqaland Jæren og Dalane

Antall fartØyer Total d r i f t s t i d , u k e r

FISKERI (prosent av total d r i f t s t i d ) ai.

Laks

Torsk og hyse Lange og brosme Sei

Blandet torskeartet f i s k Brisling

Makrell Pigghå Krabbe Humner Reke

Amet (nest tang og tareskjæring) REDSKAP (prosent av t o t a l d r i f t s t i d ) Juksa

Garn Line

Harp q dor53 Not

Ruser og t e i n e r Reketrål

(28)

I Agder var det i 1947 registrert 144 fiskefartØyer i stØrrelsesgruppen 25-39 fot. Av disse var det 29.2% eller 42 fartØyer som oppfylte Budsjettnemndas krav for helårsdrift.

Disse 42 fartØyene hadde en samlet driftstid i l977 på 1774 uker, De som hovedsakelig ble benyttet var garn, reketrål, harp og dorg. 62.9% av samlet driftstid var konsentrert om disse redskapstyper med

£Ølgende fordeling:

Garn 23.8%

Reketrål 20,9%

Harp og dorg 18.2%

Den Øvrige del av driftstiden fordelte seg på fØlgende redskapstyper:

Ruser, teiner 11.8%

Snurrevad 11,4%

No t 6.1%

Line 5,4%

Juksa, pilk 2.0%

Div. annet O. 4%

Reke og makrellfisket skiller seg ut som de viktigste fiskerier, men også fisket etter.torskeartet fisk er vanlig.

Reke og makrellfisket utgjØr 41e8% av samlet driftstid fordelt med 21.0% på makrellfiske og 20,8% på rekefiske.

Bl. torskeartet fisk utgjorde 16.1% av driftstiden, torsk og hyse 18.8% og sei 6.8%. Tilsammen utgjØr disse fiskesortene 83.5% av driftstiden. De resterende 16.5% fordeler

seg på hummer 6.1%, ål 4.5%, pigghå 1.2%, feitsild og småsild

0.7%, brisling 0.7%, krabbe 0.8%, laks 0.5% og diverse annet

2.0%.

Av tabell 13 framgår det at aktiviteten i Mandals-

distriktet var konsentrert om makrell- og rekefisket. Hele 88% av driftstiden foregikk på disse to fiskerier. I Lista-området

var både makrell- og rekefisket av mindre betydning, mens en

her hadde et stØrre innslag av torskeartet fisk. I Aust-Agder har makrellfisket den stØrste andelen av driftstiden med 20%, mens rekefisket har l$%, I dette fylket har hummerfisket en betydelig.

andel med 12%. Bortsett fra f Vestfold er dette en stØrre andel enn i de andre fylkene i landet.

(29)

Tabell 13, AGBER-

helårsdrevne fart@yer

Vest-Agder Lista al

Antall fartwer 19 8

Total driftstid, uker 827 355 FISKERI (prosent av total driftstid)

Al Laks Kveite

Torsk og hyse Sei

Blandet torskeatet fisk Sild

Brisling Makrell Pigghå Krabba H m e r Reker 24rI.net

REDSKAP (prosent av total drifbtid) Juksa

Gmn Line

m

^{og dorg}

Not

Iiss/teiner Reketrål.

24rI.net

Aust-Agder

(30)

-

²⁶^-- ^P" 0 2 L 2 , 3 . . 1 , O s t l a n d e t ,

På Ø s t l a n d e t var d e t i 1977 r e g i s t r e r t 294 f i s k e - f a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e s g r u p p e n 25-39 f o t , Av d i s s e v a r d e t 34%

e l l e r l 0 0 f a r t Ø y e r som o p p f y l t e B u d s j e t t n e m n d a s k r a v f o r h e l - å r s d r i f t .

D i s s e f a r t Ø y e n e hadde e n s a m l e t d r i f t s t i d i 1977 ^, på 4261 u k e r , D e som h o v e d s a k e l i g b l e b e n y t t e t v a r g a r n , r u s e r og r e k s t r å l i d e t h e l e 79.5% a v samlet d r i f t s t i d v a r k o n s e n t r e r t om d i s s e r e d s k a p s t y p e r med £Ølgende f o r d e l i n g :

