Bacheloroppgave 2021 15 studiepoeng Fakultet for landskap og samfunn
Viltgjerder langs veg – plassering og terrengforming
Wildlife fences along public roads – location and
landscape engineering
1. Hva sier dagens retningslinjer om plassering, drift og vedlikehold av viltgjerder langs veg?
2. Hvilke utfordringer kan knyttes til drift og vedlikehold av viltgjerder?
3. Hva er god plassering og terrengforming for viltgjerder?
4. Hvilke utformingskrav bør gjelde for viltgjerder i terreng?
Viltgjerder langs veg
Plassering og terrengforming
Foto: Markus Myklebost
Innhold
I. Forord ... 5
II. Sammendrag ... 6
II.I Nøkkelord ... 6
III. Abstract ... 7
III.I Keywords ... 7
IV. Ordforklaringer ... 8
1. Introduksjon og metodevalg ... 10
1.1. Introduksjon av case-området E6 og E18 i Follo ... 10
1.2. Problemstillinger & metode ... 11
1.3. Temaets aktualitet og målsetting ... 11
1.4. Hva er et viltgjerde og dets funksjon? ... 12
1.5. Avgrensninger ... 13
2. Del 1 – Litteraturstudie ... 13
2.1.1. Lov om forvalting av naturens mangfold (Naturmangfoldloven, 19.06.2009) ... 14
2.1.2. Dyrenes atferd og behov... 14
2.1.3. Habitatfragmentering ... 15
2.1.4. Trafikksikkerhet og viltpåkjørsler ... 15
2.1.5. Lov om vegar (Veglova, 21.06.1963) ... 16
2.1.6. Overordnet om Staten Vegvesens håndbokserie ... 17
2.1.7. Håndbok V134 – Veger og dyreliv ... 18
2.1.8. Rapport Nr. 401 – Ny kunnskap om veger og dyreliv ... 19
2.1.9. Håndbok R610 – Standard for drift og vedlikehold av riksveger ... 21
2.1.10. Håndbok N200 – Vegbygging ... 23
2.1.11. Håndbok V130 – Vegen i landskapet ... 25
2.1.12. Håndbok N101 – Rekkverk og vegens sideområder ... 25
2.1.13. Håndbok V160 – Vegrekkverk og andre trafikksikkerhetstiltak ... 26
2.1.14. Handbook wildlife & traffic - A European handbook for identifying conflicts and
designing solutions ... 27
2.1.15. Handbook of road ecology ... 27
2.1.16. Oppsummering av litteraturdel ... 28
2.1.17. Oppsummering av problemstilling nr. 1: ... 30
2.2. Del 2 – Erfaringer og utfordringer fra praktisk arbeid ... 30
2.2.1. Utstyr for drift og vedlikehold ... 30
2.2.2. Drift og vedlikehold av viltgjerder i Follo, fra 2018-2020 ... 32
2.2.3. Høstede erfaringer ... 34
2.2.4. Erfaringer om terrengformer og marktyper ... 34
2.2.4.1 Viltgjerder over fjellskjæringer og berg ... 34
2.2.4.2. Viltgjerder på høybrekk, lavbrekk og i helninger ... 35
2.2.4.3. Viltgjerder gjennom skog ... 36
2.2.4.4. Viltgjerder langs åkere ... 36
2.2.5. Erfaringer om drift og vedlikehold ... 37
2.2.5.1. Gammel vegetasjon i slåttesonen ... 37
2.2.5.2. 1-meters slåttesone ... 37
2.2.5.3. Oppstamming av trær i slåttesonen ... 38
2.2.6. Erfaringer om utforming og andre forhold ... 39
2.2.6.1. Viltgjerder i tilknytning til eiendomsgrenser ... 39
2.2.6.2. Antall porter i viltgjerder og utforming ... 39
2.2.6.3. Fundamentering i grunne eller ustabile løsmasser ... 40
2.2.7. Oppsummering av problemstilling nr. 2: ... 41
3. Diskusjon om råd og prinsipper til oppsetting av fremtidige viltgjerder ... 41
3.1. Terrengformer og marktyper ... 42
3.1.1. Viltgjerder over fjellskjæringer og berg ... 42
3.1.2. Viltgjerder på lavbrekk og i helninger ... 43
3.1.3. Viltgjerder på høybrekk ... 44
3.1.4. Viltgjerder gjennom skog ... 45
3.1.5. Viltgjerder langs åkere ... 46
3.2. Drift og vedlikehold ... 47
3.2.1. Gammel vegetasjon i slåttesonen ... 47
3.2.2. 1-meters slåttesone ... 48
3.2.3. Oppstamming av trær i slåttesonen ... 48
3.2.4. Krav til bruk av operative standarder ... 49
3.2.5. Tydeligere krav til utførelse av reparasjon ... 50
3.3. Utforming og andre forhold ... 52
3.3.1. Viltgjerder i tilknytning til eiendomsgrenser ... 52
3.3.2. Antall porter i viltgjerder og utforming ... 53
3.3.3. Fundamentering i grunne eller ustabile løsmasser ... 55
3.3.4. Adkomstveger og parkeringslommer knyttet til drift og vedlikehold ... 56
3.3.5. Viltgjerder og trafikksikkerhet ... 57
3.3.6. Bruk av overskuddsmasser til terrengtilpasninger ... 57
3.4. Øvrige ... 58
3.4.1. Lag prøvefelt til referanseprosjekt ... 58
3.4.2. Pilotprosjekt for FoU-midler ... 58
3.5. Oppsummering av problemstilling nr. 3: ... 59
4. Oppsummering av diskusjon ... 59
4.1. Tilgjengelig litteratur ... 59
4.2. Viltgjerder som avbøtende tiltak eller ikke? ... 61
4.3. Viltgjerder i sikkerhetssonen, et trafikkfarlig hinder eller ikke? ... 62
4.4. Hva sier dagens retningslinjer om plassering, drift og vedlikehold av viltgjerder langs veg? ... 63
4.5. Hva er god plassering og terrengforming for viltgjerder? ... 64
4.6. Hvilke utformingskrav bør gjelde for viltgjerder? ... 65
4.7. Bruk av FoU-midler til prøvefelt og operative standarder ... 66
4.8. Er økte investeringskostnader ved bruk av nye råd og prinsipper for oppsetting viltgjerder forsvarlig? ... 67
4.9. Oppsummering av problemstilling nr. 4: ... 68
5. Konklusjon ... 69
5.1. Konklusjon på problemstilling nr. 1: ... 69
5.2. Konklusjon på problemstilling nr. 2: ... 69
5.3. Konkusjon på problemstilling nr. 3: ... 70
5.4. Konklusjon på problemstilling nr. 4: ... 70
Referanser ... 72
Figurliste ... 72
Litteraturliste ... 74
I. Forord
Fra 2013-2016 arbeidet jeg som anleggsgartner, og fortsatte med det gjennom
landskapsingeniørstudiet. I perioden 2018-2020 har jeg arbeidet med drift og vedlikehold av viltgjerder langs veger i Follo. Erfaringer fra hvordan viltgjerdets plassering i terreng påvirker drifts- og vedlikeholdsoppgaver, gjorde at jeg ble nysgjerrig på hvorfor viltgjerder ikke fasilitere for drift og vedlikehold. I Follo var viltgjerdene i svært dårlig forfatning etter mange år med neglisjert drift og vedlikehold, og jeg fikk et inntrykk av at viltgjerdets plassering i terrenget kunne være en av grunnene til forsømt ivaretagelse. I 2019 bestemte jeg meg for at min gradsoppgave skulle omhandle dette. For mange er viltgjerder uinteressant, men som en trafikksikrende konstruksjon mener jeg at viltgjerder spiller en viktig rolle i trafikkbildet og må derfor fasiliteres for drift og vedlikehold.
Takk til Førstelektor Kristin Marie Berg som hovedveileder fra Norges miljø- og
biovitenskapelige universitet (NMBU), som har bidratt på flere plan. Kristin Marie har utøvet sin rolle som veileder utover hva som kan forventes, for jeg vet hun har lest korrektur på min oppgave til langt over midnatt.
Takk til Asbjørn Stensrud, seksjonssjef Drift Øst 1 i Statens Vegvesen. Asbjørn har veiledet faglig konsist og sendt meg rapporter samt annen relevant litteratur jeg ellers ikke hadde hatt tilgang til. Spesielt må jeg takke Asbjørn for tillitten han ga meg da jeg inngikk en
stipendavtale med Statens Vegvesen.
Dokumentasjonssenteret i Statens Vegvesen takkes også, da de har sporet opp analog og ikke- listeført litteratur i deres bibliotek, og sendt meg bøker på utlån.
II. Sammendrag
Bachelorens overordnende tema er; hvordan plassering av viltgjerder og terrengets utforming påvirker drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Basert på erfaringer fra drift og vedlikehold belyses momenter som er utfordrende for drift og vedlikehold knyttet til viltgjerder. Der problemer belyses, introduseres det løsningsforslag basert på egne erfaring kombinert med dagens retningslinjer for viltgjerder og tilgjengelig litteratur. Teoridelen bygger på Statens Vegvesens håndbokserie, og det innhentes teori fra utenlands litteratur.
Det er alt skrevet en del litteratur og gradsoppgaver om viltgjerder og dets påvirkning for vilt.
Det denne bacheloroppgaven bringer nytt til bords, er at innfallsvinkelen er rettet mot drift og vedlikehold av viltgjerder. Selv om fokuset er rettet mot og går til favør av drift og
vedlikehold, blir vilt forsøkt hensyntatt da viltgjerdets funksjon bl.a. er å redusere sammenstøt mellom vilt og trafikanter.
