• No results found

Jordvern og arealbruk

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Jordvern og arealbruk"

Copied!
48
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

25.10.2019

Jordvern og arealbruk

- et landhandleri hvor kommunene oppfordres til å komme med innspill

og med noen tema fra FM ved

seksjon areal og lovforvaltning.

(2)

Aktuelt fra seksjon areal og lovforvaltning

- Jordvern, areal- og lovforvaltning – nytt fra sist - Jordvernet og det kommunale selvstyret

- Involvering av kommunal landbruksforvaltning i plansaker betyr mye!

- Dispensasjon fra LNF – omdisponering av dyrket jord til boligformål - Deponering på jordbruksareal

- Fradeling av kårbolig

- Hva slags tiltak inngår i LNF-kategorien?

(3)

25.10.2019

Jordvern, areal- og lovforvaltning

Nytt fra sist!

(4)

25.10.2019

Oppdatert

Nasjonal jordvernstrategi Prop 1 S 2019-2020

Det styrkede jordvernet og jordvernmålet videreføres Nye utredninger:

Opsjonsavtaler, tinglysing – LMD utreder

Landbrukets egen byggevirksomhet - L.dir. utreder innen 20. des 2019

(5)

25.10.2019

Status for jordvernet i

innsigelsessaker avgjort i KMD

(6)

25.10.2019

(7)

25.10.2019

Statistikk omdisponering

2018

(8)

Omdisponering av dyrka jord til andre formål enn landbruk i 2018 (dekar)

0 100 200 300 400 500 600 700

Akershus og Oslo

Trøndelag Rogaland Vestfold Nordland Hordaland Hedmark Møre og Romsdal

Sogn og fjordane

Østfold Buskerud Troms Oppland Telemark Vest-Agder Finnmark Aust-Agder

(9)

Omdisponering av dyrka og dyrkbar jord til andre formål enn landbruk i Trøndelag årene 2005-2018 (dekar)

0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

dekar

dyrka dyrkbar

Kilde: KOSTRA SSB

(10)

Omdisponert dyrka jord i noen av kommunene i Trøndelag 2018 (dekar)

0 20 40 60 80 100 120 140 160

Trondheim Frøya Oppdal Melhus Hemne Indre Fosen Ørland Levanger Overhalla

(11)

Omdisponering av dyrka jord i Trøndelag i 2018 - fordelt på formål (daa)

0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0

(12)

25.10.2019

Regional plan for arealbruk med jordvernstrategi

- i prosess

(13)

25.10.2019

Ny E6 planlegges gjennom store deler av Trøndelag

Gigantisk jordvernutfordring,

- nå utfordres jordvernet ytterligere..

(14)
(15)
(16)
(17)

25.10.2019

(18)

25.10.2019

(19)

25.10.2019

Involvering av kommunal landbruksforvaltning i

plansaker betyr mye!

(20)

Eksempel: E6 Åsen-Mære, delstrekning Sparbu

- Ny E6 gjennom Trøndelag er svært krevende for jordvernet og kulturlandskapet, særlig der den planlegges med fire felt og 110 km/t.

- Umulig å unngå nedbygging av dyrka jord knyttet til et så stort og omfattende prosjekt. Målet må derfor bli å redusere omfanget av omdisponeringen av god dyrkajord, samt å redusere ulempene for landbruksdrifta.

- Delstrekning Sparbu i Steinkjer kommune på høring høsten 2018.

(21)

Statens vegvesen hadde konsekvensutredet 4 alternativer

SVV anbefalte alternativ D vest for jernbanen, som krysser under jernbanen mellom Mære og Sparbu og kobler seg til dagens E6 over Mæresmyra.

Kommunen vedtok å støtte SVV’s anbefalte trasé, men samtidig kreve at SVV måtte utrede et forslag fra Enhet landbruk i kommunen (D2) forbi Sparbu sentrum i tillegg.

(22)

Foto:

(23)

Alternativene D og D2

D2 ble sendt på høring sammen med de andre alternativene. D2 går parallelt med jernbanen på vestsiden med kryssing av jernbanen i miljøtunnel/tunnel ved Sparbu.

D2 kostnadsberegnet til ca. 450 millioner kroner (35%) mer enn D.

D2 beslaglegger ca. 60 daa mindre dyrkamark enn D + medfører betydelig mindre arronderingsmessige ulemper.

SVV vurderte det slik at fordelene med D2 ikke forsvarte de ekstra kostnadene.

