Plan for universell utforming og tilrettelegging av
Haugesund sentrum
Utarbeidet av Leiv-Harald Hanesand
Prosjektoppgave ved NTNU våren 2007
Innholdsregister
1 Innledning
1.1 Bakgrunn for valg av oppgaven side 4
1.2 Avgrensing av oppgaven side 4
1.3 Målsetting side 5
1.4 Universell utforming og tilrettelegging side 5 1.5 Overordnet styring for bygg og samferdsel side 8
1.6 Metoder side 10
1.7 Sammendrag side 12
2 Status, anbefalt utvikling
2.1 Gatenettet side 14
2.2 Kollektivtransporten side 14
2.3 Rutenett og avstikkere side 15
2.4 Viktige lokale reisemål side 33
2.5 Parkering side 38
3 Handlingsprogram
3.1 Strategi side 40
3.2 Tiltak side 41
3.3 Prioritering side 42
3.4 Økonomi side 44
4 Definisjoner og henvisninger
4.1 Definisjoner side 45
4.2 Kildehenvisninger side 46
Vedlegg
Sjekklister for ruter, kollektivtracèer og gågater side 48
Tilstand på kryss og fortau side 51
Stigningstabell for ruter og avstikkere side 56
Lengder side 57
Foto: Offentlige bygg og andre mål side 58
Kollektiv side 68
Spesielle barrierer side 73
Kart ligger i eget vedlegg
Oversiktskart 1: 10000 for kartoppdeling Oversiktskart 1: 7500 for ruter og avstikkere Delkart nord 1: 2500 for rute 1, avstikker 3, 4 og 5
Delkart midt 1 1: 2500 for rute 1, rute 4, 5 og 6, avstikker 6 og 7 Delkart midt 2 1: 2500 for rute 1, rute 3, avstikker 1, 7 og del av 8 Delkart midt 3 1: 2500 for rute 1, rute 2
Delkart sør 1: 2500 for rute 1, del av avstikker 8
1 Innledning
1.1 Bakgrunn for valg av oppgave
Som kollektivansvarlig i Statens vegvesen, Haugaland og Sunnhordland distrikt er jeg ansvarlig for å planlegge og gjennomføre forbedringer av busstraceene langs riks- og fylkesveger for hele distriktet.
Haugesund er et bysentrum for over 100.000 mennesker, til tross for at det innenfor
bygrensene bare bor 32.000 innbyggere. Statistikken viser at byen ligger i norgestoppen om en regner salgsomsetning pr. innbygger.
Forholdene for funksjonshemmede har vist seg langt fra å være optimale. Særlig gjelder dette bevegelseshemmede og synshemmede. Årsakene har vært relatert til hindringer, høye
fortauskanter og lite skilthenvisninger. Både hovedbussterminal og bussholdeplasser har vært lite tilfredsstillende.
Fra 2006 ble all rutebusstransport organisert gjennom et fylkeskommunalt foretak, Kolumbus.
Kolumbus stilte krav til driftselskapet at de skulle bruke bussmateriell i henhold til EUs bussdirektiv, hvilket tilsa en vesentlig forbedring av bussene som skulle anvendes i bymessig område.
Samtidig ble det fra fylkeshold startet arbeid med fylkesdelplan for universell utforming.
Fylket gjennomførte informasjonsmøter for offentlige etater.
Staten opprettet ordningen med BRA midler.
Haugesund kommune har etter dette vært bevisste på å skape forbedringer når de har hatt arbeider i sentrum. I samarbeid med Statens vegvesen har busstasjonen på Flotmyr
gjennomgått en oppjustering med universelt utformet inngangsparti. Mange bussholdeplasser er tilrettelagt for lavbuss.
Sammen arbeider vi for en enklere framtid for mange funksjonshemmede hvor en samtidig oppnår forbedringer for svært mange funksjonsfriske også.
Haugesund har et relativt stort sentrum med kvadratur. Det kreves planlegging for å
gjennomføre tiltak til beste for alle. Jeg håper at deler av denne oppgaven kan komme til nytte i det videre arbeidet med universell utforming og tilrettelegging av Haugesund sentrum.
1.2 Avgrensing av oppgaven
Mitt daglige virke relaterer seg til fysiske forhold knyttet til kollektivtransporten. Dette tilsier at det viktigste for meg blir å sørge for gode og funksjonelle bussholdeplasser som vil være et vesentlig bidrag til en rasjonell og sikker reisekjede hvor en kan nå de viktigste lokale
reisemål.
Basis i denne oppgaven er et videre perspektiv på reisekjeden enn kun kollektivtransporten.
Oppgaven omfatter strekningene fra bussholdeplassene fram til viktige reisemål i sentrum.
Jeg har valgt å bygge på en hovedakse gjennom Haugesund som kan benyttes av de aller fleste, uansett funksjonsbegrensinger. Aksen skal samtidig ha nærhet til viktige
bussholdeplasser og forgreininger til de viktigste offentlige kontorer, serviceinstitusjoner, helsetilbud og allmenne kulturtilbud.
Situasjon og tiltak for bevegelseshemmede og orienteringshemmede blir vektlagt. Andre funksjonshemminger blir nevnt hvor dette er naturlig.
I utstrekning vil alle ruter holde seg innen definert sentrumsområde. Avstikkere kan gå utenfor. Det viktige er å sikre hele reisekjeden fra kollektivt transportmedium til målet.
1.3 Målsetning
Den kommende antidiskrimineringsloven, som utarbeides på bakgrunn av Syse-utvalgets rapport NOU 2005:8, vil sette en standard for hvordan samfunnet skal forholde seg til mennesker med hensyn til likeverd, uansett om de har funksjonshemminger.
Noen vil imidlertid falle utenfor, om en tenker på muligheter for å ferdes fritt med minst mulig hjelp som en følge av universell utforming eller tilrettelegging. En vil aldri kunne tilpasse den offentlige arena så godt at alle kan benytte seg av alle tilbud, kun de som fysisk sett er i stand til å bevege seg og kan orientere seg i et optimalt tilrettelagt samfunn.
Dessverre er det heller ikke mulig å skape et vesentlig bedre tilrettelegging enn de minst omfattende direktiver, lover, regler og retningslinjer krever.
Målet må da, for denne oppgaven, være å avdekke hvilke behov de enkelte
funksjonshemmede har, finne tiltak som fjerner barrierene i tråd med kravene i EU
direktivene, den kommende antidiskrimineringsloven, plan- og bygningsloven og vegloven med de forskrifter som hører til.
Planen skal inneholde relevante tiltak som vil bedre framkommeligheten for flest mulig, om de har nedsatt bevegelsesevne, har svekket orienteringsevne eller kort og godt har en
situasjonsbestemt redusert bevegelighet i form av utstyr de bruker m.m. Opplevd sikkerhet kan også være et viktig element i tilpassingen.
De fysiske tiltakene består av best mulig tilrettelagte ruter med minst mulig fysiske barrierer i form av stengsler, snublehindere, høydeforskjell, vanskelige dekkeforhold med
trafikksikkerhet som basis i alle valgte løsninger.
1.4 Universell utforming og tilrettelegging
Universell utforming er et begrep som blir brukt både i Norge og internasjonalt. Det kan forklares med at en skal utforme eller tilrettelegge hovedløsningen i en byggeprosess slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Et eksempel kan være et inngangsparti uten trapp og dørterskel hvor alle, uansett funksjonshemming bruker samme veg inn uten å benytte noen som helst særordninger.
Universell tilrettelegging er et begrep som brukes om tilpasning som fjerner en barriere for en eller flere grupper for at de skal kunne benytte samme tilbudet som folk flest. Trapp opp til et inngangsparti med egen rampe for rullestolbrukere og f. eks. egen knapp for lettere å kunne åpne en dør for rullestolbrukere kan betegnes som universell tilrettelegging. Forskjellen på de to begrepene er om det er hovedløsning eller tilleggsløsning.
Offentlige nybygg skal som hovedregel planlegges med universell utforming. Eldre bygg vil svært ofte ha et inngangsparti som er umulig å omarbeide til universell utforming uten at det vil få negative konsekvenser for byggets egenart og arkitektur. Spesielt ved monumentale bygg har det vært viktig å markere inngangspartiet ved å løfte dette opp fra bakkenivået og skape en opphøyet funksjon ved en markert trapp. Rundt rådhusplassen i Haugesund har vi 3 gode eksempler på dette. Rådhusets hovedinngang er ikke universelt utformet eller tilrettelagt, det samme kan sies om høyskolen. Festiviteten kan sies å være tilrettelagt for
bevegelseshemmede, men er heller ikke universelt utformet. Det nye tinghuset vil derimot få et universelt utformet inngangsparti med direkte inngang fra gata som alle kan bruke.
Kollektivtilbudet er lettere å oppgradere. Alle holdeplasser kan tilpasses by- og forstadsbusser med lav inntreden. Fortauene kan stort sett tilpasses. Bussterminalen i Haugesund er allerede under ombygging til å tilfredsstille krav til universell utforming. Utfordringen ved terminaler er sikkerheten på perrongdelen.
Jo tidligere i planprosessen en anvender tankegangen om universell utforming, desto større er muligheten for å oppnå en god løsning.
