ORIENTERING OM STATUS
REGIONAL PLAN FOR AREALBRUK
Arbeidsmøte tema landbruk – 20.aug. 2020
Agenda
Presentasjon ca. 40 min
• Status og prosess videre
• Generelt om plandokumentet
• Tema landbruk
Spørsmål og diskusjon ca. 1 time
Prosess videre
10. juli: Utsending av arbeidsdokument til adm. i kommunene sektormyndighetene, div. internt i TRFK
1. sept.: Fist innspill fra kommunene m.fl. (gjerne før!!!)
Ca. 11. sept.: Høringsutkast ferdig (utsending 15. sept.) Sept./okt.: Politisk behandling div. råd, HU og FU i sept.
Vedtak om utsending i Fylkestinget 14. okt.
Ca. 20. okt.: Utsending Høringsutkast. Frist innspill 15. jan April 2021: Vedtak av plan i Fylkestinget
Hva er Regional plan for arealbruk?
• Plan etter PBL
• For hele Trøndelag
• Perspektiv - 2030 (2050)
• Rulleres hvert 4. år
• Hovedformål: Retningslinjer for arealbruk
RPA og IKAP/Byvekstavtalen m.v.
• Fylkeskommunen har i byvekstavtalen forpliktet seg til å utarbeide Regional plan for arealbruk hvor prinsippene i IKAP og forpliktelsene i byvekstavtalen skal følges opp.
• Gjennom IKAP-2, Byvekstavtalen og etter hvert ATS for Innherredsbyen vil 14 av Trøndelags 38 kommuner være forpliktet til å utøve en klimavennlig areal- og transportpolitikk
• RPA skal støtte opp under eksisterende samarbeid og avtaler og bidra til at alle drar i samme retning – også de kommunene som ikke omfattes av
denne type samarbeidsavtaler.
Hva er Regional plan for arealbruk?
Tre deler:
1. Hoveddokument med mål og retningslinjer – ca. 80 sider 2. Handlingsprogram med tiltak – eget dokument
3. Diverse kunnskapsgrunnlag og støttedokument
– linker bakerst i hoveddok. til egne rapporter o.l. lagret på vår hjemmeside
Hvorfor RPA?
Oversette nasjonale føringer til trøndersk
Gi kommunalt handlingsrom og forutsigbarhet
Sikre gode løsninger på tvers av kommunegrenser Være et kunnskapsgrunnlag og en veileder
Bidra til økt samhandling
RPA og virkning
• Kommunene forventes å legge mål og retningslinjer fra RPA til grunn for sine kommunale planer og i sin enkeltsaksbehandling.
• Fylkeskommunen og statlige etater vil legge retningslinjene til grunn for veiledning, tilrådninger og innsigelser eller
påklaginger dersom viktige regional eller nasjonale interesser blir berørt, jfr. §3-2. §3-4 og §5-4 i plan- og bygningsloven.
(justert formulering fra 8.juli-versjonen)
Hoveddokumentet per 8. juli
Forbedringer av utkastet fra 8. juli
Dokumentet:
• Jobber med bedre formuleringer av mål og retningslinjer!
• Diverse justeringer av innhold etter innspill – mer presist mot arealbruk – ta ut mye unødvendig tekst
• Mer fokus på dokumentet som «verktøy»
• Generell språkvask, kutte og dele setninger, oppdatere linker og referanseliste
• Kapittel 7 om konsekvensutredning må ferdigstilles
Handlingsprogrammet – under utarbeidelse nå – ikke utsendt
Kap. 4 og 5 er viktigst
Kap. 4 og 5 er viktigst
Hvert deltemakapittel har mål og retningslinjer
Regi for deltemakapitlene
1. MÅL - (først)
2. RETNINGSLINJER - (etter mål)
«Headline» og kulepunkt med ny kurs
3. Tekst med beskrivelse av status, referanser til overordnede
føringer, hva betyr dette for Trøndelag –
bærekraft/stedstilpasning.
Illustrasjoner/ foto/ kart med gjennomtenkt undertekst.
