Nr. 5 – 2012 Side 335–440
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 5 - 2012
Utgitt 25. januar 2013
Dette er siste hefte i 2012-årgangen
Innhold
Side Forskrifter
2009
Juni 18. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Eidsberg (Nr. 1916) ... 335
2010 Feb. 16. Forskrift om tilsyn i bygninger, områder, virksomheter, mm., Trøgstad (Nr. 1924) ... 339
Mars 11. Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Nesset (Nr. 1925) ... 339
2011 Mai 18. Forskrift om gebyrer for feiing og tilsyn av piper og ildsteder, Trøgstad (Nr. 1552) ... 341
Nov. 17. Forskrift om tildeling av omsorgsbolig, Arendal (Nr. 1553) ... 341
2012 Sept. 27. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Arendal (Nr. 1129) ... 345
Okt. 25. Forskrift om vann- og avløpsgebyr, Molde (Nr. 1130) ... 345
Nov. 15. Forskrift om vann, avløp og slam, Vadsø (Nr. 1131) ... 349
Nov. 21. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Oslo (Nr. 1132) ... 354
Nov. 29. Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning, Vikna (Nr. 1133) ... 354
Des. 3. Forskrift for fiske i nedbørsfeltet til Femund- og Trysilvassdraget og øvrige grensevassdrag, Os, Tolga, Rendalen, Engerdal og Trysil (Nr. 1134) ... 356
Okt. 25. Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Bykle (Nr. 1167) ... 357
Okt. 25. Forskrift om tidsbegrensning for salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol, Sarpsborg (Nr. 1168) ... 362
Nov. 1. Forskrift om åpningstider ved serverings- og skjenkesteder i Bydel Vestre Aker, Oslo (Nr. 1169) ... 362
Nov. 8. Forskrift for avfallsbehandling, Krødsherad (Nr. 1170) ... 363
Nov. 21. Forskrift for husholdningsavfall, Ås (Nr. 1171) ... 367
Des. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger 2013 (vegliste for Troms), Troms (Nr. 1174) ... 373
Des. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger 2013 (vegliste for Nordland), Nordland (Nr. 1175) ... 373
Des. 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger 2013 (vegliste for Finnmark), Finnmark (Nr. 1176) ... 374
Des. 6. Forskrift om utvidelse av jakttid for elg for jaktåret 2012 i deler av Målselv (Nr. 1177) ... 374
Des. 11. Forskrift for tømming av renseanretninger og for tømme- og behandlingsgebyr, Nannestad (Nr. 1181) ... 375
Nov. 20. Forskrift om utvidet jakttid for kanadagås i jaktperioden 2012–2017, Telemark (Nr. 1301) ... 378
Nov. 21. Forskrift om utvidet jakttid for kanadagås og stripegås, Farsund (Nr. 1302) ... 378
Nov. 27. Forskrift om gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, matrikkelsaker og seksjoneringssaker, Drammen (Nr. 1303) ... 378
Nov. 30. Forskrift for fisket i Øyeren med innfallende elver, Akershus og Østfold (Nr. 1304) ... 379
Des. 6. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Sør-Trøndelag (Nr. 1305) ... 379
Des. 11. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nannestad (Nr. 1306) ... 380
Des. 11. Forskrift om gebyrregulativ for byggesak, delingssaker, regulering, oppmåling, kommunaltekniske tjenester, feiing og tilsyn, konsesjonssaker, delingssaker etter jordlova, fellingsavgift for vilt, for 2013, Re (Nr. 1307) ... 384
Des 12. Forskrift om gebyrregulativ for plan- og byggesaksbehandling, oppmålingstjenester, eierseksjonering, behandling av avløpssaker og feiing og tilsyn, Oppdal (Nr. 1308) ... 384
Des. 12. Forskrift om sikring av hund ved båndtvang m.m., Ringsaker (Nr. 1309) ... 385
Des. 13. Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Vinje (Nr. 1310) ... 385
Des. 13. Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Fedje (Nr. 1311) ... 390
Des. 13. Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Bodø (Nr. 1312) ... 390
Des. 13. Forskrift om saksbehandlingsgebyr etter lov om havner og farvann, Hvaler (Nr. 1313) ... 390
Des. 14. Forskrift om vern av Láhku nasjonalpark, Gildeskål, Meløy og Beiarn (Nr. 1314) ... 390
Des. 14. Forskrift om vern av Ilene naturreservat, Tønsberg (Nr. 1315) ... 394
Des. 14. Forskrift om vern av Presterødkilen naturreservat, Tønsberg (Nr. 1316) ... 396
Des. 14. Forskrift om politivedtekt, Tinn (Nr. 1317) ... 398
Des. 14. Forskrift om kommunalt gebyrregulativ, Modum (Nr. 1318) ... 400
Des. 17. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for fylkes- og kommunale veger (vegliste for
Nord-Trøndelag), Nord-Trøndelag (Nr. 1319) ... 401
Des. 19. Forskrift om tillate vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger 2013 (vegliste for Møre og Romsdal), Møre og Romsdal (Nr. 1320) ... 401
Des. 14. Forskrift om obligatorisk slamtømming av separate avløpsanlegg, Vestby (Nr. 1394) ... 401
Des. 14. Forskrift om forbruksavfall, Vestby (Nr. 1395) ... 403
Des. 14. Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer, Vestby (Nr. 1396) ... 404
Des. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Akershus (Nr. 1397) ... 408
Des. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Hedmark (Nr. 1398) ... 408
Des. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Oppland (Nr. 1399) ... 408
Des. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på kommunale veger, Oslo (Nr. 1400) ... 409
Des. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Østfold (Nr. 1401) ... 409
Des. 15. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog på fylkes- og kommunale veger, Østfold, Akershus og Oslo (Nr. 1402) ... 410
Des. 27. Forskrift om sikkerhetsavgift for bruk av sjøtrafikksentralene ved Kvitsøy, Horten, Fedje og Brevik (Nr. 1404) ... 415
Des. 11. Forskrift om feiing og tilsyn av fyringsanlegg og om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg, Skånland (Nr. 1406) ... 417
Des. 11. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Skånland (Nr. 1407) ... 419
Des. 12. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Sørum (Nr. 1408) ... 423
Des. 12. Forskrift om betalingsregulativ for gebyrer, Nord-Odal (Nr. 1409) ... 427
Des. 12. Forskrift om tvungen tømming av slamavskillere og tette tanker, Nord-Odal (Nr. 1410) ... 427
Des. 6. Forskrift for avfallsbehandling, Hemsedal (Nr. 1425) ... 429
Des. 12. Forskrift om gebyrregulativ for plan-, delings-, bygge- og seksjoneringssaker, Båtsfjord (Nr. 1426) ... 433
Des. 13. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Hamarøy (Nr. 1427) ... 433
Des. 17. Forskrift om regulering av fisket etter rognkjeks i 2013, Nordland, Troms og Finnmark (Nr. 1428) ... 438
Des. 18. Forskrift om hundehold, Tinn (Nr. 1429) ... 439
Des. 19. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Hamar (Nr. 1430) ... 440
Endringsforskrifter 2010 April 14. Endr. i forskrift for vann- og avløpsgebyr, Øvre Eiker (Nr. 1923) ... 338
2012 Sept. 27. Endr. i forskrift om fredning av Nordre Øyeren naturreservat, Enebakk, Fet og Rælingen (Nr. 1128) ... 344
Nov. 22. Endr. i forskrift om forsøk med foretaksmøte i kommunale foretak i Oslo (Nr. 1172) ... 370
Nov. 23. Endr. i forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Telemark, Telemark (Nr. 1173) ... 370
Des. 7. Endr. i forskrift om fisket i den norske del av Grense-Jakobselv, Finnmark (Nr. 1178) ... 374
Des. 7. Endr. i forskrifter om fisket i den norske del av Pasvikelva, Finnmark (Nr. 1179) ... 375
Nov 14. Endr. i bygningsvedtekter, Ringsaker (Nr. 1300) ... 377
Des. 5. Endr. i forskrift om gebyrregulativ for byggesaksbehandling, Skedsmo (Nr. 1405)... 417
Diverse 2012 Jan. 26. Adresseføresegn for Ørskog (Nr. 1127) ... 343
Des. 7. Delegering av Kongens myndighet etter forskrift 20. august 1976 nr. 3002 om fiske i den norske del av Grense-Jakobselv, Finnmark og forskrifter 20. august 1976 nr. 8 om fiske i den norske del av Pasvikelva til Miljøverndepartementet (Nr. 1180) ... 375
Des. 20. Opph. av forskrift om innskrenket fart i farvann ved Osnesgavlen ved Haugesund i Torvastad, Karmøy (Nr. 1403)... 415
Rettelser
Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv.. ... 4. omslagsside
18. juni Nr. 1916 2009 335 Norsk Lovtidend
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 25. januar 2013 Nr. 5 - 2012
18. juni Nr. 1916 2009
Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Eidsberg kommune, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Eidsberg kommunestyre 18. juni 2009 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 6. desember 2012 kl. 16.10.
I. Generelle bestemmelser
Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser og regulativer. De viktigste dokumentene er listet nedenfor:
1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter (nå lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg).
2. Forskrift 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer (nå forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften).
3. Forskrift 18. juni 2009 nr. 1916 om vann- og avløpsgebyrer, Eidsberg kommune, Østfold (dette dokumentet).
4. Øvrige dokumenter:
– Gebyrregulativ
– Gjeldende sanitærreglement i Eidsberg kommune vedtatt i 1988
– Retningslinjer for hovedledninger for vann og avløp i Eidsberg kommune
– Retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bolig- og fritidsbebyggelse i Eidsberg kommune.
§ 1. Forskriftens formål
Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer.
§ 2. Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3.
§ 3. Definisjoner – Abonnent:
– Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles privat stikkledning.
Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent.
– Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.
– Abonnementsgebyr:
Årsgebyrets faste del, som skal dekke en del av kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester
– Boenhet:
Det er en bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/wc og kjøkkendel.
– Borettslag/Andelslag
Hver andel utgjør en abonnent – Engangsgebyr for tilknytning:
Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester.
18. juni Nr. 1916 2009 336 Norsk Lovtidend
– Egne avløpsanlegg
Sanitæranlegg, stikkledninger og felleseide private stikkledninger til og med tilknytningspunktet på kommunens hovedledning.
– Egne drikkevannsanlegg
Sanitæranlegg, stikkledninger og felleseide private stikkledninger til og med anboringsklammeret på kommunens hovedledning.
– Felles privat stikkledning:
Ledning eid i fellesskap av abonnenter tilknyttet via denne til kommunalt ledningsnett.
– Forbruksgebyr:
Årsgebyrets variable del som betales etter målt forbruk.
– Gebyrregulativet:
Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret.
– Kombinerte bygg (næringsvirksomhet – bolig):
Kombinerte bygg består av en eller flere boenheter og en eller flere næringsenheter – Næringsenhet:
Det er et selvstendig lokale (egen enhet som er utleid til næringsvirksomhet.
– Næringsvirksomhet:
Ervervsmessig virksomhet.
– Årsgebyr:
Gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr.
II. Vann- og avløpsgebyrer
§ 4. Gebyrtyper
Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester:
– Engangsgebyr for tilknytning
– Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) – Gebyr for midlertidig tilknytning
– Gebyr for kontroll av vannmåler – Purregebyr
– Avlesningsgebyr.
§ 5. Engangsgebyr for tilknytning
Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller avløpstjenester.
Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett.
Engangsgebyret skal være likt for alle abonnenter og skal betales ved første gangs tilknytning.
Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
Det kan inngås særavtaler med næringsvirksomheter om avvikende engangsgebyr for tilknytning der etablering av tjenesten medfører ekstra høye eller lave kostnader.
§ 6. Årsgebyr
Årsgebyret betales av alle abonnenter og består av to deler:
– abonnementsgebyr – forbruksgebyr.
Samlede abonnementsgebyrer for kommunale vanntjenester skal dekke en del av kommunens faste årskostnader knyttet til vanntjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret.
Samlede abonnementsgebyrer for kommunale avløpstjenester skal dekke en del av kommunens faste årskostnader knyttet til avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret.
Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett.
Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
Abonnementsgebyr
Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori. Alle abonnenter i én brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av gebyrregulativet. Abonnementsgebyret betales etterskuddsvis.
– Abonnementsgebyr for næringsenhet
Betales av alle abonnenter som driver næringsvirksomhet/offentlig virksomhet.
De ulike kategoriene er:
Kategori 1: betaler 1 x ab.gebyr Forbruk < 500 m3
Kategori 2: betaler 5 x ab.gebyr Forbruk = 501–5 000 m3
18. juni Nr. 1916 2009 337 Norsk Lovtidend
Kategori 3: betaler 10 x ab.gebyr Forbruk = 5 001–25 000 m3
Kategori 4: betaler 15 x ab.gebyr Forbruk = 25 001–50 000 m3
Kategori 5: betaler 20 x ab.gebyr Forbruk = 50 001–75 000 m3
Kategori 6: betaler 25 x ab.gebyr Forbruk = 75 001–100 000 m3 Kategori 7: betaler 30 x ab.gebyr Forbruk > 100 000 m3 – Abonnementsgebyr i kombinerte bygg betales pr. enhet
– Abonnementsgebyr i borettslag/andelslag betales pr. enhet – Abonnementsgebyr for boligenhet
Betales av øvrige abonnenter, ref. definisjoner § 3.
Forbruksgebyr
Forbruksgebyret baseres på faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler.
For installasjon og bruk av vannmålere gjelder bestemmelsene i § 7. I særlige tilfeller kan forbruksgebyret baseres på stipulert vannforbruk med de reservasjoner som følger av disse forskrifter.
Pris pr. m3 fremkommer av gebyrregulativet.
For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 8.
§ 7. Bruk av vannmåler
For eiendommer med installert vannmåler gjelder følgende:
– Måleren er kommunens eiendom og selve måleren bekostes av kommunen. Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på måleren, tilpasset forbruket.
– Kommunen skal ha adgang til vannmåleren for inspeksjon og kontrollavlesning til varslet dato og tid.
Vannmåleren må plasseres frostfritt og slik at den er lett tilgjengelig både for avlesning og kontroll.
– Blir en måler som er i bruk borte eller skadet, skal abonnenten omgående melde dette til kommunen.
Kommunen forbeholder seg rett til å kreve full erstatning for tap eller skade. Når vannmåler er montert, kan denne ikke fjernes uten kommunens samtykke. Plomberte målere kan kun åpnes etter tillatelse fra kommunen.
– Abonnenten må selv bekoste installasjon av vannmåler og ev. flytting av måleren. Installasjon av måler skal utføres av en godkjent rørlegger i samsvar med det til enhver tid gjeldende reglement. Etter montasje skal vannmåleren plomberes av kommunen eller av godkjent rørlegger engasjert av kommunen.
– Kommunen kan til enhver tid, ev. etter skriftlig søknad fra leieren, foreta kontroll av vannmålere som er i bruk.
Viser kontrollen et avvik på mer enn 5%, foretas justering av årsgebyret for foregående år og eventuell utskifting av måleren skjer uten kostnad for leieren. I motsatt fall kan abonnenten belastes med omkostningene (Gebyr for kontroll av vannmåler).
– Dersom det ikke lar seg gjøre å beregne feilmålte mengder nøyaktig, uten at dette medfører store kostnader, justeres gebyret for den perioden det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen ble påvist, og/eller etter at den er utbedret.
– Avlesning av vannmåleren foretas én gang hvert år. Abonnenten foretar avlesning og innmelding innen den fastsatte frist.
– Dersom avlesning av vannmåler ikke utføres til bestemt tid eller dersom data ikke innmeldes til kommunen blir et purregebyr fakturert abonnenten. Kommunen kan ev. selv velge å foreta avlesning av forbruket for abonnentens regning (avlesningsgebyr).
– Størrelsen på gebyr for kontroll av vannmåler, purregebyret og avlesningsgebyret fastsettes av kommunen og fremgår av gebyrregulativet.
For installasjon og bruk av vannmålere gjelder for øvrig kommunens tekniske bestemmelser, gjeldende sanitærreglement, jf. I. Generelle bestemmelser.
Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten gjennom årsgebyret.
§ 8. Avvik i årsgebyret
For gårdsbruk eller andre abonnenter hvor avløpsmengden er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, må måling anordnes slik at gebyr kan beregnes så vel for vann som for avløp. Det vil kunne være nødvendig å måle på flere steder. Så vel kommunen som den gebyrpliktige kan, når dette er teknisk gjennomførbart innenfor en på forhånd avtalt kostnadsramme, kreve en egen måling av vannmengde når det er lite samsvar mellom vannforbruk og avløpsmengde. Forbruksgebyret for avløp kan i særlige tilfeller baseres på stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp).
For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene.
Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene.
§ 9. Midlertidig tilknytning
Midlertidig tilknytning gjelder for arbeidsbrakker og annen bebyggelse av midlertidig art med innlagt vann, som skal brukes kun en begrenset periode.
14. april Nr. 1923 2010 338 Norsk Lovtidend
Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av gebyrregulativet.
Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen.
Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. For øvrig gjelder kommunens Tekniske bestemmelser.
§ 10. Pålegg om utbedring
Hver abonnent er ansvarlig for egne avløps- og drikkevannsanlegg, jf. § 3. Dersom abonnenten også har «privat»
vann, skal dette være fysisk adskilt fra kommunalt vann (hygieniske grunner).
Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensningsloven
§ 7. Iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget, kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf.
forurensningsloven § 74.
Kommunen kan henstille til abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket.
Kostnader i forbindelse med lekkasjer bæres av abonnenten. Herunder også betaling for vann og avløp. Dersom lekkasjevannet beviselig ikke belastes kommunens avløpsnett, kan deler av forbruksgebyret frafalles.
§ 11. Innbetaling av gebyrer
Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene.
Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse (byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning.
Innbetaling av årsgebyret fordeles på to terminer. Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år.
Forbruksgebyr innkreves på egen faktura første termin basert på fjorårets forbruk. Purregebyr (jf. § 7) og avlesningsgebyr (jf. § 7) innkreves på samme faktura første termin. Abonnementsgebyr for inneværende år innkreves i andre termin.
Gebyr for kontroll av vannmåler (jf. § 7) og gebyr for midlertidig tilknytning (jf. § 9) faktureres særskilt.
Basert på søknad til kommunen kan abonnenten få fritak for årsgebyret når eiendommen fysisk frakobles kommunalt ledningsnett. Abonnementet opphører når mottatt melding om at anboringspunktet er plombert (jf. § 7), er bekreftet av kommunen. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning.
Både frakobling og ny tilknytning forutsettes utført for abonnentens kostnad, og etter kommunens anvisning.
III. Avsluttende bestemmelser
§ 12. Innkreving av gebyrer
Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter panteloven § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt. Dette innebærer at forskrift 18. desember 1987 nr. 977 om rentegodtgjørelse når eiendomsskatt blir betalt for sent eller tilbakebetalt, også gjelder for vann- og avløpsgebyrer.
§ 13. Vedtaksmyndighet
Vedtak etter denne forskrift fattes av administrasjonssjefen eller den han bemyndiger.
§ 14. Klage
Når det fattes enkeltvedtak etter denne forskrift skal den/de vedtaket gjelder informeres om den klageadgang som er bestemt i forvaltningsloven. Klagen sendes til den instans som har fattet vedtaket.
Vedtak om gebyrenes størrelse, som fremkommer av gebyrregulativet, regnes som forskrift, jf.
forvaltningslovens § 2 første ledd c). Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages.
§ 15. Overgangsregler
Overgang fra dagens ordning til ny gebyrmodell for engangsgebyr for tilknytning (jf. § 5), vil skje trinnvis over en periode på 3 år. § 5 trer i kraft 1. januar 2008.
Gjeldende modell og størrelse på gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
§ 16. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2009.
Samtidig oppheves forskrift 28. april 2005 nr. 1824 om vann- og avløpsgebyrer, Eidsberg kommune, Østfold.
14. april Nr. 1923 2010
Forskrift om endring i forskrift for vann- og avløpsgebyr, Øvre Eiker kommune, Buskerud
Hjemmel: Fastsatt av Øvre Eiker kommunestyre 14. april 2010 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11–2 annet ledd, jf. lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 2. Kunngjort 6. desember 2012 kl. 16.10.
11. mars Nr. 1925 2010 339 Norsk Lovtidend
I
I forskrift 16. desember 2009 nr. 1877 for vann- og avløpsgebyr, Øvre Eiker kommune, Buskerud gjøres følgende endring:
§ 4–3 skal lyde:
Vannmåler som overfor kommunen skal nyttes som grunnlag for regning av årsgebyr, bekostes av kommunen.
Vannmålere ut over dette bekostes av abonnenten. Installasjon av vannmåler bekostes av abonnenten.
Endringene trer i kraft 1. januar 2011.
16. feb. Nr. 1924 2010
Forskrift om tilsyn i bygninger, områder, virksomheter, mm., Trøgstad kommune, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Trøgstad kommunestyre 16. februar 2010 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 13 fjerde ledd. Kunngjort 13. desember 2012 kl. 15.40.
§ 1. Formål
Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om tilsyn bidra til å forebygge brann i nærmere bestemte bygninger, områder og virksomheter, som ikke omfattes av brann- og eksplosjonsvernloven bestemmelser om særskilte brannobjekter § 13, 1. ledd.
§ 2. Virkeområde
Den lokale forskriften gjelder følgende bygninger, områder eller virksomheter i kommunen:
– asylmottak
– boenheter for hjemmeboende pleie- og omsorgstrengende som ikke faller inn under særskilt brannobjekt – forsamlingslokaler og serveringssteder som ikke faller inn under særskilt brannobjekt
– båtopplag – campingplasser.
Tilsyn i andre bygninger, områder eller virksomheter kan utføres etter enkeltvedtak, jf. brann- og eksplosjonslovens § 13 fjerde ledd.
§ 3. Gjennomføring av tilsyn
Tilsyn med bygninger, områder som følger av § 2 kan gjennomføres der hvor tilsynsmyndigheten vurderer behov for dette. Det gjennomføres som hovedregel tilsyn en gang hvert 4. år. Tidsintervallet kan vurderes gjort kortere eller lengre.
Tilsynsmyndigheten skal varsle eier og/eller bruker i god tid før tilsynet, med mindre det er mistanke om overhengende fare.
Den som utfører tilsynet skal vurdere forhold som har betydning for brannsikkerheten, herunder forhold som kan påvirke sannsynligheten for brann og tiltak for å begrense konsekvensene ved en eventuell brann.
Gjennom tilsynet skal det vurderes om det er hensiktsmessig å la kravene til særskilte brannobjekt i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn gjelde helt eller delvis.
§ 4. Myndighet
Den myndighet som er tillagt kommunestyret delegeres til brannsjefen.
§ 5. Pålegg
Brannsjefen kan gi pålegg om retting av avvik i henhold til gjeldende lovgivning eller gjennomføring av nødvendige sikringstiltak i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven § 14.
§ 6. Klage
Vedtak truffet av brannsjefen etter delegert myndighet, kan påklages i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven
§ 41.
§ 7. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft omgående.
11. mars Nr. 1925 2010
Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Nesset kommune, Møre og Romsdal
Hjemmel: Fastsatt av Nesset kommunestyre 11. mars 2010 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 21, forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften), jf. også lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Kunngjort 3.
januar 2013 kl. 15.25.
11. mars Nr. 1925 2010 340 Norsk Lovtidend
1. Adressemyndighet
Teknisk drift er kommunens adressemyndighet. Adressemyndigheten har ansvar for adresseforvaltningen i kommunen med tildeling av offisielle adresser etter reglene i delingsloven og tilhørende forskrifter, samt saksforberedende arbeid knyttet til navnsetting og skrivemåte av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn.
2. Navnemyndighet
Utvalg for helse, oppvekst og kultur (HOK-utvalg) er kommunens navnemyndighet og har ansvar for navnsetting og gjør herunder vedtak om skrivemåten av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn.
Navnemyndigheten er ansvarlig for å avgi uttalelse på kommunens vegne om skrivemåten av stedsnavn/adressenavn som kommunen ikke har vedtaksretten for.
3. Offisiell adresse
Med offisiell adresse menes:
a) Vegadresse angitt med vegnavn, adressenummer (husnummer) og eventuell bokstav, eller:
b) Matrikkeladresse, angitt med gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller undernummer, med tilhørende adressenavn.
Til offisiell adresse kan òg medhøre et bolignummer.
Navnemyndigheten gjør vedtak om hvor det skal innføres vegadresser i kommunen.
4. Nærmere om adressemyndighetens og navnemyndighetens arbeid
Ved innføring av vegadresser lager adressemyndigheten kartoversikt som viser de enkelte adresseparseller (veger) med angitt start- og endepunkt, og tildelte adressenummer (husnummer) etter reglene slik de fremgår av Håndbok i kommunal adressetildeling, del 1 og del 2. Navnemyndigheten bestemmer navn og skrivemåte for de enkelte adresseparseller, og eventuelle tilleggsnavn (navn på f.eks. boligfelt). Aktuelle foreninger, lag og enkeltpersoner i kommunen bør gis anledning til å komme med forslag til navn. For nye områder/boligfelt hvor vegadresser skal benyttes, bør opplegget for adressering og navnsetting skje samtidig med behandling av reguleringsplan, slik at ikke «tilfeldige» navn kommer i varig bruk. I områder med matrikkeladresser bestemmer navnemyndigheten adressenavn. Som hovedregel benyttes gårdsnavn for alle matrikkeladresser under det enkelte gårdsnummer, og eventuelt et tilleggsnavn. Gårdsnavn kan utelates, dersom dette gir misvisende informasjon. Da skal imidlertid et annet navn benyttes.
5. Skilting
Kommunen er ansvarlig for oppsetting og vedlikehold av vegskilt og andre adressenavnskilt.
Enhver grunneier eller fester som får tildelt adressenummer til bygg eller eiendom i vegadresse, har plikt til å bekoste, sette opp og vedlikeholde nummerskilt og eventuelt nødvendige henvisningsskilt på eiendommen etter nærmere regler angitt i pkt. 6.
For eksisterende bygg/eiendommer som får tildelt adressenummer i vegadresse, skal nummerskilt være oppsatt innen ett år etter at adressetildelingen er gjort kjent. For nye bygg skal nummerskilt være oppsatt før bygget tas i bruk.
Adressemyndigheten skal føre kontroll med at ovenstående regler blir fulgt og gi de nødvendige pålegg.
Pålegg som ikke imøtekommes, kan adressemyndigheten la utføre på eiers/festers bekostning.
6. Skiltenes plassering, materiale og utførelse mv.
6.1 Nummerskilt og ev. tilleggsskilt skal plasseres slik at det er tydelig hvilket bygg/eiendom de hører til. Skiltene skal være lett synlige fra den vegen de hører til, og holdes rene og hele med tydelige tall og eventuelt bokstaver. Samtidig bør skiltene plasseres slik at de er lesbare i mørket.
6.2 Nummerskilt skal som hovedregel stå ca. 2,5 m over bakken, og såvidt mulig til høyre for alle inngangsdører og innkjørsler fra veg.
6.3 Der hvor skiltet vanskelig kan sees fra vegen, skal nummerskiltet anbringes i passende høyde på port, innhegning, stolpe eller annet egnet sted, og såvidt mulig til høyre for inngang/innkjørsel.
6.4 Vender nummerskiltet mot annen veg enn den adressen er knyttet til, bør adressen angis med særlig henvisningsskilt. Dette settes under nummerskiltet.
6.5 Selv om eiendommen ikke har inngang eller innkjørsel fra den veg som nummeret er knyttet til, bør det settes opp vanlig nummerskilt til vegen. Under nummerskiltet skal det plasseres henvisningsskilt som angir fra hvilken veg eiendommen har adkomst.
6.6 Hvor adressemyndigheten finner det påkrevd, kan det forlanges oppsatt suppleringsskilt ved hovedveg foruten ved de enkelte hus eller de enkelte innganger.
6.7 Huseier plikter å sørge for at nummerskilt og henvisningsskilt er godt synlige, og ikke er skjult av trær, busker, andre skilt mv.
6.8 Nummerskilt og tilleggsskilt bør være av aluminium eller annet rustfritt og holdbart materiale. De skal festes solid, rustfritt og holdbart.
6.9 Skiltene bør ha svarte tall og ev. bokstaver, samt svart kantbord på hvit eller hvitaktig reflekterende bunn.
17. nov. Nr. 1553 2011 341 Norsk Lovtidend
6.10 Størrelsen på nummerskilt og henvisningsskilt bør være i samsvar med Statens vegvesens skiltnormer, hhv.
skilt 770 og 766, slik som vist i håndbok til delingsloven.
6.11 Andre skilttyper kan, etter godkjenning av adressemyndigheten, benyttes. Slike skilt må også være av varig materiale, ha tydelige tall og tilfredsstillende kontrast mot bakgrunnen.
7. Ikrafttreden
Disse bestemmelser trer i kraft straks.
18. mai Nr. 1552 2011
Forskrift om gebyrer for feiing og tilsyn av piper og ildsteder, Trøgstad kommune, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Trøgstad kommunestyre 18. mai 2011 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28. Kunngjort 13. desember 2012 kl. 15.40.
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften gjelder gebyrer for kommunens utførelse av tilsyn og feiing etter brannvernloven § 11 bokstav b og h, og forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn kap. 7.
§ 2. Kommunens plikter
Feiing skal utføres etter behov, og minst hvert 4. år. Kommunen avgjør hyppigheten av feiingen. Tilsyn skal gjennomføres hvert 4. år. Før feiing og tilsyn skal eier varsles skriftlig. Feiing skal utføres på en fagmessig forsvarlig måte. Sot skal fjernes av feieren. Eier skal skriftlig underrettes om arbeidet som er gjort, og om eventuelle avvik.
§ 3. Eiers plikter
Eier skal stenge spjeld, legge frem stige, og sørge for fri adkomst til fyringsanlegg. Han/hun plikter å ha forsvarlig stige/anlegg for utvendig tilgang til skorstein der det ikke er feieluke på loft.
§ 4. Årsgebyr
Eier/hjemmelshaver skal betale et årlig gebyr til kommunen for hver skorstein som er i bruk. Dette skal dekke kommunens nødvendige kostnader forbundet med administrasjon og utførelse av feiing og tilsyn. Ved beregning av gebyrets størrelse skal den gjennomsnittlige årlige kostnad over en 4-årsperiode legges til grunn. Gebyret fremgår av gebyrregulativet, og fastsettes av kommunestyret.
§ 5. Engangsgebyr
Kommunen kan fastsette gebyr for frivillig feiing som ikke er lovpålagt, og som foretas etter anmodning fra eier.
Dette gjelder ekstra feiing, feiing av hytter/fritidshus, og lignende.
Videre kan kommunen ta engangsgebyr for behandling av tiltak på skorsteiner og ildsteder etter plan- og bygningslovens § 20–1 f). Gebyret fremgår av gebyrregulativet, og fastsettes av kommunestyret.
§ 6. Betaling
Årsgebyr faktureres sammen med kommunens øvrige årsgebyrer. Engangsgebyr faktureres etter utført tjeneste.
Påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling, og inndrivelse av gebyr, gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om «eigedomsskatt til kommunane»
§ 26 og § 27.
§ 7. Klage
Vedtak fattet etter den forskrift kan påklages jf. forvaltningslovens § 27 og § 28. Fylkesmannen er klageinstans i slike saker. Fastsettelse av gebyrers størrelse i henhold til gebyrregulativ anses ikke som enkeltvedtak, og kan derfor ikke påklages jf. forvaltningslovens § 2 første ledd.
§ 8. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra 18. mai 2011.
17. nov. Nr. 1553 2011
Forskrift om tildeling av omsorgsbolig, Arendal kommune, Aust-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Arendal bystyre 17. november 2011 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 6. Kunngjort 13. desember 2012 kl. 15.40.
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1. Formål
Forskriften skal legge til rette for at personer som ønsker det skal ha mulighet til å bo i eget hjem så lenge som mulig, samtidig som det gis trygghet for at hjelpeapparatet er tilgjengelig når behovet for tjenester oppstår.
Forskriften gjelder boforhold som har sin forankring i avtale om bruksrett til husrom mot vederlag, jf.
husleieloven § 1–1. Forskriften gjelder ikke opphold i institusjon og midlertidig bolig.
17. nov. Nr. 1553 2011 342 Norsk Lovtidend
§ 2. Omsorgsbolig
En omsorgsbolig er en bolig som er tilrettelagt slik at beboere etter behov skal kunne motta heldøgns pleie og omsorg. Kommunens omsorgsboliger er:
1. Omsorgsbolig med base 2. Omsorgsbolig uten base
3. Boliger til utviklingshemmede/rus/psykiatri med base 4. Boliger til utviklingshemmede/rus/psykiatri uten base.
§ 3. Målgruppe
Målgruppen omfatter personer med behov for omfattende oppfølgning, pleie og omsorg.
Kapittel 2. Grunnvilkår for å få tildelt omsorgsbolig
§ 4. Nåværende boforhold
Søker må på søknadstidspunktet være, eller være i ferd med å bli, uten egnet bolig, ha lovlig opphold i Norge og ha bodd i Arendal kommune de siste 2 årene. Botiden må dokumenteres ved utskrift fra Arendal Folkeregister.
I særlige tilfeller kan det gjøres unntak både fra kravet om faktisk botid og kravet til dokumentasjon av denne, dersom kravet fremstår som urimelig.
§ 5. Søkere med behov for oppfølgning, jf. § 2 nr. 3 og 4
Søker må ved hjelp av hjelpetiltak, herunder tilgjengelige botrenings-, booppfølgings- eller lignende hjelpetiltak kunne mestre bosituasjonen.
Hjelpetiltak som anses nødvendige for at søker skal kunne mestre bosituasjonen, skal spesifiseres og forelegges søker til uttalelse og godkjennelse, før de tas inn som vilkår i et positivt vedtak.
Aksepterte hjelpetiltak skal danne grunnlag for en samarbeidsavtale mellom søker og kommunen.
Dersom søker ikke ønsker å benytte seg av tilbudte hjelpetiltak som anses å være nødvendige for å mestre bosituasjonen, kan søknaden avslås.
Kapittel 3. Prioritering mellom søkere som fyller grunnkravene
§ 6. Prioritering
Er antall søkere som fyller grunnvilkårene § 4 og § 5 større enn samlet antall omsorgsboliger til disposisjon, skal det foretas en prioritering mellom ellers kvalifiserte søkere. Ved prioriteringen skal det legges vekt på graden av hjelpebehov, og spesielt behovet for pleie- og omsorgstjenester.
Søkere som etter en samlet vurdering synes å ha de mest påtrengende bolig- og hjelpebehov, skal prioriteres. Ved prioritering skal det tas særlig hensyn til personer med særskilt behov for tilpasset bolig for å hindre/utsette institusjonsplass.
Dersom egnet bolig ikke er ledig for prioriterte søkere på vedtakstidspunktet, skal søker føres opp på venteliste for aktuell boligtype. Det er ikke klageadgang på denne avgjørelsen.
Kapittel 4. Saksbehandling m.m.
§ 7. Søknad
Søknad om omsorgsbolig skal sendes Arendal kommune.
§ 8. Vedtak
Den som er tildelt myndighet av bystyret fatter vedtak etter denne forskrift. Vedtak etter denne forskrift er å anse som enkeltvedtak med klageadgang etter forvaltningslovens regler.
Et positivt vedtak om leie av kommunal bolig skal angi den type bolig søker skal tildeles, leiekontraktens lengde, forutsetninger vedrørende fysisk tilgjengelighet til boligen samt eventuelle aksepterte hjelpetiltak.
Dersom søknaden avslås fordi søker ikke har akseptert nødvendige hjelpetiltak, jf. § 5, skal de ikke-aksepterte hjelpetiltakene spesifiseres i avslagsvedtaket.
§ 9. Leietid
Et positivt vedtak om leie av kommunal bolig skal som hovedregel angi at søker skal gis en tidsubestemt leieavtale.
Søkere som har et midlertidig behov for omsorgsbolig, og som anses å være i stand til selv å skaffe egnet bolig i overskuelig fremtid, kan etter en konkret vurdering gis positivt vedtak med tidsbestemt leieavtale med varighet inntil 3 år.
§ 10. Bortfall av positivt vedtak om leie av kommunal bolig Vedtaket skal bortfalle når:
1) søker uten saklig grunn avslår boligtilbud,
2) søkers situasjon er endret fra søknadstidspunktet til tidspunktet for inngåelse av leiekontrakt, og søker ikke lenger fyller grunnkravene for omsorgsbolig.
Dersom vedtak om omsorgsbolig faller bort etter denne bestemmelsen, skal det fattes eget vedtak om bortfall.
26. jan. Nr. 1127 2012 343 Norsk Lovtidend
§ 11. Oppfyllelse av positivt vedtak om omsorgsbolig
Vedtaket anses oppfylt ved inngåelse av leiekontrakt i henhold til vedtaket.
§ 12. Nytt vedtak ved utløp av leiekontrakt
Nytt positivt vedtak om leie av kommunal bolig, jf. § 9 2. ledd, skal fattes etter søknad dersom leietaker ved utløpet av leiekontrakten til nåværende omsorgsbolig oppfyller grunnvilkårene i § 4 og § 5.
Søknaden kan avslås dersom det foreligger mislighold av nåværende leiekontrakt eller av samarbeidsavtale inngått i henhold til § 5.
Når kommunen fatter nytt vedtak om omsorgsbolig, vurderer kommunen samtidig hvorvidt søker skal tildeles annen egnet bolig tilpasset søkers nåværende situasjon.
§ 13. Klageadgang
Vedtak fattet i medhold av denne forskrift kan påklages til Arendal kommunes klageutvalg. Klagen sendes den instans som har fattet vedtaket. Klagefrist er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til søker.
Gjenstand for klageadgang ved eventuelt positivt vedtak er boligens egnethet mht. type bolig, antall rom og fysisk tilgjengelighet til boligen samt leietid hvis denne er under tre år.
Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser
§ 14. Utfyllende bestemmelser
Bystyret kan gi instruks til forskriften.
§ 15. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft 1. januar 2012.
26. jan. Nr. 1127 2012
Adresseføresegn for Ørskog kommune, Møre og Romsdal
Heimel: Fastsett av Ørskog kommunestyre 26. januar 2012 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 21 og forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 59. Kunngjort 6. desember 2012 kl. 16.10.
§ 1. Heimelen til adresseføresegna er lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) med føresegn.
§ 2. Mynde som gjeld adressering er lagt til Teknisk avdeling. Avdelinga skal syte for at adresseringa vert løyst i samsvar med reglane i lov, føresegner og Statens kartverk sin adressevegleiar. Teknisk avdeling skal så tidleg råd er sende kart med innteikna vegparsellar til Namnemynda for namnsetjing.
§ 3. Mynde som gjeld arbeid med namn, er lagt til ei eiga namnenemnd, som kommunal nemnd. Nemnda skal syte for å utarbeide framlegg til val av adressenamn (vegnamn), og handsame framlegga før godkjenning i kommunestyret. Offentleg høyring skal vere ein del av prossessen. Namnenemnda skal bidra til at namna vert lagt fram for Namnekonsulenttenesta ved Universitetet i Bergen, som skal gje råd til kommunen. Statens kartverk vert gjort kjent med vedtaka.
§ 4. Ørskog kommune skal ha ein adresseplan for heile kommunen. Han skal femne om alle vegar som er opne for allmenn ferdsel. Adresseplanen skal vise oppdeling av vegnettet i adresseparsellar, offentleg og privat eigde. Alle bustadeigedomar, verksemder og offentlege institusjonar skal så langt det er råd ha vegadresse.
§ 5. For adressenummer (husnummer) kan ein etter forholda på staden velje mellom kantsystemet eller avstandssystemet. Ved bruk av avstandssystemet er adressenummeret talet på 10-metrar frå starten av vegen.
§ 6. Adressenummeret skal ha oddetal på høgre side av vegen og partal på venstre side, anten det er kantsystemet (det tradisjonelle) eller avstandssystemet som vert nytta.
§ 7. Oppsetjing av adressenamnskilt (vegnamnskilt): For riks- og fylkesvegar er oppgåva lagt til Statens vegvesen.
For kommunale vegar og andre vegar som er opne for allmenn ferdsel skal kommunen syte for skilting.
§ 8. Oppsetjing av adressenummerskilt: Eigar av eigedom som har fått brev frå kommunen om tildelt adresse, skal syte for å skaffe og setje opp adressenummerskiltet, og syte for at skiltet er godt leseleg frå den vegen eigedomen har adresse til. Vert adressenummerskilt ikkje sett opp innan eit år, kan kommunen setje det opp for eigaren si rekning.
For nybygg skal adressenummerskilt vere sett opp før bruksløyve vert gjeve.
§ 9. Kommunen rår til at det vert nytta standard adressenummerskilt. Desse er 15 cm høge, med kvit eller lys botn og svart bord langs kanten. Tala (og eventuell bokstav) skal vere 10 cm høge. Strekbreidde 1 cm. Om ein nyttar anna type skilt, må ein sjå til at desse er like gode som standardskilta, og like varige.
§ 10. Skilta bør setjast opp på høgre sida av inngangsdør om mogeleg. Plassering ca 2,5 m over bakken kan vere ein hovudregel. Når avstanden mellom vegen og bygning med adresse er for lang til å lese skiltet, må det setjast opp på stolpe ved vegen.
27. sept. Nr. 1128 2012 344 Norsk Lovtidend
§ 11. Om namning av vegar: At namnesak startar, skal kunngjerast i lokalavis og på kommunens si heimeside på nettet med oppmoding om å kome med råd om namn.
§ 12. Denne føresegna tek til å gjelde så snart ho er godkjent av Ørskog kommunestyre.
27. sept. Nr. 1128 2012
Forskrift om endring i forskrift om fredning av Nordre Øyeren naturreservat, Enebakk, Fet og Rælingen kommuner, Akershus
Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 13. november 2012 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, jf. delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572, forskrift 5. desember 1975 nr. 11 om fredning av Nordre Øyeren naturreservat, Enebakk, Fet og Rælingen kommuner, Akershus punkt IV nr. 4.7 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 6.
desember 2012 kl. 16.10.
I
I forskrift 5. desember 1975 nr. 11 om fredning av Nordre Øyeren naturreservat, Enebakk, Fet og Rælingen kommuner, Akershus gjøres følgende endringer:
Punkt II femte ledd skal lyde:
Rælingen kommune:
76/1, 76/2, 77/1, 77/3, 78/1, 79/1, 80/1, 80/4, 80/7, 81/4, 81/7, 81/9, 81/10, 81/71, 82/1, 82/15, 82/46, 83/1, 83/10, 83/12, 83/13, 84/2, 85/1, 85/2, 86/1, 86/8, 87/1, 87/2, 87/4, 87/6, 87/7, 87/9, 87/10, 87/24, 87/25, 87/28, 88/2, 88/3, 88/10, 89/3, 90/1, 91/1, 91/3, 92/1, 92/4, 92/6, 93/1, 93/69, 94/1, 94/6, 94/7, 94/9, 94/21, 95/1, 96/6, 96/13, 97/2, 98/1, 98/2, 98/3, 98/4, 98/8, 98/9, 98/24, 98/74, 98/79, 98/84, 99/1, 99/13, 99/14, 101/1, 101/8, 101/11, 101/19, 101/21, 101/29, 101/98, 102/1, 103/4, 103/240, 104/8, 104/322, 104/376, 107/3, 107/4, 107/5, 108/1, 108/2, 108/3, 108/4, 108/5, 108/6, 108/7, 108/8, 108/9, 108/10, 108/11, 108/12.
Nytt siste ledd i punkt II skal lyde:
Grensene for ferdselssonene i kap IV. nr. 4.2 fremgår av kart i målestokk 1:40 000 datert Direktoratet for naturforvaltning august 2012.
Punkt IV nr. 1 Plante- og dyrelivet skal lyde:
1.1. Vegetasjon på land og i vann er fredet mot all skade og ødeleggelse som ikke følger av tillatt ferdsel eller annen virksomhet nevnt under punktene 4-5 nedenfor.
1.2. Ville pattedyr og fugler, herunder deres hi, reir, egg og unger, er fredet mot skade og ødeleggelse av enhver art. I reservatet er all jakt forbudt. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser for jakt.
1.3. Nye plante- og dyrearter må ikke utsettes i området.
Punkt IV nr. 4 Ferdsel – Fiske skal lyde:
4.1 Hele verneområdet
4.1.1 All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om ferdselen i området.
4.1.2 Motorisert ferdsel til lands er forbudt. Forbudet gjelder også på islagte vann.
4.1.3 Bruk av vannscooter og lignende vannjetdrevne fartøy er forbudt. Landing med luftfartøy og lavtflygning under 300 meter er forbudt.
4.1.4 Bruk av motoriserte modellfly, modellbåter og lignende er forbudt.
4.1.5 Fiske er tillatt i samsvar med gjeldende lovverk så fremt det ikke er i strid med bestemmelser i verneforskriften.
4.1.6 Det er båndtvang for hund hele året.
4.1.7 Forbudet i 4.1.2 gjelder ikke for motorisert ferdsel i landbruksøyemed og annen virksomhet nevnt i IV nr. 5.
4.1.8 Ferdselsbestemmelsene i nr. 4 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten.
Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.
4.2 Områder med særlige ferdselsbegrensninger
4.2.1 Nord for fastsatt grenselinje mellom Sofiedal–Blesavika er høyeste tillatte hastighet for motordrevne fartøyer til vanns 5 knop. I en sone på 25 meter på begge sider av merket båtled fastsatt av forvaltningsmyndigheten, fra grenselinjen nord på Gjushaugsand til grenselinjen Sofiedal–Blesavika, er høyeste tillatte hastighet 15 knop.
4.2.2 I områdene Svelle, Snekkervika og Monsrudvika med området sør for Rossholmen, angitt som sone 1 på ferdselskartet, er det i periodene fra og med 15. mars til og med 15. mai og fra og med 15. august til og med 15. november forbud mot all ferdsel på land, inkludert ferdsel på tørrlagte mudderbankområder, og all ferdsel på sjø, herunder bruk av motorbåt, kano, kajakk, surfebrett, seilbrett, kite og lignende.
25. okt. Nr. 1130 2012 345 Norsk Lovtidend
4.2.3 Forbudet i 4.2.2 gjelder ikke for:
a. Ferdsel på sjø med motorbåt og lignende farkost som nevnt i 4.2.2 i en sone på 25 meter på begge sider av merket båtled fastsatt av forvaltningsmyndigheten.
b. Ferdsel med båt og lignende farkost som nevnt i 4.2.2 mellom eksisterende fortøyningsplass på fastland og merket båtled.
c. Ferdsel i landbruksvirksomhet og annen virksomhet nevnt i kap. IV nr. 5.
4.2.4 I et område på søndre del av Årnestangen syd for fugletårnet, angitt som sone 2 på ferdselskartet, er all ferdsel forbudt hele året, med unntak av ferdsel på sti oppmerket av forvaltningsmyndigheten.
4.2.5 På øyene Karte og Rossholmsand, angitt som sone 3 på ferdselskartet, er ilandstigning forbudt i perioden fra og med 15. mai til og med 15. august.
II
Forskrift 29. juni 1983 nr. 4313 om jakt i Nordre Øyeren naturreservat oppheves.
III Endringene trer i kraft 1. januar 2013.
27. sept. Nr. 1129 2012
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Arendal kommune, Aust-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Arendal bystyre 27. september 2012 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8. Kunngjort 6. desember 2012 kl. 16.10.
I
Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Arendal kommune.
II
Minsteareal for godkjenning av vald og fellingstillatelser er som angitt i tabellen:
Område Elg Hjort Rådyr Bever
Gamle Øyestad, Arendal og Moland
kommuner 3 500 daa 15 000 daa 500 daa Åpnet
Gamle Tromøy kommune 2 500 daa 15 000 daa 200 daa Åpnet
Gamle Hisøy kommune 750 daa 15 000 daa 100 daa Åpnet
III
Forskriften trer i kraft straks og samtidig oppheves følgende forskrifter:
– Det som gjelder Arendal kommune i forskrift 5. juli 2001 nr. 1035 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Arendal, Bykle, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand og Åmli kommuner, Aust-Agder.
– Forskrift 12. mai 2005 nr. 450 om jakt på hjortevilt, Arendal kommune, Aust-Agder.
25. okt. Nr. 1130 2012
Forskrift om vann- og avløpsgebyr, Molde kommune, Møre og Romsdal
Hjemmel: Fastsatt av Molde kommunestyre 25. oktober 2012 med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 16–1 annet ledd og § 11–4. Kunngjort 6. desember 2012 kl. 16.10.
1. Generelle bestemmelser
Kommunens abonnenter betaler gebyrer for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten og kommunen er regulert av statlige lover og forskrifter samt av kommunale forskrifter og abonnementsvilkår. Viktige bestemmelser når det gjelder vann- og avløpsgebyrer, er følgende:
– Lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg
– Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 16 om kommunale vann- og avløpsgebyrer
– Forskrift 25. oktober 2012 nr. 1130 om vann- og avløpsgebyr, Molde kommune, Møre og Romsdal (dette dokumentet)
– Gebyrregulativ for det enkelte år Øvrige dokumenter:
– Gjeldende abonnementsvilkår for vann og avløp i Molde kommune (tekniske og administrative bestemmelser) – Norsk Standard NS3940 – Arealberegning av bygg
25. okt. Nr. 1130 2012 346 Norsk Lovtidend
§ 1–1. Definisjoner
I denne forskriften menes med:
a) Sanitærinstallasjoner/innvendige vann- og avløpsinstallasjoner: Abonnenteide rør, installasjoner og utstyr innenfor husets yttervegg, som er tilknyttet vann- og/eller avløpsanlegg.
b) Privat stikkledning: Ledning eid av abonnenten som knytter sanitærinstallasjonene til kommunalt nett. For vann regnes ledningen fra bygningen til hovedvannledningen inklusive anboringsklaven. For avløp og overvann regnes ledningene fra bygningen til hovedledningen inklusive grenrør på hovedledningen.
c) Abonnement: Avtale mellom abonnent og kommunen om vannforsynings- og/eller avløpstjenester gjennom tilknytning av sanitærinstallasjoner og private vann- og avløpsanlegg til kommunens vann- og avløpsanlegg.
Det er ikke en betingelse at avtalen er skriftlig. Avtale om tilknytning via privat fellesledning regnes som abonnement.
d) Abonnent: Eier av eiendom som er tilknyttet kommunens vannforsynings- og/eller avløpsanlegg, eller som er godkjent eller krevd tilknyttet. Fester av eiendom skal stå som abonnent når gjenstående festetid da gebyrplikten inntrådte var 30 år eller mer, eller fester har rett til å få festeavtalen forlenget slik at samlet festetid fra gebyrplikten inntrådte vil kunne bli 30 år eller mer.
e) Eiendom: Fast eiendom registrert som selvstendig enhet i Matrikkelen. Seksjon etablert i henhold til lovgivningen om eierseksjoner regnes som selvstendig eiendom.
f) Bygg: Bygning/konstruksjon/byggverk med eget bygningsnummer.
g) Fritidsbolig: Bygning som er registrert som fritidsbolig i Matrikkelen (bygningstype 161–163).
h) Bruksareal (BRA): Bruksareal for en bygning eller bruksenhet som er registrert i Matrikkelen og beregnet i henhold til NS 3940.
i) Avløpsvann: Både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann.
j) Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet.
k) Foreningslokaler, lokaler for private sammenslutninger: Lokaler for frivillig virksomhet/annen privat virksomhet som ikke har erverv til formål.
§ 1–2. Gebyrtyper Gebyrtypene er:
a) Engangsgebyr for tilknytning for henholdsvis vann og avløp b) Årsgebyr (fastledd og forbruksledd) for henholdsvis vann og avløp c) Gebyr for leie av vannmåler
d) Oppmøtegebyr for avlesing og tilsyn med vannmåler
e) Gebyr for stengning (plombering) eller gjenåpning av vannforsyning.
Gebyrsatser vedtas årlig av kommunestyret i eget gebyrregulativ.
§ 1–3. Enkeltvedtak, klage og omgjøring
Enkeltvedtak etter denne forskrift kan påklages til kommunens klageorgan etter reglene i forvaltningsloven.
Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og kan derfor ikke påklages.
Kommunen kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det. Gebyr må betales innen forfallsdato selv om det er klaget. Klager som fremstår som prinsippsaker, behandles av Kommunestyret.
2. Engangsgebyr for tilknytning
§ 2–1. Gebyrplikt
Engangsgebyr for tilknytning skal betales i følgende tilfeller:
a) For nybygg
Herunder også for tilbygg eller påbygg som øker byggets areal.
b) Eksisterende bygg som tilknyttes eller som kommunen krever tilknyttet c) Eksisterende bygg med tilknytning som ikke er godkjent
d) Annen permanent tilknytning til kommunalt vann- eller avløpsanlegg, f.eks. vanningsanlegg for landbruk, idrettsanlegg mv.
e) Ved eventuell gjenoppbygging etter riving/brann beregnes tilkoblingsgebyr for differansen mellom gammelt og nytt bygg, forutsatt at det ikke foretas ny anboring på kommunal ledning, eller eksisterende anboring endres.
Engangsgebyret for tilknytning betales ikke for:
a) Særskilt tilknytning av sprinkleranlegg
b) Midlertidige bygg (for eksempel brakkerigg) med tilkoblingstid inntil 2 år.
§ 2–2. Utforming av gebyret
Engangsgebyret fastsettes pr. m2 bruksareal (BRA) beregnet med grunnlag i NS 3940.
I følgende tilfeller beregnes tilknytningsavgiften uavhengig av areal:
a) Annen permanent tilknytning til kommunalt vann- eller avløpsanlegg, f.eks. vanningsanlegg for landbruk, idrettsanlegg mv.
25. okt. Nr. 1130 2012 347 Norsk Lovtidend
Tilkoblingsgebyr fastsettes i disse tilfellene ut fra dimensjon på rør som er koblet til kommunal ledning (anboringspunktet). Beløp per dimensjon framgår av gebyrregulativet.
§ 2–3. Gebyrsatser
Størrelsen på gebyrsatsene fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.
Gebyrsatsen skal være det som var gjeldende gebyrsats da kommunen mottok komplett byggesøknad eller søknad om tilknytning.
For eksisterende bygg med tilknytning som ikke er godkjent, betales tilknytningsgebyr etter gjeldende sats på det tidspunktet kravet framsettes.
§ 2–4. Ansvar og betalingsfrist
Abonnenten har ansvaret for betaling av engangsgebyret for tilknytning. Gebyret skal være betalt når tilknytning foretas.
3. Årsgebyr
§ 3–1. Gebyrplikt og ikrafttreden Årsgebyr skal betales for
a) Bygg som er tilknyttet kommunalt vann- og/eller avløpsanlegg
b) Bygg som er pålagt tilknytning i medhold av lov eller forskrift, og fristen for tilknytning er utløpt
c) Annen permanent tilknytning til kommunalt vann- eller avløpsanlegg, f.eks. vanningsanlegg for landbruk, idrettsanlegg mv.
Gebyrplikten inntrer:
a) for enhet med stipulert forbruk: ved tilknytning
b) for øvrige enheter: når vannmåler er eller skal være installert.
§ 3–2. Eiendom uten godkjent tilknytning eller frakobling
Er tilknytning ikke godkjent av kommunen, skal abonnenten betale gebyr fra og med det tidspunkt tilknytningen er foretatt. Har kommunen ikke annet beregningsgrunnlag, utmåles gebyret etter skjønn. Slik beregning innebærer ikke at kommunen har godkjent tilknytningen.
Er frakobling ikke godkjent av kommunen, skal abonnenten betale gebyr inntil frakoblingen er godkjent.
§ 3–3. Ansvar for gebyrene
Abonnenten har ansvar for betaling av gebyr, uansett om gebyrkravet er rettet mot abonnenten eller annen regningsmottaker.
Abonnenter som samarbeider om felles vannmåler, er solidarisk ansvarlige for gebyrene. Gjelder slikt samarbeid et sameie etter lov om eierseksjoner, er hver abonnent ansvarlig for volumavhengig del av gebyret i forhold til sin eierandel, dersom ikke annen fordeling er fastsatt i sameiets vedtekter eller bindende vedtak i sameiet.
§ 3–4. Utforming av gebyrene
Det beregnes årsgebyr for henholdsvis vannforsyning og avløp med:
– En fast del (fastledd). Beregnes ut fra bruksareal (BRA). Beregnes for alle bygg som er tilkoblet kommunalt vann- og/eller avløpsnett, unntatt midlertidige bygg med inntil 2 års tilkoblingstid. For annen permanent tilknytning til kommunalt vann- eller avløpsanlegg, f.eks. vanningsanlegg for landbruk, idrettsanlegg mv.
beregnes fastleddet ut fra dimensjonen på tilkoblingsledningen i anboringspunktet – En volumavhengig del (forbruksledd). Beregnes ut fra målt eller stipulert forbruk.
– Målerleie: gjelder for kommunalt eide vannmålere hos abonnenter som får forbruksleddet beregnet ut fra målt forbruk.
– Oppmøtegebyr for avlesing og tilsyn med vannmåler: Beregnes som en fast sum ved hvert frammøte.
– Gebyr for stengning (plombering) og gjenåpning av vann- og avløpsrør: Beregnes som en fast sum ved hver stengning og ved hver gjenåpning.
Gebyrsatsene framgår hvert år av gebyrregulativet. Det samme gjelder også fordelingen mellom årsgebyrets faste og variable del.
§ 3–5. Ansvar for opplysninger om abonnent
Abonnenten skal melde endringer i abonnementsforholdet til kommunen.
Inntil kommunen har mottatt melding og inntil kommunen har oppdatert abonnentdata fra Matrikkelen, skal abonnenten betale årsgebyr ut fra siste kjente abonnementsdata.
§ 3–6. Beregning av gebyr
Målt eller stipulert vannforbruk i m3 legges til grunn for beregning av forbruksleddet for både vann- og avløpsgebyr.
Fastleddet beregnes ut fra byggets bruksareal (BRA) beregnet ut fra NS 3940.
Om eiendom som er pålagt å ha vannmåler ikke installerer dette, skal forbruksgebyret stipuleres ut fra bygningens areal. Det kan også tas hensyn til bebyggelsens art og den bruk som gjøres av den, samt eiendommens størrelse og beskaffenhet.