Det fremlegges råd og prinsipper for oppsetting av viltgjerder og dets plassering i terreng.
Rådene og prinsippene skal både redusere utførendes risiko knyttet til ordinær drift og vedlikehold, trafikkbilde, arbeid i høyden m.m. Det trekkes også frem hvordan ‘’nye bygge prinsipper’’ kan være økonomisk samfunnsbesparende. Oppgaven vektlegger at; ved å
fasilitere for drift og vedlikehold, vil viltgjerdets standard øke og kostnader knyttet til drift og vedlikehold reduseres uten at dette skal gå på bekostning av sluttresultatet.
Oppgaven har hovedsakelig tatt for seg viltgjerder i Follo i Viken fylke, men innhenter eksempler og utførelse fra området utenfor Follo.
II.I Nøkkelord
Viltgjerde, vilt, gjerde, drift og vedlikehold, drift, vedlikehold, vei, veg, terrengforming, tilrettelegge, fasilitere, avbøtende tiltak, avbøtende, Statens Vegvesen
III. Abstract
The bachelor thesis overall theme is; how the placing of wildlife fences and the landscape engineering affect operation and maintenance tasks. Based on experiences from operation and maintenance, aspects that are challenging for operation and maintenance related to wildlife fencing are highlighted. Where problems are highlighted, solution proposals are introduced based on own experience, combined with current guidelines for wildlife fencing and available literature. The theory part is based on the Norwegian Department of Public Roads (Statens Vegvesen) handbook series, and other relevant literature is obtained from foreign countries.
It does exist a lot of literature and thesis assignments about wildlife fences and their impact on wild animals. What this bachelor thesis brings new to the table, is that the approach is aimed at the operation and maintenance of wildlife fences. Although the focus goes in favour of operation and maintenance, the thesis tries to consider the wild animals among other things.
This because the sole purpose of wildlife fences is to reduce the collisions between wild animals and road users.
The advice and principles are presented for how to set up a wildlife fence, and how to place them in the terrain, which will both reduce executive risk associated with traffic, work at heights, etc. The ‘’new building principles’’ can also be economically socially saving. The thesis emphasizes that by facilitating for operation and maintenance, the standard of the wildlife fences will increase, and costs related to operation and maintenance will be reduced without the expense of results.
This thesis is mainly written about wildlife fences located in Follo in Viken county, but do obtain examples and how to execute procedures from the area outside the county.
III.I Keywords
Wildlife fence, wildlife fences, wildlife, wild animals, operation and maintenance, operation, maintenance, public road, road, terrain shaping, terrain, landscape engineering, site
engineering, shaping, facilitate, mitigation measures, wildlife and mitigation measures, Norwegian Department of Public Road.
IV. Ordforklaringer
Begrep: Definisjon:
Allelopati, allelopatiske egenskaper
Når en plante skiller ut stoffer som hemmer annen vegetasjonsvekst.
For eksempel at bartrær forsurer jorda med strøfall og hemmer fremmed vekst i dryppsonen.
Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak er miljøtiltak for å minske, kompensere eller fjerne uønskede virkninger av inngrep i naturen (Halleraker, 2019). For eksempel bruken av faunapassasjer slik at habitatfragmentering unngås.
Drift Driften av vegnettet omfatter alle oppgaver og rutiner som er nødvendig for at vegene skal fungere godt for trafikantenes daglige bruk. Dette er aktiviteter som (…) skjøtsel av grøntarealer (Statens Vegvesen Rapport 365, 2015). Daglige gjøremål for at
konstruksjoner skal oppretteholde sine tiltenkte funksjoner. For eksempel periodisk inspeksjon av viltgjerder eller
vegetasjonsrydding.
Faunapassasje Planfri kryssing for fauna over eller under en veg (Statens Vegvesen, 2017). Også kjent som viltover-/underganger.
Fremmede arter Fremmede arter er arter som opptrer utenfor sitt naturlige
utbredelsesområde, det vil si utenfor det området artens naturlige spredningspotensial tilsier at den skal være (Artsdatabanken, 2018).
Fremmed- installasjoner
Installasjoner på vegområdet (veg, bru, kai, tunnel, side-anlegg) som er eiet og forvaltet av andre enn vegeier (Statens Vegvesen, 2017).
Habitat Habitat er innen økologi det oppholdsstedet eller leveområdet som en bestemt plante- eller dyreart foretrekker (Ratikainen, 2020a).
Høybrekk &
lavbrekk
Det skilles mellom to typer vertikalkurver, høybrekk og lavbrekk.
Høybrekk er en bakketopp, lavbrekk er bunnen av en nedoverbakke (Høye, 2007).
Innside & utside av viltgjerdet
Vegbanen er inngjerdet av viltgjerder. Innsiden av viltgjerde er inn mot vegbanen. Utsiden av viltgjerde er området som er gjerdet ut fra vegbanen.
Landkar Brofundament i hver ende av brospennet.
Lignoser Vedaktig vegetasjon som inneholder lignin.
Naturlike arealer Begrepet er ofte brukt av Statens Vegvesen. Vegens sideterreng.
Ikke jomfruelig terreng. Terreng som har vært bearbeidet ifbm.
utbygging og tilbakeført til sitt natur-like opphav.
Operativ standard Standard fastlagt for konkret vegrute med utgangspunkt i Statens Vegvesen Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold med tilpassinger basert på lokalt betingede utfordringer mht
vegstandard, trafikk, klima og opptredende værforhold samtidig som det er tatt hensyn til målene for trafikksikkerhet,
framkommelighet og miljøpåvirkning samt tilgjengelige midler (Statens Vegvesen Hb. R610, 2012).
Predatorer predasjon,
Rovdyr. Predasjon er når et rovdyr fortærer byttedyr (Lee, 2019).
Retningslinjer, R Normaler og retningslinjer er kravdokumenter og de viktigste håndbøkene i Statens Vegvesens håndbokhierarki. Retningslinjer gjelder kun for riksveger (Statens Vegvesen, 2019). I hierarkiet er retningslinjer satt til nivå 1, sammen med normaler.
Sikkerhetssone Et område utenfor kjørebanen hvor det ikke skal forekomme faremomenter som farlige sidehindre, farlige skråninger e.l.
Innenfor sikkerhetssonen må faremomenter enten fjernes, byttes ut med ettergivende type eller beskyttes med rekkverk eller støtpute (Statens Vegvesen, 2017).
Slått, slåttesone, slåttebredde
Et definert arbeidsområde hvor all vegetasjon skal slås ned/fjernes.
Vedlikehold Vedlikehold av vegnettet omfatter tiltak for å ivareta den fysiske infrastrukturen. Med dette forstås tiltak for å opprettholde
standarden på (…) vegutstyr (…) i tråd med fastsatte kvalitetskrav (Statens Vegvesen Rapport 365, 2015). Altså utbedring av skader på for eksempel gjerdestolper eller hull i viltgjerde.
Vegens oppetid Motsatte av nedetid, stengetid, sperretid (Statens Vegvesen Rapport 365, 2015). Betyr at vegen er åpen for normal ferdsel.
Vegetasjonsrensk Fjerning av større uønsket vegetasjon, for eksempel trær og busker eldre enn ett år.
Vegetasjonsrydding Normal årlig rydding av uønsket vegetasjon.
Vegnormal,
normal, normaler, N
Vegnormaler er en samlebetegnelse for normaler i Statens
Vegvesens håndbokserie som inneholder krav til bl.a. vegbygging, vegutforming, tunneler, bruer og ferjekaier, rekkverk og
trafikksikkerhetsutstyr (Statens Vegvesen, 2018). Dette er krav til utførelse som er fastsatt av Statens Vegvesen, men er på ingen måte et lovverk, selv om kravene hjemles i et lovverk. I hierarkiet er normaler satt til nivå 1, sammen med retningslinjer.
Veiledninger, veileder, V
Veiledninger er hjelpedokumenter som understøtter normalene og retningslinjene. De inneholder utdypende fagstoff utover det som står i normalene og retningslinjene og beskriver mer i detalj hvordan normalkravene kan brukes (Statens Vegvesen, 2019). I hierarkiet er veiledninger satt til nivå 2.
Viltgjennomgang Vilt som går igjennom viltgjerder på uønskede steder og inn i vegbanen.
Viltgjerde Et gjerdehinder som skal hindre viltet tilgang til vegbanen, og lede vilt til egnede krysningspunkter som for eksempel faunapassasjer (Statens Vegvesen Hb. N200, 2018).
Viltgjerdets linjeføring
Viltgjerdets siktlinje, sett i forhold til fugl- og normalperspektiv.
Høyder, svingninger, knekkpunkter påvirker linjeføringen (Statens Vegvesen Hb. V130, 2019).
Viltgjerdets
plassering i terreng
Den eksakte plasseringen i terrenget.
Viltgjerdets trasé En overordnet utstukket linje/rute for viltgjerde i terreng.
ÅDT Årsdøgntrafikk. Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, delt på 365 dager (Statens Vegvesen, 2017).
1. Introduksjon og metodevalg
1.1. Introduksjon av case-området E6 og E18 i Follo Oppgaven tar for seg viltgjerder
langs veg, og begrenser seg til driftskontrakt 0203 Follo.