Garn 31.0%

Ruser 24.6%

R e k e t r å l 23.9%

Den Ø v r i g e d e l a v d r i f t s t i d e n f o r d e l t e s e g på

&Ølgende r e d s k a p s t y p e r : L i n e 8 . 2 %

No t 6 . 5 %

S n u r r e v a d 2.8%

Harp/dorg 2 , 7 %

J u k s a / p i l k 0 , 3 %

V i k t i g s t e f i s k e s o r t r e g n e t e t t e r d r i f t s t i d v a r r e k e ( 2 3 . 9 % ) 1 b l a n d e t t o r s k e a r t e t f i s k ( 1 3 . 8 % ) , t o r s k og h y s e ( 9 . 1 % ) hummer ( 1 1 . 3 % ) , å 1 ( 1 0 . 2 % ) og m a k r e l l ( 7 . 3 % )

I t a b e l l 1 4 h a r e n f o r d e l i n g e n e t t e r f y l k e på @ s t b a n d e % , Ø s t f o l d hadde omlag 55% a v den samlede d r i f t s t i d på h e l å r s - d r e v n e f i s k e f a r t Ø y e r 25

-

39 f o t på O s t l a n d e t .

F i s k e e t t e r r e k e r og t o r s k e a r t e t f i s k d o m i n e r t e i Ø s t f o l d . I d e t t e f y l k e t f i s k e s d e t mer e t t e r å l og hummer enn i noe

a n n e t f y l k e i l a n d e t .

(31)

C4

h e l å r s d r e v n e fartq5yer

Antall f W y e 3 - 2 1 3

Total d r i f t s t i d , uker 962 117 FISKEFU (pst. av t o t a l d r i f t s t i d )

m

Laks

~ o r s k og hyse

sei

Blandet torskeartet f i s k Sild

Brisling Makrell Pigghå Krabbe I-hmmEr Reker Uopmitt

RFJ)SIW (pst. av t o t a l diei£ts.tid) Juksa

Garn

L i n e

S~i13crevad Not

~ u s e r / t e i n e r Reketrål Annet

TYfie

Vestfold Akershus Østfold

(32)

-

²⁸^-- ^{4 5 9 4}

Som nevnt d innledningen var dette den £Ørste kartleggingsundersØkelse som er foretatt for fartØyer under 40 fot, I tillegg til feilkilden som også eksisterte i

kartleggingsundersØke1sen for fartØyer på 40 fot og over måtte en regne med en del feilkilder som var spesielle fos denne undersØkelsen, Disse feilkilder hadde bakgrunn i at de lokale instanser i et fsrholdsvis kort tidsrom måtte skaffe til

veie detaljerte opplysninger om fartØyer som for en del

kommuners vedkommende var tallrike i antall, spredt geografisk over store områder og fartØyer som hver for seg har liten

nærbngs@konomisk betydning.

Under slike omstendigheter var det rimelig at presisjon av den informasjonen som blir innhentet i de enkelte kommuner i en viss utstrekning var mangelfull.

En annen mulig feilkilde kan komme i forbindelse med den enkelte oppgavegivers (rettleder/fiskenemnd) tolkning av de innhentede opplysningene sett i relasjon til de kriterier for helårsdrift som er nevnt i veiledningen.

Da det ikke finnes noen annen kilde som kan benyttes som sammenlikningsgrunnlag for resultatene i kartleggings-

undersØkelsen, er det vanskelig å kunne vurdere riktigheten av de tall som forekommer i undersØkelsen.

Med forbehold for disse svakhetene i undersØkelsen, er det grunn til å tro at kartleggingsundersØkelsen har gitt meget verdifull informasjon om de mindre fartØyenes driftsforhold og bidratt til å gj@re selve LØnnsomhetsundersØkeIsene mer pålitelig

(33)

Veiledning for utfylling av fartØylister Kadeliste

Eksempel på utfylling av fartØylistene

Oppgaveskjema bxukt ved direkte henvendelse til båteiere

(34)

OMFANG

L i s t e n i i ~ n e ! i o l d e r a l l e f a x t$->yt'r mzlloni 2 5 r74 4 0 f o t

k j e n n i n g s l e n g d e f r a I:>c:res ltomniirne som i s e p t e m b e r 1977 v a r o p p f o r t i " R e g i s t e r o v e r n ~ e r k e p l i l t t i g e n o r s k e f i s k e f a r k o s t e r " . F a r t Ø y e n e k a n d e l e s i 3 g r u p p e r :

1. F a r t Ø y e r som e i e s e l l e r d r i v e s a v p e n s j o n i s t e r , d v s . p e r s o n e r som i 1977 e n t e n h a r r r n t t a t t f i s k e r p e n s j o n , u f Ø r e p e n s j o n

e l l e r a l d e r s p e n s j o n . F o r d i s s e f a r t c b y e n e er d e t t i l s t r e k k e l i g å n o t e r e " e i e s / d r i v e s av p e n s j o n i s t " i f n r t 8 y l i s t e n , u a n s e t t

f a r t Ø y e t er h e l . å r s d r e v e t e l - l e r i l c l t e

.