For å gi hele befolkningen de samme muligheter, bør en ta hensyn til de som har mest omfattende behov for tilrettelegging av det fysiske miljøet.
I Norge regner en med at ca. 20 % av befolkningen har problemer med å benytte
kollektivtransport på grunn av manglende tilgjengelighet. Nasjonal transportplan (2006 – 2015) inneholder føringer som fastsetter at universell utforming skal være integrert i all norsk samferdselspolitikk. Stortinget har vedtatt at universell tilgjengelighet skal være 5. hovedmål for norsk samferdselspolitikk som oppfølging av den nasjonale transportplanen.
Sju prinsipper legges til grunn for universell utforming. Egentlig er de utviklet av North Carolina State University på slutten av 1990 tallet, men de er akseptert av det norske fagmiljøet som like aktuelle i vårt samfunn.
Prinsippene ble utviklet for å kunne evaluere eksisterende utforming og veilede i
designprosessen. Det er fremhevet at de ikke inneholder alle kriterier for god design, og at andre faktorer også er viktige. Dette gjelder kostnader, kjønnsaspektet, sikkerhet, sosiale forhold og estetikk. Disse faktorene må vurderes i tillegg.
Sju prinsipper for universell utforming Like muligheter for bruk
Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter.
Fleksibel i bruk
Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter.
Enkel og intuitiv i bruk
Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå.
Forståelig informasjon
Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter.
Toleranse for feil
Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimaliserer utilsiktede handlinger.
Lav fysisk anstrengelse
Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær.
Størrelse og plass for tilgang og bruk
Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukernes kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet.
Dersom universell utforming legges til grunn allerede når planprosessen starter, er det meget sjelden at hensynet til mennesker med omfattende behov gir dårligere løsninger for andre.
Resultatet er nesten alltid at løsningene blir bedre for alle.
En deler gjerne barrierene inn i 5 ulike typer: Informasjonsbarrierer, fysiske barrierer, psykologiske barrierer, kulturelle barrierer og praktiske barrierer.
Hvem er funksjonshemmet i denne sammenheng?
Funksjonsevnen kan være redusert når det gjelder bevegelsesevne, orienteringsevne eller intoleranse ovenfor ulike stoffer i miljøet.
Bevegelseshemmede
Til gruppen bevegelseshemmede regner vi mennesker med nedsatt kraft i armer og ben eller hjerteproblemer. Rullestolbrukere, rullatorbrukere og brukere av krykker eller stokk hører til denne gruppen.
Både de som sykler, triller barnevogner, bruker rullator eller koffert med hjul, går på rulleskøyter eller liknende, har nytte av at det legges til rette for rullestoler.
Orienteringshemmede
Til gruppen orienteringshemmede hører blinde, svaksynte, hørselshemmede og mennesker med forståelseshandikap.
Alle med redusert syn eller hørsel, eller som kanskje bare har det travelt, har nytte av at informasjonen i omgivelsene er enkel å forstå.
Miljøhemmede
Gruppen med intoleranse består av allergikere, astmatikere og personer med materialsårbarhet.
Ren luft har alle også glede av, selv om problemene med forurensning er størst for allergikere og astmatikere.
Hvordan skaper man et samfunn for alle?
Politisk forankring er viktig. Universell tilrettelegging koster penger, men forholdet mellom nytte og kostnad trenger ikke være ufordelaktig. Forskning viser at tilrettelegging til
lavgulvbusser kan gi gevinst fordi alle sparer litt tid med høyere effektivitet på holdeplassene.
Lavgulvbussene er mer effektive for alle. Vi må her se på effekter overfor alle reisende.
Barnevogner og rullekofferter får bedre framkommelighet når det tilrettelegges for rullestol og rullator.
Universell tilrettelegging og risiko
Tilrettelegging av kryssinger i plan med kjørende trafikk er forbundet med en kalkulert risiko.
For mange funksjonshemmede vil denne risikoen øke om en legger bedre til rette for at de skal ferdes i det offentlige rom.
Særlig synshemmede kommer vesentlig dårligere ut. For det første må en sikre at krysningspunktene er godt synlige for kjørende. Krysningen bør være opparbeidet som gangfelt med varselfelt som sikrer at retningen over gata blir vinkelrett på fortauskant. I tillegg bør overgangen være godt belyst og oppmerkingen være tydelig.
Det må etterstrebes å legge krysningspunktene til steder med minst mulig trafikk. Alle gatene som omtales i planen har krysninger i 30 sone. Statistisk sett vil en fotgjenger som blir truffet av bil som holder 30 km/t i ulykkesøyeblikket ha ca. 90 % sjanse til å overleve. Riktignok må en her vurdere risikoen for barn og unge vesentlig lavere enn eldre.
For svaksynte er det viktig at også fortauet har god kontrast. Forholdet mellom gangareal og sideareal må være minst 0,4 på lyshetsskalaen. Fortau og bussholdeplasser som oppgraderes i sentrum oppnår i dag en forskjell på 0,25 når fortauet er tørt og 0,30 når fortauet er vått.
Sannsynligvis vil kontrastforholdet avta noe når betonghellene eldes.
1.5 Overordnet styring for bygg og samferdsel
EU generelt
EUs Hvitbok ”European Transport Policy for 2010: time to decide” nevner at intermodalitet mellom ulike transportformer er nødvendig for å sikre tilgjengelige reisekjeder for alle og muliggjøre økt bruk av offentlige transportmidler. Særlig vekt legges på tilgjengelighet til alle transportmidler som skal benyttes i løpet av en reisekjede, og at man skal legge vekt på tilgjengelighet for mennesker med funksjonsnedsettelser.
Transportmidler Buss
EUs bussdirektiv trådte i kraft i Norge den 13. februar 2004. Det stiller krav til busser av klasse 1, bybusser. Busser av klasse 2 (forstadsbusser) og klasse 3 (ekspressbusser) er ikke omfattet, men det er opp til medlemslandene selv å stille slike krav og da skal tekniske spesifikasjoner anvendes som allerede er angitt i dokumentet. Bussdirektivet kommer med konkrete krav til utforming av bussene som vesentlig er til gode for bevegelseshemmede.
Kommentar: Bussdirektivet er gjennomført i norsk lov fra 2004. Haugesund har bybusser som stiller kravet til klasse 1 for sentrums- og sentrumsnær trafikk og klasse 2 busser på
distriktsrutene. Ekspressbussene Haukeliekspressen og Kystbussen er klasse 3 busser.
Hurtigbåter og ferger
Når det gjelder hurtigbåter og ferger har EU utformet et direktiv om sikkerhet til maritim passasjertransport. Dette ble revidert i forbindelse med økt risiko for terrorisme. Et avsnitt om tilgjengelighet og sikkerhet for passasjerer med redusert mobilitet ble ved samme anledning føyet til. Direktivet trådte i kraft i Norge fra oktober 2004. Loven var spesiell fordi den ikke bare stilte krav om tilgjengelighet for personer med bevegelighetshemninger men også til tilgjengelig informasjon og bl. a. at alarmer skulle kunne oppfattes av døve og
hørselshemmede.
Fly
EU vedtok i februar 2004 en forordning om kompensasjon og assistanse til flypassasjerer ved nektet ombordstigning og forsinkelser. I denne forordningen ble det lagt inn regler om
fortrinnsrett til assistanse for passasjerer med funksjonsnedsettelser, inklusiv rett til å bringe med seg førerhund.
Passasjerer med funksjonsnedsettelser skal ikke kunne nektes ombordstigning dersom denne er begrunnet funksjonsnedsettelse, med mindre det er tungtveiende sikkerhetsmessige grunner stadfestet i internasjonal, EU- eller nasjonal lovgivning.
Passasjerer med funksjonsnedsettelser har rett til assistanse uten at det kan kreves ekstra betaling for dette, slik at man kan bevege seg uten avbrytelse fra avtalt utgangspunkt på flyplassen (drosjeholdeplass, busstasjon, parkeringsplass etc.) til ombordstigning. Flyplassene er ansvarlige for denne assistansen.
Passasjerer med funksjonsnedsettelser garanteres harmoniserte tjenesteytelser gjennom at det settes regler for flyplassenes tjenesteytelser. Flyplasser med mer enn 150 000 passasjerer årlig skal oppfylle visse kvalitetsstandarder på sine tjenester, som skal fastsettes i samarbeid med organisasjoner av mennesker med funksjonsnedsettelser.
Det skal holdes opplæringskurs i tjenesteyting overfor passasjerer med funksjonsnedsettelser både for personalet ved flyplassene og i flyselskapene.
Det skal gis kompensasjon for tapt eller ødelagt rullestol og andre former for tekniske hjelpemidler.
Kommentar: Haugesund lufthavn, Karmøy skal stille krav i henhold til direktivet om
kvalitetsstandard på tjenester, i og med at årlig passasjerantall overstiger 150 000. Dette blir i Norge innlemmet i den nye antidiskrimineringsloven.
Norsk lovverk Vegloven
Veglovens §13 hjemler utarbeidelse av vegnormaler. Vegnormalen gir anvisning på utforming av gate- og trafikkarealer, skilter, informasjon, trapper, ramper, kollektivterminaler,
holdeplasser mm.
Håndbøker som legges til grunn for planlegging, utforming, opparbeidelse og vedlikehold av riks-, fylkes-, og kommunale veger er:
Håndbok 017 – Veg- og gateutforming.