Sammendrag
Bærekraftig og stedstilpasset?
• Arealplanlegging innebærer ofte konflikter!
Sektorinteresser, bærekraftsmål og politikk må avveies for å finne den samlet sett mest bærekraftige løsningen
• Både miljømessige-, sosiale- og økonomiske bærekraftsmål
skal være en del av avveinga
Målkonflikter
• Arealpolitikk handler også om å velge mellom «bærekraft» eller «bærekraft»
• Kan ikke være for fagspesifikk – må tenke tverrsektorielt!
Bærekraftsmålene
Mer bærekraftig arealpolitikk!
o Styrke regionsentrene så de kan være motorer i distriktene o Samordne areal- og transportutvikling enda bedre
o Lokalisere hovedvekten av veksten til byer og tettsteder o Byer og tettsteder skal utvikles innover – innenfra og ut
o Utnytte de arealene vi har tatt i bruk til byggeformål mer effektivt og mer energivennlig (bolig, næring, fritidsbebyggelse)
o Utnytte verdipotensialet i våre naturressurser på en mer bærekraftig måte (jordbruk, skogbruk, havbruk og uttak av mineraler/masse)
o Prioritere matsikkerhet og jordvern
o Sikre verdifulle kulturmiljø og viktige natur- og friluftsområder
Areal og transport
• MER ATTRAKTIVE OG KOMPLETTE BA-REGIONER GJENNOM REGIONFORSTØRRING
• BYGGE MER TRAFIKKSIKRE VEGER
• TA I BRUK HELE FYLKET
• REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPPET GJENNOM Å REDUSERE TRANSPORTBEHOVET, PERSONBILTRAFIKKEN OG GODSTRANSPORT PÅ VEG
Vegbygging og jordvern?
• BYGGE ET TRAFIKKSIKKERT STAMVEGNETT
• SIKRE MATPRODUKSJON GJENNOM Å TA VARE PÅ MEST MULIG AV DAGENS DYRKA/ DYRKBARE JORD
Illustrasjoner fra debattinnlegg i aviser
Vegbygging og naturmangfold
• BYGGE ET TRAFIKKSIKKERT STAMVEGNETT
• TA VARE PÅ NATURMANGFOLD, FRILUFTSINTERESSER OG KULTURVERDIER
Illustrasjoner fra debattinnlegg i aviser
Stamveg og lokalveger?
• BYGGE ET TRAFIKKSIKKERT STAMVEGNETT
• UTVIKLE ATTRAKTIVE OG FOTGJENGERVENNLIGE BY- OG TETTSTEDER MED AKSEPTABLE STØY- OG STØVNIVÅ
Illustrasjoner fra debattinnlegg i aviser
Fortetting og levekår
• FORTETTING MED HØY BOLIGTETTHET SENTRALT I BYER OG TETTSTEDER FOR AT FLERE SKAL KUNNE GÅ/ SYKLE, STIMULERE TIL BRUK AV KOLLEKTIVTILBUD,
OPPRETTHOLDE LEVENDE SENTRE, SPARE DYRKA JORD
• TILBY ALLE GOD BOKVALITET OG GODE LEVEKÅR, OPPRETTHOLDE GRØNNSTRUKTUR, TA VARE PÅ STEDSIDENTITET, KULTURMILJØ M.V
Jordvern og matsikkerhet
• SIKRE MATPRODUKSJON GJENNOM Å TA VARE PÅ MEST MULIG AV DAGENS DYRKA/ DYRKBARE JORD OG ØKE AREALET GJENNOM NYDYRKING
• BYGGE BYER OG TETTSTEDER INNOVER FOR Å REDUSERE TRANSPORTBEHOV
• TA VARE PÅ GRØNNSTRUKTUR OG NATURMANGFOLD, BEHOLDE MYR- OG SKOGAREALER TIL CO2 FANGST
Fritidsboliger og reiseliv
• BYGGE FRITIDSBOLIGER OG UTVIKLE REISELIV I DISTRIKTENE FOR Å SIKRE ARBEIDSPLASSER OG TJENESTETILBUD, GI INNTEKTER TIL GRUNNEIERE, HYTTER ER BRA FOR FOLKEHELSA
• REDUSERE TRANSPORTBEHOV OG KLIMAGASSUTSLIPP
• TA VARE PÅ NATURMANGFOLD, REINBEITER, TILGANG TIL STRANDSONE M.V.