2. F a r t @ y e r som h a r e n d r i f t s t i d p 5 2 5 u k e r e l l e r m e r i 1 9 7 7 . For d i s s e f a r t Ø y e r er e n i n t e r e s s e r t i e n n a r m e r e k a r t l e g g i n g a v d r i f t e n ( s e s o n g e r , r e d s k a p m . m . )

.

Med d r i f t - s t i d mener en o g s å tj.d t : ; :l i~tr.i!r",iny med d e r p å £ Ø l g e n d e v e n t i n 9 p6 a t f i s k e t s k a l t a t i l , V i d e r e

m e d r e g n e s l a n d 1 ig g e p 3 grurirr ;iv u v z r

.

D e r s o ~ n r n s i l i ~ s k a p e t s t å r a m b o r d e l l e r på a n d r e m å t e r er k n y t t e t t i l : i d r t d y t ? t u n d e r f i s k e s t o p p e r

,

s k a l d i s s e p e r i o d e r o g s å medreyiias i d r i f t s - t i d e n . Mange f a r t @ y e r som s t å r oppf@rt _iM e r k e r e g i s t e r e t d r i v e s a v e i e r e n / e i . e l r r i e b a r e e n k e l k e d a ~ e r i uken/måneden f o r d i h a n / d e 13nr anrien v i r l ~ s o i i i l i ~ ~ L son1 Iioved- el3.e~- b i y r k e i ' h e l e e l l e r d e l e r a v årei:, For r:.:.sse f-"?- dyene ene hffir e n f o r s Ø k e

å r e g n e s e g f r ~ i n t i l e n " n ( i - t t . 0 ' d r i . f t . s t i c l f o r f a r t g i y e t i 1 Ø p e t a v å r e t . Denne " n e t t o " <!x iftst-:i.d 1si5 v z r e 25 u k e r e l l e r m e r f o r a t f a r . t @ y e t kan sies i.I:[email protected] gzi1pl;e 2 . Med " n e t t o "

c b r i f t s t i d mener e n n o r m a . l t 4 cit.l,;:-r ? p S f i s k e pr. ~ k e , l i t t avheng ig av varr- og E i s l ; e£ cirlit> 1.r;

Sm e t mzrdcria~cjsyr-iinnl.aq l, ;lri o g s a iievnes a t f a r t Ø y e r med 30 u k e r s d r i f t s t i d ~ 3 1 ~ - IP--J: - ( r + l t 7 - ; ( ~ - ~ 3 . s v i l b l i r e g n e t som h e l A r c d r e v c t e t t e r i3i-i~1s:jett!1;~ri;;l~j~::; c ^ r . $ i n i s j o l i ^2-L?l i e l å r s - d r i f t , R e g ~ s k a p e r f r a d isse f a r t - @ y 5 r d , ~ i \ i i t : r g r ~ l n n l a g c t , f o r

,l. .

.

(35)

Budsje3ttnernnd;;a~ [email protected] ' - . : l ? d - : i r , g i ~ ~ j . y : ~ ~ ? x . -'.. ^.Q b l i r brukt som e t g r u n n l a g f o r s,::c;xttef orha1 ^J .~.~;T?FP.:': *"31%0n s t a t e n og N o r g e s F i s k a r l a g . Fa.rtQ3yes som I. 1 i l . y t.:Iyl j :?t: ^"al ; i ? ~ ~ ~ f l ; : r e s med 3 0 ukers

& i f $ c t i d t=-LXer m e r S-:$.r d e r i o r v z r e fal-:..::ycr s o m e i e s / d r k v e s av e n e y r k z s f i s k f 2 r e e l l e r h o v e d y r k e t i s k e i e med b e s k j e d e n

b n t e k t f r a a n n e n n z r i n c j c v i r k s o m f i c t saui:iied-nl i g n e t med i n n t e k t f r a f i s k e .