Håndbok 018 – Vegbygging.
Håndbok 048 - Trafikksignalanlegg Håndbok 049 – Vegoppmerking Håndbok 050 – Skiltnormaler Håndbok 051 – Arbeidsvarsling Håndbok 062 - Trafikksikkerhetsutstyr Håndbok 072 – Fartsdempende tiltak Håndbok 111 – Drift og vedlikehold Håndbok 232 – Stoppestedet
Håndbok 237 – Veg- og gatelys
Håndbok 270 – Gangfeltkriterier (kommer 2007) Vegtrafikkloven
Inneholder krav til kjøretøy, bl. a. for løyvepliktig transport av funksjonshemmede.
Skiltforskriften som gir adgang til lettelser angående parkering for bevegelseshemmede, hører inn under vegtrafikklovgivningen.
Yrkestransportloven
Konsesjonshjemmel for lokale buss- og båtruter. Ordinær taxitransport og såkalt handikapløyve utstedes også av fylkeskommunen med hjemmel i denne lov.
Plan-og bygningsloven
Kollektivterminaler og holdeplasser faller inn under byggeforskriftene. Byggforskriftene har regler om tilgjengelighet for bevegelseshemmede og orienteringshemmede til alle offentlige bygg angående nybygg og vesentlig ombygging av eksisterende bygg.
Luftfartsloven
Norge er stort sett bundet opp av internasjonale avtaler og konvensjoner. Luftfartsloven inklusive teknisk/operative bestemmelser regulerer all sivil luftfart i landet.
Lov om offentlig innkjøp
I § 6 står det at statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer, skal under den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.
Antidiskrimineringsloven
Syseutvalget har lagt fram forslag til norsk antidiskrimineringslov med sin rapport om likeverd og tilgjengelighet (NOU 2005:8).
Rogaland fylke
Fylkesdelplanen for universell utforming er lagt ut på høring.
Politivedtektene i Haugesund
I forhold til tilgjengelighet kan også politivedtektene legges til grunn for sikkerhet i forhold til fortau.
Nasjonale føringer
Stortingsmelding nr. 40 (2002 – 2003): Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer.
Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne med virkningstid 2005 – 2009.
Nasjonal transportplan 2006 – 2015 gir klar føring for at universell utforming skal være integrert i all norsk samferdselspolitikk.
1.6 Metoder
For å avdekke behovet og finne fram til best mulige løsninger er det innledet samarbeid med kommunalt råd for funksjonshemmede, eldrerådet, Samfunk (sammenslutning av
enkeltforeninger for funksjonshemmede), Haugesund kommune – teknisk sektor samt prosjektgruppen for strategisk handlingsplan for Haugesund, Haugaland buss og Kolumbus (Rogaland kollektivselskap).
Samarbeidet har for det meste foregått i møtesammenheng med universell utforming som eneste tema eller som deltema.
Fysisk kartlegging er gjennomført på hele det foreslåtte rutenettet med avstikkere til aktuelle mål. Stigningsforhold og lengder er målt og alle bygg og angitte mål er fotografert. Sjekkliste er brukt for å registrere faktiske forhold (vedlegg).
Grunnlaget for anbefalinger er forankret i GAP modellen.
Gap modellen
Gap mellom samfunnets krav til den enkelte og dennes personforutsetning til å mestre oppgaven.
Funksjonshemming (gap)
Yteevne Samfunnets krav
Personforutsetninger
Gapet er lukket ved at samfunnet legger bedre til rette samtidig som den funksjonshemmede også styrkes ved å få bedre behandlingstilbud og styrket opplæring.
1.7 Sammendrag
Vurderingen av forholdene i Haugesund sentrum er basert på Gap-metoden og bruk av sjekklister (Se vedlegg 1). Ved å benytte Gap-metoden kan en vurdere samfunnets
tilrettelegging på ene siden og menneskets forutsetninger på den andre. Gatenettet i byen er hele tiden inne i en forbedringsprosess. For menneskets del vil det alltid, sett i en større sammenheng være brukere som er i grenseland for å kunne benytte de tilbud som til en hver tid er relevante. Det vil alltid være en gruppe som faller utenfor. Problemet er hvor en setter grensen.
For bevegelseshemmedes del må en forutsette at personen det gjelder minst er i stand til å bevege seg i en helning på 1: 20 for å være i stand til å benytte seg av det offentlige tilbudet.
For orienteringshemmede er det valgt en standard som bør dekke behovet for blinde og sterkt synshemmede som ellers er normalt førlige.
Hvor grensen går, vil alltid være skjønnsbasert, noe som ekskluderer enkelte nesten uansett hvilken løsning man velger. En vil hele tiden måtte ballansere avstand, stigning, valg av gateside og dessuten vurdere ut fra risiko og om hva som er økonomisk gjennomførbart.
Dessuten kan det ligge begrensninger til endringer som skyldes riksantikvarens krav.
Resultatet av forundersøkelsene og samarbeidet med superbrukerne resulterte i å foreslå et rutenett med avstikkere til enkeltmål, i alt en basisrute og fem tilkomstruter som utgjorde et hovednett på 6 ruter med tillegg av 8 avstikkere, som sikret at de aller viktigste
ukommersielle mål ble dekket. Dessuten er det tatt med noen ekstra mål utenom sentrum fordi de har en viss viktighet for folk flest.
Hensynet til de orienteringshemmede har vært viktigst. Ofte gir det den beste løsningen for bevegelseshemmede også. De har dessuten større valgmulighet til å avvike fra rutene og avstikkerne. F eks. vil de som oftest ikke mestre gateunderganger uten hjelp grunnet for bratte
Funksjonshemming ?
Yteevne
Samfunnets krav
Personforutsetninger
Eliminert gap
Behandling Opplæring
Universell utforming Tilrettelegging Hjelp og bistand
stigninger. Batteridrevne rullestoler vil kunne benytte hele rutenettet, men ha problemer med å komme om bord i Flaggruten og lokalbåten til Feøy og Røvær.
Rutene og avstikkerne er presentert med bilde fra startpunkt, stedsangivelse for start, stigningsforhold og lengde, dagens tilstand, bussforbindelse, forslag til oppgradering og forslag om prioritering. Kostnader ved oppgradering er begrenset til fortau.
Målene er presentert med bilde av inngangsparti og kommentarer om tilgang. Bildene finnes i vedlegget. Skal en oppnå et effektivt rutenett som tilgodeser flest mulige funksjonshemmede til alle relevante lokalreisemål, kan det synes som dette rutenettet gir den mest optimale løsningen.
Haugesund har valgt en standard for fortau og overganger (utført i belegningsstein og derfor juridisk sett ikke gangfelt). Fortauene blir lagt med kantstein, lyse betongheller i midten og mørkere belegningsstein mot bygninger / friareal og mellom betonghellene og kantsteinen.
Fargekontrasten mellom betongheller og belegningsstein er ca. 0.25 når de er nye og tørre.
Antakelig vil betongen mørkne med tiden og belegningssteinen lysne, hvilket resulterer i mindre kontrast. Ønsket kontrastforskjell er 0.4.
Ved å bruke denne type betongheller, er det enkelt å bytte ut en rad med taktile heller, slik at en får en ledelinje uten vesentlige kostnader.
I utkantene legges fortau med asfaltdekke. Fordelen med asfalt er god kontrast mellom ledelinje og fortauet rundt.
Det kan med fordel brukes smågatestein som buffer mot hindringer i gågata og på fortauene. I tillegg kan dette virke dekorativt. Smågatestein som er brukt som ren dekorasjon vil kunne virke veldig forvirrende på en blind person.
Flere alvorlige barrierer er avdekket. Hasseløy bru er så godt som umulig å passere over på grunn av fortauskvalitet. Dokken museum under brua på øysida har et stigningsforhold i nedkjørselen på 1: 5. Opp fra indre kai har en kun ett valg. Det er Torggata – Strandgata – Niels Skorpens gt. opp til Haraldsgata. Første halvdel har gjennomsnittlig stigning på 1: 12, hvilket er vel mye over så lang strekning. Kun de sterkeste rullestolbrukere vil klare denne stigningen på egen hånd. Fortauet er bredt nok til at de kan hvile i løpet av turen. Det finnes ingen andre reelle muligheter å komme opp fra kaien uten hjelp.
Skal en reise med hurtigbåt eller skyssbåt fra indre kai er det helt umulig å komme seg om bord ved egen hjelp. Batteridrevet rullestol kan faktisk gjøre situasjonen enda verre på grunn av høye kanter og stolens vekt.
Belysningen i gågatene holder mål. De andre gatene i byen er i stor grad forsynt med lamper som henger fra luftspenn over kryssene. Disse er relativt kraftige, noe som fører til markert skygge midt på kvartalene. Ved vind svinger lampene og utgjør blendingsfare for svaksynte.
Skyggepartier kan også føre til utrygghet blant enkelte, særlig kvinner.
Generelt er det dårlig skilting i sentrum. Dette gjør det vanskelig for orienteringshemmede, men også folk flest kan ha problemer med å orientere seg. I forbindelse med et ruteopplegg kan det skiltes med kontrastrike og taktile skilt langs de enkelte rutene.