Driftskontrakt 0203 strekker seg sørover fra Oslo, Lørenskog, Rælingen og ned til gamle Østfoldsgrensa. Aktuelle veger med viltgjerder i Follo er E6 og E18. E6 har et sammenhengende viltgjerde fra Oslos fylkesgrense ved Taralrud, til gamle Østfold fylkesgrense ved Ødemørk. E18 har viltgjerde fra Hobøl
kommune til Vinterbro der E6 og E18 møtes. E18 har en
stykkevisoppdeling av
viltgjerdene, hvor fire-feltsvegen ved Hobøl er mest aktuell.
Området har viltgjerder som er bygget både før og etter at en veileder for oppsetting av
viltgjerder ble utgitt, henholdsvis E6 på 90-tallet og E18 Hobøl i 2016.
Basert på egne registreringer fra 2018-2019
i forbindelse med drift og vedlikehold av viltgjerder, tilsvarer viltgjerdene i Follo 73,09 km, hvorav E6 har 68,62 km viltgjerde og E18 har 4,47 km viltgjerde. I skrivende stund er det ca.
964 km med viltgjerder langs veg (Vegkart, 2021).
Figur 1 Kart over kontraktsområdet Follo. Kart: Statens Vegvesen, rediger: Markus Myklebost
1.2. Problemstillinger & metode
Hovedkapittelet er delt inn i to delkapitler, hvor del 1 er en litteraturstudie og del 2 omhandler praktisk arbeid med drift og vedlikehold av viltgjerder. Bacheloroppgavens metodikk bygger på å kombinere teori og praksis. Del 1 og del 2 skal til sammen danne et uttalelsesgrunnlag. I tabellen under vises det hvordan de aktuelle problemstillingene tenkes og løses.
Tabell 1 Oversikt over problemstillinger og metode. Tabell: Markus Myklebost.
Problemstilling: Metode:
1. Hva sier dagens retningslinjer om plassering, drift og vedlikehold av viltgjerder langs veg?
Se på gjeldene retningslinjer, berørende lovverk, overordnede føringer og annen relevant litteratur.
2. Hvilke utfordringer kan knyttes til drift og vedlikehold av viltgjerder?
Bruk av egen kartlagt data og sankede erfaringer knyttet opp mot forskjellige terrengtyper og viltgjerdets plassering i terreng.
3. Hva er god plassering og terrengforming for viltgjerder?
Redegjøre for utfordringene fra
problemstilling nr. 2 og finne løsninger som kan gi videre synergieffekter.
4. Hvilke utformingskrav bør gjelde for viltgjerder i terreng?
Løses gjennom resonnement av
problemstilling nr. 3 og dets presenterte løsninger. Først når hva god plassering terrengforming for viltgjerder er, kan man se på hvilke krav som bør gjelde.
1.3. Temaets aktualitet og målsetting
Viltgjerder er aktuelt på veger med ÅDT >10.000 eller på utsatte ulykkesområder (Statens Vegvesen Hb. V134, 2005). Viltgjerder er et sikkerhetstiltak for å hindre skader mellom trafikanter og vilt. For at et viltgjerde skal opprettholde sin funksjon må det driftes og vedlikeholdes. Et viltgjerde som ikke vedlikeholdes, vil over tid bli dysfunksjonelt og ikke virke etter sin hensikt da dyr vil forsere viltgjerdet (Ree et al., 2015). Ergo, ingen poeng å sette opp viltgjerder som ikke vedlikeholdes.
Dersom manglende vedlikehold av skadet viltgjerde medfører at dyr kommer inn i vegbanen, gir viltgjerder trafikantene en falsk trygghet fordi vegen oppleves som fri for vilt. Veger med viltgjerder er ofte belyst og har høy tillatt
hastighet, noe som påvirker trafikanters synsfelt og
reaksjonsevne. Om et vilt da skulle befinne seg i den mørke sonen bak vegbelysningen kan dette føre til fatale konsekvenser.
Ved å fremme byggeprinsipper som tilrettelegger for drift og vedlikehold av viltgjerder, kan terskelen senkes for utførelse av disse oppgavene, ved at arbeidet forenkles gjennom
viltgjerdets plassering i terreng og dets utforming. Vedlikeholdsmengden kan reduseres ved at det fasiliteres for drift og vedlikehold, samtidig vil riktig vedlikehold forlenge viltgjerdets levetid.
Målet med oppgaven er å belyse et tilsynelatende udebattert tema; viltgjerdets plassering i terreng og tilretteleggelse for drift og vedlikehold. Målsettingen er å presentere prinsipper for terrengutforming og plassering av viltgjerder som kan brukes til fremtidig vegplanlegging.
1.4. Hva er et viltgjerde og dets funksjon?
Viltgjerde som et trafikksikkerhetstiltak skal hindre dyr i vegområdet, og lede viltet til sikre krysningspunkter (Statens Vegvesen Hb. N200, 2018).
Figur 2 Det illustreres hvordan vilt kan skjule seg i gatebelysningens skygge.
Bilde: Hamar Arbeiderblad, redigert: Markus Myklebost
1.5. Avgrensninger
- Oppgaven baserer seg på viltgjerder i Follo, men viser til områder utenom Follo ved relevans.
- Kostnader drøftes overfladisk – fokuset er rettet mot kvalitet og holdbarhet.
- Hvordan nye normaler o.l. tar form innad i Statens Vegvesen sitt system drøftes ikke.
- HMS og risiko nevnes tidvis, uten større utredninger.
- Nye prinsipper for oppsetting av viltgjerder er hovedsakelig rettet mot å forenkle drifts- og vedlikeholdsoppgaver av viltgjerder som et trafikksikkerhetstiltak, samtidig som viltet blir forsøkt i hensyntatt. En vinn-vinn-situasjon er ønskelig.
- Arbeidsvarsling og trafikksikringstiltak knyttet til vegarbeid drøftes ikke, men nevnes.
For mer informasjon, se Håndbok N301 – Arbeid på og ved veg.
2. Del 1 – Litteraturstudie
PROBLEMSTILLING NR.1:HVA SIER DAGENS RETNINGSLINJER OM PLASSERING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VILTGJERDER LANGS VEG?
Metode for problemstilling nr. 1:
For å svare på problemstilling nr. 1 må det foretas et dykk i gjeldene retningslinjer, berørende lovverk, overordnede føringer og annen relevant litteratur. Et naturlig sted å starte er
Naturmangfoldloven siden viltgjerder i stor grad påvirker vilt, for videre å se på dyrenes grunnleggende behov og hvilken trafikkfare viltet kan utgjøre. Deretter sees det på hvordan Veglova påvirker viltgjerdets plassering i terrenget. Videre gjennomgås Statens Vegvesens håndbokserie og annen relevant litteratur.
2.1.1. Lov om forvalting av naturens mangfold (Naturmangfoldloven, 19.06.2009)
Heretter omtalt som naturmangfoldloven. Viltgjerder settes hovedsakelig opp av to årsaker:
For å øke trafikksikkerheten samt bevare menneske- og dyreliv. Loven har som formål at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur (Naturmangfoldloven, 2009).
Naturmangfoldloven sier ikke noe konkret om viltgjerder, men er likevel viktig siden
viltgjerder avgrenser viltets arealtilgang og deres evne til interaksjon. Samtidig kan viltgjerder begrense naturlige økologiske korridorer og dermed hindre visse økologiske effekter som naturlig predasjon eller beiting på blomsterenger.
2.1.2. Dyrenes atferd og behov
Viltgjerder kombineres ofte sammen med avbøtende tiltak som faunapassasjer. Avbøtende tiltak er miljøtiltak for å minske, kompensere eller fjerne uønskede virkninger av inngrep i naturen (Halleraker, 2019). Det er svært viktig at viltgjerder bygges på en måte som tilfredsstiller både naturens behov og vegens sikkerhet. Faunapassasjene skal fungere som, eller ivareta økologiske korridorer for oppsplittede habitater. For å tilfredsstille de forskjellige dyreartene og deres trekk- og forflytningsmetoder, finnes faunapassasjer i utallige variasjoner.
Når det kommer til dyrenes atferd og behov, forklares det kort at dyr styres av instinkter som blir utløst av en nøkkelstimulus. En nøkkelstimulus er hendelser som får dyr til å reagere instinktivt (Wikipedia, 2020). Hvis det bygges en veg gjennom et beite eller dyretråkk, vil arter som instinktivt ferdes her fortsette med dette i generasjoner. Vegutbygging utgjør en stor konsekvens for vandrende beitedyr og deres habitater da det ligger i deres natur å streife.
Vegutbygging kan også ødelegge små habitater for stedstilhørende arter som bosetter seg, og lever i et spesifikt miljø med en begrenset mulighet til forflytning. Salamandere er typisk stedstilhørig art som vil ha store problemer med forflytning, dersom en salamanderdam skulle bli ødelagt ved vegutbygging. Forflytningsproblemene er ofte knyttet til lav tilgang på
økologiske korridorer eller påkjørsel ved kryssing av veg. Det er rapportert om amfibier som returnerer til sitt opprinnelige ynglingssted, selv flere år etter at området er ødelagt (Statens Vegvesen Hb. V134, 2005).
2.1.3. Habitatfragmentering
Veger og viltgjerder er en stor årsak til habitatfragmentering hvor vilt, planter og andre organismer får oppdelte leveområder. Artsisolasjon i mindre habitater kan føre til tap
av genetisk variasjon, innavl og lokal utryddelse. Hvor store inngrep i naturen som skal til for at bestander isoleres fra hverandre, avhenger av artenes evne til å forflytte seg (Ratikainen, 2020b). Habitatfragmentering kan også medføre overpopulasjon og sykdom, dersom habitatet er skjermet fra naturlige predatorer som normalt ville regulert bestanden.
