Nr. 4 – 2015 Side 415–531
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 4 – 2015
Utgitt 14. januar 2016
Innhold
Side Forskrifter
2011
Mars 29. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Trøgstad (Nr. 1566) ... 415
2013 Okt. 14. Forskrift om friluftsaktivitetar ved Melsvatn, Time (Nr. 1783) ... 418
Feb. 14. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll/tilsyn med opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider, Rygge (Nr. 1786) ... 419
2014 Aug. 16. Forskrift om fredning av Fredriksten festning, Halden kommune gnr. 160 bnr. 241, Halden (Nr. 1965) ... 419
Sept. 11. Forskrift om skilting, Rendalen (Nr. 1967) ... 429
Mars 10. Forskrift om beregning og innkreving av anløpsavgift, Træna (Nr. 1968) ... 429
Juni 19. Forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann og/eller industrielt avløpsvann til kommunalt avløpsanlegg, Namsos (Nr. 1969) ... 432
2015 Sept. 7. Forskrift om gebyrregulativ for behandling av planforslag og konsekvensutredning, byggesaker/ulovlige tiltak/tilsyn, delingssaker/oppmålingsforretning m.m. og havneavgifter, Storfjord (Nr. 1106) ... 436
Sept. 7. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Storfjord (Nr. 1107) ... 441
Sept. 23. Forskrift om kommuneplan for Bjerkreim (Nr. 1108) ... 441
Sept. 24. Forskrift om utvidet jakttid for elg i Karasjok sør 2015, Karasjok (Nr. 1109) ... 441
Sept. 24. Forskrift om utvidet jakttid for elg i Kautokeino sørvest 2015, Kautokeino (Nr. 1110) ... 441
Sept. 24. Forskrift om endret jakttid for elg i 2015, Marker (Nr. 1112) ... 443
Sept. 25. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vest-Agder (Nr. 1113)... 443
Sept. 25. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Aust-Agder (Nr. 1114) ... 444
Sept. 25. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Telemark (Nr. 1115) ... 444
Sept. 25. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Vestfold (Nr. 1116) ... 444
Sept. 25. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Buskerud (Nr. 1117) ... 445
Sept. 25. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Oslo og Akershus (Nr. 1118) ... 445
Sept. 25. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Hedmark (Nr. 1119) ... 445
Sept. 25. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Oppland (Nr. 1120) ... 446
Sept. 25. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Østfold (Nr. 1121) ... 446
Okt. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Finnmark (Nr. 1148) ... 446
Okt. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Troms (Nr. 1149) ... 446
Okt. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Nordland (Nr. 1150) ... 447
Okt. 7. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Meløy og Rødøy (Nr. 1152) ... 450
Juni 17. Forskrift om gebyr for behandling av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Rælingen (Nr. 1180) ... 452
Sept. 29. Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Lenvik og Tromsø (Nr. 1181) ... 453
(Nr. 1182) ... 457
Okt. 8. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar, Hordaland (Nr. 1183) ... 459
Okt. 8. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar, Rogaland (Nr. 1184) ... 459
Okt. 8. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar, Sogn og Fjordane (Nr. 1185) ... 459
Sept. 3. Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning, Hemnes (Nr. 1198) ... 459
Okt. 14. Forskrift om kommunalt løypenett for snøscooter, Grane (Nr. 1200) ... 466
Sept. 10. Forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Tydal (Nr. 1216) ... 467
Okt. 8. Forskrift om adressetildeling og adresseforvaltning, Snillfjord (Nr. 1217) ... 472
Okt. 22. Forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Krødsherad (Nr. 1218) ... 474
Okt. 23. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Telemark (Nr. 1219) ... 478
Okt. 27. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Vågå (Nr. 1251) ... 480
Sept. 24. Adresseforskrift for Stryn (Nr. 1268) ... 484
Okt. 6. Føresegn om gebyr for handsaming av søknader om løyve til handel med fyrverkeri, Kvam (Nr. 1269) ... 487
Okt. 19. Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Grimstad (Nr. 1270) ... 487
Nov. 3. Forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter, Hemnes (Nr. 1271) ... 488
Nov. 6. Forskrift om tillatne vekter og dimensjonar for køyretøy på fylkes- og kommunale vegar, Møre og Romsdal (Nr. 1272) ... 490
Aug. 27. Forskrift for vatn- og avlaupsgebyr, Hornindal (Nr. 1310)... 490
Okt. 26. Forskrift om tilsyn i bygninger, områder, virksomheter m.m., Hobøl (Nr. 1313) ... 495
Okt. 26. Forskrift om feiing og tilsyn og om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg, Hobøl (Nr. 1314) ... 496
Nov. 10. Forskrift om regulering av fisket etter rognkjeks i 2016, Nordland, Troms og Finnmark (Nr. 1319) ... 500
Nov. 17. Forskrift om stenging av område ved Gåsvær i Troms for fiske etter norsk vårgytende sild med not og trål i 2015, Troms (Nr. 1322)... 502
Nov. 12. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Klæbu (Nr. 1343) ... 502
Nov. 12. Forskrift om vann- og avløpsgebyr, Molde (Nr. 1344) ... 506
Nov. 18. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Aust-Agder (Nr. 1345) ... 509
Nov. 23. Forskrift om politivedtekt, Sula (Nr. 1346) ... 510
Nov. 25. Forskrift om nedgravne oljetankar, Fitjar (Nr. 1349) ... 515
Nov. 12. Forskrift om gebyrregulativ for private plansaker, Eid (Nr. 1381) ... 515
Nov. 19. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Rennebu (Nr. 1382) ... 517
Des. 2. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Hedmark (Nr. 1383) ... 521
Sept. 23. Forskrift om tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner, Oslo (Nr. 1423) ... 521
Okt. 22. Forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker mv., Sauherad (Nr. 1424) ... 524
Nov. 12. Forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag, Vestre Slidre (Nr. 1425) ... 526
Nov. 18. Forskrift om adressetildeling og adresseforvaltning, Orkdal (Nr. 1426) ... 527
Nov. 19. Forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll av avløpsanlegg, Porsanger (Nr. 1427) ... 529
Nov. 25. Forskrift for jakt på elg, hjort og rådyr, Norddal (Nr. 1428) ... 529
Des. 4. Forskrift om kommunalt gebyrregulativ, Modum (Nr. 1429) ... 530
Endringsforskrifter 2014 Mars 27. Endr. i forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Roan (Nr. 1966) ... 429
2015 Sept. 24. Endr. i forskrift om boligsoneparkering, Sarpsborg (Nr. 1111) ... 442
Okt. 1. Endr. i forskrift om begrensning av støy – tillegg til helseforskriftene, Oslo (Nr. 1151) ... 447
Sept. 7. Endr. i forskrift for husholdningsavfall, Stokke (Nr. 1199) ... 461
Sept. 28. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Bø og Øksnes (Nr. 1250) ... 479
Okt. 28. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Vågan, Hadsel, Sortland og Lødingen (Nr. 1252) ... 481
(Nr. 1311) ... 494 Okt. 16. Endr. i forskrift om fredning av Hattfjelldal (Nr. 1312) ... 495 Okt. 26. Endr. i forskrift om fredning av Straume naturreservat, Bø (Nr. 1315) ... 497 Nov. 2. Endr. i forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 1. Hisdal naturreservat, Bykle
(Nr. 1316) ... 498 Nov. 2. Endr. i forskrift om vern av Steinsbuskardet – Hisdal biotopvernområde, Bykle
Nr. 1317) ... 499 Nov. 2. Endr. i forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde,
Bykle, Valle, Bygland, Åseral, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal og Forsand (Nr. 1318) ... 499 Nov. 11. Endr. i forskrift om fredning av Hurumåsen/Burudåsen naturreservat, Hole og Ringerike
(Nr. 1320) ... 501 Nov. 11. Endr. i forskrift om kommunale barnehager i Oslo kommune (barnehageforskriften), Oslo
(Nr. 1321) ... 501 Nov. 24. Endr. i forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs
lakseanemi (ILA) hos fisk, Vestvågøy (Nr. 1348) ... 513 Diverse
2015
Nov. 24. Opph. av forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs
lakseanemi (ILA) hos fisk, Saltdal, Bodø og Fauske (Nr. 1347) ... 512 Rettelser
Nr. 2/2015 s. 126 (i forskrift 20. september 2007 nr. 1853 om vann- og kloakkgebyrer,
Rygge kommune, Østfold) ... 530 Nr. 2/2009 s. 147 (i forskrift 10. desember 2008 nr. 1667 om sikring av hund, Meland
kommune, Hordaland) ... 531 Nr. 1/2012 s. 36 (i forskrift 16. februar 2012 nr. 167 om tilsyn med bustader, Førde
kommune, Sogn og Fjordane) ... 531 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ... 4. omslagsside
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 14. januar 2016 Nr. 4 - 2015
29. mars Nr. 1566 2011
Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Trøgstad kommune, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Trøgstad kommunestyre 29. mars 2011 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6 og § 12–16, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven). Kunngjort 1. oktober 2015 kl. 12.45.