3 . F a t Q l y e r som Ziar e n d r i f t s t i d m i n d r e enn. t 5 txker p3 f i s k e .i 1 9 7 7 . Fox d i s s e E a r t G y e r er d e t t i - 1 s t r e h k ~ l : g 5 n o t e r e

" d n d r e e n n 25 i!:~ers drift" i f a r t b y l i s t e n ,

Denne g r u p p e s k a l b l a . i n n e h o l d e f a r t 4 y e r som d r i v e s / e i e av b i y r k e s f i s k e r e , s e l v om E a r t Ø y e t b r u k e s p å f i s k e til a i i e å r s t i d e r , M& b i y r k e f i s k e r e riiener e n p e r s o n e r s o m bare

d r i v e r f i s k e som b i e r v e r v v e d s i d e n a v a n n e t , m e r inntekts- g i v e n d e e l l e r t i d k r e v e n d e a r b e i d . G r u p p e n s k a l o g s 3 i n n e h o l d e

-=L f a r t o y e r som d e t i k k e e r d r e v e t f i s k e rncd i 1 9 7 7 ,

&IL ELLER MANGLER PA LIS'I'IJNE

D e u t s e n d t e l i s t e n e b y g g e r på M e r k e r e g i s t e r e t p r ,

I

k g y n n e l s e n av s e p t e m b e r 1 9 7 7 . D e t k a n s e n e r e h a f o r e k o m e t

m d r i n g e r i e i e n d o m s f o r h o l d m.v. sont ex] i k k e h a r f a t t i n n a r b e i d e t i l i s t e n e . Også e n k e l t e f e i l i f , e k s , f a r t . @ y l i t n g d e k a n av f o r - s k j e l l i g e å r s a k e r forekorrune,

K m m e r D e , med D e r e s k j e n n s k a p til d e e n k ~ 7 t e f a r t o y e s ,

A over s l i k e e n d r i n g e r o g f e i l , v i l e n s e t t e p r i s !;"i !.?.ti, D e p s f g r e r l i s t e n e d e r e t t e o p p l y s n i n g e r ,

E r d e t i I Q p e t a v 1977 kommet til n y e f a r t @ y e r mellom 25-40 f o t i kommunen o g d i s s e i k k e s t h ooppf@rt i l i s t e n e , b e r e n om a$ D e f Ø r e r d i s s e o p p p5 deii h l z n h s i d e n i. l..!.sten. Denne

s i d e n h a r o v e r s k r i f t e n " F ' a r l t o s t e r 25: 4 0 f o t .- E v e n t u e l l t i l q a n g " ^e Dette g j e l d e r b a s e f a r t o y e r med rniri ^i.!:2 5 u k e x ^L; d r i E t s t P P i l 9 7 7 .

OPPLYSNINGER OM FAZTGYETS

--

^DRIFT

( G j e l d e r b a r e f a r t @ y e r n e v n t i g l - i ~ p p t : L o v e x i f o r ) 0kPlag p3 grurin a v f e r i e r , v e d l i i c e r t r ~ ' 3 ; n , v , :

_ I I ~ - - - O I P - I s - - B - - - I P - - P Y.II_ _..-.%.- -. . . ^{. c}

1 d e n n e kwlonne g n s l t e s notert hcrvi Iirl-iilge ilkeli d e t

enkelte f a r t @ y av f o r s k j e l l i g e B r s a k z r kk!%.e i i i ; l i vzrt.p5 f i s k e i

,?. .:

(36)

Antall uker pi% "-:&e, i a?!k o g pr:, sesong:

- _ D _ b _ l e _ L _ . - - C _ ) - - - - . w - - - * - - -

Hm f Ø r e s opp d e t scarnlede ata.tal.3. u?::,- f a r t B y e n e k a r vzrt q f r e m d e l e s V I P v z ~ e p& f i s k e i 1 9 7 7 -

S m d e t frcaiig3r a v l i s t e n e , h a r e n del"is.art@yenes a m l e d e d r i f k s t i d i t o h o v e d d e l e r , n e m l i g a

a) V a t i g s t e f i s k e r i . , og b ) A d r e fiskerier,

M e d "viktigste f i s k e r i " t e n k e r e l a h e r p2 d e % f i s k e r i f a r t g y e t har d r e v e t i den l e n g s t e p e r i o d e n ( f l e s t a n t a b l u k e r ) . Bersom f a r t d y e t

taar d r e v e t to e l l e r f l e r e o m t r e n t l i k e b e t y d n i n g s f u l l e f i s k e r i e r , fores d r i f t s t i d e n opp f o r h v e r a v d i s s e u n d e r " v i k t i g s t e f i s k e r i " ,