Figur 3 Illustrasjon om hvordan artsmangfoldet blant storvilt ofte reduseres i takt med vegutbygging, som gir ringvirkninger på ovennevnte. Illustrasjon: Statens väg- och transportforskningsinstitut.
Funn i European Commission – Directorate General Transport i rapport COST 341 - Habitat Fragmentation due to Transportation Infrastructure, sies det at biodiversiteten reduseres grunnet habitatfragmentering. Rapporten påpeker at det må bygges bærekraftige
transportsystemer, og etterlyser en strategi som muliggjør utbygging av infrastruktur uten intensivering av habitatfragmenteringen (Chairman, 2003).
2.1.4. Trafikksikkerhet og viltpåkjørsler
Statistisk sentralbyrå kan melde at i jaktåret 1. april 2018 – 31.
mars 2019 ble om lag 8800 hjortevilt påkjørt av enten tog eller bil, hvorav 7900 av bil og 860 av tog som tilsvarer 24
viltpåkjørsler i snitt/døgn. (Statistisk Sentralbyrå, 2019). I perioden 2019-2020 er det i alt registrert 12261 omkommet eller drept hjortevilt (Statistisk Sentralbyrå, 2020).
Viltpåkjørsler er ofte fatalt for viltet, og fører i de fleste tilfeller kun til materielle skader for mennesker. Viltpåkjørsler
er også en stor årsak til personskader og drepte i trafikken (Statens Vegvesen, 2020b).
Figur 4 Kollisjon mellom elg og to kjøretøy. Bilde:
Håndbok V134.
2.1.5. Lov om vegar (Veglova, 21.06.1963)
Lov om vegar, heretter Veglova omfatter offentlig veg og gater m.m. Det er hovedsakelig to paragrafer som omfavner viltgjerder og det er følgende:
§ 12 Planlegging av riksveg, fylkesveg og kommunal veg skal skje etter reglane om planlegging i plan- og bygningslova (Veglova, 1963).
Veglova § 12 sier planlegging av offentlige veger skal skje etter Plan- og bygningsloven (PBL). Det er den enkelte kommune som er myndighet i Plan- og bygningsloven. Det vil si at den gitte kommunen, setter premissene for vegen og dens veginstallasjoners plassering, herunder viltgjerder o.l.
§ 29 Langs offentleg veg skal det vere byggegrenser fastsette med heimel i denne lova, dersom ikkje anna følgjer av arealdel av kommuneplan eller reguleringsplan etter plan- og
bygningsloven. Byggegrensene skal ta vare på dei krava som ein må ha til vegsystemet og til trafikken og til miljøet på eigedom som grenser opp til vegen og medverke til å ta vare på miljøomsyn og andre samfunnsomsyn.
Byggegrensene skal gå i ein avstand på 50 meter frå riksveg og fylkesveg og 15 meter frå kommunal veg (…)
Departementet kan for særskilt fastsette riksvegstrekningar sette større eller mindre avstand enn den som er nemnt i andre ledd, likevel ikkje større enn 100 meter (…) (Veglova, 1963).
Når et areal reguleres til vegformål, reguleres også vegens byggegrense. Viltgjerder er mest brukt langs riksveger, og det betyr at når en veg bygges – bygges den med en byggegrense på 50 meter, dersom annet ikke blir bestemt. Byggegrensen skal ivareta hensynet til
trafikksikkerhet, drift og vedlikehold av veien, arealbehov ved framtidig utbedring, og miljøet på eiendommene langs veien (Statens Vegvesen, 2020a). Byggegrensa sier noe om hvor nært noe kan stå en veg; for eksempel at ved en byggegrense på 50 meter, skal det ikke stå bygg nærmere vegen enn 50 meter fra vegen med mindre dispensasjon gis. Derimot kan viltgjerder, lysmaster, skilt o.l. kan plasseres innenfor byggegrensa da de regnes som en del av vegens installasjoner.
Viltgjerder regnes som en del av vegen i regulert areal til vegformål, og derfor må ofte
viltgjerder tegnes inn i reguleringsplaner for at kommunene skal godkjenne dem etter Plan- og bygningsloven. Det betyr at plassering av viltgjerde blir planlagt på kartet lenge før vegen bygges. Areal avsatt til vegformål trenger ikke å stemme overens med vegens byggegrense, da byggegrensa skal ta høyde for fremtidig utbygging, sikkerhet, drift og vedlikehold m.m.
Hvor mye areal som går til vegformål kartlegges årlig og blir statistikkført nasjonalt.
2.1.6. Overordnet om Staten Vegvesens håndbokserie
Vegnormalene presentert i Statens Vegvesens håndbøker har hjemmel i Veglova §13, og skal gjelde for all planlegging og bygging av veger og gater i det offentlige vegnettet. Som
vegmyndighet kan Statens Vegvesen fravike vegnormalene langs riksveger, mens på kommunale veger og fylkesveger er myndigheten henholdsvis tillagt kommune og fylke.
Håndbøkene fra Statens Vegvesen følger et hierarki, hvor en nivå 1 håndbok trumfer en nivå 2 håndbok. Vegnormaler og retningslinjer er nivå 1 og kodes med N og R, for eksempel Håndbok N200 og Håndbok R610. Håndbøker i nivå 2 er veiledere og kodes med V, for eksempel Håndbok V134. Vegnormalene har to nivåkrav, skal og bør. Hvordan kravene kan fravikes vises i tabellen på neste side (Statens Vegvesen Hb. N200, 2018).
Kravene til drift og vedlikehold av det enkelte objekt tar utgangspunkt i objektets tiltenkte funksjon. Gjennomføring av drift og vedlikehold i henhold til kravene sikrer at objektets funksjon ivaretas til enhver tid, både på kort og lang sikt. Kravene bygges vanligvis opp med en kombinasjon av funksjonskrav, funksjonsrelaterte krav og tiltakskrav (materialkrav og metode/utførelseskrav) (Statens Vegvesen Hb. R610, 2012).
Figur 5 Hvordan krav kan fravikes. Tabell: Håndbok N200.
2.1.7. Håndbok V134 – Veger og dyreliv
Håndbok V134 – Veger og dyreliv er en veileder og er kategorisert som nivå 2 i
håndbokserien til Statens Vegvesen. Denne veilederen er hovedsakelig rettet mot gode tiltak som skal redusere vegens barriereeffekt for vilt og habitatfragmentering. Håndbok V134 – Veger og dyreliv syr sammen fagfelt som ingeniørfag, landskapsøkologi og biologi, slik at vegens negative effekt for viltet skal begrenses. Formålet med håndboka er å gi praktisk veiledning til bruk for dem som deltar i planlegging, prosjektering, bygging, drift eller vedlikehold av veger (Statens Vegvesen Hb. V134, 2005).
Håndbok V134 – Veger og dyreliv er bygget på det europeiske samarbeidsprosjektet COST 341 Habitat fragmentation due to transportation infrastructure fra 1999-2003.
Samarbeidsprosjektet COST 341 er skrevet basert på 16 deltagende land, forskningsrapporter i Europa og i Nord-Amerika. Håndbok V134 – Veger og dyreliv er tilpasset norske forhold, og derfor utgitt to år senere i 2005.
Siden Håndbok V134 – Veger og dyreliv hovedsakelig er rettet mot vilt, økologi, biologi samt vegens påvirkninger av disse, nevnes viltgjerder i et begrenset omfang i kapittel 6.3
viltgjerder. I delkapittelet gis det veiledning til kravene fastsatt i Håndbok N200 –
Vegbygning. Til tross for et magert innhold om viltgjerder, henviser flere av håndbøkene fra Statens Vegvesen til Håndbok V134 – Veger og dyreliv for veiledning om viltgjerde.
Veilederen konstaterer at en helthetsvurdering må legges til grunn ved plassering av viltgjerder (Statens Vegvesen Hb. V134, 2005). I forlengelse av dette kriteriet kommer det frem at med plassering av viltgjerdet, menes det linjeføring langs veg. Utsagnet
anskueliggjøres med eksempler om viltgjerdets linjeføring knyttet til vegkryss. Viltgjerdene må trekkes lengst mulig ut langs armer i toplanskryss, minimum 200 meter (…) Langs
stikkveger må viltgjerdene trekkes minst 20 meter ut (…) (Statens Vegvesen Hb. V134, 2005).
En god og effektiv utforming av viltgjerder i forbindelse med vegkryss er svært vanskelig da det bl.a. krever en del areal og kompetanse om viltets trekkruter. Et feilplassert viltgjerde knyttet til vegkryss, kan derfor virke mot sin hensikt, og lede viltet inn i vegbanen, fremfor å lede viltet vekk fra vegbanen.
I avsnittet om plassering av viltgjerder sies det at der det er gjenstående naturområder langs vegbanen, skal viltgjerder settes så nære vegen som mulig. Dette er for å redusere vegbanens inngrep i naturen, og et forsøk på at sideområder skal tilbakeføres som leveområder og forflytningskorridorer. Samstundes sier håndboka at det må likevel tas hensyn til forhold som gjelder trafikksikkerhet og drift og vedlikehold av vegen (Statens Vegvesen Hb. V134, 2005).
Dette uten videre utredning om hvordan drifts- og vedlikeholdsoppgaver skal i hensyntas.