§ 4 til § 12 i denne forskriften erstatter kravene i forurensningsforskriften § 12–7 til § 12–13. For øvrig gjelder bestemmelsene i forurensningsforskriften.
§ 1. Formål
Denne forskriften setter krav til utslipp fra avløpsanlegg for mindre enn 2000 pe i Trøgstad kommune, slik at hensynet til resipienten og brukerinteresser ivaretas.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder for alle utslipp av avløpsvann fra bolighus, fritidsbebyggelse, bedrifter, og andre virksomheter i Trøgstad kommune, som har innlagt vann, men som ikke er tilkoblet kommunal avløpsledning. Den gjelder ikke for anlegg som overstiger 2000 pe.
Der bygningen/fritidsbygningen det gjelder sogner til offentlig avløpsledning, kan kommunen kreve tilknytning til denne.
§ 3. Definisjoner
Definisjonene i forurensningsforskriftens § 11–3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:
Gråvann: Avløpsvann som kommer fra kjøkken, bad og vaskerom. Toalettavløp er ikke inkludert.
Sanitært avløpsvann: Avløpsvann som i tillegg til gråvann har avløpsvann fra toalett.
Slamavskiller: Renseenhet/kum som fjerner/holder igjen slam og flyteslam.
Tett tank: Mottakstank for avløpsvann uten utløp. Skal ha minst 6 m3 volum for boliger, og 3 m3 for hytter/fritidshus.
Filterposeanlegg: Anlegg/kum med filterposer som fungerer som slamavskiller. Slammet samles i filterposene, som kan deponeres i husholdningsavfallet etter bruk.
Etterpolering: Ekstra rensing etter minirenseanlegg (hindre slamflukt, fjerne bakterier).
Tot-P: Total fosfor-innhold i avløpsvannet.
BOF5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er et mål på innhold av organisk stoff i vann.
TKB: Termotolerante koliforme bakterier.
pe (personekvivalent): 1 pe tilsvarer utslipp fra en person. Dette er den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5 ) på 60 gram oksygen pr. døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør.
Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann.
Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, innsjø, tjern).
Innlagt vann: Når fast innendørs tappepunkt er anlagt.
§ 4. Krav til planlegging
Foretak som utfører planlegging av avløpsanlegg skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører grunnundersøkelse, eller prosjekterer infiltrasjonsanlegg, skal ha nødvendig hydrogeologisk kompetanse.
Kommunen kan kreve at det utarbeides en samlet vann- og avløpsplan for området der det omsøkte anlegget skal ligge, før utslippstillatelse gis. Kommunen bestemmer områdets avgrensing.
I følge kommuneplanens retningslinjer skal det vurderes hvorvidt resipienten tåler økt tilførsel av næringsstoffer.
Det skal fremgå av søknaden at denne vurdering er gjort.
Dersom det er nødvendig å gå på/over annenmanns eiendom ved etablering av avløpsanlegg, skal det fremlegges en erklæring fra eier om tillatelse til dette. Det samme gjelder dersom utslipp vil foregå på annenmanns eiendom. Slik erklæring skal tinglyses.
Antas det at utslippet vil kunne få betydning for allmennheten, miljøet, eller biologisk mangfold, skal dette beskrives i søknaden. Finnes det drikkevannsforekomster i området, skal fagkyndig person dokumentere at utslipp ikke vil påvirke disse.
Etter at anlegg er etablert, skal korrekte tegninger over dette/disse sendes kommunen.
§ 5. Utslippskrav
Anleggene skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner, regnet som årlig middelverdi.
Parameter: Utslippskonsentrasjon:
Tot-P <1,0 mg/l (Dette tilsvarer en renseeffekt på >90 %) BOF5 <25 mg/l. (Dette tilsvarer en renseeffekt på >90 %)
Resultater av prøver/undersøkelser skal sendes kommunen.
Ved stikkprøve kan tillates Tot-P < 2,0 mg/l, og BOF5 < 50 mg/l. Dersom ny prøve innen 30 dager viser verdier høyere enn tillatt årlig middelverdi, tillates utslippet ikke.
I nedbørfeltene til to bekker som har utløp ved Sandstangen friområde, stilles det i tillegg krav til at utslippskonsentrasjonen av bakterier (TKB) skal være <1 000/100 ml, regnet som årlig middelverdi. Ved stikkprøver tillates inntil 2 000/100 ml. Dersom ny prøve innen 30 dager viser verdier høyere enn tillatt årlig middelverdi, tillates utslippet ikke.
§ 6. Godkjente renseløsninger
Alle renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet.
Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige.
For anlegg større enn 15 pe vurderes renseløsning av kommunen i hvert enkelt tilfelle. For anlegg mindre enn 15 pe godkjennes følgende renseløsninger:
Boliger, bedrifter og andre virksomheter
Der forholdene ligger til rette for det, kan følgende renseløsning benyttes:
– Lukket infiltrasjonsanlegg. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 59 og Norvar-rapport 49/1994,
«Grunnundersøkelser for infiltrasjon – små avløpsanlegg». Skal ha støtbelastning med pumpe. Det skal monteres peilerør for å kunne kontrollere eventuell vannoppstuvning i anlegget.
Der forholdene ikke ligger til rette for å benytte lukket infiltrasjonsanlegg, tillates følgende renseløsninger:
– Minirenseanlegg. Skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN12566–3 eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur.
Det presiseres at det for anlegg i nedbørfeltene til to bekker som har utløp ved Sandstangen friområde også må dokumenteres at rensekravet for bakterier (TKB) oppfylles. Her stilles det krav om anlegg for etterpolering.
– Tett tank. Tett tank godkjennes vanligvis ikke, men kan godkjennes der dette er nødvendig av hensyn til spesielle brukerinteresser. Det skal være alarm som varsler i god tid før tanken er full. Den skal ha kjørbar atkomst med tømmeutstyr hele året. Avstanden mellom tanken og oppstillingsplassen for tømmebilen skal ikke overstige 15 meter, og løftehøyden skal ikke overstige 5 meter.
– Våtmarksfilter. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 49.
Hytter/fritidsbebyggelse
Følgende gjelder for alle hytter/fritidshus med innlagt vann:
Gråvannsanlegg tillates for all hyttebebyggelse.
Det tillates ikke utslipp av sanitært avløpsvann (avløpsvann som også inneholder toalettavløp) for enkelthytter/fritidshus. I områder med flere hytter (hyttefelt), kan utslipp av sanitært avløpsvann tillates, der avløp fra minst 5 hytter kan samles. I slike tilfeller gjelder samme krav som for bolig. Det settes krav om utslippstillatelse for hver enhet.