FM fremmet innsigelse til alternativ D og viste til D2.

Kommunestyrevedtak 29.5.2019: Alternativ trasé betegnet D2 ble valgt som trasé for ny E6.

Alternativet er i tråd med forslaget framlagt av enhet Landbruk i kommunen.

(24)

Vedtatt plan

Husk:

landbruksforvaltninga i kommunen kan

utgjøre en stor

forskjell, blant annet i forbindelse med

alternativvurderinger.

(25)

25.10.2019

Jordvernet og det

kommunale selvstyret

Å balansere mellom ivaretakelsen av jordvernet og hensynet til

kommunens selvråderett.

(26)

Jordvernet og det kommunale selvstyret

Økt forventning til statlige myndigheter om å respektere det kommunale selvstyret - Grunnlovsfesting av prinsippet i 2016

- Lovfesting i kommuneloven av 2018

- KMD 9/2019 om sakene etter plan- og bygningsloven: sterkere vektlegging fremover - Klagesaksbehandling: stor vekt på det kommunale selvstyret ved vurdering av det

frie skjønnet

FM skal ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser innenfor jordvern - Sikre landbrukets arealressurser generelt, særlig ansvar for jordvern og

kulturlandskap, LMD 10/2018

(27)

Endringene i kommuneloven

- Formålet med loven er å fremme det kommunale selvstyret og legge nødvendige rammer for det

- Kommunene utøver sitt selvstyre innenfor nasjonale rammer. Begrensningene i det kommunale selvstyret må ha hjemmel i lov

- Det kommunale selvstyret bør ikke begrenses mer enn det som er nødvendig for å ivareta nasjonale mål

(28)

Jordvernet – hva er nasjonalt viktig…

.. slik at det forsvarer bruk av innsigelse og klage på dispensasjonsvedtak:

- Målet om reduksjon i omdisponeringen er knyttet til all dyrket jord - Fulldyrket, overflatedyrket og innmarksbeite

- Også dyrkbar jord kan ha stor verdi

- Skal ha jordbruk i hele landet – ta vare på jorda i alle regioner

- Er jorda lettdrevet, arrondering, tilgjengelighet, del av større sammenhengende - Drifts- og miljømessige ulemper

- Uheldig utbyggingsretning med konsekvenser for annet areal - Må vurdere alternativer

- Må vektes mot andre samfunnsinteresser

(29)

Foto:

(30)

Foto:

(31)

25.10.2019

Dispensasjon pbl/ jordlovssak Levanger kommune

Tiltakshavers forslag – tomt på innmarksbeite, LNFR-område

Kommunens landbruksmyndighet negativ FM negativ

Prosess..

(32)

Nasjonale hensyn på landbruksområdet ellers:

- Kostnadseffektiv bruksstruktur - Forsvarlig prisutvikling

- Kulturlandskap

- Vern om produksjonsarealene, også skog

- Det generelle målet om bosetting i distriktene

Kommunene behandler saker etter jord- og konsesjonsloven etter myndighet delegert fra LMD. Er derfor bundet til å følge lovbestemmelser og retningslinjer fra LMD.

(33)

25.10.2019

Søknad om dispensasjon fra

kommuneplanens arealdel for

omdisponering av dyrkajord til

boligformål, Øverbygda Selbu

(34)

Foto:

(35)

Foto:

(36)

Foto:

(37)

Omdisponering av fulldyrka jord til boligformål

Det søkes om disp for å bygge boliger på dyrka jord som ikke er i drift

Eiendommen inngår i et større område (62 daa) som er avsatt til LNF spredt i kommuneplanens arealdel

Bestemmelser til LNF spredt i KPA:

Bebyggelsen skal ikke komme i konflikt med AR5 klassifiseringen av fulldyrka jord og overflatedyrka jord.

Bebyggelsen i området skal ha spredt karakter med store tomter og god avstand mellom husene.

Bebyggelsen skal lokaliseres slik at de underordnes kulturlandskapet og ha et formspråk og volum som samsvarer med eksisterende bebyggelse i området.