Der håndbok V134 – Veger og dyreliv beskriver utforming av viltgjerder, vektlegges viltgjerdets fysiske utforming. Det anbefales at bakken planeres slik at det ikke oppstår sprikende gap mellom terrenget og nettingen i viltgjerdet. Ved å ha ett slett underlag, vil behovet for undergjerding og tilpasninger av viltgjerde mot bakken reduseres.
Avsnittet Drift og vedlikehold omhandler hovedsakelig utførelse av inspeksjon langs viltgjerder; Inspeksjon skal foretas minst en gang i året, og hyppigere ved nyoppsatte
viltgjerder for å kartlegge behov eller utbedringer. Det presenteres en liste over forslag til hva vedkommende bør se etter ved inspeksjon av viltgjerder. For eksempel hull i gjerdet, gap mellom terreng og gjerde, rustangrep, stolpefundamentering o.l. I forlengelse av ordinær inspeksjon, må det utføres inspeksjoner av viltgjerder etter stormer slik at vindfall fjernes og skader utbedres fortløpende.
Det som ikke nevnes i Håndbok V134 – Veger og dyreliv, er om presenterte prinsipper for oppsetting av viltgjerde faktisk legger til rette for gode drifts- og vedlikeholdskår. Det er ingen beskrivelse om terrengformer som forenkler drifts- og vedlikeholdsoppgaver.
Veilederen sier kun at det skal tas hensyn til trafikksikkerhet, drift og vedlikehold ved oppsetting. I forlengelse av dette, er det kun beskrevet at bakken bør planeres akkurat der viltgjerde skal settes opp – slik at antall tilpasninger av netting mot underlaget reduseres.
2.1.8. Rapport Nr. 401 – Ny kunnskap om veger og dyreliv
I forlengelse av Håndbok V134 – Veger og dyreliv som ble utgitt i 2005, har Statens
Vegvesen publisert en oppdatert rapport om veger og dyreliv. Rapport Nr. 401 – Ny kunnskap om veger og dyreliv ble utgitt i 2019, og belyser udebatterte temaer eller saker som ikke ble drøftet tilstrekkelig i Håndbok V134 – Veger og dyreliv. Rapport Nr. 401 – Ny kunnskap om veger og dyreliv baserer seg på et forskningsprosjekt om dyreliv og veger fra CEDR
(Conference of European Directors of Roads).
Resultatene fra CEDR-prosjektet skulle komplimentere EUs håndbok COST 341 om vegens faunapåvirkning. Rapport Nr. 401 – Ny kunnskap om veger og dyreliv gir retningslinjer for effektiv planlegging, etterundersøkelser og drift og vedlikehold av avbøtende tiltak
(Kuskemoen & Selboe, 2019).
Rapport Nr. 401 – Ny kunnskap om veger og dyreliv sier lite konkret om viltgjerde, men omtaler avbøtende tiltak overordnet. Konklusjonene om avbøtende tiltak fra rapporten er adaptive for viltgjerder, som et av tiltakene med høyest effekt for trafikksikkerhet og inngrepsfaktor for vilt. I kapittel 1.3 om drift og vedlikehold fastslår Rapport Nr. 401 – Ny kunnskap om veger og dyreliv at; Drift og vedlikehold av avbøtende tiltak er viktig for å tilse at tiltaket fungerer etter intensjonen. Det er viktig at en plan for drift- og vedlikehold og finansieringen av arbeidet kommer på plass tidlig i planleggingsfasen av et avbøtende tiltak (Kuskemoen & Selboe, 2019). Rapporten konstaterer at forskning fra COST 341, viser at klare retningslinjer for drift og vedlikehold er nøkkelen til suksess. Det kommer frem at operative standarder bør utarbeides, da det er store stedsvariasjoner rundt om i landet der avbøtende tiltak er utført.
Figur 6 Drifts- og vedlikeholdsplaner burde utformes etter følgende åtte steg for optimalisering. Tabell: Rapport Nr. 401.
Samtidig som det bør utarbeides adaptive operative standarder, bør også disse
tilgjengeliggjøres for andre aktører for kompetanseheving. Hensikten med informasjonsdeling er å identifisere hvilke drifts- og vedlikeholdstiltak som er effektive, og hvilke
utførelsesteknikker som er anvendt.
Rapport Nr. 401 – Ny kunnskap om veger og dyr sier at det finnes lite kunnskap om effektene av enkelte drift- vedlikeholdsplaner og det er dermed vanskelig å si noe om
kostnadseffektiviteten (…). Likevel gir rapporten to konkrete råd som kan redusere kostnadene knyttet til drift og vedlikehold av avbøtende tiltak. 1) Ved å skaffe til veie ekspertkunnskap om drift og vedlikehold tidlig i planleggingsfasen (f.eks. fra en
vedlikedholdsleverandør) for å sikre utforminger som er lett å drifte og vedlikeholde. 2) Ved å kombinere drift og vedlikehold av et avbøtende tiltak med tilsvarende arbeid på det
omkringliggende landskapet. Dette kan blant annet gjøres ved å samarbeide med grunneiere (Kuskemoen & Selboe, 2019).
For at avbøtende tiltak skal opprettholde sin tiltenkte funksjon, er drift og vedlikehold av konstruksjonene essensielt. Samtidig kan krav til økologisk kompetanse hos både
oppdragsgiver og utførende entreprenør, gi positive effekter i drifts og vedlikeholdsprosessen.
Særlig er det viktig at utførende entreprenør er aktiv på kompetanseheving innenfor sitt fagfelt, og at oppdragsgiver følger opp avtalt arbeid. Dette er krav som kan stilles i en funksjonskontrakt eller en drifts- og vedlikeholdskontrakt (Kuskemoen & Selboe, 2019).
Rapport Nr. 401 – Ny kunnskap om veger og dyreliv gir ikke eksempler på gode prinsipper for oppsetting av viltgjerder, men fremmer at det bør innhentes ekspertkompetanse i
planleggingsfasen for å sikre at fremtidens viltgjerder gir gode drifts- og vedlikeholdsvilkår.
2.1.9. Håndbok R610 – Standard for drift og vedlikehold av riksveger
Håndbok R610 – Standard for drift og vedlikehold av riksveger, er plassert i nivå 1 innenfor Statens Vegvesens håndbokserie. Håndboka omtales heretter som Håndbok R610 – Standard drift og vedlikehold, og gir retningslinjer for drift og vedlikehold av riksveger. Standard for drift og vedlikehold av riksveger angir krav til funksjon og tilstand for objekter og krav til utførelse av drift og vedlikehold (Statens Vegvesen Hb. R610, 2012). Håndbok R610 – Standard drift og vedlikehold gir overordnede standard for alle riksveger, og derfor kan kravene tidvis ikke være tilpasset enkeltsteder.
Det anbefales at det utarbeides operative standarder på slike steder som i hensyntar
stedsvariasjoner, som konflikter, vekstvilkår, vegetasjonstyper o.l. Ved utfordrende steder kan den operative standarden lette, eller forsterke kravene til drift og vedlikehold (Statens
Vegvesen Hb. R610, 2012).
Konkret om standarder for viltgjerder, sier Håndbok R610 – Standard drift og vedlikehold følgende i kapittel 5.17 Gjerder. Funksjonskravet til viltgjerder gjentas tilnærmet likt som i Håndbok N200 – Vegbygging.
I tillegg sier Håndbok R610 – Standard drift og vedlikehold følgende om krav til drift og vedlikehold, vegetasjon i gjerdelinje skal fjernes en gang i året, ryddebredden skal være 1 meter på hver side av gjerdet. Annen vegetasjon som reduserer gjerdets funksjon, skal fjernes en gang i året. Trær og busker langs gjerder skal fjernes eller oppstammes slik at gjerdet ikke skades eller berøres.
Skjevhet, målt som avvik i cm pr meter i forhold til opprinnelig oppsetting, skal være mindre enn 5 cm pr meter i tettbygd/bebygd strøk, og mindre enn 10 cm pr meter utenfor
tettbygd/bebygd strøk. Skjevheter skal rettes opp hvert år før 1. juni eller etter spesiell beskrivelse.
Skade som reduserer gjerdets funksjon, skal utbedres innen 1 uke (Statens Vegvesen Hb.
R610, 2012).
Sitert over er hele grunnlaget for drift og vedlikehold, med mindre det foreligger en operativ standard for det spesifikke området. Etter standardene til Statens Vegvesen driftes og
vedlikeholdes viltgjerder etter en felles standard for gjerder.
Videre i Håndbok R610 – Standard drift og vedlikehold stilles det krav til aktiviteter knyttet til drift og vedlikehold av viltgjerder. I kapittel 1.3 Inspeksjon utdypes formålet med
inspeksjon. Hensikten med en inspeksjon er å kartlegge viltgjerdets tilstand og registrere avvik fra Håndbok R610 – Standard drift og vedlikehold, som igjen skal danne grunnlag for drifts- og vedlikeholdstiltak.
I Hovedkapittel 7 Vegetasjonsskjøtsel utdypes skjøtselkrav for Naturlike arealer. I henhold til Håndbok R610 – Standard drift og vedlikehold så skal skjøtselen tilpasses vegetasjonstype og lokale forhold som klima, vekstforhold (…) samt fysiske avgrensninger som trær, gjerde (…) (Statens Vegvesen Hb. R610, 2012). Skjøtselsplanen som utarbeides for en gitt strekning, skal danne et beslutningsgrunnlag for aktuelle tiltak og hyppighet. I tillegg skal skjøtselsplan belyse områder som krever spesielt hensyn, for eksempel artsrike områder, områder med kraftig tilvekst, fremmede arter o.l.