For øvrig gjelder:
– Tett tank. Kan tillates for oppsamling av alt sanitært avløpsvann. Det skal være alarm som varsler i god tid før tanken er full. Den skal ha kjørbar atkomst for tømmeutstyr hele året. Avstanden mellom tanken og oppstillingsplassen for tømmebilen skal ikke overstige 15 meter, og løftehøyden skal ikke overstige 5 meter.
– Biologisk filter for gråvann. Dette er en godkjent renseløsning for avløpsvann der toalettavløp ikke er med.
Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 60.
§ 7. Utslippssted
Alle overflateresipienter som mottar renset avløpsvann, skal ha årssikker vannføring (jf. § 3 i lov om vassdrag og grunnvann). Det er tillatt å kople utløpsledning til samleledning for jordbruksdrenasje, dersom denne har akseptabel standard, og munner ut i resipient med årssikker vannføring. Grunneiers tillatelse må innhentes.
I særlig tilfeller kan kommunen tillate utslipp på annet sted, eller infiltrasjon i grunnen. Det forutsettes at anlegg for rensing utstyres med etterpolering, og at utslippet ikke er til sjenanse for natur og omgivelser, eller til skade på grunnvannsforekomster.
Ved utslipp til innsjø, tjern eller dam, skal utløpet være dykket til enhver tid.
§ 8. Krav til utførelse
Ved søknad skal anleggseier/ansvarlig planlegger fremlegge tegninger og beskrivelse av anlegget, samt dokumentasjon på kapasitet og renseeffekt. Dokumentasjonen skal også vise anleggets totale kapasitet pr. time, doseringsmengde for kjemikalier, og maksimale slammengder i de ulike kammerne.
Foretak som anlegger avløpsanlegg skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører arbeidene på stedet, skal kunne dokumentere relevant kompetanse.
Enhver enhet med innlagt vann, skal ha vannmåler. Alle renseanlegg, bortsett fra infiltrasjonsanlegg, skal ha mulighet for prøvetaking på utløp.
§ 9. Lukt
Avløpsanlegg skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt.
§ 10. Krav til drift og vedlikehold
Avløpsanlegg skal drives og vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utslippsøknad skal det fremlegges en plan for hvordan dette skal kunne ivaretas.
Anlegg med våtslam skal slamtømmes minst en gang hvert år. Slik slamtømming skal dokumenteres overfor kommunen.
§ 11. Anleggseiers kontroll
Generelt:
All pålagt ekstern kontroll og prøvetaking skal utføres av fagkyndige, og bekostes av eier. Alle anlegg, unntatt lukkede infiltrasjonsanlegg, skal ta representativ døgnblandeprøve på utløp minimum hvert 5. år. Denne skal analyseres på tot-P og BOF5 . Der det er satt krav til rensing av bakterier, skal det også tas representativ døgnblandeprøve som analyseres på TKB. Første prøve skal tas innen 6 måneder etter at anlegget er tatt i bruk, og resultatet av denne skal sendes kommunen når resultatet foreligger. Øvrige prøver skal senest leveres ved årsrapport.
Prøver som nevnt over skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2 punkt 2.2 skal benyttes. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med analysemetodene i vedlegg 2 punkt 2.2 til kapittel 11 benyttes.
Årsrapport i henhold til krav angitt nedenfor skal sendes til kommunen innen 01. februar påfølgende år. Den skal minimum inneholde følgende:
– Kort beskrivelse av anlegget.
– Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer.
– Resultater fra eventuelle vannanalyser.
For de enkelte anleggstypene gjelder:
– Lukket infiltrasjonsanlegg.
Skal ha ekstern kontroll av fagkyndig godkjent av kommunen, og levere årsrapport minimum hvert 5. år.
– Minirenseanlegg.
Skal ha drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandør av renseanlegg, eller annen fagkyndig godkjent av kommunen. Avtalen skal oppfylle kravene i forurensningsforskriftens kapittel 11, vedlegg 2, punkt 2.3. For anlegg som betjener flere eiendommer, skal det foreligge gjensidig avtale mellom eierne, som viser eierskapet, og ansvaret for drift og vedlikehold. Det skal leveres årsrapport til kommunen hvert år.
– Våtmarksfilter.
Skal ha drifts- og vedlikeholdsavtale med leverandøren av renseanlegget, eller annen fagkyndig godkjent av kommunen. Det skal leveres årsrapport til kommunen hvert år. Filtermassen skal skiftes ut når prøveresultatene ikke overholder fosforkravet.
– Biologisk filter.
Skal ha drifts- og vedlikeholdsavtale med renseanleggleverandør, eller annen fagkyndig godkjent av kommunen. Det skal leveres årsrapport til kommunen hvert år. Filtermassen skal skiftes ut når prøveresultatene ikke overholder fosforkravet.
§ 12. Kommunens tilsyn
Kommunen, eller den som kommunen bemyndiger, forbeholder seg rett til å foreta tilsynsbesøk til anleggene, for å kunne ta utløpsprøver for kontroll av at rensekrav overholdes.
Alle slamavskillere og tette tanker skal kontrolleres av slamtømmer, i henhold til et kontrollskjema, ved hver tømming. Skjemaene skal forelegges kommunen.
§ 13. Eldre utslipp
Utslipp fra tiden før denne forskrift ble gjort gjeldende, som ble etablert uten tillatelse fordi daværende regelverk ikke krevde dette, er å betrakte som ulovlig inntil godkjennelse er gitt. De kan likevel bestå inntil vedtak/pålegg om opprydding foreligger. Anleggseier fritas allikevel ikke for plikten til å drifte anlegget slik at det minst opprettholder sin opprinnelige funksjon og renseeffekt.
§ 14. Ikrafttreden
Denne forskriften trer i kraft 29. mars 2011.
14. okt. Nr. 1783 2013
Forskrift om friluftsaktivitetar ved Melsvatn, Time kommune, Rogaland
Heimel: Fastsett av Time kommunestyre 6. november 2012 med heimel i lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet (friluftsloven) § 2 andre ledd og
§ 15. Stadfesta av Fylkesmannen i Rogaland 14. oktober 2013. Kunngjort 26. november 2015 kl. 13.30.
§ 1. Virkeområde
Forskrifta gjeld for området ved Melsvatn som er synt som friområde i kommuneplan for Time 2011–2022, på Gnr.
37, bnr. 4,5,9 og Gnr. 43, bnr. 25,27.
§ 2. Føremål
Føremålet med forskrifta er å regulera dei friluftsaktivitetane som er omtalte i § 3–§ 8 i denne forskrifta.
§ 3. Riding og annan bruk av hest
Det er forbode å ri eller ferdast med hest på annan måte på turvegen kring Melsvatn.
Jæren Friluftsråd kan etter søknad gi løyve til riding for avgrensa føremål.
§ 4. Sykling
Treningssykling skal framleis vera lov rundt Melsvatnet. Syklistar må ta omsyn til turgåarar og anna friluftsliv.
§ 5. Campingvogner og bubilar
Overnatting med campingvogn eller bubil er ikkje tillatt ved Melsvatn. Det er ikkje lov å parkera campingvogner eller bubilar på parkeringsplassane mellom kl. 24.00 og kl. 06.00.
§ 6. Større arrangement
Gjennomføring av større arrangement, som t.d. modellbåtstemne, større friluftsmøte, større skulearrangement og liknande krev løyve frå Jæren Friluftsråd, og eventuelt andre styresmakter.
§ 7. Bål og bruk av open eld
Bål og bruk av open eld er forbode i perioden frå 15. april til 15. september. I denne perioden er grilling og liknande tillatt på tilrettelagte grillplassar. Jæren friluftsråd kan etter søknad gi løyve til tenning av bål for særskilte høve. Det skal sendast melding til brannvesenet om løyvet.
§ 8. Hund
I friluftsområdet ved Melsvatn er det bandtvang for hund heile året (jf. forskrift 11. desember 2007 nr. 1506 om utvida bandtvang for hund, Time kommune, Rogaland, § 3).