Parkeringsplasser for bevegelseshemmede er det få av. EuroPark har ikke tilbud i så måte.
Kommunale parkeringshus har under 1 % dekning og andre parkeringsplasser har til sammen ca. 2 % dekning. Totalt sett har byen en dekning på 1.5 % av tilrettelagte parkeringsplasser.
Mange av disse er dessuten i minste laget i forhold til anbefalt størrelse.
Inngangspartiene ved de enkelte bygg har forskjellig uteareal og dør løsninger. En stor og åpen plass med inngang i plan kan være ypperlig for en bevegelseshemmet. For en
orienteringshemmet kan det være vanskelig å finne inngangsdøra.
Av de 25 byggene som er nevnt i oppgaven, kan kun 3 få godkjenning som tilnærmet fullgod universell løsning. 5 bygg er delvis tilrettelagt, 7 bygg er tilrettelagt og 10 bygg er ikke tilrettelagt. Andre bygg i sentrum er for en stor del tilrettelagt med hensyn til inngang i plan, men det skorter mye på inngangsdører. Markedet som er sentrums største kjøpesenter har f.
eks. svingdør, noe som er problematisk både for bevegelseshemmede og
orienteringshemmede. En må vurdere løsninger ut fra at det til en hver tid regnes med at 19 % av befolkningen er funksjonshemmet, inklusive dem som triller barnevogn, har med seg koffert eller har midlertidige funksjonshemminger.
Byen har en stor oppgave med å påvirke de enkelte til bedre tilrettelegging av inngangspartier ved i stor grad å stramme opp utearealene, skape gode kontraster i utemiljøet og ved selve inngangsdøra. Dørene må ha automatisk åpning eller åpningsmekanisme som kan opereres fra rullestol.
2 Status, anbefalt utvikling
2.1 Gatenettet
Gatene har asfaltdekke utenom gågatene og indre kai. Gågatene har veksling av betongheller, belegningsstein og smågatestein. Kantstein veksler mellom granitt og betong.
De fleste fortau sentralt er av god kvalitet. Den nye fortausstandarden som er innført i byen er gjennomført ved nybygging og ombygging, slik at en har mange bruddstykker av denne type i tillegg til en del bussholdeplasser som er oppgradert. Mange kryss er utbedret med nedsenket kantstein og taktile varselheller.
Gågatene har skulpturer, bymøbler, trær og fast reklame som fungerer som barrierer for svaksynte og blinde. Utenom faste hindringer brukes gatene også til utplassering av sjokkselgere og løsreklame samt kafevirksomhet m.m. Varelevering må skje før kl. 11 om formiddagen. I midten av Haraldsgata er det lagt ned drensrister. Disse fungerer for noen blinde og svaksynte som ledelinje.
Atkomsten til de fleste butikker er mulig med rullestol. Innvendig er ikke vurdert.
Et stort pluss er at gågatene har veldig lite høydeforskjell. En kan gå hele gågatedelen av Haraldsgata og Nygata uten å møte på kantstein eller andre forhøyninger. Det samme kan en fram til de 4 viktigste bussholdeplassene. Maksimal stigning er 1: 23, selv dette kun på ett kvartal.
Løsfotreklame er et alvorlig problem i nesten hele gågata. Under befaringen av sentrum var det 29 løsføtter med reklame på 2 kvartaler i Haraldsgata. Det hjelper lite om en legger fysisk til rette for orienteringshemmede med gode bussforbindelser, gode bussholdeplasser, gode
atkomstforhold til bygninger om brukeren ikke tør komme til sentrum av frykt for å skade seg mot reklame eller andre flyttbare hindringer.
Belysningen i gågatene er stort sett brukbar. Imidlertid blir den enkelte steder svekket av høye trær med omfattende løvverk.
Ny plan for gågata omfatter ny belysning og fjerning av eksisterende trær. Det anbefales å bruke en rankere tretype og planlegge belysning og beplantning under ett.
Planter og trær kan skape problemer av forskjellig art. De kan opptre som hinder, være allergiframkallende eller skjerme for gatebelysningen.
Enkelte blomsterbed arrangementer er også ofte omkranset av lav snublekant.
Fra vest mot øst er det få muligheter til å finne tracèer som har tilfredsstillende stigningsforhold for en som bruker manuelt operert rullestol.
2.2 Kollektivtransporten
Alle busser som går nedenom sentrum, sirkulerer rundt eller tangerer gågatestrukturen.
Innenfor denne rundturen er det skiltet 8 bussholdeplasser. Samtlige 8 holdeplasser ligger til eller nær ved gågate. 5 av dem er tilpasset for lavbuss (bybuss kl. 1 iflg. EU direktiv) og 2 av dem har i dag ledelinjer for blinde og svaksynte. I løpet av 2007 vil ytterligere 2 holdeplasser bli oppgradert med ledelinjer. Den ene vil i tillegg få leskur og justert fortauslinje for å skaffe større fotgjengerareal. Holdeplassene er ikke opparbeidet som busslomme, hvilket er gunstig om bussen skal stanse helt inn til fortauskanten.
I dag har 3 av holdeplassene store leskur. De andre ligger slik til at det er vanskelig å plassere leskur der, og de brukes dessuten mest til avstigning. Vanligvis vil de fleste bruke de viktigste holdeplassene med leskur til påstigning.
Innen sentrumskjernen finnes det i dag ytterligere 15 bussholdeplasser, hvorav 7 er tilrettelagt for lavgulvbuss og har i tillegg ledelinjer inne på holdeplassområdet. 5 av disse holdeplassene er utstyrt med leskur.
Samtlige leskur er reklamefinansiert, har god utforming og blir godt vedlikeholdt.
Ledelinjene er laget i betongheller med utførelse som beskrevet i en veileder laget ved SINTEF på oppdrag fra Sosial og helsedirektoratet (Ledelinjer i gategrunn).
Kollektivandelen av den totale transporten i Haugesundsområdet er rundt 5.6 %, en transportandel som bør økes vesentlig.
2.3 Rutenett og avstikkere
Jeg foreslår at Haugesund sentrum opparbeides med ledelinjer eller naturlig leding som dekker alle vesentlige, offentlige mål som et ledd i å sikre hele reisekjeden fra hjem til endepunkt. Alle viktige mål knyttes til tilrettelagte bussholdeplasser.
De mest sentrale målene knyttes sammen med et rutenett. De noe mer perifere mål knyttes til rutenettet med det jeg har kalt avstikkere. Disse kan godt opparbeides på samme måte, men vil ikke ha samme prioritet i startfasen. Gjennomgang av rutene finnes i vedlegget.
Strukturen baseres på at Haraldsgata planlegges som hovedakse. Alle andre ruter går ut fra denne aksen. Haraldsgata er 2.1 km lang, er tilnærmet rett med minimal høydeforskjell. Seks
kvartaler er gågate. Det er 2 muligheter for kryssing av gågata med motorkjøretøy, en til indre kai og en til Risøy med offshoreindustri og havneområde.
Strekningen utenom gågata begynner og slutter i kryss og det betinger at en må en krysse over tverrgater på 9 steder med vekslende trafikkmengde og tungbilandel.
For letthets skyld er kryssene nummerert i opplistingen av rutenettet. Alle er kryss med Haraldsgata (R1). Haraldsgata starter i kryss 01 og ender i kryss 17.
Kryss 01: Bjørgvinsgata (A1) Kryss 02: Oslogata
Kryss 03: Grensegata
Kryss 04: T-kryss (gate på ett kvartal uten navn) Kryss 05: Litlasundgata
Kryss 06: Knutsen OAS gate (R2 + A8) Kryss 07: Åsebygata
Kryss 08: Nygata (R3)
Kryss 09: Rv 047 Skippergata (A2) Kryss 10: Kaigata
Kryss 11: Niels Skorpens gate (R4) Kryss 12: Torggata (R5 + A6, A7 og A8) Kryss 13: Skjoldavegen (R6)
Kryss 14: Fv 939 Tuhauggata Kryss 15: Grønhauggata Kryss 16: Oscars gate (A3)
Kryss 17: Havnaberggata (A4 og A5)
Strekningsbeskrivelse Haraldsgata inklusive start på ruter og avstikkere:
Start i sør på vestre fortau ved bussholdeplass ut fra sentrum. Avstikker 1 går fra startpunktet ved å krysse gata og fortsette rett øst til Lillesund skole. Snur en seg sørover, kan en enkelt fortsette på relativt bra fortau mot Karmsund videregående skole.
Ved kryss 02 kan en gå til venstre rundt hjørnet, ett kvartal ned til politistasjonen.
På høyre side av gata ved kryss 03 ligger katolsk kirke.
Rett etter krysset passeres tilrettelagt bussholdeplass.
Ved kryss 05 kan en krysse gata og fortsette østover til høyskolen. Rådhusparken med festplass ligger langs hele neste kvartal på motsatt side av gata.
Ved kryss 06 passeres Knutsen OAS’s gate. Her kan en krysse Haraldsgata og fortsette østover på rute 2 mot tinghuset, Festiviteten, rådhuset, avstikker til kommunens servicesenter og videre til sykehuset med tilhørende bussholdeplasser.
Det er også mulig å lage en kort avstikker til høyskolen. Den kan ikke brukes av bevegelseshemmede, da stigningsforholdet er opp til 1: 5.