Standarden fastsetter også at der flere krav er overlappende for et område, skal strengeste krav benyttes dersom vegmyndighet ikke sier annet. Under er det vist gjennom et eksempel,
hvordan en operativ standard kan forsterke kravene;
Eksemplifisering: På vegstrekker med særlig stor viltproblematikk kunne for eksempel en operativ standard vært utformet slik: Vegetasjon ryddes og slås hver måned gjennom vekstsesongen, definert av vekstdøgn. Ryddebredden skal være 5 meter på hver side av viltgjerde.
2.1.10. Håndbok N200 – Vegbygging
Håndbok N200 – Vegbygging, er en av mange normaler blant Statens Vegvesen sine håndbøker på nivå 1. Håndbok N200 – Vegbygging er standarden som ligger til grunn for teknisk vegbygging. Det vil si at alle som planlegger eller bygger veg, er nødt til å forholde seg til Håndbok N200 – Vegbygging, og underliggende reglement som retningslinjer og veiledere.
Kort oppsummert nevner Håndbok N200 – Vegbygging følgende i kapittel 754 Viltgjerder.
Av funksjonskrav skal; viltgjerder hindre dyr i å komme inn på vegområdet, og lede dyrene til sikre krysningssteder. Et viltgjerde skal ha en levetid på minst 25 år (Statens Vegvesen Hb.
N200, 2018). Materialbruken til viltgjerder er godt definert med bl.a. ståltrådtykkelse, minste strekkstyrke, maskeåpninger, stolpedimensjoner m.m. Kravene illustreres på neste side i figur 7.
I utførelsesdelen beskriver Håndbok N200 – Vegbygging hvordan viltgjerdets linjeføring skal være, slik at funksjonskravet oppfylles. Det foreligger også en anbefaling om at traséen der viltgjerdet planlegges bør planeres før oppsetting, da dette gir mindre glipper mellom
terrenget og viltgjerdet. For at viltgjerder skal bestå kravene til belastningsopptak, står det at stolper bør forankres minst 1 meter ned i faste masser eller berg. Der viltgjerde plasseres over myr eller lignende terreng skal stolpene føres til solid grunn.
Viltgjerdets effektive høyde skal tilsvare 2,5 meter slik som illustrert i figur 8.
I tilfelle enkelte dyr skulle komme seg innenfor viltgjerde og ut i vegbanen, sier Håndbok N200 – Vegbygging at eventuelle porter bør
konstrueres og plasseres slik at de kan brukes for å jage ut dyr som har kommet seg innenfor gjerdet (Statens Vegvesen Hb. N200, 2018).
Kapittelet som omhandler viltgjerder i Håndbok N200 – Vegbygging er på om lag to sider, og
tar for seg de viktigste prinsippene for oppsetting av et funksjonelt viltgjerde. Et manglende punkt om viltgjerder i Håndbok N200 – Vegbygging, er hvordan viltgjerder skal plasseres i terrenget.
Figur 7 Illustrasjon av materialkravene slik de fremgår i Håndbok N200 – Vegbygging. Siden viltgjerder skal tilpasses viltforekomster, kan utformingen variere med for eksempel dobbel bølgetråd i topp, eller bølgetråd i bunn av netting. Netting bindes opp mot stolper samt øvre og nedre bølgetråd med 2,5mm ståltråd. Illustrasjon: Markus Myklebost.
Figur 8 A = Effektiv høyde skal måles fra der ett tenkt dyr ville tatt sats for å hoppe over viltgjerdet, og vertikalt til toppen av viltgjerdet. B=
Viltgjerdets effektive høyde skal tilsvare 2,5 meter fra dyrets terrengside.
Ved en vurdering av viltgjerdets effektive høyde, kan sideterrenget på viltets side iberegnes som en del viltgjerdets konstruksjonshøyde. Illustrasjon:
Håndbok V134.
2.1.11. Håndbok V130 – Vegen i landskapet
Håndbok V130 – Vegen i landskapet er en veileder i Statens Vegvesens håndbokserie på nivå 2. Opprinnelig er håndboka utgitt i 1979 og oppdatert i 2019 etter Rapport 300 – Vegen i landskapet. Om vakre veger. Håndbok V130 – Vegen i landskapet er en veileder og en lærebok om planlegging av vakre veger som et fag. Håndboka omhandler lokalisering og utforming av veganlegg i natur- og kulturlandskapet utenfor tettbygd strøk. Målet er å oppnå et anlegg med god tilpasning til og i samspill med landskapet (Statens Vegvesen Hb. V130, 2019). Håndboka gir veiledning for planlegging og prosjektering, vegbygging i landskapet samt vegetasjonsskjøtsel langs vegen.
Håndbok V130 – Vegen i landskapet sier særdeles lite om viltgjerde og skjøtsel av vegens sideområder. Veilederen belyser at viltgjerder bør være minst mulig synlige, da de kan virke forstyrrende sammen med andre elementer som, rekkverk, skilt o.l. Det påpekes også at en rolig linjeføring er viktig, fordi et sikksakk gjerde kan oppleves som distraherende for trafikanter. Samtidig bør viltgjerder følge vegens geometri for å dempe dets visuelle effekt i forbifarten. Vegetasjon imellom veg og viltgjerde kan benyttes for å skjule linjeføringen, men skal kun benyttes dersom drifts- og vedlikeholdstilgangen tillater det. I tillegg bør plassering av porter i viltgjerde og antall bestemmes i samråd med kommuner, viltnemda og
driftsansvarlige (Statens Vegvesen Hb. V130, 2019). Videre henvises det til Håndbok V134 – Veger og dyreliv for supplerende informasjon om utstyr og tekniske installasjoner som viltgjerder.
2.1.12. Håndbok N101 – Rekkverk og vegens sideområder
Håndboka N101 – Rekkverk og vegens sideområder er klassifisert som nivå 1 i
håndbokserien. Rekkverksnormalen har hjemmel i samfunnsdepartementet og Veglova §13, og innebærer skal-krav i forbindelse med rekkverk og vegens sideterreng (Statens Vegvesen Hb. N101, 2013). Der Håndbok N101 – Rekkverk og vegens sideområder sier noe om vegens sideområder, snevres ordbruken sideområde ned til vegens sikkerhetssone og dets utforming.
Tabellen over sier at veger med ÅDT >12000 med en tillatt hastighet på >90 km/t skal ha en sikkerhetssone på 10m i vegens sideterreng. Både E6 og E18 i Follo har ÅDT >12000, men fartsgrensen varierer mellom 60-110 km/t. Det betyr at sikkerhetssonen på E6 og E18 varierer fra 6-10m, og med sikkerhetssone menes følgende: Et område utenfor kjørebanen hvor det ikke skal forekomme faremomenter som farlige sidehindre, farlige skråninger e.l. Innenfor sikkerhetssonen skal faremomenter enten fjernes, byttes ut med ettergivende type eller beskyttes med rekkverk eller støtpute (Statens Vegvesen Hb. N101, 2013).
Viltgjerder er i skrivende stund ikke definert som et farlig hinder, og kan derfor plasseres innenfor vegens sikkerhetssone. En tidligere ansatt i Statens Vegvesen påpeker at det har blitt debattert innad, om viltgjerder utgjør et farlig hinder for trafikanter eller ei. For eksempel kan det tenkes at viltgjerder med skråavstivere utgjøre en større fare, enn viltgjerder uten.
Viltgjerde i sikkerhetssonen og trafikksikkerhet utdypes i kapittel 3 og diskuteres i kapittel 4.
2.1.13. Håndbok V160 – Vegrekkverk og andre trafikksikkerhetstiltak
Håndbok V160 – Vegrekkverk og andre trafikksikkerhetstiltak er en nivå 2 veileder, og omhandler både permanente og midlertidige rekkverk. Håndbok V160 – Vegrekkverk og andre trafikksikkerhetstiltak er en veileder for Håndbok N101 – Rekkverk og vegens sideområder, og gir veiledning samt anbefalinger om valg, prosjektering, montering,
inspeksjoner, vedlikehold og reparasjoner av rekkverk, endeavslutninger og støtputer (Statens Vegvesen Hb. V160, 2016).
Blant alle trafikksikkerhetstiltakene nevnes viltgjerder en gang i veilederen, og dette sier håndboka. Dersom tette midtrekkverk benyttes, kan det være nødvendig å bruke viltgjerder for å forhindre at dyr som ikke er i stand til å hoppe over rekkverket, kommer inn på vegen og blir værende der. For dyr i en stresset situasjon kan et rekkverk fremstå som en større barriere og dermed føre til at de begynner å løpe langs rekkverket (Statens Vegvesen Hb.
V160, 2016).
Figur 9 Tabell over krav til sikkerhetsavstand langs en veg, basert på ÅDT og fart. Tabell: Håndbok N101.
2.1.14. Handbook wildlife & traffic - A European handbook for identifying conflicts and designing solutions
Heretter kalt, Handbook wildlife & traffic, er en løsningsorientert håndbok basert på rapport COST 341 - habitat fragmentation due to transportation infrastructures. COST 341 er referert til en rekke ganger i teksten tidligere, samtidig som Statens Vegvesens Håndbok V134 – Veger og dyreliv innhenter mye informasjon herfra. Handbook wildlife & traffic er et samarbeidsprosjekt mellom Infrastructure and Ecology Network Europe (IENE), European Cooperation in science & technology (COST), Horizon 2020 – Europeiske Union (EU), Svenske trafikkverk, Conference of European Directors of Roads (CEDR), The French Ministry of Ecological Transition, og en rekke andre interesseorganisasjoner.