§ 9. Endring av forskrifta
Endringar i denne forskrifta må godkjennast av Time kommune og stadfestast av fylkesmannen. Forslag til endringar skal kunngjerast og behandlast etter reglane i forvaltingslova.
§ 10. Brot på forskrifta
Brot på reglane i forskrifta kan straffast med bøter i samsvar med reglane i friluftslova § 39, med mindre forholdet ikkje vert ramma av strengare straffelovar.
§ 11. Iverksetting
Denne forskrifta trer i kraft ein månad etter at fylkesmannen i Rogaland har stadfesta forskrifta.
14. feb. Nr. 1786 2013
Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll/tilsyn med opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider, Rygge kommune, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Rygge kommunestyre 14. februar 2013 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 48, § 49, § 50 og § 52A og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 2–12.
Kunngjort 11. desember 2015 kl. 14.50.
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder gebyrer for kommunens saksbehandling og kontroll med opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.
§ 2. Definisjoner
Forurenset grunn: Jord eller berggrunn der konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger fastsatte normverdier for forurenset grunn, jf. vedlegg 1 til dette kapitlet, eller andre helse og miljøfarlige stoffer som etter en risikovurdering må likestilles med disse. Grunn der konsentrasjonen av uorganiske helse- eller miljøfarlige stoffer ikke overstiger lokalt naturlig bakgrunnsnivå i området der et terrenginngrep er planlagt gjennomført, skal likevel ikke anses for forurenset. Grunn som danner syre eller andre stoffer som kan medføre forurensning i kontakt med vann og/eller luft, regnes som forurenset grunn dersom ikke annet blir dokumentert.
Tiltakshaver: Den person eller foretak som terrenginngrepet utføres på vegne av og som er ansvarlig for at tiltaket blir utført i samsvar med myndighetskrav.
Terrenginngrep:
Graving, planering, masseuttak, utfylling og andre inngrep som kan medføre skade eller ulempe ved at eksisterende forurensning spres eller gjøres mindre tilgjengelig for oppryddingstiltak.
Akseptkriterier: Beregnede konsentrasjoner av enkeltstoffer eller stoffgrupper i grunnen, som kan aksepteres på bakgrunn av en risikovurdering basert på planlagt bruk av eiendommen og stedspesifikke forhold for øvrig. Klima- og forurensningsdirektoratet kan fastsette retningslinjer for hvordan akseptkriteriene skal utarbeides.
§ 3. Saksbehandlingsgebyr
Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved:
– søknad om godkjenning av tiltaksplan.
Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens saksbehandling av tiltaksplan for opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Størrelsen på saksbehandlingsgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet.
§ 4. Gebyr for kontroll/tilsyn
Gebyr for kontroll/tilsyn belastes der kommunen finner det nødvendig å gjennomføre kontroll/tilsyn. Størrelsen på gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. Gebyret skal i sin helhet benyttes til kostnader i forbindelse med kommunens kontroll og tilsyn ved opprydding i forurenset grunn ved bygge- og/eller gravearbeider.
§ 5. Innbetaling av gebyrer
Kommunen sender faktura for saksbehandlingsgebyr når søknad om godkjenning av tiltaksplan er behandlet. Gebyr for kontroll/tilsyn faktureres etter at kontroll/tilsyn er gjennomført.
§ 6. Innkreving av gebyrer
Gebyrene er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. forurensningsloven § 52a og tvangsloven kap. 7. Kommunen kan i særlige tilfeller frafalle krav om gebyr.
§ 7. Klage
Vedtak om gebyrenes størrelse, som framkommer av gebyrregulativet, er forskrift og kan ikke påklages.
Enkeltvedtak fattet etter § 4 og § 6 i denne forskrift kan påklages til kommunen innen 3 uker fra meddelelse om vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven § 27 og § 28.
§ 8. Ikrafttredelse
Trer i kraft fra kunngjøringsdato i Norsk Lovtidend.
16. aug. Nr. 1965 2014
Forskrift om fredning av Fredriksten festning, Halden kommune gnr. 160 bnr. 241, Halden kommune, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Riksantikvaren 16. august 2014 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 22a og forskrift 9. februar 1979 nr.
8785 om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven § 12 nr. 1. Kunngjort 14. oktober 2015 kl. 16.00.
§ 1–1. Formål
Formålet med fredningen av Fredriksten festning er å sikre og bevare et forsvarsanlegg med vesentlig riks-, militær- og arkitekturhistorisk betydning. Anlegget skal bevares og forvaltes som en helhet.
Fredningen skal bidra til å:
a) sikre bygninger, fortifikatoriske anlegg og deres innbyrdes sammenheng
b) sikre de militærhistoriske, arkitekturhistoriske og kulturhistoriske verdiene ved de enkelte byggverk slik de er beskrevet i Verneplan Fredriksten festning
c) sikre bygningenes eksteriør. Både det arkitektoniske uttrykket, materialbruk og detaljering som fasadeløsning, eldre dører, vinduer og overflater
d) sikre interiørenes opprinnelige eller eldre deler. Dette gjelder vegger, arkitektoniske detaljer som dører, vinduer, listverk samt overflater og ev dekor, rominndeling, bygningsdeler, fast inventar, detaljer og overflater e) sikre de tekniske spesifikasjoner til installasjoner og utstyr som hører til og viser byggets funksjon
f) sikre utformingen av de fortifikatoriske anlegg og tilhørende elementer slik at deres opprinnelige funksjon er tydelig og anleggenes struktur, oppbygging samt materialbruk og detaljering bevares
g) sikre at uteområdene bevares, og at den visuelle og funksjonelle sammenhengen mellom festningsanlegget og det enkelte byggverk bevares.
§ 1–2. Omfang
Fredningen omfatter anlegget Fredriksten festning, herunder de tre utenverkene Gyldenløve, Overberget og Stortårnet samt det omkringliggende forterreng.
Fredningen omfatter bygninger, festningsmurer, porter, bastioner, voller, plasser, veier, monumenter, grøntanlegg osv. samt alle fysiske spor etter anlegget i grunnen. Fredningen omfatter 119 enkeltobjekter.
Omfanget av fredningen fremgår av kartet over anlegget vedlegg 1 og listen over fredningsobjektene med bygningsnummer og inventarnummer.
Fredningen av eksteriør og interiør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasade, planløsning/rominndeling, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, samt tekniske løsninger nødvendige for driften av anlegget. Fast inventar er fredet som en del av interiøret.