Ved kryss 07 kommer en inn i gågata.
Ved kryss 08 går rute 3 (gågate) på tvers. Nordgående busser går ett kvartal til venstre og sørgående busser går ett kvartal til høyre. Til venstre er det også tilrettelagt
toalettanlegg, plassert i gågata.
Ved kryss 09 passerer trafikken til Risøy med høy andel tunge kjøretøy. Her går avstikker 2 til venstre mot Risøy bro etter at en har krysset kjørebanen i Skippergata.
Landmannstorget / ”steinparken” ble passert på høyre side rett før krysset.
Mellom niende og tiende kryss er det senkning på 1: 23. Bortsett fra denne strekningen er Haraldsgata tilnærmet flat. Ved tiende kryss er det også mulig for motorkjøretøy å krysse gågata.
Etter å ha passert over kryss 11 går rute 4 til venstre ned til indre kai.
Ved kryss 12 er en inne i ”kirkeaksen” hvor rute 5 går til høyre mot bussholdeplass, drosjeholdeplass, posthus, kirke, bibliotek og NAV.
Ved kryss 13 ligger Bytunet / informasjonskontor og viktig bussholdeplass. Her ender gågata. Ruta fortsetter videre nordover på samme side. Rute 6 mot Flotmyr buss- terminal går til høyre fra enden av gågata ved å følge høyre fortau i Skjoldavegen.
Over kryss 16 går avstikker 3 til venstre mot Hasseløy bro. Byparken ligger nå på høyre side av gata helt fram til neste kryss. Før krysset ligger også Havnaberg
eldresenter med bussholdeplasser på begge sider forbundet med opphøyd gangfelt rett før sekstende kryss hvor rute 1 ender.
Avstikker 4 og avstikker 5 starter i kryss 17 ved at en krysser over Haraldsgata på det opphøyde gangfeltet og fortsetter også over neste gangfelt i Havnaberggata.
Avstikker 4 går til høyre mot billedgalleriet og avstikker 5 fortsetter så rett fram mot Skåre kirke og Hauge skole.
Avstikker 6 er forlengelse av rute 5 mot likningskontor og folkeregister, hvor en også lett kommer til Ludolf Eides plass og videre til planlagt gangbro over til planlagt ny stadion.
Avstikker 7 er forlengelse av rute 5 fram til stadion.
Avstikker 8 går mellom rute 2 på oversiden av rådhuset langs Rådhusgata over i Kirkegata mot rute 5 i Djupaskarsvegen og videre mot biblioteket.
Hvordan finne fram med 17 kryss?
Det bør legges opp til et vegvisningssystem, fortrinnsvis med kombinert lesbar og taktil visning med fargekoder som gir god kontrast. Slike skilt finnes på markedet i dag.
Et alternativ kan være å plassere symboler ved de aktuelle kryssene der det er kryssende ruter.
Skippergata kan f. eks. symboliseres med et skipsratt, Bytunet med et tuntre osv.
Plassering kan være i gatelegemet ved ledelinjekryssingen, på husvegg ved krysset eller på egen skiltstang.
Det er normalt at blinde personer teller kryss, men for de fleste andre har nummereringen liten aktualitet, bortsett fra i planleggingssammenheng.
Ruter og avstikkere (jfr. kartvedlegg)
Rute 1: Haraldsgata fra Litlasund til Havnaberg - hovedakse
Haraldsgata egner seg som hovedakse. Den har tilnærmet flat lengdeprofil.
Gågata nordover fra Skippergata (kryss 09).
Gangfelt er laget med tofarget belegningsstein.
Forretningene har stort sett trinnfri atkomst.
Gågata sørover fra Skippergata (kryss 09).
En ser godt drensrista midt i gata. Selv uten aktivitet er det mange hinder.
Rute 1 går fra kryss 01 mellom Haraldsgata og Bjørgvinsgata nord til Havnaberg
Leding / ledelinje
Det anbefales å tilrettelegge Haraldsgata i full lengde. Vestre fortau ligger best til rette for oppgradering med ledelinjestruktur eller naturlig leding. I gågatedelen vil det være gunstigst å tilrettelegge for fri passasje på vestsiden. Tradisjonelt har det vært mer aktivitet knyttet til østsiden, ikke minst fordi en her har flere soltimer på den tid av døgnet det er mest aktivitet.
Mange synshemmede sliter dessuten når det er lav motsol. Det er et godt argument for å tilrettelegge på skyggesiden.
Vestsiden av gata har færre hindringer i søre del. Fortausbredden er i stor grad lik på hele strekningen, men av vekslende kvalitet angående dekke. Dette veksler mellom asfalt, grus, skifer, betongheller og belegningsstein.
Belysning
Belysningen er for dårlig for svaksynte både på nordsida og sørsida av gågata. Den kan virke blendende når det blåser. Folk flest føler også en sterkere grad av trygghet når det er godt opplyst. De fleste lampene henger over kryssene. Kvartalslengde er rundt 100 meter.
Hvilemuligheter
I starten av Haraldsgata er det benker i Rabinowitzparken på høyre side. Videre er det benker ca. 300 meter lengre framme i rådhusparken.
Langs gågata er det sittebenker med korte mellomrom helt gjennom. Ved enden av rute 1 ligger byparken som også har sittebenker.
Toaletter
Offentlig toalett ligger omtrent midt på. Blinde med førerhund etterlyser hundetoalett.
Blindehunder er dressert til å holde seg til de får ordre. Det kan være problematisk under lange turer.
Siste strekket fra kryss 13 i enden av gågata fram til Havnaberg.
Byparken ses ved enden av Haraldsgata.
Lysarmaturene henger på luftspenn over kryssene. De gir sterkt lys, men ikke midt på kvartalene.
Rute 2: Tinghuset – Festiviteten – rådhuset - høyskolen – sykehusene
(østover fra kryss 6)
Status
Begynner i Haraldsgata (kryss 06) og går langs Knutsen OAS’s gate forbi tinghuset på nordre fortau. Ved tinghuset er det viktig bussholdeplass uten leskur. Videre fortsetter en langs Festiviteten og passerer over Skåregata på opphøyd gangfelt. Fortsetter så langs rådhuset sørover og opp bakken mot tilrettelagt gangfelt over Skåregata / Litlasundgata og videre til sykehuset.
Fortauene på strekningen har i starten betongheller. De går over i asfalt av god standard. Det er 4 kryss på strekningen. Alle har tilrettelagte gangfelt med lav kantstein. Den ene kryssingen har varselfelt for orienteringshemmede. Avstikker til høgskolen er for bratt for
rullestolbrukere, men kan brukes av blinde og svaksynte om det opprettes leding.
Tilstrekkelig belyst på hele strekningen, langs Festiviteten og rådhuset er det godt belyst.
Det er moderat stigning på første 50 meter, stiger så med gjennomsnitt 1: 13 for så å flate ut fram til sykehusene.
Forslag
Rute 2 er viktig for alle, med eller uten funksjonshemminger, særlig på grunn av Festiviteten, reumatismesykehuset og sykehuset. Ledelinje anbefales på hele strekningen. Den bør
videreføres til bussholdeplassene i Karmsundsgata som betjener både de viktigste bybussrutene og ekspressbussrutene.
Overgangen som krysser både Skåregata og øverst i Litlasundgata blir et knutepunkt. Her begynner avstikker 8 som passerer kommunens servicesenter og Breidablikk skole, hvor en driver voksenopplæring og har kurs for innvandrere, før den fortsetter mot NAV og
biblioteket.
Det kan legges en avstikker til høyskolen beregnet på synshemmede. Bevegelseshemmede kan med fordel krysse rådhusplassen fra tinghuset. Rullestolbruker vil ikke kunne klare stigningen opp til hovedinngangen og er tvunget til å ta en runde rundt bygget.
Ved rådhusplassen ligger også torget (til høyre på bildet).
Sikkerheten ved gangfeltet over Litlasundgata må vurderes. Gangfeltet ligger nedenfor et knekkpunkt i vertikalplanet.
Rute 3: Nygata mellom 2 hovedbussholdeplasser (øst og vest fra kryss 8)
Rute 2 går fra krysset mellom Haraldsgata og Knutsen OAS gate Rute 2 går fra krysset mellom Haraldsgata og Knutsen OAS gate Rute 2 går fra krysset mellom Haraldsgata og Knutsen OAS gate (kryss 06)
Status
Rute 3 i Nygata består av 2 kvartaler mellom Strandgata og Sørhauggata og er en viktig gågateforbindelse mellom to av hovedbussholdeplassene i sentrum. I tillegg har vi her offentlig toalett tilrettelagt for bevegelseshemmede. Strekningen er tilnærmet flat og krysser gågata omtrent midt på.
Det er mange hindringer i begge kvartalene, både lave og høye.
Fortauene mot Skåregata og Strandgata er begge opparbeidet med kantstein i granitt.
Skåregata har også fortau av ny standard, noe som også er planlagt gjennomført mot Strandgata i løpet av 2007.
Forslag
Ledelinje legges i midten av gata med forgreininger til toalett, leskur og bussenes inngangsdører.
Skulptur med springvann må flyttes ut av senter og leskur ved Strandgata flyttes på langs av bygget til venstre i bildet med åpning mot kommende buss.