U d e r ""andre f i s k e r i e r " f o r e s opp d r i f t s t i d e n f o r h v e r t av d e @vrSge f i s k e r i e r som e t f a r t @ y har d e l t a t t i, d e t med

l e n g s t driftstid f @ r c t sy d e r e t t e r i s y n k e n d e r e l t k e f Ø l g e ,

MSEMPEL 1:

Et f a r t @ y h a r d e l t a t t b t r e f o i i c l ~ - j e l l ~ . g c f l s l c e r i e r : En av

s e s o n g e n e v a r t e i 15 u k e r , og d e t o anWre i h e n h o l d s v i s 8 og 6 u k e r , Under a n t a l l u k e r f o r ' k i k t i g c t : ~ f i c k e r i " & r ^detda s t a : " I l t - " d u n d e r a n t a l l u k e r for " a n d r e 6 " ^".

Mva slags f i s k e r i

-

redskapsart:

- - - m m - - -

Bet er i t i l l e g g til driftstiden ogsA n g d v e n d i g å f å o p p l y s n i n g e r m hvilke fiskerier ( f i s k e s l a g ) f a r t a y e n e h a s d r e v e t og h v i l k e r e d s k a p e r som h a r v z r t nyttet I d i s s e f i s k e r i e r , F i s k e r i - ene/redskcapene m 8 pSf@res l i s t - e n e i. itcbyaktlg samne rekkefalge siam

antall u k e r f o s d e n e n k e l t e sesuny , ' f i s k e r i ) ,

P & g r u n n av d e n b e g r e n s e c i c p l a s s som s t å r t i l d i s p o s i s j o n for 3 spare f i s k e n e m n d e n e for _{e n}d e l skrive~irheid og for å f&

mest niul akg a s a r t e t f i s k e r i- og yr?~; : : l dp,i;lieslbrive.bue over h e l e l a n d e t , vi% e n be f i s k e n m n d e i i e ^oil!5 iiytte I c o d e b e t e g n e l s e f ~ r d e f o r s k j e l l i g e f i s k e r i e r og r e d s k a p e r ,

(37)

K o d e h e t e g n e l s e n e f o a de enke' i ' i s h c > r i e r og r e d s k a p s t y p e r g å r fram av v e d l a g t e kodt:lis%rc (nli:.,g 1) .,

m ---egeg e g e g e g e g e g e g e g e g e g -

----

^{' e}^{. - u -}^i--- . - ---w--m

Fm wc f i s k e n a ~ n d e n e selv i stck"lrsi= i ~ t u l i g u t s k r e k n i n g

& a 1 b m u l i g h e t t i l 8 a n g i alle aktuelle f i s k e r i e r , har en valgt

& b n y t t e ei. kodesystem d e r nemnda s e l v Ican ~ r a r i e r e kodene. Kode-

a y e $ a e t & s k r e v e t i B i l a g I,

a d e n &"$&r av $0 siffer far f ickeslag og Lo bokstaver

&tegner redskapen, En k o d e f o r fiskeri og redskap f & r en ved 8 =men d e $0 s i f f e r som b e t e g n e r ~.i?~ticys.;te fiskeslag og

de to b k s t a v e r som & t e g n e r r e d s k a p e n , % G L I st3r sb$ed-s f o r B b b k v e i t e f i s k e (16) md E i n e ( L I ) , se k o d e l i s t e n .

Dmwm e t f a r t @ y har d r e v e t k o m b i n a s j o n s f i a k e r % e r

uten at a kan dele d r i f t s t i d e n opp, _b@-e n velge d e to f@rs%e s i f f e r d f i s k a r k k o d e n , s l i k a t de betegner det fiskeslag som utgjorde hovedtyngden av fangsten. Pi5 samme vis b @ r e n o m b a t e n u d e r et f i s k e r i h a r n y t t e t t o s l a g s redskaper v e l g e redskapskode

etter b v e d r e d s k a p i vedkommende sesong.

Det v i l s a n n s y n l i g v i s forekomme t i l f e l l e hvor f i s k e -

n m n d e n e i k k e m k t e r B b r i n g e på d e t rene d r i f t s t i d m,v, ^For disse f a r t @ y e n e BOR d e t a n f o r e s ""UKJENT'" E E ~ i i å p e r i m i d l e r t i d a t dette b l i r nadvewdicy i de f z r r e s t e tilfeller £ord% e t h v e r t farrtcby

m m b l i r oppfart s o m ""ukjent" vil r e d u s e r e verdien czv kartleggings

A V a U T N I N G

For a$= fislteraemndene skal: f å e t f u 3 7 s t c n d i g i n n t r y k k av hvordan en tenker seg l i s t e n u t f y l t . har en 71i:ax-beidet e"&ksempel

( b i l a g 2 )

.