Inv.nr Navn Oppr.funksjon Byggeår Omfang
fredning
Gnr/bnr Bygnings- nummer 0001 Gammel kommandantbolig Kommandantbolig 1754, 1826
Eksteriør og interiør
160/241 145167329
0002 Losjementsbygningen Uthus for kommandant- boligen
/Logementsbygning
1754?, 1831 Eksteriør og interiør
145166004
0003 Øvre magasin Proviantmagasin 1770 Eksteriør og
interiør
145165997 0004 Nedre magasin Proviantmagasin 1683–85,
1826 Eksteriør og interiør
145167337
0005 Østre kurtine Mannskapsforlegning
og fengsel 163–64,
1742
Eksteriør og interiør
145166039
0007 Store kruttårn
(Dronningens kruttårn), Store kasematt
Kruttårn 1684
Eksteriør og interiør
145165989
0007–1 Store kruttårn, lille rom Ukjent, antagelig oppbevaring av krutt
1802
Eksteriør og interiør 0008 Vestre kurtine Bombefri
mannskapsbarakke og bakeri
1667?, 1737 Eksteriør og interiør
Ikke tildelt
0008–1 Vestre kurtine, bakeri (del av 0008)
Bombefritt bakeri 1737
Eksteriør og interiør 0009 Vestre kurtine /
mannskapsrom (del av 0008)
Bombefri
mannskapsbarakke og fengsel
1737
Eksteriør og interiør
0010 Lille kruttårn Kruttlager 1687 Eksteriør og
interiør
145167353
Inv.nr Navn Oppr.funksjon Byggeår Omfang fredning
Gnr/bnr Bygnings- nummer 0011 Bygninger Prins Georgs
halvbastion
Bygning 1694–96 Eksteriør og
interiør
0013 Klokketårnet Klokketårn 1833 Eksteriør og
interiør
145167361
0015 Hovedvakten Hovedvakt 1833 Eksteriør og
interiør*
145166012 0020 Ravelinbygningen Corps de garde 1745 Eksteriør og
interiør*
145166063 0021 Vakt og arrestbygning Smie og slaveri 1715,
1742, 1826–
34
Eksteriør og interiør i 2 etg
145166047
0022 Laboratoriebygning, Huth Laboratorium for fremstilling av krutt
1828
Eksteriør og interiør*
145165970
0025 Sprøytehus Sprøytehus 1830 Eksteriør og
interiør
145166055 0026 Donjonen ved Huth Kruttkjeller og
kanontårn
1683 Eksteriør og interiør
145165962
0028 Corps de garde Vaktstue 1840 Eksteriør og
interiør
145167388 0031 Ekserserhus
(gymnastikksal)
Ekserserhus 1831 Eksteriør og
interiør*
145081793
0032 Ingeniørbolig Ingeniørbolig 1827 Eksteriør og
interiør
145081785 0033 Retts- og parolebygning Underoffiserskole 1834–35 Eksteriør og
interiør*
145113393 0034 Kommandantboligen Bolig for Fredrikstens
kommandant
1830
Eksteriør og interiør
145096871
0035 Kommandantboligens lysthus
Lysthus 1830 Eksteriør og
interiør
145018315 0037 Materialgården Høymagasin, kjøkken,
spisesal mm 1833 og
1918–19
Eksteriør 145096685
0038 Undervisningskaserne Arbeidsrom for straffanger
1834, 1878
Eksteriør og interiør*
145096731
0039 Sidebygg,
undervisningskaserne Utsalgsbod for produkter som slavene produserte
1834
Eksteriør og interiør
145096723
0040 Vollmesterbolig Verksmesterbolig Ukjent, før
1839 Eksteriør og interiør
145096715
0041 Stortårnet Bygning 1682 Eksteriør og
interiør 0051 Braadland sidebygning Ant. portnerbolig el 1700-tallet?
Eksteriør og interiør*
145096715
0055 Internat- og stabssjefsbolig Bolig for distrikts- intendanten og stabssj.
1922
Eksteriør og interiør
145096626
0062 Nye kaserne Eksteriør 145096707
0753 Parkanlegg Kommandanthage,
naturområde Park og skog
rundt bygninger og anlegg på festningen
Inv.nr Navn Oppr.funksjon Byggeår Omfang fredning
Gnr/bnr Bygnings- nummer 0755 Veier, plasser (brostein) Adkomst 1670 og
senere All brolegging innenfor Citadellet 1051 Prins Christians bastion Bastion 1661–66 Hele
bastionen
145166020 1051–1 Prins Christians bastion,
Gamle kasematt Kruttlager, fengsel for straffanger
1661–66 1902
Eksteriør og interiør 1051–2 Prins Christians bastion,
forbindelsesgang, vanntårn, kanontårn
Trykkvannsbasseng 1932
Bare del av anlegg fra før 1930 1052 Huths bastion, Enveloppen
III Kanonbatteri med
kassematterte mannskapsrom og kruttmagasin
1709, 1777
Hele verket
1052–1 Huths bastion, kasematt 1 Forlegningsrom 1777 Hele
kassematten 1052–2 Huths bastion, kasematt 2
og kruttmagasin (invnr 1052–3)
Forlegningsrom og kruttmagasin
1777
Hele
kassematten 1053 Prins Georgs halvbastion
(bastion, bakeri,
bryggerhus, bombarakken)
Halvbastion med kassematter
1666, 1695, 1756
Hele bastionen
145167345
1053–1 Prins Georgs halvbastion, bakeri
Bakeri 1665
Hele kassematten/
bakeriet 1053–2 Prins Georgs halvbastion,
bryggerhus
Bryggeri 1665
Hele kassematten/
bryggerhuset 1053–3 Prins Georgs halvbastion,
barakke
Kassemattert forlegning
1756
Hele
kassematten 1054 Kongens bastion Del av forsvarsanlegg 1667–88,
1683 Hele
bastionen 1054–1 Kongens bastion,
Overkongens vestre hvelving
Bombesikker forlegningshvelving
1692
Hele hvelvingen 1054–2 Kongens bastion,
Overkongens østre hvelving
Bombefri
forlegningshvelving
1688
Hele hvelvingen 1054–3 Kongens bastion,
Underkongens hvelving Bombefri
forlegningshvelving
1730
Hele hvelvingen 1054–4 Kongens bastion,
Kommandoplass Kommandoplass,
ledelse av batteriets beskytning
1903–05
Hele kommando- plassen 1055 Søndre kurtine Fengsel,
mannskapsrom, ammunisjonslager, kornmagasin m.m.
1678, 1797 Hele verket med eksteriør og interiør
Inv.nr Navn Oppr.funksjon Byggeår Omfang fredning
Gnr/bnr Bygnings- nummer 1055–1 Søndre kurtine, kasematt 1 Dekningsrom,
ammunisjonslager, kornmagasin m.m.
1797
Hele
kassematten 1055–2 Søndre kurtine, kasematt 2 «Ensomt fengsel» 1797 Hele
kassematten 1055–3 Søndre kurtine, kasematt 3 Kasjott 1797 Hele
kassematten 1055–4 Søndre kurtine, kasematt 4 «Ensomt fengsel» 1797 Hele
kassematten 1055–5 Søndre kurtine, kasematt 5 Dekningsrom,
ammunisjonslager, kornmagasin m.m.
1797
Hele
kassematten 1059 Enveloppen I Del av redangverk 1709, 1902–
04
Hele anlegget 1060 Enveloppen II Del av redangverk 1708 1902–
04
Hele anlegget 1061 Gyldenløves tårn Detasjert fort 1723 Hele verket 1062 Overberget, tårnbatteriet Detasjert fort 1686 og
senere
Hele verket 145096642
1063 Stortårnet, tårnbatteriet Operativ del av det detasjerte fortet Stortårnet
1682
Eksteriør og interiør
145096677
1070 Dronningens bastion Bastion 1666 Hele
bastionen 1070–1 Kanongarasjene, kasematt
1 (forrom) Mannskapsrom,
oppbevaring m.m.