Viktig å få lagt ledelinje mellom disse to viktige bussholdeplassene. Den kan også fange blinde og svaksynte i Haraldsgata fram til en får opparbeidet skikkelig leding der.
Rute 4: Indre kai med hurtigbåtforbindelse og skyssbåt til Feøy og Røvær (vest mot Strandgata og Torggata ved kryss 11)
Rute 3 går fra Strandgata over Haraldsgata til Sørhauggata
Status
Går fra Haraldsgata til indre kai med hurtigbåtterminal og skyssbåt til Røvær og Feøy. På grunn av høydeforskjellen legges det opp til å følge nordre fortau ned Niels Skorpens gate til Strandgata, bruke østre fortau forbi tilrettelagt bussholdeplass ned til Torggata og følge søre fortau til kaien. Totalt er avstanden ned til kaien tre kvartaler med gjennomsnittlig
stigningsforhold på 1: 15. Videre er avstanden fram til hurtigbåtterminalen 150 meter og bort til rutebåten til Røvær 50 meter i motsatt retning.
Kaien er i de senere år blitt viktig i kultursammenheng og fungerer som ”hovedgate” under den årvisse Sildajass festivalen.
Forslag
Ledelinje legges i nordre fortau ned Niels Skorpensgate, fortsetter gjennom tilrettelagt
bussholdeplass i Strandgata fram til Torggata. Strandgata krysses i nordre enden av Torggata.
En fortsetter ledingen ned til indre kai, totalt 3 kvartaler.
I kaiområdet anbefales at det legges opp til naturlig leding.
Rute 5: Posthuset – kirken – biblioteket – NAV
(østover fra kryss 12, Torggata)
Rute 4 går ned Niels Skorpens gate, via Strandgata og Torggata til indre kai (kryss 11)
Status
Nordre fortau benyttes fra gågata mot Vår frelsers kirke, hvor en passerer viktig
bussholdeplass med planlagte ledelinjer. På samme fortau passerer en posthuset før en krysser Skåregata over til kirken. Drosjeholdeplass (parkerte drosjer midt på bildet) ligger på motsatt side langs dette kvartalet med nedsenket kantstein på alle mulige overganger.
Ruta fortsetter til høyre på fortauet rundt kirken med passasje over Kirkegata til biblioteket.
Ruta går så på samme side som biblioteket mot Djupaskarsvegen, svinger rundt hjørnet mot venstre og fram mot NAV.
Begge overganger er senket på strekningen fram til kirken. Over Kirkegata mellom kirken og biblioteket er det ikke overgang og heller ikke nedsenkede kanter. Siste kryssing over Kaigata har oppmerket gangfelt, men for høy vis (kantsteinhøyde) og må utbedres. Utenfor hjørnet av telebygget er fortauet ”forfinet” med en snublekant.
Forslag
Ledelinje bør legges fram til NAV i enden av rute 5. Arm av ledelinjen bør legges til viktig bussholdeplass ved Byscenen. En kan bevare hardangerhellene rundt kirken. Gjerdet kan sikre naturlig leding til overgangen ved biblioteket. Over Kirkegata må det legges overgang med taktil varsling, det samme over Kaigata langs Kirkegata.
Mot stadion kan en vurdere naturlig leding.
Avstikker 8 mellom rute 5 og 2 bør legges med ledelinje. En oppnår da også en rundløype som også åpner mulighet for ”byvandring” for blinde og sterkt svaksynte, særlig med tanke på opptrening. En annen ting er sammenkopling av sykehus og bibliotek.
Som en ser av bildet, begynner ruta i et gågatelegeme som blant annet har betongheller av samme type som sinushellene. En kan åpne en rad og bytte om til taktile heller.
Rute 6 Flotmyr rutebilstasjon (hovedbussterminal)
(østover fra kryss 13 i nordre ende av gågata, Skjoldavegen)
Rute 5 går opp til kirken, biblioteket, NAV (fra kryss 12) med avstikkere til stadion,
likningskontor og servicesenter
Status
Ruta går i Skjoldavegen mellom Bytunet og Flotmyr bussterminal med forgreining til to lokalholdeplasser ved bussterminalen. Drosjeholdeplass er tilknyttet bussterminalen.
Kinoen ligger til venstre etter 2. kvartal.
Bortsett fra ett gangfelt med noe høy kantstein, er alle overgangene opparbeidet med lav kantstein. I alt 6 kryssinger.
Videre passerer en under Karmsundsgata med rampe ned som er noe bratt, 1: 9. På andre siden er det akseptabel stigning på 1: 17 og ledelinje fram til døra i terminalbygget på Flotmyr rutebilstasjon og forgreining fram til bussholdeplass for rute 1 og 2.
Hovedinngangen er universelt utformet. Ut mot perrongene er det tilpasset rullestolbrukere.
Nytt utgangsparti er under planlegging.
Parkeringplassen foran terminalbygget har parkeringsplasser for funksjonshemmede nærmest inngangsdøra.
Sjoldavegen opp til Flotmyr er 400 meter lang. Første og siste kvartal går flatt, resten har en gjennomsnittstigning på 1: 15.
Fortauene er brukbare, men har noen mangler. 2 stolper står slik til at de kan være
problematiske for orienteringshemmede. Bortsett fra en kryssing, er overgangene akseptable men ikke fullgode.
Rullestolbrukere som ruller alene, kan måtte ta turen nord til nærmeste gangfelt på nedtur.
Oppover går det greit å bruke undergangen.
Belysningen er ny, dekket av BRA midler.
Forslag
Ledelinje anbefales mellom Bytunet og Flotmyr.
Det må vurderes et ekstra tilrettelagt alternativ for bevegelseshemmede til gangfeltet nord for Flotmyrkrysset. Undergangen har nemlig stigning på 1: 9. Problemet vil oppstå når de skal fra Flotmyr til sentrum.
Krysset med Kirkegaten må oppgraderes angående høye kanter.
Avstikker 1: Lillesund skole
(østover fra kryss 1, Bjørgvinsgata)
Rute 6 går til hovedbusstermi- nalen på Flotmyr.
En kan fortsette til Skeisvang.
Status
Fra Haraldsgatas begynnelse rett fram Bjørgvinsgata på søre fortau fram til Lillesund skole.
Strekningen er 230 meter lang og har en jamn stigning på 1: 20.
Fortauet er asfaltert. Ett kryss har for høye kanter.
Under befaringen sto en lift plassert over hele fortauet og ut i gata (midt i bildet). Den var ingen arbeidsvarsling, verken med skilt, refleks eller sperremateriell.
Det er viktig at en opparbeider gode rutiner på varsling og alternative passasjer om en skal legge bedre til rette for både orienteringshemmede og bevegelseshemmede.
Forslag
Om skolen får elever som er blinde eller har sterk synshemming, bør strekningen mellom bussholdeplassen og skolen opparbeides med ledelinje.
Avstikker 2: Risøy bru
(vestover fra kryss 09, Skippergata)
Avstikker 1 går fram til Lillesund skole. Skolen ligger langs høyre fortau.
Status
Avstikker fra Landmannstorget til Risøy bru. Flatt ett kvartal med komplisert kryssing av Strandgata på venstre side. Høyre fortau må derfor brukes. Broen har stigningsforhold på 1:
11, hvilket er noe bratt i en stigning som er 300 meter lang. Det er ingen reelle alternativ til denne ruta. På motsatt side av brua er det et utflytende parti på venstre side som også er avgjørende for å velge høyre, altså nordre fortau.
Forslag
Må opparbeides med ledelinje fra gågata inn på bruas fortau, ikke minst på grunn av trappa som går ned til kaien ved brurekkverkets start.
Båten til Utsira og utenlandsfergene legger til ved Garpaskjærskaien. Det anbefales ikke å legge ledelinje helt ut i første omgang.
Avstikker 3: Hasseløy bru
(vestover fra kryss 16, Oscars gate)
Avstikker 2 går fram til Risøy bru.
Høyre fortau må benyttes.
Status
Enklest er det å gå fra Haraldsgata på nordre fortau ned til Hasseløy bro. Det er mulig å forlenge leding til Dokken museum til venstre rett over broen.
Hasseløybrua har vegrekkverk langs nordre fortau. Dette medfører at en rullestol eller barnevogn vil trenge hele bredden uten å kunne vike for møtende. Motsatt fortau er også smalt i tillegg til at det ender med for bratt avslutning i begge ender. Dette fortauet kan ikke anbefales for bruk av rullestol.
På grunn av stor byggeaktivitet og utvikling av nye arbeidsplasser på Hasseløy, burde det vært bedre lagt til rette for atkomst til og fra øya. Særlig gjelder dette bevegelseshemmede.
Forslag
Hasseløy bru er en kritisk barriere. Hele området ligger i en 30 sone. Ergo finnes det ikke saklig argument for å opprettholde rekkverket. Dette bør fjernes umiddelbart for å gi mulighet for møting på fortauet over brua.
Venstre fortau på Hasseløysida må utbedres i enden. Det er helt umulig å komme opp og ned fra dette fortauet.
Avstikker 4: Billedgalleriet
(østover fra kryss 17, Havnaberggata)
Avstikker 3 går fram til Hasseløy bru. Høyre fortau må benyttes.