F o r u t s e t n i n g e n som ulrsei>ir?let b y g q c r ,:p E i d n e s p5 l i s t e n . ( E k s e m p l e t er s k r e v e t p2 en r1oe f o r ~ [ ~ b r l s I g e % u t g a v e av g a i r i g b a 1 1 i s t e n e .

P

(38)

( v ? ~ W )

~ C X @ ~ S

⁶⁹

"A" W =I

(39)

iBp

C Q

' P i

a pl

a

'R

6

-4 04 W

z

O .m

B

⁰

w 43.

'-d 5

3

-b, ^O 'P1

B 8

CI

w

2i PJ G

W

(40)

(41)

Fortegnelse over kommunene som inngår i de enkelte fiskeridistrikter.

...

NORD-

NORD- og MR-

Distrikt

T m

m

R-

~alasef jord

mR@YmSND- r fest, Sr~ysuncl, Kvalsund

a, Wasvik

KwlsØy, Lpgen, Storfjord, KåfjoaiC1, Skjerv&, NordP-eisa, Yr-@ ^p @lselvp. Unvlk, Balaf jord Exs"sad, KvaeEjord, Skhl-nd, BjarkGap, &stad, Grat-angen, Salanga, SBrreisa, Wr(8yrTran4y, Torsken, &rg

Bindal, Br@m@, Vega, Vevelstad, Eer@yp fisb&aug,kirfjordI Vefsn,

r Nesm, -a,

r R@@Y, WlQly-

SA&a-SmIGE3IJ W@, Gildeskål, &i-, Saltdal, Fawke, Skjerstad, Wrfjord, Steiger

Omm Qsfjod,

TjeEdb;uaad, Evenes, BlLmgen, Anke- nes

Wst, Vaacgy, -msIXenesl Vestvåg~y,

v å g m

Eadsel, W, @kranes, Sortland, And-

@Y

bseid, Fosnes, Flatan- ger, LTSMna, EJzØy, Leka

bvangear, S-llaacjer, StjØrdal,

fr ros^, -sva, Verdal, Mosvik,

(42)

m

^OG^FJORDANE

a l ?

SUNN

Reamuner

Tzon&eh, Ncsa, orkdal, I~%~-BG Skamt _{M $ v a}

@ i r l ^ $ r d , B j ~ ~ , ~ j d , S i s ~ ~ O ~ ~ ,SdbifjordIH.&9.draIFr@aB

Ag*es

~%c~miarid,Eide,Aver@y,Fmrei, d a 3 _ , A u e , H a E s a r W W , C n i p l k a

%.rcsa.de , V e s ~ e s , ,Nesset ,Kld- sund, Swd@y, A&r%, Frma

W$esmd , V w l v a , Sade, IIea:@,

Uls~$n,&-fc1%peidIVoi1da,@rs%afNorc dal,C~~&,@rskagIb9ykkylvenI Giske

Flora,F@rde,Nau~;tda%,Br

Gulen, % 1 d , @Ilestad ,Askvoll, F-j aber p G a l a

M~ca~ger,V~,E3a3_es~a%1di,];eikm- ger,Swda-b.,Awl-n6i,La-&S,

a%-da ,L=-

Smd,Fjell,WeJk@yIV&sdalPModa-

~~,Os%ereiy,~l~c%.,~g~den,Ra- d@y,biLndås ,AmWhem,Fdje ,W-

fjorden

Kviderrad,Jandal,8c;lda,Ullerta=

vayag,ULv~,Grmvin,Xvm E k e ,@Len, Svebo ^IWrn%o ^PStord ^I

P i t j ~ , ~ ~ n e s ~ f - u s a ~ S a m n E r n g ~ ~ O s ,a.m-lrevola_

Can~es,S~~mger~Ha~~gesun.d.~

Klepp p G-j esdal, %La I Mdak>erg, Forsarad,S&--nd,Mje&laaad,Sul- da%,Sau&la,Pi1~1@y~&mes~~

,Ut- sLra,Vbn&L&jard

E i g - 3 r ~ m d , L ; o k n . d a ~ ~ j e d ~ ~ å

(43)