1732
Hele
kassematten 1070–2 Dronningens bastion,
kasematt 2 (innerste rom)
Dekningsrom 1732
Hele
kassematten 1071 Overdragen (Dragens
halvbastion)
Batteri
1664 og senere
Hele bastionen 1071–1 Overdragen, kanontårn Base for kanontårn 1903–05 Hele
kanonstilling en
1072 Sydvestre kurtines rester Dekningsmur mot fiendtlig beskytning
1670
Gjenværende deler av kurtinen 1075 Nordre kurtine Del av muren rundt
citadellet
1664 og senere
Hele kurtinen 1076 Underdragen Batteri til forsvar av
1071 Dragens bastion
1689 Hele verket 1076–1 Underdragens kruttlager Bombesikkert rom til
oppbevaring av ammunisjon
1689 Hele verket
1077 Øvre batteri – 1707 Hele verket
1078 Nedre batteri – 1707 Hele verket
1079 Gyldenløves eperong / Prins Fredriks batteri
Kanonbatteri
1683– 1702
Hele verket
1080 Nedre Tenalje Tenalje 1758 Hele verket
1081 Hovedgraven Tørr festingsgrav – Hele graven
1082 Ravelinet 1682– 1683 Hele verket
1083 Ravelinets tenalje Dekning av Ravelin- porten og Lynetten
1785 Hele verket 1084 Enveloppen IV Festningsmur, utenverk
av bruddsten
1709 Hele verket 1085 Ytre festningsgrav Forsvarsanlegg 1682 og
senere
Hele verket
Inv.nr Navn Oppr.funksjon Byggeår Omfang fredning
Gnr/bnr Bygnings- nummer 1086 Kontreeskarpe, dekket vei
og glacis
Forsvarsanlegg
1685 og senere
Hele verket
1087 Vestre kontreeskarpe – 1699 Hele verket
1088 Ytterste festningsgrav Del av forsvarsanlegg 1687 Hele verket 1089 Ytterste kontreeskarpe,
dekket vei og glaci
Del av forsvarsanlegg 1750 Hele verket 1090 Retransjementets
kontreeskarpe og glaci
Befestet våpenplass 1710–11 Hele verket
1091 Place d'Armes – 1669 Hele verket
1092 Lynetten Kanonbatteri 1675 Hele verket
1093 Huitfeldts batteri Kanonbatteri til forsvar av retrettveien
1683 Hele
batteriet 1094 Prins Georgs
kontreeskarpe
Del av forsvarsanlegg 1700-tallet Hele verket 1095 Borgerskansens søndre
tenaljerte mur
Retrettskanse 1754 Hele verket 1096 Borgerskansens søndre
halvbastion
Retrettskanse 1754 Hele verket 1097 Borgerskansens portkurtine Retrettskanse 1754 Hele verket 1098 Borgerskansens vestre
bastion
Retrettskanse 1754 Hele verket 1099 Borgerskansens nordvestre
kurtine
Retrettskanse 1754 Hele verket 1100 Borgerskansens nordre
bastion
Retrettskanse 1754 Hele verket 1101 Borgerskansens nordre
kurtine
Retrettskanse 1754 Hele skansen 1102 Borgerskansens østre
halvbastion
Retrettskanse 1754 Hele verket 1104 Gyldenløves vannreservoar Vannreservoar for
Gyldenløves besetning 1902–1903 Hele anlegget 1105 Gyldenløves 1. utenverk Dekket vei mellom
2.utenverk og selve fortet
1787 Hele
anlegget 1106 Gyldenløves 2. utenverk Sperring mot
stormangrep av infanteri
1785 Hele verket
1107 Gyldenløves østre tenalje Detasjert fort 1723 Hele verket 1108 Gyldenløves vestre tenalje Tenalje/etter 1903
dekket mannskapsrom +liten infanteriskanse
1723 Hele
anlegget 1109 Stortårnets gårdsrom Stortårnets ikke
overhvelvede halvdel, med vollgang og privet
1682
Hele gårdsrommet unntatt treplatt- formen 1110 Stortårnets kontre-eskarpe
og glacis
Del av forsvarsanlegg
Etter 1703
Hele anlegget 1111 Overbergets
losjementsbygning Forlegning for kommandant og garnison på Overberget
1721
Eksteriør og interiør
145096642
1112 Overbergets krutthus Værelse for Overbergets
kommandant, corps de garde, oppbevaring av proviant og
ammunisjon
1696
Eksteriør og interiør
Inv.nr Navn Oppr.funksjon Byggeår Omfang fredning
Gnr/bnr Bygnings- nummer 1113 Overbergets østre tenalje Del av forsvarsanlegg Fra 1686– Hele
anlegget 1115 Overbergets søndre tenalje Del av forsvarsanlegg Ca 1700 Hele
anlegget
1116 Overbergets gårdsrom Gårdsrom 1697 Hele
anlegget 1119 Østre kurtineport Festningsport 1666 Hele porten 1120 Ravelinporten Citadellets hovedport 1709 Hele
portkonstr.
145166071 1121 Vestre kurtineport Citadellets port mot
vest
1672 og
senere Hele portkonstr..
1122 Nedre tenaljeport Festningsport 1760 Hele
portkonstr.
1129 Kommandantens hage Lysthage (definere nærmere:
mot sydøst og nord for Generalveien inkl.
dam) Viktig del av festningens kulturhistorie
Før 1701
Hele
parkanlegget
1132 Mur Østre kurtine Del av forsvarsanlegg Hele
anlegget 1133 Ytre murer Dronningens
kruttårn
Del av forsvarsanlegg Hele
anlegget 1134 Ytre mur Vestre kurtine Del av forsvarsanlegg Hele
anlegget 1135 Støttemur nedre tenalje Del av forsvarsanlegg Hele
anlegget 1136 Nordre forlengelsesmur
Nedre tenalje
Del av forsvarsanlegg Hele
anlegget 1137 Barakkens grunnmur Grunnmurer oppr.
forlegningsbygning
Hele anlegget Symbolforklaring:
* Innvendig platekledning er ikke omfattet av fredning. Fredningen omfatter de skjulte flatene, og aktiviseres i det man ønsker å gjøre tiltak som eksponerer eller på annen måte berører disse.
Følgende byggverk innenfor fredningsområdet omfattes ikke av fredningen:
Invnr 0046/ «Sanitærbygg-Offisersermesse» (vkl 2) Invnr 0050/ «Braadland hovedbygn og sidebygn.» (vkl 0) Invnr 0061/ «Adm.bygget-HFS» (vkl 0)
Invnr 0064/ «Garasje og lager» (vkl 2) Invnr 0065/ «Garasje og lager» (vkl 2) Invnr 0066/ «Søppelbod» (vkl 0)
Invnr 0755/ «Brostein utenfor Citadelle» (vkl 2) Invnr 1051–2/ «Prins Chr.s bastion – etter 1930» (vkl 2) Invnr 1103/ «Kaponnieren» (vkl mil.hist.landskap)
Innvn 1114/ «Overbergets sydøstre tenalje» (vkl mil. hist. landskap)
Lokalisering og geografisk avgrensing av omfanget av fredningen vises på vedlagte kart, vedlegg 1.
§ 1–3. Fredningsbestemmelser
a. Det er ikke tillatt å rive, skade eller endre festningsanlegget eller deler av det. Det er heller ikke tillatt å bygge om festningsanlegget, det enkelte byggverks eksteriør eller de deler av interiørene som inngår i fredningen.
Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. pkt. f.
b. Utskifting av bygningselementer eller materialer, forandring av overflater eller annet arbeid utover vanlig vedlikehold på festningsanlegget, det enkelte byggverks eksteriør eller de deler av interiørene som omfattes av fredningen, er ikke tillatt. Unntak fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. pkt. f.
c. Vedlikehold og istandsetting skal skje med materialer og metoder tilpasset festningsanlegget eller det enkelte byggverks egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske, militærhistoriske og kulturhistoriske verdiene.
d. Anlegg eller utvidelse av veier eller plasser, oppsetting av gjerder, endring av belegg, planering, utfylling eller andre inngrep innenfor det fredete festningsanlegget, er ikke tillatt. Unntatt fra dette er eventuelt tilbakeføringer, jf. pkt. f.
e. Endring av beplantning, fjerning av trær, busker eller opprinnelige elementer eller andre tiltak som vil kunne endre festningsanleggets karakter i vesentlig grad, er ikke tillatt. Det er ikke tillatt å rive, bygge om eller endre elementer som murer, trapper, grusganger etc. Unntatt fra dette er eventuelt tilbakeføringer, jf. pkt. f.
f. Tilbakeføring til opprinnelig eller tidligere utforming kan gjennomføres dersom det foreligger særskilte grunner og under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter tillatelse fra forvaltningsmyndighet. Tilbakeføring kan kun skje etter søknad om dispensasjon iht kulturminneloven § 15a første ledd. Bestemmelser etter lov om kulturminner gjelder utfyllende i tillegg til denne forskriftens spesielle fredningsbestemmelser.
g. Fredningen er ikke til hinder for etablering av nye hytter i området øst for eksisterende spisshytter avgrenset mot vei. Nye hytter skal tilpasses områdets karakter både i plassering og utforming. Tiltak skal på forhånd godkjennes av forvaltningsmyndigheten jf. § 1–7.