Forventninger til kommunal
arealplanlegging gjennom ny RPA
o Arealstrategi i KPS – løfte frem avveiinger
o Bruke KPA til å oppnå stedstilpasning og differensiering
o Behovsanalyser før KPA (bolig, næringsareal, fritidsboliger) o Gjennomgang av ikke utbygde/ regulerte byggeområder
o Alternativstudier
o Tidlig dialog i alle plansaker
Tema landbruk
4.6 Jordvern
5.1 Jordbruk og skogbruk
4.6 Jordvern
Målformulering:
Alternativ formulering?
4.6 Jordvern
4.6.1 STORT PRESS PÅ DYRKA JORDA I «AKSEN» ORKANGER - STEINKJER Flest interessekonflikter
4.6.2 MÅL FOR OMDISPONERING AV DYRKA OG DYRKBAR JORD Maks. 4000 daa dyrka jord per år i Norge
Jordlova § 9
4.6.3 BEHOVS- OG ALTERNATIVSVURDERINGER I KPA
Dokumentere reelt behov og at det ikke finnes alternativer
4.6.4 SPREDT UTBYGGING (viser til kap. 4.2.4 - prinsippsirkelen)
4.6 Jordvern
4.6 Jordvern
4.6 Jordvern
5.1 Jordbruk og skogbruk
Målformulering:
Alternativ formulering:
LNFR-OMRÅDENE SKAL FORVALTES SLIK AT DE BIDRAR TIL VEKST INNEN PRODUKSJON AV MAT OG BIORÅSTOFF
Bedre forslag?
5.1 Jordbruk og skogbruk
5.1.1 JORDBRUK
• Bærekraftig jordbruk
• «Trøndelag er Nord-Europas matregion nr. 1»
• Matsikkerhet og jordbruk
• Nydyrking
5.1.2 SKOGBRUK
• Skogens klimabidrag
• Skogbrukets produksjonsarealer
5.1.3 KLIMAOMSTILLING OG PRIMÆRNÆRINGENE
5.1 Jordbruk og skogbruk
5.1 Jordbruk og skogbruk
5.1 Jordbruk og skogbruk
Innspill fra FM ang. utnytting
Byvekstkommuner:
• Ingen bakkeparkering i sentrum (som utgangspunkt)
• Viktig å begrense antallet parkeringsplasser (gjerne med ulike normer i og utenfor sentrumskjernen, og til ulike arealformål)
• Boligtetthet: 10 b/daa i sentrumsformål, 5-8 b/daa i øvrige sentrums- områder ut fra utbyggingspress, nærhet til sentrum, kollektiv etc.
Øvrige regionsentra + sentrum i aksen i RPA:
• Svært begrenset bakkeparkering i sentrum
• Bør også ha en bevissthet knyttet til det totale antallet parkeringsplasser
• Boligtetthet: 6-8 b/daa i områder avsatt til sentrumsformål, 4-6 i øvrige sentrumsområder ut fra utbyggingspress, nærhet til sentrum, kollektiv etc.
Innspill fra FM ang. utnytting
Øvrige kommunesentrum/lokalsentrum (+ ev. grendesentrum):
• Begrenset bakkeparkering i sentrum
• Boligtetthet: 3-6 b/daa, ut fra press, nærhet til sentrum og ev.
jernbanestasjon og annet kollektivtilbud.
For alle sentra:
Viktig å husholdere med arealene også til andre formål enn bolig
→ bør derfor angi minimumskrav til utnyttelsesgraden til øvrige utbyggingsformål. Dette kan gjerne suppleres med et generelt krav til effektiv arealbruk for alle utbyggingsområder.