Status
Fra Havnaberg eldresenter langs byparken til billedgalleriet er det en flat strekning som kun trenger naturlig leding og / eller ledelinje. Venstre fortau kan følges til venstre i første kryss og rett mot billedgalleriet. Døra lar seg ikke åpne fra rullestol. Det sitter vakt innafor døra som er behjelpelig med å åpne.
Parkeringsplass er plassert nær inngangen, men den har ikke oppmerkede felt.
Forslag
Opprette fortau med naturlig leding eller alternativt legge ledelinje fram til billedgalleriet.
Ledelinjer ut fra dette krysset kan også ses på som viktige i motsatt retning, inn mot Havnaberg eldresenter.
Døråpner for rullestolbrukere bør installeres.
Avstikker 5: Skåre kirke og Hauge skole
(nordover fra kryss 17, Haugevegen)
Avstikker 4 går fra kryss 17 fram til billedgalleriet
Status
Går fra Havnaberg fram til Skåre kirke og Hauge skole bør en krysse over til høyre fortau.
Det er enklere å opparbeide angående leding, og har allerede godt asfaltdekke på hele
strekningen. Riktignok dukker det opp et par nedsenkninger i forbindelse med avkjørsler, men de lar seg passere med rullestol i indre kant. Begge mål ligger etter hverandre på høyre side.
Begge kryssene på strekningen har senket kantstein for kryssing.
En bussholdeplass på hver side ved kirken kan brukes av lavgulvbuss, men har ikke andre tilpasninger.
Forslag
Ledelinje legges fra Havnaberg fram til kirken med armer til bussholdeplassene og skolen.
Oppgradering av bussholdeplassene ved kirken bør gjøres samtidig.
Avstikker 6: Fra NAV til likningskontor og folkeregister
(Fra enden av rute 5 ved NAV).
Avstikker 5 går fra kryss 17 fram til Skåre kirke og Hauge skole.
Status
Avstikkeren fortsetter rett fram forbi NAV, felles med avstikkeren til stadion fram til første kryss med Øvregata. En holder vestre fortau forbi parkeringsplasser som er laget ved innsnevring av fortauet. Videre fortsetter en over Kaigata og til høyre i samme kryss. En fortsetter så på nordsida av Kaigata ett kvartal til Flotmyrgata. Denne krysses og ferden går mot høyre hvor en holder venstre side fram til bygget.
Forslag
Fortauet er for smalt ved parkeringsplassene langs telebygget. Her bør fortauet legges ut til full bredde. Kryssingene over Kaigata, Øvregata og Flotmyrgata må senkes til maksimalt 2 cm vis. Denne avstikkeren bør legges med ledelinje fra NAV og fram til likningskontoret.
Avstikker 7: Fra NAV til stadion
(Fra enden av rute 5 ved NAV).
Avstikker 6 går fram til
likningskontoret Avstikker 6 går fram til
likningskontoret Avstikker 6 går fram til
likningskontoret
Status
Etter NAV fortsetter en rett fram og over krysset i Øvregata. En krysser videre på første gangfelt over Djupaskarsvegen, tar til venstre og fortsetter over gangbrua som passerer over Karmsundsgata og går til høyre ned til vestre port.
Gangfelt i plan brukes både over Øvregata og Djupaskardsvegen. Litt vanskelig for blinde og sterkt svaksynte å finne brua.
Forslag
Utbedre gangfeltene over Øvregata og Djupaskardsvegen med taktile varselfelt og sikre passasje langs stadiongjerdet fram til fortauet i Leitevegen.
En kan med fordel legge inn taktil styring til gangbrua over Karmsundsgata om en ikke legger ledelinje hele strekningen.
Avstikker 8: Fra NAV til Breidablikk, servicesenteret og rådhuset
(Går fra rute 5 ved NAV og fram til rute 2 sør for rådhuset).
Avstikker 7 går fra NAV til stadion.
Status
Avstikkeren går mellom rute 5 i krysset før NAV over til rute 2 ved krysset ovenfor rådhuset.
En passerer på østsida av Breidablikk skole hvor det er umulig å kjøre inn porten med rullestol fordi vegen opp er for bratt. Videre fortsetter en på Rådhusgatas vestre fortau og passerer kommunens servicesenter og rådhusets østre inngang, hvor det er mulig å kjøre direkte inn med rullestol begge steder.
Parkeringsplassen ved Rådhuset og servicesenteret har en plass for bevegelseshemmede i hver ende.
Forslag
Utbedring må til på passasjen mellom Grytå og Breidablikk skole. Strekningen har delvis dårlig dekke og har noe krapp stigning sørover fra Skippergata.
En må dessuten sikre passasjen over Nygata og lage en trygg overgang over Rådhusgata til servicesenteret.
2.4 Viktige reisemål
Avstikker 8 går fra NAV og sør til Breidablikk, servicesenteret og rådhuset. En kan fortsette videre til sykehusene og høgskolen.
Målene er valgt på bakgrunn av sin viktighet og tilknytning til alle innbyggernes behov i løpet av en livssyklus. Alle skal ha tilnærmet like muligheter til å kunne ivareta sine behov innenfor offentlig forvaltning, helse, kunnskap, kultur, opplevelse og sosial atspredelse.
I planen er det kun vurdert muligheten til å ta seg fram til målet og passere inngangspartiet. I og med at mange funksjonshemmede ofte er henvist til kollektivtransport om de skal forflytte seg, er bussforbindelse oppgitt for alle mål utenom sentrumsnettet.
Av kirker er det kun nevnt dem som har allmenn tilknytning i og med at de i stor grad også brukes i kultursammenheng og / eller i forbindelse med begravelser, også for andre enn medlemmer av statskirken.
I skolesammenheng er kun skolene som administreres av det offentlige tatt med.
Offentlige kontor Rådhuset
Hovedinngangen er ikke tilrettelagt for alle brukere. I praksis finnes ingen mulighet for universell utforming eller tilrettelegging for bevegelseshemmede uten å foreta store inngrep som vil ha negative konsekvenser for bygget.
Derimot er det en tilrettelagt løsning fra baksiden hvor en kommer inn i plan og har tilgang til elevator.
Byggets hovedinngang ligger ved rute 2 og baksiden til avstikker 8.
I nærheten er det en parkeringsplass for bevegelseshemmede.
Servicesenteret, teknisk sektor
Hovedinngangen brukes av alle og har dører som åpnes automatisk. Det er tilgang til elevator.
Bygget ligger ved avstikker 8. Ved hoveddøra er det en parkeringsplass for bevegelseshemmet i tillegg til tilrettelagt parkeringsplass rett over gata.
NAV
Bygget ligger i enden av rute 5. Nav flytter inn i bygg med universelt utformet inngangsparti når bygget ferdigstilles. Det er planlagt parkering for bevegelseshemmede.
Turistkontor
Ligger sentralt ved Bytunet med fasade mot Haraldsgata. Turistforeningen bruker samme lokaler. Rampe fram til hoveddøra letter atkomsten for bevegelseshemmede.
Inngangsdøra er en barriere. Bygget har særpreg med inngangsdør som bør være utformet som i dag.
Bygget ligger synlig fra rute 1 med flat atkomst til rampe. Generelt dårlig parkeringssituasjon.
Anbefaling: Elektrisk døråpner på hoveddør.
Politi
Hovedinngang på gatenivå med skranke i samme plan rett innenfor hoveddøra.
Bygget ligger ett kvartal fra rute 1. Tilnærmet flat atkomst. Inngangspartiet kan være vanskelig for blinde og sterkt svaksynte.
Kun gateparkering uten oppmerking for besøkende.
Likningskontor og folkeregister
Kontorene er felles for Haugesund, Karmøy, Tysvær og Bokn. Dette gjør situasjonen vanskeligere, da en må knytte bygget til både bussenes lokal- og distriktsruter. Begge kontorene ligger i samme bygg med en noe utflytende tilkomst.
Parkeringsplassen er godt tilrettelagt med handikap plasser og rampe fra disse mot hovedinngangen.
Blinde vil ikke kunne finne bygget. Svaksynte vil ha vansker på grunn av den åpne plassen foran.
Avstikkeren opp fra NAV har for smalt fortau grunnet parkeringslomme på østsida av telebygget. Fortauskantene i krysset mellom Øvregata og Kaigata er høye, det samme i Flotmyrgata.
Tinghus
Nytt tinghus er under oppføring. Bygget skal utformes universelt. Ved bygget blir det opparbeidet universell bussholdeplass. Bygget ligger ved rute 2.
Helse
Regionsykehuset
Hovedinngangen kan brukes av alle. Sykehuset ligger i enden av rute 2. Det bør opparbeides ledelinje på hele strekningen fra Haraldsgata. Reumatismesykehuset bør få en arm til sin hovedinngang med forlengelse til bussholdeplassene.
Sykehotellet i byggets østfløy har egen inngang mot Karmsundsgata. Denne inngangen er tilgjengelig for bevegelseshemmede. Hovedløsningen er en trapp fra fortauet hvor trinnene flyter i ett med planet nedenfor. Svaksynte kan utsettes for risiko hvis de ikke oppdager trinnene. Til venstre for trappa (sett fra fortauet) er det for høy kant som kan medføre fall.