§ 1–4. Dispensasjon
Forvaltningsmyndigheten, jf. § 1–7 kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet. Ved avgjørelsen av hva som utgjør særlige tilfelle skal det legges vekt på i hvilken grad tiltaket er nødvendige av hensyn til formålet med fredningen, herunder:
a) istandsetting og restaurering
b) utskifting av ødelagt materiale og/eller vegetasjon
c) tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og konstruksjoner under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert dokumentert grunnlag og i tråd med tradisjonelle metoder og materialbruk
d) nødvendige brannsikringstiltak
e) andre tiltak som skal beskytte kulturminnet
I vurderingen av hva som utgjør særlige tilfelle kan det også legges vekt på tiltak av vesentlig samfunnsmessig betydning som for eksempel hensyn til sikkerhet, og andre forhold av vesentlig betydning.
§ 1–5. Forvaltningsplan
Eier skal utarbeide forvaltningsplan for hele eller deler av fredningsområdet. Planen skal forelegges Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt, for å sikre at innholdet ivaretar formålet med fredningen.
§ 1–6. Avhending
Forskriften gjelder selv om deler av eller hele byggverk og anlegg som er fredet, går ut av statlig eie.
Eier er ansvarlig for at Riksantikvaren i god tid før overdragelsen underrettes om denne.
§ 1–7. Myndighet
For byggverk og anlegg i statlig eie er forvaltning av fredningsforskriften lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. For byggverk og anlegg som er gått ut av statlig eie er forvaltning av fredningsforskriften lagt til regional kulturminneforvaltning.
§ 1–8. Brudd på bestemmelsene
Overtredelse av § 1–3 for fredete byggverk og anlegg. straffes etter kulturminneloven § 27.
§ 1–9. Ikraftsetting
Denne forskriften trer i kraft straks.
27. mars Nr. 1966 2014
Forskrift om endring i forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Roan kommune, Sør- Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt av Roan kommunestyre 27. mars 2014 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 18. Kunngjort 12. november 2015 kl. 14.30.
I
I forskrift 2. oktober 2007 nr. 1145 om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Roan kommune, Sør-Trøndelag gjøres følgende endring:
§ 2, minstearealet for elg, justeres ned fra 2 500 til 1 700 dekar.
II Endringen trer i kraft 27. mars 2014.
11. sept. Nr. 1967 2014
Forskrift om skilting, Rendalen kommune, Hedmark
Hjemmel: Fastsatt av Formannskapet i Rendalen kommune 11. september 2014 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 59, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 19. november 2015 kl. 13.30.
§ 1. Formål
Forskriften skal gi grunnlag for skilting innen hele kommunen. Skilt skal, i tillegg til å gi nødvendig informasjon, også være i samsvar med arkitektur, landskap, kultur og omgivelser, og ha en formålstjenlig plassering.
§ 2. Typer navneskilt
For adresseskilt/stedsnavn skal det benyttes 2 varianter av skilt. Forskjellen ligger i bakgrunnsfarge, font og farge på bokstavene.
– Skilttype 1: følger Statens vegvesens standard.
– Skilttype 2: Skiltkassen har fargekode S7010–G70Y, striper har fargekode S6010–G70Y, mønsteret har fargekode S4020–G90Y.
§ 3. Geografisk skille
Skilttype 1 skal benyttes i dalførene og bebygde strøk på riksvei, fylkesvei, kommunal vei og privat vei.
Skilttype 2 skal benyttes i fjellstrøk knyttet til seter- og hytteområder i henhold til skiltplan.
§ 4. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft når den er kunngjort i Norsk Lovtidend.
10. mars Nr. 1968 2014
Forskrift om beregning og innkreving av anløpsavgift, Træna kommune, Nordland
Hjemmel: Fastsatt av Træna kommunestyre 10. mars 2014 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven)
§ 25, jf. forskrift 20. desember 2010 nr. 1762 om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. Kunngjort 3. desember 2015 kl. 14.40.
§ 1. Formål
Anløpsavgiften skal dekke kommunens kostnader ved utøvelse av offentlig myndighet med hjemmel i lov om havner og farvann med forskrifter, samt kostnader for å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet i kommunens sjøområde.
§ 2. Avgiftsområde
Avgiftsområde er definert som Træna kommunes grenser i sjø.
§ 3. Virkeområde
Forskriften gjelder for fartøy som anløper offentlig eller privat havneanlegg i kommunens sjøområde. Med et anløp menes en inn- og utseiling. Ved flere anløp til havneanlegg i kommunens avgiftsområde i løpet av samme døgn, ilegges avgift kun en gang. Forskriften gjelder også fartøy som ankrer eller landsetter passasjerer eller gods fra leden i avgiftsområde.
Unntatt fra plikt til å betale anløpsavgift er:
– Fartøy hjemmehørende i Træna kommune – Fartøy med største lengde under 15 meter
– Redningsselskapets redningsskøyter som er fast stasjonert på Træna – Bergings og isbryterfartøy i forbindelse med berging og isbryting – Orlogsfartøy, norske og utenlandske
– Kystverkets fartøy i forbindelse med arbeid i farvannet – Fartøy som anløper havn på grunn skade eller nødstilstand.
§ 4. Beregningsgrunnlag
Anløpsavgiften beregnes på bakgrunn av fartøyets bruttotonnasje (BT) slik den er angitt i fartøyets målebrev som er i henhold til den internasjonale konvensjonen om måling av fartøyer av 1969. Dersom fartøyets BT ikke fremgår i målebrev, fastsettes denne av havneadministrasjonen basert på beregning av BT for tilsvarende fartøy.
§ 5. Regulativ for anløpsavgift
Alle fartøyer med unntak av de som er nevnt i § 3 betaler anløpsavgift etter følgende satser:
Rutegående trafikk Pris pr. anløp. pr. døgn Helårsavgift
Lokalrute i Træna kommune 100,– 25 000,–
Hurtigbåt 100,– 36 500,–
Ferge 100,– 36 500,–
Tabell 1: Rutegående trafikk
Fiske-, frakt- og nyttefartøy Bruttotonnasje (BT) Grense for avgiftsberegning
Avgift pr. BT (kr/BT)
For de første 300 BT 0–300 BT 0,60
For de neste 300 BT 300–600 BT 0,30
For de neste 600 BT 600–1200 BT 0,25
For de neste 800 BT 1200–2000 BT 0,15
For de neste 1000 BT 2000–3000 BT 0,15
For de neste 2000 BT 3000–5000 BT 0,10
For de neste 5000 BT 5000–10000 BT 0,08
For de neste 10000 BT 10000–20000 BT 0,07
For de neste 10000 BT 20000–30000 BT 0,06
For de neste 30000 BT 30000–60000 BT 0,06
Tabell 2: Fiske-, frakt- og nyttefartøy Minsteavgift settes til kr 100;
Alle beløp er oppgitt ekskl. mva.
Det kan fastsettes rabattordninger som måneds-, sesong- eller årsavgift i stedet for betaling for hvert anløp.
§ 6. Opplysningsplikt
Havneadministrasjonen kan kreve kopi av dokumentasjon for å kunne oppfylle offentlige statistikkrav.
Havnebrukere og private kaieiere plikter å gi havneadministrasjonen de opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for å kontrollere, beregne og innkreve anløpsavgift.
§ 7. Administrasjon og innkreving
Daglig ansvar for havnene er tillagt Træna kommune v/Sektor for tekniske tjenester. Træna kommune forestår registrering og innkreving av avgiften.
§ 8. Klage
Klage på fastsatt avgift sendes til Træna kommune, Teknisk sektor, 8770 Træna.
§ 9. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Samtidig oppheves forskrift 14. desember 2007 nr. 1625 om innføring av havneavgifter, Træna kommune, Nordland.
Vedlegg – Havneregulativ 1. Bestemmelser
Prisene som er lagt til grunn for vederlagsavgift skal sammen med havnens øvrige inntekter bringe til veie de midler havnen trenger til administrasjon, drift, vedlikehold og nødvendig utbygging av anlegg og installasjoner.