Der rapport COST 341 belyser problemer med infrastruktur i naturen, skal Handbook wildlife
& traffic besvare problemene med tekniske løsninger, eller veilede mot dem. Løsninger fra Handbook wildlife & traffic bygger på oppsamlede erfaringer fra de deltagende landene og utallige internasjonale kontakter. Håndboka går trinnvis gjennom forskjellige faser fra planlegging til ferdig produkt og vedlikehold (Infrastructure and Ecology Network Europe, 2003).
Handbook wildlife & traffic sier ikke mer om drift og vedlikehold av viltgjerder enn hva Håndbok V134 – Veger og dyreliv gjør, ei heller om viltgjerdets utforming. Dette er grunnet bokens overordnede omfang som en internasjonal veileder til drift og vedlikehold. Derimot byr Hanbook wildlife & traffic på et spennende innhold rundt andre avbøtende tiltak enn viltgjerder. Det kan virke slik at delkapittelet om inngjerding av infrastruktur er begrenset, slik at brukere av håndboken skal ty til andre avbøtende tiltak før viltgjerder.
2.1.15. Handbook of road ecology
Handbook of road ecology er skrevet av forskere, akademikere, utførende og
transportorganisasjoner. Håndboka gir en global veiledning og viser til problemer som kan løses med forskjellige tiltak. Handbook of road ecology er rettet mot veg og økologi og omfavner avbøtende tiltak som viltgjerder og fluktramper m.m. Handbook of road ecology understreker at viltgjerder må regelmessig vedlikeholdes for å maksimere dets effekt, og må derfor designes og fasiliteres for vedlikehold og inspeksjon. Viltgjerder må plasseres i terrenget slik at reparasjoner og vegetasjonsfjerning tillates på en god måte.
Dette oppnås best ved at økologer og vedlikeholdsingeniører eller kyndig personell involveres tidlig i planleggingsprosessen. Samtidig må det sørges for at det er økonomi til drift og
vedlikehold. Om nødvendig kan økonomien sikres gjennom bruk av forskningsmidler ved at drifts- og vedlikeholdsprogrammer innrapporterer viltobservasjoner o.l. (Ree et al., 2015 ch.
17&20).
Handbook of road ecology påpeker at viltgjerder og andre avbøtende tiltak må vedlikeholdes til evig tid, og at rutiner for vedlikehold må etableres samt inspeksjon av konstruksjoner og funksjoner må foretas. Økologer og vedlikeholdsingeniører eller kyndig personell må lage vedlikeholdsplaner sammen. Et viltgjerde som ikke vedlikeholdes tillater flere
viltgjennomganger og øker dermed sannsynligheten for sammenstøt mellom vilt og kjøretøy. Vilt kan bruke inngrodd eller fallen vegetasjon som vindfall til springbrett over viltgjerder og inn i vegbanen.
Handbook of road ecology mener at bruken av fluktramper er svært viktig (Ree et al., 2015 ch. 17&20).
Fluktramper gir vilt en mulighet til selv å finne veien ut av vegbanen, dersom de skulle bli innesperret av viltgjerder.
2.1.16. Oppsummering av litteraturdel
Gjennom litteraturdelen framgår det at materialkrav og viltgjerdets funksjon er nøye beskrevet, men ikke hvordan viltgjerder skal plasseres i terrenget i forbindelse med drift og vedlikehold. Viltgjerder spiller en viktig rolle innenfor trafikksikkerhet for både mennesker og dyr. Selv om viltgjerder er det mest avgrensende tiltaket for vilt, har viltgjerder med faunapassasjer høyest effekt på trafikksikkerhet etterfulgt av viltsluser, trafikkreduksjon og fartsreduksjon sett i sammenheng med viltkollisjoner (Kuskemoen & Selboe, 2019).
Figur 10 Eksempel på hvordan en fluktrampe kan utformes. Vegen ligger i overkant av fluktrampen. Arts tilpassede fluktramper er viktig, slik at innesperret vilt faktisk tør å benytte seg av fluktrampene. Er rømningshøyden for stor eller feil utformet, kan viltet velge å forbli innesperret eller skade seg i fluktprosessen. Bilde: Håndbok V134.
Figur 11 Oversikt over ulike avbøtende tiltak og i hvilken grad tiltakenes effekt er bevist og om tiltaket kan anbefales (Kuskemoen & Selboe, 2019). Tabell: Rapport Nr. 401.
Der viltgjerdets konstruksjon er detaljbeskrevet i Statens Vegvesens håndbokserie belyses en vesentlig mangel i deres litteratur – konstruksjonens plassering i terreng, og terrengets utforming. Handbook of road ecology understreker at viltgjerder må regelmessig vedlikeholdes for å maksimere dets effekt, og må derfor designes og fasiliteres for vedlikehold og inspeksjon. Viltgjerder må plasseres i terrenget slik at reparasjoner og
vegetasjonsfjerning tillates. Dette oppnås best ved at økologer og vedlikeholdsingeniører eller kyndig personell involveres tidlig i planleggingsprosessen (Ree et al., 2015). Håndbok V134 – Veger og dyreliv konstaterer at en helhetsvurdering må legges til grunn ved plassering av viltgjerder, uten at det nevnes noe mer enn viltgjerdets linjeføring. Håndbok V134 – Veger og dyreliv suppleres med Rapport Nr. 401 – Ny kunnskap om veger og dyreliv hvor det står at allerede i planleggingsfasen, bør det innhentes ekspertkompetanse på drift og vedlikehold av viltgjerder. Håndbok V130 – Vegen i landskapet har som mål å skape veganlegg som er i samspill med landskapet, men sier at viltgjerder bør være minst mulig synlig. Vegetasjon imellom veg og viltgjerde skal kun benyttes dersom drifts- og vedlikeholdstilgangen tillater det (Statens Vegvesen Hb. V130, 2019).
Det er flere instanser som erkjenner at viltgjerdets plassering i terreng er essensielt for drift og vedlikehold, uten at det fremlegges noen prinsipper eller klare retningslinjer for viltgjerdets terrengplassering eller terrengutforming. Det er åpenbart at terrengform og plassering i terrenget påvirker arbeidshastigheter og resultater knyttet til drift og vedlikehold.
2.1.17. Oppsummering av problemstilling nr. 1:
HVA SIER DAGENS RETNINGSLINJER OM PLASSERING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VILTGJERDER LANGS VEG?
Det er ingen retningslinjer som beskriver hvordan viltgjerder skal plasseres i terrenget, men retningslinjene beskriver viltgjerdets konstruksjonsmessige utforming samt hvilke drifts- og vedlikeholdsoppgaver som skal utføres. Det er i all hovedsak Håndbok N200 – Vegbygging og Håndbok R610 – Standard drift og vedlikehold som styrer dette.
Veglova setter føringer for areal til vegformål gjennom Plan og Bygningsloven.
2.2. Del 2 – Erfaringer og utfordringer fra praktisk arbeid
PROBLEMSTILLING NR.2:HVILKE UTFORDRINGER KAN KNYTTES TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV VILTGJERDER?
Metode for problemstilling nr. 2:
For å se på hvilke problemer som er knyttet til drift og vedlikehold av viltgjerder, vil jeg her presentere egne erfaringer fra driftssesongen 2018-2020. Her vektlegges særlig viltgjerdets plassering i terrenget og de ulike terrengtypene viltgjerdet går gjennom.
2.2.1. Utstyr for drift og vedlikehold
For at lesere skal få en forståelse av hvorfor viltgjerdets plassering i terrenget påvirker drifts- og vedlikeholdsoppgaver, bør utstyr knyttet til disse oppgavene introduserer kort.
Siden terrenget langs viltgjerder har stor variasjon og kun 1-meters arbeidsbredd definert av Håndbok R610 – Standard drift og vedlikehold, er ofte maskinell tilgang langs viltgjerder redusert for drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Det betyr at mesteparten av arbeidet er manuelt og utføres ved hjelp av mindre motoriserte redskaper som ryddesag, motorsag o.l. Der terrenget tillater bruk av fjernstyrte krattknusere, bør dette benyttes for å lette arbeidet for utførende. I Follo er det mye berg oppe i dagen og det er problematisk for redskapsbærere, da det kan føre til havari på redskapsdelen ved sammenstøt. I ulendt terreng er det en fare for at maskinen sklir på underlaget og skader viltgjerdet, som da medfører merarbeid i forbindelsen med gjerdereparasjon.
Dersom slike maskiner skal benyttes bør det ikke være helning mot viltgjerdet, men flatt eller svak helning vekk fra viltgjerdet i tilfelle maskinen skulle skli. Det er imidlertid viktig at dersom det skal benyttes maskiner til vegetasjonsslått, må maskinene kjøre så nært viltgjerdet at dem ikke setter igjen mye vegetasjon inntil viltgjerdet. Busker og trær som vokser under/i viltgjerdet kan klippes ned en med beskjæringssaks, dersom krattknuseren ikke får tak i dem.
Figur 12 Fjernstyrt krattknuser med krattknuseraggregat som kan knuse trær og busker opptil 10 cm i dm. Fås med andre type frontmonterte redskaper. Bilde: OMC Power Equipment.
Når det kommer til driftsoppgaver som inspeksjon og vedlikeholdsoppgaver som gjerdereparasjon, må nytt gjerdemateriell bæres ut med mindre det er kjørbar tilgang.