Begge sykehusene ligger ved Karmsundsgata hvor alle ekspressbusser passerer inn og ut av byen. Dessuten passerer flere av de lokale bussrutene, bl.a. både bussrute 1 og 2.
Passasjen til bussholdeplassen på østsiden av Karmsundsgata har stigningsforhold som tilsier at bevegelseshemmede vanskelig kan bruke undergangen. Nytt parkeringshus på østsida av Karmsundsgata bør utløse krav om bedret tilgjengelighet over gata.
Reumatismesykehuset
Hovedinngangen er tilgjengelig for alle. Trafikksituasjonen foran inngangen kan være en utfordring for rullestolbrukere og svaksynte med dårlig leding fram til døra.
Reumatismesykehuset har felles snuplass med Haugesund sykehus. Ligger i enden av rute 2.
Sykehusene har felles parkeringsplasser. Noen reserverte plasser for bevegelseshemmede i nærheten av inngangene.
Legevakten
Vanskelig å nå med rutebuss uten å foreta overgang. Blinde og sterkt svaksynte vil ha vanskelig for å finne fram. Rullestolbrukere møter en bratt oppkjørsel til bygget.
Daglegevakten
Ligger i Gardsenteret hvor en går inn i plan. Automatisk døråpning.
Ligger utenom sentrumsnettet, men har tilgang via hovedbussrutene, 1 og 2.
Videregående utdanning
Høgskolen Stord Haugesund
Hovedinngangen er ikke universelt utformet. Fra framsiden er det vanskelig å ta seg inn for bevegelseshemmede på grunn av ugunstige stigningsforhold. Kommer en nedenfra, har det siste stykket en stigning på 1: 7. Ovenfor inngangen, mot rute 2 er det en stigning på 1: 5, hvilket er i meste laget for synshemmede også.
For svaksynte kan det være problematisk å finne riktig sted å gå. Utsmykning ved trappefot kan skade sterkt synshemmede, da den kan være vanskelig å få øye på.
For å oppnå akseptabelt stigningsforhold, er bevegelseshemmede tvunget til å ta turen rundt hele bygget for å komme inn til hovedinngangen uten for stor kraftanstrengelse. I tillegg er fortauskantene en barriere bortsett fra krysning av Litlasundgata ved innkjørselen til rådhusplassen.
Bygget ligger ved rute 2 og har gunstigst tilgang for bevegelseshemmede over rådhusplassen fra tinghuset.
Breidablikk skole
Brukes til voksenopplæring og kursvirksomhet for bl.a. innvandrere.
Bratt inngangsparti diskvalifiserer de fleste bevegelseshemmede allerede i porten.
Bygningene er ikke tilrettelagt for bevegelseshemmede.
Karmsund maritime videregående skole
Skolen ligger i forlengelsen av Haraldsgata. En kan følge samme fortau helt fram til skolen.
Bortsett fra 3 kryss med kantstein i normalhøyde, er det flatt fortau som stort sett består av asfaltdekke. Vestre fortau bør velges på grunn av det er forlengelse av Haraldsgata og har mindre fysiske hindringer enn østre fortau. Strekningen har tre bussholdeplasser, hvor 2 holder god standard, den ene utafor skolen.
Lokal bussrute, flybuss og distriktsrute til Karmøy og Etne passerer skolen.
Vardafjell videregående skole
Ligger i forlengelse av avstikker 7. Fra stadion er det mulig å benytte rullestol helt fram. Et minus er varierende fortauskvalitet. Orienteringshemmede kan ha vansker med å finne skolen.
Skolen ligger utenfor sentrumsnettet, men er tilgjengelig fra bybussrute 1 og 2.
Skeisvang videregående skole
Ligger i forlengelse av rute 6. Med rullestol har en flere muligheter til å ta seg fram til skolen.
Orienteringshemmede finner ikke så enkelt skolen uten hjelp.
Skolen ligger utenfor sentrumsnettet, men er tilgjengelig fra bybussrute 1 og 2.
Holgersen videregående skole
Ligger ved Bytunet tett ved rute 1. Bygget er ikke tilgjengelig for bevegelseshemmede.
Ungdomsskoler og grunnskoler Haraldsvang ungdomsskole
Skolen ligger utenfor sentrumsnettet, men er tilgjengelig fra bybussrute 1 og 2.
Håvåsen ungdomsskole
Skolen ligger utenfor sentrumsnettet, men er tilgjengelig fra bybussrute.
Grunnskoler
Grunnskolene er lokale. Asplan Viak har laget en rapport om 3 av dem; Lillesund, Hauge og Skåredalen. Det bør lages en plan for de andre skolene også, slik at alle kan få et tilbud om å gå på den skolen som de egentlig hører til.
Kultur og idrett
Haugesund folkebibliotek
Bygget har både trapp og rullestolrampe fram til hovedinngangen. Det er ikke store omvegen å bruke rampen. I tillegg er det ordnet parkmessig og må kunne sies å være en god løsning.
For synshemmede og blinde kan det imidlertid være forvirrende med to muligheter.
Trappeløsningen kan forveksles med gangvegen og mangler kontrast på trinnene. Risikoen for å snuble er til stede. Hoveddøra må betegnes som lite egnet for bevegelseshemmede, men er godt synlig for synshemmede. De kan derimot få problemer med trekk og skyv, den ene døra går inn, den andre ut. Innenfor passeres en kort gang med trapp opp til barneavdelingen. Så møter en på ny dør.
Barneavdelingen kan også nås fra nordsiden av bygget. Det byr på en kraftanstrengelse å komme seg opp fra Kirkegata, via Trineparken til inngangsrampen.
Bygget ligger ved rute 5.
Anbefaling: Det må ses på ny inngangsmulighet til barneavdelingen. Hoveddørene bør skiftes ut til en type med mulighet for automatisk åpning.
Haugesund museum
Hovedinngangen har trapp og er ikke tilgjengelig for rullestol og rullator.
Bygget ligger ett kvartal fra rute 5.
Dokken museum
Museumet er vanskelig tilgjengelig for både synshemmede og bevegelseshemmede.
Hasseløybrua er en barriere, skiltingen er mangelfull og bakken ned er svært bratt med stigning på 1: 5.
Bygget ligger til venstre over brua i forlengelse av avstikker 2.
Haugesund stadion
Både hovedinngang og biinngang kan brukes av alle.
Ligger ved enden av avstikker 7.
Svømmehall
Hovedinngang kan brukes av alle, men har ingen leding.
Ligger utenfor sentrumsnettet, men er tilgjengelig fra bybussrute 1 og 2.
Turnhall
Hovedinngang kan brukes av alle, men har ingen leding.
Ligger utenfor sentrumsnettet, men er tilgjengelig fra bybussrute 1 og 2.
Vår frelsers kirke
Hovedinngangen er ikke tilrettelagt for bevegelseshemmede. Rampe er plassert i nordøstre hjørne av bygget med tilgang til skipet nedenfor alteret. Døra er umulig å åpne for en rullestolbruker. Elektrisk døråpner bør monteres ved døra. Kirken ligger ved rute 5.
Skårekirken
Hovedinngangen er ikke tilrettelagt for bevegelseshemmede, men det er tilrettelagt med rampe på sørsida av bygget. 2 bussholdeplasser hvor rute 1 og 2 passerer kan med tilrettelegging gjøre kirken aktuell for orienteringshemmede.
Kirken ligger ved avstikker 4.
Festiviteten
Inngangspartiet har bred trapp. Rullestolrampe med minimal stigning inn mot hoveddør. Flere bed omkranset av opphøyd smågatestein kan være snublehinder for svaksynte og blinde.
Bygget ligger til rute 2.
Kino
Inngang direkte fra fortau. Alle kan bruke samme løsning.
Kinoen ligger nær rute 6.
Turistkontor
Ligger på Bytunet med trappeløsning og rullestolrampe til dør som vanskelig lar seg åpne fra rullestolen.
Turistkontoret ligger synlig fra rute 1 og starten på rute 6.
Banker og minibanker
Minibankene som ligger tilgjengelig fra gågata (rute 1) har en høyde som er tilpasset
rullestolbrukere og kortvokste. Posthuset derimot, har en høyt plassert minibank med to-trinns tretrapp for at folk av normal høyde skal nå opp.
Torget
Torget ligger ved krysset der rute 2 tar av fra rute 1, tvers over gata for tinghuset. Tilrettelagt gangfelt fra rute 2 gjør det enkelt å komme over gata til torget for bevegelseshemmede, men er nok noe uoversiktig for blinde.
Gravlunder
Udland kirke og gravlund
Ligger ikke til sentrumsnettet, men har lett atkomst i plan fra bussrute 1 og 2.
Bussholdeplassene er ikke tilrettelagt. Inngangspartiet er i plan, men stigningen opp til inngangen er for bratt for manuell rullestol.
Vår frelsers gravlund
Kapellet er ikke universelt utformet. Biinngang sikrer adgang for bevegelseshemmede.
Rullestolbrukere har ikke direkte adgang til sitteplasser for pårørende.
Gravlunden ligger ikke innenfor sentrumsnettet. Den har bussforbindelse fra sentrum og ligger i forlengelse av rute 1, et par km fra Haraldsgata.
Natur og fritid Haraldsvang
Park og badestrand er tilgjengelig. Ligger ved bussrute 1 og 2.
Djupadalen