Gebyrer:
Gebyrer skal finansiere innkjøp, tjenester og andre forhold som gjelder ISPS terminal.
Vederlag for bruk av infrastruktur:
Vederlag for bruk av infrastruktur er betaling for bruk av kai, kaiareal, fasiliteter og andre anleggsmidler som tilhører Træna kommune. Pris fastsettes forretningsmessig med resultateffekt.
2. Kaivederlag Avgiftsområde:
– Torsholmen kai
– Kai på Galtneset industriområde – NOFO kai.
Beregningsgrunnlag for kaivederlag
Kaivederlag er betaling for bruk av kaien.
Kaivederlag for Torsholmen kai beregnes etter fartøyets lengde (ref. Tabell 1).
Kaivederlag for Galtneset og NOFO kai beregnes etter fartøyets bruttotonnasje (BT) (ref. Tabell 2).
Vederlaget fremkommer i en regnemodell der det benyttes forskjellige satser etter en gitt størrelsesgruppering for fartøyets BT.
Kaivederlag ilegges fartøy som legger til kommunal kai etter satsene i tabell 1 og 2.
Fartøy størrelse Pris pr. døgn Helårsavgift
Fartøy 6–15 meter 200,– (maks 7 døgn pr. måned) 6 000,–
Fartøy over 15 meter 200,– (maks 7 døgn pr. måned) 7 500,–
Tabell 1: Kaivederlag – Torsholmen kai
Fiske-, frakt- og nyttefartøy Bruttotonnasje (BT) Grense for avgiftsberegning
Avgift pr. BT pr. døgn (kr/BT) x døgn
For de første 300 BT 0–300 BT 0,85
For de neste 300 BT 300–600 BT 0,70
For de neste 600 BT 600–1200 BT 0,65
For de neste 800 BT 1200–2000 BT 0,29
For de neste 1000 BT 2000–3000 BT 0,18
For de neste 2000 BT 3000–5000 BT 0,16
For de neste 5000 BT 5000–10000 BT 0,14
For de neste 10000 BT 10000–20000 BT 0,14
For de neste 10000 BT 20000–30000 BT 0,14
For de neste 30000 BT 30000–60000 BT 0,14
Tabell 2: Kaivederlag – NOFO kai og Galtneset industriområde Kaivederlag betales pr. døgn
Minste vederlag for NOFO kai og Galtneset industriområde er kr 300,–
Liggetid uten avgiftsbelegging for fritidsfartøy og fartøy under 15 meter settes til 6 timer.
Liggetiden regnes fra fartøyets ankomst til kai og til det forlater kaien. Del av døgn på 6 timer eller mindre regnes for et halvt døgn. Det betales dog alltid kaivederlag for minst ett døgn.
For fartøy som, etter ordre fra Træna kommune eller de som drifter kaien, må forhale fra kaien for å gi plass til annet fartøy og deretter legger til kai igjen, regnes liggetid som om fartøyet hele tiden har ligget ved kai hvis fraværet fra kaien ikke har vært over 3 timer. Er fraværet over 3 timer skal det skje fradrag i den beregnende liggetid for den tid fartøyet har vært borte fra kaien.
Skifter et fartøy plass ved kai til et annen, uten i den mellomliggende tiden å ha vært utenfor havnedistriktets grenser, blir liggetiden å beregne som om fartøyet uten abrytelse har ligget ved kai.
Et fartøy som ligger utenfor et annet fartøy som er fortøyd ved Træna kommunes kaier og har forbindelse med land over sitsnevnte fartøy, betaler kaivederlag etter gjeldende satser.
Fritatt for å betale kaivederlag:
– Orlogssfartøy, så vel utenlandske som norske.
3. Andre bestemmelser
– Renovasjon: Alle fartøyer som betaler avgift kan fritt bruke offentlige avfalls-kontainere på kaiene. Dette gjelder ikke retur av fiskeredskaper, garnlin og tauverk som kommunen har egne satser for.
– Vann: Alle fartøy som betaler avgift kan fritt ta ut vann inntil 10m3 fra kommunens kaier. Skal det fylles større mengder vann må dette avtales med Træna kommune.
– Strøm: På Torsholmen kai er strøm inkludert i vederlagsavgiften.
4. Sikkerhetsgebyr (ISPS-gebyr)
Jf. forskrift 29. mai 2013 nr. 538 om sikring av havneanlegg. Sikkerhetsgebyr er fartøyets betaling for dekning av kostnader og investering, drift av sikkerhetstiltak og terrorberedskap i havnen.
Alle fartøy som legger til kai på Galtneset industriområde betaler et sikkerhetsgebyr på kr 500,– pr. døgn.
5. Fakturering
Vederlagsavgiften faktureres av Træna kommune, Teknisk sektor. Fra 1. januar 2007 er infrastrukturtjenester knyttet til bruk av offentlige havner mva. pliktig. Alle priser, gebyrer og vederlag er å anse som ekslusive mva, dersom ikke annet fremgår.
Grunnlag for avgiften baseres på bruk av AIS system.
19. juni Nr. 1969 2014
Forskrift om påslipp av olje- og fettholdig avløpsvann og/eller industrielt avløpsvann til kommunalt avløpsanlegg, Namsos kommune, Nord-Trøndelag
Hjemmel: Fastsatt 19. juni 2014 av Namsos kommunestyre med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 15–6 og § 15A–4. Kunngjort 3. desember 2015 kl. 14.40.
Kap. 1. Innledende bestemmelser
§ 1–1. Formål
Formålet med denne forskrift er å sikre at olje og fett og industrielt avløpsvann fjernes ved kilden slik at det ikke skaper problemer på ledningsnett, pumpestasjoner og renseanlegg. Forskriften er utarbeidet for å få en ensartet saksbehandling og sette tydelige krav til påslipp til kommunale avløpsanlegg.
§ 1–2. Definisjoner
1. Avløpsvann: Både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann.
2. Oljeholdig avløpsvann: Avløpsvann som inneholder motorolje, smørefett, parafin, white-spirit og lignende.
3. Fettholdig avløpsvann: Avløpsvann som inneholder vegetabilsk og animalsk fett.
4. Frityrfett: Fett som brukes til fritering av mat.
5. Industrielt avløpsvann: Avløpsvann som stammer fra industriell virksomhet. Industrielt avløpsvann kan inneholde partikulært og oppløst stoff og/eller være oppvarmet.
6. Sanitært avløpsvann: Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende.
7. Påslipp: Tilførsel av avløpsvann til offentlig avløpsnett oppstrøms et renseanlegg.
8. Hjemmelshaver: Eier/fester av eiendom/bygg som slipper ut oljeholdig og/eller fettholdig avløpsvann eller har utslipp av industrielt avløpsvann.
9. Virksomhet: Bruker av avløpsanlegg som slipper ut oljeholdig og/eller fettholdig avløpsvann eller har utslipp av industrielt avløpsvann.
Kap. 2. Virkeområde
§ 2–1. Oljeutskillere
Bestemmelsene gjelder for virksomheter som har påslipp av oljeholdig avløpsvann, herunder:
1. Bensinstasjoner.
2. Vaskehaller for kjøretøy.
3. Motorverksteder.
4. Bussterminaler.
5. Verksted og klargjøringssentraler for kjøretøy, anleggsmaskiner og skinnegående materiell.
6. Anlegg for understellsbehandling.
7. Garasjeanlegg med tilgang til vann og mulighet for vask av biler inne i garasjen.
Kommunen kan fastsette at bestemmelsene i denne lokale forskriften også skal gjelde for virksomheter som ikke er nevnt her, men som har påslipp av oljeholdig avløpsvann.
§ 2–2. Fettutskillere
Bestemmelsene gjelder for virksomheter som har påslipp av fettholdig avløpsvann, herunder:
1. Restauranter 2. Kafeer/konditorier