Reparasjoner av viltgjerder i Follo har blitt delt opp i to prosesser. Prosess 1 omhandlet periodisk inspeksjon og utbedring av mindre skader samt registering av større skader. Mindre skader som rift i netting eller løs oppbinding utbedres samtidig som periodisk inspeksjon av viltgjerder utføres. Under inspeksjon medbringes en ryggsekk med diverse
oppbindingsverktøy og jekker til oppretting av mindre skjevheter i viltgjerdet.
Reparasjonsmateriell som ny netting og ståltråd ble festet utenpå ryggsekken med
reparasjonsutstyr i. Det å kombinere periodisk inspeksjon med mindre reparasjoner er nyttig, da det ofte er for mange små skader til at det er noe poeng å registrere samtlige for så å utbedre dem senere. Når viltgjerde har stått noen år, vil det som oftest være en løs oppbinding pr. gjerdestolpe eller en revnet maske i nettingen hver 5-10 meter.
Prosess 2 omfatter registering av større skadene som for eksempel bøyde stolper, røket bølgetråd i topp eller bunn og utbedres senere. Store skader krever mye utstyr og materiell for utbedring, og må derfor planlegges godt. Figur 13 viser en omfattende skade.
Kort fortalt; alt du trenger for å utføre dagens arbeid må bæres ut til arbeidsstedet, og det må bæres hjem ved endt arbeidsdag. Det gjelder redskaper, drivstoff, oljer,
forbruksmateriell, mat, drikke, m.m. og resulterer fort i at 20-30 kg må medbringes daglig. Materialer som ikke er til fare for trafikanter, vilt eller kan bli stjålet kan ligge igjen på arbeidsplassen til påfølgende arbeidsdag. Utfordringer med adkomst og parkering av arbeidskjøretøy tilknyttet drifts- og vedlikeholdsoppgaver belyses i kapittel 3.
2.2.2. Drift og vedlikehold av viltgjerder i Follo, fra 2018- 2020
Fra senhøst 2018 og ut 2020, arbeidet jeg med drift og vedlikehold av viltgjerder i Follo på E6 og E18. Ved
prosjektstart viste det seg å være umulig og kunne påbegynne ordinær drift og vedlikehold av viltgjerde grunnet stort
etterslep. Langs E6 var det stedvis store partier hvor det trolig ikke har vært utført fullstendig vegetasjonsrydding siden viltgjerdet ble satt opp på 90-tallet. På E18 hvor viltgjerde er nyoppsatt i forbindelse med utvidelse fra to- til firefelts veg i 2016, var heller ikke vegetasjonsrydding utført siden
viltgjerde ble satt opp.
Viltgjerdet hadde inngrodde trær helt opp til 40 cm i diameter. Prosjektet ble delt inn i fire faser, hvor fase 1 var avvirking av skog slik at viltgjerde ble tilgengelig for videre arbeid.
Figur 13 E6 Vassumkrysset. Omfattende skade på viltgjerde etter linjerydding. Slike skader lar seg ikke utbedre på stedet. Her er ca 25 meter skadet inkludert en port. Viltgjerde ligger nesten på bakken. Her hopper vilt lett over. Foto: Markus Myklebost.
Figur 14 E6 Son. Bilde viser et inngrodd tre i viltgjerde før fjerning, ca. 30 cm i diameter. Foto: Markus Myklebost.
Fase 2 innebar trefelling samt oppflising av virke der vegetasjon ikke kunne bli liggende i vegskråningen grunnet trafikksikkerhet. Fase 3 skulle være førsteslåtten før overgang til ordinær drift og vedlikehold kunne begynne, fordi en rekke lauvtrær har evnen til å sette stammeskudd etter trefelling. Førsteslåtten ble mer tidkrevende på grunn av stammeskudd i slåttesonen, enn om det ikke hadde vært stammeskudd i slåttesonen. Grunnlaget for fase 3 før fase 4 (ordinær drift og vedlikehold) var å registrere et riktig timeantall for ordinær drift og vedlikehold med tanke på planlegging av fremtidig arbeid. I 2020 ble Fase 4 ble sluttført på E18, mens på E6 ble fase 3 sluttført. Fase 4 på E6 skal sluttføres i 2021.
Videre presenteres et stolpediagram som tydeliggjør hvor mye vedlikeholdstiden fra fase 3-4 gikk ned på E18. I dette tilfelle ble arbeidet redusert med 74,6% på grunn av at rutinemessige vedlikehold hadde blitt utført korrekt. Selv om
vedlikeholdsarealet på E18 er mindre enn på E6 og sideområdene ikke er fullstendig revegetert etter
vegutbyggingen i 2016, er det grunn til å tro at arbeidsmengden på E6 også vil bli kraftig redusert i fase 4 gjennom 2021. Det hadde vært svært interessant og inkludert arbeidstimene fra fase 4 for 2021 i denne oppgaven, og sett om tidsbruken gikk like drastisk ned slik som på E18.
0 10 20 30 40 50 60 70
E18 - tidsbruk på vedlikehold fra fase 3 og
fase 4
Fase 3, førsteslått - 2019
Fase 4, ordinær drift og vedlikehold - 2020 Figur 15 Tabell over arbeidstimer fra fase 1-4. Merk at fase 4 ikke er sluttført på E6. Tabellen er grunnlaget for
stolpediagrammet, fig. 16. Tabell: Markus Myklebost.
Figur 16 Stolpediagram: Markus Myklebost.
2.2.3. Høstede erfaringer
Etter mye tilbrakt tid langs viltgjerder høstes en rekke erfaringer om inspeksjon, drift, vedlikehold, viltgjerdets konstruksjon og ikke minst plasseringen av viltgjerdet i terrenget.
Materialbruken i viltgjerdet har hatt moderat innvirkning på drifts- og vedlikeholdsoppgaver, mens viltgjerdets plassering i terrenget og det utforming har til enhver tid påvirket arbeidet.
For eksempel er arbeidshastigheten lavere i helninger, enn på flatmark og manglende porter i viltgjerdet reduserer drifts- og vedlikeholdstilgangen. Utfordringer knyttet til forskjellige marktyper introduseres nedenfor.
2.2.4. Erfaringer om terrengformer og marktyper 2.2.4.1 Viltgjerder over fjellskjæringer og berg
Problematikk og konflikter:
- Arbeid i høyden.
- Rotsprengning i fjellet.
- Rotvelt/vindfall.
- Ingen deponiplass for vegetasjon.
- Redusert tilgang når viltgjerde står for nær fjellskjæringskanten.
Det å utføre vegetasjonsrensk over fjellskjæringer er utfordrende fordi viltgjerdet ofte står tett på fjellskjæringskanten. Først og fremst er det arbeid i høyden som krever en annen type sikkerhet og oppførsel gjennom arbeidet. Samtidig som at høyden påvirker arbeidet, er det ofte slik at trær som felles oppå fjellskjæringer ikke har en ‘’trygg deponiplass’’ på stedet.
Trær som felles i en fjellskjæring kan falle ned i vegbanen, og må derfor fjernes helt fra stedet. Markert i bildet er typisk vegetasjonsklynge som skaper mye ekstra arbeid da
vegetasjon ikke kan deponeres på stedet. Her må enten vegetasjon felles ned i vegbanen for så å bli fjernet, eller så må all vegetasjon kastes over viltgjerdet. Kastes vegetasjonen over viltgjerde, må det ryddes opp på andre siden. Samtidig som vegetasjon på fjellskjæringer er utfordrende for utførende, er også vegetasjon skadelig for fjellgrunn. Røtter kan føre til rotsprengning i fjellgrunnen, som igjen fører til løst fjell og nedfall. Ofte er også
vekstmediet/stedlige masser over en fjellskjæring forholdsvis tynt, og det fører til at trær får et dårlig rotfeste. Trær med dårlig rotfeste er utsatt for vindfall. Både løst fjell og vindfall fra fjellskjæringer kan skade trafikanter.
Figur 17 E6 Assurtjernkrysset. Problematisk plassering av viltgjerde over fjellskjæring. Vegetasjonsrensk og arbeid i høyden er utfordrende her. Bilde:
Google Maps.
2.2.4.2. Viltgjerder på høybrekk, lavbrekk og i helninger Problematikk og konflikter:
- Snøpress ovenfra, særlig ved inngrodd vegetasjon.
- Vegetasjonspress ovenfra.
- Ugunstig terrengform for drift og vedlikehold.
- Kan redusere viltgjerdets effektive høyde.
- Erosjon rundt stolper.
Terrengformer er svært viktig for både viltgjerdets funksjon, samt drift og vedlikehold. Der viltgjerdet plasseres i helning eller lavbrekk, vil viltgjerdet jobbe mot flere påkjenninger enn om det plasseres på et flatt underlag. Viltgjerder knyttet til lavbrekk og helninger vil bli utsatt for sidepress fra både snø og vegetasjon som følger terrengformen. Erosjon kan også
forekomme rundt stolpene som svekker stolpens fundamentering, og viltgjerdet vil over tid velte.
Figur 18 E6 Follo. Bilde illustrerer hvordan viltgjerdet har blitt utsatt for snøpress fra øvre terrenghelning. Foto: Markus Myklebost.
Figur 19 E6 Follo. Inngrodd vegetasjon som ikke fjernes fra nettingen, danner en tett vegg.
Dette vil øke snøpressets effekt, ved at smeltesnø ikke klarer å strømme gjennom nettingen ved smelting, men holdes tilbake av et tett vegetasjonsteppe. Foto: Markus Myklebost.