(38)

Klage fra Fylkesmannen

Ikke i tråd med overordna plan

Eiendommen inngår i område avsatt til spredt boligbygging

Mulig å finne gode tomter i området (62 daa) uten å bruke dyrka jord

At et areal er ute av drift innebærer at det ikke lenger er i bruk, men at det uten

nydyrkings-lignende arbeid når som helst kan tas i bruk igjen som jordbruksareal. Dvs at arealressursen fremdeles er der. Dyrka jord = nasjonal interesse

Om det er ønskelig å etablere boligfelt i grendene er det naturlig å gjøre slike

vurderinger knytta til overordna plan (KPA). (Vurderingene som ble gjort i eksisterende KPA var at et større område skulle settes av til spredt boligbygging – og at det bl.a. IKKE skulle bygges på dyrka jord).

(39)

25.10.2019

Deponering på jordbruksareal

- Erfaringer og tanker knyttet til deponi på dyrka mark, og påfølgende tilbakeføring til

landbruksareal

- Hvordan involveres landbruksansvarlige i planarbeidet?

- Vår mening til deponering på dyrka mark er at det skal foreligge en landbruksfaglig vurdering som viser at tiltaket vil gi klare agronomiske fordeler

(40)

25.10.2019

Voll massetipp, Melhus

- Planområdet er ca. 52 dekar - Berører 19,5 dekar fulldyrka

mark av svært god jordkvalitet.

- Etablering av ca. 25 dekar nydyrket mark

- Fulldyrket mark brukt til mellomlagring av masser og deponi

- Planbeskrivelsen estimerer en driftsperiode på ca. 10 år.

(41)

25.10.2019

Bjørnstad massedeponi, Malvik

- Planområdet er ca. 120.

- Ut fra våre målinger berøres ca.

20 dekar fulldyrka jord av svært god og god jordkvalitet.

- Etablering av ca. 50 dekar nydyrket mark.

- Fulldyrket mark brukes til

mellomlagring av masser, og noe deponi.

- Driftsperioden for deponiet vil være ca. 10 år.

(42)

25.10.2019

Fradeling av kårbolig

En dispensasjonssak fra

Melhus

(43)

25.10.2019

Fradeling av kårbolig

- Søker om fradeling av 1 daa rundt eksisterende kårbolig.

Eiendommen er 26 daa hvorav 22 daa fulldyrka jord.

- Ikke endring av dagens bruk, men konfliktpotensial mellom eier av bolig og driver av jordbruk –indirekte betydning for jordvernet.

- Tunet er omgitt av dyrka jord.

- Fragmentering

- Fritt omsettelig eiendom →tidsperspektiv - Driftsulemper/ restriksjoner

- Klage på kommunens vedtak.

- Medhold hos FMMR

(44)

25.10.2019

Rådmannens vurdering og konklusjon:

Selv om delingen ikke innebærer noe tap av dyrket jord, er det uheldig å etablere frittliggende boliger og fritt omsettelige eiendommer på et gårdstun som på en måte kan komme i konflikt med jordbruksdriften i området.

Landbruksmyndighetene har erfaring for at etablering av fritt omsettelige

boligeiendommer i typiske jordbruksområder kan føre til konflikter mellom boligeiere og de som driver jordbruk. Konfliktene har ofte sitt utspring i gjødsling og bruk av landbruksmaskiner på ukurante tidspunkt. Slike konflikter kan over tid føre til at bonden legger restriksjoner på sin virksomhet. Dette er en problemstilling som ikke nødvendigvis gjør seg gjeldende på kort sikt, men over tid ser vi at boligeiere i

jordbruksområder ikke nødvendigvis har så høy toleranse for jordbruksdrift.

(45)

25.10.2019

Hva inngår i LNF- kategorien?

Grensen mellom driftsbygning i landbruket og tiltak som krever dispensasjon?

(46)

Foto:

(47)

Hva inngår i LNFR-kategorien?

Utgangspunktet: tiltak som er nødvendige for næringsmessig jord- og skogbruk

- «herunder gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag»

«Definisjonen av landbruksnæring i lovens forstand er ikke endret eller utvidet, blant annet fordi det ikke er ønskelig å skape et press på jordvern og tradisjonell

næringsutøvelse.»

«Det er en forutsetning at gårdstilknyttet næringsvirksomhet kommer som et tillegg og supplement til en ellers igangværende landbruksdrift, og at det er denne som er

hovedvirksomheten på arealet/eiendommen.»

(48)

Foto:

- redskapshus/lager på liten eiendom - Landbruksfaglig uttalelse kreves

- «Det at et landbruksrelatert tiltak søkes oppført på eiendom med

landbruksressurser er ikke i seg selv tilstrekkelig for å konkludere med at tiltaket er i tråd med LNF-formålet.»

Å dokumentere det

driftsmessige behovet

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER